I KJØLVANNET AV EN

More documents

Recommendations

Info

∞ ∞ ∞ ∞ ∞ 26 – I prinsippet er det ikke noe i veien for å gjøre det, men jeg tror mulighetene for å rekruttere frivillige vil bli bedre ettersom oppdraget blir mer konkret. Da tror jeg settingen vil bli en annen, sier han. Ekstreme forhold. Generalmajor Robert Mood er ikke like bekymret som kontingentsjef Nytrøen med tanke på rekruttering av personell. – Tilbakemeldingene fra avdelingsnivå viser at det ser greit ut. Der det er litt større utfordringer er på materiellsiden, påpeker han. I Sudan vil en FN-styrke møte ekstreme klimatiske forhold – fra tropisk jungel i sør til ørken, sletter og fjellandskap i Darfur – som forutsetter materiellmessige tilpasninger. – Vil dere få disse tilpasningene i tide? – Det kommer an på logistikkens evne til å levere, sier Mood. Generalinspektøren for Hæren har selv vært i Sudan. Han forteller om klimatiske forskjeller og enorme reiseavstander, men tror at de største utfordringene vil være å håndtere Darfur-regionens to millioner internt fordrevne samtidig som FN-styrken får kontroll over områdets mer eller mindre velorganiserte bander. Mood mener at FN trenger en godt utrustet styrke som er sterk nok til å sette de mange bandene på plass, med fysisk makt om nødvendig. – Jeg er bekymret for at det totale internasjonale nærværet kan bli for svakt til å ta tak i de reelle problemstillingene. Darfur-regionen grenser til Tchad. Flere av bandene opererer på tvers av grensen. Mood frykter at det kan utvikle seg til et problem for en FN-styrke at de ikke kan gripe inn fordi banden befinner seg på feil side av grensen. Tunge bidrag. Hæren skal stille størstedelen av styrkebidraget til Sudan. Samtidig er forsvarsgrenen tungt inne i DESEMBER 2006 F FN-bidrag til Sudan Afghanistan. Det betyr at fra og med 2007 kan Hæren være nødt til å stille med 700 personer kontinuerlig i internasjonale operasjoner. – Er det realistisk å være så tungt inne i både Afghanistan og Sudan? – Ja, dersom den personellmessige styrken som det er signalisert at Hæren skal ha, oppnås. Hæren vil gjerne bidra, og vi føler at vi har mye å bidra med – men vi har blitt så små og få at i dag har vi begrenset kapasitet, sier Mood. Lederen av forsvarskomiteen, Jan Petersen, mener det er forsvarlig å være med på to operasjoner samtidig, men tar forbehold. – Vi kan selvsagt ikke vite dette før vi har prøvd. Operasjonene i Afghanistan må ha førsteprioritet. Ingenting må komme på bekostning av det. Men hvis det er mulig å delta i flere operasjoner samtidig, så er jeg for det, sier Petersen. Utholdenhet. Robert Mood innrømmer at han er skeptisk til at Norge skal stå lenge i enkeltmisjoner. – Den politiske gevinsten av å være med tidlig, som vi er i Sudan, er større enn om vi er ute 20 år sammenhengende, som i Libanon. – Har man mulighet til å trekke seg etter en kort stund? – Vi kan gå ut når vi vil. Det har andre gjort, som Canada i Kfor. Se også på engasjementet vårt i Kosovo. Vi var del av Kfor i fem år. Ved å være med tidlig viser vi andre nasjoner at vi er med når det teller. Espen Barth Eide mener at fremtidens internasjonale operasjoner tuftes på utholdenhet. – Tanken om at man i fremtiden skal gå «hurtig inn og hurtig ut» er langt på vei passé, sier statssekretæren. Det er en av de største grunnene til at Hæren innvilges så mye som 308 millioner kroner ekstra til neste års budsjett: For at forsvarsgrenen skal ha evne til å trene og produsere flere sol- ∞ UNDERSØKELSE SKREMMER: Erlend Vandvik har selv vært i Sudan. Han mener at de fleste sykdommer kan forebygges med enkle forhåndsregler og god hygiene. Foto. ARNE FLAAT<strong>EN</strong>. «JEG ER BEKYMRET FOR AT DET TOTALE INTERNASJONALE NÆRVÆRET KAN BLI FOR SVAKT TIL Å TA TAK I DE REELLE PROBLEM- STILLING<strong>EN</strong>E» Robert Mood, generalinspektør for Hæren dater og dermed være mer utholdende. – Hvilke betingelser stiller Norge til FN-mandatet? – Vi trenger et klart og tydelig mandat. Vi må ha rett til å bruke makt. Vi stiller militære krav innenfor et klart politisk formål, men det må være en politisk avklaring før et militært engasjement kan sendes inn. USA bidrar. Barth Eide forklarer at Afrika er på vei opp i det geopolitiske bildet. – Det pågår igjen en voldsom kamp om Afrika og kontinentets ressurser, blant annet posisjonerer Kina seg kraftig, sier han. Også USA er inne i bildet. For selv om amerikanerne ikke planlegger å ta del i selve operasjonen, beskriver statssekretæren USA som en viktig bidragsyter til at den kan bli realisert. – USA er sterkt engasjert i Sudan. Det skyldes blant annet at så ulike grupper som de afroamerikanske miljøene og de evangelisk kristne har vært svært opptatt av å få fokus på konflikten, forklarer han. – Hvor vil det være mest krevende for norske styrker – i Sudan eller i Afghanistan? – Alle oppdrag er potensielt krevende. I Sudan er den militære motparten noe mer begrenset enn i Afghanistan, men med betydelig risiko for bandevirksomhet og lokale voldshandlinger. Samtidig ligger det i sakens natur at oppdraget er krevende. Hvis ikke, hadde Norge sendt bistandsarbeidere. Ved siden av konflikten i Kongo, er konflikten i Sudan den enkeltkonflikt som har tatt flest liv etter andre verdenskrig, sier Barth Eide. Nato-ramme. F har stilt det samme spørsmålet til generalinspektøren for Hæren. Han mener at det er veldig vanskelig å sammenligne operasjonene. – Det kan bli veldig krevende i Afghanistan. Og det kan bli veldig krevende i Darfur. Men på et generelt grunnlag kan det fort bli mer krevende i Darfur, fordi vi i Afghanistan har en tydelig Nato-ramme. Der samarbeider vi med nasjoner som vi er vant til å operere sammen med. Derfor er jeg glad for at den norske politiske ledelsen har vært tydelige på at vi trenger et solid mandat og godt utrustede styrker til et oppdrag i Sudan, sier generalmajor Robert Mood. Les Tomas Colin Archer, generalsekretær i Flyktninghjelpen, sin kronikk om Sudan på side 56-57. Les også miniportrettet om Johannes Nytrøen, den nye kontingentsjefen, på side 55. VIDAR HOPE vh@fofo.no OLEKÅRE EIDE oke@fofo.no
Heidi Nordby-Lunde ble kåret til årets blogger på dagbladet.no i fjor. Nå skriver hun for F – bare litt om grader og gru (b.l.o.g.g.). Denne gang har hun tatt for seg forsvarsspråket: fra fremmedord som deployering til de mange forkortelsene. Mottatt. Helt gresk Hvorfor bruke adekvate norske ord når man kan bruke militære forkortelser og uttrykk? Dette er åpenbart spørsmålet folk i Forsvaret stiller seg når de skal kommunisere med hverandre. I forbindelse med mulig tema for denne spalten tikket følgende inn på e-posten: «Kanskje det hadde vært en idé mtp øvelsen i LDKN å overvære deployeringen som HMKG skal ha?» Min første tanke var om noe av dette hadde gått gjennom helsekontrollen. Min neste var om det på noe tidspunkt ville innebære en opplevelse som ville endre mitt liv for alltid. Det viser seg at det handler om å være til stede når Hans Majestets Kongens Garde gjør seg klar til å bli utplassert på den nylig avsluttede øvelsen i Nord-Norge. Deploy – eng mil. uttrykk - utplassere, bringe i stilling. Akkurat. I Hærens innrykksmagasin d:ploy fra juli 2004 står det en hjelpsom liste over militære forkortelser og sjargong som vel er egnet til å imponere... eh.. spesielt interesserte gråsprengte herrer over en pjolter på Høyres Hus. Noen ahaopplevelser skal man ha med seg på veien, som for eksempel at BS står for befalskolen og ikke bullshit. Nå er ikke Forsvaret alene om å briljere i grenen TBF (trebokstavsforkortelser) og FTB (forkortelser til besvær). At SI- BO var et stort statlig særskilt tiltak for innvandrere og boligforhold, kunne kanskje sett litt rart ut dersom man la den militære fortolkningen til grunn. Likeledes vil avgangstimulerende tiltak (AST) ikke forveksles med tilgang til nyere legemidler som Viagra. Dog kan man vel anta at Forsvarspolitisk utvalg ikke er et lokallag i Fremskrittspartiets Ungdom (FPU). Eller? Men det er ikke bare forkortelsene som kan skape misforståelser blant oss sivile. Den militære sjargongen kan by på noen uforutsette utfordringer. Som liten opplevde jeg at min far var for sent ute til noe han kalte «rep», hvilket gjorde at han trodde han kunne bli sendt i kakebu. Dette førte selvsagt til mye skrik og hyl når han skulle dra, da det var ett stykk liten pike som gjerne ville være med. Uformelle militære synonymer kan nok også bidra til en effektiv stopper for videre bekjentskap. Å fortelle anstendige piker at utstyret deres er porno kan skape interessante situasjoner, når man ikke er kjent med den militære sjargongen. Det er ikke utenkelig at kamerater må bryte inn som en lokal variant av SFOR for å oppklare situasjonen. Man kan jo lure på hva han tenkte, den første som så en sammenheng mellom et nypusset og velsmurt våpen og veldreide damer på glanset papir. Og selv om BMP høres veldig koselig ut, så har denne skribenten intet ønske om å bli innkalt til KFB for å stifte nærmere bekjentskap med verken hat, CB eller BF. Og med fare b.l.o.g.g. HEIDI NORDBY-LUNDE BLOGGER OM: FORSVARSSPRÅKET for å bli stemplet som en nedsnødd slakapung burde denne artikkelen vært levert ASAP ZULU, men det viste seg at det å skrive om de militære forkortelsene og sjargongen ikke var helt pølse i brød likevel. Uansett hva dere måtte mene, så påpekes det at «deploy» ikke er et norsk verb. Men jeg håper at HMKG kom seg vel av gårde til øvelsen i LDKN. Selv uten undertegnedes tilstedeværelse. ■ F DESEMBER 2006 27
Page 1 and 2: B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets res
Page 3 and 4: Foto: OLE KÅRE EIDE redaksjonelt D
Page 5 and 6: Nektet adgang Fotografen ville vise
Page 7 and 8: svar skyldig TIL: Major Kristin Op
Page 9 and 10: Soldater får nytt tjenestebevis Et
Page 11 and 12: To års verneplikt. Generalinspekt
Page 13 and 14: 20 år siden ■ En spørreundersø
Page 15 and 16: PÅ TOKT LANGS LIBANONS KYSTLINJE
Page 17 and 18: Senere blir de to israelske sersjan
Page 19 and 20: aktuelt ÅPENT FARVANN: De norske f
Page 21 and 22: ke Norge for. Norge har vært en vi
Page 23 and 24: I denne spalten vil vi invitere uli
Page 25: å øke antall offiserer hjemme, me
Page 29 and 30: RIKSVÅPEN I IS: Toppolitikere fra
Page 31 and 32: KRISTIN FORSVARET AV LANDET HALVORS
Page 33 and 34: SATSING PÅ NORDOMRÅDENE ● Nordo
Page 35 and 36: gjennomført oppgaver samtidig som
Page 37 and 38: GATESJEFEN: Tyske André Riedl jobb
Page 39 and 40: ∞ NYHETER: Isaf-avisen er populæ
Page 41 and 42: ∞ ∞ ∞ ∞ Ingen betenkelighet
Page 43 and 44: kan føre til flere saker på sikt.
Page 45 and 46: og offentligheten tror jeg man kom
Page 47 and 48: RLIG det vist seg at det har vært
Page 49 and 50: annonse F DESEMBER 2006 49
Page 51 and 52: Etter voldsomme opptøyer og protes
Page 53 and 54: Luftforsvaret best på forbedring I
Page 55 and 56: Mon tro det var på grunn av sin et
Page 57 and 58: innsats - nå! bidra til økt besky
Page 59 and 60: Rigmor Sand (53), avdelingsleder Ba
Page 61 and 62: og fettfilmen som ofte kommer av sj
Page 63 and 64: Giftig ubåtvrak skapar usemje Nors
Page 65 and 66: ETTERRETNINGSPERSONELL SØKES Etter
Page 67 and 68: vanen med oss, men av oss. Noe så
Page 69 and 70: ILLUSTRASJON: HEIDI KVALVIK «GUDEN
Page 71 and 72: annonse F DESEMBER 2006 71
Page 73 and 74: Se opp. Det er i utgangspunktet ikk
Page 75 and 76: illy ∞ KRIG PÅ FILM: Den pensjon
Page 77 and 78:
Film og musikk Hva heter sønnen ti
Page 79 and 80:
AKTUELT: ■ F ble med da Garden re
Page 81 and 82:
sterke Fornøyd. Kolbjørnsen ser p
Page 83 and 84:
Russland ønsker å trappe ned vakt
Page 85 and 86:
Kontreadmiral Jan Erik Finseth spå
Page 87 and 88:
∞ NY STRUKTUR: Fra 1. november st
Page 89 and 90:
FAKTA LUFT ■ Tuberøs sklerose er
Page 91 and 92:
Kampflykjøp og basestruktur opptar
Page 93 and 94:
Under øvelse Mobil innsats forflyt
Page 95 and 96:
GAMMELT SKYTS TREFFER BLINK sjon av
Page 97 and 98:
- Vi er stolte av KNM Fridtjof Nans
show all

I KJØLVANNET AV EN

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?