I KJØLVANNET AV EN

B BLAD 

RETURADRESSE: 

Forsvarets 

responssenter 

Bygning 12 

Oslo mil/Akershus 

NO-0015 OSLO 

Tips: 

Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 

Annonser og abonnement: 

Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 

F • FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2006 

FORSVARETS FORUM 

Kr. 39,- 

NR 12 06 

DESEMBER 

DOKUMENT 

Ordet som 

våpen SIDE 36 

PORTRETT 

Ombuds– 

mannen 

SIDE 42 

KULTUR 

Ingen jul uten 

tegneserier 

SIDE 62 

KONFLIKT 

I KJØLVANNET AV EN 

Fire norske MTB-er med 130 seilende soldater patruljerer 

Libanons kystlinje. Oppdrag: Overvåke fredsavtalen og 

avdekke våpensmugling. Bli med på FN-tokt. SIDE 14

annonse 

2 DESEMBER 2006 F 

F DESEMBER 2006 99 

annonse

Foto: OLE KÅRE EIDE 

redaksjonelt 

Debatt som engasjerer 

Forsvarsdebatt. – Jeg har med vilje 

ikke forsøkt å gi noe fasitsvar, sa Odd 

Einar Dørum i F da han fikk spørsmål om 

verneplikten, og han fortsatte: Det må 

være lov til å reflektere, det må være lov 

til å be om forsvarsdebatt uten på alle 

punkter å komme med bombastiske 

konklusjoner… 

Vi har de siste ukene hatt en løpende 

debatt omkring Forsvaret - hva slags 

forsvar trenger Norge, hvilke kapasiteter 

skal vi utvikle og hvor skal disse 

brukes. Det er åpenbart at temaet engasjerer 

– og det er bra. Alle synspunkter 

og innspill som kan bidra til et bedre 

forsvar, ønskes velkommen. Men kanskje 

har noen latt seg rive med i større 

grad enn hva tjenelig er. 

I denne utgaven av F kommer oberst 

Rune Jakobsen, sjef for den tiende norske 

kultur 

På gyngende grunn 

Bli med langs Amsterdams kanaler. 72 

Klar, ferdig, gå 

HÆR 

Øvelse Mobil innsats testet Forsvarets 

evne til å reagere lynraskt. 78 

Foto: JAHN ROØNNE 

kontingenten i Afghanistan, med en advarsel, 

og han får støtte fra en av de tillitsvalgte 

Hamit Can Yildirim. Når det settes 

spørsmålstegn ved personellets modenhet 

og ferdigheter, og dette videre underbygges 

av en overdreven offentlig debatt 

om vi skal bidra eller ikke, kan det fort 

bære galt avsted. Jakobsen avviser ikke 

en debatt om fremtidige styrkebidrag, 

men ber om at det utvises varsomhet – 

og det bør han få. En debatt som går på 

sikkerheten løs må vi være forskånet for. 

Forsvarssjef Sverre Diesens foredrag i 

Oslo Militære Samfund resulterte i en 

serie stormangrep hvor opinionen kanskje 

ble mer opptatt av temperaturen 

enn hva saken egentlig dreide seg om. 

Forsvaret har vært og er fortsatt i omstilling. 

Det er positivt at dette engasjerer 

og at mange ønsker å gi uttrykk for sin 

«EN DEBATT 

SOM GÅR PÅ 

SIKKERHETEN 

LØS MÅ 

VI VÆRE 

FORSKÅNET 

FOR» 

Bill. mrk.: Flytekniker 

Mangel på teknikere tvinger Forsvaret til å bruke millioner på å leie inn folk 

fra utlandet. 10 

Lever med trusselen 

notert 

Arkivfoto: SISSEL AMUNDSEN/FMS 

aktuelt 

Foto: ERLING EIKLI 

Men overdrevne spekulasjoner i norske medier skaper bekymring for soldater 

og personell i Afghanistan. 20 

mening, men vi vil ha en konstruktiv og 

saklig debatt til gagn for vårt forsvar. 

Vi har nå gjort oss ferdig med 1. årgang 

av det nye magasinet F. Vi har gjennom 

reportasjer, bakgrunnsstoff, kronikker og 

debattinnlegg forsøkt å beskrive hverdagen 

og de utfordringer Forsvaret står 

overfor. Vi håper at også dette har vært 

et lite bidrag til saklig og konstruktiv debatt 

om Forsvaret. Det skal ikke stikkes 

under stol at oppgaven har vært krevende. 

Det er all mulig grunn til å rette en 

takk til de som har bidratt til å gjøre F til 

den publikasjonen den har blitt. I årets 

siste måned gjennomfører vi en stor leserundersøkelse 

for å finne hvilke grep vi 

kan ta for at bladet skal bli enda bedre i 

2007. 

Erling Eikli 

Redaktør 

seksjoner & spalter: 

svar skyldig 7 

notert 8 

aktuelt 14 

livet 23 

dokument 36 

teknikk og viten 46 

utland 50 

sport og friluft 60 

kultur 62 

miks 74 

HÆR 78 

SJØ 84 

LUFT 86 

HV 92 

FLO 94 

Vinn en tur til AMSTERDAM! 72 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2006 3

4 

sideblikk 

Hver dag letter eller lander 

150 fly fra Bodø Lufthavn. En 

kveld i oktober skulle Vegard 

Breie ta bilder av situasjonen 

som kan oppstå dersom et av 

disse flyene krasjlander. 

Havariøvelsen illustrerte et fly 

som kom inn i kraftig turbulens 

like før landing og delvis havnet 

i sjøen med femten passasjerer 

om bord. Det brant flere steder 

og «skadde» personer lå over alt. 

– Også for meg som fotograf 

DESEMBER 2006 F 

ble situasjonen svært realistisk. 

Jeg ble stoppet og måtte holde 

meg langt unna, sier Vegar Breie. 

Irritert. Først ble han irritert og 

følte han gikk glipp av spennende 

motiver der politi, ambulanse 

og personell fra Forsvaret 

var i aksjon. Så fant han frem vidvinkelen 

og tok dette bildet. 

– I stedet for å bruke telelinse 

tok jeg et oversiktsbilde. Jeg ville 

vise øvelsen i en større sammen- 

heng. Det ble som et naturbilde, 

forteller Breie. 

Åpent landskap. Bildet ble tatt 

klokka seks på kvelden – et tidspunkt 

som gir spennende lysmuligheter. 

Det åpne landskapet ga 

fotografen god tid til å benytte 

solnedgangen i motivet. Da 

øvelsen nærmet seg slutten, fikk 

Breie og de andre journalistene 

og fotografene komme nærmere 

for å ta bilder av menneskene 

som var i aksjon. 

Sportsbilder. Da Forsvarets forum 

snakket med Breie, var han 

på vei over Hardangervidda i bil 

for å dra på skitur. Hans interesse 

for foto begynte med sportsbilder 

– det er ikke tilfeldig at han 

har magasinene Fri Flyt og 

Ultrasport på merittlista. Se flere 

bilder på www.vegardbreie.no. 

KAI NYGAARD kn@fofo.no

Nektet 

adgang 

Fotografen ville 

vise øvelsen i en 

større sammenheng. 

Det ble et 

naturbilde. 

FOTOGRAFEN 

VEGARD BREIE (21) 

Vegard Breie er vernepliktig 

fotograf på Forsvarets mediesenter. 

F DESEMBER 2006 5

6 

annonse 


AMERICAN EMBASSY SEEKS 

SECURITY GUARDS 

Minimum 3 years work experience from a similar 

position, good working knowledge of English and 

Norwegian, and a valid driver’s license required. Please 

send written application with references to American 

Embassy, Human Resources Office, 

Henrik Ibsensgate 48, 0244 Oslo. 

Electronic submission of applications is possible via email 

to: hro-oslo@state.gov 

Nå kan 

du lese 

på 

fofo.no

svar 

skyldig 

TIL: Major Kristin Opøien, Forsvarets personelltjenester 

FRA: Stein Tennebø 

SPØRSMÅL: 

«Forsvaret har brukt relativt store summer 

på omstilling og nedbemanning de seneste 

årene. Hva er grunnen til at Forsvaret ikke 

benytter seg av gratis Statens e-lærings–program 

om karriereutvikling og omstilling?» 

■ Er det ting som skjer i Forsvaret 

som du ikke forstår, eller som du 

synes er urettferdig? 

Går du rundt med spørsmål om 

Forsvaret som du ikke får skikkelig 

svar på? 

«Svar skyldig» er spalten for deg 

som har et kritisk blikk på Forsvaret. 

■ Alle som sender inn spørsmål får 

tilsendt F-flasken! Vi garanterer at 

du får svar, selv om ikke alle svarene 

kommer på trykk. Vi forbeholder oss 

retten til å forkorte spørsmål og svar. 

Send en e-post til desken@fofo.no 

eller skriv til F - Forsvarets Forum, 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk 

konvolutten «Svar skyldig». 

send oss ditt spørsmål! 

SVAR: E-læringsprogrammet det vises til 

er utviklet av Tennebø og Partners AS. De 

har også vært med på utviklingen av blant 

annet jobbutviklings- og personutviklingskursene 

vi arrangerer for Forsvarets ansatte. 

Innholdet som ligger i Statens e-læringsprogram 

har Forsvaret egen kompetanse på 

gjennom ROA (ressurs, omstilling og avgang) 

i FPT (Forsvarets personelltjenester).Forskjellen 

på Statens e-læringsprogram 

og det tilbudet Forsvaret gir er at i 

stedet for at kundene skal sitte for seg selv 

desken@fofo.no 

TIL: Major Arne Steen, Forsvarets personelltjenester 

FRA: Ove Einar Brusegard, vernepliktig fenrik 

SVAR: «Det arbeides (FST/ 

PØS) med å gjenoppta ekstraordinær 

yrkestilsetting, men 

jeg har liten tro på at denne 

utlysningen vil omfatte jurister 

(tradisjonelt har utlysningen 

ikke vært personell 

med så høyt utdanningsnivå). 

Slik jeg kjenner 

Forsvarets militære organisasjon 

finnes det militære og 

sivile juriststillinger i For- 

med et e-læringsprogram, er ROA ute og leverer 

produktet til kundene. Vi mener dette 

gir et bedre utbytte enn man oppnår ved 

å ta et program på data, tatt i betraktning at 

kursene bygger på erfaringsdeling, man lærer 

av og henter ideer og inspirasjon fra 

hverandre, får muligheten for individuell 

oppfølging, i tillegg til å kunne bruke andre 

verktøy som ROA tilbyr. Innholdet i 

kursene er ellers forholdsvis like. Og det 

beste av alt – kompetansen Forsvaret tilbyr 

innen disse områdene er gratis! 

Alle som sender inn spørsmål får tilsendt F-flasken! 

SPØRSMÅL: 

«Jeg gikk befalsskolen fra 1998 til 2000. Etter dette 

er jeg utdannet innen økonomi og administrasjon, 

og vil være utdannet jurist høsten 2007. For meg vil 

Forsvaret igjen være en «attraktiv arbeidsgiver» 

når jeg snart skal se meg om etter arbeidsgiver. 

Hvilket behov har Forsvaret for jurister og administrativt 

personell?» 

svarsdepartementet, Forsvarets 

personelltjeneste, Fellesoperativt 

hovedkvarter, i forsvarsgrenene 

og muligens i 

Forsvarets logistikkorganisasjon. 

Disse stillingene lyses 

ut for tilsetting når vakanser 

oppstår, og det er avdelingene 

lokalt som styrer dette. 

Det beste rådet jeg kan gi er å 

forhøre deg direkte med avdelingene. 

F DESEMBER 2006 7

8 

Foto: 

notert 

Hæren mangler befal. Hæren fikk bare tilsatt halvparten 

av de drøyt 300 utlyste stillingene for avdelingsbefal i 

høst. Antall søkere var færre enn forventet. Hvor mange 

offiserer som kom tilbake til Forsvaret etter Get Backkampanjen, 

finnes det ingen oversikt over. 

– Hærens styrker skal ha 240 nye stillinger i 2007. I september 

manglet vi 30, så vi trenger nå 270 nye hoder. Det 

er særlig spesialister det skorter på, sier personelloffiser 

og oberstløytnant Knud Eide i Hærens styrker. 

nyhetsbildet 

TOK BLADET FRA MUNNEN: Sjelden har et foredrag i Oslo Militære Samfund skapt så mye debatt, som fremføringen til forsvarssjef 

Sverre Diesen mandag 13. november. Generalen advarte politikerne mot å fortsette å vedta et forsvar som de ikke vil finansiere. Diesen 

pekte på noen av virkemidlene som må til for å rydde opp, nemlig å legge ned en rekke baser og leirer. Reaksjonene etter foredraget 

var mest knyttet til at hans forslag om at basestrukturen i nord ikke er i tråd med regjeringens signaler. Forsvarssjefen 

beskrev «de tre ubalanser» i forsvarspolitikken: den styrkemessige, den funksjonelle og den økonomiske. (jr) Foto: JON ANDERS SKAU/FMS 

Soldater syke av drikkevann. E.coli-bakterier i 

drikkevannet slo ut flere av soldatene som deltok 

på HV-øvelse på Skjellanger fort, skriver avisen 

Nordhordland. Mistanke om at det også var metallforgiftning 

i drikkevannet gjorde at kommunelegen 

i Meland stengte vannverket på fortet. (tl) 

Helikopter forsinket. Helikopterfabrikanten NHI 

har nå bekreftet ytterligere et drøyt halvt års forsinkelse 

på leveransen av NH90. Første helikopteret 

av kystvaktversjonen vil være klart i Italia 12. 

mai 2008, og ikke i oktober 2007, som tidligere 

planlagt. Første fregatthelikopter leveres i august 

2008. Og det er fortsatt risiko for ytterligere forsinkelser, 

bekrefter prosjektlederen, oberstløytnant 

Bernt I. Rutledal. (tl) 


Flytropper i HV? Heimevernet ønsker å sette 

opp avdelinger med private småfly til støtte 

for sin operative virksomhet. Ved enkelte 

øvelser har HV leid småfly til fotorekognosering 

og for observasjon. Nå har HV-skolen utarbeidet 

en småflystudie som angir muligheter 

for støtte i form av flytropper. Dersom 

Luftforsvaret ikke har tunge innvendinger, akter 

HV i løpet av våren å sette i gang troppeprøver 

hvor sivile småfly blir underlagt militær 

kommando. Det som spesielt må avklares, er 

ansvarsforhold ved havari og behov for militær 

sertifisering av kompetanse, ifølge et skriv 

stabssjef og brigader Geir O. Kjøsnes i HV-staben 

har sendt luftforsvarsstaben. (tl) 

? 

På hvilken side kan du lese en julefortelling fra 

Chicago? 

Send ditt svar til 

konkurranser@fofo.no. 

Svarfrist: 22. desember. 

Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. 

Riktig svar i forrige nummer: Side 71. 

Vinner av 15 Flax-lodd: 

Kenneth Eilertsen, Ålesund 

HV-reserven legges ned. Regjeringen 

foreslår å legge ned HV-reserven på 33 000 

mann i løpet av 2007. Det får ingen operative 

konsekvenser. Derimot frigjør det ressurser 

til HVs innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstruktur. 

Den teller totalt 50 000 

personer. 

– HV-reserven består av de eldste årsklassene, 

de har ikke lenger våpen og utstyr, og 

HV-staben hadde uansett planlagt å overføre 

dem teknisk til Vernepliktsverket, sier major 

Roald Solholt i HV-staben. (tl)

Soldater får nytt tjenestebevis 

Etter halvannet års arbeid har Næringslivets hovedorganisasjon 

(NHO) og Forsvaret blitt enige 

om en tjenesteuttalelse alle soldater skal få ved 

dimisjon. I tillegg kan de som ønsker det få en attest 

for gjennomført førstegangstjeneste. 

– Et slikt bevis er meningsfylt både for oss og 

Forsvaret. Førstegangstjenesten utvikler seg raskt 

og holder et nivå vi kan være stolt av, sier landstillitsvalgt 

Axel Sjøstedt. 

Også statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen var for- 

INNDRAR SKUDDENE: Heimevernets ammunisjon inndras for sentral lagring. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 

Ingen ammunisjon hjemme 

HV-soldatene skal ikke 

lenger oppbevare sin 

beredskapsammunisjon 

hjemme. I 2007 skal 

50 000 mann levere inn 

sine patronpakninger. 

Det er generalinspektør Bernt Iver 

Ferdinand Brovold som har besluttet 

at den gamle ordningen med 

lagring av ammunisjon på bopel ikke 

lenger er nødvendig ut fra dagens 

sikkerhetspolitiske situasjon. 

– Det er også slik at dagens beredskapsammunisjon 

begynner å 

gå ut på dato. Og skal lagringen 

videreføres, må det produseres 

nye 100-skuddspakninger. Ved 

sentral lagring trenger vi ikke de 

spesielle småpakkene, sier stabsoffiser 

Steinar Skaar i HV-staben. 

Leverer inn ammunisjon. Det enkelte 

HV-distrikt får i samarbeid 

med Forsvarets logistikkorganisa- 

nøyd da «bevisets stilling» ble presentert på 

Skjold i midten av november. 

– Det er viktig å gi vår beste ungdom den anerkjennelse 

en tjenesteuttalelse gir, sa Strøm- 

Erichsen. 

Direktør Sigrun Vågeng i NHO tror bedriftene vil 

sette pris på de opplysningene dokumentet gir. 

Tjenestebeviset minner litt om beviset befal har 

hatt i mange år. To A4-sider sier litt om den enkeltes 

utdanning, mestring, ansvar og framferd. (tl) 

sjon jobben med å samle inn ammunisjon 

fra 50 000 mann. HVskolen 

på Dombås skal vurdere 

hvordan framtidig lagring bør gjøres 

i praksis, og den skal være 

iverksatt innen utgangen av 2007. 

– Enkelte har jo følelser for dette. 

Men etter at tennstemplene ble 

innlevert, skal jo våpenet uansett 

ikke kunne brukes, og heretter vil 

HV-mannskapene få utlevert så 

vel tennstempel som ammunisjon 

på oppmøtestedet. Vi unngår 

at noen skyter i affekt, sier oberstløytnant 

Skaar. 

Høyner beredskap. Det har ikke 

vært aktuelt å beholde beredskapsammunisjonen 

for innsatsstyrken 

på 5000 mann. Generalinspektøren 

mener rask reaksjon 

for å sikre viktige samfunnsinteresser 

oppnås ved lagring i område 

eller distrikt. Dermed blir det 

heller ikke nødvendig å anskaffe 

kammerlås for mange millioner 

kroner til alle med våpen hjemme. 

– De enkelte mannskapene er nok 

ikke kjent med beslutningen. 

Men selv med avstandene i 

Finnmark ser jeg ingen betenkeligheter. 

Tvert imot høyner sentral 

lagring både sikkerhet og beredskap, 

for stadig flere ønsker ikke 

å ha våpen hjemme. Slik 

mange lever i dag, er det enklere å 

komme direkte til et oppmøtested, 

uten først å reise hjemom, sier 

områdesjefen i HV 17 – oberstløytnant 

Roger Jakobsen, og sikter 

til pendlere og studenter. 

I Vest-Finnmark er tennstemplene 

i dag oppbevart områdevis: 

– Vi får se hvordan vi gjør det 

framover. Slik lagring forhindrer 

oss ikke fra å være på rett sted til 

riktig tid og med rett kapasitet, sier 

Jakobsen og legger til at de med 

kortest reaksjonstid har 24 timer 

på seg. 

Det er foreløpig ikke aktuelt å 

dra inn våpnene, på grunn av 

mangel på sikre lagringsmuligheter. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 

BEVISET: 

Direktør 

Sigrun Vågeng 

i NHO og landstillitsvalgt 

Axel Sjøstedt 

med det nye 

tjenestebeviset. 

Foto: 

TORBJØRN LØVLAND 

Fornyet kontrakt. Velferdstjenesten 

har benyttet opsjonen 

og forlenget de gjeldende kantinekontraktene 

med Eurest og 

Grødegaard med tre år. (tl) 

Inspektør skadd. En kystvaktoffiser 

brakk ribben, og en menig 

forstuet hendene da et sveisepunkt 

sviktet og en nesten hundre 

kilo tung blokk løsnet under 

inspeksjon av en ringnotbåt sørvest 

for Marstein. Hendelsen 

etterforskes både sivilt og militært. 

(tl) 

Fregattmoduler ga underskudd. 

Bergen Mekaniske 

Verksted AS (BMV) hadde i fjor et 

driftsresultat på minus 20 millioner 

kroner. Mesteparten skyldes 

tap på bygging av moduler til de 

norske fregattene. Ifølge Bergens 

Tidende står moduler for 31 millioner 

kroner klar for det spanske 

verftet. (tl) 

Irakere etterlyst. Tre irakiske 

offiserer på Nato-opplæring i 

Norge hoppet av fra et ukeskurs i 

«Krigens Folkerett» i regi av 

Forsvarsdepartementet, skriver 

Dagsavisen. Irakerne er etterlyst. 

(tl) 

Kantine flyttes. På Setermoen 

flytter kantina tilbake til leiren. 

Besøkstallene på Setertun har 

vært lave etter at hovedporten 

ble flyttet, bekrefter seniorrådgiver 

Sven Åge Wik i Velferdstjenesten. 

Den nye kantina legges 

i et tidligere messebygg, og åpner 

ved juletider. (tl) 

F DESEMBER 2006 9

10 

Mindre tro på Nato. 63 prosent 

mener at norsk Nato-medlemskap 

trygger landet, viser meningsmåling 

utført for Folk og 

Forsvar av A.C. Nielsen A/S. 

Dette er en nedgang på fem 

prosentpoeng fra i fjor. (tl) 


klipp 1 

Den nye tid 

Å hoppe hver gang Nato sier 

hopp er ikke så enkelt i 2006 

som det var for 20 år siden. Nye 

Troms på lederplass 

«Svensk» i Irak 

Jeg har vært i Irak. Det er ikke så 

ille som man kan få inntrykk av 

på nyhetene. Folk spiser pizza på 

fortausrestaurant 200 meter 

bortenfor der de kriger. 300 

meter den andre veien er det 

også krig. Javel, så sykler man 

midt imellom. Jeg sier at jeg er 

Swedish. Det har jeg sagt siden 

karikaturstriden, og det funker 

fint. Muslimer er livsfarlige når 

de blir irritert og verdens hyggeligste 

hvis du er snill med dem. 

Bjørn Hansen, «China-Hansen», forretningsmann, 

til Kapital 

Hagens versjon 

Det som overrasket meg mest 

under arbeidet med boka, var en 

hendelse langt tilbake i Carl I. 

Hagens liv. Selv har han framstilt 

det som om han var tillitsvalgt i 

kompaniet han tilhørte i militæret. 

Virkeligheten var en 

annen: Under avstemningen fikk 

Carl Ivar bare én stemme. Da de 

to som fikk flest stemmer dimitterte, 

rykket han likevel opp, for 

noen få uker. Det overrasker meg 

at han har sin egen versjon, på 

kanten av løgn, om noe så viktig. 

Vi dikter alle våre liv, men selvbildet 

til Carl I. Hagen er nok ikke 

alltid like reelt. 

Elisabeth Skarsbø Moen, politisk journalist 

i VG, forfatter av biografien om Carl I. 

Hagen, til Romsdals Budstikke 

Et åpenbart tilfelle 

I dag ville vi i vår moderne, pasifistiske 

tid sendt villstyringen 

Tordenskiold til skolepsykolog, 

tror hans biograf. 

Adresseavisen intervjuer den danske forfatteren 

Dan H. Andersen 

TEKNIKERMANGEL: For 15 år siden opplevde Forsvaret flygermangel. Nå er det teknikerne som rømmer til 

sivile jobber. Arkivfoto: SISSEL AMUNDSEN/FMS 

Flyteknikere 

rømmer Forsvaret 

Så mange norske 

flyteknikere har søkt 

seg over i sivile jobber 

at Flo må leie inn teknikere 

fra Nederland for 

å holde F-16 på 

vingene. Det koster 

Forsvaret mer enn 20 

millioner kroner. 

Bare på Bodø hovedflystasjon 

har mellom 15 og 20 teknikere 

sluttet i år. De fristes med høyere 

lønn i sivile firmaer. Også på 

Ørland har en rekke teknikere 

meldt sin avgang. Derfor er 

Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo) nødt til å leie inn 17 eksterne 

flyteknikere: 14 skal til Bodø, tre 

til Ørland – i første omgang for et 

halvt år, med opsjon på ytterligere 

et halvår. 

– I 2007 må vi også kjøpe vedlikeholdstjenester 

på jagerflyene 

fra Nederland. Det har vi gjort tidligere 

også, men ikke i samme omfang, 

sier prosessleder for Flo i 

Bodø, oberstløytnant Kåre 

Hansen. 

– Har Forsvaret bommet på behovet 

for å utdanne teknikere? 

– Kompetansestyring er en utfordring, 

og det er vanskelig å ta 

høyde for hvor mange som slutter, 

da dette i stor grad påvirkes av 

konjunkturene i det sivile marked. 

Men vi har hatt underbemanning 

i flere år. 

Noen tusenlapper ekstra. Hansen 

betegner situasjonen som kritisk, 

og bekrefter at flygninger har 

blitt kansellert fordi flyene ikke 

har vært klargjort i tide. Han mener 

at det ikke har vært samsvar 

mellom operativt ambisjonsnivå 

og Flos evne til å understøtte, men 

påpeker at det ikke har rammet 

beredskapen nasjonalt eller den 

hurtige reaksjonsstyrken. 

– Vi har mistet nærmere ti prosent 

av den faktiske bemanningen, 

hovedsaklig militært personell, 

sier Hansen. 

Tillitsvalgte påpeker at dersom 

Forsvaret hadde strukket seg noen 

tusenlapper ekstra i lønn, ville situasjonen 

vært løst, men Forsvaret 

har klare lønnsrammer som 

må holdes. Nå blir innleid hjelp 

fra utlandet mange ganger så kostbart. 

-– Vi har gjort forsøk på å løfte 

lønna, men det har ikke vært enkelt. 

Forsvarssjefens lønnspyramide 

sier at det operative nivået 

skal ligge lavest i ramma, og det 

gir en dårlig signaleffekt. De som 

blir igjen får økt belastning fordi 

sivile som leies inn ikke kan brukes 

på øvelser, internasjonale operasjoner 

og vakter, sier områdetillitsvalgt 

for Norges offisersfor- 

bund i Nordland, kaptein Jens 

Petter Beranek Holm. 

Millionene ruller. –Vi har en tommelfingerregel 

som sier at hver 

innleide tekniker koster oss omlag 

en million kroner i året. Og hvert 

vedlikehold i Nederland koster en 

drøy million, sier oberst Frode R. 

Flølo, sjef luftkapasiteter i Flo. 

Han legger til at det selvfølgelig 

hadde vært deilig å ha flere kapasiteter 

i Norge, men det ville blitt 

kostbart. I flere år har kontrakten 

med nederlandske Fokker vært en 

strategisk reserve, det er ikke 

minst en nødvendighet når norske 

F-16 drar utenlands i operasjoner. 

– Problemet er ikke bare at teknikere 

sier opp. Luftforsvaret ønsker 

tusen flere flytimer neste år enn 

produksjonsapparatet er dimensjonert 

for. Det er viktig at vi har et tilpasset 

støtteapparat. Bak hver flyger 

står kanskje så mange som 30 

ansatte på bakken, sier Flølo. 

Han medgir at for 15 år siden var 

situasjonen en annen. Da var det 

flygere det var manko på. Oberstløytnant 

Arild Stange i Personellog 

økonomistaben (PØS) sier at det 

generelt er en utfordring å skaffe 

nok spesialister: 

– Det er ikke tvil om at det er tøff 

konkurranse nå. Det er flere områder 

hvor det vil bli mangel på 

spesialister. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

To års verneplikt. Generalinspektør 

Robert Mood ønsker å rekruttere 

flere hærsoldater, og ha muligheten 

for å holde på dem i inntil to 

år, slik at man drar nytte av opplæringen. 

Til Dagsavisen sier han at 

det vil kreve tiltak som gjør tjenesten 

mer attraktiv. (tl) 

Selger fjellhaller. Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

vurderer å selge 190 gamle fjellhaller 

og anlegg som tilhører 

Sivilforsvaret. Trusselbildet har endret 

seg, og det er dyrt å drive tilfluktsrom 

bygget under og rett etter 

andre verdenskrig, melder P4. (tl) 

Skutt i armen. En 22 år gammel 

grenader fra Telemark bataljon ble 

rammet av et prosjektil i overarmen 

mens mannskapene trente med maskingevær 

på Terningmoen nylig. 

Den skadde var lader under drillen. 

Han er operert, og ulykken skal 

granskes. (tl) 

Midlertidige grader 

skaper hodebry 

Hver sjette offiser har 

midlertidig forhøyet 

grad. Et sykdomstegn, 

mener nestlederen i 

Norges offisersforbund. 

Ved utgangen av oktober i år 

hadde 1255 offiserer i Forsvarets 

militære organisasjon (FMO) midlertidig 

høyere grad. Det er en 

nedgang på 128 fra samme tid i 

fjor. Det er særlig i gradskiktet 

løytnant til major det henges på 

ekstra stjerner, men også seks offiserer 

med gull på skuldrene har 

midlertidig grad. 

– Vi jobber kontinuerlig med justeringer 

og har et pålegg fra departementet 

om å få ned tallet. 

Midlertidige grader er ikke bra for 

noen, men det tar tid å få ned antallet, 

det er en prosess som pågår, 

sier oberstløytnant Arild Stange i 

personellstaben. 

Uheldig. Egil Andre Aas, nestleder 

i Norges offisersforbund, er skep- 

tisk til å puffe befal oppover i systemet 

uten at de har nødvendig 

ballast. 

– Du må ha med deg utdanning og 

erfaring for å få grad, man risikerer 

å bli stilt til veggs i uheldige situasjoner. 

Arbeidsgiveren har ikke 

fulgt opp det nye avtaleverket 

som sier at en stilling skal lyses ut 

dersom midlertidigheten varer 

lenger enn ett års tid. Midlertidige 

grader er et sykdomstegn. Det ble 

verre etter omstillingen, Forsvaret 

hadde ikke folk å putte inn i stillingene, 

sier Aas. 

Strammer inn. Ei arbeidsgruppe 

vurderte nylig gradsstrukturen og 

kom fram til at det store antallet 

midlertidig grader bidrar til gradsinflasjon 

og vanskeliggjør kontroll 

med gradsrammene. På den 

annen side gir midlertidige grader 

en fleksibilitet i spesielle tilfeller. 

Det kan for eksempel være ved 

internasjonale engasjementer og 

andre aktiviteter som fordrer et 

midlertidig forhøyet kommandonivå. 

Gruppen foreslo at praksisen 

med midlertidig grad strammes 

inn, slik at befal som hoved- 

regel ikke får midlertidig høyere 

grad. Det bør bare unntaksvis brukes, 

i tilfeller der man ellers ville 

fått lavere grad enn sine underordnede, 

eller på grunn av internasjonale 

forventninger. I noen få tilfeller 

i fjor hadde offiserer tre nivåer 

høyere grad enn de skulle hatt. 

– Midlertidig grad bør ikke brukes 

som belønning, og det er jo bra 

hvis vårt arbeid har hatt effekt. Jeg 

vil ikke si at det har vært noen 

ukultur, for opp mot ti prosent 

med midlertidig grad bør kunne 

aksepteres, sier flaggkommandør 

Arne Morten Grønningsæter, som 

ledet gradsstrukturutvalget og nå 

sitter som nestleder i avdeling for 

personell og fellestjenester i Forsvarsdepartementet. 

Han mener antall midlertidige grader 

fortsatt bør reduseres. Dette 

handler også om å gi personellet 

trygghet. I 2008 skal Forsvaret ha 

6100 befal. Da bør det ifølge 

Grønningsæter være under 600 

med midlertidig grad. 


«JUKSEGRADER»: 

Stjernene sitter løst 

og avspeiler ikke 

alltid offiserens 

sanne erfaring. 

Illustrasjon: ARNE FLAATEN 

Foto: 

Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

4 

kjappe 

Navn: 

Johan Wroldsen (45) 

Stilling: 

Direktør i personellavdelingen 

i Forsvarsstaben 

Aktuell: 

Skal kontrollere at pensjonen 

din blir riktig 

Hva jobber du med nå? 

– Vi har lenge hatt en utfordring 

med personelldatabasen. Vi har 

endret system fra det vi kaller 

for P3 til SAP. Nå samarbeider 

vi med Statens pensjonskasse 

for å få korrekte personellopplysninger 

slik at vi kan beregne 

den enkelte sin pensjon. Derfor 

sender pensjonskassen i disse 

dager brev til hver enkelt ansatt 

i Forsvaret. 

Hvorfor må den enkelte 

arbeidstaker sjekke 

opplysningene? 

– Det har vist seg å være en del 

feil. Forsvaret er en kompleks 

organisasjon å holde oversikt 

over. Vi er avhengig av at de som 

steller med dette kan jobben sin 

– på denne måten får vi korrekt 

grunnlag for beregning av pensjon. 

Feil meldes av den enkelte 

til pensjonskassen. 

Det lokkes med en nettside 

for pensjonsinfo? 

– Ved å kvalitetssikre informasjonen, 

kan man få tilgang til en 

nettside hos pensjonskassen 

hvor du kan finne ut nøyaktig 

hvor stor pensjonen blir. 

Er det samlet lønn som avgjør 

pensjonens størrelse? 

– I utgangspunktet er det lønna 

du har når du blir pensjonist, 

men opptjeningssystemet omfatter 

også andre forhold, som 

for eksempel antall år. 


F DESEMBER 2006 

11

12 

Ny generalinspektør? Et utvalg 

under ledelse av kommandør 

Knut Riiber utreder opprettelsen 

av en femte generalinspektør. 

GI/INI skal etter planen gis ansvar 

for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, 

som skal 

understøtte nettverksbaserte 

operasjonsformer. Innstillingen 

fra utvalget overleveres forsvarssjefen 

i disse dager. (tl) 

Kampen 

klipp 

Norge må 1 

vinne 

Forhåpentligvis vil regjeringen 

snu, Afghanistan er kampen som 

Norge ikke har råd til at Nato 

taper. Vidar Udjus, kommentator, i 

Fædrelandsvennen 

Bilder som sjokkerer 

mer enn liv 

Bilder av tyske soldater i Afghanistan 

som poserer med en hodeskalle, 

har sjokkert Tyskland... 

Men hvorfor sjokkerer slike i seg 

selv ubetydelige bilder og episoder 

mer enn meldingen om at 

minst tolv sivile afghanere ble 

drept i et Nato-angrep denne 

uken? Burde ikke det opprøre 

mer enn en smule respektløshet? 

Stavanger Aftenblad 

Holder i massevis 

I desember 2005 ble 18 Leopard 

1 stridsvogner «stallet opp» i en 

garasje på Bardufoss. Hovedårsaken 

var at de ikke holdt mål 

for Det norske forsvaret. Knapt 

ett år senere tygger den politiske 

ledelsen i Forsvarsdepartementet 

på forespørselen fra Det 

afghanske forsvaret om å få kjøpe 

eller overta stridsvognene 

som Norge har pensjonert... 

Leopard 1-vognene er ikke bra 

nok i fredelige Norge, men holder 

i massevis i krigen i 

Afghanistan. Nye Troms 

Sannheten om 

ammunisjon 

Det finnes ikke humanitær ammunisjon. 

Jeg er forsvarsminister, 

og vi må ha virkemidler til å kunne 

forsvare oss. 

Anne-Grete Strøm-Erichsen til Nationen 

Hentet fra historien 

«Krig er 

forakt for liv» 

NORDAHL GRIEG 


notert 

Hele 13 279 unge har fått innkalling for å møte til militærtjeneste i januar. Forsvaret 

trenger bare 3650 soldater i januarkontingenten, men den rekordstore innkallingen 

skyldes at studenter skal slippe å møte. 

– Vi har så langt ikke fått tilgang til noe system som kan hente ut hvem som er studenter, 

derfor må vi sikre oss. På denne tid i fjor ble det innkalt 10 400 for å få 2870 soldater, sier 

prosessleder for innkalling i Vernepliktsverket, major Thor Erling Trygstad. 

Januarkontingenten øker i alle forsvarsgrener, og vil til neste år bare telle 980 hoder færre 

enn juli/augustkontingenten. Forsvaret skal totalt utdanne 10 500 soldater i 2007. (tl) 

Forsvaret vil ha 

lavere sykefravær 

Sykefraværet blant 

befal i Forsvaret er 

bare en firedel av det 

som er blant øvrig 

befolkning. Likevel 

øker Forsvaret 

innsatsen for å holde 

enda flere på jobb. 

Mens sykefraværet i Norge ligger 

mellom 6-7 prosent, har tallene 

for Forsvaret vært 3,5-4,5 prosent 

de siste ti årene. Likevel blir 

en avtale om inkluderende arbeidsliv 

(IA) gjeldende fra 1. desember. 

– Målet er å få fraværet så lavt 

som mulig, samtidig som det skal 

Kalte inn 3000 flere enn i fjor 

være lov å være syk, sier underdirektør 

Oddhild Synnøve Borge – 

fagansvarlig for HMS i Forsvaret. 

Hun tror at det lave sykefraværet 

i Forsvaret blant annet skyldes 

seleksjon i ansettelsen av befal og 

en lavere pensjonsalder. 

Få syke befal. Internt i Forsvaret 

er forskjellene store. Tallene varierer 

fra 1,5 prosent hos befal til 

seks prosent hos sivile kvinner, 

ifølge underdirektør Rigmor 

Christensen i Forsvarets personelltjenester. 

– Vi vil se nærmere på dette og 

rette innsatsen mot dem som er 

mest utsatt, sier hun. 

Med IA-ordningen får ansatte 24 

egenmeldingsdager som kan tas 

ut fra én til åtte dager i strekk. 

Oppfølging av syke blir tettere og 

muligheten til alternative arbeidsoppgaver 

større. 

Bedre arbeidsmiljø. Seks avdelinger 

har tidligere vært med i et 

prøveprosjekt. Ifølge IA-kontakt 

Nils Petter Hauge var erfaringene 

positive til tross for at sykefraværet 

ikke gikk ned. 

– Ett år er en kort prøveperiode. 

Vi må til og med være forberedt på 

et høyere fravær i starten fordi IA 

kan fremme en kultur der det blir 

enklere å synliggjøre personlige 

utfordringer. Vi legger stor vekt 

på forebygging og på opplæring 

av ledere, sier Hauge. 

Han forteller at prøveprosjektet 

ga en bedre hverdag for de syke og 

dermed høyere produktivitet. 

Mulighetene ble vektlagt i stedet 

for begrensningene. Samarbeidet 

med trygdeverket ble bedre og ledelsen 

satte i større grad arbeidsmiljø 

på dagsorden. 

KAI NYGAARD kn@fofo.no 

SYKEFRAVÆR: Det er 

færre sykemeldte i 

Forsvaret enn ellers i 

samfunnet, men ennå 

vil man ha flere tilbake 

i jobb. 

Arkivfoto: AUDUN ASPHJELL

20 år 

siden 

■ En spørreundersøkelse i Brigade 

Nord viser at mange ikke-røykere 

setter kameratskap og samhold på 

brakka høyere enn egen helse. 69 

prosent av soldatene vil ikke innføre 

røykeforbud på sine egne rom, og 

knapt 30 prosent vil ha forbud på 

TV-stua. Forsvarets sanitet anbefaler 

ikke totalforbud, men at enkelte rom 

er røykfrie. 

■ Norske soldater får økt dimisjonsgodtgjørelse 

i nyttårsgave fra forsvarsminister 

Johan Jørgen Holst. 

Den nye godtgjørelse på 4000 kroner 

skapte stor glede i sekretariatet 

til Landsutvalget for tillitsmenn i 

Forsvaret. 

GOD JUL 

Les om Stomperud på side 62, få julegavetips på side 64 og ta del i den utrolige hjemreisen - fra 

Egypt med kamelkaravane - på side 66. Vi ønsker deg en god jul og alt godt i året som kommer. 

FAKSIMILE: Forsvarets Forum 13. 

desember 1986 

50 år 

siden 

F • FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets 

forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som 

oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og 

uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. 

Medlem av 

European Military 

Press Association 

■ Forsvaret har funnet det forsvarlig å 

gi 25 prosent av mannskapsstyrken 

julefri. Ytterligere 25 prosent vil kunne 

få 12 timers permisjon. Det vanlige har 

vært å dimittere inntil 50 prosent av 

beredskapsstyrken, men på grunn av 

den spente internasjonale situasjonen 

er det ikke forsvarlig å gå så høyt i år. 

■ Fem hundre norske gutter er i Egypt 

– og nå stunder julen til. Alle ønsker å 

skape mest mulig hygge over FN-soldatenes 

tropejul, men de store transportvanskene 

gjør det umulig å realisere alle 

planene. 

– Vi vil gjerne få sendt noen granbusker 

og den nødvendige pynt sørover – det 

er vel lite trolig at palmer gjør samme 

nytten, sier oberstløytnant Kolstad. 

Pressens Faglige Utvalg, 

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, 

Tlf.: 22 40 50 40. 

FAKSIMILE: Mannskapsavisa 3. 

desember 1956 

Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI 

TRYKK: 

Aktietrykkeriet, 

Oslo 

F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik 

disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. 

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til 

å kontakte redaksjonen. 

Det er også anledning å reise klage til: 

F DESEMBER 2006 13

14 

aktuelt 

SKARP OPERASJON: F ble med KNM Tjeld og det 20 mann store 

mannskapet hennes på skarp patrulje i libanesisk farvann. 

DESEMBER 2006 F

PÅ TOKT LANGS LIBANONS KYSTLINJE 

«The world is closing in / did 

you ever think / that we could 

be so close / like brothers» 

Den maritime FN-styrken i Libanon 

■ Den norske marinestyrken er en 

del av FNs marinestyrke i Unifil 

((United Nations Interim Forces in 

Lebanon). 

■ Den består av en MTB-skvadron 

(fire missiltorpedobåter) og et støttefartøy 

med forsyningstjenester 

og stab (KNM Valkyrien). 

■ Det norske bidraget er på totalt 

130 personer. 

■ Totalt består styrken av 19 fartøyer 

fra syv land (Bulgaria, 

Danmark, Hellas, Norge, Sverige, 

Tyrkia og Tyskland). 

■ Styrken ledes av den tyske kontreadmiralen 

Andreas Krause. 

■ Oppgaven er å kontrollere all 

skipstrafikk i farvannene utenfor 

Libanon. Styrken skal hindre at det 

forekommer smugling av våpen 

inn til Libanon. 

■ Oppgaven løses i nært samarbeid 

med libanesiske myndigheter. 

Missiltorpedobåten KNM Tjeld har baugen 

vendt mot grensen mellom Libanon og 

Israel, seks nautiske mil fra land. Mens fire 

offiserer studerer bildene fra sensoren på 

toppbroen, høres de kjente tonene fra 

Scorpions’ 90-tallsslager «Wind of change» 

gjennom VHF-radioen. Skipssjef Johan aner 

ikke hvem det er som spiller av musikken, 

men tror det kan være en båt i havnen. 

Sangen forsvinner sakte og blir avbrutt av 

arabisk musikk. Så blir det stille. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2006 15

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

16 

På Kypros. 24 timer tidligere: Det er 

sesongavslutning i Limassol. Solbrente 

briter pakker sekken og gjør seg klare 

til avreise. Den kypriotiske byen på 

størrelse med Trondheim er i ferd med 

å gå i vinterdvale. Noen kilometer utenfor 

– ved enden av et havneområde, bak 

en strengt tyskbevoktet sikkerhetsport 

– har FN-styrken Unifil IIs flåte 

sin base. Totalt teller leiren 1778 blå 

bereter fra syv nasjoner – 130 er norske. 

Jobben til det seilende mannskapet 

er å avdekke smugling av våpen og ammunisjon 

via sjøveien og inn til lokale 

militser i Libanon. I tillegg skal de 

overvåke fredsavtalen. Skipssjef Johan 

forbereder seg selv og KNM Tjeldmannskapet 

til kveldens patrulje, 

mens KNM Jo og KNM Terne er ute på 

havet et sted. På fordekket står bergenserne 

Reidar Haugsdal og Knut Jørgen 

Hansen fra vedlikeholdsavdelingen 

til Forsvarets logistikkorganisasjon. 

De har kommet fra Haakonsvern ens 

ærend for å se nærmere på et par av 

fartøyene. Kanonen virker ikke. 


Det norske MTB-bidraget 

NORDISKE BRØDRE: Den norske styrken har selskap fra nære naboer på marinebasen. Både Sverige og Danmark stiller med hver sine to 

∞ patruljefartøyer. 

«ALTERNATIVET VILLE VÆRT Å HENTE DEN 

– Båtene har høyere belastning her nede, 

sier Haugsdal, tar tak i et skrujern og 

forsvinner ned i de demonterte dubbedingsene. 

– Det har kommet saltvann inn i kanonen, 

forklarer Hansen. 

Det er rolig på FN-basen. Folk pusler 

med sitt. 

Skarp patrulje. Noen timer senere: 

KNM Tjeld brøyter seg vei gjennom 

hissige middelhavsbølger i bekmørkt 

farvann. Det går fort, knopmåleren 

prøver å bikke 30-tallet og spørsmålet 

«hvorfor tok jeg ikke de sjøsykepillene» 

står like klart som månelyset 

forut. Vi er invitert med KNM Tjeld og 

mannskapet hennes på skarp patrulje 

i libanesisk territorialfarvann. Men 

ikke uten betingelser: Vi får ikke lov 

til å publisere etternavnene på mannskapet 

på KNM Kjeld. Skipssjef Johan 

forklarer: 

– Konflikten kan brått blusse opp. Å 

bruke fullt navn kan sette oss selv og 

familiene våre i fare, frykter han. 

∞ 

NABOER: - Våre 

nordiske venner, 

sier marineprest 

Henning Nielsen om 

nordmennene i Limassol. 

Danmark og Sverige har 

to fartøyer hver i den 

maritime FN-styrken. 

Så fjerner samtlige navnestripen på de 

kakifargede uniformene. Halvparten 

av de 20 besetningsmedlemmene finner 

veien til bikken (sengen), mens resten 

går til postene sine. Stemningen om bord 

er preget av godt humør, blandet med 

spenning rundt det de er i ferd med å erfare. 

– Vi har delt den libanesiske kyststripen 

inn i fire soner, forklarer Johan. 

– Den innerste er sone fire. Vi holder 

oss like utenfor, i sone tre, mens de tyske 

fregattene og andre større fartøyer er 

lenger ut på havet. 

Libanons kyststripe er bare 120 kilometer 

lang. Seksmilsgrensen fra land skal libanesiske 

myndigheter ta seg av selv, 

men de får støtte fra Unifil-styrken dersom 

det trengs. Inntil videre forsvinner 

vi inn i nattemørket med kurs for sone 

tre. 

Konflikten. Om morgenen onsdag 12. 

juli treffer flere Katusyah-raketter og 

bombekastergranater mål i Nord-Israel. 

Avsender er Hizbollah-bevegelsen.

Senere blir de to israelske sersjantene 

Eldad Regev og Ehud Goldwasser – 

som patruljerer nær landegrensen i et 

pansret, militært kjøretøy – angrepet 

og tatt til fange av den libanesiske militsen. 

Israelske myndigheter oppfatter 

angrepet som en krigshandling og 

svarer med et massivt luftangrep mot 

mål i Libanon. Naboen i sør blokkerer 

kysten og luftområdene og sender inn 

bakkestyrker. Hizbollah avfyrer raketter 

i retur. Israel sier at de skal knekke 

Hizbollah og hindre at det blir avfyrt 

raketter mot israelske mål, Hizbollah 

ønsker å bytte de to fangene mot palestinske 

fanger i israelske fengsel. Etter 

en måned med intens krigføring forhandler 

FN frem en våpenhvile, og 8. 

september stopper Israel blokaden av 

Libanon. 

Digital røntgen. I Limassol er forsyningscontainere 

stablet i høyden – på 

land og om bord på støttefartøyet KNM 

Valkyrien. Orlogskaptein Morten 

Andersen har flere år bak seg som FN- 

observatør i Midtøsten. Nå er han sjef 

for det norske logistikkteamet på basen, 

og for øyeblikket ser alt ut til å 

være på stell. Ved hans side står marinelegen 

Stein Kjellevold. Han har fått 

med seg et digitalt røntgenapparat 

om bord på støttefartøyet. Det er første 

gang marinen har slikt utstyr med 

seg til sjøs. 

– Vi hadde en mindre skade da vi øvde 

utenfor Frankrike for noen uker siden. 

Vi tok røntgen og sendte bildet 

på e-post til Haukeland universitetssykehus 

i Bergen. Veldig effektivt, sier 

legen. 

– Tyskerne er grønne av misunnelse, 

tilføyer Andersen. 

– Alternativet ville vært å hente den 

skadde med helikopter og undersøkt 

ham på et lokalt sykehus, sier 

Kjellevold. 

Skipssjefen velsigner. Danskene har 

forsynt seg med mange kvadratmeter 

på marinebasen. Et titall trailere er 

blitt fraktet med sivilt skip. Presten 

aktuelt 

REPERATØRENE: Reidar Haugsdal (til venstre) og Knut Jørgen Hansen har ankommet 

∞ Limassol i all hast for å reparere kanonen på fordekket. De erfarne arbeiderne fra 

Haakonsverns ildlederveksted får støtte fra Magnus Jenssen fra Marinens logistikkvåpen. 

HØYT TEMPO: Orlogskaptein 

Morten Andersen har igjen FNs 

logo på uniformen. Han leder logistikkstøtten 

på land, og skal forsyne 

fire MTB-er og like mange besetninger. 

SKADDE MED HELIKOPTER» STEIN KJELLEVOLD, MARINELEGE 

«TEKNISK SETT 

ER IKKE OPERA- 

SJONEN SÆRLIG 

KOMPLISERT. 

DET SOM ER 

SPESIELT ER 

DEN FØLSOMME 

POLITISKE 

SITUASJONEN» 

ANDREAS KRAUSE, 

STYRKESJEF FOR MARINE- 

BIDRAGET I FN-STYRKEN 

∞ 

Henning Nielsen og offiseren Peter 

Jensen slår av en prat med Andersen. 

Som i geografien er danskene våre naboer 

på Kypros. 

– Våre nordiske venner, sier Nielsen og 

tar et langt trekk av sigaretten. 

Forrige søndag kjørte han felles gudstjeneste 

med den norske marinepresten 

Johannes Helgesen. Nielsen har 

skaffet seg en håndlaget kirkeklokke. 

På den står det: «The one and only priest 

in Cyprus». 

Om bord på KNM Tjeld er det skipssjefen 

som velsigner. Det gjør han omtrent 

hver gang han gir ut informasjon 

til mannskapet over høytaleranlegget: 

– Signe dagen, alle sammen! Om en liten 

stund kommer den tyske styrkesjefen 

om bord for å seile med oss et par timer. 

Israelske helikoptre. Den tyske kontreadmiralen 

Andreas Krause seiler 

normalt med flaggskipet FGS 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2006 17

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

18 

HI-TEC: Operasjonsrommet om bord på KNM Tjeld er alltid bemannet. Her loggføres bildene fra operasjonsområdet, før de sendes videre til 

∞ overordnede. I blant høres også musikk over sambandet. 

OVERSIKT: Broen 

Mecklenburg Vorpommern, en tysk 

fregatt, lenger ut på havet – men er 

gjerne med de mindre patruljefartøyene 

på tokt. 

– En av de store utfordringene her er å 

unngå kjedsomhet. Teknisk sett er ikke 

operasjonen særlig komplisert. Det 

som er spesielt er den følsomme politiske 

situasjonen. Ting kan endre seg 

brått og da må vi være våkne, sier styrkesjefen. 

Spenning mellom partene får vi føle 

på kroppen når styrkesjefen går over 

til et dansk patruljefartøy litt senere 

på formiddagen. Danskene gir gass 

mot den israelske grensen. KNM Tjeld 

seiler i motsatt retning. Ikke lang tid 

etter ser det norske mannskapet at det 

blomstrer opp med israelske helikopter 

og fly på radarbildet. 

– Jeg kjenner at det kribler litt i magen, 

sier Johan. 

Det er ikke første gang det israelske forsvaret 

viser muskler. Tidlig i operasjonen 

ble de største overflatefartøyene 

overrasket av lavtflyvende kampfly. 


Det norske MTB-bidraget 

– Vi vet aldri når situasjonen skifter 

karakter. Jeg må si det er rart å være 

midt oppi dette, i en av verdens aller 

eldste konflikter og spille en rolle. Der 

inne på land er infrastrukturen fullstendig 

ødelagt. 

Utpå kvelden får den norske missiltorpedobåten 

beskjed om å overlappe 

den danske ved sjøgrensa til Israel – 

men fremdeles i libanesisk territorialfarvann. 

Det er der Scorpions’ gjenkjennelige 

låt kommer ut fra VHFradioen. 

Unge soldater. Navigasjonsassistenten 

Jan Fredrik har lagt kartet til side. Nå 

står han ute i frisk luft med varm kaffe i 

koppen. Det er rolig sjø. Framfor baugen 

er libanesere og israelitter i ferd 

med å ta kvelden. 

– Det er egentlig ikke særlig bra med 

månelys for et krigsskip, men nå er jo 

hele poenget med å være her nettopp 

å være synlig, sier han. 

Jan Fredrik er 25 år og inne til førstegangstjeneste. 

Mange av kollegene 

∞ 

er bemannet med 

tre personer. Navigasjonsoffiseren 

har 

midtsetet og sørger for 

at kurspeileren peker i 

riktig retning. 

STYRKESJEFEN: 

Kontreadmiral 

Andreas Krause og 

skipssjef Johann seiler 

syd mot sjøgrensen til 

Israel. – Største utfordring 

er å unngå kjedsomhet, 

sier tyskeren. 

«JEG MÅ SI DET ER 

RART Å VÆRE 

MIDT OPPI DETTE, 

I EN AV VERDENS 

ALLER ELDSTE 

KONFLIKTER OG 

SPILLE EN ROLLE» 

JOHAN; SKIPSSJEF 

∞ 

hans er yngre. Debatten blant norske 

politikere om altfor unge gaster i FNoperasjon 

bryr han seg ikke om. 

– Når vi er på vakt er alle proffe. Vi har 

drillet og øvd over lengre tid og vet hva 

vi gjør. Og når vi går av vakt er vi oss 

selv igjen. Det er der vi har satt linja, og 

det fungerer svært bra, sier han. 

At andremaskinist Arild er i østlig 

middelhav er en ren tilfeldighet. Han 

dimmitterte egentlig i mai. 

– Jeg fikk tilbud om å bli fenrik siden de 

hadde stor mangel på elektrikere. Jeg 

nølte veldig i begynnelsen, men ble til 

slutt fristet da jeg skjønte hvordan det 

hang sammen, sier han. 

Det er lett å få øye på maskinistene – 

med grisete uniformer og rulletobakk 

hengende ut av bukselomma. Sammen 

med førstemaskinist Frode og to assistenter 

sørger han for at fartøyene klarer 

seg gjennom hard manøvrering i varmt 

farvann – en oppgave som har vist seg å 

være mildt sagt utfordrende: Ved et 

havneopphold i Limassol skrudde de i 

24 timer i strekk.

aktuelt 

ÅPENT FARVANN: De norske fartøyene er kjent for sine manøverferdigheter i trangt norsk kyst- 

∞ farvann. Da er ikke Libanons åpne farvann noen stor utfordring, manøvreringsmessig. 

– Vi er vel en egen rase. Vi fleiper mer 

og har vår egen humor. Og så har vi 

helt andre arbeidsforhold. Vi er på en 

måte ikke med i krigen, sier Arild. 

Ingen skip i sikte. I operasjonsrommet 

forklarer skipssjefen at det er lenger 

nord, rundt Beirut, at det er mest kommersiell 

trafikk. 

– Når vi møter skip, kaller vi dem opp 

på sambandet og registrer navn og 

last. Så langt har folk vært veldig samarbeidsvillige 

og forståelsesfulle. Men 

i ytterste konsekvens kan vi få beskjed 

om å stoppe et skip. 

Operasjonen kan minne litt om kystvaktoppgaver. 

Johan forklarer det med 

at FN-styrken tilrettelegger for at libaneserne 

kan drive sin egen kystvaktvirksomhet. 

Skitt fiske. Patruljen nærmer seg 

slutten. Ingen dramatikk så langt. 

Heldigvis. Nordmennene har vært på 

vakt i halvannet døgn og setter kursen 

vestover, med den stigende solen 

bak seg. Den holder god varme – så 

god at mannskapet bestemmer seg for 

å ta en dukkert når de kommer inn i 

kypriotisk farvann. På begge sider av 

båten henger fiskesnører nedover 

skutesiden. 

– Det er 360 meter dypt her, ropes det 

fra broen. 

– Skitt, jeg har bare 50 meter med 

sene, sier maskinist Arild. 

Han har ikke fått fisk ennå. Det går 

mest i flygefisk, som ligger strødd på 

skipsdekket etter hver seilas. Hele 

KNM Tjelds besetning avslutter patruljen 

i sjøen: Den ene blekere enn 

den andre. De har ikke fått tid til å sole 

seg. Det får de ikke tid til heller, for nå 

skal skuta inn til Limassol for å gjøres 

klar til ny patrulje – om halvannet 

døgn. Noen nynner fremdeles på 

sangen til «Scorpions»: Mon tro om 

de lytter til forandringens vind? 

LANGS LIBANONKYSTEN: 

VIDAR HOPE vh@fofo.no 

Foto: ARNE FLAATEN 

∞ 

AVBREKK: 

Andremaskinist 

Arild hopper i det – 

etter halvannet døgn 

i det over 40 grader 

varme maskineriet. 

Resten av besetningen 

hopper etter. 

hallo! 

Vet du om rare eller ukjente 

instanser i eller tilknyttet 

Forsvaret? 

Send en e-post til 

tips@fofo.no, og motta et F-krus. 

Endringsrådet for 

meldingstjenesten 

er ikke alene om å 

ville endre meldingstjenesten. 

– Du kan kanskje begynne med å 

forklare meldingstjenesten? 

– Meldingstjenesten – også kjent som 

MIF – benyttet tidligere meldingsblanketter 

som ble sendt fra avdeling til avdeling 

med fjernskriver. Nå går kommunikasjonen 

elektronisk via pc-er. 

Meldingene er kort forklart en slags 

avansert e-post der du kan sende gradert 

informasjon opp til hemmelig nivå. 

Forsvarets operative ledelse bruker 

systemet i skarpe situasjoner og på 

øvelser. Man når mange, både i og utenfor 

Forsvaret. For eksempel etter hendelsen 

11. september ble det sendt meldinger 

via meldingstjenesten om heving 

av beredskapen, forteller kaptein 

Eirik Breen – sekretær i endringsrådet. 

– Og hvorfor trenger meldingstjenesten 

et endringsråd? 

– Fordi systemet er omfattende og 

har mange brukere. Vi møtes to ganger 

i året for å snakke om hvordan meldingstjenesten 

kan brukes best mulig. 

Vi har også vært høringsinstans for 

Forsvarsdepartementets prosjekt om 

endringer av meldingstjenesten. 

– Det er med andre ord flere som vil 

ha et ord med i laget. Hvilken enhet er 

dere underlagt? 

– FK-KKIS. 

– ??? 

– Forsvarets kompetansesenter for 

kommando og kontroll - informasjonssystemer. 

Kort fortalt handler det om 

it-systemer og samband. Vi har en god 

nettside jeg kan anbefale hvis du vil vite 

mer, www.mil.no/fkkkis. 


GODE RÅD: Kaptein Eirik Breen er 

sekretær i endringsrådet. 

Foto: TORSTEIN LIENE 

F DESEMBER 2006 19

20 

Dag én. 

– Det er 9, over. 

– Det er november 4 – 1, vi utpasserer 

India 5, fortsetter mot Lima 2, over. 

– Utpasserer India 5, mottatt, over. 

Forsvarsminister Anne-Grete 

Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre 

Diesen med følge er på inspeksjon i 

Afghanistan. Første post på programmet 

er et besøk hos president Hamid 

Karzai i presidentpalasset. I et tilsynelatende 

kaotisk trafikkbilde imponerer 

sjåføren med sine kjøreferdigheter. 

Over radiosambandet holdes 

hovedkvarter kontinuerlig oppdatert 

om hvor alle til enhver tid befinner 

seg. På vei inn til palasset passerer 

kolonnen den ene væpnede 

kontrollposten etter den andre. I den 

innerste sikkerhetssonen kan skuddsikre 

vester og hjelm tas av. Her sørger 

presidentens egen livgarde for 

sikkerheten. President Hamid Karzai 

og hans nærmeste medarbeidere tar i 

mot den norske delegasjonen. 

– Det er viktig å ha denne typen 

samtaler, sier forsvarsminister Anne- 

Grete Strøm-Erichsen til F. 


Bilen akselererer inn i støvskyen fra kjøretøyet foran. 

Tett bak med blålys på taket følger den siste bilen i 

kolonnen som tar seg raskt gjennom Kabuls gater. 

Full fart i Norges viktigste 

UTENLANDSO 

– Det gir oss en mulighet til å diskutere 

utviklingen og vi får direkte informasjon 

om hvordan landets ledelse 

ser på situasjonen og hvilke utfordringer 

presidenten står overfor. 

Norge har forpliktet seg til å bidra i 

Afghanistan over lengre tid. Det er 

først og fremst gjennom vårt engasjement 

i nord at vi er tungt representert. 

Vi har lagt vekt på at vårt nærvær 

skal bidra til gjenoppbygging og 

utvikling. Bistand er en forutsetning 

for å lykkes, understreker statsråden, 

som i samtale med presidenten påpekte 

at Norges bidrag i Afghanistan 

for tiden er vår viktigste utenlandsoperasjon. 

Æresgarde. Komforten i kjøretøyene 

er ikke det man forbinder med et 

statsbesøk, men transporten er sikker 

og effektiv. Nye kontrollposter 

passeres før vi i en støvsky bremser 

opp og parkerer utenfor forsvarsdepartementet. 

En oppstilt æresgarde 

tar imot den norske forsvarsminister 

og forsvarssjef. Inne i departementet 

ønsker forsvarsminister, og tidligere 

AKTUELT: 

■ F ble med forsvarsminister 

Anne-Grete 

Strøm-Erichsen og 

forsvarssjef Sverre 

Diesen til Afghanistan. 

«NORGE HAR 

FORPLIKTET SEG 

TIL Å BIDRA I 

AFGHANISTAN 

OVER LENGRE TID» 

ANNE-GRETE STRØM- 

ERICHSEN, FORSVARSMINISTER 

general, Abdul Rahim Wardak sin norske 

kollega velkommen. 

– Det kunne være interessant å få 

overta noen av de Leopard stridsvognene 

som dere skal fase ut, sier Wardak. 

– Jeg skjønner du har forberedt deg 

godt, svarer en litt overrasket forsvarssjef 

Sverre Diesen, men han forstår den 

tidligere generalens ønske. 

– Det afghanske forsvar har et klart 

behov for å vise opinionen at forsvaret 

er sterkt. Noen Leopard stridsvogner 

ville sikkert være et godt bidrag i så 

måte, men hvorvidt norske stridsvogner 

skal sendes til Afghanistan er vel et 

åpent spørsmål, sier Diesen til F. Men 

han lover Wardak at han skal se på saken, 

og om det kan være noe norsk materiell 

som det kan være hensiktsmessig 

å overdra til Afghanistan. 

Takker Norge. Bak tunge skinnpolstrete 

dører på ministerens kontor avsluttes 

møtet med at en avtale som skal 

sikre fangebehandlingen signeres av 

de to lands forsvarsministre. Til F sier 

forsvarsminister Abdul Rahim 

Wardak at Afghanistan har mye å tak-

ke Norge for. Norge har vært en viktig 

og betydelig støttespiller gjennom 

svært mange år. Dette er noe han 

verdsetter høyt og det er hans ønske 

at også det afghanske folket en gang 

skal få kjennskap til dette. En norsk 

soldat gir tegn til at vi må videre – vi 

ligger etter skjema. 

– Hold avstand! Det er bra. 

Sjåføren får ros fra sin bisitter. 

Dette er ikke en guidet tur for turister 

der Kabuls gateliv betraktes 

gjennom nedstøvede bakruter. 

– 9, det er november 4 – 1, over. 

– 9 svarer, over. 

– Da har vi passert inn i camp, går 

av nett, over. 

– Det er 9, velkommen tilbake. 

Etter å ha passert den siste sikkerhetssperringen 

er vi i leiren som ligger 

inntil den internasjonale flyplassen 

i Kabul. Et halvt døgn har gått siden 

vi midt på natten forlot Gardermoen. 

Nå starter en serie med orienteringer 

og møter. Dagens program 

er ikke slutt før solen har gått ned – 

det er snart et døgn siden avreisen fra 

Norge. 

Dag to. Neste morgen flyr vi til 

Mazar-e Sharif. Byen har nærmere 

200 000 innbyggere og er hovedstad i 

Balkh-provinsen. Her har hovedkvarteret 

for Isaf-styrkene i Nord- 

Afghanistan sin base. Camp Nidaros 

er navnet på den norske delen av leiren, 

som fortsatt er under utbygging. 

Her er de fleste nordmennene i 

Afghanistan stasjonert og her har sjefen 

for den tiende norske kontingenten 

i Afghanistan, oberst Rune 

Jakobsen, sitt kontor. Han mener at 

det ikke er tvil om den store oppmerksomheten 

i media hjemme påvirker 

personellet. 

– Overdrevne spekulasjoner om 

mulig bruk av utrykningsstyrken 

skapte unødvendig engstelse hos soldatenes 

pårørende og merbelastning 

og distraksjon for personellet. At selv 

noen av våre politikere – av ukjente 

grunner – setter spørsmålstegn ved 

personellets modenhet og ferdigheter, 

synes jeg grenser til respektløshet 

både mot vår øverste militære og politiske 

ledelse, og våre soldater. I tillegg 

øker det den faktiske trusselen 

aktuelt 

PERASJON 

MEYMANEH: – Det 

viktigste bidraget fra 

norsk side mener jeg er 

PRT Meymaneh. Med en 

økende koordinert 

norsk innsats knyttet til 

PRT-et, øker også muligheten 

for varig sikkerhet 

og vekst i akkurat 

denne provinsen, 

understreker Rune 

Jakobsen til F. 

GODT BEVOKTET: Med blålys og bevæpnet 

eskorte kjører forsvarsministeren 

og forsvarssjefen med følge. 


mot styrkene ute. Dette underbygges 

videre av en overdreven offentlig debatt 

om vi skal bidra eller ikke. I det øyeblikk 

det sås tvil om nasjonens vilje 

til robust å stå fast ved sine styrkebidrag, 

øker automatisk trusselen mot 

styrkene. Dette betyr ikke at vi ikke offentlig 

skal diskutere fremtidige styrkebidrag, 

men det bør utvises stor varsomhet 

i debatten. 

Mange besøk. – Det er ikke få delegasjoner 

og enkeltpersoner som kommer 

på besøk. Er dette et problem for tjenesten 

og oppdraget som skal utføres? 

-– FOHK er flinke til å sile ut unødvendige 

besøk. De vi da står igjen med 

er inspeksjoner og besøk fra våre sjefer 

og fagmyndigheter. Selv om disse besøkene 

tidvis tar fokus fra hovedoppgavene, 

tjener de våre interesser både 

på kort og lang sikt. 

Jakobsen ser at Afghanistan har store 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2006 21

∞ 

22 

utfordringer, både med å etablere nasjonale 

sikkerhetsstyrker med troverdighet 

og tillit i befolkningen og med å 

få til en korrupsjonsfri statsforvaltning. 

– Det som imidlertid fremstår klarere 

nå enn før, er kompleksiteten i de 

utfordringer som er knyttet til å bygge 

landet. Jeg bruker bevisst ordet bygge 

og ikke gjenoppbygge, da Afghanistan 

ikke har noen historiske tradisjoner 

for verken demokrati eller sentralmakt, 

avslutter oberst Jakobsen. 

Møtte soldatene. På oppstillingsplassen 

i Camp Nidaros står hele den 

norske styrken og venter på forsvarsminister 

og forsvarssjef. Solen skinner 

fra en blå himmel og i skyggen skal 

termometeret vise rundt 30 varmegrader. 

Det er mange som får utveksle noen 

ord med de celebre gjestene som 

bruker god tid på å inspisere rekkene. 

– Dersom jeg i 1982, den gangen jeg 

var kompanisjef i 2 bataljon, hadde 

sagt at jeg i 2006 som forsvarssjef 

skulle inspisere en norsk styrke i 

Afghanistan, hadde nok noen lurt på 

hva jeg hadde forsynt meg med i medisinskapet, 

sa general Diesen. 

– Det er standarden på veiene og 

sanden som er det store problemet, 

sier Nils Håvard. 

Han tar Strøm-Erichsen og Diesen 

med inn i verkstedhallen. 

– Det er nettopp dette som gjør et 

slikt besøk så utrolig viktig, sier 

Strøm-Erichsen engasjert. 

– Her får vi informasjon og kunnskap 

som det ikke er mulig å få 

gjennom rapporter eller skriv til departementet, 

fastslår hun. 

Dagens program avsluttes med et 

møte med de tillitsvalgte. 

– Vi tok opp saker som opptar oss, 

som for eksempel tilstanden på kjøreparken 

vår og logistikken som tar 

for lang tid. Vi snakket også om et 

forhold som bekymrer oss. Det er 

blant annet hvordan vår situasjon 

blir fremstilt i mediene hjemme og 

hvordan politikere uttaler seg om 

soldater i misjonsområder. På grunn 

av disse uttalelsene kan vi få problemer 

i misjonsområdet som går utover 

vår sikkerhet. Det øker også bekymringen 

til våre nærmeste hjemme 

i Norge, sier tillitsvalgt Hamit 

Can Yildirim til F. 

Dag tre. Den siste dagen går turen til 

Meymaneh i Faryab-provinsen i Nord- 

Afghanistan og det norske Provincial 

Reconstruction Team (PRT). I flere 

provinser er det etablert mindre sivilmilitære 

grupper som jobber for å 

gjøre levekårene for sivilbefolkningen 

bedre. I Meymaneh er det stasjonert 

om lag 100 nordmenn. I 2005 tok 

Norge over som ledende nasjon for 

PRT Meymaneh. Sammen med sjefen, 


∞ 

REDDER LIV: Norsk personell og utstyr har bidratt til å løfte kvaliteten på det lokale sykehuset betraktelig. 

Sammen med anestesilege Kjetil Ness og oberst Gjermund Eide går en beveget statsråd fra seng til seng. 


oberstløytnant Leif Petter Sommerseth, 

går turen først til det lokale sykehuset. 

Med små midler har den norske 

legen Kjetil Ness sammen med sine 

kolleger og med utstyr fra Forsvarets 

sanitet løftet kvaliteten på sykehuset 

betydelig. I dag er det et av de bedre i 

Afghanistan. Med rundt 50 senger 

dekker det en region på 1,3 millioner 

mennesker. Major Ness er del av legeberedskapen 

som er etablert ved PRT. 

All ledig tid brukes imidlertid på det 

lokale sykehuset. Tidligere brukte sykehuset 

LSD-preparater når pasientene 

skulle bedøves før en operasjon. 

Med nye rutiner og nytt utstyr fra 

Forsvaret, har Ness snudd opp ned på 

tilværelsen for pasientene. 

– Det er dette som gjør det verdt å 

være her, sier Ness til F. 

I AFGHANISTAN: ERLING EIKLI ee@fofo.no 

∞ 

CAMP NIDAROS: 

Under oppstilling i 

den norske leiren i 

Masar-e-Sharif inspiserte 

forsvarsminister og 

forsvarssjef den norske 

styrken. Foto: ERLING EIKLI 

FAKTA: 

■ Norge har forpliktet seg til å 

ha en hurtig reaksjonsstyrke 

tilgjengelig for Isaf. 

■ Styrkens hovedinnsettingsområde 

er i utgangspunktet 

nordregionen, men kan også 

bli brukt i andre deler av 

Afghanistan. 

■ Styrken har høy beredskap 

og er svært bevegelig. 

Det norske sykehuset i Mazare 

Sharif har over 50 stillinger 

og de fleste er bemannet med 

nordmenn. 

■ Sykehuset er utrustet og 

oppsatt med materiell og personell 

for å drive to operasjonsstuer, 

intensivavdeling, 

akuttmottak, røntgen, laboratorium, 

legekontor, tannlege 

og pleieavdeling. 

■ Norge skal bemanne sykehuset 

frem til våren 2007.

I denne spalten vil vi invitere ulike bidragsytere til å skrive om det å 

være menneske. Har du et spørsmål om etikk, filosofi eller andre 

områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller 

brevpost: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. 

livet 

KOMMANDØRKAPTEIN LEIF 

TORE MICHELSEN OM: 

JULEN 

Det skjedde i de dager! 

Slik begynner julens historie, selve juleevangeliet. 

Det skjedde i de dager. Men 

hva var det egentlig som skjedde julenatt? 

La oss prøve å lytte oss inn i dette mysteriet, 

langs uvante veier. Bertolt Brecht har 

laget en skildring av en julaften i Chicago, 

hvor stemningen er mer beisk enn glad. 

Fordi det er slik, gjør de han forteller om 

pek med hverandre. Jo beiskere pekene er, 

desto bedre. Julekveldens hovedpek skal 

gå på bekostning av en som er livredd for 

alt som lukter av politi. Derfor har de andre 

revet ut tre sider fra telefonkatalogen, 

sider som inneholder telefonnumrene til 

alle politistasjonene i byen, og pakket 

dem inn i gammelt avispapir. «Vær så 

god», sier de, «her er en pakke til deg..» 

Mannen begynner å pakke ut, men er 

mer opptatt av innpakningspapiret enn 

innholdet og leser ivrig en artikkel i innpakningsavisen. 

Etter litt utbryter han: 

«Men her står det jo! Det hele er oppklart 

og da vet jo alle der hjemme at det ikke 

var meg!» De andre skjønner da at han 

har vært ettersøkt for en forbrytelse og at 

det er grunnen til at han har vært redd for 

politiet. Men nå er han fri. 

«En pakke fra Gud», kaller Brecht fortellingen 

sin, og fortsetter: «Ikke vi, men 

Gud hadde utsett seg det avispapiret». 

Den kvelden ble mennesker – kanskje 

mot sin vilje, men likevel – engler. 

I store og små sammenhenger er vi 

mennesker eksperter på å gi hverandre 

finter og trusler, på å gjøre livet til en heller 

kjølig affære. Men jul betyr at Gud legger 

seg i mellom. Det gjør han bokstavelig 

talt: En krybbe, noen kluter, et barn – det 

er like unnselig som en gammel dagsavis. 

Han legger seg mellom oss, blant oss, men 

også mellom mennesket og dets skyld og 

angst. Julenatt erklærer Gud: Du er et fritt 

menneske. Du er fri for alle de anklager 

som livet og andre og din egen samvittighet 

med rette eller urette retter mot deg. 

Gud legger seg mellom mennesket og 

dets skyldnere. Dere tilhører meg, sier 

han, like tydelig gjennom trykksverten i 

en Chicago-avis som gjennom plankene 

som ble til en krybbe eller – senere – til et 

kors. Ved krybben ligger svaret på menneskelivets 

gåte. La oss til slutt dikte oss 

inn i legendenes verden – og så lenge vi 

vet at det er en legende – kan vi hente litt 

ettertanke fra den. 

Fra Østen kom det tre vise menn til krybben. 

Det pleier vi i hvert fall å si, men i 

dag går vi videre og sier at de egentlig var 

fire. Men den fjerde ble gang på gang heftet 

bort underveis av mennesker som livet 

på forskjellig vis hadde fart ille med. 

Og han gav dem av rikdommen sin – av 

det han hadde tatt med seg for å hylle den 

nye kongen som skulle være født i et land 

langt borte. Den fjerde vismannen brukte 

altfor lang tid underveis og nådde ikke 

fram til Betlehem i tide. Da han omsider 

kom fram, var den hellige familie forlengst 

reist derfra. Ikke hadde han med 

seg noe da han kom fram heller. Alt var 

brukt opp underveis. 

Først mange år seinere – da han lukket 

øynene i døden – og det vi kaller virkelighet 

ble gjennomlyst av Guds egen virkelighet 

– kom en mann ham i møte, en han 

aldri hadde møtt, men likevel på en måte 

alltid hadde kjent. Og der, i grenselandet 

mellom liv og død, hørte han ordene: 

«Det du har gjort mot en av disse mine 

minste, det har du gjort mot meg». 

Da nådde han fram, forteller legenden. 

Han fant ikke, men ble funnet. Nå har vi 

omsatt et stykke evangelium til legende – 

så får hver og en av oss skrive legenden 

tilbake til virkeligheten – den virkeligheten 

som er vårt eget liv. I den prosessen 

kan vi kanskje hente visdom i det gamle 

irske ordspråket som sier at når Gud en 

gang måler hvordan vi var som mennesker, 

legger han ikke målebåndet rundt hodet, 

men rundt hjertet. Velsignet jul! 

■ Kommandørkaptein 

Leif Tore 

Michelsen er 

seniorprest på 

Haakonsvern. 

Foto: VIDAR HOPE 

F DESEMBER 2006 23

24 

VISSTE DU: 

■ Norge og Sverige skal sammen stille 

en bataljon til FN-operasjon i 

Sudan. I utgangspunktet var Sverige 

nødt til å ta stilling til en annen internasjonal 

forpliktelse dersom oppdraget 

ikke ble iverksatt før 1. juli 2007. 

Regjeringsskiftet i Sverige har derimot 

ført til økte midler til internasjonale 

operasjoner. Det betyr at Sverige 

uansett stiller i sudanstyrken. 

På fire måneders varsel 

skal det norske styrkebidraget 

stå klar til å 

dra til Sudan, men 

mangel på offiserer 

som har sagt seg villige 

kan føre til at Forsvaret 

på sikt må bruke 

beordringssystemet. 

Norske offiserer kan 

Det norske ingeniørkompaniet som 

er tiltenkt en rolle i FNs multinasjonale 

militæroperasjon i Sudan er i 

ventemodus. FN-styrken skulle vært 

klar over nyttår, men sudanske myndigheter 

har ennå ikke gitt FN klarsignal 

til å komme inn i landet med en 

multinasjonal, militær styrke. Rett før 

F gikk i trykken tydet det på at partene 

var nærmere en avtale, men 

Sudans regjering tilbakeviste raskt at 

det var aktuelt å erstatte den nåværende 

AU-styrken (Afrikansk union) 

med en FN-styrke. Ifølge statssekretær 

i Forsvarsdepartementet, Espen 

Barth Eide kan det derimot også være 

aktuelt med en felles AU- og FN-operasjon 

i Sudan. Et prinsippvedtak om 

å planlegge for en slik løsning ble fattet 

på et møte mellom FN, AU og 

Sudan i Addis Adeba i november 2006. 

– Vil Norge sende styrker til en AUkommando? 

– Vi kommer ikke til å sende stridende 

til Sudan under AU-kommando. 

Våre styrker må være underlagt 

FN, men det betyr ikke at det ikke kan 

være en FN-kommando som gir støtte 


til en AU-styrke. Uansett må vi, før vi 

bestemmer oss for å sende norske soldater 

til Sudan, må vi vite hva jobben 

vår skal være, sier Barth Eide til F. 

– Hvorfor bør Norge engasjere seg i 

Sudan? 

– For det første fordi vi har en moralsk 

forpliktelse til å bidra. Darfurkonflikten 

er den verste humanitære 

lidelsen i verden akkurat nå, og verdenssamfunnet 

kan ikke tillate et 

nytt Rwanda. Også derfor er det viktig 

at det blir et sterkt FN-mandat. I tillegg 

er Sudan et land der Norge har hatt 

et meget omfattende og bredt engasjement 

i mange år. Landet er et av Norges 

største bistandsmottagere, vi har spilt 

en nøkkelrolle i fredsprosessen og 

norske frivillige organisasjoner har 

mangeårig erfaring fra landet. 

Risikofylt. I en rapport om helsetrusselbildet 

i Sudan, utarbeidet av Forsvarets 

sanitet, advarer saniteten og 

konkluderer blant annet med at «det 

vil ikke være mulig å beskytte vårt 

personell tilstrekkelig mot all helserisiko 

i disse områdene». Oberst 

∞ 

STILLER KRAV: 

– Før vi bestemmer 

oss for å sende 

norske soldater til 

Sudan, må vi vite hva 

jobben vår skal være, 

sier statssekretær 

Espen Barth Eide. 

Johannes Nytrøen skal være den første 

norske kontingentsjefen i Sudan. Han 

mener at man skal ha stor respekt for 

helserisikoen, men at rapporten som 

Forsvarets sanitet har utarbeidet, ikke 

er, slik han ser det, nyansert nok. 

– Jeg vet vi kan håndtere denne operasjonen 

på lik linje med andre operasjoner 

vi deltar i, sier han. 

Nytrøen føler seg trygg på at den første 

kontingenten skal bli bemannet 

dersom FN får klarsignal til å dra. Den 

neste kan derimot bli mer utfordrende. 

– Det er offiserer som er vanskeligst å 

rekruttere. Helserapporten har gjort 

den jobben enda vanskeligere. Jeg tror 

kanskje beordringssystemet må tas i 

bruk dersom vi skal bemanne de neste 

kontingentene, sier han. 

Helserapport skremmer. Forsvaret 

kan med andre ord bli nødt til å beordre 

personell til Afrika. 

– Antall offiserer i internasjonale operasjoner, 

kvaliteten på offiserene og 

graden av frivillighet er tre faktorer 

som henger sammen. Å øke antall offiserer 

i internasjonale operasjoner, uten

å øke antall offiserer hjemme, medfører 

at en før eller siden må redusere 

kvaliteten eller beordre offiserer som 

ikke har sagt seg villig, sier Erlend 

Vandvik i Forsvarets personelltjenester. 

I fjor var han stabsoffiser i Juba i Sør- 

Sudan. Han mener offiserer er skremt 

av helseundersøkelsen. 

– De fleste sykdommer kan en forebygge 

med enkle forhåndsregler og 

god hygiene. Jeg oppfordrer folk å ta 

kontakt med personell som tjenestegjør 

der i dag og høre hvordan det er. 

Jeg er sikker på at det vil endre folks 

oppfatning av landet. 

Regntiden kommer. Johannes Nytrøen 

forteller at har har blitt kontaktet av sivile 

hjelpearbeidere i Sudan som spør 

hvordan denne rapporten har blitt til. 

– Oppmerksomheten er i for stor 

grad rettet mot konsekvensene av 

sykdommene, sier han. 

Kontingentsjefen mener at Forsvaret 

må skaffe seg erfaring fra observatører 

og hjelpearbeidere i området – som 

har vært der over tid. 

– Vi må lære de daglige indianertriksene. 

Den enkelte soldats helse er også 

viktig for de pårørende. Det gjør rekrutteringsarbeidet 

ekstra vanskelig. 

Folk lurer nok på hvorfor skal jeg reise 

til Afrika. Det skjønner jeg godt. Vi 

gjør ikke dette for en hver pris, sier 

Nytrøen. 

Det norske styrkebidraget vil i hovedsak 

inneholde ingeniører og en 

transportkapasitet. Mest sannsynlig 

blir hovedoppgaven å utbedre infrastrukturen 

slik at andre styrker får gode 

arbeidsforhold for å drive militære 

operasjoner. 

– Veiene er ikke asfaltert, det mangler 

broer og regntiden skaper store 

problem. Framkomst er viktig, påpeker 

han. 

I regntiden, som varer fra april til 

september, vil en deployering være 

svært vanskelig å gjennomføre. I tillegg 

skaper enorme reiseavstander 

store utfordringer. Darfur-provinsen 

alene er like stor som Frankrike. Og 

det er langt til nærmeste havn, like 

langt som fra Oslo til Middelhavet. 

SUDAN 

■ Areal: ca. 2 500 000 kvadratkilometer. 

■ Folketall: 41 millioner. 

■ Folkegrupper: afrikanere: 

52 prosent, arabere: 39 prosent, 

beja: 6 prosent, øvrige: 3 prosent. 

■ Sudan var en britisk koloni frem 

til 1956. Landet har 

nesten kontinuerlig vært herjet av 

borgerkriger siden det ble uavhengig 

av Storbritannia. 

■ De første borgerkrigene, mellom 

nord og sør, antas å ha fordrevet 

nærmere fire millioner mennesker, 

og det antas 

at nesten to millioner mistet livet i 

perioden frem til en fredsavtale ble 

signert i 2005. 

■ Konflikten i Darfur, som begynte 

i 2003, antas å ha fordrevet rundt 

to millioner mennesker og kostet 

200 000 andre livet. 

DARFUR-REGIONEN: I dag er en AU-styrke på plass i 

Sudan. Før en FN-styrke kan sendes må den politiske 

situasjonen avklares. Alternativet kan bli en felles AU- og 

FN-operasjon. 

∞ 

Foto: KHALED EL FIQI/SCANPIX. 

BEKYMRET 

HÆRSJEF: 

Generalmajor Robert 

Mood mener at FN 

trenger en godt 

utrustet styrke med et 

sterkt mandat i Sudan. 

Libya 

Tsjad 

Den 

Sentralafrikanske 

republikk 

■ Borgerkrigene har også ført til 

utstrakt hungersnød i store deler 

av Sudan. 

■ Konflikter i nabolandene Etiopia 

og Chad har forårsaket flyktningestrømmer 

til Sudan fra nabolandene. 

Kilde: CIA World Factbook 

Egypt 

Den demokratiske republikken Kongo 

beordres til Sudan 

∞ 

Khartoum 

Beordring. – Kan det bli aktuelt å beordre 

personell til Sudan? 

– Absolutt, beordringssystemet er til 

for å brukes, sier Robert Mood, generalinspektør 

for Hæren, og påpeker: 

– Selv om vi så langt som mulig ønsker 

at sudanstyrken skal være basert 

på frivillighet, innebærer offisersyrket 

at vi må reise dit Stortinget ønsker å 

sende oss. 

Generalmajoren tror det er to forhold 

som gjør at offiserer er skeptiske til å 

verve seg til Sudan. For det første handler 

det om at Hæren har for få ansatte i 

forhold til etterspørsel og aktuelle oppdrag. 

Det fører til høy slitasje på personellet. 

Det andre forholdet er en generell 

skepsis mot Afrika. 

– Erfaringene fra en svak FN-styrke i 

for eksempel Rwanda, hvor soldatene 

ikke fikk den støtten de trengte og ble 

påtvunget å være passive vitner til folkemord, 

spiller inn, sier Mood. 

Espen Barth Eide ser heller ikke bort 

fra at det kan bli aktuelt å bruke beordringsplikten. 

Etiopia 

Kenya 

Eritrea 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2006 25

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

26 

– I prinsippet er det ikke noe i veien 

for å gjøre det, men jeg tror mulighetene 

for å rekruttere frivillige vil bli 

bedre ettersom oppdraget blir mer konkret. 

Da tror jeg settingen vil bli en annen, 

sier han. 

Ekstreme forhold. Generalmajor 

Robert Mood er ikke like bekymret 

som kontingentsjef Nytrøen med tanke 

på rekruttering av personell. 

– Tilbakemeldingene fra avdelingsnivå 

viser at det ser greit ut. Der det er 

litt større utfordringer er på materiellsiden, 

påpeker han. 

I Sudan vil en FN-styrke møte ekstreme 

klimatiske forhold – fra tropisk 

jungel i sør til ørken, sletter og fjellandskap 

i Darfur – som forutsetter 

materiellmessige tilpasninger. 

– Vil dere få disse tilpasningene i tide? 

– Det kommer an på logistikkens 

evne til å levere, sier Mood. 

Generalinspektøren for Hæren har 

selv vært i Sudan. Han forteller om 

klimatiske forskjeller og enorme reiseavstander, 

men tror at de største utfordringene 

vil være å håndtere 

Darfur-regionens to millioner internt 

fordrevne samtidig som FN-styrken 

får kontroll over områdets mer eller 

mindre velorganiserte bander. Mood 

mener at FN trenger en godt utrustet 

styrke som er sterk nok til å sette de 

mange bandene på plass, med fysisk 

makt om nødvendig. 

– Jeg er bekymret for at det totale 

internasjonale nærværet kan bli for 

svakt til å ta tak i de reelle problemstillingene. 

Darfur-regionen grenser til Tchad. 

Flere av bandene opererer på tvers av 

grensen. Mood frykter at det kan utvikle 

seg til et problem for en FN-styrke at 

de ikke kan gripe inn fordi banden befinner 

seg på feil side av grensen. 

Tunge bidrag. Hæren skal stille størstedelen 

av styrkebidraget til Sudan. 

Samtidig er forsvarsgrenen tungt inne i 


FN-bidrag til Sudan 

Afghanistan. Det betyr at fra og med 

2007 kan Hæren være nødt til å stille 

med 700 personer kontinuerlig i internasjonale 

operasjoner. 

– Er det realistisk å være så tungt 

inne i både Afghanistan og Sudan? 

– Ja, dersom den personellmessige 

styrken som det er signalisert at Hæren 

skal ha, oppnås. Hæren vil gjerne bidra, 

og vi føler at vi har mye å bidra med – 

men vi har blitt så små og få at i dag har 

vi begrenset kapasitet, sier Mood. 

Lederen av forsvarskomiteen, Jan 

Petersen, mener det er forsvarlig å 

være med på to operasjoner samtidig, 

men tar forbehold. 

– Vi kan selvsagt ikke vite dette før 

vi har prøvd. Operasjonene i Afghanistan 

må ha førsteprioritet. Ingenting 

må komme på bekostning av det. Men 

hvis det er mulig å delta i flere operasjoner 

samtidig, så er jeg for det, sier 

Petersen. 

Utholdenhet. Robert Mood innrømmer 

at han er skeptisk til at Norge skal 

stå lenge i enkeltmisjoner. 

– Den politiske gevinsten av å være 

med tidlig, som vi er i Sudan, er større 

enn om vi er ute 20 år sammenhengende, 

som i Libanon. 

– Har man mulighet til å trekke seg 

etter en kort stund? 

– Vi kan gå ut når vi vil. Det har andre 

gjort, som Canada i Kfor. Se også 

på engasjementet vårt i Kosovo. Vi var 

del av Kfor i fem år. Ved å være med 

tidlig viser vi andre nasjoner at vi er 

med når det teller. 

Espen Barth Eide mener at fremtidens 

internasjonale operasjoner tuftes 

på utholdenhet. 

– Tanken om at man i fremtiden skal 

gå «hurtig inn og hurtig ut» er langt på 

vei passé, sier statssekretæren. 

Det er en av de største grunnene til 

at Hæren innvilges så mye som 308 

millioner kroner ekstra til neste års 

budsjett: For at forsvarsgrenen skal ha 

evne til å trene og produsere flere sol- 

∞ 

UNDERSØKELSE 

SKREMMER: 

Erlend Vandvik har 

selv vært i Sudan. Han 

mener at de fleste sykdommer 

kan forebygges 

med enkle 

forhåndsregler og god 

hygiene. 

Foto. ARNE FLAATEN. 

«JEG ER BEKYMRET 

FOR AT DET TOTALE 

INTERNASJONALE 

NÆRVÆRET KAN 

BLI FOR SVAKT TIL 

Å TA TAK I DE 

REELLE PROBLEM- 

STILLINGENE» 

Robert Mood, generalinspektør 

for Hæren 

dater og dermed være mer utholdende. 

– Hvilke betingelser stiller Norge til 

FN-mandatet? 

– Vi trenger et klart og tydelig mandat. 

Vi må ha rett til å bruke makt. Vi 

stiller militære krav innenfor et klart 

politisk formål, men det må være en 

politisk avklaring før et militært engasjement 

kan sendes inn. 

USA bidrar. Barth Eide forklarer at 

Afrika er på vei opp i det geopolitiske 

bildet. 

– Det pågår igjen en voldsom kamp 

om Afrika og kontinentets ressurser, 

blant annet posisjonerer Kina seg kraftig, 

sier han. 

Også USA er inne i bildet. For selv om 

amerikanerne ikke planlegger å ta del i 

selve operasjonen, beskriver statssekretæren 

USA som en viktig bidragsyter til 

at den kan bli realisert. 

– USA er sterkt engasjert i Sudan. Det 

skyldes blant annet at så ulike grupper 

som de afroamerikanske miljøene og 

de evangelisk kristne har vært svært 

opptatt av å få fokus på konflikten, forklarer 

han. 

– Hvor vil det være mest krevende for 

norske styrker – i Sudan eller i Afghanistan? 

– Alle oppdrag er potensielt krevende. 

I Sudan er den militære motparten 

noe mer begrenset enn i 

Afghanistan, men med betydelig risiko 

for bandevirksomhet og lokale voldshandlinger. 

Samtidig ligger det i sakens 

natur at oppdraget er krevende. Hvis ikke, 

hadde Norge sendt bistandsarbeidere. 

Ved siden av konflikten i Kongo, 

er konflikten i Sudan den enkeltkonflikt 

som har tatt flest liv etter andre 

verdenskrig, sier Barth Eide. 

Nato-ramme. F har stilt det samme 

spørsmålet til generalinspektøren for 

Hæren. Han mener at det er veldig vanskelig 

å sammenligne operasjonene. 

– Det kan bli veldig krevende i 

Afghanistan. Og det kan bli veldig krevende 

i Darfur. Men på et generelt 

grunnlag kan det fort bli mer krevende 

i Darfur, fordi vi i Afghanistan har en 

tydelig Nato-ramme. Der samarbeider 

vi med nasjoner som vi er vant til å operere 

sammen med. Derfor er jeg glad for 

at den norske politiske ledelsen har 

vært tydelige på at vi trenger et solid 

mandat og godt utrustede styrker til et 

oppdrag i Sudan, sier generalmajor 

Robert Mood. 

Les Tomas Colin Archer, generalsekretær 

i Flyktninghjelpen, sin kronikk 

om Sudan på side 56-57. Les også miniportrettet 

om Johannes Nytrøen, den 

nye kontingentsjefen, på side 55. 


OLEKÅRE EIDE oke@fofo.no

Heidi Nordby-Lunde ble kåret til årets blogger på dagbladet.no i fjor. 

Nå skriver hun for F – bare litt om grader og gru (b.l.o.g.g.). Denne 

gang har hun tatt for seg forsvarsspråket: fra fremmedord som 

deployering til de mange forkortelsene. Mottatt. 

Helt gresk 

Hvorfor bruke adekvate norske ord når man kan bruke militære 

forkortelser og uttrykk? Dette er åpenbart spørsmålet folk i Forsvaret 

stiller seg når de skal kommunisere med hverandre. I forbindelse med 

mulig tema for denne spalten tikket følgende inn på e-posten: «Kanskje 

det hadde vært en idé mtp øvelsen i LDKN å overvære deployeringen 

som HMKG skal ha?» 

Min første tanke var om noe av dette hadde gått gjennom helsekontrollen. 

Min neste var om det på noe tidspunkt ville innebære en opplevelse 

som ville endre mitt liv for alltid. Det viser seg at det handler om å være 

til stede når Hans Majestets Kongens Garde gjør seg klar til å bli utplassert 

på den nylig avsluttede øvelsen i Nord-Norge. Deploy – eng 

mil. uttrykk - utplassere, bringe i stilling. Akkurat. 

I Hærens innrykksmagasin d:ploy fra juli 

2004 står det en hjelpsom liste over militære 

forkortelser og sjargong som vel er 

egnet til å imponere... eh.. spesielt 

interesserte gråsprengte herrer over 

en pjolter på Høyres Hus. Noen ahaopplevelser 

skal man ha med seg på 

veien, som for eksempel at BS står for 

befalskolen og ikke bullshit. Nå er 

ikke Forsvaret alene om å briljere i 

grenen TBF (trebokstavsforkortelser) 

og FTB (forkortelser til besvær). At SI- 

BO var et stort statlig særskilt tiltak for innvandrere 

og boligforhold, kunne kanskje sett litt rart 

ut dersom man la den militære fortolkningen til 

grunn. Likeledes vil avgangstimulerende tiltak 

(AST) ikke forveksles med tilgang til nyere 

legemidler som Viagra. Dog kan man vel anta 

at Forsvarspolitisk utvalg ikke er et lokallag i 

Fremskrittspartiets Ungdom (FPU). Eller? 

Men det er ikke bare forkortelsene som kan 

skape misforståelser blant oss sivile. Den militære 

sjargongen kan by på noen uforutsette utfordringer. 

Som liten opplevde jeg at min far var for 

sent ute til noe han kalte «rep», hvilket gjorde at han 

trodde han kunne bli sendt i kakebu. Dette førte selvsagt 

til mye skrik og hyl når han skulle dra, da det var 

ett stykk liten pike som gjerne ville være med. 

Uformelle militære synonymer kan nok også bidra til 

en effektiv stopper for videre bekjentskap. Å fortelle anstendige 

piker at utstyret deres er porno kan skape interessante 

situasjoner, når man ikke er kjent med den militære 

sjargongen. Det er ikke utenkelig at kamerater må 

bryte inn som en lokal variant av SFOR for å oppklare situasjonen. 

Man kan jo lure på hva han tenkte, den første 

som så en sammenheng mellom et nypusset og velsmurt 

våpen og veldreide damer på glanset papir. 

Og selv om BMP høres veldig koselig ut, så har 

denne skribenten intet ønske om å bli innkalt 

til KFB for å stifte nærmere bekjentskap 

med verken hat, CB eller BF. Og med fare 

b.l.o.g.g. 

HEIDI NORDBY-LUNDE 

BLOGGER OM: 

FORSVARSSPRÅKET 

for å bli stemplet som en nedsnødd slakapung burde denne artikkelen 

vært levert ASAP ZULU, men det viste seg at det å skrive om de militære 

forkortelsene og sjargongen ikke var helt pølse i brød likevel. Uansett 

hva dere måtte mene, så påpekes det at «deploy» ikke er et norsk verb. 

Men jeg håper at HMKG kom seg vel av gårde til øvelsen i LDKN. Selv uten 

undertegnedes tilstedeværelse. ■ 

F DESEMBER 2006 27

28 

Når vinterkledde politikere og 

aktuelt eksperter tar charterfly til Sibir, 

skjønner vi at noen tar nordområdene 

på alvor. 

Klimakamp i 

Han ser den ikke, men utenriksminister 

Jonas Gahr Støre tråkker så å si 

på Polarsirkelen, der han setter føttene 

på snødekt underlag i byen Salekhard. 

Rett bak følger Danmarks miljøvernminister 

og Islands utenriksminister. 

Akkurat nå har de en ting til felles: 

deltakelse i et forestående møte i 

Arktisk råd. Og ingen har råd til å utebli. 

Til det er klima-, miljø- og ressursutfordringene 

for store i området nord 

for den usynlige sirkelen. 

Militærtynt. Denne vinteren overtar 

Norge formannskapet i Arktisk råd. F 

innser at i en slik sammenheng, med 

fokus på klima og miljø, så blir forsvarsog 

sikkerhetspolitikk et ikke-tema. 

Men Støre forsikrer om bord i charterflyet 

at militæraktører kan være viktige 

medspillere. 

– Forsvarets tilstedeværelse i nord er 


viktig og vi har nytte av å lytte til deres 

informasjon. Det kan handle om ulike 

fartøyers seilingshyppighet og om 

øvelser i området. 

Utenriksministeren peker også på 

en mulig fare for klimaflyktninger i 

fremtiden. Da kan situasjonen fort bli 

et sikkerhetsspørsmål. 

– Forsvaret må være på topp med sine 

analyser, forklarer Støre, og mener at 

militært nærvær må preges av kontinuitet 

og gjenkjennelighet. 

Bilateralt samarbeid. Første punkt 

på programmet for den norske utenriksministeren 

– etter å ha landet tett 

ved bredden av en kryssordelv på to 

bokstaver – er et tosidig møte med 

den russiske utenriksministeren Sergej 

Lavrov. Men det er først dagen etter 

at sistnevnte skal overlate formannsklubben 

til Støre. Det vil være symbolet 

på at Norge tar styringen de neste 

∞ 

MØTEKLARE: 

Utenriksminister 

Jonas Gahr Støre, 

statssekretær Liv 

Monica Bargem 

Stubholt og sametingspresident 

Aili Keskitalo 

forbereder seg på 

innlegg i Arktisk råd. 

På slutten av møtet 

overtok Støre 

formannsklubben fra 

den russiske utenriksministeren. 

Foto: JAHN RØNNE 

to årene. Vervet går på omgang mellom 

de åtte deltakerlandene: Norge, 

Danmark, Island, Russland, USA, 

Canada, Finland og Sverige. 

Fellesnevneren er at de har landområder 

nord for Polarsirkelen. Det var for ti 

år siden man innså at det måtte et samarbeid 

til for å pelshanskes med problemer 

og utfordringer i nord. I alt seks arbeidsgrupper 

er i sving året rundt for å 

diskutere overvåking av det arktiske 

miljø og beredskap mot akutt forurensing. 

Urfolk. Arktisk råd har også trukket med 

seg representanter for urfolket på nordkalotten. 

Det er sametingspresident Aili 

Keskitalo glad for. 

– Vi håper å kunne påvirke, men er 

her også for å skaffe kompetanse, sier 

hun og fortsetter: 

– Ettersom klimaendringer ikke følger 

landegrensene, må vi ha et internasjo-

RIKSVÅPEN I IS: Toppolitikere fra landene i nordområdene 

reiste til Sibir for å diskutere klimaproblematikk. 

Foto: JAHN RØNNE. 

iskalde Sibir 

nalt samarbeid. Dessuten blir det av 

og til spent mellom urfolk og nasjonalstater. 

Da er det fint å ha internasjonale 

institusjoner. Vi trenger folkeretten, 

sier Keskitalo, som er opptatt 

av at urfolkets rett til naturressurser 

og landområder blir tatt alvorlig. Her 

har Canada kommet langt, forklarer 

hun. 

Sametingspresidenten legger ikke 

skjul på at hun er skeptisk til mye av 

det norske forsvarets virksomhet når 

det forstyrrer samenes levesett. 

– Men noe av det positive er at Forsvaret, 

før de iverksetter arbeid, undersøker 

samiske boplasser og gjør arkeologiske 

funn, sier hun. 

Ny formann. Byen i Nord-Sibir heter 

Salekhard og har 35 000 innbyggere 

og moderne preg, med nye boligblokker 

og forretningsbygg. Rådsmøtet i et 

flott konferansesenter gjøres dagen 

ARKTISK RÅD: 

■ Opprettet i 1996 etter initiativ fra Canada 

■ Åtte deltakerland: Canada, Danmark, Finland, 

Island, Norge, Russland, Sverige og USA 

■ Ministermøte avholdes annethvert år og formannskapet 

går på omgang 

■ Samarbeidet omfatter miljøvern, men også 

økonomisk, sosial og kulturell utvikling i nord 

■ Rådet har fem permanente arbeidsgrupper: 

etter unna i løpet av noen formiddagstimer 

og Jonas Gahr Støre mottar formannsklubben. 

– Noe av det vi kommer til å gjøre de 

neste to årene er å bruke vår forvaltningsplan 

og se om det kan lages noe 

tilsvarende for hele Arktis. Den norske 

planen vil ikke passe for alle, men 

den har en metode og en tilnærming 

som kan tilpasses, sier Støre og fortsetter: 

– Det som gjør inntrykk fra Arktisk 

råd er den kunnskapen som er kommet 

frem, og det er overraskende hvor 

seriøst landene tar dette samarbeidet. 

Det ser ut til at man har funnet en 

form som fungerer, sier han optimistisk. 

En klimastudie har dokumentert at 

områdene i Arktis gjennomgår noen av 

de raskeste og kraftigste klimaendringene 

på jorden. Dette fører til store fysiske, 

økologiske og sosioøkonomiske 

∞ 

I SIBRRR: Det er 

frossent i Nord- 

Sibir vinterstid. Landskapet 

er del av det 

sårbare Arktis. Derfor 

diskuterer land på 

nordkalotten hvordan 

dette kan tas vare på. 

Bildet er tatt fra 

luften. Det som ser ut 

som runetegn, er 

faktisk vegetasjon. 

Foto: JAHN RØNNE 

Overvåking av det arktiske miljø (AMAP) 

Bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF) 

Beredskap mot akutt forurensning (EPPR) 

Beskyttelse av det marine miljø (PAME) 

Bærekraftig utvikling (SDWG) 

samt en tidsbegrenset gruppe: 

Handlingsplan mot forurensning (ACAP) 

Kilder: Utenriksdepartementet 

endringer. 

– Nå må vi dele erfaringene fra studien. 

Når vi har fått mer dokumentert kunnskap 

om blant annet PCB og kvikksølv, er 

det mulig å sette i gang tiltak, forklarer 

Støre. 

Embetsnivå. Møtet i Arktisk råd er en 

kort seanse, det er fordi dette bare er et 

markeringsmøte med politikerne. Det 

virkelige arbeidet gjøres av klima- og 

miljøekseperter i arbeidsgruppene og 

koordineres av embetsmenn hele året 

gjennom. Da er det forståelig at den islandske 

utenriksministeren, Valgerdur 

Sverrisdottir, på spørsmål om hvordan 

hun vurderer møtet i Sibir, åpent og ærlig 

svarer: Jeg vet rett og slett ikke, kom 

tilbake når jeg har fått en brif av mine 

representanter. 

I NORD-SIBIR: JAHN RØNNE 

F DESEMBER 2006 29

30 

FORSVARET 

AV LANDET 

Hvilket forsvar 

har Norge om 

10-20 år? 

I denne serien 

utfordrer F 

sentrale politikere 

fra alle 

partiene på 

Stortinget. 

Dette nummer: 

SVs Kristin 

Halvorsen 

Tidligere: 

SIV JENSEN 

(6/2006) 

ÅSLAUG HAUGA 

(7/8-2006) 

ODD EINAR DØRUM 

(9-2006) 

DAGFINN HØYBRÅTEN 

(10-2006) 

ERNA SOLBERG 

(11-2006) 


KRISTIN 

HALVORSEN OM: 

■ SV og Nato 

■ Sikkerhetspolitkk 

■ Forsvaret i 

fremtiden 

■ Det operative 

forsvar 

■ Satsing på 

nordområdene 

■ Internasjonal 

debatt 

■ Verneplikten 

● SV ble tuftet på motstand mot 

norsk medlemskap i Nato, atomforsvaret 

og vestlige bindinger i sikkerhetspolitikken. 

Er det tenkelig 

at SV en meget vakker dag sier ja til 

norsk Nato-medlemskap? 

● SVs program ligger selvsagt fast, 

men vi har som regjeringsparti sluttet 

oss til Soria Moria-erklæringen 

som sier at Nato-medlemskapet består. 

SVs Nato-motstand er historisk 

begrunnet i den kalde krigen og motstanden 

mot at Norge skulle ha sterke 

bånd til en av to supermakter – og 

det atomvåpenkappløpet dette bygde 

på. Selv om Warszawapakten er 

nedlagt, er kritikken mot Nato fremdeles 

relevant. Atomvåpnenes rolle i 

alliansen og «out of area» strategien. 

Det er flere enn SV som er kritiske til 

at Nato forbeholder seg retten til å 

opptre utenfor eget geografisk område 

uten klart FN-mandat. Det er ingen 

grunn til å spekulere på om SV vil 

endre syn på dette. Uansett trengs det 

noen som fastholder at Nato ikke er 

relevant i forhold til viktige sikkerhetsutfordringer 

– miljøkatastrofer 

og terrorangrep kan hverken forebygges 

eller bekjempes med Nato. 

Her må sivile virkemidler inn. 

● Er du enig i at SV foretok et linjeskifte 

i forbindelse med krigen på 

Balkan? Og senere i forbindelse 

med partiets ja til Isaf i Afghanistan? 

● Til spørsmålet om Balkan er det 

viktig å gjøre oppmerksom på at flertallet 

i SVs landsmøte ikke var enig i 

stortinggruppens konklusjon. Jeg oppfatter 

ikke SVs støtte til norsk deltakelse 

i Isaf som et linjeskifte. Nato påtok 

seg et oppdrag på vegne av FN for 

å stabilisere situasjonen i Afghanistan. 

Jeg er selvsagt fornøyd med at 

Soria Moria-erklæringen slo fast at 

Norge ikke skulle delta i Operation 

Enduring Freedom – og at vi skulle ut 

av Irak. 

● Helt fritt tenkt og diktet – kan du 

forestille deg situasjoner i fremtiden 

som gjør at SV sier ja til noe 

partiet til nå alltid har vært imot? 

● Ingen grunn til å dikte fritt om et 

slikt spørsmål. SVs landsmøter kommer 

også i fremtiden til å vedta våre 

primærstandpunkter – de lar seg 

håndtere i allianse med andre partier. 

SIKKERHETSPOLITKK 

● l Tror du Norge om tyve år relativt 

sett vil ha et større eller mindre forsvarsbudsjett 

enn vi har i dag? 

● Hvis vi klarer å skape en mer fredelig 

verden, er det lov å håpe og tro at vi 

kan klare oss med et mindre forsvarsbudsjett. 

Vi vil dessuten ha behov for å 

styrke vår innsats mot et annet viktig 

sikkerhetsproblem som Forsvaret ikke 

kan løse, miljøutfordringene. 

● ...og tror du SV grunnleggende 

sett vil være en sikkerhetspolitisk 

opposisjon til flertallet på Stortinget, 

også om tyve år? 

● SV har i hele sin historie spilt en 

sentral rolle som en kritisk røst i norsk 

utenriksdebatt. Det nye er at vi ofte 

har hatt folkeflertallet med oss. I debatten 

om Irak-krigen var et stort flertall 

enig med SV. SV var som eneste 

parti imot å sende styrker til Irak etter 

angrepet, men hadde bred støtte i befolkningen. 

I debatten om Afghanistan 

har SV og regjeringen også bred støtte 

for vårt syn. Jeg er helt sikker på at SV i 

framtiden vil være en kritisk røst i 

Norge, men jeg tror tendensen til økt 

støtte i befolkningen og blant andre 

partier vil styrke seg. 

● Man vil vel kunne hevde at SVs 

innflytelse har økt i pakt med at man 

har nærmet seg «storkoalisjonen» i 

en del sikkerhetspolitiske spørsmål 

– hvordan virker og hvordan vil dette 

virke innad i partiet? 

● Jeg synes det viktigste som er skjedd 

i den sikkerhetspolitiske debatten er 

at SVs standpunkter har fått støtte 

langt utenfor egne rekker og at vi i viktige 

spørsmål har forvaltet folkefler-

KRISTIN 

FORSVARET 

AV LANDET 

HALVORSENS 

FORSVAR 

Alle foto: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX 

«MILJØKA- 

TASTROFER 

OG TERRO- 

RANGREP KAN 

HVERKEN FORE- 

BYGGES ELLER 

BEKJEMPES 

MED NATO» 

tallet i den senere tid – se over – Irak og 

Operation Enduring Freedom er andre 

eksempler. I tillegg er det et framskritt 

at det er langt større og åpnere debatt 

om sikkerhetspolitikken enn før. 

● Hvorfor er det så viktig for Norge å 

engasjere seg med FN-styrker i 

Sudan – finnes det ikke mer passende 

konflikter å blande seg inn i? 

● For det første er situasjonen i Sudan 

ekstremt alvorlig, med både en forferdelig 

humanitær situasjon og en alvorlig 

konflikt. Det er ikke mulig å drive 

god nødhjelp og utvikling uten en robust 

militær tilstedeværelse. Norge 

bør prioritere dette fordi det er viktig, 

men også fordi vår deltakelse i FN-regi 

har gått kraftig ned det siste tiåret. Vi 

må vise vilje til igjen å støtte opp om 

FNs rolle, og vi må bygge opp vår egen 

kompetanse på FN-operasjoner. 

FORSVARET I 

FREMTIDEN 

● For hundre år siden var marinen 

den desidert tyngste og viktigste delen 

av Forsvaret – både i Norge og i 

de fleste av våre naboland. For femti 

år siden var vekten tippet langt over 

på hærstyrkene. I dag er det nesten 

umulig å tenke seg et forsvar uten et 

kjapt, langtrekkende og robust flyvåpen. 

Hvilke tanker har du om hva 

som vil være viktigst om tyve, tredve 

og førti år? 

● Det synes jeg er for omfattende å 

svare på. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2006 31

∞ 

∞ 

∞ 

32 

● Tror du Natos betydning for det 

internasjonale samfunns militæroperasjoner 

vil øke eller minske de 

neste tyve årene? Og FN – ditto? 

● Jeg frykter en utvikling der USA, 

og eventuelt andre stormakter, vil 

velge å gå rundt multilaterale organisasjoner. 

Vi ser en tendens til det fra 

USAs side, både overfor Nato og FN. 

Irak-krigen var heldigvis et skudd for 

baugen for denne tenkningen. Den 

gir grunnlag for håp om at FNs rolle 

vil styrkes og bli respektert. 

● Vil SVs syn på dette utvikle seg 

videre? 

● SV utvikler seg selvsagt alltid videre. 

I den sikkerhetspolitiske debatten 

synes jeg andre partier – les 

Høyre og FrP – er de som i minst grad 

har tatt inn over seg det nye trusselbildet. 

● Hvis du tenker helt fritt og ubundet 

– ser du noen nye områder 

internasjonalt hvor Norge om fem, 

ti og tyve år kan komme til å bli 

bedt om å stille militære styrker? 

● Jeg ser ingen grunn til å tenke høyt 

rundt dette i forhold til spesielle land 

eller områder – uansett vil det oppfattes 

som politiske signaler hvis et 

regjeringsmedlem begynner å synse 

på et så krevende felt. Men jeg mener 

det er viktig å gjøre FN sterkere. I så 

måte er det mulig at Norge kan bidra 

med styrker i nye området hvor FN 

finner å ville gå inn. 

● Tror du Norge i fremtiden vil bli 

mer etterspurt internasjonalt som 

«humanitære soldater» (for eks- 


KRISTIN HALVORSENS FORSVAR 

empel sanitet, ingeniørbataljon...) 

enn som soldater med særlig fremragende 

militære kapasiteter (for 

eksempel kampfly, jegerkommando...)? 

● Dette spørsmålet vil jeg ikke gå 

inn på. 

DET OPERATIVE 

FORSVAR 

● Du har selv besøkt både den operative 

ledelsen i Norge (FOHK, 

Stavanger) og våre styrker i utlandet 

(Isaf, Afghanistan) – kan du si 

noe om hvordan du oppfattet dem? 

● Jeg er svært imponert over det nivået 

jeg har møtt i Forsvaret, både 

hjemme og ute. Det er en kompetansearbeidsplass 

med dyktige og reflekterte 

mennesker som er opptatt av 

jobben sin, og som følger de politiske 

vedtak som blir gjort om hva Forsvaret 

skal brukes til. Jeg har selv sett i 

Afghanistan at Isaf-styrken gjør en 

viktig jobb. Det har slått meg at både 

menige og befal har en svært reflektert 

holdning til hva det er mulig å 

oppnå i en konflikt med militære 

midler. I Afghanistan ble det klart 

formidlet fra forsvarshold at det er 

begrenset hva som kan oppnås med 

militære midler hvis det ikke samtidig 

er politisk og sivil framgang. 

Deres holdninger har vært langt mer 

nyanserte enn dem jeg ofte har møtt i 

den politiske debatten. 

«JEG HAR SELV 

SETT I AFGHA- 

NISTAN AT ISAF- 

STYRKEN GJØR EN 

VIKTIG JOBB» 

● Vil du som mor være (forholdsvis) 

trygg på at din sønn ble godt ivaretatt 

av Forsvaret og norske offiserer 

om han ble soldat i en internasjonal 

operasjon? 

● Jeg har stor tiltro til kompetansen i 

det norske forsvaret – og som regjeringsmedlem 

og stortingsrepresentant, 

har jeg medansvar for alle som sendes i 

internasjonale operasjoner – ikke bare 

eventuelle egne barn. I alle operasjoner 

skal det også gjøres en politisk vurdering 

av sikkerhetsrisikoen i operasjoner 

det norske forsvaret eventuelt 

skal delta i. De vurderingene går ut 

over dyktigheten i Forsvaret. 

● Du har fått innsikt i operasjoner 

og praksis som eksempelvis journalister 

ikke har tilgang til (for eksempel 

spesialstyrkenes virke) - er det 

noe av det du har sett som har gjort 

deg urolig eller fått deg til å tvile på 

at våre styrker opptrer i tråd med regjeringens 

hensikt? 

● Nei. 

● Er du trygg på at det norske forsvar 

er under full og god nok demokratisk 

kontroll? 

● Ja, det er jeg. Jeg er også opptatt av at 

vi skal ha en bred og demokratisk debatt 

om forsvarspolitikken. Soria 

Moria-erklæringen sier at vi skal nedsette 

et bredt sammensatt utvalg for å 

forberede en ny langtidsplan for Forsvaret 

fra 2009. Det er en konkret måte 

å bidra til dette på – og er i Forsvarets 

egen interesse.

SATSING PÅ 

NORDOMRÅDENE 

● Nordområdene – et Soria Moriaerklært 

opprustningsfelt – hvorfor? 

● Norge forvalter et enormt havområde 

i nord. Fisk, energiressurser, 

økologi og sikkerhetspolitikk gjør 

dette til et viktig område, men også et 

potensielt konfliktområde. Vi har altfor 

lenge undervurdert hvilke enorme 

muligheter som ligger i regionen, 

men vi har også undervurdert hvilke 

enorme miljøpolitiske utfordringer 

vi kan få i Arktis. Regjeringens nordområdesatsing 

innebærer derfor å 

satse på næringsutvikling i nord, 

samarbeid mot Russland og forskning 

i hele regionen. Den innebærer 

samtidig å ta de økologiske og sikkerhetsmessige 

utfordringene mer på alvor. 

● De konflikter Norge måtte få i 

nordområdene vil vel helst være av 

økonomisk, ressursmessig eller 

miljømessig art – er militærmakt 

virkelig viktig, sett med SV-øyne? 

● Det er nødvendig med en militær 

kapasitet i nordområdene for å drive 

overvåking og rekognosering, samt å 

kunne avskjære eller møte en eventuell 

militær utfordring mot vårt territorium. 

Men det er opplagt av vi 

først og fremst skal fremme våre 

interesser politisk og diplomatisk. 

Vår sikkerhetspolitikk har alltid tatt 

utgangspunkt i en mye videre analy- 

se enn de rent militære. Det gjelder 

ikke minst i nordområdene. 

● Er militære styrker i nord tjenlig 

overfor konflikter med personer eller 

interesser fra store naboland 

med betydelig større kapasitet? 

● Dette spørsmålet vil jeg ikke gå 

inn på. 

● Hva har Norge å stille opp med 

hvis en stormakt bestemmer seg 

for å bruke kanonbåtdiplomati for 

å sikre sine interesser i norsk økonomisk 

sone? 

● Det blir et for hypotetisk spørsmål. 

● Hvor lenge vil Norges 200 mil 

lange sone være akseptert internasjonalt? 

● Dette også. 

● Hva skjer om så ikke lenger er tilfelle? 

● Og dette…. 

INTERNASJONAL 

DEBATT 

● Hva betyr våre militære styrker 

for hvor tungt våre ord veier i internasjonale 

debatter? Hva er viktig 

og hva er mindre viktig (for eksempel 

betydningen av å delta i internasjonale 

operasjoner)? 

● Vi kommer uansett ikke til å bli en 

militær stormakt – eller å være et 

land som først og fremst markerer 

«VÅR SIKKER- 

HETSPOLITIKK 

HAR ALLTID TATT 

UTGANGSPUNKT I 

EN MYE VIDERE 

ANALYSE ENN DE 

RENT MILITÆRE» 

seg militært internasjonalt. Vår rolle 

som fredsmegler og tilrettelegger for 

konfliktløsning kan imidlertid være 

mer betydelig enn vår størrelse skulle 

tilsi. Deltakelse i internasjonale operasjoner 

må vi vurdere i hvert tilfelle. 

VERNEPLIKTEN 

● Verneplikten, bør den fortsatt være 

slik den er i dag? 

● Soria Moria-erklæringen sier at vi 

vil opprettholde almen verneplikt, tilpasset 

en ny tid og Forsvarets behov. 

Hva det konkret betyr, må forsvarsministeren 

besvare, men prinsippet om 

almen verneplikt er uhyre viktig – både 

for å sikre demokratisk kontroll og 

forankring, og for kvaliteten i 

Forsvaret. Jeg er overbevist om at vi tjener 

på at det ikke bare er dem som av 

en eller annen grunn ønsker å bli profesjonelle 

soldater som skal inn i 

Forsvaret. 

● USA regnes av mange som vår viktigste 

allierte, hvordan ser du på 

vårt forhold til USA og hvordan bør 

vårt allianseforhold være i fremtiden? 

● Vi skal uansett ha et saklig og skikkelig 

forhold til USA. USA er godt vant 

med at alle nasjoner ivaretar egne 

interesser. 

ERLING BØ erbo@mil.no 

ERLING EIKLI ee@fofo.no 

Alle foto: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX 

F DESEMBER 2006 33

34 

FISBasis: 

■ Vedtatt av Stortinget i 2000 

■ Kontrakter om utvikling og drift i 2001. 

■ Prosjektet overført til Forsvarets logistikkorganisasjon 

■ Totale kostnader: 1,17 mrd kroner 

■ Antall datamaskiner: over 17 000 

■ Servere: Opp mot ett tusen, fordelt på mer enn 

200 lokalnett 

■ Programmer: cirka 250 

Kilder: FLO/IKT 

I en tid da stadig flere 

tjenester settes ut til sivile 

leverandører, tar Forsvaret 

over driften av FISBasis. 

Nå henter de inn 70 

eksperter – fra den gamle 

leverandøren Siemens. 

Egentlig er ikke FISBasis, som 

Forsvarets interne informasjonssystem 

heter, noe annet enn et intranett. 

Det har de fleste større sivile bedrifter, 

men eksperter F har vært i 

kontakt med, kaller FISBasis et av de 

mest komplekse systemene i Norge. 

Dette skyldes kombinasjonen av antallet 

brukere, håndtering av brukerhenvendelser, 

muligheten til å hekte 

på stadig nye programmer og kontrollen 

med sikkerhet og endringer. 

Med cirka 17 000 aktive brukere ivaretas 

alt fra økonomi- og regnskapssystemer 

til personelloversikt og 

saksbehandling gjennom systemet. 

Daglige oppgaver løses knapt uten at 

de går veien om FISBasis. 

– FISBasis har blitt systemet der alle 

i Forsvaret kan «snakke sammen». 

Tidligere kunne det være ulike dataspråk 

og løsninger innenfor hver forsvarsgren, 

forteller Sverre Sørvåg, sjef 

i Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo) IKT. 


Henter Siemens-personell. I fem år 

har Siemens drevet systemet. 1. november 

overtok Forsvaret hovedansvaret 

– nå henter de inn 70 ansatte 

fra den tidligere samarbeidspartneren 

for å gjøre jobben. De aller fleste 

jobbet også med FISBasis da de var 

ansatt i Siemens. 

– Er det uoverensstemmelsene som 

oppstod mellom Siemens og 

Forsvaret som gjør at man velger å 

overta driften selv? 

– Nei, det er ikke det. Det er flere gode 

grunner til at vi tar over. 

Kontrakten med Siemens Business 

Services går ut ved nyttår, og vi er lovpålagt 

å utsette nåværende leverandør 

for konkurranse i henhold til lov 

om offentlige anskaffelser. Ved å drive 

systemet selv, tror vi dessuten at 

Forsvaret vil se positive ringvirkninger 

på flere områder. Nye sikkerhetsvurderinger 

tilsier også at vi ikke 

bør overlate driften til andre, forklarer 

Sørvåg. 

– Hva betyr det å overta driften? 

UTVIKLINGSSJEF: Geir Vengen 

∞ Hansen har ledet utviklingen av 

FISBasis i Flo IKT. Foto: ARNE FLAATEN. 

BAK SKJERMENE: Forsvaret henter 

inn 70 FISBasis-eksperter fra Siemens. 

Her styres et av de mest komplekse 

systemene i Norge, hevder eksperter. 

∞ 

Vil styre eget 

«VED Å DRIVE 

SYSTEMET SELV, 

TROR VI 

DESSUTEN AT 

FORSVARET VIL 

SE POSITIVE 

RINGVIRKNINGER 

PÅ FLERE 

OMRÅDER» 

Sverre Sørvåg, 

sjef for FLO IKT 

– Siemens´ driftsansvar avvikles. 

Likevel vil vi benytte underleverandører 

av noen tjenester. For eksempel må 

noen levere datamaskiner og programvare, 

og hjelpe oss med oppgradering 

og vedlikehold. Vi vil ha avtale med 

flere leverandører og det vil bli enklere 

å bytte dem ut om det skulle være aktuelt. 

I tillegg må kravene til oss selv, 

om kompetanse og ferdigheter, bli 

større, forklarer FISBasis-eksperten. 

Sikker plattform. Sørvag forklarer at 

det som skiller FISBasis fra lignende 

systemer i mange sivile bedrifter er at 

informasjonssystem som plattform er 

mer sentralt styrt. På grunn av behovet 

for høy sikkerhet kan du for eksempel 

ikke installere programmer selv. Og 

dersom det oppstår feil på lokalnettet, 

blir du utelukket fra egen pc. Da informasjonssystemet 

FisBasis ble innført 

for fem år siden, var det midt under 

den store omstillingen i Forsvaret. 

– Uten dette systemet hadde det ikke 

vært mulig i så stort omfang å få

gjennomført oppgaver samtidig som 

vi flyttet på personer. I dag ser vi at 

betydningen av systemet har økt og 

at ansatte i stor grad trenger det for å 

løse daglige oppgaver. 

Blir det for mange systemer og programmer 

å holde rede på? 

– Nei, det vi kaller IKT-løsningene 

blir etter hvert enklere og lettere å 

forstå. Samtidig blir brukerne dyktigere 

og mer erfarne. Derfor vil neppe 

det som kan fortone seg som mer 

komplisert, by på større problemer 

for de ansatte, forklarer Sørvåg. 

Problemfritt. Administrerende direktør 

Ove Guttormsen i Siemens 

Business Services har ingen problemer 

med at Forsvaret selv overtar 

driften av systemet. 

– Det tror jeg de er godt i stand til å 

gjøre, for dette har vært forberedt i 

lang tid. 

– Reageres det på at Forsvaret henter 

inn så mange Siemens-ansatte? 

– Nei, det at mange av dem som har 

hatt sin arbeidsplass på Kolsås har 

sagt opp hos oss og fått jobb i 

Forsvaret, synes jeg er en god løsning. 

Vi unngår problemstillingen med å 

finne nye arbeidsoppgaver og 

Forsvaret får beholde kompetent personell. 

Direktøren forteller at Siemens og 

Forsvaret i fellesskap har laget en 

overgangsplan for tiden frem til nyttår. 

Han forklarer at det unike med 

FISBasis er størrelsen. 

– Hvordan vil du kommentere den 

konflikten som oppstod mellom 

Siemens og Forsvaret? 

– Jeg kan bare beklage at vi satte 

Forsvaret i en vanskelig posisjon, 

men jeg oppfatter at Forsvaret er en 

svært konstruktiv partner´, og nå skal 

vi gjøre vårt beste for å avslutte på en 

ordentlig måte det som fra vår side 

var en kontraktsvikt. 

Under utvikling. Geir Vengen 

Hansen, som har ledet utviklingen 

avFISBasis i Flo IKT, slår fast at de 

aktuelt 

datasystem 

DATAEKSPERT: Sverre 

Sørvåg er sjef for FLO 

IKT. Foto: ARNE FLAATEN. 

opprinnelige målene for FISBasis er 

oppfylt, nemlig å få til en felles IKTløsning 

på graderingsnivå begrenset. 

Det skjedde raskere enn planlagt og 

innenfor kostnadsrammene. Nå tror 

han utfordringene vil være å holde 

kostnadene nede samtidig som brukerne 

opplever fortsatt nytteverdi. For å få 

til dette må plattformen moderniseres. 

Dataekspertene i Forsvaret lover mye 

nytt og spennende innenfor FISBasis, 

der varsling av e-post, videokonferanser, 

søkemotor og videreutvikling av 

Internett-oppkobling står på programmet 

i prosjekter som ligger til godkjenning 

i Forsvarsdepartementet. Men det 

viktigste blir kanskje at brukerne kan 

stole på systemet. 

– Stabilitet er et viktig stikkord, men 

samtidig må vi være fleksible og i 

stand til å følge med på den raske omstillingen. 

Systemet må fungere når 

det skal og brukerstøtten må være effektiv, 

sier Hansen. 

JAHN RØNNE jr@fofo.no 

Foto: ARNE FLAATEN. 

F DESEMBER 2006 35

36 

dokument 

PROPAGAND 

DESEMBER 2006 F

GATESJEFEN: Tyske André 

Riedl jobber tett på lokalbefolkningen. 

Han leder et tilsvarende 

«gatelag» som ble sendt fra Norge i 

sommer. FOTO: KAI NYGAARD 

∞ 

Gjennom militære 

aviser, radiokanaler og 

tv-sendinger spiller 

psykologisk krigføring 

en stadig viktigere rolle 

i internasjonale operasjoner. 

Forsvaret har 

ingen betenkeligheter 

med å bruke egne 

medier til å påvirke 

lokalbefolkningen. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

ASOLDATENE 

F DESEMBER 2006 37

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

38 

∞ 

En hvit Toyota landcruiser kjører av 

asfaltveien og inn på en liten plass 

med små butikker like nord for Kabul 

i Afghanistan. Bakken er gjørmete etter 

nattens regn. Tyske André Riedl 

hopper ut og henter en bunke aviser 

fra bagasjerommet. Bilen omringes av 

mennesker. Unge gutter strekker ut 

hendene. En voksen mann kommer 

trekkende på en vogn fullastet med 

tørre trestokker, men tar seg tid til å 

stoppe. I løpet av få minutter er avisene 

revet bort. 

Reklame. Den tyske løytnanten leder 

et av den internasjonale styrkens 

mange «gatelag» – også kalt taktiske 

lag for psykologisk krigføring (psyops). 

I sommer reiste et tilsvarende 

lag fra artilleribataljonen på Setermoen 

til Afghanistan. 

– Psyops minner om reklame- eller 

holdningskampanjer. Det er militære 

operasjoner som skal påvirke 

holdninger, adferd og meninger i spesifikke 

målgrupper. Hensikten kan 

for eksempel være å motivere til innlevering 

av våpen, få folk til å slutte 

opp om den demokratisk valgte ledelsen, 

ikke drive narkotikahandel 


∞ 

ORDET SOM VÅPEN 

LANDSDEKKENDE: En egen radiostasjon har 

som mål å bli landets første landsdekkende 

FM-radiokanal. 

LANDETS STØRSTE: Isaf-avisen Sada-e Azadi er Afghanistans største og 

kommer ut hver 14. dag. FAKSIMILE: SADA-E AZADI 

eller rapportere om kriminell virksomhet, 

forteller oberstløytnant Svein 

Holtan. 

Tidligere i år satt han i en lederstilling 

i psyops-enheten til den internasjonale 

styrken Isaf i Kabul. Jobben 

innebar blant annet å forberede og lede 

kampanjer – som planlegges ut fra 

politiske og militære føringer og deretter 

koordineres med aktører som 

FN og afghanske myndigheter. 

– Hensikten er å endre holdninger og 

adferd til støtte for de valgte styresmaktene 

i landet. Vi jobber for å få 

nasjonen tilbake på skinner etter år 

med krig, sier han. 

Egen psyops-tropp. – Forsvaret er i 

startgropa med å bygge ut en psyopskapasitet, 

forteller oberstløytnant 

Tore Bjørheim – sjef for informasjonsoperasjoner 

ved Fellesoperativt 

hovedkvarter (FOHK). 

I flere år har Forsvarets skole i etterretning 

og sikkerhet hatt en liten 

seksjon for fagområdet. I tillegg har 

enkeltoffiserer fått praktisk erfaring i 

for eksempel Kosovo og Afghanistan, 

men omfanget har ikke vært stort. 

– Vi har begrensede ambisjoner, og 

DØGNET RUNDT: Farida Hiila er en av mange lokale journa- 

∞ lister som jobber for psyops-enheten i Kabul. FOTO: KAI NYGAARD 

«RESULTATET ER FÆRRE KONFRONTASJ 

«PSYOPS MINNER 

OM REKLAME- 

ELLER HOLD- 

NINGSKAM- 

PANJER» 

Svein Holtan, tidligere 

norsk psyopsoffiser 

satser på en mindre kapasitet som kan 

støtte norske styrker og Nato, sier 

Bjørheim. 

På Setermoen er to lag trent opp og satt 

på beredskap – i tillegg til det som allerede 

er i Afghanistan. En egen tropp 

for fagområdet er i ferd med å bli etablert 

i artilleribataljonen. 24 soldater 

ble tatt ut ved inntaket i august. 

– Hensikten er å sikre rekruttering til 

skarpe oppdrag, fortalte lagføreren Terje 

til F før han reiste til Afghanistan i juli. 

En viktig årsak til kapteinens Afghanistan-reise 

er å høste erfaring om hvordan 

Norge skal praktisere psykologiske 

operasjoner på taktisk nivå. 

Eier medier. Forberedelsene til «gatelaget» 

som nå er i Afghanistan foregikk 

blant annet i Tyskland – som er 

en av de ledende nasjonene i verden på 

området. Nasjonen har det største bidraget 

i den veletablerte psyops-enheten 

til Isaf der rundt 20 nasjoner er 

med. Isaf-avisen Sada-e-Azadi er landets 

største. Samtidig driver de internasjonale 

styrkene en radiostasjon som sender 

24 timer i døgnet. Målet er å bli 

Afghanistans første landsdekkende 

FM-radiokanal. Et tv-team lager repor-

∞ 

NYHETER: Isaf-avisen er populær blant mange afghanere. Den er gratis og inneholder mye vanlig nyhetsstoff i tillegg til budskapene fra den 

internasjonale styrken. FOTO: KAI NYGAARD 

ONER OG AT LIV BLIR SPART» SVEIN 

tasjer og kjøper plass på de etablerte 

kanalene. Andre virkemidler er løpesedler 

og beskjeder gjennom høyttalere 

på biltak. 

Eneste nyhetskilde. André Riedl er 

ferdig med utdelingen. Sjåføren av den 

hvite Toyotaen kjører mellom grå sementhus 

til en lokal ungdomsskole. 

– Vi konsentrerer oss om steder der vi 

treffer mange, som skoler og handlegater, 

forteller Riedl. 

Sammen med tolken Mustafa 

Nawrooz går han opp en trapp og inn 

i et klasserom. Tynne, hvite gardiner 

hindrer det skarpeste sollyset i å 

trenge inn. Lærer Sayed Ibrahim bruker 

avisene i engelsk-undervisningen, 

siden den skrives på tre språk: dari, 

pashdu og engelsk. 

– Folk liker Isaf-avisen. Den er gratis, 

og for mange afghanere eneste kilde 

til nyheter, sier han. 

Læreren tror folk flest ser på den som 

en helt vanlig nyhetskilde, selv om 

de vet hvem som er utgiver. 

Avis med agenda. Avisredaktør Dirk 

Christiansen forteller at psyops-budskap 

dominerer avisen, men også 

vanlige nyheter og underholdning er 

med for å gjøre den mer attraktiv. 

Radiosjef Sebastian Schilling-Gerke 

anslår at mellom fem og ti prosent av 

sendetiden brukes til psyops, resten 

er ordinært radiostoff. Christiansen 

tror folk flest skjønner hvem som står 

bak, men mener bare de med høyere 

utdanning forstår at innholdet er planlagt 

for å påvirke befolkningen. 

– Det magiske er å selge budskapene 

slik at leserne ikke forstår at det er 

psyops. Det virker så lenge hoveddelen 

av befolkningen ikke vet om det, 

sier den tyske offiseren. 

Tore Bjørheim ved FOHK ville sagt 

det på en annen måte. 

– Han har rett i at vi ikke går rundt og 

sier at «dette er psyops», eller at målgruppe 

og virkemidler er bevisst valgt. 

Et reklamebyrå forteller heller ikke 

direkte at påvirkning er hensikten. 

De vi henvender oss til skjønner 

imidlertid at vi har et konkret budskap. 

Vi er alltid åpne om hvem avsenderen 

er og forsøker ikke lure befolkningen, 

sier oberstløytnanten. 

Etikk. – Vi er et mykt våpen og må 

være forsiktige. Vi har strenge etiske 

«DET MAGISKE ER 

Å SELGE BUDSKA- 

PENE SLIK AT 

LESERNE IKKE 

FORSTÅR AT DET 

ER PSYOPS» 

Dirk Christiansen, 

avisredaktør 

HOLTAN, OBERSTLØYTNANT 

retningslinjer å følge, sier oberstløytnant 

Hans Jürgen Heiss – tidligere sjef 

for psyops-enheten til Isaf. 

Kun hvit psyops er tillat - noe som betyr 

at budskapene skal være sanne og avsenderen 

synlig. 

– USA benytter andre metoder, men de 

utfører flere farlige oppdrag enn oss, 

sier han. 

Det fins unntak fra regelen om sannhet 

også for Isaf. 

– Vi kan i svært sjeldne tilfeller villede 

dersom det sparer mange liv. Men den 

som villeder mister troverdighet. Vi 

har utført undersøkelser som viser at 

våre medier har svært høy troverdighet, 

påpeker Heiss. 

Et mandat fra Nato forbyr psyops-enheten 

å kritisere den sittende regjeringen 

og presidenten. 

– Vi kan ikke fortelle om problemer i 

departementene. Presidenten og regjeringen 

får kun positiv omtale, sier 

oberstløytnanten. 

Kjøper nyhetsplass. Tv-sjef Dragos 

Munteanu skrur på fjernsynet og viser 

en reportasje om narkomane på et sykehus. 

Situasjonen er ekstra vanskelig for- 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2006 39

∞ 

40 

di medisiner er mangelvare. 

– Vi kritiserer ikke regjeringen for ikke 

å gi medisiner, men vi ønsker heller 

ikke å skjule det, sier Munteanu. 

Sekvensen kringkastes på landets 

største tv-kanaler. Avsenderen er synlig 

gjennom en grønn Isaf-logo i det 

ene hjørnet. 

– Reportasjene våre blir vist i forbindelse 

med nyhetene. Av og til kjøper 

vi plass midt i sendingene, forteller 

majoren, som er fra Romania. 

Negative episoder om de internasjonale 

styrkene blir ikke tatt med. 

– Et bilde av en Isaf-offiser som omfavner 

en afghansk leder er godt stoff, 

forteller Heiss. 

Sparer liv. – Sett fra et militært ståsted 

er egne medier viktig siden det 

ikke alltid er enkelt å få ut et budskap 

gjennom de frie mediene, sier oberstløytnant 

Svein Holtan. 

Ved å eie og kontrollere egne medier 

kommer det ønskede budskapet direkte 

ut til målgruppene. 

– Man kan ikke plassere store militæ- 


re styrker i et land uten å forklare 

sammenhengen. I en operasjon som i 

Afghanistan er det viktig å fortelle 

hvorfor de utenlandske militære 

styrkene er i landet, at de er invitert 

av regjeringen og opererer under et 

FN-mandat. Uten denne informasjonen 

ville vi blitt oppfattet som okkupanter 

av langt flere enn ekstremistene. 

Resultatet er færre konfrontasjoner 

og at liv blir spart, sier Holtan. 

Færre konflikter kan oppnås også 

ved å formidle at den gamle tiden er 

forbi, og oppfordre og veilede de militært 

aktive til å legge ned våpnene og 

ta del i det normale samfunnslivet. 

Psyops kan dessuten spare liv ved å 

skremme fienden til å overgi seg. 

– Under den første Gulfkrigen i 1991 

bidro flyveblader til at soldater deserterte. 

På flygebladene kunne det stå at 

vi bomber dere om to timer dersom 

dere ikke overgir dere, forteller Holtan. 

Nato-trend. Den norske majoren 

Steinar Dromnes har psyops som fagområde 

i Nato-hovedkvarteret Shape 

«AV OG TIL KJØPER 

VI PLASS MIDT I 

NYHETSSEN- 

DINGENE» 

Dragos Munteanu, 

tv-sjef 

(Supreme Headquarters Allied Powers 

Europe) i Belgia. Han ser at det kan være 

uheldig at militære medier blir eneste 

kilde til nyheter, noe som er tilfelle enkelte 

steder i Afghanistan. 

– Psyops i Isaf skal alltid være sann, 

men det kan selvfølgelig være flere 

meninger om hva sannheten er. 

Dromnes mener de militære mediene 

kan og bør være kritiske til den militære 

aktiviteten, fordi det gir troverdighet. 

– Under pressekonferansene ved Natos 

operasjoner i Bosnia var psyops-journalistene 

ofte de mest kritiske. 

Militære Radio Mir ble i etterkant kåret 

til den beste kanalen for formidling 

av nyheter. Juryen var bosniske journalister, 

sier han. 

Majoren forteller at psykologiske operasjoner 

er blitt et satsningsområde i 

Nato. Etter Nato-møtet i Praha i 2002 

har stadig flere land etablert slike styrker. 

USA har en styrke på mer enn 3 

500 personer, Tyskland har 1 200. Også 

land som Italia, Polen, Canada, 

Storbritannia og Spania øker ressursene, 

ifølge den norske offiseren.

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

Ingen betenkeligheter. – Folk forbinder 

gjerne psykologisk krigføring 

med å spre usanne rykter, plante feilaktig 

informasjon i media og drive 

massiv propaganda for å overbevise 

folkegrupper. Vi har imidlertid ingen 

betenkeligheter med å bygge ut vår 

kapasitet, fordi det vi driver med er 

etterrettelig, hvit psyops, sier Tore 

Bjørheim i FOHK. 

Han avviser at Forsvaret er i ferd med 

å bygge opp et apparat som kan bli 

misbrukt. 

– Så lenge de psykologiske operasjonene 

blir planlagt og gjennomført 

som del av en helhetlig plan og styrt 

av demokratiske avgjørelser, er faren 

for regelbrudd minimal, forklarer han. 

I Meymaneh ble psyops-tiltak satt i 

gang bare få timer etter at den norske 

leiren ble angrepet av en rasende folkemengde 

tidligere i år. En lokal radio 

publiserte budskap laget av de 

internasjonale styrkene. 

– Det kan godt tenkes at en norsk 

psyops-kapasitet også kunne gjort 

nytte for seg under selve angrepet. De 

ORDET SOM VÅPEN 

Nato definerer psykologiske 

operasjoner slik: 

■ Strategisk: Gjennomføres på 

regjeringsnivå. Skal redusere fiendtlige 

styrkers eller nasjoners 

vilje til krigshandlinger og vinne 

støtte fra vennligsinnede. 

■ Konsoliderende: Brukes mot 

sivilbefolkningen i områder under 

egen kontroll – for å oppnå en ønsket 

opptreden. I en Nato-operasjon 

er dette normalt vertsnasjonens 

ansvar, men utføres i samarbeid 

med de militære styrkene. 

■ I felt: Gjennomføres av militære 

styrker. Har som hensikt å påvirke 

fiendtlige styrker og sivile i kampområder, 

slik at egne militære mål 

lettere kan oppnås. 

■ Fredsstøttende: Skal bidra til 

oppslutning om fredsprosessen og 

samarbeid mellom partene i en 

konflikt. 

Kilde: Tore Bjørheim, FOHK 

TRE SPRÅK: Sayed Ibrahim 

ved Bacha High-School får 

aviser og skrivebøker av løytnant 

André Riedl. Læreren bruker Isafavisen 

i undervisningen. Artiklene 

står på dari, pashdu og engelsk. 

∞ 

FOTO: KAI NYGAARD 

kunne brukt høyttalere og tolk i et 

forsøk på å roe ned den rasende folkemengden, 

sier Bjørheim. 

Forsvaret har fortsatt ikke høyttaleranlegg 

som kan brukes i slike situasjoner, 

men utstyret er under anskaffelse. 

Ansikt utad uten vest. Tyske André 

Riedl tok av seg den skuddsikre vesten 

da han skulle møte læreren på 

ungdomsskolen. Han forteller at han 

ikke liker å møte mennesker i full utrustning. 

Etter møtet tar han på vesten 

og forlater klasserommet. En stor 

bunke aviser og skrivebøker ligger 

igjen på kateteret. Sammen med tolken 

går han tilbake til bilen der sjåføren 

venter. Ungdommer har omringet 

sjåføren. De stiller spørsmål – de 

som kan engelsk oversetter for medelevene. 

– Det vi driver med handler om å møte 

mennesker uten å vise frykt, sier 

tolken Mustafa Nawrooz. 

– Vi er Isafs ansikt mot folket. 

I AFGHANISTAN: KAI NYGAARD kn@fofo.no 

dokument 

Norsk psyops-historie 

Andre verdenskrig: Britene trener nordmenn i psykologisk krigføring 

mot tyskerne. 

Midten av 80-tallet: Forsvaret etablerer en seksjon for psykologisk 

forsvar ved Forsvarets skole i etterretning og sikkerhetstjeneste. 

90-tallet: Norske stabsoffiserer blir sendt til Balkan. De deltar i 

planlegging og gjennomføring av kampanjer. 

I dag: Norge har stabsoffiserer som driver planlegging, og enkeltelementer 

som jobber på gateplan i Afghanistan. Det første organiserte 

«gatelaget» ble sendt til Meymaneh i juli 2006. En egen 

psyops-tropp er under etablering ved artilleribataljonen på 

Setermoen. 

Kilde: Ola Bøe Hansen, Forsvarets skole i etterretning og sikkerhetstjeneste 

Norge må kjøpe 

kompetanse fra utlandet 

Utdanningsenheten for psyops ved Forsvarets skole i etterretning 

og sikkerhetstjeneste (FSES) blir fra årsskiftet lagt ned. 

Fagansvaret flyttes til Forsvarets stabsskole. 

– En konsekvens blir færre kursplasser. Foreløpig ser det ut som 

vi må sende offiserer til Nederland eller Danmark for stabsutdanning 

innen fagområdet. Siden psyops er et satsingsfelt i Nato, er 

dette en fallitterklæring, mener orlogskaptein Ola Bø Hansen – 

seksjonsleder for Psykologisk forsvar ved FSES. 

Fra årsskiftet blir han ansvarlig for fagområdet ved stabsskolen. 

Der vil han blant annet holde seminarer og fortsette å representere 

Norge i internasjonale forum om psyops. 

Kommandør Lars Saunes – stabssjef ved Forsvarets skolesenter – 

tror omleggingen ikke vil få negative konsekvenser. 

– Fagområdet er ivaretatt på en forsvarlig måte. Om antall kursplasser 

blir redusert, er for tidlig å si. Endringer skal ta høyde for 

svingninger i etterspørselen. En endring fra kurs til seminar vil gi 

rom for et bredere publikum, sier han. 

Saunes mener at å sende personell til utdanning i utlandet ikke 

vil få økonomiske konsekvenser, fordi allierte nasjoner har tilbudt 

gratis kursplasser. 

Psyops i Norge 

under andre verdenskrig 

Utført av tyskere: – 5. april ble norske politikere, offiserer og 

embetsmenn invitert til selskap i Den tyske legasjon i Oslo. 

Vertskapet viste en propagandafilm om angrepene på Polen 

og formidlet følgene ved å opponere mot den tyske krigsmakten. 

– En tysk propagandatropp skulle fortelle om kamphandlingene 

i Norge og kontrollere og overvåke norske medier. 

Tyskerne lagde regler for norsk presse – flere redaksjonsmedarbeidere 

ble skutt eller døde i fangenskap etter regelbrudd. 

Utført av nordmenn: – En oppskrift på hvordan fartøy kunne 

saboteres uten at noen oppdaget synderen, ble spredt blant 

ubåtmannskapet i tyskernes havn i Trondheim. Teksten lokket 

med at hele mannskapet ville få seks ukers permisjon. 

– Flygeblader og plakater viste anti-nazistiske bilder og hadde 

budskap som «Vi ønsker oss en fører av Guds nåde, og ingen 

morder fra Berchtesgaden». 

Kilder: «Psykologisk krigføring i Norge under annen verdenskrig» av Erik Gjems-Onstad, «Fornebu 

9. april» av Cato Guhnfeldt og «Avisoppgjøret etter 1945» av Guri Hjeltnes 

F DESEMBER 2006 41

42 

Pennetjeneste 

– Jeg foretrekker å sitte under kongen, sier Kjell 

Arne Bratli og setter seg under et portrett av 

dronning Sonja. Hvorefter han spør om han kan 

friste meg med muffins. 

I utgangspunktet hadde den i juli 

nyutnevnte ombudsmannen for 

Forsvaret tenkt å invitere meg på en 

bedre lunsj i Det Norsk Selskab. Men 

efter en rask rekognosering av intervjuerens 

ytre tilstand, blir han enig 

om heller å tilby meg muffins med 

eplefyll inne på sitt kontor. 

Vernepliktig kommandør Bratli er 

pen i tøyet, og skoene skinner som 

sølvguttsveis på julekvelden. På slipset 

har han våpenskjoldet til The 

Royal & Ancient Golf Club of Saint 

Andrews. Han svulmer en anelse når 

jeg spør om dets opprinnelse. 

Bekledning handler for ham om å vise 

andre mennesker tilbørlig respekt, 

som han sier. Med en morsk fure 

mellom øynene ser han meg slenge 

ytterjakken fra meg på gulvet ved siden 

av sofaen. Den sirligste orden råder 

ellers i alle deler av hans kontor. 

Antagelig sverger han til tellekanter i 

sin private garderobe. Generelt er det 

mulig å snakke med Bratli om alt, 

bortsett fra rock og biler. 

– Det jeg kan om bil er det plass til i 

et fingerbøl. Golf og vin er mine hovedinteresser. 

Jeg har et mer religiøst 

forhold til det enn til noe annet. Man 

må kunne si at jeg er en pasjonert golfer, 

uten at jeg spiller noe særlig. 

– Du omtaler deg selv som banens 

Mr. Bean. 

– Omtrent sånn føler jeg meg. Jeg 

gjør mange feil. Forskjellen på meg og 

de andre er at jeg har beskrevet alle 

feilene i bokform. I yngre år spilte jeg 

mye badminton. Nå konsentrerer jeg 

meg om golf og det å gå. Jeg spaserer 

konsekvent mellom hybelen min på 

Skøyen og kontoret her. 

– Men har du ikke skrevet flere bøker 

om Smiths venner enn om golf? 


– Jeg har skrevet fem bøker om golf 

og fem om Smiths venner. Stillingen 

er uavgjort. Til sammen har jeg utgitt 

noe over 20 bøker. Min interesse for 

Smiths venner startet med interessen 

for marinen. Du vokser ikke opp i 

Horten uten å få et forhold til marinen. 

Da jeg vokste opp, var hele byen 

marine. Var det ikke marine, så var 

det marineverft. Etter hvert kom de 

maritime elektronikkbedriftene. 

Bratli har sin barnetro i behold og utfolder 

den gjennom Garnisonskirken 

i Horten. 

– Er Smiths venner å regne som en 

sidegren av Den norske marine? 

– Omtrent sånn begynte det. Min 

interesse startet med at jeg skrev en 

bok i anledning Vernepliktige sjøoffiserers 

forenings hundreårsjubileum. 

Under arbeidet så jeg etter folk jeg 

kunne bruke. Det vil si alle som sluttet 

etter fullført plikttjeneste, og som 

tjenestegjorde de merkeligste plasser; 

med kongen i Siam, keiseren i Kina 

og Evert Taube. «Blev misjonær i sorteste 

Afrika», sto det om Elias 

Aslaksen. Egentlig ble han misjonær i 

Kina. Aslaksen traff jeg som barn 

hjemme hos min bestefar. Han er den 

beste kadett som er utdannet 

gjennom alle tider, fra 1652 til 2006. 

Jeg lurte på hva som fikk en vordende 

admiral til å bli predikant. Slik ble 

den første boken til. 

– Du har også skrevet en bok om å 

være ombudsmann. 

– Ja, jeg kjenner bare èn som har lest 

den boken, og det er meg selv. Jeg fulgte 

ombudsmannen i nesten to år. 

Oppgavene har ikke endret seg så 

mye siden den gang, men det er da også 

bare fire og et halvt år siden boken 

PORTRETTET: Niels 

Christian Geelmuyden 

intervjuer ombudsmann 

Kjell Arne Bratli. 

ble skrevet. En del saker knytter seg riktignok 

til omstillingen og alt som er 

skjedd i den siste tiden. 

– Man må vel kunne fastslå at du har 

et stadig mindre forsvar å være ombudsmann 

for. 

– Forsvaret krymper, men er fortsatt 

veldig stort. Så skal man huske at klagesaker 

er noe man kan gjøre før, under 

og etter tjenesten. Du kan fortsatt klage, 

for å si det slik. 

– I så fall vil jeg få lov til å klage over 

mitt opphold på Rødbergodden fort. 

– Da var du i hvert fall på et praktfullt 

sted. 

Jeg utdyper min klage, men har ingen 

sterk følelse av det bærer mot senskadeerstatning. 

– Merker ombudsmannen at Norge er 

involvert i flere angrepskriger utenlands? 

– Nei, ikke i angrepskrig, men i skarpere 

operasjoner. Internasjonal tjeneste

kan føre til flere saker på sikt. Vi behandler 

en del senskadesaker fra 

Libanon. I løpet av den korte tiden jeg 

har vært her, er jeg blitt imponert 

over hvordan man har forberedt personellet 

og de pårørende i forbindelse 

med det nye oppdraget der nede. 

Arbeid i forkant kan gjøre håndteringen 

betydelig lettere i etterkant. 

Horten er den rødeste av alle tråder i 

Bratlis liv. Hans lokalpatriotisme 

kjenner ingen grenser. Bratli blir bløt i 

blikket av å snakke om kolonialhandelen 

Alfred Berg i Storgaten. 

– Wesenlund er fra Horten. Leif 

Preus er fra Horten. Arne Olav 

Brundtland er fra Horten. Sam Eyde 

bodde i Horten. Det var på hans gamle 

gård at man anla golfbane. Glemmes 

må heller ikke Jørgen Kosmo. Jeg hadde 

gleden av å jobbe for Kosmo da han 

var forsvarsminister, og senere da han 

ble stortingspresident. Vi er begge fra 

Horten, rent bortsett fra at han ikke er 

født der. 

Han pauser for å antyde hvilken 

himmelvid forskjell det er på ekte 

hortensere og innflyttere. 

– Jeg kjenner ham fra langt tilbake, 

men ordentlig kjent ble vi først som 

godt voksne. Han er i mine øyne en 

politiker av storformat. Men han sluttet 

og ble riksrevisor. Jeg ble nok mest 

overrasket av alle da Stortinget spurte 

meg om å bli ombudsmann, og til 

overmål valgte en person uten partipolitisk 

bakgrunn. 

– Men ble du ikke kastet som 

Arbeiderpartiets gruppesekretær på 

Stortinget i 1981, og forårsaket ikke 

dette protester da du gjeninntok 

Stortinget som sekretær for Kosmo? 

– Jeg føler ikke at det var noen strid, 

men det var noen som mislikte utnevnelsen. 

Thorbjørn Berntsen ble sitert 

portrett 

«DA JEG VOKSTE 

OPP, VAR HELE 

BYEN MARINE. 

VAR DET IKKE 

MARINE, SÅ 

VAR DET MARINE- 

VERFT. ETTER 

HVERT KOM 

DE MARITIME 

ELEKTRONIKK- 

BEDRIFTENE» 

på at han for 25 år siden beskrev meg 

som en «lyttepost for overvåkninga». 

Jeg velger å ta det humoristisk. 

Thorbjørn har jeg alltid hatt sans og respekt 

for. Vi korresponderte ikke alltid 

når det gjaldt Nato og de allierte. I 1981 

forlot jeg stillingen som sekretær av fri 

vilje, ganske enkelt fordi jeg ikke er noen 

partipolitiker. 

– Du gikk fra Arbeiderpartiet til 

Morgenbladet. 

– Jeg gikk til pressen, hvor jeg har 

vært i 22 år. Først var jeg i Oslo pressetjeneste, 

sammen med Calle Berg. Vi 

skrev blant annet en bok om Willoch 

sammen. Dessuten skrev vi lederartikler 

her og der. En periode ble jeg utleid 

til Morgenbladet. I tillegg var jeg med 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2006 43

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

44 

på å grunnlegge Hus og Bolig, samt 

Dine Penger. Dessverre solgte jeg aksjene 

altfor tidlig. 

Bratli går ut på kjøkkenet og henter 

et bugnende fat med baguetter. Tre 

barn er han far til, og bestefar til tre. 

Jevnt over reiser han hjem til Horten 

så snart anledningen byr seg. 

– Hjemme har jeg ordentlig havpanorama, 

men jeg er ikke utpå særlig 

ofte. Derimot hender det at jeg går 

langs elven med fluestang. Har jeg fri, 

går jeg tur eller spiller golf. Dessuten 

har jeg mye å skrive. Ombudsmannen 

for sivile vernepliktige fyller 50 år. 

Det blir ikke bok, men beretning. 

Dessuten skriver jeg bok i anledning 


PORTRETT: KJELL ARNE BRATLI 

Vestfold Arbeiderpartis hundreårsjubileum. 

Den utkommer nå en av 

dagene. 

– Hva er din bestselger? 

– Boken om Kåre Willoch solgte veldig 

bra. Det samme gjorde golfboken 

«Fy farao for et slag». «Korsets vei», 

boken om Smiths venner, har også 

solgt bra. Den er oversatt til flere 

språk. Jeg skrev også en bok om utenrikspolitikk 

i 1979 som ble oversatt. 

Ombudsmannen betrakter mitt spisemønster 

og spør vennlig om han 

kan by meg en serviett. Han er mer 

enn alminnelig opptatt av å få i seg tilstrekkelige 

mengder frukt og grønt. 

Hvilket har sammenheng med at han 

«SETT UTENFRA 

STÅR DET MINDRE 

GLANS AV OFFI- 

SERER ENN DET 

GJORDE FØR. MEN 

INNENFRA 

OPPLEVES DET 

SOM POSITIVT» 

pådro seg hjerteinfarkt for to år siden. 

Nå føler han seg prima. 

– Noen påstår at innmeldelse i Smiths 

venner er snarveien til strandtomt. 

– Det har jeg aldri hørt. Smiths venner 

har dessuten ikke medlemmer. De 

har for så vidt heller ikke noen ansatte. 

Ja, de har ikke engang noe navn. Smiths 

venner er bare noe som utenforstående 

kaller menigheten. 

– Synes du de burde fått Bolærne? 

– Nei, jeg tror det var en klok avgjørelse 

som ble tatt, og jeg synes Smiths 

venner opptrådte veldig ryddig. De har 

sitt tilhold i Melsomvik, og du skal over 

et ubehagelig havstykke for å komme 

til Bolærne. Jeg syntes det var rart at de 

ville ha Bolærne. Både for menigheten

og offentligheten tror jeg man kom 

frem til en god løsning. 

Bratli har lest at Bryan Adams nylig 

opptrådte i menighetens gigantsal. 

Det sier ham fint lite. 

– Jeg liker å høre opera. Du kan ikke 

spille golf med Bjørn Simensen uten å 

like opera. 

– Er det litt frimurerlosje ute på banene? 

– I utlandet brukes nok golf i høyere 

grad til networking. Det blir vennegjenger 

som spiller. Jeg etablerte pressemesterskapet 

i golf. Det var ikke 

mange pressefolk som spilte den 

gang. Når er presselaget det største i 

bedriftsserien. 

– Det er vel ikke idrett i den forstand 

at man blir svett. 

– Å jo. Du går langt, og bruker den 

store muskulaturen. Du svinger på 

det du har. Enten bærer du noe, eller 

du trekker noe med deg. Jeg mener å 

huske at man i snitt bruker 1800 kalorier 

på en runde. 

Kommandøren drikker kaffe og spiser 

muffins med teskje uten å smule. 

Trolig visste han å te seg sømmelig 

allerede før han ble tatt opp ved 

Sjøkrigsskolen i Bergen. 

– Den gang produserte vi ekstra befal 

for lager. Det var et overskudd av 

folk. Mange gikk inn i maritime næringer. 

Andre ble ledere. Selv har jeg 

vært på hav og land og fort og skoler, 

men ganske tidlig kom jeg over i pressetjenesten. 

Jeg var med på oppbyggingen 

av Sjøforsvarets pressetjeneste, 

og redigerte to offisersblader i 12 år. 

Det var halvtidsarbeid med bokskrivning 

på si. Jeg hadde ikke tid til en 

heldagsjobb. Måtte ha rom til å skrive 

bøker. Jeg kunne levd bare av bøker 

hvis jeg ville, men da ville jeg nok 

måtte leve noe mer forsiktig. 

Bratli har signert militære fagbøker 

i både Molde og Tromsø. Ofte blir han 

spurt om å være gjesteforeleser i religiøse 

sammenhenger. Da påpeker 

Bratli at han er forteller, ikke teolog. 

– Er du en vinsnobb? 

– Nei, og skal jeg si deg hva forskjellen 

er? Jeg var på en vintur hvor vi 

seilte nedover Mosel. Et fantastisk dalføre, 

hvor man bare klapper til kai og 

drikker vin. Forskjellen på en vinsnobb 

og meg er at jeg vet sånn omtrent 

hvor ting ligger. En vinsnobb 

kan fortelle nøyaktig hvor grensen 

går mellom graben og doctor. Da er 

du langt forbi min interesse. Jeg drikker 

viner og nyter det. 

– Hvordan har det seg at du innledet 

et privat samarbeid med Sjøforsvaret i 

Amazonas? 

– I pressetjenesten satt vi og vred 

hjernene vår på nittitallet for å finne 

ut hvordan vi kunne nå ut til nye 

grupper. Da kom vi opp med ideen 

om å skape en goodwill-skvadron. 

Samtidig var «Gutta på tur» i gang 

med sine programmer. Vi entes om å 

få til et samarbeid. Av alle de ulike 

ting jeg har gjort i livet, må jeg si at 

det å jobbe med den gjengen rager 

høyt. Vi hadde to programmer i forkant. 

Det første var om bord i en ubåt. 

Der deltok ikke jeg. Det andre kretset 

rundt en kjent kokk på 

Helgelandskysten. Kokken meldte 

forfall i tolvte time. Da lanserte jeg 

øverstkommanderende i Nord-Norge 

portrett 

Navn: 

Kjell Arne Bratli 

Født: 

25. august 1948 

Stilling: 

Ombudsmann 

for Forsvaret 

Utdannelse: 

SKSK/OKA, diverse 

Aktuell: Overtok 

denne høsten jobben 

som Ombudsmann 

for Forsvaret 

MILEPÆLER 

10 år: Elev ved 

Horten Folkeskole 

20 år: Forelsket i min 

første - og hun som 

fortsatt er min kone 

30 år: 

Gruppesekretær 

på Stortinget 

40 år: Borre golfbane 

påtenkt bygget 

50 år: Bok nr. 14 og 

15 utgitt («Oppdrag 

Bagdad» og «En 

Herrens Kriger») 

som hans stedfortreder. Verdens beste 

torskekokk. Til slutt var det Amazonas. 

For mange år siden ble jeg kjent med 

det brasilianske laget i marinefemkamp. 

Vi har siden holdt kontakten. 

Derfor lot det seg gjøre å seile med den 

brasilianske marinen. 

Ombudsmannen regner seg selv for å 

være en ganske treffsikker skytter. Men 

i sitt niogfemtiende leveår trengs tross 

alt briller for å lese telefonkatalogen. 

– Står det litt mindre glans av gullstriper 

og måkeskitt på lua enn det 

gjorde før? 

– Samfunnet har forandret seg. 

Respekten for alle typer autoriteter er 

avtagende på godt og vondt. Dette samtidig 

som vi har fått et helt nytt forsvar. 

Befalets selvbilde har endret seg. 

Hovedsakelig oppfatter jeg det som en 

positiv utvikling. Sett utenfra står det 

mindre glans av offiserer enn det gjorde 

før. Men innenfra oppleves det som positivt. 

Heimevernet er for eksempel 

blitt mye mer aktivt, synlig og moderne. 

Bildet utenfra stemmer nå bedre 

med bildet innenfra. 

– Man leser at bare hver fjerde unge 

nordmann nå avtjener militærtjeneste, 

hvorav de fleste blir utmattet av å gå 

opp en trapp. 

– Det er et tankekors. Vår moderne 

livsform fører til at ungdom er av dårligere 

fysisk kvalitet. Det er ikke bare et 

problem for Forsvaret. Det er et samfunnsproblem. 

Den nye, positive dimensjonen 

er dette med kvinners frivillige 

verneplikttjeneste. Jevnt over er jeg 

imponert over kvaliteten på soldatene 

jeg møter omkring i kongeriket. 

Fra min sitteplass i hjørnesofaen ser 

jeg rett over til presidentbalkongen på 

Stortinget. Men hvis man tror at Bratli 

kommer til å stå på sin ombudsmannsbalkong 

og vaie med flagget 17. mai, tar 

man feil. Han kommer til å være i 

Horten, slik han alltid har vært. Og han 

kommer trolig ikke til å være like 

strunk og forgyllet i klærne som han er 

i kommandørdrakten på det maritime 

fotografiet som er opphengt over skrivebordet. 

– Det er meg i tjenesteuniform. Du 

burde kunne se hvor bildet er tatt. 

Ombudsmannen setter meg på en 

prøve. Jeg myser så godt som en gammel 

fenrik formår. 

– Er det i Akababukten? 

– Det er tatt i leden utenfor 

Rødbergodden fort! 

NIELS CHRISTIAN GEELMUYDEN 


F DESEMBER 2006 45

46 

teknikk 

& viten 

Gammelt sprengstoff er 

FORTSATT LIVSFA 

I naturen skjuler det seg tonnevis 

med farlige eksplosiver fra 

andre verdenskrig. 

I slutten av oktober omkom en tysk 

anleggsarbeider da han med gravemaskinen 

sin kom nær det som trolig 

var en britisk flybombe fra krigen. I 

Norge har vi heldigvis vært spart for 

dødsulykkene. Ifølge norsk EOD-personell 

(Explosive Ordnance 

Disposal), er Norge omtrent det eneste 

landet i Europa som ikke har mistet 

eget personell i ryddesjauen etter andre 

verdenskrig. 

Mye sprengstoff i Kirkenes. Det er 

Forsvaret som har ansvaret for å fjer- 


ne de farlige etterlatenskapene. I år 

er nesten 240 EOD-oppdrag foretatt 

på land, mens minedykkerne har 

hatt nærmere 100 utrykninger. I tillegg 

gjennomførte Forsvaret en tre 

ukers ryddeaksjon i Øst-Finnmark. 

Der fant de 2000 små og store granater. 

Det er nemlig i vårt nordligste 

fylke det skjuler seg mest sprengstoff. 

– Kirkenes ble svært kraftig bombet 

under krigen. Tyskerne hadde 

svære lager. Ammunisjon til en armé 

i ni måneder skal ha vært lagret her 

Explosive Ordnance 

Disposal (EOD) 

■ Explosive Ordnance 

Disposal (EOD) 

■ Forsvaret har nærmere 

100 EOD-operatører, 

12 utdannes årlig 

■ Politiets bombegruppe 

har en lettere 

EOD-utdanning 

Kilde: Forsvarets ammunisjonsog 

EOD-skole 

oppe, sier major Jørgen Petersen. 

Tyskerne hadde stort sett god oversikt 

over sitt materiell, men brente seg 

ut av Finnmark under stort tidspress. 

Granater og andre etterlatenskaper ble 

dumpet i vann eller gravd ned. Dermed 

mistet man også kontrollen med eksplosivene. 

I tillegg slet man med blindgjengere 

og ammunisjon på avveie. 

– Vi kan aldri garantere at et område 

blir fritt for eksplosiver, men jeg har 

jo inntrykk av at det minsker litt for 

hvert år, sier Petersen, som fra Landsdelskommando 

Nord-Norge prøver å 

holde oversikt over det som rapporteres 

og fjernes. 

Problemet med sprengstoffet er at 

det ikke ødelegges av tidens tann. 

Derimot kan det bli ustabilt og mer 

farlig etter tiår med ugunstig lagring. I 

Finnmark har det oppstått ulykker i 

forbindelse med bålbrenning. Da har

RLIG 

det vist seg at det har vært granater i 

bakken under bålene. 

Tennsatsene farlige. – Sprengstoffet 

under krigen var stort sett TNT-basert, 

og kan holde seg stabilt i hundre 

år. Men det ble også brukt picrinsyre, 

et sprengstoff som blir kjemisk 

ustabilt over tid. Hvis det krystalliserer 

seg, skal det svært lite til for at 

det går av. Det samme gjelder dynamittgubber 

som har ligget i uthus og 

svettet, sier major Thor Valseth, skolesjef 

på Forsvarets ammunisjonsog 

EOD-skole (FAES). 

Han påpeker at det ikke er så farlig 

om bøssingen ruster, det er tennsatsene 

som er skumle. 

Sikringsanordningene kan rett og 

slett ruste vekk. Derfor er hovedregelen 

at ingen ukyndige må røre slike 

funn. 

LITEN DYBDE: 

Her tar minedykkerne 

seg av et 

mindre funn i 

Takvann i Troms. 

∞ 

Foto: TORBJØRN LØVLAND 

∞ 

Sprengstoff 

■ Et kjemisk stoff (eller 

blanding av flere stoffer) der 

ekstremt høye forbrenningshastigheter 

utnyttes til 

sprengninger. 

■ Noen sprengstoffer er følsomme 

overfor slag, f.eks. 

nitroglyserin, mens andre 

først eksploderer når de blir 

FARLIG FANGST: Minedykker Christoffer 

Sundvor bærer vekk artillerigranater fra krigens 

dager, som ble funnet i havna i Bugøynes i 

sommer. Foto: TORBJØRN LØVLAND 

– Hvis granater ligger i bakken og er 

beskyttet mot rust, kan de godt ligge 

der i ytterligere 60 år og være like 

skumle. I mer sentrale strøk av 

Europa sliter de fortsatt med granater 

fra første verdenskrig. Dagens 

granater er ikke like farlige over tid. 

Nå brukes bedre legeringer og sikringsmekanismer, 

påpeker Valseth. 

Miner til havs. I sjøen dukker det 

hvert år opp 50-60 farlige miner. Men 

så lå det også mange hundre tusen miner 

langs kysten under krigen, mange 

av dem med 700 kilo sprengstoff. 

– Selv om avfyringsmekanismen 

ikke lenger er effektiv, tåler minene 

lite. Noen av dem har fortsatt intakt 

mekanismen som skal produsere 

strøm, forteller orlogskaptein Jan 

Aarvold ved Sjøopsen på Jåtta. 

utsatt for en mindre eksplosjon 

fra en tennsnor eller detonator. 

■ Alminnelig krutt betegnes 

normalt ikke som sprengstoff, 

da det skal fordemmes, 

dvs. sperres inne i et hardt 

skall før det kan frembringe 

en kraftig eksplosjon. 

∞ 

«VI KAN ALDRI 

GARANTERE AT ET 

OMRÅDE BLIR 

FRITT FOR 

EKSPLOSIVER, 

MEN JEG HAR JO 

INNTRYKK AV AT 

DET MINSKER LITT 

FOR HVERT ÅR» 

JØRGEN PETERSEN, MAJOR 

■ Eksempler på sprengstoffer: 

Dynamitt, nitroglyserin, 

trotyl (TNT, TriNitroToluen) 

■ Plastisk sprengstoff er 

mykt og formbart. Det har 

også en detonasjonshastighet 

som er høy nok til å kutte 

metaller. 

Kilde: Wikipedia 

GRANATPLUKKING: Major Egil-Ingvar 

Fossum plukker håndgranater i en hage i 

Kirkenes som andre plukker potet. Foto: 


Millionprosjekt. Når publikum finner 

mistenkelige gjenstander, skal politiet 

varsles slik at militær ekspertise kan 

undersøke eventuelle eksplosiver. 

Hvis forholdene ligger til rette for det, 

blir funn sprengt på stedet. Andre 

ganger må gjenstandene fraktes vekk 

for å bli tilintetgjort i trygge omgivelser. 

Hvert år bruker Forsvaret millioner 

på å spore opp og destruere gamle 

eksplosiver, en jobb som vil måtte 

pågå i mange år framover. Ved flere av 

landets flyplasser er store mengder eksplosiver 

fjernet. Tele presser opp granater 

som ligger i bakken, erosjon i elver 

vasker fram det som skjuler seg i 

sanden og båtvrak med eksplosiver 

dukker opp. I tillegg oppdages gamle 

eksplosiver ved anleggsarbeid, som 

kanonammunisjonen som ble funnet 

under det nye operabygget i Oslo. 


F DESEMBER 2006 47

48 


notert 

Laser på dypt vann. To firmaer har 

fått i oppdrag fra den amerikanske 

marinen å utvikle ny laserteknikk for 

å kommunisere med neddykkede 

ubåter. Man håper å kunne sende 

meldinger til større dyp enn det som 

er mulig med radiosendinger med lav 

frekvens. Ideen går ut på å lage 

pulsslag som gjentas ti millioner 

ganger i sekundet! Eksperiment med 

såkalt blå-grønn laser har vært oppløftende, 

men forurensing kan vise 

seg å være det største problemet. 

Laserstrålene kan bli forstyrret av 

forurensing. (tl) 

Spionfly I. Det amerikanske luftforsvaret 

forbereder nå et spionfly som 

skal være tre ganger så raskt som 

ærverdige Blackbird, som fløy tre 

ganger lydens hastighet. To Falcon 

Hypersonic testutgaver bygges av 

Lockheed Martin og skal testes i 

2008. Det nye flyet er ubemannet, 

men skal kunne overvåke fremmede 

stater, droppe bomber og fly så høyt 

at det kan fungere som en plattform 

for å sette satellitter ut i bane. En av 

utfordringene med flyet vil bli den intense 

varmeutviklingen som dette vil 

medføre, skriver military.com. (tl) 

Spionfly II. En helt ny type spionfly – 

som kan lette fra ubåter – kan bli en 

realitet, skriver Illustret vitenskap. 

Amerikanske Lockheed Martin – en av 

verdens største flyprodusenter – 

undersøker på oppdrag fra det amerikanske 

forsvarets avdeling for avanserte 

prosjekter hvordan konseptet 

kan bli realisert. De ubemannede flyene 

skal lette fra missilsiloen i ubåter 

som ligger opptil 50 meter under havflaten, 

og kan bli en verdifull ressurs i 

etterretningsoppdrag. (oke) 

Nytt sikte skjuler skytteren. Den 

amerikanske hæren har tatt patent 

på et nattsikte som nok ønskes velkommen 

der hvor snikskyttere er 

vanlig, som i Irak og Afghanistan. 

Normalt må du nemlig stikke hodet 

fram, dersom du skal se i et infrarødt 

geværsikte. Nå har amerikanerne laget 

et system hvor siktebildet overføres 

til en liten tv-skjerm på hjelmen 

til skytteren. Soldaten kan dermed 

skyte uten å eksponere seg selv, skriver 

New Scientist på nettet. (tl) 

SUPERBREMSER: Her testes den nye bremsevaieren på Ørland av F-18. Foto: HELGE HOPEN/FLO. 

Bremsene 

som stopper alt 

Nye bremsevaiere skal sørge 

for at selv jagerfly må stoppe. 

Etter at Luftfartstilsynet ga pålegg om fjerning 

av gamle bremseanlegg, monteres det nå 

nye bremsevaiere på de militære flyplassene. 

Ørland hovedflystasjon var først ute med nye 

RAG (Runway Arresting Gear) – de er senket 

ned i bakken. Nylig ble en sveitsisk F-18 stanset 

av nødbremsene. 

Justerbare. – Bremsevaierne er mer skånsomme 

mot flyene enn de gamle, de er computerstyrt 

og justerer bremseeffekten etter hastighet og 

vekt på flyet. Men vi vil helst ikke bruke vaiere på 

F-16 fordi flyets struktur ikke er dimensjonert for 

slike systemer, sier major Birger Austad, fungerende 

sjef for kvalitetsledelsen på Ørland. 

Bruker bremsekrok. Mens de gamle bremsevaierne 

lå i små gummiruller på rullebanen, er 

de nye senket ned og ligger i et spor i asfalten. 

De fjernstyres fra kontrolltårnet og vil normalt 

stå oppe når jagerfly skal ta av og lande. Skal 

bremsevaieren aktiveres, senker piloten en 

krok under flyets buk. Den skraper langs rullebanen 

til den hekter seg opp i vaieren. Så kan 

flyet stanses på opptil 366 meter. De nye bremsevaierne 

vil kunne berge fly som har problemer 

med understellet. Da er fort kostnadene på 

35 millioner kroner for to vaiere, en i hver ende 

av rullebanen, inntjent. Selv om F-16 ikke er 

UNDERJORDISK: Dette er alt som synes av nye 

RAG. Resten er bygd ned i bakken. Foto: FORSVARSBYGG. 

bygd for så tøff oppbremsing, har de både bremsekrok 

og bremseskjerm. 

– Systemet er mer skånsomt enn det som brukes 

på hangarskip, men teknikken er den samme, 

sier major Austad. 

Varmekabler. Ifølge prosjektleder Randi-Grethe 

Pedersen i Forsvarsbygg er det lagt ned varmekabler 

for å hindre at det smale sporet der vaieren 

ligger skal ise om vinteren. Vaierne på 

Ørland er bygd 450 meter innenfor hver ende 

av rullebanen. Kraftige elektromotorer justerer 

trykket på vaieren og nøster den inn igjen etter 

bruk. Bodø og Rygge er de neste flystasjonene 

som får slike nødbremser. 


annonse 

F DESEMBER 2006 49

50 

utland 

utsyn 

Rumsfeldts sorti 

Det er liten grunn til å være i tvil om 

at det er flere enn Donald Rumsfeldts 

mange, og arge, motstandere i USAs 

forsvarsdepartement Pentagon som 

nå puster lettet ut. Også Det hvite hus 

og presidenten selv hadde åpenbare 

interesser av at forsvarsminister 

Rumsfeldt forsvant, og ble erstattet av 

CIAs sjef fra 1990 til 1993, Robert 

Gates. 

Riktignok har president Bush de siste 

årene stadig erklært full tillit til 

Rumsfeldts håndtering av krigen i 

Irak, og hans mange utbasuneringer 

om tradisjonalisme og reformvegring 

innenfor Forsvaret. Men dette har 

egentlig aldri sagt så mye om hva Bush 

dypest sett har ment. Støtten til 

Rumsfeldt har først og fremst dreid seg 

om lojalitet til egne medarbeidere. 

Under overflaten har det ligget en 

økende bekymring både blant rådgivere 

i Det hvite hus og hos Bush selv. 

En av bekymringene i Det hvite hus 

skal i lang tid ha vært at Rumsfeldt bedriver 

det presidenten selv har omtalt 

utland 

notert 

Arabisk atomkappløp 

Frykten for et atomkappløp i 

Midtøsten er vekket etter at 

seks arabiske land i november 

gjorde kjent at de satser på å 

kunne iverksette et atomteknologi-program. 

Det internasjonale 

atomenergibyrået har 

navngitt Algeri, Egypt, 

Marokko og Saudi Arabia, og 

sagt at Tunis og De forente arabiske 

emirater også har vist sin 

interesse for et slikt program. 

Selv om landene strengt tatt 

har rett til å bygge sine sivile 

atomreaktorer, er det mistanke 

i Vesten om at hensikten er å 

få tilgang til atomteknologi for 

å kunne lage den første arabiske 

atombomben, skriver The 

Australian. 


Det var den amerikanske forsvarsministerens egenrådighet og måte å øve 

kontroll på som etter hvert ble problematisk for Det hvite hus, framgår det 

av Henrik Thunes betraktninger. 

som «Micro Management». 

Rumsfeldts behov for kontroll har i 

praksis stengt ute et hvert motargument 

og en rekke relevante innsigelser 

mot egne synspunkter. Og mer 

enn dette: Rumsfeldt skal langt på vei 

ha diktert, og i perioder manipulert, 

informasjonsstrømmen mellom USAs 

militære ledere og andre sentrale 

aktører, og presidenten selv. 

Et talende eksempel er USAs sivile 

administrator til Irak, Paul Bremer, 

som formelt sett var presidentens personlige 

utsending. Bremers synspunkter 

og analyser som ikke samsvarte 

med Rumsfeldts syn, ble ikke videreformidlet 

til Bush. Bob Woodwards 

bok State of Denial, som kom ut i USA 

tidligere i høst, er ikke annet enn en 

kavalkade over Rumsfeldt forsøk på å 

tilta full kontroll over USAs forsvarsog 

sikkerhetspolitikk i perioden før og 

etter invasjonen av Irak. Innimellom 

framstår Rumsfeldt som direkte manipulerende, 

andre ganger som overdrevet 

aggressiv og standhaftig. Boken 

forklarer på mange måter hvorfor 

Svenske stridsbåter holdes i ro 

Av Henrik Thune 

statsviter og forsker 

«UNDER OVER- 

FLATEN HAR DET 

LIGGET EN 

ØKENDE BEKYM- 

RING BÅDE BLANT 

RÅDGIVERE I DET 

HVITE HUS OG 

HOS BUSH SELV» 

Stridsbåter av typen 90H fikk seilingsforbud i oktober på grunn av en ulykke. Et av 

fartøyene tok inn vann og sank under et tokt. Ti av de seksten som var om bord havnet 

i vannet, men ingen kom til skade. Det svenske sjøforsvaret undersøker årsaken 

før seilingsforbudet oppheves. For to år siden sank en tilsvarende båt, da to personer 

omkom. I høst var også en stridsbåt innblandet i en nesten-ulykke, men det skal 

skyldes en fartsoverskridelse, ifølge Värnpliktsnytt. 

Japan vil vise styrke 

Japan har tatt sitt første skritt bort fra sin 

pasifiststatus etter annen verdenskrig ved 

at den nye regjeringen legger planer for 

en militær utrykningsstyrke. Det skjer fordi 

Nord-Korea nå oppfattes som en trussel, 

ifølge The New York Sun. 

Den japanske statsministeren Shinzo Abe 

har også varslet at han ønsker å opprette 

et sikkerhetsråd etter mønster fra USA for 

å ha tettere kontakt med sikkerhetspolitiske 

rådgivere. Til nå har Japan avstått 

fra å ha annet enn et strengt selvforsvar 

og et sjøforsvar som nærmest bare har 

vært kystvakt. 

Russland ruster opp 

Neste år vil forsvaret i Russland bruke 300 

milliarder rubler, eller cirka 75 milliarder 

kroner, på nye våpen og nytt materiell. 

Den russiske visestatsministeren og forsvarsministeren 

Sergej Ivanov varsler at 

mer enn 820 milliarder rubler skal gå til 

nasjonalt forsvar. 

– Dette vil gjøre oss i stand til å kjøpe 17 

interkontinentale ballistiske missiler, fire 

satellitter og fire romutskytningsraketter. 

Vi vil forsyne en strategisk flyskvadron, 

seks helikopterskvadroner, syv stridsvognsbataljoner 

og 13 motoriserte infanteribataljoner 

med moderne våpen, sier 

Ivanov, ifølge Moscow Observer. 

Rumsfeldt etter seks år i forsvarsministerstolen 

har mistet all tillit. 

Rumsfeldts formidable posisjon internt 

i Bush-administrasjonen har ikke 

vært tilfeldig. Ikke bare var Rumsfeldt 

Bush-administrasjonens mest erfarne 

politiker med fartstid som forsvarsminister 

og stabssjef i Det hvite hus på 

1970-tallet. Han var også en slags pater 

familias for hele regjeringen, ikke minst 

for visepresident Dick Cheney, som i 

sin tid var Rumsfeldts nestkommanderende 

i Det Hvite hus under president 

Ford. 

Etter seks år er Rumsfeldt-æraen altså 

over. Det var ikke særlig overraskende, 

og det er få som sørger. Ikke desto mindre, 

det store spørsmålet er ennå ikke 

besvart: hva vil nå skje med det mange 

har kalt «Bush-revolusjonen» i amerikansk 

utenrikspolitikk – altså den militære 

og ideologiske nyorienteringen av 

amerikansk sikkerhetsog forsvarspolitikk, 

som for alltid vil være knyttet til 

Donald Rumsfeldts militære misère i 

Irak. 

Dansk forsvar 

tilbys redning 

Det danske forsvaret kan 

komme til å overta en del 

ansvar for opplæring av sivil 

redningsberedskap, fordi 

den danske regjeringen 

ønsker å legge ned to skoler 

i København. 

Lederutdanning i sivil beredskap 

vil i så fall bli flyttet 

ut fra byen og fordelt 

mellom hjemmevernet og 

det danske forsvarets sanitet, 

og på helt andre steder, 

ifølge Berlingske 

Tidende. Nedleggelse i hovedstaden 

ble også foreslått 

i 2003, men møttte 

motstand. Protestene begrunnes 

blant annet med 

at den sivile beredskapen 

mister viktig kontakt med 

fagmiljøer i København.

Etter voldsomme opptøyer og protester i 

september og oktober har situasjonen 

roet seg, men det er fortsatt tydelig 

misnøye med den sittende regjeringen. 

Det ulmer ennå 

utland 

nå 

URO: Ungarn var rammet av opptøyer og demonstrasjoner tidligere i høst. Spørsmålet er om dette blusser 

opp igjen over nyttår når regjeringen må stramme inn økonomien. Foto: LASZIO BALOGH/SCANPIX. 

– Det var politiet som hele tiden 

håndterte demonstrantene. 

Militære styrker ble aldri trukket 

inn og det vil neppe skje om det 

tilspisser seg igjen, mener kommandør 

Jan Roar Bakke. 

Han er egentlig forsvarsattaché i 

Italia, men sideakkreditert til 

Ungarn. 

Løgner. Uroen startet 20. september. 

Demonstranter protesterte da 

det ble avslørt at statsministeren 

innrømmet å ha løyet for befolkningen 

i valgkampen. Innrømmelsene 

kom i en tale til partikollegaer. 

Dette var dråpen som fikk 

begeret til å renne over for mange. 

Økende sosiale forskjeller og dårligere 

nasjonaløkonomi enn forventet 

ga mange en følelse av 

manglende økonomisk fremgang. 

Det var særlig i Budapest at en del 

av befolkningen gikk ut i gatene 

for å protestere mot regjeringen. 

Også under femtiårsmarkeringen 

for den ungarske oppstanden i 

1956 var det opptøyer. 

Få bråkmakere. – Det er viktig å 

understreke at de demonstrantene 

som ved et par tilfeller laget bråk, 

stort sett tilhører ytterliggående 

miljøer, og at de fleste demonstrasjonene 

mot regjeringen i hovedsak 

har gått fredelig for seg, forklarer 

kommandør Bakke. 

Men misnøyen er tydelig i 

Budapest. I dag kommer den til uttrykk 

ved at opposisjonen nekter å 

samarbeide med regjeringen. Blant 

annet forlater de alle steder der 

statsministeren taler. 

Reduksjoner. – I det ungarske forsvaret 

er heller ikke stemningen 

på topp, forteller nordmannen. 

En kraftig omstilling har betydd 

store personellkutt. Innen neste 

sommer skal styrken, som i 2005 

UNGARN 

utgjorde 35 000 soldater, reduseres 

til cirka 25 000. I dette bildet hører 

også reduksjon av bemanningen i 

forsvarsdepartementet med, opprettelse 

av et fellesoperativt hovedkvarter 

samt nedleggelse og sammenslåing 

av en rekke avdelinger, 

forteller Bakke. 

Svenske fly. Samtidig planlegges 

omfattende materiellanskaffelser 

for å skifte ut utstyr fra sovjettiden. 

Noen av anskaffelsene er leasing 

av det svenske flyet JAS 

Gripen og kjøp av multirolleradio 

fra Kongsberg. Omstilling og materiellkjøp 

blir heller ikke lettere 

å gjennomføre når forsvarsbudsjettene 

stadig synker. 

Internasjonale operasjoner. Likevel, 

det ungarske forsvaret satser 

på deltakelse internasjonalt og 

har i dag cirka 700 soldater ute - 

hovedsakelig på Balkan og i 

ATTACHÉ: 

Norges forsvarsattaché 

i Italia, 

kommandør Jan 

Roar Bakke, er 

sideakkreditert til 

Ungarn. 

Østerrike 

Kroatia 

Slovakia 

UNGARN 

Budapest 

Jugoslavia 

■ Forsvarsbudsjett: 

9,6 mrd kroner 

■ Befolkning: 

10 mill 

■ Allianser: 

Nato, EU 

■ Antall ansatte i forsvaret: 

ca 35 000 derav ca 6000 sivile 

■ Styrker i utlandet: 

700, hovedsakelig på Balkan og i 

Afghanistan. Et mindre antall 

FN-observatører i Vest Sahara, 

Kypros og Georgia. Deltar også i 

MFO (Sinai). 

Afghanistan. Ungarerne er stolte 

av deltakelsen i internasjonale 

operasjoner, og i den grad forsvarsspørsmål 

blir diskutert, er det dette 

det handler om. Verneplikten ble 

opphevet i 2004 og rekrutteringen 

til det profesjonelle forsvaret 

ser ut til å være tilfredsstillende. 

God forsikring. Da Ungarn ble 

medlem av Nato i 1999 ble dette 

positivt mottatt av majoriteten av 

ungarerne. Fortsatt er det liten eller 

ingen diskusjon rundt medlemskapet. 

– De fleste føler nok at alliansen 

er en god forsikring for fremtidig 

uavhengighet og frihet, forklarer 

forsvarsattacheen, og peker på at 

nærværet av sovjetiske soldater 

frem til slutten av 1980-årene har 

satt sine spor. 


Ukraina 

Romania 

F DESEMBER 2006 51

52 

folk 

nytt om navn 

jubilanter 

miniportrett 

brudepar 

■ Kjenner du noen som 

jubilerer, har skiftet jobb eller 

som kanskje har giftet seg? 

Vennligst send en e-post til 

desken@fofo.no eller 

brevpost merket «folk» til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 Oslo. 


forsvaret 

& jeg 

Send gjerne med bilde! Nikita-sjef Inger 

Ellen Nicolaisen 

jubi- 

DESEMBER lanter 

30 år 

Celine James 

Eriksen, Haakonsvern 

Lars Stian Hallonen, Rena 

Jørgen Hamre, Kjeller 

Marius Hesby, Horten 

Rolf-Arne Jensen, Haakonsvern 

Liss-Mari Johnsen, Bodø 

Lise Lundstadeie, Hamar 

Magne-Kristian Pedersen, Bardufoss 

Tron Gregus-Holand Strand, Ørland 

Bjørgulv Vistad, Rena 

40 år 

Jan Bendheim, Rygge 

Fredrik Borchgrevink, Haakonsvern 

Geir Hågen Karlsen, Linderud 

Rolf Johan Ledal, Haakonsvern 

Geir Myking, Haakonsvern 

Anne Sofie Nybø Olsen, Sør-Varanger 

Glenn Ståle Ringnes, Nordkisa 

Olav Røkkum Solheim, Mågerø 

Geir Thorstensen, Bodø 

Terje Veaas, Gardermoen 

50 år 

Karin Berger, Rygge 

Jørn Lorents Eidsvik, Heggelia 

Anne Marie Erland, Oslo 

Kjell Johnsen, Haakonsvern 

Jon Peder Ryste, London 

Kjell Hugo Steiro, Sørreisa 

Jens Thobiassen, Harstad 

Per Inge Wetteland, Haakonsvern 

Jarl Wold, Bjerkvik 

Grethe Helen Wolden, Nordkisa 

60 år 

Martin Roar Brecke, Rygge 

Anne Esbensen, Oslo 

Eivind Colin Hauger-Johannessen, 

Brussel 

Frank Erik Kaland, Haakonsvern 

Henry Karlsen, Trondheim 

Sissel Larun, Gardermoen 

Tor K. Munkelien, Oslo 

Odd Nyhaug-Hansen, Haakonsvern 

Anne Kari Rom, Linderud 

Morten Olaf Sannes, Oslo 

Fikk kongens sølv 

Aage Rødseth (80 på julaften) har tjent Forsvaret i 60 år, og nylig 

fikk han Kongens fortjenestemedalje i sølv for sin innsats. 

Rødseth var selv kadett på Sjøkrigsskolen da de startet intendantlinjen 

for 60 år siden. I mange år har han undervist i logistikk 

– også etter at han ble pensjonist. 

– Det er utrolig at Rødseth fortsatt er med på å utforme det som 

i dag er Norges eneste militære utdanning innen logistikk og ressursstyring, 

sa skolesjefen – kommandør Thomas Wedervang, da 

han overrakte sølvmedaljen som del av Rødseth-seminaret. Det 

gikk over to dager, og var i sin helhet viet logistikk. (tl) 

PIONER: Aage Rødseth (80) fikk kongens 

sølv overrakt av kommandør Thomas 

Wedervang. Foto: SVEIN DALE SOLENG. 

FÅ SOLDATKLIPP: Inger Ellen Nicolaisen kan bare én gang huske at hun har hjulpet en soldat å unngå tvangsklipping. 

De satser ikke aktivt på «soldier cut» på Nikita. Foto: TVNORGE

Luftforsvaret best på forbedring 

I konkurranse med Norsk Hydro, Veidekke og 

Isola ble Luftforsvaret nylig kåret til norgesmester 

i forbedringsarbeid. Kåringen ble arrangert 

av Norsk forbedringsforum, som drives 

av TQM Center Norway. 

– Luftforsvarets prosess de siste årene er et 

godt eksempel på hvordan man skal forbedre 

en organisasjon, sier Helge Lund, daglig leder 

i TQM, til Forsvarsnett. 

Oberstløytnant Bjørn Eirik Bergland har ledet 

Luftforsvarets forbedringsprosess. Han forteller 

at de har sørget for å gi personellet 

mer trening, forbedret utstyret og modernisert 

kampflyene. 

– Vi har gått fra en situasjon i år 2000 hvor 

våre operative leveranser ikke holdt den 

standarden Nato krevde til dagens situasjon, 

hvor vi er blant de aller beste, sier han. 

Nikita-gründer 

sier nei til 

kvotering 

– For å lokke flere damer må 

Forsvaret bli attraktivt, det må 

være litt status å være der. Flere 

jenter bør inn, men jeg er imot 

kvotering. Kanskje vet jentene 

for lite om militæret, derfor er 

det bra at alle nå kalles inn til 

sesjon, sier Inger Ellen 

Nicolaisen (48). 

«KANSKJE VET JENTENE 

FOR LITE OM MILITÆRET, 

DERFOR ER DET BRA AT 

ALLE NÅ KALLES INN TIL 

SESJON» 

I 1984 startet hun frisørsalongen 

Nikita – på Tverlandet utenfor 

Bodø. I dag har selskapet 

mer enn 80 salonger, 500 medarbeidere 

og en omsetning på 

flere hundre millioner kroner. 

Innen år 2015 sikter Nicolaisen 

mot 500 Nikita-salonger. 

– Ville du møtt opp til sesjon 

om du var 19 år? 

– Jeg ville nok møtt opp, for jeg 

er nysgjerrig av natur. Etter den 

kalde krigen har Forsvaret blitt 

mer moderne og tilpasset seg en 

ny tid. Og du får en bra lederutdanning, 

i alle fall er det en bra 

måte å bli voksen på, sier 

Nicolaisen. 

I 2002 ble hun kåret til «årets 

forretningskvinne». Året etter 

fikk hun prisen «årets entreprenør». 

I TV-serien «Kandidaten», 

som gikk på TVNorge i 2004, 

skulle hun finne det beste lederemnet. 

Vinneren fikk en lederstilling 

i Nikita. Når Nicolaisen 

ansetter nye medarbeidere, ser 

hun ikke på om de har 

gjennomført verneplikten. Men 

hun sier det er flott om de har 

det. Hvor ville hun selv ha vært 

dersom hun hadde valgt en militær 

karriere? 

– Jeg hadde vel vært i en eller 

annen lederposisjon. Jeg er en 

ledertype som alltid setter meg 

ved bordenden. 

– Hva forbinder du med en offiser? 

– En uniform med striper. En 

person som kan ta beslutninger 

– en leder. 

«INGENTING ER BEDRE 

ENN Å TA HENSYN TIL 

DISTRIKTENE» 

– Noen synes det er mange negative 

oppslag om Forsvaret i 

media. Hva ville du gjort for å 

rette på det? 

– Overforbruk av penger har jeg 

hørt om, og at man på tampen 

av et år bruker opp alt for å få 

minst like mye neste år. Jeg ville 

tenkt mye økonomi og kanskje 

systemdrift. Ta tak i fordeler og 

prøve å gjøre Forsvaret like bra 

over hele landet, kanskje også 

synergieffekter ved å samarbeide 

med andre land. Det kan gi 

sparte kostnader. 

– Bør Forsvaret ta distriktspolitiske 

hensyn, eller bør den 

nye forsvarsstudien nå fokusere 

på å få mest mulig forsvar 

ut av hver krone? 

– Jeg er litt Ole Brumm og sier ja 

takk, begge deler. Ingenting er 

bedre enn å ta hensyn til distriktene. 

– Synes du Norge bør involvere 

seg mer i internasjonale operasjoner? 

– Når vi først er med i Nato, bør 

vi også stille opp for alliansen. 

Men jeg har ingen bastant mening 

om det. 

Selv har Nicolaisen et avslappet 

forhold til Forsvaret. Derfor hisser 

hun seg ikke opp når firmaets 

daglige leder i Misvær plutselig 

drar på en ukes militærøvelse... 

– Han er major i Heimevernet 

og har ansvaret for 1400 mann. 

Plutselig forsvinner han for ei 

uke. Men vi må jo ha et forsvar. 


MESTERE: Luftforsvaret mottok forbedringsprisen for 

2006. Administrerende direktør i TQM Bjarne Berg Wig 

(t.v.), oberstløytnant Bjørn Eirik Bergland, major Tom 

Robert Elvebu og nestleder TQM, Helge Lund. 

nytt om 

navn 

folk 

Oberstløytnant Terje Jostein Killi (46) tilsettes 

som oberst i Hæren, og beordres til 

stillingen som nestleder i departementets 

avdeling II/2 (internasjonalt sikkerhetsog 

forsvarssamarbeid) fra 30. oktober. 

Oberstløytnant Fred Arne Jacobsen (41) 

tar 1. januar over som sjef for Etterretningsbataljonen 

i Hærens styrker på 

Setermoen. 

Oberstløytnant Hans Robert Bjørnaas 

(43) tilsettes som oberst i Luftforsvaret 

og beordres til stillingen som avdelingsdirektør 

for informasjons- og objektsikkerhet 

i Nasjonal sikkerhetsmyndighet fra 16. 

oktober. 

Oberstløytnant Espen Sanna (46) tar ved 

årsskiftet over som sjef for Luftforsvarets 

skolesenter på Kjevik. 

Major Frode 

Ommundsen (39) tar i 

januar over som sjef for 

Panserbataljonen på 

Setermoen. 

ESS Onshore har ansatt Kristin Jensaas 

(38) som ny styrer for Sydspissen hotell i 

Tromsø. 

Generalmajor Jan Blom (61) har tatt over 

som kommandant på Bergenhus festning 

etter flaggkommandør Bernt Grimstvedt. 

Grimstvedt har hatt kommandantjobben 

som bijobb i tillegg til å være sjef for 

Sjøforsvarets skoler. 

Oberst Steinar Amundsen (47), som dette 

året har vært midlertidig i stillingen 

som stabssjef i Fellesstaben i 

Forsvarsstaben, er utnevnt til brigader i 

Hæren med tiltredelse fra det tidspunkt 

Forsvarsdepartementet bestemmer. 

Foto: TORGEIR HAUGAARD, FMS. 

Kommandør Haakon Stephen Bruun- 

Hanssen (46) – sjef ved sjøoperasjonssenteret 

på Jåtta, er utnevnt til flaggkommandør 

i Sjøforsvaret med tiltredelse fra 

det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer. 

F DESEMBER 2006 53

54 

Vant internasjonal filmkonkurranse 

Forsvarets mediesenter gikk til topps i klassen for 

beste dokumentar under en filmfestival i Roma i 

november. Den italienske organisasjonen Eserciti e 

Popoli (Folk og forsvar) avholder hvert år en filmfestival 

som blant annet inneholder en konkurranse 

for militærdokumentarer. FMS vant prisen for 

beste dokumentar i klassen trening og utdanning 

med filmen «I takt med tiden – Meeting new challenges». 

månedens 

brudepar 

Foto: PRIVAT 

Karen Lindebø Skeie (26) fra 

Bærum og Claes H. 

Huitfeldt-Grosböl (28) fra 

Kristiansand inviterte 100 gjester 

til romantiske Droninglund 

slott i Danmark da de giftet seg 

22. juli. Deretter gikk bryllupsreisen 

i innleid cabriolet til 

Italia! Claes er fenrik på base 

Viken, og utdanner til daglig 

vakt- og sikringssoldater. Karen 

tar sikte på å bli musikklærer, 

hun bærer for tiden en voksende 

kriger i magen. Paret bor i 

Oslo. De møttes første gang for 

11 år siden – under 

Ungdommens kulturmønstring 

i Kristiansand. De tre siste 

årene har de bodd sammen. (tl) 

Noen som har giftet seg? 

Send oss ditt brudebilde 

i e-post til desken@fofo.no 

eller brevpost merket «folk» 

til F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 Oslo. 


Foto: VIDAR HOPE 

OM PERSONEN 

RØPER VI: 

∞ 

∞ 

∞ 

– «I takt med tiden» tar for seg endringene i 

Forsvaret i løpet av de siste tiårene. Vi viser 

gjennom en rekke eksempler hvorfor det har vært 

nødvendig omstille å Forsvaret, forklarer produsent 

John Charles Kvam på Forsvarets nettsider. 

Forsvaret har også tidligere vunnet priser i denne 

konkurransen. I 1999 gikk en kortfilm om 

Akershus festning og dens 700-årsjubileum til 

topps – i kategorien for beste historiske dokument. 

BERGENSPATRIOIT 

ENERGISK 

I TV-RUTA 

Forrige oppgave: Arve Tellefsen 

… og slik ser han på Forsvaret: 

Hadde ikke tid til Forsvaret 

Arve Tellefsen, som i disse 

dager runder 70, studerte 

så lenge at han ble for 

gammel til militærtjeneste. 

– Jeg studerte i åtte år, og da jeg 

var ferdig med studiene var det 

ikke plass til meg, ler en av 

Norges mest kjente fiolinister. 

Men Arve har en bror som tok på 

seg familiens militære ansvar: 

Løsningen sendes 

på e-post til 

konkurranser@fofo.no 

eller som brevpost til 

F • Forsvarets forum 

OSLO MIL/AKERSHUS, 

0015 OSLO. 

Svarfrist: 22. desember. 

Karl-Erik Tellefsen var yrkesoffiser 

til han nylig gikk av. 

– Og jeg har jo opptrådt sammen 

med militære musikere. Jeg har 

spilt med Gardemusikken, divisjonsmusikken 

i Harstad og 

Trondheim og andre militære 

korps. Jeg har også opptrådt på 

konserter i regi av velferden, i alle 

fall på Setermoen og Jørstadmoen, 

husker Arve Tellefsen. 

Han hører til dem som mener at 

TIL TOPPS: 

Filmen «I takt 

med tiden» vant 

filmkonkurranse i 

Italia. 

holdt 

– hvem 

der? 

En kjent person 

– enten fra kulturlivet, 

mediene, 

politikken eller 

idretten – er skjult 

bak en militær 

effekt på bildet. 

Hvem? 

... og her en vinner 

som får ti Flax-lodd: 

Petter Green, Stjørdal 

Norge må ha et forsvar, og at alt 

vi gjør ute må være i tråd med 

internasjonale avtaler: 

– Det er riktig å delta i internasjonale 

operasjoner, så lenge det står 

et FN-vedtak bak. Norge har også 

råd til det, mener fiolinisten, som 

er æresborger av fødebyen 

Trondheim. 


Mon tro det var på grunn av sin etterrettelighet 

at oberst Johannes Nytrøen 

ble bedt om å være kontingentsjef for 

Sudan-styrken. 

Sjef på vent 

– Ennå trenger vi tid til å bli 

reiseklar, men vi har uansett fire 

måneder fra signalet går til vi 

må være operative i Darfur, forklarer 

obersten. 

Derfor er det sannsynligvis 

først til våren neste år at det 

norske styrkebidraget kan reise 

til Sudan. Der blir Nytrøen sjef 

for mer enn 300 soldater. I disse 

dager pågår arbeidet med å rekruttere 

soldatene. Han har ikke 

latt seg skremme av skriverier 

og diskusjoner om helserisiko 

og andre utfordringer i Sudan. 

– Risiko er det over alt, sier offiseren 

som har tjenesteerfaring 

utenlands fra Balkan. 

– Det er en del av yrket å påta 

seg et slikt oppdrag. 

Fra morsmelk av. Så har da 

Nytrøen – fra lenge før han var i 

stand til å uttale et ord som 

stridsvognseskadron – hatt et 

nært forhold til Forsvaret der 

han vokste opp i Målselv. 

Obersten har en forkjærlighet 

for Nord-Norge og er fast bestemt 

på å vende tilbake til 

landsdelen sammen med kona 

når uniformstiden er over – om 

ikke før. Det er heller ingen 

grunn til å tvile på beslutningen. 

Oberst Nytrøen er svært resultatorientert. 

Det sier han i hvert 

fall selv. 

– Jo, jeg ønsker å se resultater 

av det jeg driver med. Derfor er 

jeg blant annet svært fornøyd 

med å ha etterretningsbataljonen 

på merittlisten, forteller 

kavaleristen. 

Han var med på å planlegge 

avdelingen og ble første sjef for 

styrken i 2001. 

Stjernejobber. Men den militære 

karrieren startet i kavaleriet 

i 1977, og han var gjennom 

en rekke standard bataljonsstillinger 

før han ble stabsoffiser i 

Brigade nord. 

– Så hadde jeg et opphold i 

Hærstaben i Forsvarets overkommando 

før jeg var med på å 

bygge om oppklaringsbataljonen 

til etterretning, forteller offi- 

seren, som sikkert skimtet flere 

stjerner da han senere ble med i 

program Jupiter. 

– Du har aldri drømt om å bevege 

deg utenfor Forsvaret? 

– Jeg søkte faktisk sivil jobb i 

statsforvaltningen en gang på 

90-tallet, men fikk kalde føtter 

da jeg ble nødt til å velge. 

Klimahensyn. Nå er han fullt 

konsentrert om Sudan-oppdraget 

og vet at han både må tenke 

evakueringsplaner og hvilket 

materiell ingeniørstyrken må 

anskaffe. En del utstyr blir nærmest 

ubrukelig i det afrikanske 

miniportrett 

Johannes Nytrøen 

OPPDRAG MED ALVOR: Oberst Johannes Nytrøen har vært i 

Forsvaret siden 70-tallet, og ser kontrasten mellom da og nå. Og 

det er i dag, med operasjonene i utlandet, han synes det er blitt 

alvor. Foto: KAI NYGAARD. 

klimaet; bare tenk deg å gripe 

tak i noe av metall i solstek og 

mer enn 40 graders varme. 

Nytrøen er sikker på at soldatene 

han skal være kontingentsjef 

for vil være profesjonelle. 

Selv vil han være en sjef som 

legger vekt på ærlighet og det å 

være direkte, og får han noe fritid 

vil han slappe av med en 

god bok og P4-musikk. 

Les mer om Sudan på side 24-26 

og side 56-57. 


minneord 

Få enkeltpersoner har hatt så sterk innflytelse 

over etterkrigstidens samfunnsutvikling 

som Jens Christian Hauge. 

Ved hans bortgang vet vi at dette var en 

mann med kolossal betydning både for 

forsvaret og oppbyggingen av landet. 

Han kom inn i politikken gjennom en 

heroisk innsats i motstandsbevegelsen 

under Annen verdenskrig. Det var bare 

naturlig: De som hadde bidratt sterkt til 

å gjøre landet fritt skulle også bidra til å 

gjøre det sterkt. Med sin ballast som utdannet 

jurist og lederskikkelse i 

Hjemmefronten var Hauge uvanlig godt 

skodd til å påta seg de oppgaver Kongen 

og statsministeren påla ham: Han ble 

forsvarsminister og justisminister, han 

bygget sikkerhet og industri. Sammen 

med Gunnar Sønsteby fremstod han etter 

freden som et symbol på frigjøringskampen, 

som frigjøringskampens ansikt 

utad. Under krigen hadde det vært visse 

skjærmysler mellom den sivile og den 

militære motstandskampen. Og selv om 

Hauge fra 1943 var Milorgs leder, er det 

riktig å si at han hadde én fot i hver leir. 

Det benyttet han til å bygge bro – 

mellom sivile og militære, og mellom 

nasjonens ledere hjemme og i utlandet. 

Og senere mellom Norge og våre viktigste 

allierte. Umiddelbart etter frigjøringen 

gikk han inn som rådgiver for 

mannen som var påtenkt som statsminister, 

Einar Gerhardsen, og fra høsten 

1945 var han forsvarsminister. 

Omstilling kan være hardt for mange, 

det ser vi også i dagens forsvar. Men dagens 

omstilling er ingenting sammenlignet 

med det løft og den modernisering 

forsvarsminister Hauge igangsatte – og 

gjennomførte – etter krigen. Så å si alt 

ble kastet om på, ut fra datidens sparsommelige 

statskasse ble det satset 

enormt på landets sikkerhet, og Norge 

måtte gjøre noe helt nytt – inngå i en 

forpliktende allianse med andre land og 

Nato. Det kan ikke være tvil om at han 

for fremtidens historikere vil stå som 

den mest betydelige forsvarsminister 

landet har hatt. Da han på femtitallet 

gikk tilbake til sin advokatpraksis, men 

fortsatte som samfunnsbygger, var det 

ikke unaturlig at han var sentral ved 

opprettelsen av Kongsberg Våpenfabrikk, 

Raufoss ammunisjonsfabrikker 

og flyselskapet SAS. For å nevne noe. 

Det norske folk har grunn til takknemlighet 

ved Jens Christian Hauges minne. 

Erling Bø 

F DESEMBER 2006 55

56 

Uten en internasjonal fredsstyrke frykter jeg at dagens humanitære krise vil 

utvikle seg til en enda større, storstilt katastrofe, skriver Tomas Colin Archer, 

generalsekretær i Flyktninghjelpen. 

Militær og humanitær 

Forestill deg et område på størrelse 

med Frankrike. Der over to millioner 

mennesker er på flukt. De flykter fra 

væpnede militser som stormer landsbyer 

til hest og på hjul. Fra luften kommer 

angrepene fra helikopter og bombefly. 

I snart fire år har marerittet utspilt 

seg på høylys dag i Darfur. 

Foreløpig har nesten 300 000 mennesker 

blitt drept. Over to millioner 

mennesker er på flukt i Darfur og 

flere enn 200 000 personer har flyktet 

til nabolandet Tsjad. Med hele verden 

som vitner, fortsetter overgrepene og 

drapene mot sivilpersonene i den 

store regionen vest i Sudan. 

Den etniske volden i Darfur er grotesk. 

Området regnes som et av verdens 

mest lovløse. Bortføring, drap, 

mishandling og voldtekter rammer 

voksne og barn. Øyne stikkes ut med 

bajonetter, folk brennes inne levende. 


Sudan anklages for et bevisst forsøk 

på å spre konflikten til nabolandene 

Tsjad og til Den sentralafrikanske republikk. 

Bare i løpet av ti dager i november 

ble minst 220 sivile i Tsjad 

drept av væpnede arabiske krigere. 

Som følge av angrepene har regjeringen 

i Tsjad erklært unntakstilstand. FN 

vurderer nå å utplassere observatører 

langs grensen mellom Tsjad og Sudan. 

Følelsen av maktesløshet slo i mot 

meg da jeg selv nylig var i Darfur. 

Hvordan kan man få en slutt på denne 

humanitære katastrofen, som er 

så enorm i omfang og med så mange 

meningsløse og grusomme lidelser? 

Situasjonen virker låst. Den eneste 

internasjonale tilstedeværelsen per i 

dag er observasjonsstyrker fra den 

Afrikanske Unionen (AU). Lenge talte 

styrken i underkant av 4000 mann, 

mens den nå har økt til 7000. Uten til- 

NØDVENDIG STYRKE: 

En fredsstyrke er 

nødvendig som en 

buffer mellom sivilbefolkningen 

på den ene 

siden og regjeringsstøttede 

militser og 

bevæpnede grupper på 

den andre, skriver 

Tomas Colin Archer i 

denne kronikken. 

Foto: PATRIK EKLØF, 

FLYKTNINGHJELPEN 

strekkelig mandat og midler har styrken 

hatt en svært utfordrende oppgave. 

For eksempel kan det ta flere dager 

før AU-styrker rekker frem til landsbyer 

som er blitt raidet av i hovedsak den 

fryktløse og regjeringsstøttede Janjaweed-militsen. 

Konfliktbildet er fragmentert, 

med kamper mellom regjeringsstøttet 

milits og andre grupperinger, 

på bakken og i luften. 

FNs sikkerhetsråd vedtok 31. august i 

år å opprette en internasjonal fredsstyrke 

i Darfur. Resolusjon 1706 innebærer 

at den fredsbevarende styrken 

fra den Afrikanske Union (AU) går 

over i en fremtidig FN-styrke som forsterkes 

med soldater fra andre land, deriblant 

Norge. Flyktninghjelpen er svært 

positiv til at FN og det internasjonale 

samfunnet gir så sterkt uttrykk for at 

de vil støtte Sudan med politiske, økonomiske 

og militære virkemidler for å

innsats - nå! 

bidra til økt beskyttelse mot krigshandlinger, 

vold og overgrep. 

Dessverre har den sudanske regjeringen 

motsatt seg en FN-ledet fredsstyrke 

i Darfur og AU har bare mandat 

ut året. Hvordan sikkerhetssituasjonen 

vil bli for de sivile etter 31. desember 

i år, er noe man vanskelig kan 

forestille seg. Uten en internasjonal 

fredsstyrke frykter jeg at dagens humanitære 

krise vil utvikle seg til en 

enda større, storstilt katastrofe. 

Flyktninghjelpen er svært kritisk til 

Sudans strategi om å sende en nasjonal 

styrke til Darfur for å opprette 

fred. Store deler av befolkningen i 

Darfur oppfatter de sentrale myndighetene 

som part i konflikten. Mange 

frykter derfor at en slik styrke ikke 

vil bidra til fred og sikkerhet, men 

derimot føre til en ytterligere opptrapping 

av konflikten, overgrep mot 

sivile og store nye menneskemengder 

på flukt. Dersom det ikke er politisk 

enighet om fredsstyrker innen 

utgangen av året, må i verste fall AUstyrken 

trekke seg ut av Darfur, eller 

begrense sine militære aktiviteter til 

beskyttelse av egne tropper. Da er 

sjansen stor for at de fleste humanitære 

organisasjonene må trekke seg 

ut og overlate sivilbefolkningen til 

seg selv. Flyktninghjelpen ber Norge 

om å fortsette å intensivere presset 

på sudanske myndigheter. Norge må 

også arbeide for at de viktigste internasjonale 

aktørene i Sudan, særlig 

Kina, Russland og Den arabiske liga, 

men også USA, Storbritannia, 

Canada, AU, EU og FN gjør hva de 

kan for å finne en umiddelbar og 

langsiktig løsning. 

I november ble Flyktninghjelpen 

nødt til å avslutte samtlige hjelpeprogrammer 

og trekke seg ut av 

Darfur. Det å ikke få lov til å hjelpe 

der nøden er så stor, er noe av det verste 

en hjelpeorganisasjon kan oppleve. 

Beslutningen om å trekke oss ut, 

etter å ha blitt suspendert fem ganger 

fra leirene Flyktninghjelpen driver, 

var den vanskeligste jeg har tatt i min 

tid som generalsekretær. Vår største 

bekymring er de 300 000 internflyktningene 

som ikke lenger får hjelp fra 

Flyktninghjelpen. Blant annet har vi 

inntil nylig sørget for skolegang til 

19 000 barn i leirer og delt ut mat til 

over 50 000 landsbybeboere. Det er 

nå sudanske myndigheters ansvar å 

sørge for at internflyktningene i leirene 

der Flyktninghjelpen har vært 

ansvarlig for koordineringen av hjelpearbeidet, 

fortsatt får beskyttelse og 

at hjelpen blir rettferdig fordelt. 

En fredsstyrke er nødvendig som en 

buffer mellom sivilbefolkningen på 

den ene siden og regjeringsstøttede 

militser og bevæpnede grupper på den 

andre. I tillegg er den helt nødvendig 

for å sikre humanitær tilgang til alle 

som trenger hjelp. Uten sikkerheten 

som en internasjonal fredsstyrke kan 

gi, er ikke hjelpeorganisasjonene i 

stand til å yte livsnødvendig humanitær 

assistanse som mat, rent vann, 

husly og medisiner. Da jeg selv reiste 

rundt i Darfur, så jeg at det til tross for 

de store behovene, blir gjort en enorm 

humanitær innsats. I tillegg opplevde 

jeg hvor mye det har å si for verdigheten 

til hver enkelt på flukt, at de får 

den hjelpen de har krav på. 

Ifølge krigens folkerett har de militære 

partene ansvaret for å sørge for 

sikkerhet og for at sivilbefolkningen 

får den humanitære assistansen de 

trenger. På generell basis er Flyktninghjelpen 

svært bekymret for en 

sammenblanding av militære og humanitære 

oppgaver og aktører, slik vi 

har sett i Afghanistan der koalisjonsstyrkene 

ukritisk har utført humanitære 

oppgaver. Vi ser at det er stadig 

flere konflikter der militære styrker 

utfører hjelpearbeid. Dette er for det 

første uheldig fordi det setter sivilbefolkningen 

i fare, ettersom okkupasjonshærens 

soldater anses som legitime 

militære mål også når de påtar 

seg humanitære oppgaver. For det andre 

er det farlig fordi det visker ut 

skillet mellom de militære og humanitære 

aktørene, og gjør at sivile hjelpearbeidere 

blir sett på som part i 

den væpnede konflikten. Denne problemstillingen 

er imidlertid ikke 

gjeldende for Darfur, der den internasjonale 

militære parten ikke engang 

har nok ressurser til å utføre sine 

egentlige oppgaver. 

Flyktninghjelpen mener at norske 

myndigheter bør prioritere å sende 

meninger 

kronikk 

«UTEN SIKKER- 

HETEN SOM EN 

INTERNASJONAL 

FREDSSTYRKE 

KAN GI, ER IKKE 

HJELPEORGANISA- 

SJONENE I STAND 

TIL Å YTE LIVS- 

NØDVENDIG 

HUMANITÆR 

ASSISTANSE 

SOM MAT, RENT 

VANN, HUSLY OG 

MEDISINER» 

styrker til Darfur ved en eventuell FNstyrke. 

Jeg har imidlertid stusset veldig 

over utspill fra forsvarsrepresentanter 

og stortingsrepresentanter om at det 

er «for farlig» for norske soldater å være 

i Darfur. Argumentene som er blitt 

brukt for å hevde dette, er blant annet 

fordi soldatene kan bli smittet av «farlige 

sykdommer». Da synes jeg det er 

betimelig å minne om titusener av hjelpearbeidere 

som gjennom flere år har 

jobbet i Darfur, uten verken skuddsikre 

vester, pansrede biler eller bevæpnede 

vakter. Det skulle bare mangle at ikke 

trente, norske soldater skulle være i 

stand til å bidra til å øke sikkerheten for 

sivile som blir jaget fra sine hus og hjem 

og utsatt for voldtekter, tortur og drap. 

Heller ikke i i leirene kan sivilbefolkningen 

føle seg trygge. Et eksempel er 

en enkelt leir for internflyktninger i 

Sør-Darfur, der det i løpet av fem uker 

ble rapportert om mer enn 200 seksuelle 

overgrep mot kvinner og jenter. 

Da Flyktninghjelpen fortsatt var i 

Darfur, sørget vi for at kvinnene som 

måtte gå rundt og samle brensel, fikk 

sikkerhetskort for å hindre overgrep. 

Drap og angrep på hjelpearbeidere 

den siste tiden har gjort det enda vanskeligere 

for organisasjonene å operere 

i området. Bare siden undertegningen 

av fredsavtalen i mai er tolv 

hjelpearbeidere drept. Risikoen er stor 

for at mange hjelpeorganisasjoner må 

trekke seg ut av regionen, midlertidig 

eller permanent. Mangelen på sikkerhet 

gjør det nesten håpløst å få hjelpen 

frem til dem som trenger den mest. På 

toppen av det hele mangler FN rundt 

300 millioner dollar til arbeidet i Darfur. 

Verdenssamfunnet kan ikke lenger 

tillate at millioner av mennesker lider 

og landets myndigheter ikke vil samarbeide 

om en løsning på konflikten. 

Sivilbefolkningen er avhengig av at 

det er en internasjonal fredsstyrke i 

Darfur så lenge det er behov, at de humanitære 

organisasjonene får lov til å 

hjelpe dem, og aller mest at internasjonale 

og nasjonale myndigheter snart 

får slutt på den meningsløse krisen. 

Tomas C. Archer 

Generalsekretær i Flyktninghjelpen 

F DESEMBER 2006 57

58 

meninger 

leserbrev 

Nei til betalt 

kystvakt 

På 90-tallet var jeg som kystvaktsjef 

i Nord-Norge mye plaget 

av «overbetalt uforstand» både fra 

Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, 

som mente at 

tingen var å ta betaling fra andre 

departement for varer og tjenester. 

De skjønte ikke at som etat 

måtte Kystvakten være fristilt slik 

prising, fordi vi utførte mange jobber 

daglig for mange statlige etater 

og departementer, og det ville 

være en håpløs oppgave å foreta 

intern prising. 

For å sette de tullete forslagene 

på dagsorden, inviterte jeg til 

Sortland to representanter for 

Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. 

Her forklarte 

jeg hva et tre ukers tokt hadde i 

seg av oppgaver. Jeg redegjorde 

så i detalj for hva et vanlig tokt til 

Svalbard (Bjørnøya, Hopen), samt 

alle de oppgaver vi utførte for forskjellige 

statlige departement og 

direktorater på en slik tur, innebar. 

Jeg husker at det angjeldende 

toktet medførte oppgaver for fire 

departement: UD, FD, Olje, Samferdsel 

og like mange direktorat. 

Resultatet og kommentaren etter 

min redegjørelse fra UD var: Huff, 

dette var vanskelig! 

Etter at følget dro til Oslo, hørte 

jeg ingen ting. De hadde forstått 

og gitt opp. Nå ser det ut til at 

«glupingene» har funnet opp kruttet 

på ny. Det må stoppes snarest. 

Jeg ser at nåværende sjef, flaggkommandør 

Arild-Inge Skram, 

deler mitt syn. Han var skipsoffiser 

og senere skipssjef under min ledelse. 

Det er betryggende å se at 

han har fått med seg viktigheten 

av å handle under rammer og ikke 

måtte ansette ekstra personell for 

å sitte og skrive regninger. 

Kystvakten bør være for alle. 

Torstein Myhre 

Pensjonert kommandørkaptein 


«Er norske soldater egnet til å 

gjøre en innsats i Afrika?» 

∞ 

Hva mener nettleserne? 

Vi spurte leserne på www.fofo.no: 

Ja: 46 prosent 

Nei: 33 prosent 

Vet ikke: 21 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

Sverre Aas (28), 

fenrik KV Kongsøy: 

– Slik jeg kjenner 

styrkene mener jeg 

de er godt egnet. 

Dette er reflekterte 

mennesker, og klimaet blir neppe 

noe problem. 

Kampflydebatten er het, men 

det er bemerkelsesverdig stille fra 

dem som jobber med saken. En årsak 

kan være at debatten fokuserer 

for mye på hvilket kampfly Norge 

skal anskaffe. Siden man ikke kan 

unngå å bli tatt til inntekt for en av 

kandidatene, holder man klokelig 

nok kjeft. De som debatterer er de 

såkalte forsvarsanalytikerne, med 

Jacob Børresen i spissen. Hva mener 

de så? Først og fremst advarer de 

mot det amerikanske alternativet: 

JSF er ikke riktig fly – Norge trenger 

en avskjæringsjager, ikke noe 

«usynlig» bakkeangrepsfly. 

Jacob Børresen mener å vite akkurat 

hva flyene skal brukes til. 

Premissene hans er få, men tydelige: 

1. Vi trenger dem hjemme, mest 

i nord. 2. De skal være til stede og 

Andreas Tysse 

(20), korporal 

Bardufoss: 

– Ja, nordmenn kan 

bidra også i Afrika. 

Norge har multisoldater 

som helt klart kan gjøre en 

god jobb – jeg kunne også tenkt 

meg et slikt oppdrag. 

Debatten om kamp 

∞ 

INGEN LADA: Når Børresen bruker metaforen «hvis man klarer seg med Lada, er det «høl i huet» å 

kjøpe en Jaguar», går det etter mitt syn riktig galt, skriver artikkelforfatteren. På bildet vises avskjæring 

av en sovjetisk backfire fra 80-tallet. Arkivfoto: LUFTFORSVARET. 

■ Kronikker og 

leserbrev sendes til 

meninger@fofo.no 

LENGDER: 

Kronikk (to sider): 

1400 ord 

Kronikk (en side): 

700 ord 

Leserbrev (1/2 side): 

400 ord 

«Det paaligger Statens 

Myndigheder at lægge 

Forholdene til Rette for en 

aaben og oplyst offentlig 

Samtale.» 

Fra § 100 i Grunnloven 

vokte norsk luftrom. 3. De skal om 

nødvendig avskjære andre fly, hovedsakelig 

i fredstid. 4. Flyene skal 

derfor være synlige, også på fiendens 

«ULIKE SYN PÅ HVA KAMP- 

FLYENE SKAL GJØRE ER DET 

SOM AVGJØR HVILKET FLY AV 

DE TRE SOM ER «BEST»» 

radar. Svaret blir en avskjæringsjager. 

Blir det en eskalering utover 

fred, så er svaret også en avskjæringsjager, 

fordi kampflyanalysen av 

1974 fortsatt er gyldig. Der ble hovedoppgaven 

til norske fly, i tilfelle 

et sovjetisk angrep, definert som defensive 

operasjoner for å beskytte

Rigmor Sand (53), avdelingsleder 

Bardufoss: 

– Jeg tror det er vanskelig 

å trene på den brutale 

hverdagen de møter i 

Sudan. Men er vi med på 

dansen, kan vi vel vanskelig velge 

land. 

eget luftrom. Børresen mener denne 

analysen er allmenngyldig for flyenes 

rolle i tilfelle angrep på Norge. 

Jeg vil imidlertid hevde at det relative 

forholdet mellom kampfly og 

andre militære kapasiteter har endret 

seg radikalt siden da, i kampflyets 

favør. Man må derfor analysere 

på nytt – selv om det ikke nødvendigvis 

betyr at funnene blir annerledes. 

Mitt første ankepunkt er 

at Børresen vet for sikkert hvorfor 

vi skal ha fly. Hva vet han om hva vi 

trenger om 25 år? En avskjæringsjager? 

Et bakkeangrepsfly? Hjemme 

eller ute? I nord? Kanskje vår sentrale 

avskrekking i nord da har blitt 

vår evne til å håndtere sjømål? 

Kanskje er områdene rundt oljeinstallasjonene 

i Nordsjøen blitt utfordringen? 

Kanskje deployerer vi 

utenlands med storebror? Eller 

kanskje gjør vi alle de tingene, og 

det samtidig? 

Mitt andre ankepunkt mot 

Børresen er at det ikke er mulig å si 

noe generelt om hvilket fly som er 

best. Når han bruker metaforen 

«Hvis man klarer seg med Lada, er 

det «høl i huet» å kjøpe en Jaguar», 

går det etter mitt syn riktig galt. 

Ulike syn på hva kampflyene skal 

gjøre er det som avgjør hvilket fly 

av de tre som er «best». For man 

kan ikke vite hvilket fly som er 

Jaguar og hvilket som er Lada. 

En vurdering av behovet for 

kampfly består først i å finne ut hva 

vi skal med dem. Ut fra en slik vurdering 

kan man komme frem til 

hvilke roller kampflyet bør ha (lufttil-luft, 

luft-til-bakke, rekognosering 

osv). Deretter får man vurdere 

oppdrag og faktorer innenfor hver 

rolle, så som hastighet, manøvreringsevne, 

våpenlast, stealth osv. 

Et moderne kampfly kan fylle 

mange potensielle roller. Vi kan ik- 

min 

mening 

fly fortsetter 

ke velge fly bare på basis av en av 

rollene. Den tredje svakheten med 

Børresens argumentasjon er at han 

legger all prioritet til denne ene 

operasjonstypen. Han snevrer dermed 

inn kampflyets potensial kraftig. 

Hans bilde på våre utfordringer 

i fremtiden er hans bilde på våre utfordringer 

i dag. Dette er ikke nødvendigvis 

feil, men det er heller ikke 

nødvendigvis riktig. 

Utvider en Børresens premisser 

bare litt, så forandres hele analysen. 

Hva om flyene skal ha som primæroppgave 

å håndtere situasjoner også 

over sjøen og over land? At flyenes 

primære rolle derfor ikke bare 

«POTENSIELL FLEKSIBILITET 

BØR VÆRE VIKTIGST I VALGET 

AV VÅRT NYE KAMPFLY» 

blir å bevokte norsk luftrom, men 

alt norsk rom! Vil konklusjonen 

fortsatt bli den samme? Svaret er ikke 

gitt, men analysen blir uansett 

bedre, fordi den vil lete etter en mer 

fleksibel plattform. Så lenge fremtiden 

er såpass usikker som den er, så 

bør det sentrale kriteriet for valg av 

kampfly bli godt nok i flest mulig 

potensielle roller. Dette er heller ikke 

noen enkel analyse, fordi det er 

vanskelig å vurdere hva som er 

godt nok. Potensiell fleksibilitet bør 

være viktigst i valget av vårt nye 

kampfly. Og den fleksibiliteten skal 

flyet ha i flest mulig av rollene, rett 

og slett fordi vi ikke vet hvilken rolle 

som blir viktigst. 

Jeg hevder dette til tross for enighet 

med Børresen i at den viktigste 

rollen trolig blir avskjæring av andre 

luftfartøy. Men en kan da ha 

flere tanker i hodet samtidig? 

Ole Jørgen Maaø 

Høgskolelektor, Luftkrigsskolen 

Roger Jakobsen (43), 

oberstløytnant 

Porsangmoen: 

– Jeg er sikker på at med 

den grunnutdanningen 

norske soldater har, og 

misjonsspesifikk trening i tillegg, kan 

våre soldater stille hvor som helst. 

meniges 

mening 

Gaute Fjordholm (20), 

menig, 22. MTB-skvadron 

Jeg er ikke noen ekspert 

på Hærens personell, men 

jeg vil tro at norske 

soldater er egnet til å tilpasse 

seg et hvilket som helst operasjonsområde 

på kloden. 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret 

Axel Sjøstedt 

Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet 

Ingen skam å snu 

Det så lenge mørkt ut for soldatene i fremtidens 

pensjonssystem. Verken pensjonskommisjonen, daværende 

regjering eller opposisjonen gikk inn for 

pensjonsopptjening for førstegangstjeneste. Vi brukte 

mye tid og ressurser på å poengtere at dette kunne 

bety slutten for verneplikten. Det lå an til at soldatene 

ville tape omtrent 80 000 kroner: En urimelig 

pris å betale fordi man er pålagt et år mindre i 

pensjonsgivende arbeid. Jubelen var derfor stor da 

pensjonsforliket i fjor formulerte at «vernepliktige 

gis pensjonsopptjening». Prinsippet var vunnet. 

Dessverre stilnet jubelen da Regjeringen la frem sitt 

detaljerte forslag i oktober. 

For det første foreslås det at nivået på opptjeningen 

skal være 2,5G. Det tilsvarer en halv gjennomsnittsårslønn, 

og kompenserer kort sagt kun for halvparten 

av et tapt år i arbeid. Vi mener det er mer rettferdig at 

nivået i det minste tilsvarer ulønnet omsorgsarbeid: 

4,5G. 

For det andre mener både TMO og Likestillingsombudet 

at dette har et kjønnsaspekt, i og med at verneplikten 

kun er pålagt menn. For eksempel foreslår 

man at hjemmeværende under graviditet skal tjene 

opp nesten dobbelt så mye som en soldat i førstegangstjeneste. 

Samtidig er vi redd en lite attraktiv 

pensjonsordning vil gjøre at færre kvinner velger 

Forsvaret. 

«VERNEPLIKTEN ER ABSOLUTT LEVEDYKTIG» 

For det tredje er det mange som av uforståelige grunner 

ikke omfattes av ordningen. Regjeringen foreslår 

at man må ha gjennomført minst ni måneders tjeneste 

før man tjener opp noe som helst. Det vil utelukke 

heimevernssoldatene, og det vil utelukke dem som dimitteres 

underveis i tjenesten. Like urettferdig er det 

at kun nye vernepliktige etter 2010 skal tjene til pensjon. 

Legger man pensjonskommisjonens forslag til 

grunn, hvor alle født etter 1965 omfattes av det nye 

systemet, vil en hel generasjon stå uten opptjening. 

Tapt tid i arbeid er tapt tid uansett hvor mange måneder 

man gjennomfører – eller når man tjenestegjorde. 

Verneplikten er absolutt levedyktig. Men da er det 

særdeles viktig at rammene rundt blir oppfattet som 

rettferdige, noe våre politikere ikke legger opp til 

nå. Vi håper de innser dette før det er for sent. Det er 

ingen skam å snu. 

F DESEMBER 2006 59

60 

sport 

& friluft 

UT PÅ TUR: Fotograf Bjørn 

∞ Rørslett tar ofte bilder på 

fjellet eller i skogen – 

gjerne i pøsende regnvær. Enkle 

forholdsregler gjør at utstyret 

ikke blir ødelagt. FOTO: KAI NYGAARD 

Kamera og objektiver står spredt 

utover stuegulvet – fotograf Bjørn 

Rørslett har nettopp kommet hjem 

fra en fjelltur i Rondane. 

– Det var fantastisk– det striregnet, 

sier han. 

På skrivepulten ved vinduet viser to 

30-tommers flatskjermer panoramautsikt 

fra fjellheimen – tatt i øsende 

regnvær. 

For Oslo-fotografen er nedbør et 

pluss. Lyset blir bløtere og fargeprakten 

mer unik. Regnvær gir dessuten 

spesielle detaljer i naturen, og vannet 

endrer bakkens karakter. Men hvordan 

gikk det med kameratustyret? 

– Ingen problemer. 

I Rondane ble kamera og objektiv 

klissvåte. Selv om regnet siler ned, 

anstrenger han seg ikke for å dekke 

til utstyret – uansett om det er et proff- 



Ta med kamera 

Digitalt fotoutstyr er snart like vanlig på tur som 

termos og matpakke. Men hvor mye regn, kulde, 

sand og salt tåler det egentlig? 

kamera eller et amatør speilrefleks. 

Kortsluttet. Til tross for røff behandling, 

har nedbør bare en gang skapt 

kortslutning i løpet av de 40 årene 

han har jobbet som fotograf. 

– Kameraene var klissvåte av sludd 

og regn – vi som fotograferte var våte 

til skinnet, sier Rørslett, som blant annet 

selger bilder gjennom Samfoto. 

Digitalkameraene hans var de som 

holdt koken lengst. Fotografens erfaring 

er at digitale kameraer ikke tåler 

mindre enn filmbaserte. 

Ingar Andreassen, daglig leder ved 

fotoreperatøren Kamerateknikk i 

Oslo, er ikke helt enig. 

– Digitalt fotoutstyr er ømfintlig på 

den måten at en dråpe vann på feil 

sted på innsiden kan ødelegge svært 

mye. Filmbaserte kameraer er lettere 

FÅR GJENNOMGÅ: 

Bjørn Rørslett bruker 

fotoutstyret i regnvær, 

men er alltid nøye med 

å tørke av det etterpå. 

FOTO: KAI NYGAARD 

å reparere, mener han. 

Rørslett forteller at han alltid er nøye 

med å tørke av vann på utsiden når 

han er ferdig, for å forhindre at vannet 

trenger inn. Han er også oppmerksom 

på dugg i søkeren – et tegn på fukt. 

Kamera i stekeovnen. Skulle kameraet 

ta inn vann og stoppe, setter Rørslett 

kameraet i komfyren – etter å ha tørket 

bort utvendig fukt og fjernet batteriene. 

– Sett stekeovnen på 50 grader, la kameraet 

stå en til to dager med åpen dør 

– slik at vanndampen slipper ut, sier 

han. 

Fotoreperatør Andreassen bekrefter 

at metoden fungerer. 

– Vi bruker en liknende teknikk på 

verkstedet. Er fotoutstyret vått, vent 

med å slå det på igjen til det er helt 

tørt. 

Han mener at fotoutstyr helst ikke 

bør utsettes for regn, selv om en del kameraer 

tåler det. 

Uansett er ferskvann atskilling bedre 

enn saltvann – fordi saltvann i større 

grad leder strøm. En klut lett fuktet i 

ferskvann fjerner det verste på utsiden. 

Filter beskytter linsen fra saltkorn

og fettfilmen som ofte kommer av 

sjøvann. Fettet kan fjernes ved å la filteret 

ligge en stund i lunkent vann. 

– Skal utstyret brukes på risikosteder 

som en sandstrand eller i en kano, 

kan man kjøpe spesialbeskyttelse i 

plast, forteller Rørslett. 

Kondens. Vinteren byr på mange fine 

motiver i naturen. Et problem er imid- 

lertid at batteriene lettere tømmes. 

Batterikapasiteten er fra før av en svakhet 

på digitale kameraer, men å bære 

dem nær kroppen øker varigheten i 

kulde. Kondensproblemer kan oppstå 

dersom kameraet tas rett fra kulden og 

inn i et varmt rom. Ifølge Rørslett kan 

man putte kameraet i en pose, klemme 

ut luften og varme det gradvis opp. 

Å ta utstyret andre veien – fra 

varmt til kaldt – kan skape trøbbel 

for moderne spesialglass, som stadig 

blir mer vanlig i objektivene. 

– ED-glass kan for eksempel gi fokusproblemer. 

Løsningen er å vente cirka 

et kvarter til objektivet har utetemperatur, 

forteller Rørslett. 

Han mener at det aller verste – både 

i regn og kulde – er å la kameraet bli 

liggende i fotoveska. Når vannet fordamper 

og ikke luftes ut, blir fotoutstyret 

liggende i vanndamp – som 

lett trenger inn til elektronikken. 

Ta flere bilder. Bilder av blomster, 

skilt, mat og mennesker ruller over 

skjermen i stua hjemme hos fotografen. 

Han har kameraet med over alt 

og har det alltid i skuddposisjon. 

– Folk burde bruke fotoutstyret sitt 

mye mer. Et kamera som ikke blir 

brukt, er verdiløst, sier han. 


KJØPSTIPS 

■ Forskjellen i bildekvalitet 

mellom et kompaktkamera 

og et speilreflekskamera er 

svært stor, selv om antall 

piksler er likt. 

■ Bildekvalitet kan ikke beskrives 

med megapiksler. 

Forskjellen blir godt synlig 

når bildene forstørres. Men 

hva du bør kjøpe avhenger 

av bruken. Skal du kun ha 

bilder til fotoalbumet, holder 

de små utgavene i massevis. 

■ Kameraets ISO-område 

kan si noe om bildebrikkens 

kvalitet. Kan ISO-verdien 

justeres opp til 800, er kvaliteten 

trolig bedre enn dersom 

kameraet kun kan justeres 

opp til 400 ISO. 

■ De fleste kompaktkamera 

mangler gummipakninger – 

dermed trenger vann lettere 

inn enn på et speilreflekskamera. 

«SKAL UTSTYRET BRUKES PÅ RISIKOSTEDER SOM EN SANDSTRAND 

ELLER I EN KANO, KAN MAN KJØPE SPESIALBESKYTTELSE I PLAST» 

INGAR ANDREASSEN, FOTOREPERATØR 

Kilde: Fotograf Bjørn Rørslett 

til skogs 

STED: Setesdal i Aust- 

Agder, i området mellom 

Bygland og Bykle. 

ATKOMST: Cirka to 

timer med bil på riksveg 

9 fra Kristiansand. 

turtipset 

Sørlandspudder 

Sørlandet er ikke bare Dyreparken, varme svaberg 

og Quartfestival. Fjellet er nærmere enn du 

tror. Det er nok mange som bruker fjellet til turer 

på ski og til fots, men ikke mange er klar over 

toppturmulighetene og de flotte utforkjøringene. 

Tenk deg – tusen høydemeter i urørt puddersnø. 

Det er mulig, kun få timer fra kysten. To 

turer anbefales, den første allerede en klassiker, 

den andre bør bli det. 

Hengjefjell (1314moh): Kjør mot Valle, ta av mot 

Berg og sett igjen bilen ved veis ende. Gå i turistløypa 

mot Stavskahytta. Ta av mot Hengjefjell og 

følg ryggen som kommer ned mot sørøst. Fra 

toppen er det flott kjøring ned i en stor botten 

mot nord. Følg bekkedraget ned i ei brei renne. 

Kjøringen ned renna til grustippen og anleggsveien 

ved Løyland er formidabel. Taxi tar deg tilbake 

til bilen (250-300 kroner). Kartblad: Valle 

1413 II. 

Rustfjell (1055moh). Kjør riksveien forbi Ose og 

parker ved Heggland noen kilometer lenger 

nord. Følg traktorveien med skuterspor opp på 

sørsida av veien. Der skutersporet passerer 

mellom Njuk (777moh) og Rustfjell, trekk opp 

nordvestflanken til toppen. Gild utsikt over 

Setesdals austhei og vesthei. En kan sågar se til 

Gaustadtoppen. Utforkjøring enten samme vei, 

eller langs nordflanken – vest for Syteskardet. Rå 

kjøring den første delen, fin skogskjøring den siste. 

Anbefales! Kartblad: Austad 1412 I. 

Ønsker deg luftig sørlandspudder og god tur! 

Hilsen Espen Slemdahl 

RUVER: Sørlandet er mer enn svaberg og dyrepark. 

Rustfjellets tusen meter ruver i Setesdalen i Aust- 

Agder. FOTO: ESPEN SLEMDAHL. 

F DESEMBER 2006 61

62 

kultur 


Fiska opp tysk jagarfly 

63 år etter at den tyske Focke Wulf 190-maskina 

naudlanda i sjøen ved Misje utanfor Sotra, blei jagarflyet 

heva frå 60 meters djupne. Flyet høyrde til 

Staffel 12 ved Herdla under den andre verdskrigen. 

Nils Haugen var 15 år då han høyrde flyet gå ned. 

– Det var tett tåke over vatnet, så det var umogleg 

å sjå noko, men to personar fekk redda piloten i 

land, seier han til Forsvarsnett. No skal flyet demonterast 

og reingjerast. Flyet er statens eigedom, 

men kva som skjer med det i framtida er enno ikkje 

bestemt, melder nettstaden. (vh) 

STORFANGST: Den tyske Focke Wulf 190-maskina er 

attende i dagslys etter 63 år på havbotnen utanfor Bergen. 

Ideligen teikne 

Jula er høgtid og vi gir kvarandre 

gåver til minne om den første og 

største julegåva, den frå Vårherre. 

Men jula er som kjent mykje meir: 

Pinnekjøt, ribbe og lutefisk – akevitt 

og ingefærøl. Julebord. Og teikneseriar. 

For ein som byrja på skulen i 

1964, vanka det lister der elevane 

kunne tinge «Vangsgutane», «Smørbukk» 

og «Stomperud». Det var fest. 

Lite ante desse stakkars einfaldige 

førsteklassingane om det som skulle 

kome – Cartoon Network, Play Station 

3, Game Boy og kva det no heiter alt 

saman. Men underleg nok – teikneseriane 

på prent synest ikkje å vere 

gått av moten. I alle fall har vi greidd 

å telje opp godt over tredve ulike julehefte 

av denne typen. Nokre er av 

dei gamle, gode, andre er av ein type 

som ville vere heilt utenkeleg i 1964. 

Omorganisering, fornying, spesialkapasitetar, 

den spisse enden av 

Forsvaret – vi høyrer om dette dagstøtt, 

men Nr. 91 Stomperud blir lite 

råka av dei nye tidene. For Noregs 

mest kjente rekrutt er livet om lag 

som det har vore sidan han blei fødd. 

Gitt at Stomperud kom inn til militærteneste 

som tjueåring, er han i 

dag nær femognitti år gamal. Han 

dukka nemleg opp første gong i 1932, 

då som svenske! «91án Karlson» heitte 

han. Men han skifta både namn og 

statsborgarskap fem år seinare, til 

glede for Norsk Ukeblads lesarar. 

Den austerdalske situasjonskomikken 

er lagt til militærleiren, og sjølvsagt 

til øvingsområdet rundt. Og sine 

femognitti år til trass – Nr. 91 ser 

uforskamma frisk og fin ut. Både han 

og dei andre, kjære karakterane ser ut, 

tenker og handlar som i 1932: Obersten 

og oberstinna, den korpulente majoren, 

kapteinen og sersjanten, kjærasten 

Petra og den uheldige Nr. 87. Men 

Foto: SVEIN SOLENG, SJØFORSVARET

Giftig ubåtvrak skapar usemje 

Norske ekspertar på skipsvrak blir ikkje samde om det er forsvarleg 

å heve den tyske ubåten U-864 på 150 meters djupne ved 

Fedje utanfor Bergen. Norsk institutt for vannforsking ynskjer, 

ifølgje Bergens Tidende, å dekke til det giftige vraket, som skal ha 

65 tonn kvikksølv om bord. Sivile bergingsselskap meiner heving 

av ubåten er forsvarleg. Kystverket skal innan desember ha klar 

ei avgjerd om kva som blir ubåtens vidare lagnad. 73 mann 

omkom då U-864 blei senka av ein britisk ubåt i februar 1945 ved 

Fedje. (vh) 

seriejul! 

noko nytt er det å spore i årets utgåve. 

Eit lite knippe eksempel på dialogar 

av det meir moderne slaget: 

Politisk korrekt: 

Sersjanten: Dette er under enhver 

norsk soldats verdighet! Tenk å mate 

småfugler – som en olding på en 

benk i parken! 

Nr. 91: Småfugla er ennormt viktige 

for den økkologiske ballangsen, 

må vite. 

Romantisk, som alltid: 

Nr. 91: Je må si det dofter deiligere 

av smultringene dine enn av kapteinens 

julekaker! 

Petra: Når vi blir gift, skal du få ny- 

bakte smultringer hver dag. 

Moderne – Stomperud er privatsjåfør 

for å hente oberstens svigermor 

til juleselskap, og må ta ibruk ein 

GPS-peilar for å finne fram då han 

køyrer seg vill i snøkaven: 

Nr. 91: Høyre, venstre, venstre, 

rundt omkring i rundkjørslen, høyre, 

venstre… 

Svigermor: Hva sier soldaten? 

Driver han politisk propaganda? 

Teikneseriane ble «oppfunne» på 

1700-talet og slo for alvor gjennom 

mot slutten av 1800-talet. Dei nådde 

publikum via aviser og vekeblad. 

PÅ 150 METERS 

DJUP: Ligg ein 

tysk ubåt som skal 

ha 65 tonn kvikksølv 

om bord. 

Slik mange går i kyrkja ein gong i 

året, julaftan, er det og slik at 

mange kjøper teikneseriar som 

Stomperud berre ein gong i året. 

Svenskane var først i Norden. 

Det siste tiåret er det kome digitale, 

interaktive teikneseriar på marknaden. 

Men desse maktar altså ikkje å 

danke ut papiret og Nr. 91. For å seie 

det med Stomperud: Idelegen ikkje! 

ERLING BØ ERBO@MIL.NO 

Teikneseriar i jula 

■ Klassikarane: Disney, Knoll og Tott, Skipper’n, 

Blondie, Finnbeck og Fia, Snøfte Smith, Jens von 

Bustenskjold, Kapteinens jul, Nissens jul. 

■ «Nye veteranar»: Hårek, Tommy og Tiger’n, Ole 

Brumm, Ernie, Viggo, Pusur, Lucky Luke, Gråtass, Tom 

og Jerry, Flåklypa, Gubben og Katten. 

«Blodtappane»: Eon, Herman Hedning, Rex Rudi, Piray, 

Rocky, Larssons gale verden, Kollektivet, Pondus, 

Wendy, Nemi. 

■ Teikneseriar handlar stort sett om to ting – humor eller 

spaning. I samband med jula er det humoren som råder. 

Stomperud er faktisk ikkje den eldste av heltane. Knoll 

og Tott er utkomne i nye seriar heilt sidan 1897! 


Foto: KYSTVERKET 

63

64 

På leiting etter tips til julegåvehandelen? 

F gir forslag til heile familien – fra barnebok 

for minstemann til byhistorie for bestefar. 

kultur 

HARDE PAKKER TIL JUL 

TIL: MOR – SJØLVBIOGRAFI: TIL: FAR – BIOGRAFI 

TIL: JOHANNA, ÅTTE ÅR 

– JULEEVENTYR: 


Bok: 

«Et liv i spenning» 

av Kjell Magne 

Bondevik 

(Aschehoug) 

Ei gåve til samfunnsengasjerte. 

Boka repeterer 

og forklarer 

det som er skjedd i norsk politikk dei siste 

tredve-førti åra – sett gjennom Bondeviks 

briller. Gode dagar i oppvekst og med familien. 

Vonde dagar med politisk strid og 

eit sinn som kan bli tungt og svart, sjølv 

når ein er på toppen. 

TIL: BESTEFAR – HISTORIE: 

Bok: «Norsk byhistorie» 

– av Helle, Eliassen, Myhre og Stugu (Pax) 

Bok: 

«Harald V» 

av Per Egil Hegge 

(Damm) 

Når kongen for 

første gong fortel 

om «alt», og 

gjer det til 

Noregs kanskje fremste journalist 

dei siste decennia, må det bli bra. 

Akkurat så bra som det er blitt. 

Kongens rike liv skildra med Hegges 

framifrå analytiske evner og ditto 

glitrande penn. Vi blir beint fram 

interesserte i kongen vår. 

Endeleg eit godt alternativ til bygderomantikken – ei skikkeleg 

framstelling av 1300 års urbanisering. «Siviliseringa» byrja på 

700-talet. Makt og marknader samla seg, og folk med dei. Nokre 

av desse forsvann, andre vaks fram og blei til byar vi kjenner i 

dag. Ei spanande, vitskapeleg bok som gir oss kunnskap om eige 

samfunn. 

TIL: BESTEMOR – HISTORIE: 

Bok: 

«Vestlandets historie» 

av Knut Helle (red.) 

(Vigmostad Bjørke forlag) 

Eit røvarkjøp! For mindre enn tusenlappen får du 

tre praktfulle bøker som til saman utgjer den første 

landsdelshistoria av sitt slag. Eitt band om natur, 

eitt om kultur og eitt om samfunn – kva som 

gjer Vestlandet til Vestlandet, og kva som skil 

landsdelen frå andre. Alt illustrert så flott bøker at 

du godt kan gi verket som gåve til ein utlending. 

TIL: MARCUS, TI ÅR – FAKTA OG FIKSJON: 

Bok: 

«Pirater» 

av John Matthews (Damm) 

Landkrabber – alle mann på dekk! Planken ventar! Ei fakta- og 

forteljingsbok om Long John Silver, kaptein Kidd, John Sparrow 

og mest alle dei andre store røvarane frå den tidlause verdslitteraturen 

for born. Om korleis ein fann skattar, kva straff som 

venta når ein trassa kapteinen osb. Mykje å jobbe med mellom 

permane her. 

TIL: LISE, 25 ÅR – KRIM 

Bok: 

«Da Jesusbarnet 

kom 

til prærien» 

av Tor Åge 

Bringsværd og 

Akin Düzakik 

(IKO-forlaget) 

Eit nydeleg lite eventyr, 

ført i pennen av Tor Åge 

Bringsværd; mannen er så 

å seie ei gudegåve til norsk 

barnelitteratur! Om eit møte 

mellom arapaho-indianaranes 

tru og dei kristnes feiring 

av Jesus i jula. Originalt, 

oppfinnsamt og vidunderleg 

vakkert. 

ÅRETS JULEGAVER: 

Kanskje det ligger 

harde pakker under treet i år? 

∞ 

Bok: «Nobels testamente» av Liza Marklund (Piratforlaget) 

Du treng ikkje å ha lese dei fem forrige romanane om journalisten 

Annika Bentzon og hennar liv i svensk kriminalitet for å ha glede av 

denne. Men er du først blitt kjent med Annika, vonar du at det stadig 

kjem nye bøker om henne. Denne gongen startar det med at 

Nobelkomiteens leiar blir skote ned ein gallakveld – av ein mordar i 

kveldskjole. Og Liza Marklund slepp oss ikkje før 400 sider er lesne.

ETTERRETNINGSPERSONELL 

SØKES 

Etterretningsbataljonen / E&S-eskadronen har 

ledige stillinger som etterretningsoperatører og 

analytikere. Eskadronen utdanner og ansetter 

personell kun for tjeneste internasjonalt. 

Vi ønsker utadvendte søkere 

med gode sosiale ferdigheter på ulike 

arenaer. Kandidater må være initiativrike 

og kunne jobbe hardt som 

del av et team. Vi søker mennesker 

som tar sin egen utvikling seriøst 

over tid. Søkere må være trenbare 

innenfor militære basisferdigheter. 

Søkere må være villige til tjeneste i 

internasjonale operasjoner, samt 

jobb ved E&S-ESK/EBN på Setermoen 

i Bardu kommune. 

Etter søknad kalles aktuelle 

kandidater inn til psykologiske tester 

og intervjuer ila 1.kvartal 2007. 

Egnede kandidater kalles deretter 

inn til seleksjon i uke 17. 

Personell som består seleksjon vil bli 

tilbudt grunnutdanning. De som består 

grunnutdanningen blir tilbudt 

fast jobb i eskadronen. Videre utdanning 

vil skje kontinuerlig etter ansettelse. 

Grunnutdanningen begynner i 

august 2007 og varer i ca 20 uker. 

Den er intensiv, og noe kvelds og helgetjeneste 

må påregnes. 

Utdanningen fokuserer på praktiske 

og mentale ferdigheter. Utdanningen 

og tjenesten stiller store krav til søkerens 

personlige motivasjon, psykiske 

stabilitet, evne til selvrefleksjon, 

sosiale tilpasningsevne, holdninger 

og læringsevne. 

Grunnlønn og tillegg etter statens 

satser. 

Faglig utdanning, sivile studier og 

militær trening er hovedinnholdet i 

hverdagen når man ikke er ute på 

operasjoner. 

Søker må: 

- være fylt 25 år i løpet av 2006 

- ha gjennomført førstegangstjeneste 

- ha hatt førerkort klasse B i minst 2 år 

- ha gode engelskferdigheter 

- være i normal fysisk form ved kurs- 

start 

- ha plettfri vandel 

Søkere med kompetanse innenfor 

humanistiske, lingvistiske og samfunnsvitenskaplige 

fag er spesielt 

interessante for avdelingen. 

Søknaden skal inneholde: 

- Søknad med begrunnelse 

- Selvbiografi på inntil to A-4- sider 

- Bilde av søker 

- CV 

- Minimum to referanser (relatert til 

arbeid) 

- Kopi av tjenesteuttalelser, vitnemål, 

attester og lignende 

- Søkers e-mail adresse 

Spørsmål rettes til Kurs- og 

Kompetanseseksjon E&S eskadronen: 

Internett: postmottak.es@mil.no 

Søknad med vedlegg sendes pr. post 

til: 

E&S eskadronen/EBN/HSTY 

K&K-seksjon 

Postboks 16, 9365 BARDU. 

NB! Søknad m/vedlegg vil IKKE bli 

returnert. 

Søknadsfrist: 1. DESEMBER 2006 

Posttraumatisk stress, smerter, idrettsskader, kroniske 

betennelser, angst, depresjon, mm? Prøv tankefeltterapi! 

Nærmere informasjon og timebestilling: 

Anne C W Kristiansen Sertifisert Tankefeltterapeut – CT dx/Alg 

Idrettsveien 6 (gågata), 1400 Ski 

Mobil: 40825605. E-mail: post@helsesprederen.no 

ny bunad? 

www.bunad-nettshop.com 

annonse 

F DESEMBER 2006 65

66 

Kamelkara 

DU MILDE 

∞ KAMEL: FNveteran 

Øystein 

Øystås forteller om da 

han skulle reise fra 

Egypt til Norge – med 

kamelkaravane. 

Illustrasjon: JAN-KÅRE ØIEN 


Hva om vi red 

hjem på hver 

vår kamel? 

Det var sommeren 1958, og styrkene 

i Gaza, som besto av kontingenter 

fra flere land, hadde det stort 

sett fredelig. Litt skyting i en bananplantasje, 

litt forvirring nå og da. Det 

var ikke dem de palestinske flyktningene 

var ute etter, derimot hadde 

de stor sans for vasketøyet til soldatene, 

som gjerne hang ute til tørk. 

Fredelig, altså – næmest litt kjedelig. 

Sand og sol, måneders teltliv. 

Militære rutiner. Av og til en dukkert 

i Middelhavet. Hjemreisen nærmet 

seg, og en desperat idé dukket opp. 

Sammen med en innovativ løytnantkollega 

ved navn Syvertsen fant jeg 

ut at noe så trivielt som hjemreise 

med fly, det ville vi nødig være med 

på. Hva om vi red hjem på hver vår 

kamel? En lang tur, javel. Men kunne 

vi ikke ta noen måneders holdt og 

front på rivieraen? Sette av et par år til 

vår livs opplevelse. Blaserte turister 

ville garantert flokket seg om oss og 

betalt fett for å få ri på våre eksotis- 

ke kameler i bakgatene i St. Tropez. 

Den rene finansoperasjon! (Hei 

Syvertsen! Leser du dette, så ta kontakt! 

Det var din idé. Jeg har ikke sett 

deg siden 1958.) Jo mer vi tenkte, 

desto bedre ble planene. Men de 

måtte holdes hemmelig. Dette var 

neppe noe de militære sjefene ville 

applaudere. Tanken var at når alt lå 

på fløyel, ville det være litt vanskeligere 

for dem å si nei. 

Fløyel, liksom. Vi gikk tappert i 

gang med papirarbeidet. Først: søknader 

om tillatelse til å krysse alle 

land på veien til Norge. En kamelkaravane 

som dette måtte vel høre 

hjemme under de respektive innenriksdepartementer, 

mente vi. Og brev 

gikk ut, i all hemmelighet, signert 

Syvertsen og meg: Til Libanon, 

Tyrkia, Balkan, Italia, Frankrike, 

Sveits, Tyskland, Nederland, 

Danmark, så vidt jeg minnes. Nå var 

det bare å vente på begeistrede svar. 

Men kamelene! hvor skulle vi få kameler 

fra? Vi visste naturligvis råd. 

Det gjaldt å gå til topps. Et brev til 

Egypts president, Hans Excellense 

Gamal Abdel Nasser ville nok gjøre 

susen. Syvertsen og jeg kunne til 

gjengjeld love å snakke pent om ham 

underveis, til alle som ville høre. 

Hvilken gunstig PR for Den Arabiske 

Republikk – Egypt og Syria! Om han 

nå bare ville gi oss to friske, sterke 

kameler – pluss et aldri så lite esel til 

bagasjen vår? Brev til president 

Nasser i Kairo ble skrevet og sendt. 

Dette ville gå så bra så. Bare litt tålmodighet 

nå. 

Så en dag innløp et brev. Det kom fra 

et ministerium i Sveits. Der i gården 

sto man aldeles ikke på hodet av henrykkelse. 

Veterinærmyndighetene så 

helt annerledes på saken, for å si det 

forsiktig. Men man kunne strekke seg 

til å tilby ekvipasjen skyss igjennom 

Sveits, i lukket jernbanevogn. 

Et meget høflig og litt hyggeligere 

brev innløp fra fransk UD. Vi slet fælt 

med dette brevet. Det var jo på 

fransk, som verken Syversen eller jeg 

var særlig hjemme i. Også der viste 

man åpenbart til veterinærbestemmeler. 

Hvilke vaksiner og kontroller 

kunne vår karavane dokumentere når 

den ankom Frankrikes grense? Lignende 

brev innløp fra ministerier i andre land. 

Så, hør godt etter: En dag fikk vi brev 

fra president Nasser! Vennlig var han 

også, iallfall i tonen. Presidenten ønsket 

oss nemlig en riktig god tur på vår 

PR-reise for Den Arabiske Republikk. 

Det var imidlertid et par haker ved 

brevet. Han advarte oss mot vårt forehavende, 

som nok ville bli mer strabasiøst 

enn vi hadde forestilt oss - iallfall 

for kamelene. Men det var et større 

men ved hans brev. Han skrev jo ingenting 

om kamelene vi hadde bedt om, 

for svarte! Ikke om eselet heller. Der 

gikk grensen for hans velvilje. Vi så likevel, 

fortsatt, alt i et rosenrødt skjær. 

Han ønsket oss i alle fall god tur! 

Tiden begynte å bli knapp. FN hadde 

fått snusen i noe. En kveld ved middagstider 

kom den norske bataljonssjefen, 

oberst Ingebrigt Solum bort til meg. Han 

kremtet så jeg kjente det i mellomgulvet, 

men anla en ubesværet tone. 

«Jeg har hørt en merkelig historie» 

begynte han og rullet opp det han visste: 

om to halvgale norske offiserer 

som hadde tenkt å ri på kamel hjem til 

Norge når tjenesten var avsluttet. 

Hans versjon stemte godt med fakta. 

«Hvem i all verden kan ha funnet på 

noe så sprøtt», sa jeg så uskyldig jeg 

kunne, og prøvde å møte hans sterke 

blå oberstblikk. 

«Det vet jeg ikke», lød svaret: «Men 

jeg kan tenke meg at en av dem er 

deg.» 

«OPP AV BAKLOMMA KUNNE 

JEG NEMLIG TREKKE DET 

VENNLIGE SVARBREVET FRA 

EGYPTS PRESIDENT NASSER. 

TABLÅ!» 

Du verden. Hva hadde jeg gjort for å 

oppnå en sånn reputasjon? Men jeg 

innså jo at hemmeligheten ikke lenger 

var Syvertsens og min. Og man spøker 

ikke for meget med høye militære sjefer, 

iallfall ikke når man selv står i rullene. 

Vi gikk til bekjennelse. Latteren bredte 

seg hos de andre, som vantro hadde 

lyttet. Og det var tydelig at de lo ikke

vanen 

med oss, men av oss. Noe så tåpelig! 

Men vi hadde et kort i bakhånd. Opp 

av baklomma kunne jeg nemlig trekke 

det vennlige svarbrevet fra Egypts 

president Nasser. Tablå! Det hadde 

altså likevel vært alvor! Latteren skiftet 

i noen grad karakter, det lå nesten 

litt misunnelse i den. Lykken er 

bedre enn forstanden, heter det. 

Sjelden var dette sannere. Lykken besto 

i at avsløringen fant sted i tide. 

En Midtøsten-kamel er en dromedar, 

altså enpuklet, og første gang jeg 

prøvered en, holdt jeg på å dette av 

hver tiende meter. Det ville vært noe 

å forsere Tyrkias folketomme høysletter 

med. Albania, Balkan og Nord- 

Italia. 

Vi visste naturligvis godt hva vi skulle 

gjøre med kamelene når – hvis – 

karavanen nådde Norge i noenlunde 

god behold. Da fant vi bare et vennlig 

sirkus – var ikke Arnardo en veldig 

grei kar? – med behov for et par kameler. 

Om de var sårbeinte og trafikkskremte 

og hadde dårlig ånde 

fikk nå være. Han skulle få dem billig. 

Dessuten kunne han fått en ekstra 

bonus: 

Restene av et esel – og to klovner. 

ØYSTEIN ØYSTÅS 

kultur 

∞ 

BA OM TO KAMELER: Øystein Øystås – som den 

gang het Anderssen – og hans kollega Syvertsen 

ba pent den egyptiske presidenten om to kameler. 

Svar fikk de også. 

Illustrasjon: JAN-KÅRE ØIEN 

F DESEMBER 2006 67

68 

I 1938 REISTE UNGE BENDIK TIL SJØS. 19 ÅR, TO TORPEDOER OG EN VERDENSKRIG SE- 

NERE KOMMER HAN HJEM TIL STORESØSTER ASTRID – HAN ER FULL SOM EN ALKE OG 

OMTRENT LIKE FÅMÆLT. DEN EN GANG SÅ MUNTRE OG KVIKKE BENDIK ER FORTSATT 

LANG OG RUVENDE – MEN ÅRENE HJEMMEFRA HAR GJORT HAM NÆRMEST UANSELIG 

DER HAN BOR PÅ KVISTEN TIL ASTRID. BARE GRUSOMME BRØL OM NATTEN RØPER HVA 

HAN HAR OPPLEVD. 

«Den usynlige mannen» kom på førsteplass i Fs novellekonkurranse. 


av Kjersti Vangberg Sørdal 

” 

Stemningen var rastløs på kaia, 

der de alle sto og ventet på båten. De 

voksne prøvde å snakke og le som om 

dette var en hyggelig anledning, men 

smilene nådde ikke helt øynene. Barna 

merket nok atmosfæren, men holdt på 

med sitt. Det var en vakker augustkveld 

sent på syttitallet, og sola sto ennå 

høyt på himmelen her nordpå. 

Bendik satt i skyggen og betraktet 

mylderet rundt seg. Den sølvgrå luggen, 

forsøksvis strøket bakover helt 

siden ungdommen, falt som vanlig 

ned over det ene øyet. Han var egentlig 

en lang og ruvende mann, men så 

likevel litt uanselig ut der han satt. 

Lokalbåten ville snart være her – han 

ekspeditør Lauritsen fra Solstad, som 

hadde ansvaret for å ekspedere last 

og fortøye båtene når de kom til kai, 

hadde allerede kommet humpende 

nedover veien på den svarte sykkelen 

sin, og stod nå brebeint og stirret ventende 

utover sjøen. 

De yngste barna hadde funnet noen 

slitne trekasser som de relativt bekymringsløst 

hoppet fram og tilbake 

på, og Arne, den eldste av ungene, 

hadde satt seg i solveggen. Blikket til 

Bendik stoppet opp ved hans egen 

søster, Astrid. Hun sto rett opp og ned 

utenfor døra til venterommet og tviholdt 

på vesken sin. Leppene hennes 

var sammenpressede, blikket tilsynelatende 

fiksert på et punkt i horisonten. 

Det var begge sønnene og alle 

barnebarna hennes som skulle reise 

hjem etter det årvisse sommerbesø- 

ket deres. Bak henne sto mannen 

hennes, Anton, som pratet og lo litt 

forsert og lot som om det var en helt 

alminnelig dag. Bendik kunne formelig 

kjenne på kroppen hvor umåtelig 

dette irriterte søsteren. Han sukket 

stille for seg selv. Sommergjestene 

hadde som vanlig vært der i nesten to 

måneder, og han grudde seg til 

Astrids humørsvingninger i lange tider 

framover. Og ventingen på neste 

sommer. 

Arne satt på en meierikasse, ettertenksomt 

tilbakelent mot veggen. Han 

hadde ikke lyst til å reise. Besteforeldrene 

og gammelonkel Bendik begynte 

å bli gamle. Nåja, onkel var jo 

bare i sekstiåra, og så faktisk yngre 

ut. Men bestemor og bestefar nærmet 

seg åtti. Han hadde sett det på den avskallede 

malingen her og der på husene, 

på bestemors hage som ikke var 

like omsorgsfullt ivaretatt lenger. 

Øynene hans dvelte ved onkel 

Bendik. Han ble aldri klok på den 

mannen. Alltid i bakgrunnen, som 

om han ba om unnskyldning for å 

være til. De snakket sjelden direkte 

til hverandre – Arne pleide aldri å ha 

problemer med å snakke med folk, 

men onkel Bendik gjorde liksom noe 

med en; man ante ikke hva man skulle 

si. Dessuten visste man aldri hvor 

full mannen egentlig var, han hadde 

den samme rolige fremtoningen uansett 

om han var nesten edru eller fullstendig 

hinsides. Men når alle var 

samlet på det store kjøkkenet, og pra- 

FORFATTEREN 

Kjersti Vangberg Sørdal 

(36) bor i Asker, er gift med 

Eivind og har to sønner på 

fire og ett år. Hun er psykolog, 

og for tiden i permisjon 

med yngstemann. Hun har 

befalsutdanning fra 

Luftforsvaret. 

Den usynlige mannen 

ten og latteren fløt uanstrengt 

gjennom rommet, satt som regel onkel 

der, sånn litt tilbaketrukket på en av 

bestemors krakker med rødt skaitrekk, 

neppe edru, men lyttet og nikket, og av 

og til lo han til og med, og da glitret det 

i de grå øynene. 

Astrid kokte. At ikke Anton kunne 

holde kjeft, for en gangs skyld! Dette 

var den verste dagen i året. Alle hennes 

skulle reise. De dro alltid samtidig, begge 

sønnene, svigerdøtrene, de til sammen 

sju barnebarna. Hadde de bare 

reist litt gradvis; spredt det litt utover 

høsten, liksom. Men veien sørover var 

lang, og de likte å reise sammen. Hun 

var jo ikke dummere enn at hun skjønte 

det, men tomheten i det store huset 

ble så overveldende når alle forsvant 

samtidig. Hun hadde fått en katt av 

doktoren på høsten et år, men den tisset 

bare inne, og så hadde den forsvunnet; 

Anton hadde bedyret at den måtte 

ha gått seg bort. Og så var det nesten et 

år til neste besøk. De var her aldri på 

vinteren, barna. Da var de bare tre mennesker 

i de store, kalde trehusene. Hun 

selv og den pratesyke mannen – og lillebroren, 

Bendik, som hadde blitt boende 

der siden den gangen han endelig 

hadde kommet hjem fra sjøen, tolv år 

etter at krigen var over. Han hadde 

vært 16 da han reiste ut sensommeren 

1938, Astrids glade lillebror og yndling. 

15 år yngre enn Astrid var han, Astrid 

var for lengst gift og hadde barn da han 

reiste. Han skulle ikke være lenge ute, 

et år kanskje. Hun kunne fortsatt se 

ham for seg den dagen han reiste, smi-

ILLUSTRASJON: HEIDI KVALVIK 

«GUDENE MÅTTE VITE HVA 

SOM EGENTLIG HJEMSØKTE 

HAM I DRØMME, HVA HAN 

HADDE OPPLEVD» 

lende og oppspilt over eventyret som 

lå foran ham. 

Så kom krigen. Astrid hadde vært 

skrekkslagen da hun skjønte hva dette 

egentlig innebar for Bendik. Hun visste 

at båten han var på var blitt satt i 

konvoifart, og hun ventet i engstelse 

på et livstegn. Hun skulle vente lenge. 

Faktisk kom ikke brevet fra ham før 

over et år etter at krigen var over. Hun 

hadde grått av lettelse den gangen, og 

Astrid gråt ikke ofte. Han skulle komme 

hjem snart, sto det i brevet, som i 

og for seg virket muntert nok. Han 

trivdes godt i det rederiet han var, skrev 

han, og tenkte på å ta Styrmannsskolen 

neste år. Det samme skrev han i hvert 

av de sporadiske livstegnene han sendte, 

til kontakten ble brutt fullstendig 

etter noen år. Da satte hun himmel og 

jord i bevegelse for å finne ham, og det 

var Frelsesarmeen som til slutt sporet 

ham opp, i New York. Men det skulle ikke 

bli noen enkel oppgave å få lillebroren 

til å komme hjem. Det ble faktisk 

Anton som til slutt hadde greid det hun 

selv ikke hadde formådd. Hva han hadde 

sagt for å overtale ham, ville hun nok 

aldri få vite, men Bendik kom i alle fall 

en sen høstdag i 1957, full som en alke 

og omtrent like fåmælt. 

Og så ble han. Over tjue år hadde gått. 

Full hadde han vel stort sett vært siden, 

men på en fredsommelig, fåmælt 

måte. Sjøen var han ferdig med som levevei, 

han ble trygdet, levde greit på 

∞ 

∞ 

∞ 

F DESEMBER 2006 69

70 

∞ 

∞ 

∞ 

«SAKTE HADDE 

HUN INNSETT, 

OM IKKE 

AKSEPTERT, AT 

MANNEN HUN 

FIKK HJEM, VAR 

EN ANNEN ENN 

GUTTEN SOM 

DRO UT» 


DEN USYNLIGE MANNEN 

det. Han hadde jo nesten ikke utgifter 

her. Båt skaffet han seg likevel, og 

iblant landet noen torsk på Astrids 

kjøkkenbenk, like stillferdig som alt 

annet Bendik foretok seg. Men hovedformålet 

med farkosten var nok 

de ukentlige turene bort på 

Dampskipskaia for å hente øl bestilt 

fra Selsøyvik. Unntaket fra den vanlige 

lavmæltheten hans var nettene. 

Da hørtes de forferdelige brølene 

hans, han skulle visst aldri få fred for 

disse nattlige marerittene sine, tenkte 

Astrid. Gudene måtte vite hva som 

egentlig hjemsøkte ham i drømme, 

hva han hadde opplevd. I begynnelsen 

hadde hun prøvd å spørre, 

men hver gang hun penset samtalen 

inn på krigen, ble hun møtt av samme 

kontante svar: «E vil ikkje snakk 

om det!» Hun hadde gitt opp etter 

hvert. Men, noe visste hun da. Til 

Astrids store irritasjon hadde Anton 

nevnt at han visstnok hadde fått ut 

av Bendik (sannsynligvis en gang de 

hadde sviret sammen nede på lageret, 

hun visste det nok) at han var 

blitt torpedert. To ganger. Men 

Bendik hadde ikke villet si noe mer 

enn det, hadde Anton sagt. 

Torpedert. Det sa ikke Astrid så mye. 

Men så hadde hun sett et program på 

fjernsynet, om krigsseilerne, og en 

værbitt kar hadde fortalt om det helvetet 

han hadde opplevd, om at han 

hadde sett kameratene svømme i 

brennende olje, om hvordan synet 

fortsatt hjemsøkte ham i drømme. 

Og så snakket de om at det hadde gått 

bedre med de sjøfolkene som hadde 

kommet rett hjem til familiene sine etter 

krigen, og dette hadde ikke Astrid 

kunnet glemme; om hun bare hadde 

funnet ham tidligere, reist etter ham, 

fått ham hjem. Hun hadde til slutt sagt 

noe om dette til Anton, som bare hadde 

mumlet noe om at kanskje Bendik 

hadde familie på den tiden, han lurte 

på om han ikke hadde vært gift en 

stund der borte i Amerika, etter krigen. 

Dette hadde provosert Astrid voldsomt, 

hun ble sint bare ved minnet, 

som om Bendik skulle ha vært gift, 

uten at hun visste om det? Og hvor 

mente Anton at Bendik skulle ha 

gjort av dette fruentimmeret? Anton 

hadde sukket og trukket på skuldrene, 

og sagt at hun sikkert hadde rett. 

Astrid hadde etter hvert gitt opp 

håpet om at hun noen gang skulle få 

tilbake den glade, kvikke, munnrappe 

lillebroren sin. Sakte hadde hun 

innsett, om ikke akseptert, at mannen 

hun fikk hjem, var en annen enn 

gutten som dro ut. Hun overså den 

evige øldrikkingen hans, den slepende 

gangen når han kom ned fra 

loftet til middag (han hadde falt ned 

den bratte trappa et par ganger), og 

de svømmende øynene. Og dette til 

tross for at hun var et kristent menneske 

og aldeles ikke syntes noe om 

det. Tross alt hadde hun fått Bendik 

hjem. Hun håpet bare at folk ikke 

snakket for mye. 

Til gjengjeld ble hun rasende på 

Anton da hun tok ham i og sitte og 

drikke sammen med Bendik nede på 

lageret. Til hennes umåtelige irritasjon 

prellet dette av på Anton, og hun 

straffet ham med ildske, verbale stikk 

– og flyttet opp på kjøkkenloftet, så 

fikk han ligge på kammerset alene, 

tosken. Sånn gikk hverdagen – til sommeren 

kom. Når ungene gjorde sitt 

inntog, ble alt forandret. Da ble det så 

mye folk i huset at hun knapt behøvde 

å forholde seg til Anton. Da var det 

som om det kom litt liv i øynene til 

Bendik igjen, og han fikk rettere rygg 

og mer spenst i ganglaget. 

Astrid så bort på det eldste barnebarnet 

sitt, Arne. Så lik Bendik han var, 

som Bendik hadde vært den gangen 

før han reiste – ikke av utseende, i 

grunnen, nei, det var noe med blikket, 

humøret, hun kunne ikke helt 

sette fingeren på det. Arne var den som 

glimtvis kunne rykke Bendik ut av 

apatien. Når Arne satt på kjøkkenet 

om kveldene, var som regel Bendik der 

også, i bakgrunnen. Arne var en av de 

få som kunne få ham til å le, høyt og 

hjertelig, og det kunne til og med glippe 

ut av ham en kommentar. Hvis alt 

hadde vært annerledes, og Bendik hadde 

fått oppleve å bli far, hadde han nok 

fått en slik som Arne. Hun nikket sakte 

og definitivt for seg selv. Jo, han hadde 

nok det. 

Astrid ble rykket ut av tankerekken 

sin. Bendik hadde reist seg. 

– Der kjæm båten, sa han lavt, og alle 

snudde seg og så utover sjøen. 

Arne var vendt mot Bendiks rygg, onkelen 

så plutselig så gammel ut der 

han sto. Han hadde liksom blitt litt lutere 

i ryggen dette siste året. Litt tynnere. 

Han virket ganske edru i dag, til 

tross for at Arne så at han så trist ut. Til 

vanlig hadde han onkelen mistenkt 

for å prøve å drikke bort følelsene før 

de kom. Arne strøk seg over nakken og 

sukket. Han åpnet munnen som for å 

si noe til Bendik, men ombestemte seg 

og ga ham neven. 

– Takk for i år, smilte han. 

– Du får ha det fint til neste sommer! 

Onkelen nikket. 

– Takk, det samme. 

Arne så bestemoren gi hvert og et av 

barnebarna en stram klem før de gikk 

opp landgangen. Han var selv sistemann 

om bord. 

Båten gled ut fra kaia. Bestemors munn 

var enda smalere, hun så formidabel ut i 

den blå forklekjolen, der hun vinket 

med arbeidsneven sin. Bestefar sto litt 

bak, og så liten ut. Bendik sto og vinket 

med begge armene så lenge de kunne se 

ham, og ingen visste at det var siste 

gang, at han skulle dø den høsten, sviktes 

– eller kanskje befris – av det slitne 

hjertet sitt, i sin egne smale seng, på 

rommet sitt, på kvisten hos storesøster.

annonse 

F DESEMBER 2006 71

72 

Svar på 5 spørsmål, vinn tur til Amsterdam! 

F vil i hver utgave i samarbeid 

med VIA Travel knytte en konkurranse 

til reisesidene. Premien 

er flybilletter for to voksne til det 

reisemålet vi omtaler. Send inn 

svar på spørsmålene som e-post 

til konkurranser@fofo.no eller 

med brevpost til: 

SS AMSTERDAM: 

Kopien av en gammel 

Ost-India-seiler gir en 

smak av hollandsk storhetstid 

til sjøs. 


F - Forsvarets forum, Oslo mil/ 

Akershus, 0015 Oslo. Vinnerne 

blir gjort kjent i neste nummer 

av F, og vil bli satt i kontakt med 

VIA Travel, Forsvarets samarbeidspartner 

på reiser. Frist for 

innsending av svar denne gangen 

er 22. desember. 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

1. I hvilke år var det Anne Frank og 

familien ble holdt skjult under krigen? 

2. Hva heter flyplassen til 

Amsterdam? 

3. Hva heter nasjonalmuseet i byen? 

4. Er det T-bane i Amsterdam? 

5. Hvem levde først, Rembrandt eller 

van Gogh? 

Det svinger av den nederlandske hovedstaden, men 

kanalbåter, historiske skuter, husbåter og maritime 

museer kan sannelig få det til å gynge også. 

Amsterdam 

VANN 

holder 

Du behøver ikke akkurat sette sjø- Dugnad. Der får du anledning til å gå 

bein selv om du velger å bruke litt tid om bord i en kopi av et ost-indiafart- 

om bord i en kanalbåt eller entrer øy. Skipene brukte gjerne åtte måne- 

museumsskipet på havnen. Men før der på overfarten fra Nederland til 

du bestemmer deg, kan du jo prøve å det indonesiske øyriket. Originalen 

få noe av byens historie klart for deg. «Amsterdam» var fra 1749. Kopien 

Navnet oppstod som en beskrivelse ble påbegynt i 1985 og bygget av cir- 

av demningen ved elven Amstel, ka 400 frivillige. Arbeidet varte i fem 

Amstelderdam. Stedet fikk byrettig- år. Myndighetene skal ha brukt proheter 

fra 1300 og hadde sin storhetssjektet som et arbeidsledighetstiltak. 

tid på 1600-tallet på grunn av han- Sjøfartsmuseet kan i tillegg vise frem 

delsvirksomhet og skipsfart til Det et imponerende antall mindre mo- 

fjerne østen og de vestindiske øyer. deller fra Nederlands storhetstid til 

Selv om Amsterdam har status som sjøs. Det er nesten så det smaker salt- 

hovedstad, må den dele oppmerkvann. Men i byen Amsterdam er detsomheten 

med den Haag, hvor regjete bare innbilning. Så utrolig det enn 

ringen sitter. For sikkerhets skyld fin- høres: Havnebassenget rommer 

nes det kongelige slott i begge byer. ferskvann. Årsaken er slusesystemet 

Museet som konsentrerer seg om som holder havvannet ute. Disse slu- 

Nederlands dominans til sjøs, holder seportene bidrar også til å hindre flo 

til i et 350 år gammelt marinedepot. og fjære. Da er det ingen grunn til å 

Der gjør de stas på landets store sjø- frykte at sightseeing-båtene ikke skal 

helt, admiral Michiel de Ruyter: klare å smyge seg under de lave ka- 

Mannen som i 1666 ledet et fire dager 

langt slag mot britene, og som det 

nalbroene. 

gikk gjetord om i Europa i lang tid Brobygging. Du bare må avsette en ti- 

etterpå. 

mes tid til en rundtur med en slik båt. 

Da opplever du byen fra dets rette ele- 

Riktige svar i nr. 11: 

1. Reval 

2. Kong Waldemar II 

3. 401694 

4. Peter den store (Tsar Peter I) 

5. 3 gull 

Vinner av tur for to til Tallinn er: 

Gunne Aarnes, Akkerhaugen. 

ment. De lange, elegante turistbåtene 

glir og manøvrerer seg uforskammet 

lett gjennom trange passasjer og lave 

broer. Rundt 400 broer skal det være i 

alt, og du kan på nært hold betrakte noen 

av de seksten sluseportene i solid tre, 

som fortsatt styres manuelt om nødvendig. 

Langs kanalene ligger husbåtene 

fortøyd – mange svært velholdte, 

andre mer skjemmende og forsømte. 

2500 permanente boliger i form av husbåter 

skal finnes langs kanalene i 

Amsterdam, opplyser turistguiden. De 

er tilkoblet både vann og strøm. Og er 

du nysgjerrig på hvordan de flytende 

boligene er innredet, og du ikke våger å 

invitere deg inn til en tilfeldig husbåteier, 

da finnes et museum som løser problemet. 

Så sant du treffer riktig gracht, 

det vil si kanal, og riktig åpningstid.

Se opp. Det er i utgangspunktet ikke 

vanskelig å orientere seg i det sentrale 

Amsterdam, men du skal holde 

tunga rett i munn for ikke å gå surr i 

kanalene eller hvilke broer du krysser 

til fots. Hollenderne har for sikkerhets 

skyld økt vanskelighetsgraden 

med en rekke forstyrrende elementer. 

Sørg for all del for ikke å vimse 

rundt i sykkelfeltene på utkikk etter 

gateskilt eller andre stedlige holdepunkter. 

Det kommer alltid en tohjuling 

bakfra. Men det er lett å tilgi 

de fastboende. Byen oser av sjarm 

selv en alminnelig dag på senhøsten, 

når du må se langt etter overfloden 

av tulipaner på blomstermarkedet. 

Og våger du å ta utfordringen, er det 

svært enkelt å leie en sykkel. 

Teknikk og viten for barn og voksne. 

Dersom du ser noe som minner om et 

halvferdig skipsskrog i havnebassenget 

eller en konkurrent til operaen i Bjørvika: 

Ikke gå forbi. Dette viser seg å være et 

senter for teknikk og vitenskap, der barn 

og voksne får en lekende tilnærming til 

fenomener i tilværelsen. www.e-nemo.nl 

På samlebånd. Foretrekker du likevel 

fast grunn under føttene for å ha 

ditt på det tørre, må du få med deg 

Heineken-museet. Bryggeriet rommer 

en blanding av museum og opplevelsessenter. 

Du får absolutt innsikt 

i ølbryggingens kunst der du går 

fra post til post. Det kan også være en 

kunst å komme seg stødig gjennom, 

dersom du fullt ut benytter ølmynter 

du får utbetalt ved start. Men det er 

ikke nødvendigvis væskeinntaket 

som får deg ut av balanse. Vil du oppleve 

hvordan en tomflaske har det på 

samlebåndet gjennom bryggeriet? 

Hold deg fast, og god tur – båndet går. 

I AMSTERDAM: 

JAHN RØNNE (TEKST OG FOTO) 

∞ 

kultur 

reise 

AMSTERDAM 

KANALSJARM: 

Noe av det som 

gjør Amsterdam sjarmerende, 

er alle 

kanalene og det som 

følger med av båter 

som glir gjennom 

vannet, husbåter 

langs land og lave 

broer. Statistikken sier 

at byen har 165 

kanaler, 1281 broer, 

110 turistbåter og 

2500 husbåter. 

Motstandsmuseum – Verzetsmuseum. 

Motstandsbevegelsen i Nederland fra annen 

verdenskrig har eget museum. 

Utstillingen inneholder mange interessante 

detaljer fra Nazi-perioden og viser 

blant annet hvordan maleren Rembrandt 

ble brukt i tysk propaganda. 

www.verzetsmuseum.org 

Anne Frank. Prinsengracht nr 263 må 

du få med deg. Du får fullt utbytte dersom 

du frisker opp detaljene i Anne 

Franks dagbok i forkant, om jødefamilienes 

skjulesteder under krigen. 

Rembrandthuis. Det er atmosfære i 

den berømte malerens hus, som ble 

født for 400 år siden. Følg trappene og 

opplev rommene, i tillegg til kunstnerens 

mesterverk. Vil du se mer av 

Rembrandt, legg veien om Rijksmuseum. 

www.rembrandthuis.nl 

www.rijksmuseum.nl 

Oasen Artis. En oase midt i byen. Her 

kan unge og eldre få en oppkvikkende 

opplevelse blant eksotiske planter og 

dyr. Dette er Nederlands eldste dyrehage. 

Området rommer både planetarium 

og geologisk utstilling. www.artis.nl 

Førjulstemning. I Nederland tar de julefeiringen 

på forskudd. St. Nicholas og 

hans hjelpere kommer med båt fra 

Spania for å dele ut gaver 5. desember, 

kvelden før den myteomspunne biskop 

Nicholas bursdag. 

F DESEMBER 2006 73

74 


miks 

KOK(K)EMESTRE: Marit Flovall og 

Roger Willassen (til venstre) tok 

førsteplassen, mens Elisabeth 

Horverak og Tom Fredrik Eivik ble 

nummer tre i nordnorsk mesterskap 

i kokkekamp. Foto: SIMEN GRYTØYR. 

Militærkokker til topps 

Et lag fra Bodø hovedflystasjon vant 

i år som i fjor det nordnorske mesterskapet 

i kokkelering. Men egentlig 

ble det et rent Bodø-oppgjør, for 

kun fire lag stilte opp, deriblant to 

militære og to fra Bodø kommune. 

Liten konkurranse la imidlertid ingen 

demper på innsatsen, og skal vi 

tro hoveddommeren var resultatet 

imponerende. 

– Vi er interessert i mat. En slik konkurranse 

skjerper oss, og dette resulterer 

også i bedre mat for soldatene, 

for vi får lyst til å prøve ut 

mer. Vi burde få i gang et militært 

NM for kokker, slik det har vært 

snakk om tidligere, sier Roger 

Willassen på vinnerlaget. (tl) 

Gardefest 

– En gang gardist, alltid gardist, sa 

ordfører Per Ditlev-Simonsen i en 

personlig tale til 150-årsjubilanten 

Hans Majestet Kongens Garde. På 

Gardens bursdag inviterte ordføreren 

nærmere 1000 personer til 

storslagen mottagelse i Oslos 

storstue. På programmet stod 

musikk, taler og allsang. Det ble 

servert fingermat og en gedigen 

bursdagskake. Samtidig var det 

en tilstelning på Norra kasern i 

Stockholm hvor det hele startet 

for 150 år siden. (ee) 


Best på snø 

De syntes det var en annerledes tjeneste, ingeniørsoldatene 

som gjorde klar de 13-14 svære kubene 

med snø som skulle brukes under NM i snøforming 

på Bakkehaug i indre Troms den første helga i september. 

I spesielle former, nesten fire meter høye, 

ble snøen tråkket så hard som mulig. Råstoffet ble 

hentet på en fotballbane i nærheten, og ifølge løytnant 

Unni Torkildsen i Maskintropp 2 er dette ren 

sponsing av det kunstneriske mesterskapet, som i 

år feirer tiårsjubileum. De flotte skulpturene kan 

beskues helt til våren kommer... (tl) 

ditt 

blinkskudd 

Har du et bilde fra en 

uvanlig eller morsom 

situasjon i Forsvaret? 

Månedens beste bilde 

premieres med 

1000 kroner. 

Send inn ditt bilde til 

konkurranser 

@fofo.no eller gå til 

konkurransesidene 

på www.fofo.no. 

Send oss ditt bilde 

innen 22. desember. 

∞ 

MASSE SNØ: Store mengder snø ble formet i svære kuber 

av ingeniørsoldater fra Skjold. 

FORSVARETS REINSDYR: Vintertid er det kun scootere som kommer fram til 

observasjonspostene langs grensen mellom Norge og Russland, der deres hvite snuter baner 

seg vei i ødemarken. Hele julen er grensesoldater på vakt. God jul! Foto: HENNING PEDERSEN. 

VANT BIL: Christine Vindenes (nummer to fra høyre) vant TV-serien «71 grader nord» og mottok en 

Toyota Rav 4 på Nordkapp. Til venstre, programleder Tom Stiansen. Foto: TV NORGE. 

Løytnant Christine til topps på Nordkapp 

For andre gang gikk en offiser til 

topps i TV Norges «71º nord». 

Christine Vindenes (25) fra Bergen vant denne høsten 

«71º nord». 

– Min militære bakgrunn hadde kanskje litt å si. Jeg 

håndterte de praktiske utfordringene best, særlig ute 

i skog og mark. Kanskje gjorde min militære bakgrunn 

at jeg også var bedre kjent med min egen 

kropp, sier 25-åringen etter at finalefesten var unnagjort. 

Hun bar på hemmeligheten om seieren i flere måneder. 

Christine gjennomførte utskrevet befalskurs i 

1999, og var ferdig med Krigsskolen i 2003. Hun har 

jobbet som personelloffiser på Rygge, og sist på 

Forsvarets regnskapsadministrasjon i Bergen. I mars 

gikk løytnant Vindenes ut i permisjon, mens opptakene 

til TV-serien ble gjort unna på våren og forsommeren. 

– Det var kjempe å være med i serien, enkelte ganger 

hardere enn på Krigsskolen, sier Christine, som ikke 

har bestemt seg for om hun går tilbake til 

Luftforsvaret eller ikke. Og får hun et godt bud, selger 

hun bilen hun vant. Også i 2002 var det en ung offiser 

som vant «71º nord»: Johan Mattis Buljo. 


Foto: TORBJØRN LØVLAND

illy 

∞ 

KRIG PÅ FILM: Den pensjonerte generalløytnanten Wilhelm Mohr (89) 

var en av krigsveteranene som så «Kampf um Norwegen» på Cinemateket 

i Oslo i slutten av oktober. FOTO: KAI NYGAARD. 

Så krigen på film 

– 66 år etter 

Da filmen om Tysklands 

angrep på Norge – en 

film som de fleste trodde 

var gått tapt – arrangerte 

Forsvaret visning for 

krigsveteranene. 

Ved en tilfeldighet ble «Kampf 

um Norwegen» oppdaget på en nettauksjon 

av Jostein Saakvitne ved 

Høgskolen i Bergen. Filmen viste seg 

å være en produksjon de fleste trodde 

var gått tapt, og inneholdt en rekke 

nye bilder fra kampene i Norge. Den 

viser blant annet tyske soldater som 

kommer inn Trondheimsfjorden og 

seiler inn til byens havn. Da var flyver 

Wilhelm Mohr i Trøndelag flyav- 

deling allerede på vei til Røros. 

- Vi startet krigen med å skifte fra 

hjul til ski på Fokker-flyene. Vi forsøkte 

å være til nytte der vi kunne, 

men fikk ikke gjort noe særlig, forteller 

den pensjonerte generalløytnanten 

Wilhelm Mohr. 

Den tidligere sjefen for Luftforsvaret 

var en av krigsveteranene som møtte 

opp på Cinemateket i Oslo for å se filmen. 

– Siden jeg deltok i krigen skal det bli 

interessant å se hvordan tyskerne så 

på invasjonen av Norge – og hvordan 

de så på seg selv, sa Mohr før han gikk 

inn i kinosalen. 

Fremvisningen var arrangert av Forsvarets 

høgskoleforening – foreningen 

for tidligere elever ved Forsvarets 

høgskole. 


slik 

gjør du 

■ Vinter er tid for forkjølelse. 

Den fremkalles av en mengde 

ulike virus som angriper slimhinnen 

i nesen og svelget. 

Soldater tilbys ofte influensavaksine, 

og det kan hjelpe 

mot forkjølelse. Det er vanskelig 

å gardere seg, men her 

er noen gode råd hver enkelt 

kan forebygge med: 

■ Kle deg etter været, ikke 

minst på hender og føtter, og 

hold deg tørr, slik at du ikke 

fryser. 

■ Få i deg C-vitaminer. Spis 

en appelsin hver dag. 

■ Ha et sunt kosthold, med 

utendørs mosjon. 

■ Vær nøye med håndhygienen, 

slik at du reduserer 

smitterisikoen. 

Aaaaaaaaaatsjo! 

HOLD AVSTAND: Det skal være minst halvannen 

∞ meters avstand til den som nyser. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. 

Gode råd 

mot forkjølelse 

■ Pass på at det ikke blir for 

varmt der du skal sove. 

■ Hold en viss avstand – 

minst halvannen meter – fra 

personer som er forkjølet. 

■ Unngå at noen nyser på 

deg. 

■ Blir du tett i nesen, tyder 

det på at kroppen forsvarer 

seg mot forkjølelse. Bruk nesespray 

med saltvann i noen 

dager, drikk rikelig og ligg 

med hodet høyt. Da kan du 

hindre at sykdomsangrepet 

utvikler seg. 


tl@fofo.no 


75

76 

ordgolf 

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen 

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå 

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». 

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. 

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. 

Månedens oppgave er ordet TULLE som skal bli til ordet JENTE. 

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller brevpost til: 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 22. desember. 

VINN 

FLAX- 

LODD! 

Vinnere: 

1. premie (15 Flax-lodd) 

Vidar Ramberg, Steinkjer 

2.premie (10 Flax-lodd) 

Eva Engen, Åmot 

3.premie (5 Flax-lodd) 

Sigmunn Einarsen, Vadsø 

Send riktig løsningsord til 

konkurranser@fofo.no 

eller brevpost til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på 

konkurransesidene på 

www.fofo.no. 

Leveringsfrist: 

22. desember. Lykke til! 

NAVN: 

x-ord 

Løsningssetningene 

i kryssod nummer 11 var: 

«Det nye ledelsesbygget er 

snart klart til bruk» 

«Fikk seks på VGs terning» 

ADRESSE: 


Løsning i forrige nr: 

VISE-vAse-vaNe-vanG-SANG 


Gunnlaug Stuberg, Elvarli. 

Søk 

hva er 

dette? 

Forfatter Sjødyr Ujevn 

Fartøyet Kølle 

Skinte 

Tall 

Ås 

Elv 

Drikk 

Føre hest 

Landskap 

Fugl 

Dessert 

Krydder 

Donere 

Vektmål 

Luftvåpen 

(fork.) 

Dyr 

Våpen 

Nullpunkt 

Periodene 

Opp-bevarings-rom 

Prefiks 

Telefoneres 

På GILs 

ønskeliste 

Tallord 

HerOppmerdrett Rant 

Stygt skadet 

Bydel i 

Tr.heim 

Kjøretøy 

Uttale 

Volummål Ordne Belegg Båt 

Titte 

Forsvarsminister 

Vanære 

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller 

brevpost til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. Svarfrist: 22. desember. 

Kornband Apparat Fugler 

J.-navn 

Hjelpemiddel 

Dyr 

Gresk 

bokstav 

Boks Forlangt 

G.-navn 

Flatemål 

Transformator 

Visnet 

Land 

Plyndre 

Øy 

Offisersnivå 

Flyselskap 

Bildet sist gang var blåsehodet 

på en øvingstorpedo. 

Vinner av 15 Flax-lodd: Tor 

Erik Ytre-Arne, Langhus 

I stykker 

Overføre 

Ikke på Tresort 

Fersk 

Bil 

Åker 

Fryktløs 

Antar

Film og musikk 

Hva heter sønnen til Kjell og 

Valborg i Olsenbanden-filmene? 

«Titanic» fikk Oscar som dette årets 

beste film, og sanger som «I’ll be 

missing you» og «Candle in the 

wind» var store slagere. Hvilket år? 

Geografi 

Utenfor hvilken hovedstad ligger 

flyplassen Schiphol? 

Hva heter Nordens nest nordligste 

hovedstad? 

Litteratur 

En av denne høstens bestselgende 

norske bøker er forfattet av Per Egil 

Hegge. Hvem handler boka om? 

Hva het forfatteren som satt i fengsel 

i årene 1895-1897 på grunn av at han 

var homoseksuell? 

bobla 

finn 

fem feil 

Sport 

Hvilke norske utøvere tok gull 

under OL i Torino? 

Hvor mange italienske fotballag 

måtte rykke ned til Serie B som 

følge av kampfiksingsskandalen i 

sommer? 

Forsvaret 

I hvor mange år var Kristin Krohn 

Devold forsvarsminister? 

Hvem vil fartøy nummer to i 

Fridtjof Nansen-klassen være 

oppkalt etter? 

Finalen 

Hvem var USAs 40. president? 

I hvilke tre norske byer utgis avisene 

Tidens Krav, Gjengangeren 

og Arbeidets Rett? 

SVAR 

? 

∞ ∞∞ 

hodebry 

Film og musikk: 1 stjerne: Basse. 

2 stjerner: 1997. 

Geografi: 1 stjerne: Amsterdam. 

2 stjerner: Helsingfors. 

Litteratur: 1 stjerne: Kong Harald. 

2 stjerner: Oscar Wilde. 

Sport: 1 stjerne: Lars Bystøl og Kjetil 

André Aamodt. 

2 stjerner: Ett - Juventus. 

Forsvaret: 1 stjerne: Fire (2001-2005). 

2 stjerner: Roald Amundsen. 

Finalen: 3 stjerner: Ronald Reagan. 

3 stjerner: Henholdsvis Kristiansund, 

Horten og Røros. 

Kikk godt på bildene og finn fem mangler ved bildet til høyre. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller brevpost til 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. 

Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 22. desember. 

Hvilke to bokstaver skjuler seg bak 

spørsmålstegnene i denne rekka? 

SC 6 – RM 7 – GL 1 – TD 2 – PB 4 – ?? 1. 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Svarfrist: 22. desember. 

Løsning i nr. 11: Borneo. 

Vinner av 15 Flax-lodd er: 

Petter Hammer, Tårnåsen. 

premienøtta 

Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan 

vinne 15 Flax-lodd. 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no eller 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på konkurransesidene på 

www.fofo.no. 

Send oss ditt forslag innen 22. desember. 

? 

«Kom igjen, vi er 8 sekunder bak tidskjema» 


Per Ivarhus, Rådal. 

Vinner av 15 flax lodd: 

Carl Richard M. Berge, Billingstad. 

F DESEMBER 2006 77

78 

Her trener Hæren seg sterke 

To innrykk gir bedre trent hær 

Grensevokteren 


∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

HÆR 

AKTUELT FRA HÆREN 

∞ 

MOBIL 

INNSATS 06: 

■ 2100 soldater 

og befal fra 

samtlige forsvarsgrenerdeltok 

da Forsvaret 

trente reaksjonsevne. 

Fra Hæren 

deltok om lag 

1000 soldater. 

■ Fant sted på 

Andenes, 

Risøyhamn og 

Sortland fra 5. til 

10. november. 

■ Øvelsen trente 

samtlige kommandoledd 

– fra 

operativ sjef og 

ned til hver enkelt 

soldat. 

■ Garden og de 

andre avdelingene 

som deltok 

på øvelsen var 

ikke varslet på 

forhånd. De visste 

heller ikke 

hvor de skulle 

sende styrker. 

08:05 GARDELEIREN PÅ HUSEBY. 

De nærmere femti gardistene som 

denne morgenen, en tirsdag i november, 

forlater Huseby, har latt paradehatten 

ligge. De er ikledd feltantrekk. I bagasjerommet 

på bussen ligger mer enn 

femti AG3, der den snirkler seg langs 

ringveien i morgenrushet – på vei til 

Gardermoen flystasjon. Der venter et militært 

transportfly som skal frakte dem 

til Andenes og Mobil innsats – Forsvarets 

store reaksjonsøvelse denne høsten. 

Vil være mer. Folk sier at vi bare duger til 

vakt og parade. Men vi kan mer. Mye mer. 

Forteller Alexander Johannessen fra 

Moss. Det samme sier Morten Johansen 

fra Oslo. Gardistene i Kongens andre gardekompani 

vet at folk gjerne forbinder 

dem med slottsvakt, drilloppvisning eller 

åpning av Stortinget. Det skjønner de 

godt. 

– Å stå vakt er noe vi kan, sier Morten. 

– Vi bruker store deler av tjenesten 

vår til å trene på å stå vakt, innrømmer 

Alexander. 

– Og så opplever vi litt, spesielt i helgene 

foran slottet. Det lærer vi av, påpeker 

Frankie Gindl. 

– Hva mener du? 

– Vi lærer å behandle folk på en ordentlig 

måte. 

Men Alexander, Morten, Frankie og 

de andre vil så gjerne vise at de kan mer 

enn å stå vakt. 

– Selv om vi er gode på vaktoppdrag, 

betyr ikke det at vi ikke vil mestre et 

oppdrag i felt. Tvert imot. Personlig trives 

jeg best i felt, sier Alexander. 

Rask reaksjon. 2100 soldater og befal 

deltok da Forsvaret øvde på å forsvare 

Norge. Konflikten var fiktiv: Et land 

utenfor norskekysten utfordret Norges 

suverenitet. Hensikten var å trene og 

demonstrere Forsvarets evne til rask reaksjon 

og effektiv håndtering. Ved å 

sende et gardekompani nordover, ville 

Forsvaret vise at i en reell konflikt kunne 

Garden sendt en stridsgruppe. «Rask 

DEPLOYERTE: Syv og en halv time tok det fra gardistene forlot Gardermoen til de 

∞ ankom Andenes. Selve flyturen tok to timer. Foto: OLE KÅRE EIDE. 

reaksjon med moderne styrker», sier 

troppssjef Øyvind Thjømøe og siterer 

øvelsesslagordet. 

– Vi fikk oppdraget torsdag ettermiddag. 

Fredag morgen var vi klare. 

Løytnanten fra Lista forklarer at fordi 

Garden har flere inntak hvert år, vil de 

alltid ha gardister som er trent til å stille 

på et slikt oppdrag – på svært kort varsel. 

– Og fordi vi trener så mye på å stå på 

vakt, så er vi veldig gode på det. Vi utfører 

skarpe vaktoppdrag 24 timer i døgnet, 

hele året. 

– Du sier hurtig reaksjon av moderne 

styrker. Dere skal reise hurtig til 

Andenes, men hvor moderne er dere? 

– Vi er oppdaterte. Vi er en lett styrke, 

kun oppsatt med eget våpen og pakning. 

12:00 GARDERMOEN FLYSTASJON 

– Sitt dokk her fortsatt? 

Rengjøringsdamen på Gardermoen flystasjon 

spør på vaskeekte totendialekt. 

– No kan dom se å kansellere den 

krigen. 

En time etter at C-130 Hercules med 

47 gardister og seks befal skulle lettet, 

venter fortsatt øvelsessugne gardister. 

Flere har aldri flydd Hercules – noen 

gleder seg. For som Frankie Gindl sier: Å 

reise på øvelse med Hercules gir den 

perfekte deployeringsfølelsen. Derfor 

gjør det ingenting å vente. 

Lærer av overvekt. Kongens beste menn 

må vente fordi de har 800 kilo for mye 

bagasje for Forsvarets transportfly. Roar 

Sollien i transportavdelingen til 

Forsvarets logistikkorganisasjon forklarer 

at flyene har individuell vekt, på 

grunn av dårlige vinger. Resultatet blir 

at ti mann må sendes med sivile fly. 

– Kunne det ha vært at Garden trodde 

de skulle fly med en annen Hercules 

enn den de endte opp med? 

– Nei, akkurat nå har vi bare denne. En 

står på bakken på grunn av teknisk svikt 

og de øvrige er i Canada, sier Sollien. 

Gardesjef Ingrid Gjerde sier at Garden 

hadde med seg det antall materiell som 

de hadde fått beskjed om. Hun beskriver 

hendelsen som en nyttig erfaring i 

forhold til å løse lignende oppdrag i 

framtiden. Gardesjefen er glad for at 

øvingsledelsen sendte bud på gardekompaniet. 

– At vi stiller i krisesituasjoner er del 

av vår oppdragsportefølje, sier oberstløytnanten 

og påpeker at Garden har 

store ressurser. 

– Det synligggjør vi ved å delta på en 

slik øvelse. Vi skal ikke skryte på oss det 

grønne, men jeg mener at når det gjelder 

vakt og sikring går vi mange en høy gang. 

15:35 ANDENES FLYSTASJON 

På forblåste Andøya har sola sagt takk 

og farvel bak høye fjell. Et transportfly 

lander – og ut kommer 43 soldater og 

befal. Syv og en halv time tok det 

Garden å reise fra leiren på Huseby til 

flystasjonen på Andenes. Om to og en 

halv time kommer gardistene som måtte 

reise sivilt. Alexander Johannessen 

må innrømme at da han først fikk beskjed 

om at de skulle fly Hercules og 

delta på stor reaksjonsøvelse, trodde 

han det ville bli større: At de skulle løpe 

ut i kringvern så fort flyet hadde landet 

og så var øvelsen i gang. I stedet måtte 

de dytte og dra på lagslasten som hadde 

satt seg fast helt bakerst i transportflyet. 

Skreddersydd garde. På Andenes utførte 

gardistene vakt- og sikringsoppdrag. 

– Det var det Forsvaret hadde behov 

for under øvelsen. I tillegg er det slike 

oppdrag Garden er skreddersydd for, sier 

oberst Yngve Odlo, sjef for Brigade 

nord og påpeker: 

– Det viktigste er ikke hvilket oppdrag 

Garden løste, men at de ble brukt 

der Forsvaret trengte dem, som del av 

Forsvarets nasjonale reaksjonsstyrke. 

Les mer om øvelse Mobil innsats på 

side 82, 92 og 93. 

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

AKTUELT: 

■ F ble med da Garden reiste fra Oslo til Andenes 

under reaksjonsøvelsen Mobil innsats 06. 

Som del av Forsvarets nasjonale 

reaksjonsstyrke vil Kongens beste 

menn være mer enn pomp og prakt. 

HELE NORGES 

VAKTLAG 

F DESEMBER 2006 79

80 

TRENER VINTERFERDIGHETER: På Hærens kampsenter 

trener både norske og internasjonale styrker på 

å mestre ekstreme forhold. Arkivoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

Her trener Hæren seg 

Hæren har samlet tre kompetansemiljøer 

i ett kampsenter – for at 

alle skal få trene med de beste 

ressursene. 

– Vi må sørge for at den kompetansen 

vi har tilegnet oss ute blir 

gjort tilgjengelig for alt personell i 

Hæren, sier oberst Morten 

Kolbjørnsen. 

Han er sjef for Hærens kampsenter, 


som ble opprettet i august 2006. 

Senteret består av Forsvarets vinterskole, 

Hærens taktiske treningssenter 

og Hærens våpenskole - og har 

base i Østerdal garnison. 

«KOMPETANSE 

GIR SIKKERHET, 

MEN Å OPPAR- 

BEIDE OG VIDERE- 

FORMIDLE 

KOMPETANSE 

KOSTER BÅDE TID 

OG RESSURSER» 

MORTEN KOLBJØRNSEN, 

SJEF FOR HKS 

– Ved å samle disse tre avdelingene under 

en felles ledelse får vi en unik anledning 

til å utnytte kompetanse på tvers 

av fagmiljøene. I tillegg oppnår vi gode 

synergieffekter, påpeker han. 

Kolbjørnsen forklarer at det vil gjøre 

dem i stand til å se helhetlig på Hæren, 

utvikle utdanningssystem og reglement 

over tid og på den måten bringe 

videre det beste av den kompetansen 

som finnes i organisasjonen. 

– Som sjef betyr et felles kampsenter at 

jeg kan flytte personell og ressurser når 

det er behov for det, og at personell kan 

jobbe i flere avdelinger samtidig slik at vi 

utnytter deres kapasitet fullt ut.

sterke 

Fornøyd. Kolbjørnsen ser på kampsenteret 

som en trygg arbeidsplass 

som kan bidra til økt forutsigbarhet 

for de ansatte. 

– Når man har vært ute i internasjonale 

operasjoner, med tilhørende 

øvelser, trening og oppsettingsperiode, 

kan man ha godt av å 

jobbe et sted der dagene er mer forutsigbare. 

Dette er noe HKS kan tilby 

samtidig som de får brukt den kompetansen 

de har opparbeidet ute, 

forklarer han. 

Sjefen for kampsenteret er fornøyd 

med de første tre månedene. 

– Det er selvfølgelig noen utfor- 

dringer som ligger foran oss, men det 

skulle bare mangle. Vi må få nok personell. 

Vi må gjøre en jobb i forhold 

til lokaler og utforming av disse, og 

vi har en utfordring i å holde materiellet 

gående, sier Kolbjørnsen og 

påpeker: 

– Kompetanse gir sikkerhet, men å 

opparbeide og videreformidle kompetanse 

koster både tid og ressurser. 

Stabskurs. Inge Prestegard fra Telemark 

bataljon er på kampsenteret for 

å ta Landoperativt kurs 1. Dette er et av 

mange kurs som personell i Hæren og 

Forsvaret kan søke seg til. Kurset går 

HÆR ∞ 

HÆRENS 

KAMPSENTER 

(HKS) 

■ Består av 

Forsvarets vinterskole 

(FVS), Hærens våpenskole 

(HVS) og 

Hærens taktiske treningssenter 

(HTTS). 

■ HKS arrangerer alt 

fra tekniske til mer 

teoretiske og taktiske 

kurs. Det kan for eksempel 

dreie seg om 

våpeninstruktørkurs, 

fagkurs, vognførerkurs 

og vinterkurs. 

■ FVS tilbyr kunnskap, 

metode og 

kompetanseheving 

om operasjoner i 

kaldt vær og vintertid 

til Forsvarets avdelinger 

og allierte 

samarbeidspartnere. 

■ HVS skal utvikle 

Hærens taktikk, teknikk 

og materiell fra 

enkeltmann til brigade, 

og gjennomføre 

kompetansegivende, 

relevante, etterspurte 

og faglig oppdaterte 

kurs. 

■ HTTS skal være ledende 

på simulatortrening 

i Nato og støtte 

trening og utdanning 

i Hæren, 

Forsvaret og allierte 

samarbeidspartnere. 

SJEF FOR KAMPSENTERET: 

Oberst Morten Kolbjørnsen 

mener at sammenslåingen gir en 

unik anledning til å utnytte 

kompetanse på tvers av fagmiljøene. 

Foto: JON FREDRIK OLSEN 

over nesten to måneder og gir kompetanse 

innen planlegging og prosesser i 

stab. 

– Jeg har mye erfaring etter å ha vært 

ute flere ganger, men følte at jeg 

trengte å videreutvikle meg og få mer 

teoretisk og formell kompetanse. 

Derfor søkte jeg kurset, sier Prestegard. 

Han kan også bekrefte at mye av de erfaringene 

han har gjort seg ute, stemmer 

overens med det de har lært på 

kurset. Den teoretiske kompetansen er 

såkalt freds- og krigsstabstjeneste, samt 

taktikk på bataljons- og brigadenivå. 

Dette vil si at kurset legger vekt på de 

metoder og verktøy som blir brukt i 

stabsprosedyrer. 

Oberstløytnant Lars Huse forklarer at 

kurset er med på å gjøre offiserer til gode 

stabsmedarbeidere, hjemme som ute. 

– Deltakeren blir lært opp i Natoprosedyrer 

og store deler av kurset 

forgår på engelsk. Dette bidrar til at 

norske offiserer får gode skussmål og 

kan bidra tungt i internasjonale staber, 

forteller Huse, som er ansvarlig for 

kurset. 

Felles for hær og HV. 23 offiserer på 

kapteins- og majorsnivå deltar, fra både 

Hæren og Heimevernet. HV har også en 

av tre studieledere på kurset. Deltakerne 

får foredrag og forelesninger fra 

flere toppledere i Hæren. Sjef for Brigade 

nord, oberst Yngve Odlo, og nestkommanderende 

i Hærens styrker, brigader 

Kjell-Ove Orderud Skare, har begge vært 

til stede på kurset og holdt forelesninger. 

– Jeg synes kurset har vært veldig bra, 

det har vært gode og klare mål og høy 

standard på instruktørene, sier major 

Ottar Tømmerstøl, som til daglig er å 

finne i Forsvarets sanitet. 

– Det er helt avgjørende for Hæren at 

offiserer gjennomfører kurs som dette, 

påpeker sjefen for Hærens våpenskole, 

oberst Knut Støvne. 

JON FREDRIK OLSEN 

F DESEMBER 2006 81

82 

notert finn flere nyheter på www.army.mil.no 

To innrykk gir bedre trent hær 

Brigadesjef Yngve Odlo er glad 

for at reaksjonsøvelsen Mobil 

innsats ikke fant sted i fjor. 

– For et år siden hadde ikke Hæren kunnet stille 

trente styrker på denne tiden av året. Vi kunne ha 

sendt tusen utrente mann, men det hadde ikke gitt 

effekt overhodet, sier oberst Yngve Odlo. 

Januarinnrykk. Han er sjef for nesten 3000 

vernepliktige soldater i Brigade nord og fikk i fjor 

ansvaret for å gjennomføre det mye omdiskuterte 

januarinnrykket. 

– Det var helt nødvendig å gjøre en endring i innrykksmønsteret 

for soldater. Det gamle systemet 

gjorde oss altfor sårbare i forhold til å kunne 

håndtere det uventede, sier brigadesjef Yngve 

Odlo. 

– I en periode på over ti år, etter den kalde krigens 

slutt og inntil i fjor, hadde Hæren innrykk av sol- 

om jeg var sjefen 

Må trene med riktig utstyr 

Som ansatt i Telemark bataljon har 

han selv vært i utenlandstjeneste. 

– Når man kommer hjem etter utenlandsoppdrag, 

bør avdelingen få beholde 

materiellet som ble brukt ute. 

Det blir feil å trene med noe annet enn 

det som skal brukes i neste oppdrag, sier 

Huus. 

Nå går han på Grunnleggende befalskurs 

(GBK) – i regi av Hærens befalsskole 

– for å kunne søke om å bli avdelingsbefal. 

-– Som sjef ville jeg jobbet for å gjøre 

Forsvaret mer konkurransedyktig opp 

mot det sivile arbeidsmarkedet. Tidligere 

fikk grenaderer bonus ved kontraktens 

slutt. Nå får man ikke det, og 

da blir det lettere å slutte mens man er 

under kontrakt. Dette fører til mindre 

forutsigbarhet for avdelingen, sier 

Otto Huus. 

LEIF INGE SKAGEMO 

dater kun èn gang i året. Resultatet ble at nasjonen 

var uten en reell hær i et halvt året, sier han. 

Høy kvalitet. Soldatene hadde innrykk i august, 

og ble dimittert i juli. 

– Fra de nye ankom i august og til de var opptrent 

ved juletider, var vi ikke i stand til å løse skarpe 

militære oppdrag. Det var en lite tilfredsstillende 

beredskapssituasjon for Norge, sier Odlo. 

– Har man maktet å få samme kvalitet på januarmannskapene? 

– Dette var vi veldig spente på, vi har jo hatt erfaringer 

med at det ikke var like høy motivasjon 

blant januarsoldatene som de som kommer om 

sommeren. Men dette har vist seg å være et ikkeproblem. 

Gutta som kom inn i januar holder et 

utrolig høyt nivå – det er ikke for ingenting at 

sjefen for Panserbataljonen tar dem med seg til 

Afghanistan som hurtig reaksjonsstyrke. Dersom 

de ikke hadde holdt mål, ville han aldri tatt dem 

med seg, sier brigadesjefen. 

STEIN GUNNAR BONDEVIK 

Grenader Otto Huus mener at avdelinger som skal utenlands 

må få trene med utstyret de skal løse oppdrag med. 


Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

miks 

HÆR 

AFGHANISTAN: 

Til neste år skal 

Panserbataljonen være 

hurtig reaksjonsstyrke 

i Afghanistan. 

∞ 

Foto: LEIF INGE SKAGEMO 


Otto Huus 

GRAD: 

Grenader (midlertidig 

sersjant) 

STILLING: 

Vognkommandør i 

Telemark bataljon 

verdt å vite 

Ny styrkesjef. I desember blir det 

skifte av sjef for Hærens styrker – 

Generalmajor Grandhagen tar over sin 

nye stilling i Forsvarsdepartementet og 

en ny sjef vil ta over stillingen. Ny sjef 

for Hærens styrker er i skrivende stund 

ikke blitt utnevnt. Sjefsbyttet finner sted 

onsdag 6. desember. 

For bataljonsjefer. Fra 5. til 6. desember 

arrangerer Brigade nord bataljonssjefsforum. 

Øvelse Mes. I uke 48 vil øvelse Masar-e- 

Sharif bli avholdt i Nord-Norge. Øvelsen vil 

være en siste eksamen for det norske 

styrkebidraget fra Panserbataljonen som 

ved årsskiftet vil overta oppdraget som 

hurtig reaksjonsstyrke (QRF) i Masar-e- 

Sharif i Nord-Afghanistan. 

Nytt januarinntak. Den første januarkontingenten 

til Hærens styrker, 

Panserbataljonen som kom inn til førstegangstjeneste 

i januar 2006, vil bli dimitteres. 

Januarinntaket vil fortsette og er 

en viktig del av å sikre at Hæren til enhver 

tid har kapable og trente soldater 

på beredskap. 

Nye styrker til Afghanistan. Den 

nasjonale kontingentstaben og styrkebidragene 

til ISAF XI vil i desember fullføre 

sin utdanning og oppsetting, og vil 

være klare til å overta oppdraget i 

Afghanistan etter årsskiftet. 

Nye kjøretøy. På nyåret står de fire 

første SISU-er klare til bruk i CSS-bataljonen 

i Bardufoss. SISU er et pansret 

personellkjøretøy som brukes i områder 

hvor trusselnivået er høyt. Foruten å 

støtte egne avdelinger vil CSS samarbeide 

med 2. bataljon og Panserbataljonen 

og bidra med sin kompetanse der den 

trengs. I utgangspunktet vil dette være et 

prøveprosjekt fram til 2008. 

Vinterkurs. Fra 8. januar til 2. februar 

arrangeres vinterkurs for yrkes- og avdelingsbefal 

i Forsvaret. Kurset er fysisk 

og psykisk krevende, noe som stiller 

krav til elevenes fysiske standard for å 

få best mulig utbytte. Målsettingen er å 

skape en positiv holdning til å operere 

under vinterforhold og forstå lederskapets 

betydning for avdelingens stridsevne 

og utholdenhet. Kurset finner sted på 

Terningmoen leir i Østerdalen garnison. 

Grensevakt. Hele juleperioden er 

Hærens nærmere 200 soldater langs 

grensen mellom Norge og Russland på 

vakt. Forsvaret sørger for at ribbe og 

annen julemat blir sendt til stasjonene 

og postene hvor soldatene tjenestegjør. 

Første juledag er det gudstjeneste i kapellet 

nordøst for Kirkenes, helt ut mot 

Barentshavet. Hit kommer de besøkende 

i beltevogn og på scooter, og tradisjon 

tro avsluttes gudstjenesten med isbad!

Russland ønsker å trappe ned 

vaktholdet langs grensen. Det vil få 

konsekvenser for den norske grensevakten. 

– Dersom russerne skjærer ytterligere 

ned på aktiviteten på sin side av 

grensen, vil det bli merkbart, sier sjefen 

for grensevakten i Sør-Varanger, 

oberstløytnant Dag Søberg. 

Da den russiske forsvarsministeren 

Sergej Ivanov var i Norge nylig, uttalte 

han at russerne ville trappe ned vaktholdet 

langs grensen. 

– Jeg er ikke sikker på om han mente 

den omorganiseringen som allerede er 

gjort, eller om det kommer flere kutt. 

Jeg er ikke bekymret, men ytterligere 

kutt vil bety at vi kan få en større belastning, 

forteller Søberg. 

Sesongbetont. Den norske grensevakten 

i Sør-Varanger har i hovedsak 

tre oppgaver; ivareta norsk suverenitet, 

se at avtalen med russerne fra 

1949 blir overholdt og sørge for at vi 

oppfyller Schengen-forpliktelsene, forklarer 

sjefen for den norske grensestyrken. 

I underkant av 200 soldater 

skal hele året gjennom passe på den 

196 kilometer lange grensen mot 

Russland. På det smaleste er elven som 

deler landene bare få meter bred. 

– Det er mest aktivitet ved grensen 

fra påske og frem til jakten tar slutt på 

høsten. Da møter vi blant annet turister 

og jegere. Men de som prøver seg på 

ulovligheter, med smugling og ulovlig 

innvandring, kan slå til hele året, sier 

Søberg. 

God skole. – Før du kom til Sør- 

Varanger var du sikkerhetssjef i 

Hæren. Møter du deg selv i døren? 

– Ikke akkurat, men jeg ser at vi av og 

her&nå 

HÆR 

Grensevokteren 

«DE SOM 

PRØVER SEG PÅ 

ULOVLIGHETER, 

SOM SMUGLING 

OG ULOVLIG 

INNVANDRING, 

KAN SLÅ TIL 

HELE ÅRET» 

∞ 

GRENSESJEF: Oberstløytnant Dag 

Søberg er stolt av både mannskap 

og befal som vokter grensen mot 

Russland. Hele julen skal de stå på 

vakt. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

til må finne løsninger som er annerledes 

enn det sikkerhetsreglene 

strengt tatt tilsier. For eksempel er vi en 

avdeling som på vintertid beveger oss 

over islagte vann og elver. Vi kan ikke 

bore hull hver tiende meter for å sjekke 

isen. Men er vi i tvil, beveger vi oss 

utenom, forsikrer Søberg. 

Settes på prøve. Som sjef ved en avdeling 

ute ser han også hvor mange forhold 

som kan forstyrre oppmerksomheten 

rundt sikkerhet. 

– Man må bare ikke la seg avlede. 

Spesielt er vi opptatt av at vernepliktige 

soldater faktisk utfører mye tjeneste 

alene og at de klimatiske forholdene her 

er tøffe. 

JAHN RØNNE 

F DESEMBER 2006 83

84 

notert 

finn flere saker på 

www.marinen.no 

SJØ 

AKTUELT FRA SJØFORSVARET 


– En felles sjef på Haakonsvern 

Orlogskaptein Håkon 

Mårtensson vil at én kontreadmiral 

skal samle de ulike 

miljøene på Sjøforsvarets 

hovedbase. 

– Vi som jobber på marinebasen må 

ha en felles tilhørighet til marinen. 

Det tror jeg vi mangler i dag – med 

mange forskjellige miljøer og mer og 

mer kunde- og leverandørforhold i tjenesten, 

sier Mårtensson. 

Hadde han vært sjøforsvarssjef ville 

han utnevnt en ny kontreadmiral i 

stillingen på flekken. Da skulle marineidentiteten 

blitt mer synlig, tror 

han. 

– Haakonsvern mangler en felles sjef 


∞ 

Angrer ikke et sekund 

Matroskokk Paul Christiansen 

måtte betale dyrt for å dra 

til Libanon. Nå får han 

pengene tilbake. 

Tidligere i høst skrev F om matroskokken 

Paul Christiansen (26) som punget ut 25 000 fra 

egen lomme for å være med på FN-operasjonen i 

Middelhavet med den maritime Unifil-styrken. 

Han hadde for dårlig syn til å bli klarert for operasjonen 

og bestilte laseroperasjon på begge 

øyene i lynfart for å rekke å bli med styrken. Nå 

har han gått fra øyeoperasjon til skarp operasjon 

i libanesisk farvann og Sjøforsvaret har betalt 

regningen. 

– Folk spurte hva jeg tenkte på da de leste om 

meg i media. Men det skjønner jeg godt, sier han. 

God mat. Matroskokken har etter hvert fått val- 

TILBAKE I BYSSA: 25 000 kroner får Paul Christiansen 

betalt tilbake. Nå konsentrerer han seg om å servere 

skikkelig sjømannskost til KNM Valkyriens besetning. 

uta for pengene. Når F besøker ham i messen på 

støttefartøyet KNM Valkyrien får vi bekreftet 

hvor viktig Christiansen er om bord. 

– Jeg har fått høre det på hele turen så langt – de 

setter tydeligvis stor pris på kokkene i marinen. 

Det fikk jeg så til de grader bekreftet da jeg var 

borte i fem dager og mannskapet bestilte cateringmat. 

De var lettet da jeg kom tilbake, smiler han. 

Historisk. Christiansen påpeker at det fortsatt 

er mangel på kokker i marinen. Om ikke han 

hadde tatt initiativ til øyeoperasjonen, kunne 

det blitt mer cateringmat om bord. 

– Hvordan har oppdraget vært så langt? 

– Tanken på at det pågår en konflikt bare noen 

mil unna gjør at det kribler litt i kroppen. Men 

jeg merker ikke så mye til det fra byssa. Men det 

er stort og det er historisk. Dette er noe jeg bare 

måtte få med meg, sier han. 

I LIMASSOL: VIDAR HOPE vh@fofo.no 


som kan samle miljøene og være et 

ledd mellom brukere og de avdelingene 

som skal støtte opp, som for eksempel 


I dag er det altfor oppstykket, og 

jeg tror det er stadig færre som har en 

felles tilhørighet til marinen, sier han. 

– Snakker vi om en symbolsk admiral 

her? 

– Nei, funksjonen hans eller hennes 

skal være å ha et overordnet ansvar 

som virker samlende. Han skal sørge 

for at forholdet mellom kjøper og leverandør 

blir optimalt og at alle har et 

felles mål. Det er kanskje en idealistisk 

tankegang, men det er en kjensgjerning 

at en marinebase på denne størrelsen 

mangler en admiral, sier han. 



Håkan Mårtensson 

GRAD: 

Orlogskaptein 

STILLING: 

Planoffiser i 

Kysteskadrens langtidsplanleggingsavdeling 

verdt å vite 

Kadettene i Norfolk. Sjøkrigsskolens 

seilende kadetter har besøkt verdens 

største marinebase. Kadettene ankom 

USAs østkyst med seilskuta KNM 

Statsraad Lehmkuhl. Skuta har nå satt 

kurs for Bergen igjen. Hjemkomsten 

finner sted 16. desember. 

Helikopterlanding på «Nansen». 

Testene av KNM Fridtjof Nansen fortsetter. 

Nå har også Luftforsvaret kommet på banen. 

En Lynx-maskin og en Bell 412 ble 

historiens første helikopter som har landet 

på en norsk fregatt. Om to år skal fregatten 

ha et NH 90-helikopter stasjonert 

om bord. 

KNM Storm flyter. Den første serieproduserte 

MTB-en i Skjold-klassen er sjøsatt. 

KNM Storm kom i sitt rette element 

ved verftet i Mandal, men det er ennå to 

år til fartøyet kan tas i bruk. 

Produksjonen av de neste MTB-ene er 

godt i gang. I 2010 skal Sjøforsvaret totalt 

operere seks nye MTB-er. 

Marinen samlet i nord. Det var høyst 

realistiske operasjoner som ble øvet på 

da marinen samlet flåten i nord for 

Øvelse Flotex 2006. Stabssjef i 

Norwegian Task Group, Henning 

Amundsen ser på det hele som en god 

oppøving før Forsvarets hovedøvelse Cold 

Response i februar neste år. 

Få endringer i rekruttopplæringen. 

Forsvarssjef Sverre Diesen så likheter til 

sin egen førstegangstjeneste da han besøkte 

Sjøforsvarets og Luftforsvarets rekruttskole 

på Madla. 

– Rekrutten jeg var gjennom var veldig 

lik den som er i dag. Nå går den bare 

over litt lengre tid, slik at tempo blir litt 

høyere, uttalte han til www.marinen.no. 

«Hinnøy» tok over stafettpinnen. 

KNM Rauma er ferdig med sin periode i 

Natos minerydderstyrke SNMCMG1. KNM 

Hinnøy skal rydde miner og stå på beredskap 

de neste seks månedene. 

«Hinnøy» gikk inn i Nato-styrken da den 

seilte nordover for å delta på den norske 

øvelsen Flotex 2006 i Nord-Norge. 

Støtte etter samlivsbrudd. – Som 

prest har jeg sett at etter samlivsbrudd 

har mange vært overlatt til seg selv, sier 

marineprest Georg Jokstad. Nå har han 

startet en samtalegruppe med vekt på 

samlivsbrudd i Sjøforsvaret. 

– Gruppen skal være den hjelpende hånden 

som gjør at en kan komme seg videre, 

sier han. Les mer på www.marinen.no. 

Arkivfoto: ARNE FLAATEN

Kontreadmiral Jan Erik Finseth spår 

krise i Sjøforsvaret om fem år dersom 

ingen tar faresignalene på alvor. 

– I fjor hadde vi en halvering av inntaket til 

Sjøkrigsskolen. Vi utdanner for tiden bare 30 

kadetter i året. Tallet burde vært nærmere 80, 

sier generalinspektøren for Sjøforsvaret. 

Han har oppskriften for å lykkes klar: 

Innenfor maritim sektor har Forsvarets logistikkorganisasjon 

årlig behov for 23 krigsskoleutdannede 

offiserer. 

Driftsavhengig. – Vi må holde aktivitetsnivået 

oppe, for drift er også en investering, påpeker 

han, og etterlyser en bedre helhetstenkning. 

Han forstår ikke at forsvarsgrenen 

hans får tildelt flunkende nytt materiell, som 

fregattene, uten at de får med tilbehøret – altså 

personellet som i fremtiden skal holde liv i 

den operative virksomheten. 

– Hvis vi sparer på driftssiden, ødelegger vi 

muligheten til å opprettholde et moderne 

forsvar. Det er aktiviteten i Forsvaret og 

Sjøforsvaret som skal styre kompetanse og 

utdanning, forklarer generalinspektøren og 

påpeker: 

– Dersom denne trenden ikke snur, vil vi få 

en bemanningskrise om cirka fem år. De som 

utdannes i dag skal besette stillinger om bord 

etter 2010. 

Mange søkere. Kontreadmiral Finseth ser på 

rekruttering som et viktig virkemiddel, og 

han tror ikke det skorter på interesse fra ungdommen, 

han vet at søkertallene er høye. 

– De som skal fristes til å velge offisersyrket, 

må se at arbeidet og hverdagen er meningsfull. 

– Og det hele handler om å få mer penger? 

– Det er ikke sikkert det er penger vi trenger 

for å hindre den negative utviklingen. Jeg er 

redd vi er inne i en periode der man er altfor 

opptatt av materiell, sier Finseth. 

– Vi har 100 stillinger som står tomme og i tillegg 

mangler vi nær 190 årsverk for å drive 

fornuftig. Skaff oss disse medarbeiderne, og 

vi er langt på vei i riktig retning. 

Mer forutsigbare. Han tror heller ikke lønningene 

må være skyhøye for å få folk til å 

bli. 

– Vi må vise mer familievennlighet og forutsigbarhet 

overfor de ansatte. 

– Når det har oppstått så stor mangel på årsverk, 

skyldes det uvitenhet fra de som bestemmer? 

– Nei, det tror jeg ikke, men jeg har ikke fått 

noen forklaring på hvorfor inntaket til 

Sjøkrigsskolen måtte reduseres, sier Finseth. 


her&nå 

SJØ 

Styrer rett mot personellkrise 

DRIFTSANSVAR: Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Jan Erik Finseth, synes 

∞ betydningen av drift er undervurdert. Resultatet kan bli personellmangel. 


Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS. 

85

86 

Gledeshelikopteret 

– Etter ett år i sjefsstolen skjønner 

jeg at Luftforsvarets utviklings- og 

kompetansesenter (LUKS, red. anm.) 

og Luftoperativt inspektorat (LOI, red. 

anm.) verken er kjente begrep innenfor 

eller utenfor Luftforsvaret, forteller 

brigader Øyvind Strandman, som 

er sjef for LUKS. 

Todelt. 1. november gikk Luftforsvaret 

over i ny organisasjon, som et resultat 

av omstillingsprosessen FØ- 

NIKS 2. Det førte blant annet til at de 

fleste fikk fast stilling der de ønsket. 

Den største endringen har likevel 

skjedd i Luftforsvarets ledelse – ved 

etableringen av og omorganiseringen 

av LUKS og LOI. 

– Det er vesentlig at våre egne ansatte, 


∞ ∞ 

∞ 

∞ 

Flyr sammen på vinterøvelse 

Mange faktorer avgjør fremtiden 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

LUFT 

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET 

SLIK ER DET: 

Generalinspektøren 

for Luftforsvaret 

(GIL) styrer 

flyet, mens LUKS 

og LOI er verktøyene 

som GIL 

støtter seg på. Den 

nye ledelsesstrukturen 

er komplett. 

Foto: LARS AAMODT/CCT 

∞ 

Luftforsvarets 

nye vinger 

Fuglen FØNIKS 2 har landet, Luftforsvaret er 

omorganisert og skal styres gjennom LUKS 

og LOI. Forvirret? Du er ikke alene. 

forsvarsgrenene og Forsvarets ledelse 

vet hva ansvarsområdet til LUKS og 

LOI er og hvordan våre stabselementer 

bidrar til Luftforsvarets ledelse, 

forteller brigaderen. 

– Og hva er så ansvarsområdet? 

– Kort forenklet skal LOI ta seg av det 

daglige, som å styrkeprodusere og tilrettelegge 

for luftoperativ virksomhet, 

mens LUKS har fokus på en helhetlig 

utvikling av Luftforsvarets 

doktriner og konsepter, teknologi og 

materiell og organisasjon, personell 

og kompetanse, forteller Strandman. 

Samme navn – ny struktur. Med andre 

ord har LOI den daglige kontakten 

med luftvingene, mens LUKS 

skal ha et mer langsiktig fokus og 

«VI SKAL JOBBE 

MOT SAMME MÅL, 

DRA I FELLES 

RETNING OG 

FRAMSTÅ SOM 

EFFEKTIVE OG 

LEVERANSE- 

DYKTIGE» 

ØYVIND STRANDMAN, 

BRIGADER 

oppfølgingsansvar for all utdanning i 


– Og hva er poenget? 

– Dette er gjort for bedre å kunne hjelpe 

vår generalinspektør i styringen av 

Luftforsvarets avdelinger, fortsetter 

Strandman, fra sitt kontor på Rygge flystasjon, 

der LUKS og LOI er plassert. 

Før 1. november var LUKS en paraply 

for de fire inspektoratene (luftoperativt, 

bakkeoperativt, flytrygging og 

transformasjon), da under navnet Luftforsvarets 

utdannings- og kompetansesenter. 

– Men dere heter jo fortsatt det samme; 

LUKS? 

– Vi ønsker å bygge videre på merkevaren 

LUKS, men har byttet ut utdanning 

med utvikling for å dekke helheten i 

oppdraget vårt og gi rett fokus. Vi driver 

ikke bare på med utdanning, og det 

er viktig å presisere. Vår portefølje kan 

best sammenlignes med den porteføljen 

som Tradok (Hærens transformasjons- 

og doktrinekommando, red. 

anm.) har, sier Strandman. 

– Hvordan skal dere gjøre LUKS mer 

kjent? 

– Vi skal markedsføre oss bedre, fortel-

∞ 

NY STRUKTUR: Fra 1. november styres Luftforsvaret på to søyler. Brigader Øyvind Strandman (t.v), sjef for utviklings- og kompetansesenteret 

og brigader Morten Klever, sjef Luftoperativt inspektorat er generalinspektørens forlengede arm. I denne artikkelen forteller Strandman om 

det «nye» Luftforsvaret. Foto. STIAN ROEN. 

le om våre leveranser og selge 

Luftmaktvisjon 2025. Det er vår jobb 

å se inn i glasskula og ha best mulig 

kvalifiserte meninger og synspunkter 

om hvordan Luftforsvaret skal være 

i framtiden, forteller brigaderen. 

Han mener at LUKS må være mer på 

banen i aktuelle saker og mer aktive i 

forhold til personell-, kompetanseog 

materiellutvikling. 

Liten stab. Strandman presiserer at 

LUKS og LOI er to forskjellige avdelinger. 

– På grunn av lite personell er vi avhengig 

av å jobbe tett sammen. Vi er 

en sømløs organisasjon. Som sjef 

LUKS bruker jeg ressurser i LOI som 

sjef LOI bruker ressurser i LUKS, forteller 

Strandman. 

– Dere er betydelig mindre enn 

Tradok og staben i Hærens styrker. 

Hvorfor? 

– Hæren har tradisjon for tunge og 

sterke staber, og de er betydelig sterkere 

oppsatt enn våre stabselementer. 

Vi drar imidlertid stor nytte av å 

være samlokalisert og henter betydelige 

synergieffekter ut av dette, sier 

Strandman. 

– Hva er ditt fokus som sjef for 

LUKS? 

– Å skape en organisasjon hvor trivsel 

oppnås gjennom spennende, utfordrende 

og motiverende arbeidsoppgaver 

slik at vi sammen bidrar til 

å dra Luftforsvaret i riktig retning. 

Det vil si at forsvarsgrenen til enhver 

tid skal ha rett personell, med rett 

kompetanse og med tidsriktig materiell 

på rett sted. 

Utdanner fortsatt. – Til slutt: 

Hvordan går det med utdanningen 

til Luftforsvaret når navnet ikke eksisterer 

lenger? 

«DET ER VESENTLIG 

AT VÅRE EGNE 

ANSATTE, FOR- 

SVARSGRENENE 

OG FORSVARETS 

LEDELSE VET HVA 

ANSVARSOMRÅDET 

TIL LUKS OG 

LOI ER» 

ØYVIND STRANDMAN, 

BRIGADER 

Utdanning er viktig og en vesentlig forutsetning 

for riktig utvikling av Luftforsvaret. 

I øyeblikket har vi fokus på avdelingsbefal 

og direkterekruttering. I teorien 

vil det si at en mann eller kvinne med 

den rette utdanningen kan hentes «direkte 

fra gata» og få tilbud om utdanning 

og jobb i Luftforsvaret uten å gå 

den tradisjonelle veien gjennom 

grunnleggende befalsutdanning (to år) 

og treårig krigsskoleutdanning. Vi er 

inne i en tankeprosess på hvordan vi i 

praksis skal gjennomføre dette i 

Luftforsvaret, forteller brigader 

Strandman. 

Les mer om den nye strukturen på 

s. 90. 

STIAN ROEN sroen@mil.no 

F DESEMBER 2006 87

88 


Luftforsvaret inviterte 

alvorlig syke barn til å 

få et minne for livet. 

Gledesheliko 

– Vi har hatt en fantastisk dag og 

er dypt takknemlige, sier Nils-Roe 

Fjørtoft, leder for Norsk forening for 

tuberøs sklerose. 

Sammen med søsken og foreldre var 

de 18 tuberøs sklerose-syke barna på 

kurs på Frambu Senter for sjeldne 

funksjonshemninger, da Luftforsvaret 

overrasket med helikopterbesøk. 

– Ikke bare har dette vært et minne 

for livet for barna. Også søsknene og 

foreldrene deres har fått en stor opplevelse. 

Det er viktig å huske på at det 

ikke bare er barna med sykdommen 

som har det vanskelig, sier Fjørtoft. 

Flotte smil. Sjefen for 720-skvadronen 

på Rygge flystasjon, oberstløytnant 

Alf Lid, var pilot på «oppdraget». 

Han syntes det var moro å kunne bidra. 

– I Luftforsvaret har vi tradisjon for å 

stille opp på slike ting, og gjør det 

når vi har kapasitet. Det var fantastisk 

å se smilene til barna da vi var i 

luften. Ingen tvil om at de hadde det 

gøy. Og jeg ser det ikke som utenkelig 

at vi ga Tusenfryd en konkurrent, 

sier oberstløytnanten. 

Systemoperatør Finn Nergård legger 

til: 

– Det var stas å se alle smilene. Det er i 

grunnen den beste belønningen vi 

kan få. 

Koste seg. Den tidligere marineoffiseren 

Eirik Madsen ble med datteren 

Stine (9) opp i luften. 

– Flyturen var kjempemessig. 

Luftforsvaret har gitt barna en opplevelse 

de neppe kommer til å glemme, 

og det er helt fenomenalt at de stiller 

opp på denne måten. Dette er en flott 

måte for Luftforsvaret å vise seg frem 

på, sier han. 

ØYSTEIN S. PAULSEN

FAKTA 

LUFT 

■ Tuberøs sklerose er 

en sjelden sykdom 

preget av forstyrrelse 

i cellenes vekst og utvikling. 

Dette kan gi 

opphav til godartede 

svulster i kroppens 

organer, og tilleggsdiagnoser 

som epilepsi. 

Tilstanden regnes 

som en multisystemsykdom 

og cirka 450 

personer har den her 

til lands. 

MINNE FOR LIVET: 

Stine Krohn 

Madsen (9) nyter 

utsikten fra 720 skvadronens 

Bell 412-helikopter. 

Pappa Eirik 

Madsen sier det er fenomenalt 

at Luftforsvaret 

stiller opp for syke barn. 

Foto: JON ANDERS SKAU/FMS 

pteret 

∞ 

∞ 

FORKLARER: Skvadronssjef og oberstløytnant Alf Lid forteller om 

720-skvadronens Bell-helikopter til Andreas Theodorsen (12)(ryggen 

til) og brødrene Ole Tobias (6) (t.h) og Sebastian Bårslett (12). 


∞ 

FORBEREDER ØVELSE: Oberstløytnant Alex Roose (Belgia) 

(t.v.), oberstløytnant Luis Mendes (Portugal), kaptein 

Torben Jensen (Danmark), oberstløytnant Christian Buyssens 

(Belgia), major Robert Smit (Holland) og kaptein Pål Volden 

(Norge) var nylig i Bodø for å forberede multinasjonelt F-16 

samarbeid under neste års vinterøvelse. Foto: SIMEN GRØTØYR 

Flyr sammen 

på vinterøvelse 

F-16-samarbeidet mellom Norge, Nederland, 

Danmark, Belgia og Portugal kan 

bli framtidens operasjonskonsept. Nå 

skal nasjonene øve sammen. 

European Participation 

Air Forces (EPAF) er et samarbeid 

mellom de fem landene. 

Samarbeidet blir aktivisert 

når to eller flere av nasjonene 

går sammen om et felles bidrag. 

I begynnelsen av november 

var representanter fra nasjonene 

samlet på Bodø hovedflystasjon. 

Der skal flyene 

være stasjonert under Cold 

Response. 

Tretti fly. – EPAF stiller med 

tretti fly under øvelsen, forteller 

oberstløytnant Christian 

Buyssens i det belgiske forsvaret. 

Han mener at et slikt samarbeid 

er fremtidens operasjonskonsept 

for små Nato-nasjoner. 

-– På grunn av mindre budsjetter 

og en nedtrapping av kapasitetene 

er det nesten ikke 

mulig for landene i EPAF å bidra 

i internasjonale operasjoner 

på egen hånd, forklarer 

Buyssens. 

Felles kapasitet. Belgieren 

ser store fordeler med å tenke 

multinasjonalt. 

– Samarbeidet er tuftet på 

samme jagerflykapasitet, noe 

som er en vesentlig forutsetning. 

Vi utveksler materiell, 

stabspersonell og flyteknikere, 

og vi lærer å operere 

sammen og tenke likt i skarpe 

situasjoner. Dessuten sparer 

de enkelte landene penger, påpeker 

han. 

Viktig for fremtiden. Konseptet 

ble prøvd ut i skarpe 

oppdrag i Afghanistan under 

Operation Enduring Freedom 

og Afghan Falcon. Der samarbeidet 

nordmennene med 

dansker, belgiere og nederlendere. 

Brigader Morten Klever, 

sjef for Luftoperativt inspektorat 

sier at det europeiske samarbeidet 

er spesielt viktig med 

tanke på fremtidige internasjonale 

operasjoner. 

– En av de viktigste grunnene 

til at vi kunne dra til Kabul i 

tre måneder tidligere i år, og 

bruke under 50 millioner kroner 

på hele oppdraget, var det 

utstrakte samarbeidet mellom 

EPAF-nasjonene. Vi utnytter 

hverandres ressurser, utstyr 

og personell slik at kostnadene 

blir redusert, avslutter 

Klever. 

STIAN ROEN 

F DESEMBER 2006 89

90 

notert finn flere nyheter på www.mil.no/luft 

Føniks 2 er i mål 

1. november ble en viktig 

milepæl nådd. De fleste 

ansatte i Luftforsvaret fikk 

fast stilling. 

∞ 

I MÅL: – På vegne av Luftforsvaret er 

jeg glad for at vi endelig er i mål. 

Føniks 2 ble gjennomført på en forsvarlig 

måte, påpeker brigader Erik Gustavson. 

Foto. KIM HENNING BJORHEIM. 


Likhet for alle 

Hvis Gunnar Gudmundsen hadde fått bestemme ville 

soldatene bodd like bra som befalet. 

– Hvorfor skal befal bo bedre enn 

oss vernepliktige, spør flysoldat 

Gunnar Gudmundsen, som også er 

hovedtillitsvalgt for basetroppen på 

Rygge flystasjon. 

Han mener at befal og vernepliktige 

burde bo likt – og spise i samme messe. 

– Vi spiser den samme maten, og ikke 

en gang hjemme får man rommet 

vasket av andre, sier Gudmundsen, 

og hinter til at det ikke stilles samme 

krav til orden på befalskasernene. 


– Rangsystemet i Forsvaret burde 

være basert på jobb og arbeid, der befal 

og vernepliktig er likeverdige. Vi 

skal jo jobbe sammen og skape et 

felles miljø. I alle firmaer er det et 

rangsystem, men sjefer rundt omkring 

er vanlige mennesker de og, 

understreker flysoldaten. 

SYNNE KVAM 

Foto: SYNNE KVAM 

miks 

LUFT 

Føniks 2, Luftforsvarets omstillinsprosess, er 

iverksatt. På side 86-87 kunne du lese om den nye 

ledelsesstrukturen i Luftforsvaret. En konsekvens 

av den nye strukturen er at det blir færre sjefer på 

flystasjonene – fordi basesjefsansvaret føres tilbake 

til luftvingsjefene. Samtidig blir samtlige inspektorater 

samlet under Luftoperativt inspektorat på 

Rygge flystasjon. Dessuten har de fleste ansatte i 

Luftforsvaret fått faste stillinger. 

– Nå kan vi konsentrere oss om å gjøre den 

jobben vi er satt til å gjøre, sier prosessleder 

brigader Erik Gustavson. 

Smertefullt. Prosessen har ikke vært smertefri. 

Luftforsvaret har skrudd ned ambisjonsnivået innenfor 

luftvern og basesett. I tillegg har oppbyggingen 

av 334-skvadronen med fregatthelikopter 

(NH90) og 718-skvadronen med UAV (ubemannede 

fly) blitt skjøvet ut i tid, samtidig som bemanningen 

ved 333-skvadron på Andøya og 335-skvadronen på 

Gardermoen er redusert. 

– Nå har ikke Luftforsvaret mulighet til å kutte 

mer uten å senke ambisjonsnivået. Da må vi fjerne 

et eller flere strukturelementer, sier Gustavson. 

Tar selvkritikk. Føniks 2-omstillingen i 

Luftforsvaret har tatt to år – det er dobbelt så lenge 

som forutsatt. Det tar brigader Gustavson selvkritikk 

på. 

– Sentralt undervurderte vi behovet for mer 

arbeidskraft for å kvalitetssikre produktet. Det viste 

seg også at vi manglet kunnskap ved avdelingene for 

å håndtere et så stort omstillingsarbeid, sier 

Gustavson. 

STIAN ROEN 


Gunnar Gudmundsen 

GRAD: 

Flysoldat 

STILLING: 

Skanner ved 

Luftforsvarets seleksjonssenter. 

Foto: ØYSTEIN S. PAULSEN 

Foto: LARS AAMODT/CCT 

verdt å vite 

Åpner for sivil trafikk. Anleggsarbeid 

pågår for fullt på Moss lufthavn, Rygge, 

som skal åpne 1.oktober 2007. Som konsesjonsinnehaver 

har Luftforsvaret det 

overordnede ansvaret for utbygging og 

drift av lufthavnen, mens Rygge sivile 

lufthavn AS (RSL) har det kommersielle 

ansvaret. RSL skal dekke alle kostnader 

som Forsvaret påføres i forbindelse med 

etableringen. 

Rygge Air Show 2007. Helgen 25. og 

26. august blir det flystevne på Rygge 

flystasjon i Østfold. Stevnet arrangeres 

av Norsk aeroklubb i samarbeid med 

Luftforsvaret og skal blant annet markere 

720-skvadronens 40-årsjubileum 

og at Rygge flystasjon åpnes for sivil 

trafikk. Arrangøren regner med minst 

20 000 besøkende. 

Foto: VEGARD BREIE/FMS 

Potensielle flygere. 100 ungdommer 

fra hele landet ble i begynnelsen av november 

invitert av Luftforsvaret til 

Bardufoss for å være med på flyskolecamp. 

Denne ble arrangert for å øke søkertallet 

til Flyskolen, som har søknadsfrist 

1.desember. I løpet av oppholdet 

fikk Oslo-jentene Anette Wang (19) (f.v.) 

og Britt Hannah French (22) vite mer om 

mulighetene i Luftforsvaret, flytur i Bellhelikopter 

og oppvisning av både F-16 

og Orion.

Kampflykjøp og basestruktur opptar 

generalinspektør Stein Erik Nodeland 

i disse dager. Men han er svært 

forsiktig med å trekke slutninger. 

her&nå 

LUFT 

Mange faktorer avgjør fremtiden 

– Vi legger vekt på å konsentrere virksomheten 

vår om færre baser. I dag har vi syv, men min anbefaling 

vil nok være å beholde bare én base i nord 

og én i sør, forklarer generalinspektøren for 


Han ønsker foreløpig ikke å gå i detaljer. 

– Ut fra størrelsen på Luftforsvaret kunne vi 

strengt tatt klart oss med én base, men det er flere 

faktorer å ta hensyn til. Vi må tenke økonomi, 

familiepolitikk og utbytte ved å ha fagmiljøer 

samlet, og på den operative virksomheten, forklarer 

han. 

Militærfaglige råd. – Vi skal føre kontroll med 

luftrommet og bidra til å hevde norsk suverenitet. 

I tillegg skal vi være beredt til å løse oppdrag i internasjonale 

operasjoner, som også er et ledd i å 

skape sikkerhet hjemme, påpeker Nodeland. 

Det er Forsvarsstudie 07 som skal peke på 

mulige løsninger for hvordan Luftforsvarets 

basestruktur skal være. 

– Det er der jeg vil komme med mine militærfaglige 

råd, sier han. 

Uansett resultat om baser mener han at helikoptrene 

kommer i en særstilling og av praktiske 

grunner må kunne stå flere steder. 

Kampflydebatten. Generalinspektøren følger 

også debatten rundt nye kampfly, men vil heller 

ikke her gi konkrete anbefalinger. 

– Har du selv noen favoritt? 

– Nei, og først må det slås fast hvilket ambisjonsnivå 

Norge skal ha for sitt luftforsvar. Vi må ha ro 

til å gå gjennom en prosess der økonomien med 

anskaffelse og levetidskostnader vurderes. Videre 

må vi se på ulike former for samarbeid knyttet til 

de tre flykandidatene. 

– Er du redd for at industriavtaler vil være avgjørende 

for flyvalg? 

– Jeg tror at de fagmilitære vurderingene vil bli 

tillagt stor vekt, sier han og peker på at alle flyene 

er fremtidsmodeller og har usikkerhet over seg. 

– Når vi etter hvert kommer med flere spesifikke 

krav, tror jeg vi vil se større forskjeller mellom flyene. 

Usikkert antall. Uansett flyvalg, generalmajor 

Nodeland forventer at avtalen for videre samarbeid 

med det amerikanske JSF-prosjektet undertegnes 

nå i desember. Antall fly i fremtiden vil 

han ikke ta stilling til i dag: Mange faktorer spiller 

inn. Men ambisjonsnivået som politikerne velger, 

vil veie tungt, mener han. 


«FØRST MÅ DET SLÅS FAST 

HVILKET AMBISJONSNIVÅ 

NORGE SKAL HA FOR SITT 

LUFTFORSVAR» 

NODELAND OM KAMPFLYDEBATTEN 

USIKKERT: Generalinspektør Stein Erik Nodeland vil gi sine militærfaglige råd om 

∞ baser og flykjøp, men er klar over at det er mange faktorer som spiller inn før det kan 

tas en endelig avgjørelse. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS. 


91

92 

notert 

finn flere nyheter på 

www.mil.no/hv 

HV 

AKTUELT FRA HEIMEVERNET 

– Da alarmen gikk var jeg 

på jobb som musiker, sier 

Rainer Vasshaug. 

Han er fenrik i innsatsstyrken 

«Claymore», del av HV-16. 

– Da var det å dra hjem for å 

hente utstyret og møte på avtalt 

sted. Ett døgn senere var vi 

fremme på Andøya og klare 

for å løse oppdrag. 

Fiktiv konflikt. Heimevernet 

var først på plass da Forsvaret 

trente reaksjonsevne. Handlingen 

var lagt til en fiktiv 

konflikt – på Andøya. Innsatsstyrken 

«Claymore» eta- 


Hjelle spisser snurrebarten og tenker 

seg lenge om før han fyrer løs: 

– Jeg ville som GIHV prioritert å 

satse på gode skyttere i 

Heimevernet, sier han. 

– Da stilles det krav til meg at jeg 

skaffer tilstrekkelig med ammunisjon 

til årets trening for HV-områdene. 

Med lite ammunisjon klarer vi 

ikke å løfte nivået på soldatene slik 

at skyteferdighetene blir gode, presiserer 

han. 

– Jeg ønsker også at vi kommer til- 


blerte sitt ledelseselement 

midt i konfliktområdet. I området 

ble norsk suverenitet utfordret, 

konflikten eskalerte 

og Heimevernet fikk støtte og 

etter hvert avløsning fra de andre 

forsvarsgrenene. 

– For meg er det viktig å få 

frem at Heimevernet på en god 

måte kontrollerte situasjonen 

innledningsvis, og sikret fremføringen 

av våre styrker, sier 

oberst Yngve Odlo i Hærens 6. 

divisjonskommando. 

Raskt på plass. Det er Heimevernet 

som har det territorielle 

– Flere gode skyttere 

Kaptein Oskar Hjelle vil at Heimevernet skal få flere gode 

skyttere. 

∞ 

Under Mobil innsats stilte hundrevis av 

HV-soldater på svært kort varsel. HV skulle 

nemlig være først på plass. 

MOBIL LEDELSE: Tore Berglund fra «Claymore» vokter 

kommandoplassen. I bakgrunnen er Hæren i ferd med 

å etablere sitt ledelseselement. 

HV først på hemmelig øvelse 

bake til noe som fungerte bra tidligere; 

nemlig de gode stabsøvelsene 

som distriktet kjørte opp mot områdestabens 

organisasjon, forstetter 

han, tydelig varm i trøya. 

– Dette bør vi vektlegge for å trimme 

befalet i plikter og gjøremål. Hvis 

ikke, vil vi heller ikke fungere hvis 

områdestrukturen skal operere samlet, 

sier kaptein Oskar Hjelle med et 

glimt i øyet. 

TROND SETSÅ 

ansvaret. Derfor var «Claymore» 

raskt ute for å kontrollere situasjonen. 

I tillegg til innsatsstyrken 

stilte forsterkningsstyrker 

fra to HV-områder, 

samt flere fartøyer fra Sjøheimevernet. 

Med resten av 

Forsvaret på plass, kunne 

Heimevernets innsatsstyrke 

trekke seg ut for å løse andre 

oppdrag – som for eksempel 

styrkebeskyttelse av Luftforsvarets 

kontrollsenter på Sørreisa. 

Les distriktssjefens betraktninger 

rundt HVs bidrag på 

side 93. Les også om Hærens 

øvelsesbidrag på side 78, 79 og 

82. 

RUNE HAARSTAD 

Foto: TROND SETSÅ 

Foto: RUNE HAARSTAD 


Oskar Hjelle 

GRAD: 

Kaptein 

STILLING: 

Heimevernets skole- og 

kompetansesenter på 

Dombås 


verdt å vite 

Nordisk-baltisk koordineringsmøte. 

På Heimevernets skole- og kompetansesenter 

ble det i september arrangert 

et møte mellom Norge, de baltiske 

landene, Sverige og Danmark. I 2007 

vil det på nytt bli sendt ut invitasjon til 

Baltikum om å delta på vinterkurs på 

Dovrefjell. 

Taktisk mobil samvirkekommando. 

Heimevernet skal i fremtiden operere 

etter et nytt konsept. Taktisk mobil 

samvirkekommando (TMSK) består av 

ett heimevern, med Luft, Sjø og Land 

som aktører i en felles kommando. 

Troppsjefkurs II - Sanitet. Heimevernets 

skole- og kompetansesenter 

gjennomførte i samarbeid med 

Forsvarets sanitet troppsjefkurs II, på 

Sessvollmoen i midten av september. 

HV fikk nye faner. 60 år etter at arven 

fra «Gutta på skauen» og Milorg 

ble formalisert gjennom opprettelsen 

av Heimevernet, fikk HV den 26. oktober 

2006 nye faner – av H.M. Kongen 

selv. Nye faner er et ledd i hamskiftet 

og markerer en sprek 60 åring som 

har tilpasset styrkene dagens virkelighet. 

Fanene representerer også HVdistriktenes 

territorielle ansvar, og 

gjennom det, Heimevernets bidrag for 

samfunnssikkerheten. 

På vei mot målet. I Oslo Militære 

Samfund presenterte i november generalmajor 

Bernt Iver Ferdinand 

Brovold det «nye Heimevernet». 

– Vi er utrolig stolte over det vi har 

fått til, sa generalinspektøren. 

Helhetlig konkurranse. Generalinspektøren 

for Heimevernet har i 

lengre tid etterlyst et helhetlig konkurranseregime 

i Heimevernet. 

Heimvernets skole- og kompetansesenter 

har fått oppdraget og har allerede 

fremmet en anbefaling.

Under øvelse Mobil innsats forflyttet 

flere hundre HV-mannskaper seg 30 mil 

langs landeveien. Det gjorde sjefen stolt. 

her&nå 

HV 

Reaksjonssterke milslukere 

Litt visste distriktssjef oberstløytnant 

Odd Skotnes i HV 16 før reaksjonsøvelsen 

begynte. Mannskapene 

visste at de skulle øve. Men verken 

geografi eller oppdrag var klart 

før alarmen gikk i Bjerkvik en fredag 

i november. To dager senere hadde 

mannskapene kommet stridsklare 

fram til Andøya. 

– Vi har demonstrert hurtig reaksjon 

med så vel innsatsstyrken som forsterkningsstyrken, 

forklarer Skotnes. 

Han forteller at de var først på plass 

og sikret adkomstveiene for de andre 

styrkene. 

Kompliserte. HV-16 stilte med 330 

mannskaper i «Mobil innsats». For 

mange var dette første store øvelse 

etter reformen som førte til vesentlig 

større HV-områder. Litt av jobben var 

derfor å bli kjent med hverandre. 

– Hva var så distriktssjefen mest 

spent på? 

– I forkant av øvelsen var det hvorvidt 

soldatene ville få klare føringer 

– altså «rules of engagement». Og jeg 

var spent på koordineringen mellom 

oss, Hærens 6. divisjonskommando, 

Sjøforsvarets NOTG, og FOHK. Vi 

hadde prøvd å avklare kommandofor- 

«MENS VI FØR VAR MER 

STATISKE, HAR HV BLITT 

MOBILT OG GRIPBART» 

holdene på forhånd, men kommandooverføring 

er litt komplisert. For 

eksempel ble HVs egen innsatstyrke 

«Claymore» på drøyt 100 mann 

underlagt Hæren i et døgn, forklarer 

Skotnes. 

Innsatsstyrken var mobil, mens forsterkningsstyrken 

hadde mer statiske 

sikringsoppdrag etter gammelt HVmønster 

i området Sortland og Sørreisa. 

Mer mobile. Distriktssjef Skotnes 

hadde sin base i Bjerkvik – 25 mil unna 

Andøya. Han rapporterte og fikk sine 

ordre direkte fra sjefen for Fellesoperativt 

hovedkvarter i Stavanger. 

Innsatsstyrken besto av to innsatstropper, 

jegertropp og en redusert MPtropp 

og redusert hundetropp. De 

hadde med seg mobil kommando- 

plass til Andøya. Sjøheimevernet i 

nord stilte med tre fartøyer. 

– Mens vi før var mer statiske, har 

HV blitt mobilt og gripbart. Vi er mer 

ekspedisjonsrettet. Etter kvalitetsreformen 

kan vi vel si at vi for alvor er 

tatt opp i den store forsvarsfamilien. 

De tilbakemeldingene jeg har fått er 

at soldatene har gjort en god jobb. Vi 

har godt av å øve sammen med Hær, 

Sjø og Luft. Men dette var ingen 

øvelse med mye strid, selv om vi hadde 

en markørstyrke mot oss. 

∞ 

BESTÅTT: 

Distriktssjef Odd 

Skotnes i HV 16 

synes Heimevernet 

innfridde under øvelse 

Mobil innsats. 

Foto: TORBJØRN LØVLAND 

Så raskt som mulig. Skotnes tror ikke 

det i praksis hadde vært mulig å reagere 

særlig mye raskere. Det går mellom ett 

og to døgn å rive mannskapene ut av 

sin sivile hverdag og få dem stridsklare 

i et definert område. Men i en skarp situasjon 

bygger gjerne konflikten seg 

opp over tid, og da kan man gjøre grep 

for å korte ned reaksjonstiden. 


F DESEMBER 2006 93

94 

Ammunisjon sperres for bruk 

Mer grønn tjeneste, takk 

Fornøyd med fregatten 

Forsvaret disponerer i dag 56 selvdrevne 

artillerihaubitser av typen 

M109 A3GN. Den har vært i drift siden 

1969. Nå er tiden inne for oppgraderinger 

slik at vognene kan være 

stridsdyktige også i fremtiden. To av 

vognene er allerede blitt oppgradert 

og brukes som prototyper til testing. 

Ved utgangen av år 2007 skal tolv 

skyts være modernisert. I tillegg har 

Forsvaret opsjon på å oppgradere ytterligere 

to vogner. Derfor blir trolig 

14 vogner oppgradet. Dette er antallet 

som er i daglig bruk. Fremtiden 

for de øvrige 42 er usikker. Noe kan 

bli stuet vekk i garasjer, andre vogner 

kan bli brukt til reservedeler. Oberstløytnant 

Lars Huse ved Hærens våpenskole 

forklarer at oppgraderingen er 

nødvendig. 

– Dersom vi ikke hadde startet oppgraderingen 

av skytset, ville artilleriet 

innen kort tid vært ubrukelig 

grunnet materielltretthet, sier han. 

Billig løsning. Forsvaret har sett på 

ulike artilleriløsninger de siste årene. 

– Oppgraderingen er ikke ment som 

et alternativ til å kjøpe nytt skyts. 

Det er kun snakk om en modernisering 

inntil nytt utstyr er på plass, 

forhåpentligvis innen 2012, sier 

oberstløytnant Lars Huse ved 

Hærens våpenskole. Et av alternativene 

var å erstatte dagens M 109 A3 


∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ ∞∞ 

∞ 

∞ 

FLO 

AKTUELT FRA FORSVARETS 

LOGISTIKKORGANISASJON 

GN med PzH 2000, levert av tyske 

Krauss Maffei. Dette viste seg å bli så 

dyrt at prosjektet ble lagt på is. Det 

ville nemlig kostet 50 millioner kroner 

– for hver artillerivogn. I stedet 

bruker Forsvaret 45 millioner kroner 

for at gamle artillerivogner skal være 

operative fram til nye vogner blir 

kjøpt inn. 

Treffsikker. Major Frode Arnesen, 

tårn- og våpenansvarlig ved Flo systemstyring, 

forklarer at bakgrunnen 

for oppgraderingene er behovet for 

økt sikkerhet og mer pålitelige artillerivogner. 

– Sikte- og treffnøyaktigheten økes 

betraktelig fordi vi setter inn navigasjons- 

og posisjoneringsutstyr. Målinger 

har vist at der vi tidligere hadde 

en sidespredning på 400 meter, er 

denne nå redusert til 50 meter, sier 

han. 

– Hvorfor trenger Norge fortsatt artillerivogner? 

– Rørartilleri er det eneste ildstøttesystemet 

som fungerer i all slags vær, 

påpeker Arnesen. 

Han forklarer at en artillerivogn kan 

ta ut mål som er opp til 50 kilometer 

unna. 

Fremdeles i bruk. Artillerihaubitser 

benyttes per dags dato av land som 

Nederland, Sveits og USA, i tillegg til 

FORSVARETS ARTILLERIVOGNER 

■ Beskrivelse: 155mm selvdrevet artillerihaubits 

■ Anskaffet: 1969 

■ Antall: 56 

■ Motor: Detroit Diesel V8, 440 hestekrefter 

■ Rekkevidde på skyts: Cirka 30 kilometer 

Forsvaret ruster opp gamle 

artillerivogner for at de 

fortsatt skal være stridsdyktige. 

∞ 

TOLV VOGNER: 

Forsvaret oppgraderer 

gamle artillerivogner 

for 45 millioner 

kroner. Her er en av 

vognene, under testing 

på Hjerkinn. 

Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/ FMS 

■ Viktigste oppgradering: Nytt navigasjons- 

og posisjoneringsverktøy 

■ Fremtidige vogner: Anskaffelse av 

nye artillerivogner er i konseptfasen. 

Der skal det tas stilling til Norges behov 

for slike vogner de neste 30 årene – fra 

2010-2012 og framover. Konseptfasen 

skal fullføres i løpet av 2006. 

Norge. Til tross for artilleriets lange 

fartstid holder teknologien fremdeles 

mål, selv om den ikke lenger kan kalles 

topp moderne. Oppgraderingene utføres 

ved Bjerkvik tekniske verksted. Det 

dreier seg om installasjon av nytt 24 

V-aggregat og viftesystem, nye varmeapparat, 

ny dynamo, intercom og en 

såkalt V0-radar som måler utgangshastigheten 

til prosjektilet. Installa-

GAMMELT SKYTS 

TREFFER BLINK 

sjon av navigasjons- og posisjoneringsutstyr 

vil også finne sted på 

Bjerkvik. I tillegg skal nye kaldstartsystemer 

sørge for enklere rutiner 

ved oppstart av motor. 

– Oppstartsmekanismen fungerer nå 

på samme vis som i en personbil, sier 

major Haakon Hellum, som er skrogansvarlig 

for artillerivognene. 

Vellykkede tester. Gjennom intens 

testing av de to første vognene som 

ble oppgradert, har det «nye» skytset 

vist seg å fungere tilfredsstillende. 

For å sjekke evnen til å tåle stor belastning 

over tid, tilbakela den ene 

vogna hele 2000 kilometer på en uke. 

– Normalt kjører ikke skytset så mye 

som halvparten av denne distansen i 

året. Derfor var det en hard uke med 

«OPPSTARTS- 

MEKANISMEN 

FUNGERER NÅ PÅ 

SAMME VIS SOM I 

EN PERSONBIL» 

HAAKON HELLUM, MAJOR 

testing på Hjerkinn. Testene viser at vi 

blir nødt til å utbedre dynamoen, men 

ellers går alt etter planen. Den modifiserte 

vogna gikk som et skudd fra start 

til mål, påpkeker Hellum. 

Innen desember 2007 skal arbeidet 

med å oppgradere artillerivognene være 

fullført. 

CHRISTIAN E. BERGHEIM 

F DESEMBER 2006 95

96 

notert finn flere nyheter på www.mil.no/flo 

Ammunisjon sperres for bruk 

40 prosent av artilleriammunisjonen i Forsvaret blir 

sperret for bruk etter at resultatene fra testingen av 

cargoammunisjon på Hjerkinn er offentliggjort. 

Testingen viste at en type 

ammunisjon ikke tilfredsstilte 

Forsvarets selvpålagte restriksjon 

om blindgjengere. Typen 

DM662 viste seg å ha 1,11 prosent 

blindgjengere, mens DM642 

var godt under kravet på én 

prosent. 

– Regjeringen ønsker å vise at vi 

tar arbeidet med å få til en internasjonal 

avtale om klasevåpen 

på alvor, sa 

forsvarsminister Anne-Grete 

Strøm-Erichsen under en 

pressekonferanse i starten av 

november. 

Blindgjengere har forårsaket 

store humanitære lidelser. Ifølge 

utenriksminister Jonas Gahr 

Støre er et totalforbud ikke realistisk 

fordi det fins for sterke 

motkrefter. Forsvaret har 

klaseammunisjon på lager for 

opp mot 1,8 milliarder kroner. 

To typer ammunisjon. Ifølge 

testlederen for prøveskytingen 

på Hjerkinn, orlogskaptein Jens 

Tore Alfei i Forsvarets logistikkorganisasjon, 

er forskjellen 


– Mer grønn tjeneste, takk! 

– Vernepliktige som tjenestegjør i 

administrative stillinger i Forsvarets 

logistikkorganisasjon har per i dag 

svært lite grønn tjeneste. Antall 

dager i felt burde økes, sier han. 

– Flo burde også sette ned en arbeidsgruppe 

for å finne ut hvor mange 

vernepliktige de egentlig trenger. 

Organisasjonen har de siste årene 

ikke vært flink nok til å gi beskjed 

om dette til Vernepliktsverket, noe 

som faktisk har ført til at 

Luftforsvaret og Sjøforsvaret på eget 

initiativ kaller inn ekstra soldater for 


på de to ammunisjonstypene at 

de inneholder ulike bomblets. 

– Det ser ut til at forskjellen på 

bombletsene er utslagsgivende 

for resultatforskjellen mellom 

de to typene, forteller han. 

Begge bombletsene har en 

selvødeleggelsesmekanisme, og 

det er den som er avgjørende 

for blindgjengerprosenten. 

– Selvødeleggelsesmekanismen 

skal virke i 99 prosent av tilfellene. 

Klaseammunisjonen som 

ble brukt i Libanon hadde en betydelig 

høyere feilfrekvens fordi 

de aller fleste var uten selvødeleggelsesmekanisme, 

utdyper 

testlederen og understreker at 

ingen cargoammunisjon i Norge 

er uten en slik mekanisme. 

Omfattende testing. Ansvarlig 

for testskytingen på Hjerkinn var 


Hvert enkelt skudd ble målt under 

testskytingen. Etter skytingen 

ble det søkt etter blindgjengere 

ute på sletta som var nedslagsfeltet. 

– Målingene som ble gjort på 

Øystein Kløvstad Langberg vil at vernepliktige i Flo skal få 

mer grønn tjeneste. 

å bemanne stillinger i Flo, som er kritiske 

for virksomheten i forsvarsgrenene. 

– I tillegg burde arbeidet som pålegges 

soldatene vært jevnere fordelt. 

I dag finner vi vaktsoldater som opplever 

enorm tjenestebelastning, 

mens andre soldater er kaffekokere 

og kopiassistenter, og har nesten ikke 

noe å gjøre. En jevnere fordeling ville 

sørget for at flere soldater fikk mer ut 

av vernepliktsåret. 

CHRISTIAN E. BERGHEIM 

∞ 

TESTET AMMUNISJON: 

Resultatene fra testingen på 

Hjerkinn i september fører til at 

Forsvaret sperrer bruk av 40 

prosent av all ammunisjon. 

Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

sletta ble sammenliknet med 

målingene under skytingen. 

Dette gjør undersøkelsen svært 

solid. Vi er derfor trygge på at 

de dataene som foreligger, er til 

å stole på, forsikrer Alfei. 

KAI NYGAARD 

RANDI ELLINGSEN 

Foto: CHRISTIAN E: BERGHEIM 

miks 

FLO 

Navn: 

Øystein Kløvstad 

Langberg 

Grad: 

Vernepliktig (utskrevet 

menig) 

Stilling: 

Nettredaktør for 

Soldatnytt 

verdt å vite 

Flere biler skal leases. Forsvaret er 

en attraktiv potensiell kunde for tilbydere 

av leasingavtaler og administrasjon 

av administrativ kjøretøypark. 

Derfor er en ny anbudsrunde nå i gang. 

I tiden fremover vil Forsvaret fokusere 

på å redusere antall kjøretøyer i bruk. 

Dette vil man oppnå ved å utfase eldre 

selveide kjøretøyer for deretter å lease 

nye kjøretøyer i en lavere frekvens enn 

man utfaser. For å ivareta de miljømessige 

aspektene ved slike anskaffelser, 

har Forsvaret engasjert miljøstiftelsen 

Grønt i Praksis (GRIP). 

Bygget treningssenter på Kypros. 

Flos avdeling for Soldat og Base 

Logistikk (SBL) har lagt forholdene til 

rette for det norske MTB-bidraget som 

har base på Kypros. Major Rudi Løken 

er leder for gruppen som i begynnelsen 

av november etablerte velferdsfasilitetene. 

Det ble satt opp telt for 

trening og velferd, med telefon og 

internett slik at mannskapene kan holde 

kontakten med dem hjemme. 

– Vi har egne krav til installasjon av 

elektriske løsninger, så vi hadde med 

oss elektriker nedover, forteller Løken. 

Gruppen satte også opp sanitærcontainere, 

og forlegningstelt for sanitetselementet. 

Nye rammeavtaler på IKT-utstyr. 

Firmaet Ementor er tildelt kontrakten 

for å anskaffe utstyr til «Forsvarets sikre 

plattformer». Fire leverandører konkurrerte 

om kontrakten, som har en 

estimert verdi på 250 millioner kroner 

over to år. Avtalen omfatter leveranse 

av IKT-ustyr fordelt på fire produktgrupper: 

serverløsninger, klienter, 

nettverkskomponenter og periferiutstyr 

som skrivere og scannere. I tillegg 

omfatter kontrakten vedlikeholdstjenester, 

samt opsjon om installasjonstjenester 

og returhåndtering. Avtalen 

kommer som en følge av det nystiftede 

Prosjekt Egen Drift (PED) hvor 

Forsvaret går bort fra løsningen med 

en stor leveranseavtale til fordel for 

egendrift med flere underleverandører.

– Vi er stolte av KNM Fridtjof Nansen. 

Feilene på fregatten har vært som en 

liten bulk på en flott bil, sier generalmajor 

Trond R. Karlsen. 

Etter at Fridtjof Nansen kom til 

Norge i juni, har fartøyet startet på 

et langt testprogram. 

– Sjøforsvaret gjør dette for oss og 

Forsvarets forskningsinstitutt er 

med og støtter, sier sjefen for 

Forsvarets logistikkorganisasjon 

(Flo). Han er ikke informert om alle 

testresultatene, men skytingen med 

selvforsvarsmissilet ESSM er han 

meget stolt av. 

– Resultatene var bra. Tatt i betraktning 

at andre land har hatt noen 

problemer med skytingen, er vi 

glad for at dette ble så vellykket 

allerede første gang. Det viser, slik 

jeg ser det, kvalitet både i fregatten 

og våpensystemene. 

Urettferdig rykte. – Ifølge Flo selv 

var det for mange feil før KNM 

Fridtjof Nansen ble overtatt, overleveringstidspunktet 

ble jo også utsatt. 

Er disse feilene rettet opp? 

– De fleste av disse feilene er i boks. 

Det kom jo veldig mye kritikk av fregatten 

i media, blant annet for rust. 

For meg er det viktig å si at feil ikke er 

så unaturlig på en førstelevering av 

et skip. Jeg syns det vil være urettferdig 

om Navantia, som er en dyktig 

fartøysbygger, skulle få et dårlig rykte 

på grunn av disse manglene, sier 

Karlsen. 

– I det store og det hele er vi veldig 

fornøyd med den første fregatten, 

men det var altså enkelte mangler 

ved den som gjorde at vi holdt tilbake 

penger. Etter hvert som de er 

blitt utbedret, og vi har fått den kvaliteten 

fregatten skal ha, har vi selvsagt 

betalt pengene. Kjøper du en 

ny bil og det er en bulk i den ene 

støtfangeren, betaler du ikke full 

pris, men holder igjen et beløp som 

du betaler når selgeren har utbedret 

bulken. 

Utsatte leveranser. KNM Roald 

Amundsen, som er neste fregatt, 

skulle etter planen vært klar for overlevering 

i november. Den er også forsinket. 

– Navantia sendte et krav i mai på 

650 millioner kroner for det verftet 

kalte ekstraarbeid med den første 

fregatten, sier Karlsen og fortsetter: 

– Jeg var selv nede og overrakte svaret 

til Navantia i første halvdel av juli. 

Vi ble senere enige om at vi skulle 

innlede forhandlinger om levering 

av fregatt nummer to. Også tidspunktet 

for levering inngikk i disse 

forhandlingene, men fartøyet er i 

størrelsesorden et halv år forsinket. 

Karlsen sier at han registrerer den 

gode framdriften av KNM Roald 

Amundsen, og opplever det som 

skjer på verftet som konstruktivt. 

– Navantia har nektet å motta modulene 

som norske verft produserer. 

Hvordan virker det inn på arbeidet 

med de kommende fregattene? 

– Slik vi ser det i dag vil det føre til 

en utsettelse av leveringen av fregatt 

nummer fire og fem. Det er viktig 

å understreke at for oss er leveransene 

mellom de norske verftene 

og spanjolene en sak mellom dem – 

en sak som Flo ikke har noe med. 

Stolt sjef. Når KNM Fridtjof 

Nansen nå seiler rundt kysten og 

besøker norske havner, blir den kalt 

Sjøforsvarets nye stolthet. 

– Dette må være Forsvarets stolthet, 

og jeg vil sågar si at den bør hele 

Norge være stolt av, sier generalmajor 

Karlsen. 

TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no 

her&nå 

FLO 

Fornøyd med fregatten 

«TATT I BETRAKTNING AV AT 

ANDRE LAND HAR HATT NOEN 

PROBLEMER MED SKYTINGEN, 

ER VI GLAD FOR AT DETTE BLE 

SÅ VELLYKKET ALLEREDE 

FØRSTE GANG» 

KUN SMÅ FEIL: – I det store og det hele er vi fornøyd med den 

første fregatten, sier generalmajor Trond R. Karlsen. 

Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS. 

F DESEMBER 2006 97

98 


er utgitt av Forsvarsstaben. Redaksjonen har en fri og og uavhengig stilling. 

Innholdet behøver derfor ikke være uttrykk for hva den politiske eller militære 

ledelsen måtte mene. 

HOVEDREDAKSJONEN 

BESØKSADRESSE: 

Langkaia 1, Oppg. B. 2. etg. 

POSTADRESSE: 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

TELEFON: 

Sivilt: 23 09 20 30 

Militært: 0510 2030 

TELEFAKS: 23 09 20 41 

E-POST: post@fofo.no 

«Våre Duster» (VD) var forløperen til «Folk og våre 

Fe» som senere ble Flåklypa Tidende. VD ble 

første gang publisert som en del av Mannskaps- duster 

avisa i 1954. På utallige oppfordringer gjennom Årgang 1958 

mange år starter vi nå en serie med det beste fra 

hver årgang. Dette var begynnelsen på Kjell Aukrusts fantastiske 

forfatterskap og representerer et lite stykke norsk pressehistorie. 

Felgens julegaveautomat 

(Flåklypa forrige søndag.) 

Under sterke kuldegysninger 

lyktes det i går sykkelreperatør 

Reodor Felgen å finne 

den geniale løsningen på sin 

dieseldrevne julegaveautomat. 

Det dreier seg om en 

fire-dørs hardtop, sedan, 

som han lenge har eksperimentert 

med. Oppfinnelsen, 

en hendig liten sak på 18 

tonn, vil bli demonstrert for 

en interessert krets av sykkelreperatørens 

slektninger 

fra Sunnmøre førstkommende 

søndag. 

Med Felgens julegaveautomat kan 

man på en enkel og bramfri måte 

fordele julegavene julekvelden 

uten på forhånd å ha gått rundt 

treet. Forskjellige sikkerhetsanordninger 

ved maskinen gjør det også 

klinkende klart at det her ikke nytter 

å prøve å få rede på gavene før 

utdelingen. Felgens spesialkonstruerte 

trolløye med dioptersikte, 

Moro i romjulen 

Plasser en bløtkake med krem 

midt på bordet. Verten slår så til 

bløtkaken med flat hånd. Den 

av gjestene som får mest krem i 

ansiktet, får sprette kaken. 

BOKNYTT 

Forfatteren Hallstein Bronskimlet 

som i de siste måneder har arbeidet 

med sin nye romansyklus «Vardøger», 

ble i går så vettskremt over 

avslutningen av siste kapitel at han 

låste seg inn på spiskammerset og 

nektet å ta i mot pressen. 

registrerer nemlig nyfikne og klåfingrede 

som vil «titte» og sende 

ved hjelp av impulser uten polstret 

veivaksel (4600 omdreininger) som 

slår beina vekk under selv den mest 

halstarrige. En behøver ikke være 

ingeniør for å skjønne at det her må 

kjapt fotarbeide til om man skal 

komme unna. 

Sykkelreperatøren anbefaler dessuten 

at gaveutdelingen tar til ved 17tiden 

juleaften. Ikke bare av hensyn 

til barna. De eldres forventning er 

like stor, de bare skjuler den bedre, 

heter det i en hendig brosjyre som 

følger med maskinen. 

Fremgangsmåten er enkel. Man 

trykker på knappen merket «God 

jul» og trekker spaken ut. 

Automaten gir da fra seg røkelse og 

myrralukt og «Deilig er jorden» 

spilles unisont på kam. Er mottageren 

misfornøyd med gaven, kan 

NORD-NORGE-KONTORET 

BESØKSADRESSE: 

Istindportalen, Heggelia 

POSTADRESSE: 

Postboks 1103, 9326 Bardufoss 

TELEFON: 

Sivilt: 77 89 60 30 

Militært: 0580 6030 

Mobil: 906 25 318 

E-POST: tl@fofo.no 

Sykkelreperatør 

Reodor Felgens 

hendige instrument, 

den 

dieseldrevne 

julegaveautomat.Oppfinneren 

(til 

høyre), tar et 

siste overblikk 

før prøvekjøringen. 

han eller hun på eget ansvar prøve 

å få varen byttet. Finner ikke automaten 

mottagerens krav berettiget, 

blir vedkommende sugd inn i julegaveautomatens 

sentrifuge til 

avskolling og kommer ut igjen som 

et nytt og takknemlig menneske. 

Sykkelreperatøren har nemlig også 

hatt for øye at automaten skal tjene 

til menneskehetens etiske oppdragelse. 

Ønskekonsert 

I Ønskekonserten ble det spilt 

en grammofonplate som jeg 

ikke har hørt før i denne programposten. 

Hva i all verden 

mener Norsk Rikskringkasting 

med dette? Roger Jurtappen 

Distriktsveterinær 

Brumunddal 

TIPS: 

TELEFON: 23 09 20 30 

E-POST: tips@fofo.no 

MILITÆRE ANNONSER: 

TELEFON: 23 09 20 30 

E-POST: annonser@fofo.no 

SIVILE ANNONSER: 

MediA-Aa Marketing 

TELEFON: 64 87 67 90 

MOBIL: 900 43 282 

E-POST: media.aardal@c2i.net 

på 

tampen 

REDAKSJONEN 

Linjenummer i BLÅTT 

Ansvarlig redaktør 

TOR EIGIL STORDAHL 

23 09 20 31 

tes@fofo.no 

Redaktør 

ERLING EIKLI 

23 09 20 32 

ee@fofo.no 

Kontorleder/annonsesjef 

GUNN-HILDE KOLSTAD 

23 09 20 30 

ghk@fofo.no 

Deskleder 

OLE KÅRE EIDE 

23 09 20 39 

oke@fofo.no 

Fotosjef 

ARNE FLAATEN 

23 09 20 36 

af@fofo.no 

Reportasjeleder 

JAHN RØNNE 

23 09 20 38 

jr@fofo.no 

Kontorleder Nord-Norge 


77 89 60 30 

tl@fofo.no 

Journalist 

KAI NYGAARD 

23 09 20 37 

kn@fofo.no 

Journalist 

VIDAR HOPE 

23 09 20 34 

vh@fofo.no 

Design 

HELGE VÆRLAND 

23 09 20 42 

hv@fofo.no 

Design 

Nina E. H. Hauge 

23 09 20 42 

neh@fofo.no 

Neste nummer: 

24. januar 

På walkie-talkie har sikkerhetsvakten 

kontakt med sin overordnede. Konfisker. Ta 

ut filmen, sier walkie-talkien. Bildene er på 

minnebrikke, sier jeg. Slett dem, sier sikkerhetsvakten, 

hemmelig område. Men jeg har 

bare bilder av gardister, sier jeg og viser 

bildene: Ett der messa vises, ett med et 

glimt av terminalbygget og flere der flaggstanga 

reiser seg i bakgrunnen. Gud forby. 

Ikke flaggstanga. Slett alle, sier walkietalkien. 

Makan, tenker jeg, sikkerhet er vel 

og bra, men dette er jo nesten frekt. Og 

sletter lydig bildene. Samtidig letter et fly 

fra den sivile flystripa på Gardermoen: Med 

panoramautsikt over den militære flystasjonen 

og flaggstanga. Slett! 

Oke

I KJØLVANNET AV EN

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?