Hele nummeret - skrift.no.

LITTERATURPROFETANE
Det finst ikkje nok forfattarar til å dekka forfattarbehovet i skolen, og det finst heller
ikkje nok pengar til å gi alle elevar tre forfattarmøte i løpet av grunnskulen. Samstundes
aukar krava til forfattaren som formidlar. Og er skulebesøk sunt for forfattaren i lengda?
Ingelin Røssland har spurd ein lærar, ein forfattar, ein turnéarrangør og leiaren for
Forfattarsentrum.
– Av dei ti-tjue mest brukte forfattarane i skulane er
det nesten ingen som offentligheita kjenner til, seier
Tom Lotherington, leier for Norsk Forfattarsentrum.
Den kulturelle skulesekken har vokse seg stor, og
omsetnaden av forfattarbesøk har dobla seg dei siste
fem åra.
Marknaden er enorm. Det er kring 600.000 born i
grunnskulen, kring 25.000 klassar å besøka.
– Me har ikkje nok forfattarar til å dekka behovet,
seier Lotherington.
Ambisjonen er at alle skuleborn skal få eit forfattarbesøk
på barnetrinnet, eit på mellomtrinnet og eit på
ungdomstrinnet. I Oppland og Hedmark er ambisjonane
høgare, dei vil gi skuleborna eit møte med ein
forfattarar kvart år.
Minka subsidiar
Forfattarsentrum subsidierer forfattarbesøka i skulane.
I fjor betalte dei mellom 800 og 1000 kroner per turnédag,
per forfattar. Når etterspurnaden aukar, og fleire
forfattarar er ute i skulane, blir det ei stor
belastning på Forfattarsentrums budsjett. I
framtida vil kvar turnédag bli sponsa med
mellom 400 og 500 kroner. Dette vil gjera
at fylkeskommunen må spytta i ein større
sum, noko som gjer drifta av den kulturelle
skulesekken dyrare. Spørsmålet er korleis
dei vil klara dei auka utgiftene.
– Har forfattarbesøka endra seg?
– Ja, forfattarane er blitt meir profesjonelle,
mange tenker kreativt og nokre av
opplegga grensar opp mot scenekunst.
Lotherington håpar at Forfattarsentrum
kan bli ein stad for utvikling av produksjonar
til mellom anna
skulesekken, men veit enno ikkje korleis det vil kunna
løysast praktisk.
– Dette er ei sak me jobbar med.
Leiaren for forfattarsentrum seier at forbløffande
mange forfattarar er flinke formidlarar og gjer skam på
myta om den sky forfattaren.
I det elevane går ut av grunnskulen, er det i regelen
jamt slutt med forfattarbesøk. Den kulturelle skule-
9
sekken omfattar ikkje den vidaregåande skulen. Dette
er synd meiner, Lotherington.
– Det er ikkje berre synd for publikum, men også for
dei som skriv for vaksne. Vaksenbokforfattarar reiser
sjeldan på turnear, og dei får kanskje berre høve til å
lesa på arrangement i samband med bokutgjeving.
Turnelivet er per i dag noko som barne- og ungdomsbokforfattarane
nyter godt av, både som ekstra
inntekter og i form av direkte møte med sitt publikum.
Den kulturelle skulesekken er med på å gjera barne- og
ungdomslitteraturen til eit levebrød for forfattaren.
– Er du ein produktiv barne – og ungdomsbokforfattar
som skriv bøker som sel, og er villig til å reisa
på nokre turnear i året, så går det an å leva av yrket,
sluttar Lotherington.
Oppskrifta på eit vellukka besøk
– Forfattarbesøka fører ofte til høge forventningar.
Sidan skulen har gjort ein del førebuingar, gler me oss
veldig, seier Lillian Berg, lærar og skulebibliotekar ved
Hallset Skule i Trondheim.
– På vår skule har me hatt kring eitt
forfattarbesøk i året. Nokre år har me
vore så heldige å ha hatt to. Det skuldast
gjerne at me har fått høyra at ein forfattar
skal besøka nokre andre skular, og så har
me hengt oss på.
Berg fortel at det i desse tilfella gjerne
er ein profilert forfattar eller ein dei
kjenner til. Ho fortel at dei har hatt
mange vellukka besøk av forfattarar. I vår
tok Torvald Sund turen til Hallset skule.
– Han leste frå ei av bøkene sine og
hadde elevane i si hole hand. Det gjer inntrykk
når forfattaren står fram og les med
innleving.
Føresetnaden for eit godt forfattarbesøk handlar om
at både lærarar og elevar får kjennskap til forfattar og
bøker før besøket.
– I praksis betyr dette at i alle fall ei bok av forfattaren
blir lesen for klassen, og at skulebibliotekaren
har henta ut ein del stoff frå internett om forfattaren
som blir delt ut i klassane.
Tom Lotherington
SKOLE-
BESØK