Juristkontakt 3 • 2007

More documents

Recommendations

Info

Kronfogd Patrik Berglund ved Kronfogdens hovedkontor i Stockholm har ansvar for innkrevinger. I år fylte han førti år og nå har han ikke bare seks, men nesten syv ukers ferie. – Jeg vil heller ha lang ferie og korte arbeidsdager enn høy inntekt og kort ferie og lange dager, slik det ofte er i privat sektor, sier han. (København/Stockholm/Oslo) Det er forskjell på arbeidsbetingelsene for skandinaviske jurister. Advokat Jacob Machangama i København hadde i fjor fem-seks ukers ferie, og fem av dem er lovfestet. Kronfogd Patrik Berglund i Stockholm får syv uker i år og hadde seks uker i fjor. Samme året hadde norske Thea Storeheier bare tre, og lovfestet har hun bare fire. Mens Thea lever i et arbeidsmarked med 0,6% arbeidsløshet, har Patrik et med hele 4,5% og Jacob 2%. Da Christianias forsvarsadvokat i København, Knud Foldschack, i fjor forklarte til Juristkontakt hva som skjedde med inntekten når han jobbet timesvis på timesvis gratis for hippielandsbyen svarte han at «lønnen kommer ned på norsk nivå». Og det stemmer. En norsk jurist utdannet i 1993 med jobb i privat sektor tjener i dag i gjennomsnitt 608 000 norske kroner, mens de tilsvarende i Danmark tjener nesten 700 000 danske kroner (som er en tidel mer verdt enn nor- 18 Juristkontakt 3 • 2007 ske). Lønnen ligger altså betraktelig høyere i Danmark og i tillegg ligger lønningene i København høyere enn ellers i landet. Lavest er lønnen i Sverige. En svensk jurist fra 93-kullet tjener i privat sektor 460 000 svenske kroner (som er noe mindre verdt enn norske). ” Advokater er rimelige godt lønnet i Danmark (Anders Hjortshøy i DJØF) Syv uker ferie Patrik Berglund er jurist i Sverige, og har omtrent en lønn som tilsvarer om han jobbet i Norge. Han jobber som «värksjurist» på den svenske Kronfogdens hovedkontor i Stockholm, med ansvar for inndriving. Kronfogden tilsvarer en instans som består både av inkasso og kemneren på én gang, samt flere innkrevningsruti- ner. Berglund har jobbet her i åtte år. Arbeidsuken er på rundt 40 timer, og fra i år har han syv ukers ferie, fordi han er ansatt i statlig sektor, og har fylt førti år. – Jeg har inntrykk at mine kolleger i privat sektor jobber mye mer, sier han. Medianen for lønnen i hans yrke, i hans alder er 390 000 svenske kroner. Der ligger da også snittlønnen på hovedkontoret. Spesialistene på hovedkontoret tjener en god del over 480 000 kroner, mens regionalkontorene ligger under snittet. Begynte på bunn Berglund begynte ikke på toppen, men i bunn av organisasjonen. Da jobbet han i «felt», i en ikke-juridisk stilling, og snakket direkte med brukerne. Før han kom til Kronfogden hadde han hatt praktikanplass hos domstolene, og et vikariat på Biltilsynet i Malmø. – Det var på slutten av nittitallet og markedet for jurister var stramt, sier han. Det er det ennå i Sverige.
EU-medlemskap har gitt et visst oppsving i jussarbeidsplasser i Sverige, men samtidig strammer innsparinger inn mange arbeidsplasser. På Kronfogden er de slanket med et par hundre stillinger de siste årene, ikke minst fordi IT-systemer overtar oppgavene. Arbeidsløsheten for jurister i Sverige er 4,5 %, ifølge JUSEK, det svenske juristforbundet. Høy dansk lønn I Danmark er arbeidsløsheten for jurister bare 2 %. Derfor har derfor advokatfullmektig Jacob Mchangama i København en lettere jobb enn Berglund når han skal presse lønn ut av sin arbeidsgiver. Den gjennomsnittelige lønn for en advokatfullmektig på tredje året, i København, er 36-40.000 danske kroner i måneden, eller rundt 450 000 kroner i året. – Advokater er rimelige godt lønnet i Danmark sammenliknet med andre faggrupper, sier Anders Hjortshøy i det danske juristforbund, DJØF. Dessuten gjelder tommelfingerregelen jo nærmere København og jo større advokatkontor, jo mer lønn. Nordiske modellforskjeller Det finnes, så vidt Juristkontakt erfarer, ingen rapporter fra forskerhold som sammenlikner juristarbeidsmarkedene i de tre landene. Men Juristkontakt har snakket med DJØF, JUSEK og Juristforbundet og samlet inn så sammenliknbare tall som mulig. Tallene antyder at det finnes, som ventet, mange spor av en felles «nordisk modell». Særlig sammenliknet med Europa forøvrig. Men ulikhetene er der også: Danske jurister tjener bedre enn norske, som igjen tjener bedre enn svenske Arbeidsløsheten for jurister er høyest i Sverige, og lavest i Norge I Norge er det færre kvinnelige jurister i privat sektor Advokatfullmektig Jacob McHangama ved Evershets i København underviser i menneskerettigheter på København Universitet, men arbeider med forretningsjuss på advokatkontoret. ” (Per Olof Persson i JUSEK) Advokatbyråer i Stockholm betaler ganske lite til unge jurister nå om dagen Danskene og svenskene har mye lenger ferie enn nordmenn Sterke dansk-norske fagforeninger Organisasjonsgraden blant jurister er stort sett den samme i Norge og Danmark (rundt 80%). Sverige utmerker seg med en organisasjonsgrad på rundt 65%. Det kan skyldes at Sverige har langt flere jurister enn Norge og Danmark, hele 27 000, mot norske 17000 og danske 16 000. Mange av disse er ansatt på lavere forvaltningsnivåer enn deres juristutdanning skulle tilsi, ifølge JUSEK. Fagforeningsgraden for jurister er helt annerledes enn snittet i arbeidsmarkedene. Hvis en regner med at Norsk Tjenestemannlag organiserer en del offentlig ansatt jurister, er organisasjonsgraden for jurister faktisk høyere i Norge enn i begge nabolandene. Den generelle organisasjonsprosenten i Norge er 53 %, mot 75 % i Danmark og Sverige. – Arbeidsledighetskassene i våre naboland er administrert av fagforeningene, Juristkontakt 3 • 2007 19
Page 1 and 2: Magasinet for hele jus-Norge NR 3 -
Page 3: 5 6 12 16 22 26 28 32 33 38 40 41 4
Page 6 and 7: En glad humle i sort kappe 6 Jurist
Page 8 and 9: 8 Juristkontakt 3 • 2007 ” Dett
Page 10 and 11: tember for å påvirke opinionen. I
Page 12 and 13: Siden sist Investor spår kvinne-fi
Page 14 and 15: Siden sist Vasket svart hos trygdek
Page 16 and 17: 16 Juristkontakt 3 • 2007 Arbeids
Page 20 and 21: Advokatlønninger på store advokat
Page 22 and 23: 22 Juristkontakt 3 • 2007 Alterna
Page 24 and 25: - Noen mennesker avsetter DNA bedre
Page 26 and 27: Midlertidig ansatt Går fra engasje
Page 28 and 29: «Skrik» og «Madonna» Tidenes ku
Page 30 and 31: - Munch-ranerne høres ut som den k
Page 32 and 33: Justisministere - Vi klarer ikke å
Page 34 and 35: J. Robert Oppenheimer var atombombe
Page 36 and 37: Forskere og militære offiserer, bl
Page 38 and 39: Bøker - anmeldelser «Inngåelse o
Page 40 and 41: ” Vi møter en utstrakt pekefinge
Page 42 and 43: Erik Graff mener Juristkontakts fas
Page 44 and 45: Meninger Juridisk miljøberedskap V
Page 46 and 47: Meninger Sukker oppgitt Av Ole Chri
Page 48 and 49: 48 Juristkontakt 3 • 2007
Page 50 and 51: Den høyere påtalemyndighet Den h
Page 52 and 53: NJ-Butikk
Page 54 and 55: Juristforbundet Tjøme-konferansen
Page 56 and 57: Nytt om navn Runde år 85 år 23.04
Page 58 and 59: NYTT OM NAVN Dalbak, Camilla, advok
Page 60: B-PostAbonnement Ettersendes ikke v

Juristkontakt 3 • 2007

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?