Juristkontakt 3 • 2007

DNA-spor blir et stadig viktigere
tema i norske rettssaler.
Det varsles også en kraftig opptrapping
av innhenting og registrering
av DNA-profiler fra politiets
side. Nå har Norge fått sin
første konkurrent til statlige
Rettsmedisinsk Institutt ved
DNA-analyser. – Et alternativt
fagmiljø vil styrke rettssikkerheten,
sier Ragne Farmen ved
det private laboratoriet Gena i
Stavanger. Hun peker blant
annet på fortolkning av analyseresultater.
Av Ole-Martin Gangnes
Et utvidet nasjonalt DNA register av det
omfanget som er antydet av Justisdepartementet,
kan bety 40.000 til 70.000 nye
DNA profiler hvert år.
– Skal man klare det, må statlige
Rettsmedisinsk Institutt samarbeide med
andre laboratorier. Norge bør være selvforsynt
med rettgenetiske analyser og
ikke sende dette til utlandet. Det kommer
til å bli en økt bruk. Det er derfor
ikke tvil om at det kan bli lang ventetid.
Dette tilbudet gir en mulighet til å øke
kapasiteten. Samtidig får vi flere fagmiljøer
som vil styrke hverandre, sier dr. philos
Ragne Farmen til Juristkontakt.
Hun er leder for laboratoriet Gena i
Stavanger. Laboratoriet ble startet opp i
september 2005 for å imøtekomme et
voksende behov for rettgenetiske analyser
både til det offentlige og private.
Laboratoriet har per i dag ikke lov til
å utføre DNA analyser for politiet, det er
det bare statlige Rettsmedisinsk Institutt
som får gjøre. Men laboratoriet har allerede
i dag både private og offentlige oppdragsgivere
og har vært DNA-sakkyndig i
domstolen.
Nå ønsker laboratoriet at også politiet
skal se på private som et alternativ.
– Vi er akkreditert i henhold til internasjonale
standarder for rettgenetiske
analyser og veldig opptatt av kvalitetssikring.
Sammen med Norsk Akkreditering
benyttes utenlandske bedømmere for å
vurdere oss. Vi deltar i et internasjonalt
”proficiency” testsystem, der vi må bestå
tester hver sjette måned. Og vi har full
åpenhet om det vi gjør. Det er uttalt fra
politidirektøren at man ikke har noe
prinsipielt imot å bruke andre laboratorier.
Det må jo være kvaliteten på arbeidet
som er avgjørende, ikke hvem som
eier laboratoriet, mener Farmen.
Spørsmålet om å slippe til private ligger
foreløpig til vurdering i Justisdepartementet.
Allerede i dag sendes mange prøver til
utlandet for å analyseres.
”
Vi bør styrke
miljøet i Norge
– Jeg mener det er viktig at vi ikke
gjør oss avhengig av utenlandske laboratorier.
Vi bør heller styrke miljøet på
dette i Norge. I det politiske miljøet er
det i alle fall en enighet om at det er viktig
å beholde et sterkt faglig miljø i
Norge, sier Farmen.
Også i Tromsø er det et miljø som vil
konkurrere med Rettmedisinsk Institutt.
Der holder en arbeidsgruppe på med planer
for et rettgenetisk laboratorium i tilknytning
til Universitetssykehuset i
Nord-Norge og Universitetet i Tromsø.
Overdreven tro
Ragne Farmen mener det er nødvendig
med mer enn et miljø på dette området.
– Det vil styrke alle. Vi ønsker ikke å
være en konkurrent til Rettsmedisinsk Institutt,
men et supplement.
– Men er ikke dette bare ”teknikk”.
Hva menes med alternativt miljø?
– Det er ikke så enkelt som at ”det
bare er teknikk”. Fortolkning og analyse
av resultatet meget er viktig. Det er en
fordel å kunne innhente analyser fra flere
enn et miljø. Det kan være viktig å få en
”second opinion”.
– Er det en overdreven tro på DNA i
dag?
– Ja, det tror jeg. Særlig ved små funn
av DNA er det et større behov for fortolkning.
Slik utviklingen er på dette feltet,
kreves det vesentlig mer på tolkningsdelen
enn tidligere, sier Farmen.
Hun forteller om mange muligheter
for tolkning og hvordan et DNA-spor
kan vandre.
– Det er blant annet forskjell på mennesker
når det gjelder å avsette DNA.
Noen avsetter DNA bedre enn andre,
noe som gjør det lettere for DNA ”å vandre”.
Det er et eksempel på noe vi forsket
på i 2006 i samarbeid med Staffordshire
University i UK. Målet med egen forskning
er å utvikle egen kompetanse, samtidig
som vi bidrar til utviklingen av fagfeltet
generelt da målet er publisering av arbeidet
i internasjonale tidskrift. Nå vasker
vi undertøy med biologisk materiale for å
se hva som skjer under vask på forskjellige
temperaturer og ser at sæd overlever
60°C , forteller hun.
– Vår visjon er å bidra til å styrke
rettssikkerheten i Norge gjennom å være
best på rettsgenetisk analyse til strafferettspleien
og private. Rettssikkerheten
styrkes både ved bedre tilgjengelighet og
raskere analyser og ved at flere fagmiljøer
gir en sunn konkurranse, mener hun.
Ny avtale
– enda bedre betingelser
Ring oss på telefon 04700 eller
se www.medlemsradgiveren.no
Juristkontakt 3 • 2007 23