Jazznytt 4.2010 - sven-inge johansen

04 2010:Layout 1 02.09.2010 11:27 Side 55
FOLKEMUSIKKHALVTIMEN
SHIRA ETANA
«Spiel Klezmer»
Kirsti Jacobsen (kl), Leoni Garner Abrahamsen (vi), Anne Sørtømme
(acc), Marianne Halmrast (b)
ETNISK MUSIKKLUBB EM63
Klezmer er en sterk, jødisk musikktradisjon
som brukes nesten overalt hvor folk med jødisk
bakgrunn treffes til lag. Her møter vi fire
unge, kvinnelige musikere med bakgrunn fra
konservatoriet i Trondheim og musikkhøgskolen
i Oslo, som har forelsket seg i denne musikken.
Den eneste som vel kan skilte med tittelen jazzmusiker,
er bassisten Marianne Halmrast. Kirsti Jacobsen er distriktmusiker
i Narvik, Anne Sørtømme studerer komposisjon i Trondheim
og har bakgrunn i studier i mongolsk strupesang og
folkemusikk, mens Leoni Garner Abrahamsen er den eneste
som er arvelig belastet med musikken, som tredje-generasjon
jøde.
Klezmer-musikken er en type musikk som er medrivende,
dansbar og som passer i de fleste sammenhenger. Den svinger
og er engasjerende, og inneholder en masse taktmessige
krumspring som du må ha en smule ballast for å takle på fornuftig
vis.
Disse fire damene gjør det. De spiller med en solid overbevisning,
og alle fire er dyktige instrumentalister.
At fire, norske damer gjør denne typen musikk er godt og befriende.
Kanskje kan de være med på å rive ned noen murer i
forholdet mellom jøder og resten av samfunnet. Kanskje kan de
være med på å bringe forsoning inn i debatten. For ofte er det
bare kunstnere som kan gjøre det. Sette tingene i et visst perspektiv,
røre folk til tårer og sørge for at grenser kan brytes.
Og det synes jeg Shira Etana gjør på en aldeles fortreffelig
måte. Dette er en plate som gleder – og som gir et visst håp om
at en og annen mur kan rives.
BENEDICTE MAURSETH
«Alde»
Benedicte Maurseth (hardingfele, viola d’amore, v)
HEILO HCD 7259
Folkemusikeren Benedicte Maurseth er en av
de svært mange, dyktige unge musikerne som
har dukket fram fra folkemusikkdypet de senere
årene. På «Alde» opptrer hun mutters
alene med sine strykeinstrumenter. Tidligere
har hun samarbeidet med sin lærer (fra hun
var sju år) Knut Hamre, og med Åsne Valland Nordli, Berit
Opheim og Kristin Skaare på deres usigelig vakre «Fodne ho
svara stilt» (Heilo, 2008).
På sitt debut-album som soloartist gjør hun like godt en hel
produksjon kun med egne komposisjoner. Alle kunne, etter min
mening, gått rett inn i standardreportuaret for folkemusikk
(hvis noe slikt finnes), og selv om jeg ikke er noen ekspert på
solo hardingfelespill, så anser jeg dette for å være en svenneprøve
som står til laud.
Maurseth spiller med «lette drag» og det hele virker så enkelt
og greit (selv om jeg også vet at så ikke er tilfelle). De enkelte
ANMELDELSER
slåttene står godt til hverandre, og Maurseth beviser at hun er
en «kløpper» både som musiker og komponist.
Mange av de som påstår at hardingfelespill høres ut som man
er i ferd med å torturere en katt, bør sette seg ned med denne
innspillingen, og lytte med åpne ører. For dette er usigelig vakkert
fra start til mål!
SMYR
«Vandring»
Anne Birte Bjørdal Hanken, Ingvild Drønnen, Kristin Eidhamar Næss,
Gunhild Marie Roald (v), Steinar Løberg Værnes (tp, elek)
AIMCD139
Når jeg hører vokalkvartetten Smyr, hører jeg
klare koblinger til svenske Kraja, selv om Smyr
benytter seg mye mer av harmonisang enn sine
svenske søstre. Debutalbumet «St. Sunniva»
kom i 2003, og dreide seg om historien rundt
St. Sunniva på Sunnmøre.
Den nye plata er innspilt i Borgund kirke i juli i 2009, og all
musikken er skrevet av Smyr i samarbeid med trompeteren
Steinar Løberg Værnes.
De fire stemmene passer perfekt til hverandre. Harmoniene
ligger så tett og fint at det til tider kan minne både om Manhattan
Transfer og svenske Real Group, selv om man her opererer
kun med kvinnelige stemmer. Av og til heller de litt for mye
over i kortradisjonen, men det er ikke plagsomt påtrengende.
De skriver fine tekster, og ikke minst melodier, og de fire stemmene
passer perfekt til hverandre. Som ekstra krydder drysser
man på litt avdempet trompet og elektronikk som er med på å
forsterke og utvide og gjøre platen til en liten skattekiste av
vakker kvinnesang.
Jan Granlie
SINNIKA LANGELAND
«Maria´s Song»
Sinnika Langeland (voc, kantele), Lars Anders Tomter (viola) och Kåre
Nordstoga (org)
ECM 2717097
Stilla musik för ljusa sommarkvällar i en kyrka någonstans
på landsbygden. Dit har sommarlediga
besökare sökt sig för att känna sig än friare men
framför allt än mer upplyfta. Så föreställer jag
mig den musik trion Sinnika Langeland, Lars Anders
Tomter och Kåre Nordstoga framför på
«Maria´s song». De tre varvar religiöst präglade folkvisor med verk
av JS Bach, bland annat alla delarna av hans cellosvit i G-dur, som
här framförs på viola och följaktligen klingar ljusare. Det enkla och
det raffinerade växlar i en ovanlig call and respons, som skapar en
vilsam, suggestiv, helande helhet där skillnaderna, skarvarna blir
mindre tydliga när det enkla lånar färg av det mer raffinerade och
vice versa. I omslagstexten står några rader om folkmusiken och barockens
gemensamma lust till ornamentik och improvisation. Och
ja, visst är det så. Ornamentik och improvisation hör också till jazzen,
denna tidnings fokus, men någon likhet med jazz, förutom skivetiketten
ECM, hittar man knappast här. Men det spelar ingen roll.
Det här är en svit som växer för var genomlyssning.
Johan Scherwin
jazznytt [55]