Reindriftsnytt 3 - 2003 - Reindriftsforvaltningen

➙
«Krumkniv har vært brukt like lenge
som det har vært drevet tamreindrift»
heter det i Reindriftsnytt nr. 2 2003.
At denne oppfatningen er utbredt
fremgår også av et intervju i Sagat
24.juni i år, der en 67 år gammel
kvinne i reindriften sier: «Krumkniv
er brukt i uminnelige tider og så
lenge at jeg vet ikke starten.»
Men er det tilfelle at den krumme
slaktekniven har en slik lang historie,
nærmest som en slags ur-samisk symbolgjenstand?
En av de eldste beskrivelser av
slakting i reindriften finnes i Johan
Turis berømte bok fra 1910, Muittalus
samid birra/En Bog om Lappernes
Liv. Der fremgår det at slakting
foregikk ved at reinen ble stukket i
hjertet, og det etter alt å dømme med
en vanlig, rett kniv. At det skulle finnes
en egen kniv som ble brukt ved
slaktingen, sies det ingenting om.
Heller ikke nevnes krumkniven i
Ossian Elgströms meget detaljerte
bok Karesuandolapparna fra 1922.
Han beskriver nøye ulike kniver og
slirer, både i tekst og i tegninger,
men noen krum variant nevner han
ikke. Tvert om fastslår han uttrykke-
movt niibbiin joπánit ja bák∏asiid
haga goddá bohcco, go ∏ugge niskki
bokte njuolga vuoi∫∫ama∏∏aide. Go
riekta ∏ugge, de boazu dakkaviπe
jámálga. Ahte dat lea duoπai jámálgan,
dovdá das go boazu ii ravkal go
∏albmái guoskkaha.
Die lea «doloª» gazirdanniibbi
vuolgga – dat lea ráhkaduvvon vuollel
80 jagi áigi, ja boπii dábálaª atnui
mihá ma∫∫el. Buoremus duoπáªtus
dasa ahte gazirdanniibi lea leamaª
sihke heivvolaª ja buorre soaitá leat
dat ahte ealáhus ieª dan garrasit
bealuªta, ja geavaha vel historjjálaª
ákkaid nai. Dáidá almmotge leat
vuogas ahte historjjálaª bealit leat
∏ielgasat. De leaª vel oaidnit ceavzá
go gazirdanniibi Brüssela gáibádusaid
vuostá.
lig: «Knivbladet … har breda och
raka klingor. Ryggen er alltid rak.»
Hans beskrivelse av slaktingen stemmer
for øvrig helt med den hos
Johan Turi: «i nästa ögonblick sitter
kniven ända till skaftet i dess hjärta.»
Som hos Turi skildres hvordan reinen
etter stikket reiser seg og står et
øyeblikk før den faller død om.
Hvor kommer så krumkniven, og
nakkestikket, inn i bildet? I en skrivelse
fra Landbruksdepartementet
datert 19. april 1937 heter det:
«Spørsmålet om
human avlivingsmåte
for rein har vært inngående
undersøkt. Reinens
følelsescentra ligger
i forreste, øverste
kant av den store hjerne.
Bedøving av reinen
kan ikke finne sted
uten at disse følelsescentra
blir satt ut av
funksjon, og dette kan
bare gjøres ved 1.
Skudd direkte inn i Leif Pareli.
den store hjerne, eller ved 2. Hjernestikk,
dvs. et stikk som går inn gjennom
nakkeåpningen og utføres med
en kniv av sådan lengde og krumning
at den rekker frem til dyrets storhjerne.
Landbruksdepartementet har latt
utarbeide en kniv som har (denne)
egenskap… Denne kniv er sendt ut
og fordelt i alle landets reindistrikter.»
Dette stemmer med informantopplysninger
om at krumkniven kom
i bruk i de første etterkrigsårene. Den
gamle slaktemetoden, hjertestikk
med vanlig kniv, ble likevel ennå
brukt lenge. Dels kanskje av gammel
vane, dels av den praktiske grunn at
hjertestikket og den medfølgende
dødskampen bedre fikk blodet ut av
kjøttet.
Hvor kom så den krumme slaktekniven
fra? I 1985 kom det inn til
Samisk samling ved Norsk Folkemuseum
en samling på 14 slaktekniver,
litt forskjellige i lengde og utforming,
men alle av den krumme typen. Knivene
hadde ligget på et kontor på
Zoologisk Museum, og var etterlatenskaper
etter museets mangeårige
medarbeider Leif Natvig (1894–
1975). Natvig var insektsforsker, og
hadde i 1920-årene flere opphold hos
samene i Essand og Riasten for å
studere reinbremsen og hvordan den
var til plage og skade for reinen. Men
studiet av denne parasitten ga ham
også bredere kunnskaper om reinens
fysiologi. Disse kunnskapene førte
igjen til at han – for øvrig på oppdrag
fra en dyrebeskyttelsesforening i
hovedstaden – utviklet
en slaktekniv som
kunne brukes til rask
og smertefri avliving
av tamrein. Resultatet
ble det som i bruksanvisningen
kalles Norsk
slagtekniv for ren,
model 1925, utarbeidet
av dr. C. Aaser og
konservator Natvig for
Norsk Kvindeforening
til Dyrenes Beskyttelse.
Bruksanvisningen beskriver detaljert
hvordan man skal gå frem for å
avlive reinen hurtig og smertefritt,
ved stikk gjennom nakkehullet inn i
hjernen. Er stikket riktig utført styrter
reinen øyeblikkelig bevisstløs om.
At dyret virkelig er bevisstløst kan
man forsikre seg om ved at øyet ikke
blunker ved berøring.
Her har vi altså opprinnelsen til
den «urgamle» krumkniven – den ble
skapt for mindre enn åtti år siden, og
tatt i allmenn bruk først enda senere.
Kanskje det beste beviset på at den
har vist seg både effektiv og praktisk
er det at den nå tas i forsvar av
næringen selv, og det til dels med
historiske argumenter. Da kan det
være greit å ha de historiske faktaene
på plass. Om krumkniven så overlever
direktivene fra Brüssel, ja det
gjenstår å se.
Reindriftsnytt vil i neste utgave se
om det finnes andre forklaringer på
krumknivens historie.
45