I KJØLVANNET AV EN

More documents

Recommendations

Info

∞ ∞ ∞ ∞ ∞ 18 HI-TEC: Operasjonsrommet om bord på KNM Tjeld er alltid bemannet. Her loggføres bildene fra operasjonsområdet, før de sendes videre til ∞ overordnede. I blant høres også musikk over sambandet. OVERSIKT: Broen Mecklenburg Vorpommern, en tysk fregatt, lenger ut på havet – men er gjerne med de mindre patruljefartøyene på tokt. – En av de store utfordringene her er å unngå kjedsomhet. Teknisk sett er ikke operasjonen særlig komplisert. Det som er spesielt er den følsomme politiske situasjonen. Ting kan endre seg brått og da må vi være våkne, sier styrkesjefen. Spenning mellom partene får vi føle på kroppen når styrkesjefen går over til et dansk patruljefartøy litt senere på formiddagen. Danskene gir gass mot den israelske grensen. KNM Tjeld seiler i motsatt retning. Ikke lang tid etter ser det norske mannskapet at det blomstrer opp med israelske helikopter og fly på radarbildet. – Jeg kjenner at det kribler litt i magen, sier Johan. Det er ikke første gang det israelske forsvaret viser muskler. Tidlig i operasjonen ble de største overflatefartøyene overrasket av lavtflyvende kampfly. DESEMBER 2006 F Det norske MTB-bidraget – Vi vet aldri når situasjonen skifter karakter. Jeg må si det er rart å være midt oppi dette, i en av verdens aller eldste konflikter og spille en rolle. Der inne på land er infrastrukturen fullstendig ødelagt. Utpå kvelden får den norske missiltorpedobåten beskjed om å overlappe den danske ved sjøgrensa til Israel – men fremdeles i libanesisk territorialfarvann. Det er der Scorpions’ gjenkjennelige låt kommer ut fra VHFradioen. Unge soldater. Navigasjonsassistenten Jan Fredrik har lagt kartet til side. Nå står han ute i frisk luft med varm kaffe i koppen. Det er rolig sjø. Framfor baugen er libanesere og israelitter i ferd med å ta kvelden. – Det er egentlig ikke særlig bra med månelys for et krigsskip, men nå er jo hele poenget med å være her nettopp å være synlig, sier han. Jan Fredrik er 25 år og inne til førstegangstjeneste. Mange av kollegene ∞ er bemannet med tre personer. Navigasjonsoffiseren har midtsetet og sørger for at kurspeileren peker i riktig retning. STYRKESJEFEN: Kontreadmiral Andreas Krause og skipssjef Johann seiler syd mot sjøgrensen til Israel. – Største utfordring er å unngå kjedsomhet, sier tyskeren. «JEG MÅ SI DET ER RART Å VÆRE MIDT OPPI DETTE, I EN AV VERDENS ALLER ELDSTE KONFLIKTER OG SPILLE EN ROLLE» JOHAN; SKIPSSJEF ∞ hans er yngre. Debatten blant norske politikere om altfor unge gaster i FNoperasjon bryr han seg ikke om. – Når vi er på vakt er alle proffe. Vi har drillet og øvd over lengre tid og vet hva vi gjør. Og når vi går av vakt er vi oss selv igjen. Det er der vi har satt linja, og det fungerer svært bra, sier han. At andremaskinist Arild er i østlig middelhav er en ren tilfeldighet. Han dimmitterte egentlig i mai. – Jeg fikk tilbud om å bli fenrik siden de hadde stor mangel på elektrikere. Jeg nølte veldig i begynnelsen, men ble til slutt fristet da jeg skjønte hvordan det hang sammen, sier han. Det er lett å få øye på maskinistene – med grisete uniformer og rulletobakk hengende ut av bukselomma. Sammen med førstemaskinist Frode og to assistenter sørger han for at fartøyene klarer seg gjennom hard manøvrering i varmt farvann – en oppgave som har vist seg å være mildt sagt utfordrende: Ved et havneopphold i Limassol skrudde de i 24 timer i strekk.
aktuelt ÅPENT FARVANN: De norske fartøyene er kjent for sine manøverferdigheter i trangt norsk kyst- ∞ farvann. Da er ikke Libanons åpne farvann noen stor utfordring, manøvreringsmessig. – Vi er vel en egen rase. Vi fleiper mer og har vår egen humor. Og så har vi helt andre arbeidsforhold. Vi er på en måte ikke med i krigen, sier Arild. Ingen skip i sikte. I operasjonsrommet forklarer skipssjefen at det er lenger nord, rundt Beirut, at det er mest kommersiell trafikk. – Når vi møter skip, kaller vi dem opp på sambandet og registrer navn og last. Så langt har folk vært veldig samarbeidsvillige og forståelsesfulle. Men i ytterste konsekvens kan vi få beskjed om å stoppe et skip. Operasjonen kan minne litt om kystvaktoppgaver. Johan forklarer det med at FN-styrken tilrettelegger for at libaneserne kan drive sin egen kystvaktvirksomhet. Skitt fiske. Patruljen nærmer seg slutten. Ingen dramatikk så langt. Heldigvis. Nordmennene har vært på vakt i halvannet døgn og setter kursen vestover, med den stigende solen bak seg. Den holder god varme – så god at mannskapet bestemmer seg for å ta en dukkert når de kommer inn i kypriotisk farvann. På begge sider av båten henger fiskesnører nedover skutesiden. – Det er 360 meter dypt her, ropes det fra broen. – Skitt, jeg har bare 50 meter med sene, sier maskinist Arild. Han har ikke fått fisk ennå. Det går mest i flygefisk, som ligger strødd på skipsdekket etter hver seilas. Hele KNM Tjelds besetning avslutter patruljen i sjøen: Den ene blekere enn den andre. De har ikke fått tid til å sole seg. Det får de ikke tid til heller, for nå skal skuta inn til Limassol for å gjøres klar til ny patrulje – om halvannet døgn. Noen nynner fremdeles på sangen til «Scorpions»: Mon tro om de lytter til forandringens vind? LANGS LIBANONKYSTEN: VIDAR HOPE vh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN ∞ AVBREKK: Andremaskinist Arild hopper i det – etter halvannet døgn i det over 40 grader varme maskineriet. Resten av besetningen hopper etter. hallo! Vet du om rare eller ukjente instanser i eller tilknyttet Forsvaret? Send en e-post til tips@fofo.no, og motta et F-krus. Endringsrådet for meldingstjenesten er ikke alene om å ville endre meldingstjenesten. – Du kan kanskje begynne med å forklare meldingstjenesten? – Meldingstjenesten – også kjent som MIF – benyttet tidligere meldingsblanketter som ble sendt fra avdeling til avdeling med fjernskriver. Nå går kommunikasjonen elektronisk via pc-er. Meldingene er kort forklart en slags avansert e-post der du kan sende gradert informasjon opp til hemmelig nivå. Forsvarets operative ledelse bruker systemet i skarpe situasjoner og på øvelser. Man når mange, både i og utenfor Forsvaret. For eksempel etter hendelsen 11. september ble det sendt meldinger via meldingstjenesten om heving av beredskapen, forteller kaptein Eirik Breen – sekretær i endringsrådet. – Og hvorfor trenger meldingstjenesten et endringsråd? – Fordi systemet er omfattende og har mange brukere. Vi møtes to ganger i året for å snakke om hvordan meldingstjenesten kan brukes best mulig. Vi har også vært høringsinstans for Forsvarsdepartementets prosjekt om endringer av meldingstjenesten. – Det er med andre ord flere som vil ha et ord med i laget. Hvilken enhet er dere underlagt? – FK-KKIS. – ??? – Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll - informasjonssystemer. Kort fortalt handler det om it-systemer og samband. Vi har en god nettside jeg kan anbefale hvis du vil vite mer, www.mil.no/fkkkis. KAI NYGAARD kn@fofo.no GODE RÅD: Kaptein Eirik Breen er sekretær i endringsrådet. Foto: TORSTEIN LIENE F DESEMBER 2006 19
Page 1 and 2: B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets res
Page 3 and 4: Foto: OLE KÅRE EIDE redaksjonelt D
Page 5 and 6: Nektet adgang Fotografen ville vise
Page 7 and 8: svar skyldig TIL: Major Kristin Op
Page 9 and 10: Soldater får nytt tjenestebevis Et
Page 11 and 12: To års verneplikt. Generalinspekt
Page 13 and 14: 20 år siden ■ En spørreundersø
Page 15 and 16: PÅ TOKT LANGS LIBANONS KYSTLINJE
Page 17: Senere blir de to israelske sersjan
Page 21 and 22: ke Norge for. Norge har vært en vi
Page 23 and 24: I denne spalten vil vi invitere uli
Page 25 and 26: å øke antall offiserer hjemme, me
Page 27 and 28: Heidi Nordby-Lunde ble kåret til
Page 29 and 30: RIKSVÅPEN I IS: Toppolitikere fra
Page 31 and 32: KRISTIN FORSVARET AV LANDET HALVORS
Page 33 and 34: SATSING PÅ NORDOMRÅDENE ● Nordo
Page 35 and 36: gjennomført oppgaver samtidig som
Page 37 and 38: GATESJEFEN: Tyske André Riedl jobb
Page 39 and 40: ∞ NYHETER: Isaf-avisen er populæ
Page 41 and 42: ∞ ∞ ∞ ∞ Ingen betenkelighet
Page 43 and 44: kan føre til flere saker på sikt.
Page 45 and 46: og offentligheten tror jeg man kom
Page 47 and 48: RLIG det vist seg at det har vært
Page 49 and 50: annonse F DESEMBER 2006 49
Page 51 and 52: Etter voldsomme opptøyer og protes
Page 53 and 54: Luftforsvaret best på forbedring I
Page 55 and 56: Mon tro det var på grunn av sin et
Page 57 and 58: innsats - nå! bidra til økt besky
Page 59 and 60: Rigmor Sand (53), avdelingsleder Ba
Page 61 and 62: og fettfilmen som ofte kommer av sj
Page 63 and 64: Giftig ubåtvrak skapar usemje Nors
Page 65 and 66: ETTERRETNINGSPERSONELL SØKES Etter
Page 67 and 68: vanen med oss, men av oss. Noe så
Page 69 and 70:
ILLUSTRASJON: HEIDI KVALVIK «GUDEN
Page 71 and 72:
annonse F DESEMBER 2006 71
Page 73 and 74:
Se opp. Det er i utgangspunktet ikk
Page 75 and 76:
illy ∞ KRIG PÅ FILM: Den pensjon
Page 77 and 78:
Film og musikk Hva heter sønnen ti
Page 79 and 80:
AKTUELT: ■ F ble med da Garden re
Page 81 and 82:
sterke Fornøyd. Kolbjørnsen ser p
Page 83 and 84:
Russland ønsker å trappe ned vakt
Page 85 and 86:
Kontreadmiral Jan Erik Finseth spå
Page 87 and 88:
∞ NY STRUKTUR: Fra 1. november st
Page 89 and 90:
FAKTA LUFT ■ Tuberøs sklerose er
Page 91 and 92:
Kampflykjøp og basestruktur opptar
Page 93 and 94:
Under øvelse Mobil innsats forflyt
Page 95 and 96:
GAMMELT SKYTS TREFFER BLINK sjon av
Page 97 and 98:
- Vi er stolte av KNM Fridtjof Nans
show all

I KJØLVANNET AV EN

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?