Juristkontakt 3 • 2007

More documents

Recommendations

Info

– Noen mennesker avsetter DNA bedre enn andre, noe som gjør det lettere for DNA ”å vandre”, forteller Ragne Farmen. 24 Juristkontakt 3 • 2007 Var med på første DNA-sak Ragne Farmen har tidligere arbeidet som avdelingsingeniør på Rettsmedisinsk Institutt, og var blant annet med da den første ”DNA-saken” gikk i det norske rettssystemet. Det var i forbindelse med en drapssak i 1990. Hun har også en mastergrad i kriminalvitenskap fra England. Og nettopp England er et forbilde. – Vi er internasjonalt orientert og innhenter også kompetanse fra kolleger i andre land. Det kanskje fremste landet på dette feltet er Storbritannia, og det har sunn konkurranse bidratt til. Det er flere laboratorier der som er meget veldrevet. De fleste laboratorier i UK er private. Et av de store er private LGC Forensics som utfører alle Metropolitan Police sine kriminaltekniske analyser, som for eksempel i forbindelse med terrorbombene i London. Vi driver etter samme modell som det laboratoriet. Det er veldig mye på dette feltet som skjer i England, og amerikanske FBI reiser til dit for å lære, forteller hun. Det er foreløpig investert fem millioner kroner ved laboratoriet som er plassert i Rogaland kunnskapsparks lokaler på Ullandhaug utenfor Stavanger. I tillegg til Rogaland Fylkeskommune og SIVA SF er alle investorene regionale. Selv om et voksende marked kan gi utsikt til god inntjening, sier hun at privat rikdom ikke er en drivkraft. – Jeg har et samfunnsengasjement og brenner for dette. Jeg så at det var uholdbart lang ventetid på DNA analyser. Det er en belastning for de involverte å måtte vente lenge på resultater. Vi har utført DNA analyser på 24 timer. Ved kriminalsaker er tidsperspektivet viktig i etterforskningen av spor. Det ser vi i den voldtektsbølgen som nå har vært i Oslo. Men, Gena må få ta del i de offentlige oppdragene for å ha nok omsetning til å kunne tilby varierte laboratorietjenester. Det budskapet har vi formidlet til offentlige myndigheter og politikere, sier Farmen. Ikke nært knyttet til noen part – Hvordan kan man vite at et privat laboratorium er uavhengig? – Vi er nøytrale og uavhengige, og er ikke nært knyttet til noen part. Motsatt vil det ved et politilaboratorium være slik at oppdragsansvarlig i tillegg til innhentingen av materiale også utfører analysene. I tillegg er det hos oss mulig for oppdragsgiver å la oss motta prøver i anonymisert form, slik at konfidensialiteten opprettholdes. Som databehandler har vi ikke et eierskap til prøvene eller analysene, men framskaffer kun analyser. Hun peker også på at akkrediteringen forplikter. – Vi er gjennom akkrediteringen underlagt et omfattende styringssystem som blant annet ivaretar streng kontroll med prøvemottak, oppbevaring og utsendelse av prøvesvar, samt krav til konfidensialitet. – Hvem som helst kan benytte tjenester fra dere. Kan dere komme i situasjoner der det er etiske dilemmaer? – Det er noe vi hele tiden er oppmerksom på. Vi har et moralsk ansvar og må selvfølgelig bruke skjønn hvis vi skulle komme opp i slike situasjoner, sier Ragne Farmen.
Forsvarsadvokat Bernhard Halvorsen jr. – Vi trenger «second opinion» ved DNA analyser Halvorsen er overbevist om at uskyldige er dømt på grunn av feil tolkning av DNA-resultater. Forsvarer Bernhard Halvorsen jr. har selv erfart at analyse og fortolkning av et resultat kan ha betydning. I et leserinnlegg i forrige utgave av Juristkontakt fortalte han om en sak der han innhentet ”second opinion” fra netopp Gena. Opplysninger om at DNA kan overleve maskinvask ble trukket fram av forsvareren. Det var en opplysning han ikke hadde fått ellers, mener han. – Jeg fikk oppsiktsvekkende opplysninger takket være at jeg kontaktet et alternativt miljø. Det viser at fortolkning av analyseresultatet er vesentlig. Det at vi har fått en konkurrent til Rettsmedisinsk Institutt, bør hilses velkommen. Jeg mener det er viktig for rettssikkerheten, mener Halvorsen. Feil fortolkninger – Sett fra forsvarerhold er det ønskelig med strenge krav og sertifisering. DNA- Justisdepartementet vurderer nå om private laboratorier skal få slippe til. Men foreløpige signaler vitner om skepsis. En prosjektgruppe, ledet av politimester Bjørn Hareide, har fulgt opp lovforslaget om DNA-register til bruk i strafferettspleien (NOU 2005:19). Arbeidsgruppe har gått gjennom hvordan analysearbeidet kan organiseres og finansieres. Gruppen foreslår at økt bruk av DNA møtes ved å ”iverksette tiltak innenfor dagens etablerte ordning med Rettsmedisinsk institutt (RMI) som analyseinstitusjon.” – Skulle det bli behov for ytterligere analysekapasitet for fremstilling av identitetsprofiler innenfor en kort tidshorisont, bør RMI samarbeide med Statens kriminaltekniske laboratorium (SKL) i – Jeg er overbevist om at det sitter folk uskyldig dømt i norske fengsler på grunn av feil analyser – og ikke minst fortolkningen rundt analysen, sier forsvarer Bernhard Halvorsen jr. analyse er et fantastisk verktøy, men det utfordrer blant annet innsamlingen av spor. Og ikke minst tolkning av sammenhenger, sier Halvorsen. Forsvarsadvokaten tror dette har fått for liten oppmerksomhet. Skepsis til private i departementet Sverige, eller andre leverandører, skriver utvalget. På lenger sikt foreslår imidlertid utvalget at det etableres ”et nytt instrument, Statens rettssakkyndige institutt, som tar seg av sakkyndige undersøkelser og analyser på oppdrag fra politiet og andre offentlige institusjoner vedrørende rettspatologi, rettsgenetikk, rettstoksikologi og kjemiske analyser.” Bakgrunnen er mye av denne virksomheten skjer for fragmentert i dag. Forslaget fra denne gruppen har vært ute på høring og ligger nå til vurdering i Justisdepartementet. Betryggende kontroll Daværende statssekretær i departementet, Anne Rygh Pedersen (Ap), uttalte i fjor høst til Aftenposten at: – Det er åpenbart at DNA analyser er – Jeg er overbevist om at det sitter folk uskyldig dømt i norske fengsler på grunn av feil analyser – og ikke minst fortolkningen rundt analysen. Det er nødvendig med flere enn et miljø på dette feltet, mener han. Ingen ville stille opp – Bruker forsvarere alternative sakkyndige i stor grad i dag når det gjelder DNA? – Det at det nå er mulig å innhente syn fra andre miljøer i Norge kommer som en overraskelse på mange forsvarerkolleger jeg snakker med. Selv kontaktet jeg i den aktuelle saken samtlige av landets sykehus, uten å få noen til å stille opp. Mange er heller ikke oppmerksomme på at det kan være avgjørende å innhente en ”second opinion” også i saker om DNA, sier advokaten. Man tror analysen gir svaret, men glemmer ofte at fortolkningen rundt analysen kan være minst like viktig sier Halvorsen – som legger til at han tror rettsgenetikk kommer til å bli mer og mer betydningsfullt for rettspleien også i saker langt utover strafferettens område. så ømfintlig at en offentlig instans må ha ansvar for det. Høyres justispolitiker André Dahl sier imidlertid ja. – Vi sier ja til etablering av private DNA laboratorier som et supplement til Rettsmedisinsk Institutt. Men forutsetningen er at det kan føres betryggende kontroll, sier han til NTB. Ragne Farmen i Gena oppfatter det ikke som at departementet sier nei til hjelp fra private laboratorier. – Staten skal naturligvis ha kontroll med DNA registeret, men behøver ikke nødvendigvis utføre alle analysene selv. Hun mener også at staten ikke kan si nei til private laboratorier i Norge og samtidig benytte tilsvarende tjenester fra et britisk privat laboratorium slik Utlendingsdirektoratet har gjort i familiegjenforeningssaker. Juristkontakt 3 • 2007 25
Page 1 and 2: Magasinet for hele jus-Norge NR 3 -
Page 3: 5 6 12 16 22 26 28 32 33 38 40 41 4
Page 6 and 7: En glad humle i sort kappe 6 Jurist
Page 8 and 9: 8 Juristkontakt 3 • 2007 ” Dett
Page 10 and 11: tember for å påvirke opinionen. I
Page 12 and 13: Siden sist Investor spår kvinne-fi
Page 14 and 15: Siden sist Vasket svart hos trygdek
Page 16 and 17: 16 Juristkontakt 3 • 2007 Arbeids
Page 18 and 19: Kronfogd Patrik Berglund ved Kronfo
Page 20 and 21: Advokatlønninger på store advokat
Page 22 and 23: 22 Juristkontakt 3 • 2007 Alterna
Page 26 and 27: Midlertidig ansatt Går fra engasje
Page 28 and 29: «Skrik» og «Madonna» Tidenes ku
Page 30 and 31: - Munch-ranerne høres ut som den k
Page 32 and 33: Justisministere - Vi klarer ikke å
Page 34 and 35: J. Robert Oppenheimer var atombombe
Page 36 and 37: Forskere og militære offiserer, bl
Page 38 and 39: Bøker - anmeldelser «Inngåelse o
Page 40 and 41: ” Vi møter en utstrakt pekefinge
Page 42 and 43: Erik Graff mener Juristkontakts fas
Page 44 and 45: Meninger Juridisk miljøberedskap V
Page 46 and 47: Meninger Sukker oppgitt Av Ole Chri
Page 48 and 49: 48 Juristkontakt 3 • 2007
Page 50 and 51: Den høyere påtalemyndighet Den h
Page 52 and 53: NJ-Butikk
Page 54 and 55: Juristforbundet Tjøme-konferansen
Page 56 and 57: Nytt om navn Runde år 85 år 23.04
Page 58 and 59: NYTT OM NAVN Dalbak, Camilla, advok
Page 60: B-PostAbonnement Ettersendes ikke v

Juristkontakt 3 • 2007

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?