Last ned - Lyse Energi - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - Stølaheia Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 34 AMBIO Miljørådgivning AS Arealbruk Store deler av de indre traséområdet har lav utnyttelsesgrad, dvs. at arealene stort sett er utmarksbeiter for sau eller lite skjøttet skog. I vestlige deler av Sandnes kommune er imidlertid arealutnyttelsen betydelig større, hovedsakelig med dyrka mark og gjødsla beitemark. Friluftsliv Bortsett fra områdene med bebyggelse, har store deler av traséområdet i dag moderat til liten menneskelig aktivitet. Traseen passerer imidlertid noen områder som er viktige for friluftsliv (Fiskevold og Myrmæl 2013). Dette gjelder ikke minst Lysefjorden og tilgrensende skog- og fjellområder. Her ligger nasjonalt viktige turmål som Kjerag og Preikestolen, men disse ligger godt utenfor influensområdet. Videre krysser traseen innfartsårer til Vårlivarden (nordre alternativ), Bynuten (søndre alternativ) og Lifjellet, som alle er regionalt viktige friluftsområder. Det er ikke knyttet særskilte kulturminneverdier til disse viktigste friluftsområdene. Enkelte av de beskrevne kulturminner og kulturmiljø ligger imidlertid i tilknytning til andre og mer lokalt viktige turstier og turmål. 5. Håhellerstølen ligger i tilknytning til en sti og gammel ferdselsvei som går mellom Lyngsvatnet gjennom Håhellerdalen ned til Håheller ved Lysebotn. 13. Selemork er et lokalt svært viktig turmål i Strand. Det går også sti opp gjennom Hagadalen i Forsand, forbi stølsområdene 15. Husmannsstølane, 16. Hagastølen og 17. Bivestøl. 4.7 Kraftoverføringens kulturminner Det er ofte fokus på at kraftlinjer og store master er stygge og skjemmende, og det vil trolig overraske mange at disse kan defineres som kulturminner. Kulturminnestatus og eventuell verneverdi har imidlertid ingen sammenheng med estetiske kriterier. Kulturminner representerer sentrale kilder til historien om utviklingen av det norske samfunnet. Kraftutbyggingen er et av de større kjennetegn ved industrialiseringens og modernitetens århundre fra tidlig på 1900-tallet, og utgjør en vesentlig del av Norges nyere historie. Deler av dette har resultert i verneverdige anlegg, ikke minst er det mange forseggjorte kraftstasjoner fra første del av 1900-tallet med betydelige arkitektoniske kvaliteter og stor kulturhistorisk verneverdi. Tidsepoker, teknologisk utvikling og stilvalg har gjort seg gjeldende også i andre deler av kraftsektoren, og er visuelt tydelig både i utformingen av transformatorstasjoner og mastekonstruksjoner. Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg overføringssystemet i norsk elektrisitetsforsyning. Fokuset her er på kraftledninger, mastekonstruksjoner og transformatorstasjoner. I rapporten (NVE 2010) presenteres et utvalg ledninger og stasjoner som er vurdert som kulturhistorisk verdifulle i et nasjonalt perspektiv. Utvalget gjenspeiler utviklingen og mangfoldet av slike anlegg i Norge. 24 representative ledningstraseer som dokumenterer viktige deler av utviklingen er valgt ut. I utredningsområdet er traseen fra Lysebotn til Tronsholen i Sandnes valgt ut. Bakgrunnen er at Lyse kraftverk i tidlig etterkrigstid ble bygget for å forsyne Sør-Rogaland med elektrisitet. Traseen består av tre generasjoner ledninger, og inneholder to lange fjordspenn. Særlig skiller rekken med tremaster fra 1953 seg fra de to stålmastledningene som kom senere. Trippelføringen synliggjør utviklingen innen dimensjoner, mastetyper og maste- og ledningsutforming (se forsidefoto). Det kan synes som et paradoks at gamle kraftanlegg kan få status som kulturminner, mens nyetablering av kraftlinjer som oftest vurderes som negativt og konfliktfullt. Det er da viktig å ha i mente at konfliktvurderingene gjøres i et endringsperspektiv; det er først og fremst tiltakenes negative innvirkning på andre kulturminners og kulturmiljøers kontekster og sammenhenger som vurderes, ikke eventuell kulturminnestatus og verneverdi på de nye tiltak som gjennomføres.
Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - Stølaheia Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 35 AMBIO Miljørådgivning AS Vurderingene er ikke mindre skjønnsmessige og tuftet på verdivalg. Der noen ser at kraftledninger skjemmer eldre kulturmiljø og kulturlandskap, ser andre store kontraster og stor tidsdybde og variasjon i landskapet. For andre er kraftlinjene symboler på velstandsutvikling og modernitet. For atter andre igjen er eldre kraftinstallasjoner kulturminner innen deres egen profesjon. Verdivurdering Kraftledningene har ingen formell vernestatus. Rapportens viktigste bidrag er kanskje bevisstgjøringen av vurderinger som nok vil være overraskende for de fleste. Traseen representerer Lyses store gjennombrudd. Traseen har også spesielle anlegg i begge ender. Lysebotn kraftverk, med inntakstunnel, trykksjakt og maskinsal sprengt ut i fjellet, var et av landets største da det ble satt i drift. Tronsholen transformatorstasjon ble også sprengt ut i fjell, men har samtidig et flott portalbygg. Transformatorstasjonen stod, og står fortsatt, for den viktige viderefordelingen til mottakerkommunene. Ut fra kriteriene i tabell 3.1 og 3.2, er det imidlertid klart at kulturminneverdien må vurderes som liten.
Page 1 and 2: Konsekvenser for kulturminner og ku
Page 3 and 4: Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - St
Page 33: Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - St
Page 49: Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - St

Last ned - Lyse Energi - Statnett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?