Reindriftsnytt 3 - 2003 - Reindriftsforvaltningen

TEMA Kampen om arealene
Den magiske R
Det er en styrke for reindriften at det
var enstemmighet i alle saker som
omhandlet reindrift og samiske
spørsmål i planutvalget som har jobbet
frem utkastet til den nye plan- og
bygningsloven.
Av: Agnar Berg
– At det var enstemmighet i disse
sakene gjør at regjeringen ikke har
flere alternativ å forholde seg til når
den begynner å jobbe med stortingsproposisjonen
om den nye plan- og
bygningsloven, sier reineier John
Henrik Eira.
R for reindrift
Eira har representert reindriften i utvalget
som har lagt frem to utredninger
i forhold til den nye plan- og
bygningsloven som skal erstatte gjeldende
lov fra 1985.
Eira var ikke med på den første
utredningen som ble lagt frem i 2001
i form av en NOU. Delutredning
nummer to, som Eira var med på, ble
lagt frem 13. mai i år.
I gjeldende lov har reindriften kun
innsigelser i arealsaker gjennom områdestyrene.
I forhold til dette får nå
reindriften, hvis planutvalgets forslag
blir vedtatt av Stortinget, en betydelig
større innflytelse på arealsaker.
I dag er reindriften «representert»
under landbruk i plan- og bygningsloven.
I planutvalgets innstilling blir
reindriften synliggjort som en egen
næring og interessepart.
– Med dagens lovverk er det opp
22
John Henrik Eira har representert reindriften
i utvalget som har lagt frem to
utredninger i forhold til den nye planog
bygningsloven som skal erstatte gjeldende
lov fra 1985. Foto: Agnar Berg
til hver enkel saksbehandler i kommunene
om han vet at reindrift er en
del av landbruk, sier Eira.
I gjeldende lov er arealbruksformålene
landbruk, natur og fritid, altså
LNF. I den nye loven kommer det en
R, for reindrift, i tillegg slik at arealbruksformålene
i den nye loven blir
LNRF.
– Dette er veldig bra for reindriften
i og med at vi nå kan komme inn
på et tidlig tidspunkt å påvirke prosessene.
Enklere å stoppe inngrep
– At R er kommed med skaper i seg
selv ikke en ny rettslig situasjon, og
gir ikke reindriftsutøverne sterkere
privatrettslige rettigheter enn de har i
dag, like lite som en L gir bøndene
noen sterkere privatrettslig stilling,
eller N gir naturvernet og F gir friluftsfolket
privatrettslige rettigheter.
Hvem er det reindriften først og
fremst må bli synlig for? Jo, for private
og offentlige planleggere i kommuner,
fylker og staten, for kommunepolitikere,
fylkespolitikere og rikspolitikere,
brukere av arealer, som for
eksempel andre næringer, utbyggere,
friluftsfolket, naturbrukere og så
videre, sier Eira.
De samiske reinbeiteområdene
omfatter cirka 130 kommuner i seks
fylker og omlag 40 prosent av Norges
landareal.
Eira sier videre at hvis reindriften
skal utnytte mulighetene den nye
loven gir vil det også kreve ressurser
og kompetanse.
– I den nye distriktsinndelingen
som kommer er det naturlig at de
store tenkte distriktene, jamfør Reindriftslovutvalgets
innstilling, har stor
kompetanse på arealsaker og plan- og
bygningsloven. Det kan være aktuelt
at de store administrative distriktene
ansetter folk som jobber med disse
sakene.
Eira sier at den nye loven vil gjøre
det vesentlig lettere for reindriften å
stoppe inngrep.
Folkeretten
– Hvis loven i dag hadde vært slik
planutvalgets innstilling til den nye
loven er, ville reindriften ha kunnet
stoppe noen av de store inngrepene i
reinbeiteland som har vært gjort?
– Vi hadde i alle fall hatt større