Folke- og boligtelling 1970. Dokumentasjon - Statistisk sentralbyrå

004 "Bosted/kommune"
4
Den enkelte person er i tellinoa regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig der
vedkommende var registrert som bosatt den 1. november 1970 ifølge forskriftene om ordningen og
føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der
vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste reoistreringsreglene er ellers:
Bostedsforhold Skal registreres som bosatt i
Gift person som p.g.a. arbeid, studier,
avtjening av verneplikt e.l. oppholder
seg utenom ektefellenes felles bolig
Ugift person som p.g.a. studier, skolegang
eller avtjening av verneplikt oppholder
seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig
Ugift persar) med eget arbeid og som
vanligvis ikke bor hos foreldre/
forsørger
Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente,
forretningsreise e.l. er fraværende fra
boligen der vedkommende vanligvis bor
Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem,
pleiehjem eller er satt bort i
privat pleie
Person som er innlagt på sykehus eller
anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt
eller i fengsel
Personer som er på Svalbard
bosted.
Ektefellenes felles bolig
Foreldrenes/forsorgers bolig
Boligen der personen vanligvis bor
Boligen der personen vanligvis bor
Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet
eller boligen der personen er i pleie
(På grunn av registreringsvansker er
imidlertid en del personer som var anbrakt
i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig
på tellingstidspunktet)
Boligen der personen var bosatt for
innleggelsen eller anbringelsen
Registrert i den kommune i Norge
de var bosatt før de reiste ut
Personer uten fast bopel er som regel registrert bosatt i den kommunen der de sist hadde fast
Når ikke annet framgår av tabellene, er personene gruppert geografisk etter bosted.
I det følgende er begrepet "bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "registrert bosatt".
For inndeling av bosted etter kommune brukte en de kommunegrenser som gjaldt pr. 1. november
1970. De kommunene en hadde på dette tidspunktet er listet opp bl.a. i tabell 17 i hefte I.
005 "Tellingskrets"
Kommunene var delt inn i tellinaskretser og personene ble regnet å hore til den kretsen hvor
boligen lå. Kretsinndelingen bygde på inndelingen ved tidligere folketellinger. Når det gjelder
prinsippene for kretsinndelingen, henvises til vedlegg 3. Kretsinndelingen i den enkelte kommune
er spesifisert i heftene i serien Statistiske kommunehefter som kom ut i samband med tellinga. Det
vises også til "Folketellingskretsene i Norge 1960 og 1970. Sammenliknbare kretsenheter" av Ole
Ragnar Langen, Arbeidsnotater fra Statistisk Sentralbyrå, IO 75/15.
006A "Oynummer"
Det ble laget en særskilt katalog som knyttet sammen husnummer og nummeret på øyer med be-
bodde hus. Katalogen er arkivert både på hullkort og på lister i Byrået. En oversikt over de
bebodde øyene står i hefte I, tabell 16. Denne tabellen gir også en oversikt over øyer med brusam-
band. Vi har også et bånd som inneholder opplysninger om øyer i 1970. I opplysningene inngår
brusamband/ikke brusamband, øyas areal (km 2 ), øyas folkemengde i 1960 og øynr.