Last ned - Lyse Energi - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - Stølaheia Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 32 AMBIO Miljørådgivning AS Steinalderlokaliteter Erfaringer har vist at steinalderlokaliteter i det vesentligste ligger i strandsonen langs hav og fjorder, i høyfjellet, i tilknytning til større vann og vassdrag, samt langs daler og vassdrag som har fungert som ferdselsåre fra kystregionen til høyfjellsområdene. Registreringsaktiviteten i andre typer lavere fjell- og heieområder har imidlertid generelt vært liten, slik at steinalderlokalitetene i slike områder kan være underrepresentert i funnbildet. Stedvis langs traseene vil det kunne være behov for prøvestikking etter steinalderlokaliteter, som i strandsonen ved fjorder og større vann og vassdrag, først og fremst Lutsivatnet, i større dalfører som Hagadalen på sørsiden av Lysefjorden og Daladalen på nordsiden av Lysefjorden. Begge disse to dalførene leder opp til høyere beliggende fjellområder hvor det tidligere er dokumentert at det har vært steinalderlokaliteter i villreinområder. 4.5.2 Sjøkabeltraseene Det er ingen skipsvrak i eller nær sjøkabeltraseene registrert i Askeladden. Potensialet for automatisk fredete skipsvrak er også begrenset. Potensialet vil generelt oftest være størst forholdsvis nær land, men det forekommer også en del spredte vrak lengre ute i fjordene. Sannsynligheten for at traseene vil komme i konflikt med eventuelle vrak regnes som svært liten. Potensialet for andre marine kulturminner er også stort i og rundt gode naturhavner og eldre strandsteder, men ingen av de aktuelle lokalitetene markerer seg med særlig stort potensial. Potensialet for marine kulturminner langs de aktuelle sjøkabeltraseene er generelt lavt, og planene fortoner seg derfor å være greie for Stavanger maritime museum (Endre Elvestad, pers. medd.). Det vil likevel kunne være behov for marinarkeologiske registreringer, noe museet vil vurdere uavhengig på et senere tidspunkt. 4.5.3 Undersøkelsesplikten Alle tiltak som omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger utløser samtidig undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9. Tiltakshaver plikter å undersøke om tiltaket vil ha innvirkning på automatisk fredete kulturminner i plan- og tiltaksområdene. Hensikten er å avklare om tiltaket innebærer inngrep som kan skade, skjemme eller ødelegge automatisk fredete kulturminner, eller fremkalle fare for at det skjer. Undersøkelsesplikten gjelder uavhengig av om det er registrert kulturminner i området tidligere eller ikke, da tidligere registreringer i de fleste tilfeller er svært mangelfulle. Kostnadene knyttet til disse undersøkelsene må dekkes av tiltakshaver. Rogaland fylkeskommune, som sektormyndighet innen kulturminnevern, vil fastslå omfanget av nødvendige befaringer og registreringer langs luftledningstraseene. Stavanger maritime museum vil fastslå omfanget av eventuelle befaringer og registreringer langs sjøkabeltraseene i sjø og vann. Dersom det er aktuelt med ROV-undersøkelser (Remotely Operated Vehicle) med multistråleekkolodd i forbindelse med videre planlegging, vil det være fordelaktig å inkludere museet i forbindelse med dette.
Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - Stølaheia Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 4.6 Arealbruk 33 AMBIO Miljørådgivning AS Inngrepsfrie områder Uberørthet har stor betydning for kulturminnets eller kulturmiljøets kontekst og verdi, særlig i utmarks- og fjellområder. Sammenhengen mellom inngrepsfri natur og kulturmiljø er følgelig en stor ressurs, og INON-status er et godt bilde på slike uberørte sammenhenger. Dette har stor betydning for kulturminner og kulturmiljø der disse utgjør viktige landskapselementer, og for disse som opplevelseselementer i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. INON defineres som alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep Offentlige og private veier samt jernbanelinjer med lengde over 50 meter, kraftlinjer, magasiner, kraftstasjoner, vannstandsendringer, regulerte bekker og elver, rørgater i dagen, kanaler, forbygninger og flomverk, m.m. tilhører kategorien tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsfri sone 2 : 1 – 3 kilometer fra inngrep Inngrepsfri sone 1 : 3 – 5 kilometer fra inngrep Villmarkspregede områder : > 5 kilometer fra inngrep Da traseene stort sett følger eksisterende linjer, er områdene i all hovedsak preget av inngrep og følgelig ikke inngrepsfrie (figur 4.12). Det er derfor stort sett ikke inngrepsfrie områder nærmere enn 1 km fra traseene. Ingen kulturminner eller kulturmiljø i utredningsområdet inngår følgelig heller i inngrepsfrie naturkontekster. Figur 4.12. Inngrepsfri natur i utredningsområdet.
Page 1 and 2: Konsekvenser for kulturminner og ku
Page 3 and 4: Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - St
Page 31: Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - St
Page 49: Ny 420 kV forbindelse Lysebotn - St

Last ned - Lyse Energi - Statnett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?