Reindriftsnytt 3 - 2003 - Reindriftsforvaltningen
Reindriftsnytt 3 - 2003 - Reindriftsforvaltningen
Reindriftsnytt 3 - 2003 - Reindriftsforvaltningen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
skje oftere enn tidligere, melder<br />
Hanssen-Bauer.<br />
Langsiktige værmeldinger<br />
Modellene klimaforskerne bruker<br />
begynte som meteorologiske modeller,<br />
lik de som fremdeles brukes til<br />
vanlig værvarsling. Etter hvert har de<br />
utviklet svært kompliserte totalmodeller.<br />
En gang i fremtiden tror de<br />
det vil være mulig å gi langtidsvarsel<br />
for flere måneder om gangen, riktignok<br />
med en ganske stor grad av usikkerhet.<br />
Hvorfor er værmeldinga alltid mer<br />
presis i Sør-Norge enn i Nord-Norge?<br />
– Det skyldes dels at hele Norge<br />
sør for Mosjøen er dekket av såkalte<br />
værradarer hvor man kan se nedbørspartikler<br />
som snø og regn (se figur<br />
oppe t.h.). Disse gjør at man kan gi<br />
svært presise værvarsel for inntil ett<br />
døgn. Planer om slike kostbare radarer<br />
finnes også for Nord-Norge. Det er<br />
gitt byggetillatelse for et slikt anlegg<br />
på Røst i Lofoten, forteller Eirik Førland.<br />
I tillegg hevder han det generelt<br />
er vanskeligere å forutsi været i nord<br />
fordi kald polar og mild havluft møtes<br />
der, samt at det er lengre mellom<br />
målestasjonene i nord enn i sør.<br />
40<br />
Drivhuseffekten<br />
Når vi er inne i et drivhus, kjenner<br />
vi fort at temperaturen er høyere<br />
inne enn utenfor. Dette skyldes at<br />
glasset slipper inn solstrålingen,<br />
mens varmestrålingen fra bakken<br />
blir hindret i å slippe ut. Jordas<br />
atmosfære virker på samme måte<br />
som drivhustaket. I atmosfæren er<br />
det gasser som slipper inn solstråling<br />
og som samtidig hindrer varmestråling<br />
fra jorda i å slippe ut. Derav<br />
navnet drivhuseffekten, som er en<br />
helt naturlig og viktig effekt for å<br />
Golfstrømmen<br />
Noen forskere har hevdet at klimaendringen<br />
kan gjøre at Golfstrømmen<br />
stopper opp eller snur, noe som<br />
vil gi et langt kaldere klima i Norge.<br />
Dette tror ikke forskerne ved Meteorologisk<br />
institutt er noe vi som lever<br />
i dag får oppleve. – De fleste modeller<br />
vi kjenner gir en liten reduksjon i<br />
gjøre temperaturen levelig på jorden.<br />
I dag er mange engstelige for at<br />
stadig større utslipp av såkalte klimagasser<br />
til atmosfæren kan øke<br />
denne drivhuseffekten. Klimaforskere<br />
forventer at dette vil gi klimaendringer<br />
som økt temperatur, høyere<br />
vannstand og hyppigere flom og<br />
tørke. Menneskenes økte forbruk av<br />
olje, gass og kull, gir økende utslipp<br />
av karbondioksid (CO2) og andre<br />
gasser til atmosfæren. Karbondioksid,<br />
er i likhet med metan, lystgass,<br />
Golfstrømmen, men dette tror vi<br />
ikke vil få noen betydning for klimautviklingen<br />
i Norge de første 100<br />
år. Hva som skjer med Golfstrømmen<br />
på lengre sikt enn om 100 år er<br />
likevel veldig usikkert, og det gjenstår<br />
fremdeles mye forskning før vi har<br />
modeller som kan si oss noe sikkert<br />
om det, avslutter forskerne.<br />
ozon og vann, såkalte drivhusgasser.<br />
Tiltak for å begrense omfanget av<br />
slike klimaendringer er blitt viktige<br />
politiske målsetninger både nasjonalt<br />
og internasjonalt. De fleste forslag<br />
går ut på å begrense utslipp av<br />
klimagasser til atmosfæren. Den viktigste<br />
klimagassen som mennesker<br />
har kontroll over er karbondioksid<br />
(CO2), og en stor del av oppmerksomheten<br />
rettes mot begrensninger i<br />
utslipp av denne gassen.