Juristkontakt 3 • 2007

Magasinet for hele jus-Norge 

NR 3 – 2007 41. ÅRGANG 

JURISTkontakt 

Trygve Lange-Nielsen: 

Argusøyne på 

rettssikkerhet 

Dejligt å være jurist 

– i Danmark 

Kunsttyver 

i særklasse 

Vil ha flere fagmiljøer 

på rettsgenetikk 

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND 

www.juristkontakt.no

RETTSVITENSKAPENS DAG 

OSLO, TORSDAG 26. APRIL 2007 

De juridiske fakultetene i Tromsø, Bergen og Oslo arrangerer 

Rettsvitenskapens dag. 

Rettsvitenskapens dag presenterer aktuell juridisk 

forskning. 

Vi har satt sammen et variert program, spesielt rettet mot den juridiske 

profesjon og mot beslutningstakere og andre samfunnsaktører med 

interesse for rett og samfunn. 

Arrangementet er åpent for alle. Det kreves påmelding. 

For program og påmelding se: www.jus.uio.no/rettsvitenskapensdag 

Påmeldingsfrist: 9. april

5 

6 

12 

16 

22 

26 

28 

32 

33 

38 

40 

41 

42 

43 

47 

56 

Innhold 

Leder 

Trygve Lange-Nielsen 

Siden sist 

Jurister i Skandinavia 

Privat DNA-lab 

Midlertidig ansatt 

Tidenes kunstran 

Justisministerdebatt 

J. Robert Oppenheimer 

Bokanmeldelser 

Månedens tegning 

Stein Morten Lier innspill 

Erik Graff mener 

Meninger 

– Janne Kristiansen 

– Beate Sjåfjell 

– Ragnhild Tønnesen Gilje 

– Ole Christian Hyggen 

Stilling ledig 

Nytt om navn 

6 

16 

22 

26 

33 

Prisvinner 

Trygve Lange-Nielsen er årets vinner av 

Rettssikkerhetsprisen. 

Jurister i rødt, hvitt, 

blått og gult 

Jurist Patrik Berglund i Sverige 

gleder seg over lang ferie. 

Privat DNA-lab 

Ragne Farmen mener flere fagmiljøer på 

DNA styrker rettssikkerheten. 


Jurist Geir Nese opplever at midlertidige 

ansettelser tærer på humøret. 

Atombombens far 

J. Robert Oppenheimer ble hyllet som 

helt, men en granskningskommisjon 

stemplet ham som en fare for rikets 

sikkerhet. 

” å følge loven og høyesterettspraksis 

Janne Kristiansen, på side 43 

Noe absurd å bli kritisert for 

Juristkontakt 3 • 2007 3

Juristkontakt 

Redaktør: 

Ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Design/layout: 

Inge Martinsen, 

PDC Tangen 

inge.martinsen@pdctangen.no 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 

Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 23. april. 

Teknisk produksjon: 

PDC Tangen, Aurskog 

Utgiver: 

Norges Juristforbund 

Redaksjonen avsluttet 

28. mars 2007 

Forsidefoto: 

Stig Weston 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

Det midlertidige livet 

Iforrige utgave av Juristkontakt skrev vi 

om at mange jurister opplever at det 

kan være problematisk å få fast jobb. 

Juristforbundets bistandsadvokater uttalte 

at praksisen med ulike former for 

midlertidige ansettelser pågår som aldri 

før, ikke minst i det offentlige. Mange 

arbeidsgivere anser det til og med som 

lovligere enn det er, fortalte de. Bistandsadvokatenes 

budskap var at det 

ikke kan vurderes som et enkelt og greit 

alternativ – det er vilkår som må oppfylles 

for at man skal bruke det. 

Juristen Geir Nese er en av dem som 

tok kontakt med Juristkontakt etter å 

ha lest artikkelen. Han har fått oppleve 

hvordan det er å gå i stadige midlertidige 

stillinger. Nese har hatt åtte arbeidsgivere 

i løpet av fjorten år, bare et 

par av dem har tilbudt fast jobb. Han 

sier ikke at arbeidsgiverne hans har 

gjort noe juridisk galt, men det hjelper 

så lite. For ham har usikre arbeidsforhold 

begynt å tære på humøret. Også 

usikker økonomisk framtid skaper problemer. 

Nå vurderer han om familien må 

finne et billigere sted å bo. Nese er 

intervjuet lenger ut i bladet. – Norge går 

bra og jurister skal befinne seg på lykketoppen 

jobbmessig, men jeg føler det 

ikke akkurat sånn i min situasjon, sier 

han frustrert. 

Idag er rundt ti prosent av arbeidsstokken 

på midlertidige ansettelser. Mange 

av dem er også jurister. Fast jobb er ikke 

en selvfølge, og det kommer det ikke til 

å bli i framtiden heller. Det spår i alle fall 

flere eksperter. En spørreundersøkelse 

forbruker.no gjennomførte i fjor viser at 

norske eksperter på arbeidsliv mener at 

bruken av midlertidige stillinger vil øke 

de neste ti årene. Og det mangler ikke 

på advarsler om farlige helseeffekter. 

Det svenske statistiske sentralbyrået 

har i en undersøkelse funnet midlertidige 

ansettelse, særlig i kombinasjon 

med andre forhold, kan føre til psykiske 

problemer. Søvnløshet, angst og hodeverk 

kan bli resultatet av usikre arbeidsforhold 

og utrygge inntekter. 

Rapporten "Inside Out. Non-standard 

Work, Employment and Diverse 

Interests" av forskeren Karen Modesta 

Olsen ved Samfunns- og næringslivsforskning 

kom ut i fjor. Også den peker 

på at midlertidige ansettelser kan være 

negativt for arbeidstakeren, først og 

fremst fordi det skaper jobbusikkerhet. 

Fagorganisasjoner generelt er skeptiske 

til bruken av løse ansettelsesforhold, 

selv om det er svært vanlig i Norge. Forskeren 

sier i et intervju med 

forskning.no at det dels kan forklares 

ved at stillingsvernet er relativt sterkt. 

Og tilgang til permisjoner gjør at personer 

som er borte fra arbeidet må erstattes. 

Det skaper behov for ansettelser av 

kortere varighet. Fagorganisasjonene 

ser også fordeler ved at dette beskytter 

andre tilsatte i virksomhetene. – Fagorganisasjonene 

er mer pragmatiske når 

man kommer ned på bedriftsnivå. De gir 

uttrykk for at de vil begrense bruken av 

atypiske ansettelsesformer så mye som 

mulig, men dette blir vanskelig når man 

ser nytten av det for de fast ansatte, sier 

Olsen. 

For Geir Nese er det sikkert interessant 

å lese om forskning og undersøkelser, 

men det blir noe annet når man 

føler det på kroppen. Og det er det 

mange som gjør. Vi ønsker både Nese og 

andre midlertidig ansatte lykke til i jakten 

på den faste jobben. For det midlertidige 

arbeidslivet kan være slitsomt for 

dem som ikke ønsker det. 


redaktør 

omg@jus.no 


En glad humle 

i sort kappe 

6 Juristkontakt 3 • 2007

Debattglad, inspirert og aktiv 

hadde han vært i mange tiår, 

men det var først da han gikk av 

med pensjon på ordentlig at 

arbeidet hans skulle vekke allmennhetens 

oppmerksomhet. 

For åtte år siden leste Trygve 

Lange-Nielsen en bok om 

Bjugn-saken, og siden da har 

han vært engasjert i å få 

omgjort uriktige domsslutninger 

i incestsaker. Hittil har 

han som advokat ført 10 gjenopptakelsessaker 

med frifinnelse 

som resultat. I midten av 

mars ble han hedret for dette 

arbeidet med Juristforbundets 

rettssikkerhetspris for 2007. 

Tekst: Morten E. Mathiesen 

Foto: Stig M. Weston 

Han vil gjerne være Kjerringa mot strømmen, 

tidligere lagmann Trygve Lange-Nielsen. 

Men samtidig opptrer han ytterst 

korrekt, og er svært påpasselig med at det 

han sier skal være riktig og heller ikke 

provosere enkeltmennesker. Sleivspark 

og spissformuleringer er åpenbart ikke 

Lange-Nielsens stil, og flere ganger i løpet 

av samtalen ber han om å ikke bli sitert 

– at utsagn bare er ment som bakgrunnsinformasjon. 

Trygve Lange-Nielsen har en bemerkelsesverdig 

lang juridisk karriere bak 

seg. Født i 1921, eksamen artium i 1940, 

så krigen med jusstudier, illegalt arbeide, 

tømmerfløting og hogst ved Heggelivann, 

deretter til Sverige og til de norske politistyrkene 

som var under oppbygging der. 

Etter juridisk embetseksamen i 1947, ble 

det studieopphold i USA, sekretærstilling 

i Justisdepartementet, stilling som dommerfullmektig 

i Molde og deretter i Asker 

og Bærum, før han havnet hos Regjeringsadvokaten 

i 1951. I 1972 ble Trygve 

Lange-Nielsen utnevnt til dommer i Eidsivating 

lagmannsrett. Der ble han til han 

gikk av med pensjon i 1991. 

I stedet for å nyte sitt otium på toppen 

av Tostrup terasse, med storslått ut- 

sikt over Frognerkilen og med den egyptiske 

ambassadørens residens langt under 

seg, lot Lange-Nielsen seg utnevne til 

ekstraordinær lagdommer for to år. Og da 

en dommer i Oslo byrett døde, overtok 

han sannelig den jobben også for toogethalvt 

år. Men så var det slutt – trodde 

alle. Men det var før Trygve Lange-Nielsen 

kom over en bok som skulle dreie 

karrieren i en helt annen retning. 

Forandring av statistikken 

– Det var i 1999 jeg leste Hans Kringstads 

bok om Bjugnsaken. Den gjorde at jeg begynte 

å se nærmere på statistikken til barneklinikken 

ved Aker sykehus, kalt Akerklinikken. 

Denne klinikken ble regnet for 

å være et kompetansesenter for undersøkelser 

av mulig incestutsatte barn fra hele 

landet i årene fra og med 1985. Og mens 

de tidligere overlegene opererte med funn 

som tydet på at nærmere 30 prosent av de 

undersøkte barna hadde vært utsatt for 

overgrep, konstaterte den nye overlegen i 

1996 at man ikke kunne påvise ett eneste 

tilfelle der man med sikkerhet kunne fastslå 

at det forelå skade på jomfruhinnen. 

Dette var mildt sagt en oppsiktsvekkende 

forandring i statistikken i forhold til tidligere 

år, sier Lange-Nielsen. 

– Det var sikkert mange andre dommere 

som også leste Kringstads bok, men 

uten å foreta seg noe. Ingen ville bebreidet 

deg om du ikke hadde engasjert deg? 

– Nei, men tanken på at gale konklusjoner 

fra Akerklinikkens overleger hadde 

ført til uriktig domfellelse i betydelig omfang, 

engasjerte meg. I 1988 hadde jeg 

selv administrert en sak hvor konklusjonen 

fra den sakkyndige overlegen om en 

skadet jomfruhinne var det avgjørende 

beviset for at tiltalte ble funnet skyldig. 

Etter Bjugnsaken hadde jeg iblant tenkt 

at dommen kunne være gal. Derfor fant 

jeg fram til vedkommende, og det endte 

med at vi begjærte saken gjenopptatt. På 

bakgrunn av sterkt forstørrede bilder, 

som i sin tid var tatt med spesialkamera, 

konkluderte de to oppnevnte sakkyndige 

med at funnene fra Akerklinikken ikke ga 

noen indikasjon på misbruk, forteller 

Lange-Nielsen. 

25 frikjennelser av tidligere dømte 

Men den pensjonerte lagdommeren ga seg 

ikke med det. Han gikk gjennom domsprotokollene 

i Eidsivating lagmannsrett, 

senere også protokollene i Agder, Frostating 

og Gulating lagmannsretter. 

– Jeg lette etter incest- og misbruksaker 

der legeerklæringene om genitale 

funn hadde vært tungtveiende bevis, sier 


Og den ene saken etter den andre ble 

begjært gjenopptatt. Nye sakkyndigerklæringer 

underkjente alle konklusjonene 

fra Akerklinikken. 

– I alt er 25 saker fra årene 1985 til 

1997 gjenopptatt med etterfølgende frifinnelser. 

Halvparten av sakene skyldes 

uriktig legeerklæring, mens den andre 

halvparten er saker hvor de fornærmede 

– som var mellom 12 og 24 år da de forklarte 

seg – senere har tilstått at de snakket 

usant. 

– Så her er det ikke bare legene som 

har blamert seg? 

– Nei, både leger, psykologer og jurister 

bærer et ansvar for det som skjedde. 

De som er uskyldig dømt bare på grunn 

av kritikkverdige dommeravhør, og dem 

er det mange av, er det heller ikke mulig 

å hjelpe, fordi man ikke har nye bevis i 

saken, noe som er hovedkravet for gjenopptakelse. 

– Som advokat har du de fire siste 

årene bidratt til 10 frifinnelser etter begjæring 

om gjenopptakelse. Er det slutt 

nå? 

– Jeg har tre søknader inne for Gjenopptakelseskommisjonen. 

I desember ble 

en av sakene avslått med tre mot to stemmer. 

Her har jeg bedt om at saken blir 

vurdert på nytt. Hvis argumentasjonen til 

flertallet i kommisjonen blir stående, 

innebærer det at ingen av de 12 sakene 

som er endt med frikjennelse på grunn av 

tidligere uriktig legeerklæring, ville blitt 

gjenopptatt, sier Lange-Nielsen. 

Han legger til at det er blitt vanskeligere 

å få gjenopptatt småbarnsaker med 

uriktig legeerklæring etter at vi fikk 

Gjenopptakelseskommisjonen. 

Ingen mening om Torgersen-saken 

– Desember var åpenbart ingen god måned 

for dem som mener å ha fremskaffet 

nye bevis. Også den såkalte Torgersen-saken 

ble avvist da. Ser du noen paralleller 

mellom «dine» saker og Torgersen-saken? 

– Jeg har ingen mening om Torgersensaken. 

– Bør dommerne se med større skepsis 

på de sakkyndiges rolle i retten etter 

det som blant annet du har avdekket? 

– Det er forskjell på sakkyndighet. Jeg 

kan bare uttale meg om legeerklæringer 

og om psykologer som sakkyndige i in- 


8 Juristkontakt 3 • 2007 

” 

Dette var mildt sagt 

en oppsiktsvekkende 

forandring i statistikken 

cestsaker. Når det gjelder det første, så 

skjedde det mye forskning i USA på 90tallet 

om det vi kan kalle normalvarianter 

av små pikers underliv. I 1992 kom det 

en viktig forskningsrapport. Denne må 

også ha vært kjent for norske miljøer slik 

som Akerklinikken. Men enten valgte 

man å overse denne forskningen, eller så 

overvurderte man sin egen kompetanse. 

Uansett endte man opp med at de sakkyndige 

bygget sine uttalelser på et ufullstendig 

grunnlag. Poenget er at de sakkyndige 

bør vite hva de ikke vet. 

– Her har det vært flere aktører på banen, 

men det er bare den domfelte som 

har fått føle konsekvensene av inkompetanse 

og feilgrep. Burde ikke flere av aktørene 

vært stilt til ansvar? 

– Alle gjorde vel så godt de kunne. 

Det skal mye til for å komme i ansvar 

fordi man ikke er flink nok. 

– Hva med dommerne? Har ikke de 

også et ansvar for det som skjedde? 

– Det er vanskelig for en dommer å 

fravike en sikker konklusjon fra en lege 

om medisinske spørsmål. Men dommere 

kan bli flinkere til å spørre de sakkyndige 

om kriteriene de bygger sine utsagn på, 

og om bevismaterialet er forankret i 

forskning, sier Lange-Nielsen. 

Juryen i Bjugn-saken 

– I din takketale i forbindelse med prisoverrekkelsen 

sa du at behandlingen av 

overgrepssakene er den minst vellykkede 

delen av norsk rettshistorie siden hekseprosessene 

på 1600-tallet... 

– Det dreier seg om en svikt i rettssystemet 

i tiden frem til dommen i Bjugnsaken 

i 1994 når det gjelder spørsmål om 

seksuelt misbruk av barn og unge, og særlig 

da incest. Men heller ikke etter Bjugnsaken 

tror jeg at rettssikkerheten har vært 

mye å skryte av på dette saksområdet. 

Professor Andenæs har uttalt at det ikke 

er noe område hvor risikoen for uriktige 

domfellelser er så stor som når det gjelder 

incest, og jeg må bare si meg enig 

med ham i det. 

– Bjugn-saken fikk rettssamfunnet til 

å våkne. Antall tiltaler for incest ble halvvert. 

Juryen i Bjugn-saken reddet dusinvis 

av fedre fra å bli uskyldig dømt. Bedre reklame 

for juryordningen finnes ikke. Lagmannens 

rettsbelæring etterlot liten tvil 

om at Ulf Hammern ville blitt funnet 

skyldig hvis fagdommerne hadde avgjort 

skyldspørsmålet, sier Lange-Nielsen.

– Hvordan kunne det ha seg at det 

gikk så aldeles galt i forhold til alle disse 

sakene? 

– Begrepet sosial panikk har vært 

brukt om perioder hvor et sterkt følelsesmessig 

engasjement i et samfunn har tatt 

overhånd slik at fornuft og nøktern dømmekraft 

har måttet vike. Det var det som 

skjedde. Den såkalte incestbølgen startet 

i USA og spredte seg deretter til Nord- 

Europa og Norge. Den overdrevne troen 

på seksuelt misbruk, et ukritisk engasjement 

av fagfolk som arbeidet med barn, 

og et intenst mediekjør, gjorde at vi også i 

Norge fikk en korstogstemning som påvirket 

mange involverte, og som kan forklare 

hvorfor det gikk så forferdelig galt. 

For det gjorde det, slår Lange-Nielsen 

fast. 

Ekteparet Orderud 

Lenge før Trygve Lange-Nielsen begynte 

å engasjere seg i uriktige domfellelser i 

incest- og overgrepsaker, hadde han 

gjennom flere innlegg i den offentlige debatt 

greid å erte på seg mange tilhengere 

av en streng promillelovgivning. Det begynte 

med et foredrag i Advokatforeningen 

mot den daværende promillelovgivningen, 

et utspill som senere ble fulgt 

opp i en fjernsynsdebatt. Dette var på begynnelsen 

av 70-tallet, og promillelovgivningen 

er ikke blitt mindre streng siden 

da. 

I følge Lange-Nielsen er bestemmelsene 

urimelig strenge og bygger på en 

rekke prosessuelle avvik fra vanlig tankegang. 

Det er innslag av morallovgivning 

og ikke bare trafikklovgivning i disse bestemmelsene, 

slik Lange-Nielsen ser det. 

Han har skrevet debattinnlegg med 

støtte til Grete Faremos flyktningepraksis 

og han har støttet barnevernet når det 

måtte gripe til tvangsmidler for å hente 

barn hos fedre som ikke ville gi slipp på 

dem, til tross for rettens kjennelse om at 

det var best for barnet å være hos moren. 

Han har skrevet under på krav om fortsatt 

etterforskning av Orderud-drapet 

fordi han mener Per og Veronica Orderud 

burde vært frifunnet. Og han har 

skrevet debattinnlegg mot USA og Englands 

krigføring i Irak. 

Akkurat det siste bryter litt med inntrykket 

han – bevisst eller ikke – har 

skapt av seg selv om å være motstrøms. 

– USA og Storbritannia skulle aldri 

gått inn i Irak. Bush misbrukte 11. sep- 

” 

Både leger, 

psykologer og 

jurister bærer et ansvar 


tember for å påvirke opinionen. Invasjonen 

var et brudd på Folkeretten. Mitt syn 

på Irak-krigen er dermed i tråd med flertallet 

i befolkningen for en gangs skyld, 

humrer Lange-Nielsen. 

Ingen nedbygging av strandsonen 

Mer usikkert er det om han har flertallet i 

ryggen når han hevder at det med et par, 

tre unntak ikke er gitt dispensasjon for en 

eneste helt ny hytte i strandsonen 

mellom Halden og Kristiansand de siste 

15 årene. Men så legger han inn et lite 

forbehold: – Som berører allmennhetens 

interesser. 

– Det offentlige apparat misbruker 

uttrykket «nedbygging av strandsonen». 

Folk får stadig nei til tiltak som ikke berører 

allmennhetens interesser ut fra generelle 

betraktninger. Dette innebærer et 

brudd på den rettssikkerheten grunneierne 

bør ha krav på. Det er skapt en atmosfære 

innen offentlig styre og stell som 

ikke er realistisk på dette området, sier 


Han var selv medlem av lovkomitéen 

som laget utkastet til strandplanloven av 

1971, og ti år senere skrev han boken Nei 


til hyttebygging? om dispensasjoner i 

hyttesaker etter strandplanloven og bygningsloven. 

Lange-Nielsen var leder av Juristforbundet 

fra 1971 til 1975. Dessuten har 

han vært formann i Norsk forsikringsjuri- 

” 

Den ordningen vi 

har i dag skyldes 

en åpenbar glipp fra 

lovgivernes side 

disk forening i ti år. Det siste, i følge ham 

selv, fordi han har vært opptatt av erstatningsrett. 

Sitt juridiske slektskap har han 

fra morfaren Fredrik Stang Lund, som var 

en kjent forsvarsadvokat, ordfører i Kristiania 

og statsråd i Hagerups første koalisjonsregjering. 

– Enkelte hevder at erstatningsutbetalingene 

i Norge har tatt helt av, og nå begynner 

å nærme seg amerikanske forhold? 

– Det er jeg ikke enig i. Jeg synes vi 

har et riktig nivå på erstatningsutmålingene 

her til lands, mens det i USA går over 

stokk og stein. Det skyldes at det i USA 

er jury også i private søksmål, og at juryen 

ikke bare avgjør skyldspørsmålet, 

men også foretar erstatningsutmålingene. 

– Men juryordningen i Norge vil du 

beholde? 

– Ja, jeg er en av dens få tilhengere 

blant dommere. Årsaken er at bevisterskelen 

ofte ligger for lavt hos fagdommere 

fordi disse er mer vant til å tenke i 

sannsynlighet. Men det er behov for en 

helt nødvendig reform – saker som skal 

behandles på ny, fordi retten har tilsidesatt 

en frifinnende jurykjennelse, må behandles 

av en annen lagmannsrett. Den 

ordningen vi har i dag skyldes en åpenbar 

glipp fra lovgivernes side da dette spørsmålet 

sist ble vurdert. 

Glad humle og andre dikt 

I 1982 ga Trygve Lange-Nielsen ut en liten 

diktsamling, Glad humle og andre 

dikt, med tegninger av Ulf Aas. Men det 

ble med denne ene boken. Pluss et par viser, 

som ble foreviget på vinyl, og med 

akkompagnement av nevøen Lars Lillo- 

Stenberg og DeLillos. Det skjedde til 70års 

dagen. 

Som 85 åring er ikke Lange-Nielsen 

like aktiv i skisporet som tidligere. Inntil 

for få år siden gikk han 30 mil på en vintersesong. 

Nå blir det mest golf og gymnastikk. 

Når han altså ikke er opptatt av 

juridiske problemstillinger eller samfunnsspørsmål, 

hvilket ofte henger ganske 

nøye sammen. Skjønt den tidligere 

dommeren har vist at han kan være opptatt 

av helt andre ting også: 

Når ditt sinn 

åpner seg mot mitt 

som en blomst 

åpner sine kronblader 

blir jeg til en glad 

humle 

Ingen er så glad 

som en glad humle 

innfanget av blomsterduft 

kjærtegnet av støvdragere 

beruset av honning 

humler den seg 

på blomsterbunnen 

og gleder seg 

til kronbladene 

skal lukke seg 

for natten.

– Argument mot 

aldersapartheid 

– At årets rettssikkerhetspris 

går til Trygve Lange-Nielsen er 

et sterkt argument mot aldersapartheid, 

sier tidligere justisminister 

Odd Einar Dørum. 

Lange-Nielsen satset ikke på en rolig 

pensjonisttilværelse. Det oppsiktsvekkende 

arbeidet han har gjort, skjedde etter 

fylte 70 år. 

– Og han står fortsatt på barrikadene 

for rettsikkerhet i samfunnet, sier Dørum. 

«Rettsikkerhetsprisen tildeles Trygve 

Lange-Nielsen for arbeid som han i det 

vesentlige har gjort de ti siste årene, etter 

at han gitt av med pensjon. Lange-Nielsen 

står i en særstilling når det gjelder 

arbeidet med konkret rettssikkerhet i 

Norge i denne perioden», heter det i juryens 

begrunnelse. 

Odd Einar Dørum sitter selv i juryen 

som ga prisen til Lange-Nielsen. 

– Mange kan gå i vante baner med 

autoritetsrespekt for andre akademiske 

grener. Men intet system er perfekt. Derfor 

trenger vi et system som gir rom for å 

tenke kritisk. Lange-Nielsen har bidratt 

til saklig debatt, sier Dørum 

«Gjennom sin virksomhet har Lange- 

Nielsen vist en usedvanlig evne til både 

selvkritikk og systemkritikk. Han har ikke 

bare fått fjernet skyldstempelet fra mennesker 

som har vært uriktig straffedømt 

for meget alvorlige forbrytelser. Han har 

også dokumentert og analysert disse sakene 

og de feilene som er gjort på en slik 

måte at rettssamfunnet er mye bedre rustet 

for å hindre justismord i framtiden. 

Lange-Nielsen har gjennom sitt arbeid 

ikke bare gjort en stor personlig innsats 

som går langt ut over de embetsplikter 

Tidligere justisminister Odd Einar Dørum delte ut årets rettssikkerhetspris 

til Trygve Lange-Nielsen. 

han har hatt. Han har også gjort et meget 

viktig og samfunnsnyttig arbeid ved å bidra 

til økt rettsikkerhet både for tiltalte 

og fornærmede i slike saker», mener juryen. 

Rettssikkerhetsprisen er opprettet av 

Norges Juristforbund og ble første gang 

utdelt i 2006, da den gikk til Anders Bratholm. 

Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2007 

har i tillegg til Dørum bestått av professor 

Jan Fridthjof Bernt, advokat Ingeborg 

Moen Borgerud, universitetsdirektør 

Hanne Harlem, samt Kari Østerud og 

Marta Johanne Gjengedal fra Juristforbundets 

hovedstyre. 

Prisen er i 2007 et stipend på 

kr 50 000,-. 


Siden sist 

Investor spår kvinne-fiasko i styrene 

Investor Riulf Rustad mener så mange som syv 

Barneombudet viser 

til FNs barnekonvensjon 

– Barna må inn i Operaen 

– Kultur er en rettighet, sier barneombud 

Reidar Hjermann, og viser til FNs barnekonvenjson 

som sier at barn har rett til å 

delta i kulturlivet. Og med FN i ryggen krever 

han at den nye Operaen skal ha plass 

til de aller minste, melder Aftenposten. – 

Vold, overgrep og omsorgssvikt har en tendens 

til å overskygge andre ting. Også hos 

oss blir kultur sett på mer som en luksus 

enn en nødvendighet. Som barneombud vil 

jeg opponere mot dette, sier Hjermann. 

Advokater mot Pakistans 

president 

Rasende pakistanske advokater gikk i 

mars til streik og demonstrasjoner etter at 

Pakistans president, Pervez Musharraf, 

sparket landets profilerte høyesterettsdommer, 

Mohammed Chaudry. Advokatene 

boikottet rettsmøter, og i flere byer 

ble det arrangert demonstrasjoner der advokater 

brant bilder av presidenten før det 

hele endte i kamper mot spesialstyrker fra 

politiet. Det gikk verst for seg i Lahore hvor 

politiet stoppet flere hundre advokater 

som demonstrerte. – 20 advokater ble 

skadd i basketaket, sa politibetjent Imtiaz 

Habib i Lahore, til AP. Chaudry ble suspendert 

av presidenten i mars etter at regjeringen 

sa at myndighetene hadde fått klager 

på at Chaudry hadde misbrukt sin 

stilling. Dette ble ikke utdypet nærmere. 


av ti nye styrekvinner raskt vil være ute av styrene 

igjen, ifølge Finansavisen. Rustad mener 

forslaget om en kvinneandel på 40 prosent i styrene 

til norske allmennaksjeselskaper ikke har 

noen realistiske rammer, siden det er en klar 

underrepresentasjon av kvinner i administrative 

stillinger og blant investorer, hvor man gjerne 

henter styrerepresentanter. Noe av problemet 

er at kvinner ofte velger fagstillinger innenfor 

for eksempel personalavdelingen, eller HR (Human 

Resources) som det gjerne kalles, mener 

Rustad. – HR-spørsmålene passer ikke alltid på 

et styremøte, sier han til Finansavisen 

Utviste kriminelle får bli 

I fjor ble 580 utlendinger utvist fra Norge 

fordi de var kriminelle. 250 av dem fikk likevel 

bli. Det viser en oversikt fra Utlendingsdirektoratet 

(UDI), ifølge Aftenposten. 

Rundt en tredjedel av de 250 kom fra 

land myndighetene anser som utrygge, eller 

som Norge har problemer med å få en 

returavtale med. En del var også vanskelig 

å uttransportere fordi mange land ikke vil 

ta imot uidentifiserte personer. Mange av 

dem som ikke ble ført ut av landet hadde 

det imidlertid vært mulig å uttransportere, 

men ifølge politiet kan det være et problem 

å finne personene. Politiet uttaler til Aftenposten 

at utviste personer det er vanskelig 

å få tvangsreturnert ofte blir kriminelle 

gjengangere. 

16-åring fikk 10.000 

i kreditt 

Carl Fredrik Schønhardt (16) endret to sifre 

i personnummeret og fikk tilsendt kredittkort 

med en grense på 10 000 kroner. Sekstenåringen 

tastet inn eget navn og personnummer, 

bekreftet at han tjente mer 

enn 200.000 i året og skiftet ut fødselsåret 

fra 1990 til noe på 80-tallet. Noen uker senere 

fikk han tilsendt et MasterCard med 

kredittgrense på 10 000 kroner fra et kortselskap. 

– Dette må være det eneste tilfellet 

der noe slikt har forekommet. Det er 

ingenting galt med våre sikkerhetsrutiner, 

sier administrerende direktør i EnterCard 

Norge AS, Freddy Syversen til bt.no. 

Nordmenn får gratis 

etablering i England 

Myndighetene i regionen rundt Birmingham i 

midt-England legger denne måneden ut på 

en Norden-turne hvor de skal fortelle potensielle 

gründere i Sverige, Norge og Finland 

om muligheten for å få gratis bedriftsetablering 

i West Midlands, skriver Ukeavisen LedelseNordiske 

selskapsetablerere blir tilbudt 

en mulighet til kostnadsfritt å etablere 

et britisk datterselskap. Firmaer tilbys et ferdigetablert 

og kostnadsfritt Limited-aksjeselskap, 

kontor i seks måneder, markedsanalyser 

samt juridisk og annen bistand. 

Prosjektet koordineres av Advantage West 

Midlands, en offentlig myndighet for utenlandske 

investeringer i dette området av 

England. 

Mener kommunepolitikerne 

har for lite 

«politi-engasjement» 

Kommunalminister Åslaug Haga (Sp) mener 

kommunepolitikerne må engasjere seg mer i 

kriminalitetsforebygging. – Det er nok ingen 

tvil om at engasjementet for forebyggende 

arbeid ikke er det beste blant kommunepolitikerne, 

sier hun til Østlandets Blad. Forpliktende 

samarbeid mellom politiet og kommunene 

er et av målene i et prøveprosjekt med 

blant annet såkalte politiråd. Politirådet er 

en videreutvikling av «samordnede lokale tiltak», 

som i dag samordner tiltak mellom 

blant annet politi, barnevern og ungdomskontakter. 

– Mediene er tafatte 

Privatetterforsker 

Tore Sandberg mener 

norske mediebedrifter 

er tafatte og 

ynkelige i kampen 

for å oppklare saker 

hvor folk er uskyldig 

dømte, skriver 

nrk.no. Med økonomisk hjelp fra Se og hør 

har Sandberg avslørt sju norske justismord. 

Han synes ikke norske mediebedrifter gjør 

nok for å bidra til at uskyldig dømte blir renvasket. 

Sandberg tror det kan skjule seg et 

stort isfjell under de sju sakene han selv har 

bidratt til å løse.

Akademikerne: 

– Stortinget svikter Norges framtid i pensjonsforliket 

Forliket på Stortinget om pensjonsreformen gikk ikke akademikeres vei, 

sier Akademikerne. Akademikerne reagerer kraftig på at man ikke har 

klart å få opptjening av pensjonspoeng under studier inn i pensjonsreformen. 

– Dette er ikke et pensjonssystem for fremtiden, og ivaretar ikke 

gruppene som skaper grunnlaget for velferdsutvikling. Nesten en halv 

million arbeidstakere bør få øynene opp for det som er i ferd med å skje. 

Man skal betale for hele inntekten sin, men får bare igjen for 7,1 G. Dagens 

forlik svekker folks tillit til pensjonssystemet. Det er ikke lenger en 

klar sammenheng mellom hva man betaler inn og man får igjen for innbetalingen. 

Dette er en ekstrabeskatning av akademikere, sier leder av Akademikerne 

Christl Kvam. 

EFTA-dommere med hemmelige bijobber 

EFTA-dommerne i Luxembourg nekter å oppgi hva de har av oppdrag og inntekt utenfor jobben, skriver 

Aftenposten. I et brev fra EFTAs revisjonsråd, som ledes av ekspedisjonssjef Per Engeseth i Riksrevisjonen, 

heter det at ”Revisjonsrådet vil sterkt understreke at dette er et forhold av stor viktighet for å 

sikre dommernes uavhengighet og upartiskhet og for å unngå interessekonflikter av noen art.” Han 

ber på vegne av EFTAs revisjonsråd at saken, som har versert i mer enn to år, løses. Situasjonen er så 

alvorlig at revisorene godkjente domstolens regnskap for 2005 med forbehold. Dommer i EFTA-domstolen 

er en heltidsjobb med en lønn som ligger godt over en million kroner i året, pluss, pluss. Og arbeidsbelastningen 

gjør det mulig med bijobber, hevder mange ifølge Aftenposten. Jurister på dette nivået 

er interessante for andre oppdrag, som for eksempel voldgiftsdommere. 

Tysk dommer viste til Koranen 

Nektet drapstruet kvinne skilsmisse 

En tysk dommer i Frankfurt nektet en mishandlet og drapstruet kvinne skilsmisse, og begrunnet av- 

gjørelsen med at Koranen tillater dette, og at kvinnen måtte forvente slik behandling når hun giftet seg 

med en mann fra Marokko. I Tyskland reagerer man med sinne, ikke minst i det muslimske miljøet. 

– Dommeren burde fulgt tysk lov og ikke tolket Koranen. Vold og mishandling av mennesker, uavhengig 

av kjønn, er også i islam grunn til skilsmisse, forteller talskvinne for tysklands Sentralråd for Muslimer, 

Nurhan Soykan, i et intervju med Neuen Presse. Dommeren er nå erklært uskikket og tatt av saken 

etter at hun ble innklaget for en domstol i Frankfurt, anklaget for å ha ignorert drapstrusler og 

overgrep. 

NYHET 

WEB-SØK 

Juristkontakt 

for bare noen 

tiår siden ... 

40 år siden 

Alle vet at vi har en kvinnelig 

justisminister. Til orientering for 

leserne meddeles at det også er 

kvinner med i styre og stell i 

Norges Juristforbund. I forbundets 

styre er konsulent Tove Friis- 

Petersen med, i styret for dommerfullmektiggruppen 

sitter 

Inger K. Johnsen og i utvalget for 

etterutdannelse er universitetslektor 

Lucy Smith medlem. 

30 år siden 

Hvis man mener at de med 

svakest eksamen like gjerne kan 

finne på noe annet enn å arbeide 

med jus, bør man rette kritikken 

mot selve utdannelsesordningen. 

Det ville vært bedre å skille ut de 

svakeste på forhånd enn å nekte 

dem arbeid etter avlagt eksamen. 

Har man først eksamen som 

jurist, har man krav på å bli 

akseptert som sådan! 

(Leder i Juristkontakt) 

20 år siden 

Den norske Dommerforening 

fyller i år 75 år og på dagen for 

jubileet holdt foreningen en 

pressekonferanse der man søkte 

å gjøre oppmerksom på de elendige 

forhold domstolene arbeider 

under. Dette tema kaster en stor 

mørk skygge over jubileet. De 

politiske og bevilgende myndigheter 

har prioritert domstolene 

for dårlig – for lenge. 

(Dommerforeningen roper varsko) 

10 år siden 

Vi må erkjenne at denne bransjen 

virker tiltrekkende på folk som på 

vei mot hurtig rikdom er villig til å 

kutte svinger. Altfor ofte får 

synderne tilgivelse på bakrommet 

før de slippes løs igjen på konkurrenten. 

Jeg tror bransjen gjør seg 

selv en bjørnetjeneste. 

(Jurist og børsdirektør Kjell 

Frønsdal om fuskere på børsen) 


Siden sist 

Vasket svart hos trygdekontor og politi 

Det hjalp ikke at vaskingen var bra utført når betalingen skjedde 

EU kan få forbud mot 

medvirkning til ulovlig 

nedlastning fra nettet 

EU-kommisjonen ønsker at det skal bli 

straffbart å medvirke til ulovlig nedlasting fra 

Internett. Reglene tar først og fremst sikte på 

å innskjerpe forbudet mot kommersiell piratkopiering, 

men en av klausulene vil også 

ramme privatpersoner, skriver IT Avisen. I 

følge denne klausulen skal det bli ulovlig å 

medvirke til brudd på opphavsretten. Dette 

omfatter både programvare, film, spill og 

musikk. Hva medvirkningen skal bestå i, er 

ikke klart. Lovteksten favner så bredt at det 

kan tenkes at man gjør seg strafferettslig ansvarlig 

om man for eksempel forklarer en annen 

person hvordan han kan laste ned en 

film, ifølge IT Avisen. 


svart. Det passet dårlig når kunden var politi og trygdekontor, 

skriver Drammens Tidende. Nå er vaskeavtalen sagt opp og forholdet 

anmeldt. Det var i slutten av november i fjor at vaskemedarbeideren 

overfor trygdesjefen i Sigdal bekreftet at hun ble lønnet 

svart. Samme opplysning skal hun ha gitt til lensmannen. 

Vaskefirmaet har utført renholdet ved lensmannskontoret siden 

2004. Da man oppdaget at det lønnet den ansatte renholderen 

under bordet, samt at firmaet heller ikke var registrert i merverdigavgiftsmantallet, 

ble kontrakten umiddelbart sagt opp. 

Truet med terror for å få 

gjenopptatt sak 

En mann som er dømt for politivold og 

skremmende eller plagsom atferd i forbindelse 

med en familiekonflikt ville gjenoppta 

dommen. Da det ikke gikk, skal han ha truet 

Gjenopptagelseskommisjonen med terror og 

kidnapping, skriver aftenposten.no. I telefonsamtaler 

med kommisjonens sekretariat skal 

han ha sagt at han ville kidnappe barna til 

kommisjonsmedlemmene, og ta med seg en 

pistol. Deretter kontaktet han kommisjonens 

leder. Da truet han med at det samme som 

skjedde i Madrid og London kunne skje i Norge 

også hvis ikke saken ble gjenopptatt innen 

to uker. Kommisjonen tok samtalene opp på 

bånd og anmeldte saken. 

Ombud skuffet over kvinneandel i HydroStatoil 

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås 

reagerer på at regjeringen ikke tvang igjennom en større 

kvinneandel i direktørsjiktet i StatoilHydro. De er 70 direktører 

til sammen, hvorav 16 er kvinner. Det gir en 

kvinneandel på snaut 23 prosent. I tillegg kommer konsernledelsen, 

hvor kun to av ni er kvinner. Hun sier til Dagens 

Næringsliv at selskapet om nødvendig burde søkt 

etter kvinner utenfor eksisterende stab. Nå håper Gangås 

at styret ikke vil lide den samme skjebnen som direktørsjiktet. 

Selv håper hun at StatoilHydro vil gå foran med 

et styre med halvparten kvinner og menn. Hvils lederen 

for valgkomiteen, Anne Kathrine Slungård, får gjennomført 

det hun vil, kommer Gangås til å få ønsket sitt oppfylt. 

Slungård satser ifølge Dagens Næringsliv på en 

40/60 fordeling, hvorav 60 prosent av styremedlemmene 

skal være kvinner. 

Dommere i møte om «usaklig 

forskjellsbehandling» 

Dommerne i Borgarting lagmannsrett hadde 

i februar et internt møte hvor de diskuterte 

sin sjef, førstelagmann Nils Erik Lies, deltagelse 

i Valla/Yssen-granskningen, skriver 

Dagens Næringsliv. Bakgrunnen for møtet 

var brev til Domstoladministrasjonen fra ekstraordinær 

lagdommer Hans Petter Lundgaard 

om ”usaklig forskjellsbehandling” av 

dommernes sidegjøremål. Etter det avisen 

erfarer, var det flere dommere på møtet som 

reagerte på at ekstraordinær lagdommer 

Hans Petter Lundgaard var blitt nektet av 

både førstelagmann Nils Erik Lie, men også 

av Domstoladministrasjonen, å delta i 

granskningen av Redningsselskapet. – En av 

de tingene vi diskuterte var førstelagmann 

Nils Erik Lies deltagelse i granskningen. Vi 

har spilt dette spørsmålet over til Dommerforeningen 

sentralt. Vi er opptatt av sidegjøremål 

og at det er likebehandling av dommerne, 

sier leder av Dommerforeningen i 

Borgarting lagmannsrett, Håvard Holm. 

Korrupsjonsanklager 

mot Chirac 

Frankrikes president, Jacques Chirac, plan- 

legger å rømme landet. Han bygger et luksuriøst 

landsted i Marokko. Det er påstander 

som antydes i avisoppslag etter at det ble 

kjent at Frankrikes president vil bli involvert i 

etterforskningen av svindel og korrupsjonssaker. 

Det er The Sunday Times som skriver 

at den franske presidenten har startet byggingen 

av et gedigent landsted utenfor Marrakech 

i Marokko, ifølge VG. Avisen spekulerer 

i om dette er ment som et fluktsted om alt 

skulle gå galt for Chirac. Når Chirac blir sivil 

borger må han møte for retten og forklare 

seg om svindelanklager fra den 18 år lange 

perioden han var Paris borgermester i perioden 

1977 til 1995. Tidligere statsminister 

Alain Juppé, som sto Chirac nær, ble i 2004 

dømt til 18 måneders betinget fengsel for sin 

deltagelse i korrupsjonsskandalen.

Satirisk ukeblad og Jyllandsposten frifunnet 

Det franske ukebladet Charlie Hebdo er fri- 

Pinlig at krigsforbrytere går fri 

Helsingforskomiteen, Røde Kors og Amnesty mener det er pinlig 

at krigsforbrytelser blir foreldet i Norge. De kritiserer de norske lovbestemmelsene 

som gjør at krigsforbrytere går fri. Norge er 

ett av få vestlige land som har mangelfullt lovverk for krigsforbrytelser. 

Leder av strafferettsutvalget i Advokatforeningen, Harald Stabell, 

er enig i at dette er beklagelig. – Jeg synes det er høyst pinlig 

overfor det internasjonale samfunnet at vi ennå ikke har klart å vedta 

lovbestemmelser om krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten 

og folkemord. Dette skjer til tross for at Norge for flere år siden 

opprettet et eget statsadvokat- og KRIPOS-kontor, som nettopp skulle 

behandle slike saker, sier Stabell. Ifølge Justisminister Knut Storberget 

kan en lovendring være på plass til neste år. 

Taper krigen mot karteller 

Konkurransetilsynet klarer ikke å avsløre bedrifter som driver med 

ulovlig prissamarbeid. Såkalte amnestiprogrammer, der selskaper 

slipper straffeforfølgelse mot å legge alle kort på bordet og fore 

myndighetene med informasjon, har vist seg svært effektive i andre 

land. Norge har hatt et tilsvarende program siden 2004, men siden 

den gang har kun to bedrifter søkt lempning, og bare én har fått 

søknaden innvilget, skriver Aftenposten. Både Konkurransetilsynet, 

Økokrim og andre eksperter er enige om at det norske lempingsprogrammet 

må endres. Det er for lite forutsigbart, og bedriftene og 

deres toppledere tør ikke stole på myndighetene. 

Treholts russiske milliardfond 

Siden Arne Treholt ble benådet i 1992, etter å ha blitt dømt til 20 års 

fengsel for spionasje i 1985, har han jobbet aktivt mot det russiske 

markedet. Nå gjør han det skarpt i det russiske aksjemarkedet. 

Gjennom FMC Securities administrerer han rundt 400 millioner dollar 

i Russland, ifølge TV2 Nettavisen. I 1998 opprettet han sammen 

med tre samarbeidspartnere investeringsselskapet RIM Investment 

Management på Kypros. I 2004 solgte han og partnerne selskapet til 

FMC Securities og Treholt fortsatte som administrerende direktør. 

Treholt vil ikke ut med hvor mye han fikk for sin 25 prosents eierandel, 

utover at han er fornøyd med salget. 

kjent etter at de ble saksøkt for å ha trykket 

tre satiriske tegninger av Muhammed. To av 

Jyllandspostens profettegninger, som inngikk 

blant det som det franske bladet trykket, ble 

også frikjent. Det er ventet at dommen ankes 

av en av organisasjonene bak søksmålet. Ifølge 

kjennelsen må offentliggjøringen av tegningene 

godtas i henhold til loven om ytringsfrihet 

i Frankrike. 

– Et snillistisk regelverk i 

barneverninstitusjoner 

Psykolog Fredrik Lange-Nielsen vil begrense 

ungdommenes rettigheter i barnevernsinstitusjoner. 

Problemungdom har rettigheter 

som hindrer dem å komme på rett kjøl, mener 

han. Tafatte miljøarbeidere i barneversinstitusjoner 

står ribbet for autoritet og ser 

gangsterspirene overta arenaen. Voksne 

mangler myndighet til å sikre ro og orden. 

Gjennomgangstemaet er at ungdommen skal 

få viljen sin. Lange-Nielsen etterlyser endringer 

i lovverket, skriver Aftenposten. Han 

etterlyser muligheten for å splitte negative 

ungdomsgrupper, retten til å lete etter og beslaglegge 

stoff, tyvgods, mobiltelefoner, 

penger og annet i alle tilfeller der det er 

grunn til mistanke. 



Arbeidsmarkedet for Skandinaviske jurister 

Den lille forskjellen 

Er det en felles «nordisk modell» på arbeidsmarkedet? Juristkontakts sammenlikning 

av kårene til danske, svenske og norske jurister avslører forskjeller. Patrik Berglund 

(bildet) i Stockholm setter stor pris på sin lange ferie. Lønnsvinnere er danskene. 

Av Henrik Pryser Libell

forskel / skilnaden 


Kronfogd Patrik Berglund ved Kronfogdens hovedkontor i Stockholm har ansvar for innkrevinger. I år fylte han førti år og nå har han 

ikke bare seks, men nesten syv ukers ferie. – Jeg vil heller ha lang ferie og korte arbeidsdager enn høy inntekt og kort ferie og lange 

dager, slik det ofte er i privat sektor, sier han. 

(København/Stockholm/Oslo) 

Det er forskjell på arbeidsbetingelsene 

for skandinaviske jurister. Advokat Jacob 

Machangama i København hadde i fjor 

fem-seks ukers ferie, og fem av dem er 

lovfestet. Kronfogd Patrik Berglund i 

Stockholm får syv uker i år og hadde seks 

uker i fjor. Samme året hadde norske 

Thea Storeheier bare tre, og lovfestet har 

hun bare fire. Mens Thea lever i et arbeidsmarked 

med 0,6% arbeidsløshet, 

har Patrik et med hele 4,5% og Jacob 2%. 

Da Christianias forsvarsadvokat i København, 

Knud Foldschack, i fjor forklarte 

til Juristkontakt hva som skjedde 

med inntekten når han jobbet timesvis på 

timesvis gratis for hippielandsbyen svarte 

han at «lønnen kommer ned på norsk 

nivå». 

Og det stemmer. En norsk jurist utdannet 

i 1993 med jobb i privat sektor 

tjener i dag i gjennomsnitt 608 000 norske 

kroner, mens de tilsvarende i Danmark 

tjener nesten 700 000 danske kroner 

(som er en tidel mer verdt enn nor- 


ske). Lønnen ligger altså betraktelig høyere 

i Danmark og i tillegg ligger lønningene 

i København høyere enn ellers i landet. 

Lavest er lønnen i Sverige. En svensk 

jurist fra 93-kullet tjener i privat sektor 

460 000 svenske kroner (som er noe mindre 

verdt enn norske). 

” 

Advokater er 

rimelige godt 

lønnet i Danmark 

(Anders Hjortshøy i DJØF) 

Syv uker ferie 

Patrik Berglund er jurist i Sverige, og har 

omtrent en lønn som tilsvarer om han 

jobbet i Norge. Han jobber som «värksjurist» 

på den svenske Kronfogdens hovedkontor 

i Stockholm, med ansvar for inndriving. 

Kronfogden tilsvarer en instans 

som består både av inkasso og kemneren 

på én gang, samt flere innkrevningsruti- 

ner. Berglund har jobbet her i åtte år. Arbeidsuken 

er på rundt 40 timer, og fra i år 

har han syv ukers ferie, fordi han er ansatt 

i statlig sektor, og har fylt førti år. 

– Jeg har inntrykk at mine kolleger i 

privat sektor jobber mye mer, sier han. 

Medianen for lønnen i hans yrke, i 

hans alder er 390 000 svenske kroner. 

Der ligger da også snittlønnen på hovedkontoret. 

Spesialistene på hovedkontoret 

tjener en god del over 480 000 kroner, 

mens regionalkontorene ligger under 

snittet. 

Begynte på bunn 

Berglund begynte ikke på toppen, men i 

bunn av organisasjonen. Da jobbet han i 

«felt», i en ikke-juridisk stilling, og snakket 

direkte med brukerne. Før han kom 

til Kronfogden hadde han hatt praktikanplass 

hos domstolene, og et vikariat på 

Biltilsynet i Malmø. 

– Det var på slutten av nittitallet og 

markedet for jurister var stramt, sier han. 

Det er det ennå i Sverige.

EU-medlemskap har gitt et visst oppsving 

i jussarbeidsplasser i Sverige, men 

samtidig strammer innsparinger inn 

mange arbeidsplasser. På Kronfogden er 

de slanket med et par hundre stillinger de 

siste årene, ikke minst fordi IT-systemer 

overtar oppgavene. 

Arbeidsløsheten for jurister i Sverige 

er 4,5 %, ifølge JUSEK, det svenske juristforbundet. 

Høy dansk lønn 

I Danmark er arbeidsløsheten for jurister 

bare 2 %. Derfor har derfor advokatfullmektig 

Jacob Mchangama i København 

en lettere jobb enn Berglund når han skal 

presse lønn ut av sin arbeidsgiver. 

Den gjennomsnittelige lønn for en advokatfullmektig 

på tredje året, i København, 

er 36-40.000 danske kroner i måneden, 

eller rundt 450 000 kroner i året. 

– Advokater er rimelige godt lønnet i 

Danmark sammenliknet med andre faggrupper, 

sier Anders Hjortshøy i det danske 

juristforbund, DJØF. 

Dessuten gjelder tommelfingerregelen 

jo nærmere København og jo større 

advokatkontor, jo mer lønn. 

Nordiske modellforskjeller 

Det finnes, så vidt Juristkontakt erfarer, 

ingen rapporter fra forskerhold som 

sammenlikner juristarbeidsmarkedene i 

de tre landene. Men Juristkontakt har 

snakket med DJØF, JUSEK og Juristforbundet 

og samlet inn så sammenliknbare 

tall som mulig. 

Tallene antyder at det finnes, som 

ventet, mange spor av en felles «nordisk 

modell». Særlig sammenliknet med Europa 

forøvrig. 

Men ulikhetene er der også: 

Danske jurister tjener bedre enn norske, 

som igjen tjener bedre enn svenske 

Arbeidsløsheten for jurister er høyest i 

Sverige, og lavest i Norge 

I Norge er det færre kvinnelige jurister i 

privat sektor 

Advokatfullmektig Jacob McHangama ved Evershets i København underviser 

i menneskerettigheter på København Universitet, men arbeider med forretningsjuss 

på advokatkontoret. 

” 

(Per Olof Persson i JUSEK) 

Advokatbyråer 

i Stockholm betaler 

ganske lite til unge jurister 

nå om dagen 

Danskene og svenskene har mye lenger 

ferie enn nordmenn 

Sterke dansk-norske fagforeninger 

Organisasjonsgraden blant jurister er 

stort sett den samme i Norge og Danmark 

(rundt 80%). Sverige utmerker seg 

med en organisasjonsgrad på rundt 65%. 

Det kan skyldes at Sverige har langt 

flere jurister enn Norge og Danmark, 

hele 27 000, mot norske 17000 og danske 

16 000. Mange av disse er ansatt på 

lavere forvaltningsnivåer enn deres juristutdanning 

skulle tilsi, ifølge JUSEK. 

Fagforeningsgraden for jurister er helt 

annerledes enn snittet i arbeidsmarkedene. 

Hvis en regner med at Norsk Tjenestemannlag 

organiserer en del offentlig 

ansatt jurister, er organisasjonsgraden for 

jurister faktisk høyere i Norge enn i 

begge nabolandene. Den generelle organisasjonsprosenten 

i Norge er 53 %, mot 

75 % i Danmark og Sverige. 

– Arbeidsledighetskassene i våre naboland 

er administrert av fagforeningene, 


Advokatlønninger på store advokatkontorer i Danmark ligger over tilsvarende snittall i 

Norge, der lønnsforskjellene er minst i hele Skandinavia. – Danmark har en noe mer 

«kontinental» modell for lønn i forhold til utdanning og markedspris, sier forskningsleder 

på Fafo Jon Dølvik. 

mens de i Norge hører til staten, sier 

forskningssjef Jon Erik Dølvik ved arbeidslivsforskningsinstituttet 

Fafo til Juristkontakt, 

som en forklaring på denne 

ulikheten. 

Dessuten har Norge mange deltidsarbeidsplasser, 

særlig innen restaurant, service, 

rengjøring og lignende yrker der fagforeningsgraden 

allerede er lav. 

Men juristene skiller seg altså ut. 

Svensk lavlønn 

Det er en slående forskjell i lønn i 

sammenlikningen. Juristlønningene i Sverige 

peker seg ut som lavere enn i nabolandene. 

Men svenske JUSEK påpeker at 

det må tas høyde for at man i Sverige har 

svært gode ordninger på sykepenger og 

arbeidsløshetstrygd for høyinntektsgrupper, 

og disse er det arbeidsgiverne som 

betaler. Dessuten er jo kostnadsnivået lavere 

i Sverige enn i Norge. 

Likevel, ombudsmann Per Olof Persson 

i JUSEK regner med at det høye antall 

jurister og juristarbeidsledigheten i 

Sverige kan være en forklaring. 

– Advokatbyråer i Stockholm betaler 

ganske lite til unge jurister nå om dagen, 

det er så stor kamp om å komme inn, forteller 

han. 

Avtale vs lov 

Arbeidslivsforsker ved København Universitet 

Søren Kaj Andersen har ikke spesifikt 

studert jurister, men sett på de generelle 

forskjellene på lønnsvilkårene i de skandinaviske 

landene. I Skandinavia er det høy 

organisasjonsgrad, høy tariffavtaledekning 

og godt utviklet trepartssamarbeid. 


” (Søren Kaj Andersen ved 

København Universitet) 

Selv om de 

skandinaviske 

land ser like ut i dag, har 

de ulike forhistorier 

– Likhetene mellom skandinavene er 

at kollektivavtalene er en viktig del av 

lønnsdannelsen, sier han til Juristkontakt. 

– Men i Norge er det færre i fagforeninger, 

og det fører til at mer er regulert 

ved lov og mindre ved avtaler. 

Danmark er faktisk blant de land i 

verden med minst lovregulering av arbeidsmarkedet; 

– Avtalene dekker det meste, sier han. 

Norske skoger og fosser 

– Selv om de skandinaviske land ser like 

ut i dag, har de ulike forhistorier. Norge 

er basert på naturressurser, og modernisert 

med svenske industriinvestorer på 

1800-tallet. I dag er Norge en oljeøkonomi, 

Sverige et land med store industrikonsern, 

mens Danmark er «de små og 

mellomstore bedrifters land», sier Andersen. 

Her gjør han et kraftig unntak for gigantfirmaet 

Maersk, – som har en større 

omsetning enn Danmarks ni andre største 

selskaper til sammen. 

På toppen av disse forskjellene kommer 

forholdet til EU, som er helt avgjø- 

rende for «den nordiske modellen». Her 

er forskjellene velkjente. Danmark har 

vært med 35 år, Sverige i 13 år og Norge 

er ikke med. 

Lønnsforskjellene 

– Generelt kan man kanskje forenkle det 

med å si at Danmark er litt mer «kontinentale» 

enn oss på lønnstruktur, fyller 

Dølvik inn. 

Den nordiske modellen består av en 

relativt flat lønnstruktur; det er ikke 

enorme forskjeller mellom startlønn og 

sluttlønn i et yrkeslivsløp og det er ikke 

enorme lønnsforskjeller mellom yrker 

med lang utdanning og yrker med kortere 

utdanninger. Sammenliknet med Europa 

ellers. 

Men innad i Skandinavia er Norge 

landet med minst lønnsforskjeller. Danmark 

har litt mer «kontinent» eller «engelsk» 

over seg enn Norge og Sverige. 

Karen Oppegaard Haavik i Juristforbundet 

ser ikke den lave lønnsforskjellen 

i Norge som noe negativt. 

– Mindre forskjeller bidrar til et samfunn 

hvor man ikke har store klasseskiller 

i befolkningen, sier hun. 

Mindre klasseskille 

Men utviklingen trekker likevel Norge 

mot en stadig mer «europeisk modell» og 

større forskjeller mellom utdanningsgrupper. 

Dølvik viser til at en de siste år har 

sett en sterkere vekst i reallønnen til 

funksjonærer enn mange andre grupper, 

og Juristforbundet ser det samme i sin 

«krystallkule» for fremtiden. 

– Flere og flere tar lang utdanning og 

slik vil vi kanskje få et klarere skille i lønn 

i fremtiden mellom mennesker med lang 

og kort utdanning, sier Haavik. 

Hun tror heller ikke gapet mellom 

privat sektor og offentlig sektor vil forsvinne. 

” 

(Advokat Knud Foldschack) 

Lønnen kommer 

ned på norsk nivå

Karen Oppegaard Haavik i Juristforbundet ser ikke den lave lønnsforskjellen i Norge som noe negativt. – Men flere og flere tar 

lang utdanning og slik vil vi kanskje få et klarere skille i lønn i fremtiden mellom mennesker med lang og kort utdanning, sier hun. 

I forhold til Sverige og særlig Danmark er lønningene generelt relativt likere i Norge. 

Jurister i Skandinavia 

NORGE SVERIGE DANMARK 

Antall jurister 19 000 27 000 15 000 

Organisasjonsgrad 80 % i Norges Juristforbund. 

(I tillegg NTL og andre) 

Ca. 65 % i JUSEK 78 % i DJØF 

Andel kvinnelige jurister i offentlig sektor 65 % 52 % 62 % 

Andel kvinnelige jurister i privat sektor 35 % 48 % 46 % 

Andel kvinnelige jurister totalt 44 % 44 % 54 % 

Gjennomsnittlig begynnerlønn i privat sektor 345 950 NOK 280 000 SEK *(anbefalt sum) 340 000 DKR 

Gjennomsnittlig lønn for jurister uteksaminert 1993 440 000 NOK i stat, 400 000 SEK i stat 490 000 DKR i stat 

608 000 NOK i privat (i Oslo) 560 000 SEK i privat 690 000 DKR i privat 

Startlønn for jurister i offentlig sektor 319 000 NOK (stat) ca 250 000 SEK* 320 000 DKR 

315 000 NOK (kommune) (anbefalt sum) 

Normal arbeidsuke 35-39 timer vanligst i offentlig sektor.* 39 timer og 45 min. 37 timer i det offentlige. 

40-44 vanligst i privat sektor. lovfestet i offentlig sektor. 43 timer i privat sektor 

* basert på antall svar på en 

inndeling i fire kategorier. 

42-44 i privat sektor (anslag) 

Ferie Lovfestet fire uker. Fem ukers ferie. Lovfestet fem uker, 

Fem i staten og ofte også For ansenitet og over 40 år for det meste avtalefestet 

fem i privat sektor. – syv uker. seks, syv i staten 

etter 40 år. 

Juristutdanning 5 årig mastergrad 

eller høyskoleeksamen i juss 

4,5 årig kandidatgrad 5-årig kandidatutdanning. 

Studiesteder Oslo, Bergen, Tromsø Uppsala, Lund, Stockholm, 

Göteborg, Umeå, Örebro. 

København, Århus, Odense 

Arbeidsløshet blant jurister 0,6 % (NAV) 4,5 % 2 % 

(Kilder: ”Norges Juristforbunds Lønnstatistikk”, ”Arbetsmarknaden for Jurister 2006 JUSEK”, ”DJØF Lønnstatistik 2006”. 

Tilleggsinformasjon fra Norges Juristforbund, DJØF – Danmark, JUSEK – Sverige) 



Alternativt fagmiljø for DNA analyse 

Mener flere 

fagmiljøer på 

DNA vil styrke 

rettssikkerheten 

(Foto: Anne Lise Norheim)

DNA-spor blir et stadig viktigere 

tema i norske rettssaler. 

Det varsles også en kraftig opptrapping 

av innhenting og registrering 

av DNA-profiler fra politiets 

side. Nå har Norge fått sin 

første konkurrent til statlige 

Rettsmedisinsk Institutt ved 

DNA-analyser. – Et alternativt 

fagmiljø vil styrke rettssikkerheten, 

sier Ragne Farmen ved 

det private laboratoriet Gena i 

Stavanger. Hun peker blant 

annet på fortolkning av analyseresultater. 

Av Ole-Martin Gangnes 

Et utvidet nasjonalt DNA register av det 

omfanget som er antydet av Justisdepartementet, 

kan bety 40.000 til 70.000 nye 

DNA profiler hvert år. 

– Skal man klare det, må statlige 

Rettsmedisinsk Institutt samarbeide med 

andre laboratorier. Norge bør være selvforsynt 

med rettgenetiske analyser og 

ikke sende dette til utlandet. Det kommer 

til å bli en økt bruk. Det er derfor 

ikke tvil om at det kan bli lang ventetid. 

Dette tilbudet gir en mulighet til å øke 

kapasiteten. Samtidig får vi flere fagmiljøer 

som vil styrke hverandre, sier dr. philos 

Ragne Farmen til Juristkontakt. 

Hun er leder for laboratoriet Gena i 

Stavanger. Laboratoriet ble startet opp i 

september 2005 for å imøtekomme et 

voksende behov for rettgenetiske analyser 

både til det offentlige og private. 

Laboratoriet har per i dag ikke lov til 

å utføre DNA analyser for politiet, det er 

det bare statlige Rettsmedisinsk Institutt 

som får gjøre. Men laboratoriet har allerede 

i dag både private og offentlige oppdragsgivere 

og har vært DNA-sakkyndig i 

domstolen. 

Nå ønsker laboratoriet at også politiet 

skal se på private som et alternativ. 

– Vi er akkreditert i henhold til internasjonale 

standarder for rettgenetiske 

analyser og veldig opptatt av kvalitetssikring. 

Sammen med Norsk Akkreditering 

benyttes utenlandske bedømmere for å 

vurdere oss. Vi deltar i et internasjonalt 

”proficiency” testsystem, der vi må bestå 

tester hver sjette måned. Og vi har full 

åpenhet om det vi gjør. Det er uttalt fra 

politidirektøren at man ikke har noe 

prinsipielt imot å bruke andre laboratorier. 

Det må jo være kvaliteten på arbeidet 

som er avgjørende, ikke hvem som 

eier laboratoriet, mener Farmen. 

Spørsmålet om å slippe til private ligger 

foreløpig til vurdering i Justisdepartementet. 

Allerede i dag sendes mange prøver til 

utlandet for å analyseres. 

” 

Vi bør styrke 

miljøet i Norge 

– Jeg mener det er viktig at vi ikke 

gjør oss avhengig av utenlandske laboratorier. 

Vi bør heller styrke miljøet på 

dette i Norge. I det politiske miljøet er 

det i alle fall en enighet om at det er viktig 

å beholde et sterkt faglig miljø i 

Norge, sier Farmen. 

Også i Tromsø er det et miljø som vil 

konkurrere med Rettmedisinsk Institutt. 

Der holder en arbeidsgruppe på med planer 

for et rettgenetisk laboratorium i tilknytning 

til Universitetssykehuset i 

Nord-Norge og Universitetet i Tromsø. 

Overdreven tro 

Ragne Farmen mener det er nødvendig 

med mer enn et miljø på dette området. 

– Det vil styrke alle. Vi ønsker ikke å 

være en konkurrent til Rettsmedisinsk Institutt, 

men et supplement. 

– Men er ikke dette bare ”teknikk”. 

Hva menes med alternativt miljø? 

– Det er ikke så enkelt som at ”det 

bare er teknikk”. Fortolkning og analyse 

av resultatet meget er viktig. Det er en 

fordel å kunne innhente analyser fra flere 

enn et miljø. Det kan være viktig å få en 

”second opinion”. 

– Er det en overdreven tro på DNA i 

dag? 

– Ja, det tror jeg. Særlig ved små funn 

av DNA er det et større behov for fortolkning. 

Slik utviklingen er på dette feltet, 

kreves det vesentlig mer på tolkningsdelen 

enn tidligere, sier Farmen. 

Hun forteller om mange muligheter 

for tolkning og hvordan et DNA-spor 

kan vandre. 

– Det er blant annet forskjell på mennesker 

når det gjelder å avsette DNA. 

Noen avsetter DNA bedre enn andre, 

noe som gjør det lettere for DNA ”å vandre”. 

Det er et eksempel på noe vi forsket 

på i 2006 i samarbeid med Staffordshire 

University i UK. Målet med egen forskning 

er å utvikle egen kompetanse, samtidig 

som vi bidrar til utviklingen av fagfeltet 

generelt da målet er publisering av arbeidet 

i internasjonale tidskrift. Nå vasker 

vi undertøy med biologisk materiale for å 

se hva som skjer under vask på forskjellige 

temperaturer og ser at sæd overlever 

60°C , forteller hun. 

– Vår visjon er å bidra til å styrke 

rettssikkerheten i Norge gjennom å være 

best på rettsgenetisk analyse til strafferettspleien 

og private. Rettssikkerheten 

styrkes både ved bedre tilgjengelighet og 

raskere analyser og ved at flere fagmiljøer 

gir en sunn konkurranse, mener hun. 

Ny avtale 

– enda bedre betingelser 

Ring oss på telefon 04700 eller 

se www.medlemsradgiveren.no 


– Noen mennesker avsetter DNA bedre 

enn andre, noe som gjør det lettere for 

DNA ”å vandre”, forteller Ragne Farmen. 


Var med på første DNA-sak 

Ragne Farmen har tidligere arbeidet som 

avdelingsingeniør på Rettsmedisinsk Institutt, 

og var blant annet med da den 

første ”DNA-saken” gikk i det norske 

rettssystemet. Det var i forbindelse med 

en drapssak i 1990. Hun har også en mastergrad 

i kriminalvitenskap fra England. 

Og nettopp England er et forbilde. 

– Vi er internasjonalt orientert og innhenter 

også kompetanse fra kolleger i andre 

land. Det kanskje fremste landet på 

dette feltet er Storbritannia, og det har 

sunn konkurranse bidratt til. Det er flere 

laboratorier der som er meget veldrevet. 

De fleste laboratorier i UK er private. Et 

av de store er private LGC Forensics som 

utfører alle Metropolitan Police sine kriminaltekniske 

analyser, som for eksempel 

i forbindelse med terrorbombene i London. 

Vi driver etter samme modell som 

det laboratoriet. Det er veldig mye på 

dette feltet som skjer i England, og amerikanske 

FBI reiser til dit for å lære, forteller 

hun. 

Det er foreløpig investert fem millioner 

kroner ved laboratoriet som er plassert 

i Rogaland kunnskapsparks lokaler 

på Ullandhaug utenfor Stavanger. I tillegg 

til Rogaland Fylkeskommune og SIVA SF 

er alle investorene regionale. Selv om et 

voksende marked kan gi utsikt til god 

inntjening, sier hun at privat rikdom ikke 

er en drivkraft. 

– Jeg har et samfunnsengasjement og 

brenner for dette. Jeg så at det var uholdbart 

lang ventetid på DNA analyser. Det 

er en belastning for de involverte å måtte 

vente lenge på resultater. Vi har utført 

DNA analyser på 24 timer. Ved kriminalsaker 

er tidsperspektivet viktig i etterforskningen 

av spor. Det ser vi i den voldtektsbølgen 

som nå har vært i Oslo. Men, 

Gena må få ta del i de offentlige oppdragene 

for å ha nok omsetning til å kunne 

tilby varierte laboratorietjenester. Det 

budskapet har vi formidlet til offentlige 

myndigheter og politikere, sier Farmen. 

Ikke nært knyttet til noen part 

– Hvordan kan man vite at et privat laboratorium 

er uavhengig? 

– Vi er nøytrale og uavhengige, og er 

ikke nært knyttet til noen part. Motsatt 

vil det ved et politilaboratorium være slik 

at oppdragsansvarlig i tillegg til innhentingen 

av materiale også utfører analysene. 

I tillegg er det hos oss mulig for 

oppdragsgiver å la oss motta prøver i anonymisert 

form, slik at konfidensialiteten 

opprettholdes. Som databehandler har vi 

ikke et eierskap til prøvene eller analysene, 

men framskaffer kun analyser. 

Hun peker også på at akkrediteringen 

forplikter. 

– Vi er gjennom akkrediteringen 

underlagt et omfattende styringssystem 

som blant annet ivaretar streng kontroll 

med prøvemottak, oppbevaring og utsendelse 

av prøvesvar, samt krav til konfidensialitet. 

– Hvem som helst kan benytte tjenester 

fra dere. Kan dere komme i situasjoner 

der det er etiske dilemmaer? 

– Det er noe vi hele tiden er oppmerksom 

på. Vi har et moralsk ansvar og 

må selvfølgelig bruke skjønn hvis vi 

skulle komme opp i slike situasjoner, sier 

Ragne Farmen.

Forsvarsadvokat Bernhard Halvorsen jr. 

– Vi trenger «second opinion» ved DNA analyser 

Halvorsen er overbevist om at 

uskyldige er dømt på grunn av 

feil tolkning av DNA-resultater. 

Forsvarer Bernhard Halvorsen jr. har selv 

erfart at analyse og fortolkning av et resultat 

kan ha betydning. I et leserinnlegg i 

forrige utgave av Juristkontakt fortalte 

han om en sak der han innhentet ”second 

opinion” fra netopp Gena. Opplysninger 

om at DNA kan overleve maskinvask ble 

trukket fram av forsvareren. Det var en 

opplysning han ikke hadde fått ellers, 

mener han. 

– Jeg fikk oppsiktsvekkende opplysninger 

takket være at jeg kontaktet et alternativt 

miljø. Det viser at fortolkning 

av analyseresultatet er vesentlig. Det at vi 

har fått en konkurrent til Rettsmedisinsk 

Institutt, bør hilses velkommen. Jeg mener 

det er viktig for rettssikkerheten, mener 

Halvorsen. 

Feil fortolkninger 

– Sett fra forsvarerhold er det ønskelig 

med strenge krav og sertifisering. DNA- 

Justisdepartementet vurderer 

nå om private laboratorier skal 

få slippe til. Men foreløpige signaler 

vitner om skepsis. 

En prosjektgruppe, ledet av politimester 

Bjørn Hareide, har fulgt opp lovforslaget 

om DNA-register til bruk i strafferettspleien 

(NOU 2005:19). Arbeidsgruppe 

har gått gjennom hvordan analysearbeidet 

kan organiseres og finansieres. Gruppen 

foreslår at økt bruk av DNA møtes 

ved å ”iverksette tiltak innenfor dagens 

etablerte ordning med Rettsmedisinsk institutt 

(RMI) som analyseinstitusjon.” 

– Skulle det bli behov for ytterligere 

analysekapasitet for fremstilling av identitetsprofiler 

innenfor en kort tidshorisont, 

bør RMI samarbeide med Statens 

kriminaltekniske laboratorium (SKL) i 

– Jeg er overbevist om at det sitter folk 

uskyldig dømt i norske fengsler på grunn 

av feil analyser – og ikke minst fortolkningen 

rundt analysen, sier forsvarer 

Bernhard Halvorsen jr. 

analyse er et fantastisk verktøy, men det 

utfordrer blant annet innsamlingen av 

spor. Og ikke minst tolkning av sammenhenger, 

sier Halvorsen. 

Forsvarsadvokaten tror dette har fått 

for liten oppmerksomhet. 

Skepsis til private i departementet 

Sverige, eller andre leverandører, skriver 

utvalget. 

På lenger sikt foreslår imidlertid utvalget 

at det etableres ”et nytt instrument, 

Statens rettssakkyndige institutt, 

som tar seg av sakkyndige undersøkelser 

og analyser på oppdrag fra politiet og andre 

offentlige institusjoner vedrørende 

rettspatologi, rettsgenetikk, rettstoksikologi 

og kjemiske analyser.” Bakgrunnen er 

mye av denne virksomheten skjer for 

fragmentert i dag. 

Forslaget fra denne gruppen har vært 

ute på høring og ligger nå til vurdering i 

Justisdepartementet. 

Betryggende kontroll 

Daværende statssekretær i departementet, 

Anne Rygh Pedersen (Ap), uttalte i 

fjor høst til Aftenposten at: 

– Det er åpenbart at DNA analyser er 

– Jeg er overbevist om at det sitter 

folk uskyldig dømt i norske fengsler på 

grunn av feil analyser – og ikke minst fortolkningen 

rundt analysen. Det er nødvendig 

med flere enn et miljø på dette 

feltet, mener han. 

Ingen ville stille opp 

– Bruker forsvarere alternative sakkyndige 

i stor grad i dag når det gjelder 

DNA? 

– Det at det nå er mulig å innhente 

syn fra andre miljøer i Norge kommer 

som en overraskelse på mange forsvarerkolleger 

jeg snakker med. Selv kontaktet 

jeg i den aktuelle saken samtlige av landets 

sykehus, uten å få noen til å stille 

opp. Mange er heller ikke oppmerksomme 

på at det kan være avgjørende å 

innhente en ”second opinion” også i saker 

om DNA, sier advokaten. 

Man tror analysen gir svaret, men 

glemmer ofte at fortolkningen rundt analysen 

kan være minst like viktig sier Halvorsen 

– som legger til at han tror rettsgenetikk 

kommer til å bli mer og mer betydningsfullt 

for rettspleien også i saker 

langt utover strafferettens område. 

så ømfintlig at en offentlig instans må ha 

ansvar for det. 

Høyres justispolitiker André Dahl sier 

imidlertid ja. 

– Vi sier ja til etablering av private 

DNA laboratorier som et supplement til 

Rettsmedisinsk Institutt. Men forutsetningen 

er at det kan føres betryggende 

kontroll, sier han til NTB. 

Ragne Farmen i Gena oppfatter det 

ikke som at departementet sier nei til 

hjelp fra private laboratorier. 

– Staten skal naturligvis ha kontroll 

med DNA registeret, men behøver ikke 

nødvendigvis utføre alle analysene selv. 

Hun mener også at staten ikke kan si 

nei til private laboratorier i Norge og 

samtidig benytte tilsvarende tjenester fra 

et britisk privat laboratorium slik Utlendingsdirektoratet 

har gjort i familiegjenforeningssaker. 



Går fra engasjement 

til engasjement 

26 Juristkontakt 3 • 2007

Arbeidsmarkedet er godt, men 

jurist Geir Nese opplever at det 

kan være vanskelig å få jobb. 

I mesteparten av arbeidskarrieren 

har han hatt midlertidige 

ansettelser. – Det blir veldig 

slitsomt etter hvert. Man får 

aldri ro, men merker hele tiden 

et press, sier han frustrert. 


I forrige utgave av Juristkontakt fortalte 

advokat Ragnhild Bø Raugland og advokatfullmektig 

Per Ragnar Bronken i Juristforbundet 

om utstrakt bruk av midlertidige 

ansettelser – ikke minst i det offentlige. 

– Det blir ansett for å være lovligere 

enn det egentlig er, sa de to arbeidsrettsjuristene. 

At mange jurister må leve med en 

usikker jobbhverdag, er Geir Nese (41) 

et eksempel på. Han registrerer at tall viser 

at det er et godt arbeidsmarked for jurister 

om dagen, men opplever at midlertidige 

ansettelser gjør hverdagen slitsom. 

Åtte arbeidsgivere 

Nese har nå et engasjement hos Likestillings- 

og diskrimineringsombudet. Han 

har hatt åtte arbeidsgivere totalt i løpet 

av 14 år, et par av stillingene har vært 

faste. Om ikke lenge er også det siste engasjementet 

over. 

– Jeg har opplevd at det blir forespeilet 

muligheter, og har valgt å satse. Man 

får på mange måter et slag i ansiktet når 

man må gå fra sted til sted. Det er klart at 

jeg blir preget av det. 

– Jeg føler hele tiden at jeg må overprestere 

i forhold til andre. Man merker 

også at man blir forsiktig i forhold til å 

heve stemmen når arbeidssituasjonen 

oppleves utrygg, sier han. 

Nese er gift og har to små barn. Han 

forteller også om en økonomisk side av 

saken. Midlertidige ansettelser gir en 

økonomisk utrygghet. 

– Vi vurderer å måtte flytte til en billigere 

bolig, sier han. 

Mangler nettverk 

Nese forsøker stadig å se framover og 

tenke at muligheter kommer 

– Jeg vet at man må ha tålmodighet 

og prøver å fortelle meg det hele tiden. 

Man må holde fokus framover. Men på 

fritiden kunne jeg tenke meg å nyte nettopp 

fritiden sammen med barna, men 

jeg må også da bruke mye tid på å tenke 

strategisk, skrive søknader osv. 

Det at han innkalles til intervjuer og 

klarer å prestere der, holder han oppe. 

Men til tross for bra attester og referanser 

er det vanskelig å få en fast stilling. 

– Jeg har fjorten års erfaring som jurist, 

har hatt ansvarsfulle prosjektlederstillinger, 

snakker fem språk og har et 

bredt interessefelt, så jeg skulle tro det 

var behov for min kompetanse. Norge går 

bra og jurister skal befinne seg på lykketoppen 

jobbmessig, men jeg føler det 

ikke akkurat slik i min situasjon. 

Interessefeltet hans er folkerett og 

menneskerettigheter. 

– Det var også det jeg fattet interesse 

for da jeg begynte å studere juss for 20 år 

siden. Det er på dette feltet jeg helst ønsker 

å jobbe, og jeg har nylig tatt videreutdanning 

på dette fagfeltet for å spisse 

min kompetanse. 

Nå skulle han ønske han hadde et 

større nettverk i jussmiljøet. 

– Jeg ser at nettverk er viktig. På 

mange måter angrer jeg litt på at jeg ikke 

brukte mer tid på sosiale aktiviteter i stedet 

for lesesalen under studietiden. Jeg 

ser at det er nettverk mange har nytte av 

i dag, sier han. Det er få av de jeg ble 

kjent med i studietiden som jeg fortsatt 

har kontakt med. 

Fot innenfor 

– Er det ikke slik at jobb ordner seg bare 

man får en fot innenfor? 

– Det trodde også jeg lenge, men jeg 

har erfart at det ikke alltid fungerer sånn. 

– Reagerer arbeidsgivere negativt når 

de ser at det er mange midlertidige ansettelser 

på CV’en? 

– Det er jo flere måter å lese det på, 

men jeg har vært i jobb så godt som hele 

tiden. De jobbene jeg har stortrivdes i, 

har dessverre vært prosjekter som ikke 

har blitt forlenget. Kanskje jeg har vært 

spesielt uheldig, men jeg tror nok at det 

finnes flere som merker at stadige midlertidige 

ansettelser sliter på humøret, 

sier han 

Kursoversikt 

se 

www. 

juskurs.no 

Juristenes 

Utdanningssenter 

(JUS) 

Kristian 

Augustsgt. 9, 

0164 OSLO 

tlf. 22 03 50 50 

juskurs@jus.no 


«Skrik» og «Madonna» 

Tidenes kuns 

Et Munch-maleri stjålet fra Nasjonalgalleriet 

i 1993 er det eneste etterlyste 

kunstverket i Interpols register. Databasen 

inneholder oversikt over mer enn 30 

000 savnede verker. 

– Men det er mulig det er tilbake, sier 

Carl-Heinz Kind, spesialist på kunsttyveri 

i Interpol. 

Han vet ikke nøyaktig hvilken Munch 

det er snakk om. 

I Norge føres det ikke noen egen statistikk 

over kunsttyverier. 


Det er ikke kjent hvordan Skrik og Madonna kom til rette. Begge maleriene hadde fått skader. 

Norge for kulturfattig for de store 

I eldre kulturland som er rike på kultur, 

som Frankrike, Tyskland, Spania, Italia, 

Polen og Russland, er kunsttyveri et 

langt mer alvorlig problem enn i Norden. 

Italia har for eksempel verdens største 

politiavdeling på kunsttyverier, med hele 

300 caribineri, og både i Spania, Frankrike, 

England og Tyskland finnes spesialenheter 

for kunsttyverier. I Norge finnes 

ikke en gang egen statistikk over feltet. 

– Skandinavia får vi bare statistikk fra 

når det har vært spektakulære ran, det er 

veldig synd, sier Kind til Juristkontakt. 

Små og store haier 

Hadde Munch-ranet i 2004 skjedd i Madrid, 

ville det ha vært Seksjonen for kunstyverier, 

Delincuencas contra la Patrimonia 

Historica, som tok en slik sak i stedet 

for orgkrim-gruppen ved Oslo Politikammer. 

I seksjonen for kunsttvyerier har 

obrigado (oversersjant) Pastor arbeidet i 

17 år. 

Han ler litt overbærende av Munchranerne. 

– De høres ut som den klassiske typen 

uvitende kunsttyver, en litt avansert form

tran i Norge 

22. august 2004, kvart over 

elleve på en søndag formiddag, 

braste flere bevæpnede menn 

inn på Munch-museet på Tøyen i 

Oslo med en skarpladd Smith & 

Wesson 357 Magnum. 

Av Henrik Pryser Libell 

Kunstranerne truet gjestene og vaktene 

med våpnene ned på gulvet, trengte seg 

inn i museet og kom seg ut med samlingens 

viktigste verker: «Skrik» og «Madonna». 

– Verkene er uerstattelige. Det er 

norgeshistoriens antakelig viktigste malerier. 

De er viktige ikke bare i Norges 

kunsthistorie, men i hele verdens kunsthistorie 

sier Lise Mjøs, avdelingsdirektør 

for kunst og kultur i Oslo kommune. 

Mjøs tror det er noe med intensiteten 

i «Skrik» som har gjord det så berømt. Og 

dermed ettertraktet å stjele. 

Tidenes forbrytelse 

Maleriene kom til rette og saken føres nå 

i Lagmansretten. Oslo kommune vil 

kreve de som eventuelt domfelles for 700 

millioner kroner. 

kunsttyvene 

av «småhai», sier Pastor til Juristkontakt. 

«Småhaiene» er de som driver med 

innbrudd uansett hva de stjeler. De stjeler 

verdisaker når det passer, og kunst andre 

ganger. Det er gjerne de som slår seg 

inn i lokale museer og lokale kirker på 

landsbygda i Spania, midt på natten, og 

røsker med seg det de kan. Halvparten av 

alle spanske kunsttyverier er fra kirker. 

Småhai-tyver har ikke faste kanaler 

for å avsette kunst, og mange blir tatt 

mens de går frem og tilbake på antikvariatshandlene 

i Madrid. 

«Skrik» har vært stjålet før. På åpningsdagen 

for OL forsvant et annet 

«Skrik» fra Nasjonalgalleriet. Også dette 

kom siden til rette. Men det siste tyveriet 

var altså ikke et klassisk tyveri i nattens 

mulm og mørke, men et grovt ran med 

våpen midt på lyse dagen. 

Magasinet Times kåret nylig en topp 

25 av de verste forbrytelser de siste 100 

år, med ranet av Mona Lisa i 1911 og kidnappingen 

av Charles Lindberghs sønn 

som de mest berømte forbrytelsene. Men 

også Skrik-ranet i 2004 var på listen. 

«Like mye som ranet var kunsttyveri 

var det overfall på den kollektive psyken 

til verden, siden «Skrik» er et elsket symbol 

på angst og «vi klarer ikke mer følelsen», 

skrev Times. 

Avledningsmanøver 

Påtalemyndigheten mener ranerne av 

maleriene er en del av et organisert nettverk. 

Klarer de å overbevise lagmannjuryen 

om dette, er det et brudd på straffelovens 

paragraf 60a. Det fører til en skjerpelse, 

muligens dobling, av straffene. 

Påtalemyndighetene mener å påvise at 

ranet var en del av en større plan om å 

avlede politiets oppmerksomhet fra NO- 

KAS-ranet, og på den måten splitte politiets 

ressurser. 

– Spesialistene derimot, de leser 

kunstkataloger, sier Pastor. 

Noen driver med skulpturer, noen 

med malerier, andre med bøker. 

– De vet hva som har stor verdi og 

mindre, og de forsøker å selge tyvgodset 

til større kjøpere, som rike private samlere 

og auksjonshus i utlandet. Som regel 

via proffe mellommenn, og gjerne med 

en framdriftsplan: De gjennomfører tyveriet, 

«fryser ned» tyvgodset til oppstyret 

gir seg og først da går de til en mellommann. 

Det var en slik gruppe vi tok i 

Mjøs vil ikke spekulere i om ranet var 

organisert, men hun er enig i at motivet 

for et regelrett ran virker noe uklart: 

– Maleriene er uomsettelige på det 

internasjonale legale kunstmarkedet, sier 

Mjøs til Juristkontakt. 

Ingen privatdetektiver 

Museet svarte med praktiske tiltak. Etter 

ranet ble bygget stengt, og hele bygget fysisk 

bygget om får å sikre optimal sikkerhet. 

– Ikke bare mot ran, men mot vann 

og mot brann også, forklarer Mjøs. 

Museet var stengt mellom august og 

april året etter. Da det gjenåpnet var inngangspartiet 

et annet sted enn utgangen, 

og den fysiske avstanden til maleriene 

mye lenger. 

Museet har aldri opplevd et ran før, 

men det har opplevd et malerityveri, da 

Vampyr forsvant i 1988. 

Verken da eller nå hyret museet forsikringsagenter 

eller privatdetektiver for 

å søke etter kunstverkene andre steder 

enn der politiet lette. 

– Vi stoler fullt og fast på at den jobben 

gjør politiet best, sier Mjøs. 

Det var Oslo Politikammer som etterforsket 

Munch-ranet. 

Operasjon Tertis i februar, sier han med 

dårlig skjult stolthet. 

Rullet opp liga 

Tidligere i år rullet Guardia Civil opp en 

større kunsttyveri liga. Det er den største 

operasjonen Pastor har vært med på, og 

kanskje en av d mest vellykkede aksjonene 

mot kunsttyver. Hele 300 000 

kunstgjenstander ble beslaglagt. 

– Vi slo til samtidig i 68 private hjem i 

Madrid, Barcelona, Granada, Zamora, 

Badjavoz, Cadiz, Malaga, Huelva og Se- 


– Munch-ranerne høres ut som den 

klassiske typen uvitende kunsttyver, en litt 

avansert form av «småhai», sier Guardia 

Civil offiseren Pastor. I februar var han 

med på å rulle opp en liga kunsttyver 

der hele 300.000 kunstgjenstander ble 

beslaglagt. Han har også skrevet en 

spenningsroman om hvordan hans avdeling 

fant det religiøse verket «Codice 

del Apocalipsis del Beato de Liebana». 

villa og arresterte 52 personer, forteller 

Pastor. 

Men det hele forløp uten særlig dramatikk. 

– Bankranere må vi legge i bakken og 

de er gjerne bevæpnet, men kunsttyver 

letter på hatten, presenterer seg og følger 

høflig med, ler politiveteranen. 


Juristforbundet har inngått en avtale 

med Europcar som gir deg som medlem 

meget gunstige priser på leiebil. 

Kunstyvene er da også nesten «skuffende 

kjedelige» i sine uromantiske måter 

å stjele på. Vrakdykking og ran passer 

nok med forestillingen vi har fra diverse 

filmer, men de fleste kunsttyverier skjer 

fra kirker og klostre – og er helt uspektakulære. 

– Ofte er det bare små «drypp», forteller 

Pastor. 

Som for eksempel boktyveriene fra 

klosteret San Julian de Guenca. Der forsvant 

fem til tre hundre år gamle bøker, 

litt etter litt, over en femten års periode. 

En utro tjener underslo bøkene og solgte 

dem på lokale bokhandler, til en pris på 

5-25 000 kroner. 

– Det er ikke organisert som karteller. 

I stedet operer de på grupper på to til 

tre, fire personer, sier Pastor. 

Notatbøker løste sak 

Pastor kan fortelle at av de 52 arresterte i 

Tertisaksjonen var 30 tyver, 13 var helere 

og 9 kjøpere. Mange var amerikanere. 

Hele opprullingen lot seg gjennomføre 

takket være notatbøkene og innrømmelsene 

til den spanske professoren 

Claudio Bonfiacio. Han ble arrestert for 

to år siden, etter at han hjalp amerikanske 

skattejegere å finne sunkne spanske 

Bestill leiebilen via: tlf 800 41 400 eller 

www.europcar.no. Oppgi kontraktsnummer: 

44974865/firmareise eller 44974894/ferie,fritid. 

galleier i Cadiz-gulfen på Spanias sydkyst. 

I denne stormherjede bukten gikk 

på 15-og 1600-tallet mange av de skipene 

som fraktet sølv og gull fra Mexico 

og øvrige Latin-Amerika ned med mann 

og mus, – og gull og sølv. Bonifacio var en 

eksperte på Archivo de Las Indias, havneregisteret. 

– Det ligger 8000 tonn gull og 12 

000 tonn sølv i Cadiz-bukten, men hvor 

de ligger det vet bare djevelen selv, forklarte 

Bonifacio til El Peridico. 

Plyndring 

Lignende skatter ligger det nok ikke 

mange av på norgeskysten. Ikke en gang i 

Østersjøen, selv om det der skal foregå en 

del legal og illegal vrakdykking – og plyndring. 

Det vil si, plyndring, er det juridisk 

sett ikke før 100 år etter skipet gikk ned. 

Først etter 100 år tilfaller skattene staten, 

slik FNs UNESCO-konvensjonen sikrer. 

Norge er som kunstland et fattig område 

for tyver, sammenliknet med for eksempel 

Spania. Men noe er det. 

Det forteller rapporten «Nordic Art 

Theft» fra 2006, utgitt av Brottsforebyggande 

Rådet i Sverige. Rapporten peker 

på at det er mørketall og manglende statistikk, 

fordi mange ran fra lokale museer 

eller bokhandlere ikke meldes. Enkeltverdiene 

er for små. Og kunst som er anskaffet 

med svarte penger, rapporteres ikke til 

politiet. 

Anledningstyver 

Rapporten bygger derfor ikke på polititall 

men intervjuer med implisert parter 

som museer, kunsthandlere og arkeologer 

og biblioteker. 

Nordiske kunsttyver viser seg å være 

en broket forsamling: «Rans-eksperter» 

som iblant raner kunst i tillegg til banker 

eller andre steder med verdier, narkomane 

som stjeler det de kommer over, 

«anledningstyver» som utnytter en mulighet 

som plutselig dukker opp og klassiske 

kunsttyver som vet hva de er ute etter. 

Felles for de fleste av dem, er at de er ute 

etter profitt. 

Museer og kunsthandlere hevder som 

regel at gjester og kunder er den vanligste 

gjerningsmannen Men i rapporten hevdes 

det at museer og kunsthandlere altfor 

ofte glemmer å mistenke to grupper som 

har sterke motiver: Ansatte, som har tilgang 

til kunsten, og besatte samlere, som 

er besatt av tanken på kunst som mangler 

i samlingen.

Stjålet kunst – et verdensmarked 

Ulovlig kunsthandel er 

et av verdens største illegale 

markeder. 

Det hevdes at ulovlig kunsthandel er verdens 

største handel etter narkotika og våpen, 

evt. menneskehandel. Fordi det 

mangler statistikk, tør ikke Interpol bekrefte 

påstanden. Verdivurderingen av 

kunst er dessuten usikker når gjenstander 

har ulik verdi i landet de stjeles i, og landet 

de omsettes i. Og det er få rapporterte 

tall. 

Voldeligere ran 

Ifølge Carl-Heinz Kind, spesialist på 

kunsttyveri i Interpol, har kunstyverier 

ikke endret seg særlig de siste ti årene. 

Den store endringen kom med åpningen 

av Øst-Europa. 

– Åpningen av grensene og usikkerheten 

i Øst-Europa førte til en eksplosjon 

i kunst-tyverier og smugling, forteller 

han. 

Det eneste nye man kan merke i det 

siste er en viss tendens til større, og mer 

voldelige kunstran. Munch-ranet i Oslo 

er en del av det som kan se ut som en 

trend de siste tre årene ved kunsttyverier: 

Mer vågale, mer voldelige og større ran. 

Kunsttyverier i Norden 

Museer, biblioteker, antikvariatsbutikker og bruktbokhandler 

er de mest utsatte gruppene i Norden, men også 

arkiver, auksjonshus og kirker har det blitt stjålet fra. Det 

stjeles mest hverdagskunst, som sølvtøy og lysestaker. Det 

er sjelden unik kunst, og derfor er det lettere å omsette og 

vanskeligere å spore tilbake til ett spesielt tyveri. 

Biblioteker blir oftere enn andre mål utsatt for proffe tyver. 

Her stjeles de virkelig verdifulle bøkene som kan selges 

på et internasjonalt marked. De største mørketallene i 

nordiske kunsttyverier antas å gjelde biblioteker. 

Arkeologiske utgravninger er også utsatt for tyverier. I 

Norden er det dykking på skipsvrak som er det største problemet, 

ikke minst i Østersjøen, der det etter sigende dykkes 

med både proffe dykkere og kraner. Skipenes last er 

dessuten kun beskyttet etter 100 år. 

«Codice del Apocalipsis del Beato de Liebana» ble stjålet fra katerdralen i Lerida i 1996. 

Boka er verdsatt til rundt 18 millioner dollar. Etter et år fant politiet den tilbake. Her overbringer 

Guardia Civil-direktøren boken til katedralens biskop. (Foto: Guardia Civil) 

To episoder skjedde nylig i Rio de Janeiro 

i Brasil og i Novi Sad i Serbia. Tyvene 

i Rio robbet et museum, midt under 

karnevalet, og forsvant sporløst i 

mengden, med blant annet en Monet, en 

Dali og en Mattise under armen. 

Tidenes største kunstran 

Tidenes største ran skjedde likevel i nyere 

tid. Det var et saltkar av massivt gull, innsatt 

med edelsteiner. Klenodiet var verdt 

omkring 50 millioner dollar og ble stjålet 

fra Kunstmuséet i Wien i 2003. 

I fjor ble gjenstanden sporet opp takket 

være avansert spaning. Tyven forsøkte 

å forhandle med museet om løsepenger, 

men politiet klarte å finne filmen fra butikken 

der mobiltelefonen han brukte ble 

kjøpt. Da tyven ble arrestert hadde han 

saltkaret i sin varetekt. 

Tidenes største uoppklarte brekk blir 

dermed et tyveri gjennomført mot et 

museum i Boston i 1990. Tyvene kom seg 

unna med 12 verdifulle malerier, blant 

annet en Rembrandt. Maleriene er ennå 

ikke funnet. 

Brottsforebyggende Rådet i Sverige anbefaler at politiet 

skifter fokus fra å finne gjerningsmannen til å finne den 

stjålne kunsten, og at politiet samarbeider tettere med 

handelsleddet i kjeden. Det er der tyveriene går fra å være 

isolerte handlinger til å bli organisert kriminalitet. Rapporten 

anbefaler også bedre overvåking av kulturminner, ikke 

minst skipsvrak og utendørsmuseer. 

I Norge har det vært påvist forbindelser mellom organisert 

kriminalitet og kunsttyverier. På 90-tallet oppnådde 

norske bondeantikviteter og norske jernovner fra 1700 og 

1800-tallet gode priser på markeder i Tyskland og Nederland. 

(Kilder: Cultural Heritage Crime – the Nordic Dimension, 

Brå, 2006 Brott under ytan – en studie om fornminnesbrott, 

Brå, 2007) 


Justisministere 

– Vi klarer ikke 

å sette dagsorden selv 

Mediene setter dagsorden 

for justispolitikken, sier tre 

tidligere og en nåværende 

justisminister. 



De tidligere justisministerne Odd-Einar 

Dørum (V), Grete Faremo (Ap) og Else 

Bugge Fougner (H), er enig med nåværende 

justisminister Knut Storberget 

(Ap) i at justispolitikken er veldig mediestyrt. 

Nylig møttes de fire i anledning Juristforbundets 

årskonferanse. 

– Vi evner ikke å sette dagsorden selv. 

Dette er et felt som er uvanlig hendelsesstyrt. 

Det gjør det vanskelig å føre debatt 

om situasjonen bak nyhetssakene. Vi 

trenger generelle debatter som er faktastyrt, 

mener Storberget. 

Else Bugge Fougner er enig, men mener 

Storberget og andre politikere må ta 

ansvar. 

– Folk er lei politikerutspill som kommer 

hele tiden. Å vinne på et utspill er 

ikke viktig. Nå må partiene finne sammen 

i allianser på dette feltet. Hvis ikke 

er det folket som blir taperne, mener 

hun. 

– Gode råd. Men vi opplever et veldig 

trykk fra media, sier Storberget. 

Er det vanskelig å si nei? 

– Nei, og det gjør vi. Men vi skal ikke 

være tause heller, sier Storberget. 

Storberget er enig i at det ikke er nødvendig 

å skape inntrykk av uenighet i saker 

hvor det ikke er det. 

– Forrige justisminister Odd-Einar 

Dørum og jeg er enige om de store hovedtrekkene 

i justispolitikken. Og det er 

viktig med brede forlik, sier Storberget. 

Personvern og metoder 

De fire peker på at personvern, nye politimetoder 

og tiltak i kjølvannet av terroraksjoner 

i USA og Europa har preget justispolitikken 

de siste årene. 

– Tunge viktige saker som gjør det viktigere 

enn noen gang at vi får saklige diskusjoner 

der vi klarer å sette dagsorden, 

sier Storberget. 

Odd-Einar Dørum er redd for at perspektivet 

på rettstat og demokrati kan bli 

helt feil, særlig hvis den justispolitiske 

debatten kun føres av ekspertene. 

– Det er spesialistene som har et problem 

hvis det ikke er mulig å fremstille 

noe forståelig for et vanlig skolert menneske, 

sier han. 

Else Bugge Fougner mener man ikke 

klarer å ivareta personvernet på en skikkelig 

måte etter 11. september. 

– Den eneste som ivaretar rettssikkerheten 

nå om dagen er faktisk Riksadvokaten. 

Det er litt av et tankekors. Når det 

gjelder nye politimetoder man se på det 

man har allerede i dag, før man roper etter 

noe nytt. 

Knut Storberget mener man ikke gikk 

for langt i Norge etter 11. september. 

– Men Riksadvokaten var sentral. Han 

ville sette på bremsene, og det var noe 

som ble tillagt stor vekt, sier han. 

Dørum er glad for debatten som var 

den gang. 

– Metoder i Norge har kommet etter 

fruktbar konfrontasjon mellom ulike miljøer. 

Vi tok oss tid og høringsrunden var 

viktig 

Grete Faremo registrerer at det har 

skjedd mye de siste ti årene. 

– Det er en helt ny virkelighet. Det er 

flyttet så mange grenser at vi har et nytt 

regime for personvern. Jeg har inntrykk 

av at det er aksept i befolkningen for utstrakt 

metodebruk, men at det samtidig 

er lite rom for feil. 

Knut Storberget 

Odd-Einar Dørum 

Grete Faremo 

Else Bugge Fougner

En granskingskommisjon 

og atombombens far 

Da Oppenheimer 

mistet sikkerhetsklareringen 


J. Robert Oppenheimer var 

atombombens far og nasjonalhelten 

som man mente hadde 

spart mange amerikanske 

soldaters liv. Men etter at en 

granskningskommisjon var 

ferdig med ham, var Oppenheimer 

stemplet som en fare 

for rikets sikkerhet. 


Av advokat Erling Moss 

Da den første atombomben smalt i ørkenen 

i New Mexico en julidag i 1945, siterte 

Robert Oppenheimer vismannen 

Krishna fra et 2000 år gammelt indisk 

epos, Bhagvad Gita: ”Jeg er blitt døden, 

den som ødelegger verden.” Noen år senere 

skal han ha sagt til president Truman 

at han følte det som om han ”hadde blod 

på hendene,” hvorpå Truman skal ha rakt 

ham et lommetørkle, og bedt ham tørke 

det bort. Han hadde i mellomtiden blitt 

hyllet og nærmest kanonisert i USA som 

”atombombens far”, inntil han i 1954, etter 

avhør i en granskingskommisjon mistet 

sin sikkerhetsklarering. 

Han hadde gjort sitt land uvurderlige 

tjenester. Hiroshima og Nagasaki-bombene 

i august 1945 forhindret en amerikansk 

invasjon av Japan, der forsvarsledelsen 

regnet med opp til en halv million 

drepte amerikanske soldater. Han ble 

derfor av soldatforeldre i USA behandlet 

som den som hadde reddet sønnene fra 

den nesten sikre død – med takknemlighet 

og ærefrykt. Ingen kunne noen gang 

med fnugg av bevis påstå at han hadde 

vært illojal, medvirket til spionasje eller 

brutt noen taushetsplikt. 

Men John Robert Oppenheimer ble, 

som 50-åring og etter 12 år i ledelsen av 

USAs atomprogram, i løpet av noen uker 

våren 1954 omgjort til en fare for rikets 

sikkerhet. Man kunne like gjerne ha 

drept ham, het det i en kommentar. 

Bakgrunnen 

Oppenheimer var født i 1904 i New 

York, av velstående foreldre. Faren, en jødisk 

immigrant, handlet med tekstiler, 

moren var kunstner. Sønnen viste tidlig 

interesse for naturvitenskap. Universitetsutdannelsen 

begynte ikke slik, men den 

rivende utvikling i kjemi og partikkelfy- 

sikk vakte interesse, og etter studier i 

England, Tyskland og USA, fikk han en 

doktorgrad i 1927. 

Tiden etterpå var begynnelsen til den 

store ideologiske striden mellom demokratier 

og diktaturer. Og børskrakk og 

stor arbeidsledighet. Universitetsmiljøene 

ble kraftig radikaliserte – med Oppenheimer 

og mange av hans venner og senere 

kolleger som klare anti-nazister, og med 

holdninger som til slutt skulle omgjøre 

ham til en kommunist-sympatisør i 

mange politiske øyne i hjemlandet. 

Fra 1942 begynte USAs storstilte satsing 

på å utvikle den første atombomben. 

Det tok nesten tre år. US Army fikk eneansvaret 

for ”Manhattan-prosjektet”. General 

Leslie Groves og Oppenheimer 

skulle ha overordnet ansvar for 1500 personer 

som ble plassert i en nybygget leir i 

New Mexico. Men utviklingen skjedde 

over hele USA, og i alt skal 130 000 personer 

ha vært engasjerte. 

Fra 1946 overtok den sivile delen av 

statsapparatet. The Atomic Energy Commission 

ble etablert, med rådgivingsgrupper 

som støtte, og med Oppenheimer 

som sentral medspiller og rådgiver omtrent 

overalt, fra sin sivile stilling som 

professor ved Princeton-universitetet. 

Den kalde krigen kom fort. Churchills 

tale mot Stalin ved Fulton-universitetet i 

Missouri i 1946, okkupasjonen av randstatene 

som endte med Tsjekkoslovakia i 

1948, Berlin-blokaden, Sovjets første 

atombombe i 1949, Kinas fall til Mao, etter 

hvert også Koreakrigen. 

Spionasje 

Og under alt dette sivet det inn andre 

ubehagelige avsløringer: Sovjet-spionasje 

mot Manhattan-prosjektet nærmest fra 

dag en, med utgangspunkt i Canada. 

Klaus Fuchs, ekteparet Rosenberg, Alger 

Hiss og mange flere, for å nevne stikkord. 

Og det hadde vært kjent at mulighet for 

atomfortsettelse forelå. Hydrogenbomben 

var en teoretisk mulighet, antatt 

sprengkraft for en første modell på 1000 

ganger Hiroshima-bomben. 

Et estimat om 40 millioner døde bare 

i USA om krig skulle føres mot Sovjet 

med slike våpen. Ordet ”forsvar” fikk 

plutselig en helt annen mening, det ble 

nærmest meningsløst. Og det var da 

Oppenheimer, med følge av mange av 

sine vitenskapskolleger snudde: 

”The only imaginable defence is peace.” 

Politikken 

I 1953 døde Stalin. Etterfølgerne ville 

unngå ethvert tegn på svakhet. Så utenriksminister 

Malenkov kunngjorde 

samme år at Sovjet hadde hydrogenbomben, 

så liten at den kunne fraktes med fly, 

og tilsynelatende langt foran amerikanerne. 

Samme år ble general Eisenhower 

ny president I USA. 

Juristene hadde meldt seg for lenge siden. 

Av dem var det to som utmerket seg 

med ”kommunistjakt”, en ung advokat fra 

California som het Richard Nixon og en 

dommer fra Ohio, Joseph McCarthy. Nixon 

ble visepresident. Kongressens ”Komité 

for uamerikansk virksomhet” 

(HUAC) hadde vært i virksomhet i flere 

år. ”Kommunistene” i USAs føderale departementer 

skulle renskes ut over alt, og 

appetitten og antallet steg mens komiteen 

spiste seg gjennom statsadministrasjonen. 

Så da oppdemmingspolitikken startet 

med Eisenhower, hadde man også klima 

til å gå løs på Oppenheimer, som med sin 

advarende holdning og med sine moralske 

advarsler mot opprustingen med 

atomvåpen, hadde skaffet seg mange 

skjulte og sterke fiender. 

Oppenheimer hadde faktisk flere år før 

møtt for HUAC-komitéen. Det møtet ble 

definitivt en seier for ham. Politikerne satt 

som trollbundet da de hørte på ham, het 

det etterpå. Nå var definitivt klimaet endret.Var 

ikke Sovjets atomforsprang et resultat 

av Oppenheimers ”illojale opptreden”? 

Hadde han ikke gitt fullstendig feilaktige 

råd til regjeringen, og var det ikke 

bevisst? Den liberalt tenkende fysiker 

hadde lenge vært en plage for ”the hardliners”, 

både i politikk og blant noen kolleger 

(særlig Edward Teller). Kanskje nå endelig 

en sjanse til å bli kvitt ham for godt? 

Og som seg hør og bør i slike situasjoner: 

Det vanlige rettsapparat er ”ubrukelig” 

– det kan ikke benyttes når bevisene 

mangler, det kan ikke benyttes når prosesskravene 

skal oppfylles (og ”due process” 

er i USA innskrevet i grunnloven), 

det kan ikke benyttes når en uregjerlig 

jury – i ordenes konkrete betydning! – 

har det endelige ord. Rettsapparatet er 

ubrukelig når resultatet av prosessen er 

bestemt på forhånd. Ovenfra. 

Det er da man trenger en granskingskommisjon. 

Der er det ingen ”part” med 

partsrettigheter, bare vitner. Der er dommerne 

plukket ut på forhånd. Det er som 

på teatret. Fordelingen av rollene avgjør

Oppenheimer i samtale med Albert Einstein. (Foto: Corbis) 

alt. Og man skal ha mye flaks hvis man 

skal påvise noe ”equality of arms.” 

Granskingen 

Joseph McCarthy ville gjerne gå løs på 

Oppenheimer med høring i HUAC-komitéen. 

Men Eisenhower skjønte som de 

fleste andre at McCarthy var en bølle, at 

en konfrontasjon med Oppenheimer 

godt kunne slå begge veier. Oppenheimer 

var intelligent og godt talefør. Så McCarthy 

ble ”overtalt” til å holde seg vekk. 

Han brukte fjernsynet i stedet. Hvem var 

egentlig skyld i den motvillige forsinkelsen 

med H-bomben? Og risikerte ikke 

nå USA å bli utslettet? 

”Og jeg spør dere, hvem har skyld i det? 

Er det lojale amerikanere, eller er det forrædere 

som med viten og vilje har gitt vår 

regjering gale råd? De som har latt seg 

feire som atomhelter, og hvis forbrytelser 

nå endelig kan bli undersøkt?” 

Eisenhower utpekte general Lewis 

Strauss som leder av Atomenergikommisjonen 

(AEC), den oppnevnte en komité 

på tre medlemmer som skulle granske 

Oppenheimers virksomhet, som en 

undersøkelse av om han kunne beholde 

sin høyeste sikkerhetsklarering. 

Og denne ”hearing” begynte 12. april 

1954, i et nitrist regjeringslokale i Washington, 

med bord i hesteskoform, med 

kommisjonens tre medlemmer sittende i 

U-en og med ”aktor” på den ene, og ”forsvarer” 

på den andre siden. Oppenheimer 

og vitnene satt i en sofa når de ikke skulle 

forklare seg fra ”vitneboksen”. 

Ingen av de tre medlemmene hadde 

en bakgrunn som gjorde dem vennlig 

stemt overfor Oppenheimer og det han 

stod for i spørsmålet om storstilt atomopprustning. 

Det var kjent at han også 

hadde tatt til orde for spredning av informasjon 

om atomvåpnene, stikk imot 

oppfatningene til store deler av USAs politiske 

og militære ledelse. Fjernet man 

hemmelighetskremmeriet, kunne det 

kanskje være større sjanse for diplomati 

og politiske løsninger, også i forhold til 

Sovjet. 

I stedet for McCarthy kom advokat 

Robert Robb som representant for regje- 

ringen, kjent som en seig prosessadvokat. 

Oppenheimers advokat, Lloyd Garrison, 

hadde en hånd bundet på ryggen fra første 

dag. Han hadde ikke sikkerhetsklarering, 

og all informasjon som i henhold til 

The Atomic Energy Act fra 1946 var 

hemmeligstemplet, fikk han ikke tilgang 

til. Ikke Oppenheimer selv heller. Eisenhower 

hadde sørget for at hans eget arkiv 

ble fjernet fra hans kontor lenge før, offisielt 

under henvisning til utgiftene ved å 

betale sikkerhetsvakter for å passe på det. 

Garrison opplyste villig om hvilke vitner 

han ville føre til Oppenheimers forsvar, 

mens Robb ikke fortalte noe om sin 

vitneliste. Det skulle se ut som en rettssak, 

men prosessreglene for slike rettssaker 

skulle ikke gjelde. 

Avhøret av Oppenheimer 

Robb var godt forberedt. Skulle han få 

frem det han ville, måtte han bringe 

Oppenheimer ut av fatning. Og tilsynelatende 

hadde Oppenheimer noe å skjule. 

Han hadde vært forlovet med Jean Tatlock 

på 30-tallet, en ung enke etter en 


Forskere og militære offiserer, blant annet generalmajor Leslie R. Groves (fjerde fra venstre i uniform) og J. Robert Oppenheimer 

(tredje fra venstre), studerer restene etter ståltårnet der den første atombomben ble detonert. Bomben ble testet på Trinityfeltet 

nær Alamagordo i New Mexico 16. juli 1945. Bildet er tatt to måneder senere. (Foto: Reuters/Scanpix) 

soldat som var drept under borgerkrigen i 

Spania. Oppenheimer hadde giftet seg 

med en annen, men likevel hadde han 

truffet Jean igjen i 1943, midt under 

Manhattan-prosjektet, behørig overvåket 

av etterretningsfolk, fordi hun hadde 

vært medlem i kommunistpartiet. Både 

hans moral og lojalitet kunne angripes: 

Robb: ”Du tilbrakte natten sammen 

med henne, ikke sant?” 

Oppenheimer: ”Ja.” 

Robb: ”Mens du arbeidet med et 

hemmelig militærprosjekt?” 

Oppenheimer: ”Ja.” 

Robb: ”Var det forenlig med god sikkerhet?” 

Oppenheimer ble uklar og snublet i 

svaret: ”Det var et faktum. Og nei, det 

var ikke god praksis.” Han hadde svart på 

samme spørsmål tidligere. Det var likegyldig 

hvem han hadde truffet. Han 

hadde aldri røpet noen hemmeligheter, sa 

han da. ”Mer romantikk enn noe annet,” 

hadde oberst Landsdale, en av etterretningsoffiserene 

konkludert med i 1943. 

Men i 1954 ble dette omgjort til noe helt 

annet. 

Og Robb hadde gravd godt i Oppenheimers 

fortid. En av hans venner, språkprofessoren 

Haakon Chevalier ved Berkley 

(fransk far, norsk mor), hadde truffet 

Oppenheimer privat i 1943. Chevalier 

var kommunist, og han hadde da antydet 


overfor Oppenheimer at det kunne finnes 

utveier til å la Sovjet få del i atomhemmelighetene. 

Oppenheimer avviste 

hele forsøket, men han sa ikke i fra om 

dette til etterretningsfolkene før over et 

halvt år senere. Da opplyste han ikke 

Chevaliers navn, og han innblandet ikke 

seg selv i samtalen, men tre andre. Han 

var også uvitende om at samtalen med 

Chevalier var overvåket, og at samtalen 

med etterretningsfolkene var tatt opp på 

bånd. Det visste han heller ikke i 1954. 

Fortiden innhenter 

Robb: ”Nevnte Chavelier i sin samtale 

med deg muligheten til å bruke mikrofilm 

for å videreformidle informasjonen?” 

Oppenheimer: ”Nei.” 

Robb: ”Sa han noe om muligheten til 

å gi informasjonen videre til en fra det 

russiske konsulat?” 

Oppenheimer: ”Nei, det gjorde han 

ikke.” 

Robb: ”Sa han, eller lot han deg forstå, 

at han også hadde snakket med andre om 

dette, utenom deg?” 


Robb: ”Har du fra noen andre ellers 

fått vite at Chevalier i samme ærend 

hadde hatt samtaler med andre?” 

Robb vet svarene fra 1943, Oppenheimer 

ikke, 11 år senere. Han var selvbevisst 

og kjent for sine talegaver og retorikk. Nå 

ble pausene mellom spørsmål og svar 

lengre og lengre. Og Robb var nådeløs. 

Robb: ”La oss gå tilbake til intervjuet 

med oberst Pash [i 1943]. Sa du sannheten 

om dette til Pash?” 


Robb: ”Du løy til ham?” 

Oppenheimer: ”Ja” 

Robb: ”Sa du ikke at Chevalier hadde 

tatt kontakt med tre andre personer?” 

Oppenheimer: ”Sannsynligvis.” 

Robb: ”Hvorfor gjorde du det, professor?” 

Oppenheimer: ”Fordi jeg var en idiot.” 

Gamle flammer skal ikke besøkes når 

man arbeider med topphemmeligheter. 

Gamle venner skal ikke beskyttes, selv 

når de antyder muligheter for spionasje. 

Gjør du det, innhenter fortiden deg og 

smelter sammen med nåtiden 11 år senere. 

Bevisene for illojalitet som mangler, 

erstattes av en flom av fiendtlige spørsmål, 

tatt ut av sin sammenheng, der formålet 

med høringen tilsynelatende forsvinner. 

Robb vet svarene før han spør. 

Oppenheimer har ikke sjanse til å forberede 

seg på noen av dem. Til og med telefonsamtalene 

mellom Oppenheimers advokat 

og ham selv ble avlyttet under høringen.

Det manglet ikke på vitner som støttet 

Oppenheimer. To av dem fikk plass i 

rettshistorien. 

Isidor Rabi fikk Nobelprisen i fysikk i 

1944. Han lot seg ikke bringe ut av fatning 

da Robb spurte ham om Chevaliersaken. 

Dere vet sikkert mer om den enn 

jeg, sa han. 

”På den andre siden har jeg en lang erfaring 

med Oppenheimer, som går tilbake 

til 1929, og det er 25 år,” sa han. 

”Dere beskriver i realiteten hele mannens 

liv.” Og Rabi gikk til frontalangrep: 

”Oppenheimer skulle aldri ha mistet 

sikkerhetsklareringen. Han var rådgiver 

for Atomenergikommisjonen. Hvis dere 

ikke lenger ville ha hans råd, så var det 

bare å slutte å spørre. Punktum. Hans lojalitet 

bevises av et reelt og positivt bevis: 

Vi har atombomben. Et helt arsenal av 

atombomber. Hva mer vil dere ha? Havfruer?” 

Vitneførsel 

40 vitner ble avhørt, blant dem John 

McCloy. Han hadde erfaring fra Krigsdepartementet, 

som høykommisær i Berlin 

etter krigen, og han var nå sjef for Chase 

National Bank. Robb prøvde seg med en 

analogi. Sett at en filialsjef får vite at 

noen planlegger å rane banken? Vil du 

forutsette at han rapporterer dette videre? 

Ja, selvsagt. 

Robb: ”Sett nå at filialsjefen ventet 6 

eller 8 måneder med å melde 

opplysningene videre? Ville du ikke spurt 

ham hvorfor han ikke sa fra før?” 

McCloy: ”Jo.” 

Robb: ”Og hvis vi forutsetter at han, 

da han endelig meldte fra, sa at det var en 

venn av ham som hadde planlagt bankran, 

at han ikke trodde på det, og at vennen 

var helt uskyldig, og at han derfor 

heller ikke sa navnet, ville det gjøre deg 

urolig?” 

McCloy: ”Jeg ville ganske sikkert forlange 

at han sa navnet, av hensyn til bankens 

sikkerhet.” 

Dermed ble Oppenheimers venn 

Chevalier omgjort til en ”bankrøver”, 

som Oppenheimer ikke hadde varslet 

sikkerhetsfolkene om i 1943, og også 

tilbakeholdt hans navn. Moralen er altså, 

svar ikke på hypotetiske spørsmål, noe 

politikerne i alle fall har lært. McCloy 

kom seg etter advokat Robbs snikete analogi, 

og forsvarte Oppenheimer med bravur. 

Med to mot en stemme ble Oppenheimer 

fratatt sikkerhetsklareringen den 

27. mai 1954. Han var en ”lojal borger” 

som nasjonen var i stor takknemlighetsgjeld 

til, het det fra flertallet. Ingen skulle 

heller bli angrepet av statsmakten for å 

uttrykke sine meninger. Men han hadde 

ved sine venner og sin oppførsel vist ”en 

alvorlig svikt i forhold til kravene til sikkerhet 

og hemmelighold.” 

Etterspill 

Oppenheimer var lamslått, og anket til 

Atomenergikommisjonen, som avslo anken 

en måned senere. 

Han fikk Enrico Fermi-prisen av president 

Lyndon Johnsen i 1963. Han fikk stor 

støtte fra mange i forskermiljøet, deriblant 

Albert Einstein, som til tidsskriftet The Reporter 

kom med sin berømte ”blikkenslager 

og gateselger-kommentar” samme året 

(se under), og som like klart som ”Oppie” 

så de uoverskuelige farer i atomopprustningen. 

De ble satt på prøve under Cubakrisen 

i 1962, da bare president Kennedys 

standhaftighet overfor generalene Thomas 

Powers og Curtis Le May forhindret at armaggedon 

ble virkelighet. Modellen til generalen 

i filmen ”Dr. Strangelove” var lett å 

finne. 

Salt-forhandligene reduserte antall 

atomvåpen fra 10000 hver for Russland 

og USA, til om lag 3500. Det er garantert 

mer enn nok. 

Oppenheimer fikk et skuespill i 1964, 

skrevet av en forfatter fra DDR, og oppført 

i Berlin og München. Det ble mye 

diktning og usannheter, og Oppenheimer 

var forbannet. 

Annonse 

Forfatteren ville ha det til at Oppenheimer 

hadde beklaget fremstillingen av 

atombomben. 

”Det forekommer meg at De har 

glemt Guernica, Dachau, Coventry, 

Belsen og Warszawa,” skrev Oppenheimer. 

”Det har ikke jeg.” 

John Robert Oppenheimer døde i 

1967. 

Albert Einstein 1954 

«If I would be a young man again 

and had to decide how to make 

my living, I would not try to become 

a scientist or scholar or teacher. 

I would rather choose to be a 

plumber or a peddler in the hope 

to find that modest degree of 

independence still available 

under present circumstances.» 

(Albert Einstein, The Reporter, 

18 november 1954. Han ble deretter 

æresmedlem i the Plumbers and 

Steamfitters Union, A.F.L. in 

Washington, D.C., noe han satte 

stor pris på!) 

Litteratur: 

Philip M. Sterns murstein om Oppenheimer-saken: 

”The Oppenheimer Case” (1969) på 616 sider 

behandler selve høringen i nesten halve boka. 

Vil man i tillegg ha både forspill og etterspill 

i dokumentarform, anbefales Richard Rhodes: 

”Dark Sun. The Making of the Hydrogen Bomb” 

(1995), med bl.a. en beskrivelse av Cuba-krisen 

som kan gjøre en kald. ”Jeg angrer ingenting,” sa 

den siste av atomfysikerne, og Oppenheimers 

venn og meningsfelle, Hans Bethe, i et intervju 

med Aftenposten 1. desember 1999. 

Advokatforretning i Tromsø 

SELGES 

Igangværende advokatforretning i Tromsø for salg. 

Forretningen inngår i et godt innarbeidet advokatfellesskap med 

sentralt lokaliserte kontorer. Portefølje i variert privatrett medfølger. 

Overtagelse juni / juli -07. 

Henvendelse for nærmere opplysninger til 

advokat Jørn Bjørnhaug, tlf. 77 60 82 00, eller mobil 908 66905 


Bøker – anmeldelser 

«Inngåelse og avslutning av 

arbeidsforhold» av Thor-Erik Johansen 

(Høyskoleforlaget) 

Som tittelen varsler knytter 

bokens tema seg til velkjente 

problemstillinger innenfor 

arbeidsretten. Redegjørelsene 

er knyttet opp til den nye 

arbeidsmiljøloven, som 

– med visse mindre unntak 

– trådte i kraft 01.01.2006. 

Anmeldt av advokat (H) 

John Christian Elden 

Mitt ståsted i forhold til dette rettsområdet 

er allmennpraktikerens. Og nettopp 

derfor er boken et nyttig verktøy i hverdagsproblemene. 

Blant temaene om inngåelse av arbeidsavtaler 

står ”fortrinnsrett til ny stilling” 

fortrinnsrett mest sentralt i fremstillingen. 

Problemstillingen er tradisjonelt 

behandlet som ledd i oppsigelsesvernet. 

Uansett hvordan en velger å se dette er 

reglene i den nye lovens § 14-2 en viktig 

begrensning i arbeidsgivers styringsrett. 

Utover dette tar forfatteren for seg et naturlig 

utvalg av problemstillinger, slik 

som vernet mot diskriminering og friheten 

til og ved opprettelse av stillinger. 

Mest plass er naturlig nok viet opphør av 

arbeidsavtaler. Når det gjelder oppsigelse 

grunnet arbeidstakers forhold rettes fokuset 

blant annet mot praktiske fraværsgrunner 

som sykdom og fødsel, herunder 

rettsstillingen i og utenfor den verneperioden 

ved sykdom loven oppstiller. 

Kravene til arbeidstakers lojalitet og elementet 

av tillit i arbeidsavtalen (misbruk 

av stilling mv) står også sentralt i 

gjennomgangen av mulige opphørsgrunner. 

Forfatteren tar også opp til egen behandling 

betydningen av at arbeidstaker 

er gitt advarsel i anledning det uønskede 


– Johansen går ikke av veien for å 

komme med sine egne oppfatninger, 

skriver John Christian Elden i anmeldelsen 

av Thor-Erik Johansens bok. 

forhold, og redegjør for den nyanserte 

rettstilstand som her foreligger. 

Reglene om avskjed og suspensjon hører 

naturlig nok også hjemme i en fremstilling 

som dette. Forfatteren understreker 

– med rette – betydningen av å etterstrebe 

korrekt saksbehandling, blant 

annet av hensyn til at de iverksatte sanksjoner 

ikke ”slår tilbake” i form av erstatningsplikt 

for arbeidsgiver. Også problemstillinger 

rundt innhenting av beviser 

til underbyggelse av arbeidsgiver sine 

påstander behandles. 

Når det gjelder oppsigelse på grunn av 

forhold hos arbeidsgiver står temaet 

”driftsinnskrenkninger og rasjonalisering” 

sentralt. Forfatteren behandler utover 

dette betydningen av ansiennitet, betydningen 

av at arbeidet settes ut på oppdrag, 

arbeidstakers rettigheter og plikter 

ved virksomhetsoverdragelse, samt saksbehandlingsregler 

ved oppsigelser (både 

masseoppsigelser og individuelle oppsigelser) 

. Et noe uventet grep foretas ved 

at reglene om adgang til midlertidige ansettelser 

er tatt med her. Systematisk er 

det etter min vurdering mer tjenelig å behandle 

dette som ledd i begrensninger i 

styringsretten hva gjelderinngåelse av avtaler. 

Boken rundes av med formannende 

ord hva gjelder valg av advokat og mulighetene 

for bruk av bileggelse av tvist ved 

bruk av forlik. Forfatteren har lagt ved et 

praktisk lovspeil, hvor den nye og gamle 

arbeidsmiljø lov er sammenholdt, samt et 

instruktivt notat fra Arbeidstilsynet. 

Forfatteren lykkes etter min vurdering 

godt med sin hensikt: Å fremstille de sentrale 

temaer i arbeidsretten uten å 

”drukne” leseren i detaljer. Selve resonnementene 

og de legislative hensyn er viet 

atskillig plass, hvilket er egnet til å 

fremme forståelse hos leseren. Dette er 

særlig gjennomført ved at den bærende 

elementer i praksis er understreket av 

forfatteren. Ikke minst dette grep gjør at 

boken – foruten praktikere og aktører i 

arbeidslivet – også egner seg for studenter 

som vil trenge inn i arbeidsrettens individuelle 

del uten å forsvinne i en skog av 

detaljer. 

Forfatterens benytter også en engasjerende 

fremstillingsform. Johansen går 

ikke av veien for å komme med sine egne 

oppfatninger, noe som illustreres godt av 

hans skarpe kritikk mot religiøse trossamfunns 

adgang til med loven i hånd å diskriminere 

på bakgrunn av seksuell legning: 

Ordningen betegnes som en ”arbeidsrettslig 

perversitet”. 

Endelig må det påpekes at boken er gitt 

en utpreget praktisk vinkling hvor det på 

en rekke steder i fremstillingen gis råd til 

hva arbeidsgivere / arbeidstakere bør 

gjøre av grep i ulike situasjoner, eksempelvis 

hvorledes en advarsel med fordel 

kan utformes. Fremstillingen knytter an 

til et bredt spekter av kilder, hvor illustrasjoner 

ved bruk av underrettspraksis er 

viet atskillig plass. 

Og så gjør det intet at overskuddet 

ved salget av boken fullt ut går til Frelsesarméen.

«Korrupsjonskultur, kameraderi 

og tillitssvikt» av Carl August Fleischer 

(Koloritt Forlag AS) 

Jussprofessor Carl August 

Fleischer er en varsler. Han 

bringer for dagen noe av det 

som noen tidligere autoriteter 

har villet holde skjult for folk; 

og han skriver distansert, rolig, 

kaldt og klart. Man behøver ikke 

være jurist for å ha stort utbytte 

av boka, som er like mye en 

psykologisk thriller som en fagbok 

i etikk for politikere, jurister 

og leger. 

Anmeldt av Julija P.Lande 

Fleischer hever seg over de mørkere sidene 

han har opplevd fra tidligere juridiske 

kretser som har hatt en uheldig påvirkningskraft 

på utviklingen av samfunnet. 

At det likevel ikke alltid går så ille 

med varslere i dag, kan vi se når vi leser 

boka. Fleischer har vært heldig, trass i all 

tidligere motstand. 

I boka, Korrupsjonskultur, kameraderi 

og tillitssvikt i Norge, som i alt er på 466 

meningsfylte sider, deler Carl August 

Fleischer sjenerøst sine erfaringer, og 

opplevelser knyttet til disse, med leseren. 

Det er en kunst i seg selv at forfatteren 

formidler et juridisk stoff på en så lettfattelig 

og forståelig måte. Dermed vil også 

vi ikke-jurister ha utbytte av å lese boka. 

Problemstillingene forfatteren tar opp, 

stimulerer til refleksjon over den gjeldende 

moralen. 

Målet med boka er bevisstgjøring, en 

vekkelse av verdier som sannhet, frihet, 

integritet og etikk. Etter mitt syn føyer 

forfatteren seg inn i en rekke frihetselskende 

mennesker, som også ble sett på 

som «spesielle», men som har vært, og er, 

av betydning for sannhetssøkende varslere. 

De er alle som én veivisere av det 

nye mennesket, «homo eticus». 

Men formidler jusprofessoren den fulle 

og hele sannhet? Vi trenger jo stadig nye 

varslere, og at vi som leser boka hans synes 

vi kommer sannheten nærmere, er 

det vel ingen tvil om. Ved å sette fokus på 

og redegjøre for handlinger gir han oss 

mulighet til å se på saker fra ulike synsvinkler. 

Hele tiden vekker han oss til ansvar, 

og budskapet hans er: Tenk selv, stol 

ikke for mye på autoritetene! 

Det er derfor naturlig at han også blir 

en ivrig forsvarer og bruker av ytringsfriheten. 

Han viser både til Røv-saken, som 

gikk helt til Høyesterett, og til saken mot 

bladet Tromsø som ble dømt for å ha referert 

en «ubehagelig» rapport fra selfangstinspektør 

Odd Lindberg. I begge disse 

sakene tapte Norge i Den europeiske 

domstol for menneskerettighetene. 

Norge ble her klandret for å ha vært for 

restriktiv når det gjaldt ytringsfriheten. 

Injurieloven og «privatlivets fred» er 

nemlig blitt utvidet så mye av professor 

Andenæs & Co. at ytringsfriheten snart 

ikke kan brukes lenger her i landet uten 

at en risikerer å få en injuriedom på seg. 

Klarer en derimot å skaffe seg en attest 

for at en ikke har «injurierende kraft», 

står en langt friere. Tenk på Jens Bjørneboe! 

Dorenfeldt og Aulie bet tennene 

sammen og måtte ta imot og tåle Bjørneboes 

«kraftløse» injurier før de til slutt 

fant en eller annen utuktsparagraf de 

mente de kunne bruke mot trykkefriheten 

og forfatteren, i anledning utgivelsen 

av romanen Uten en tråd. 

I boka Fleischer har skrevet, tar han 

altså for seg det han selv har sett og opplevd 

av korrupsjonskultur, kameraderi og 

tillitssvikt her i kongeriket. Det er selve 

den kultur som fører til korrupsjon som 

vel er av størst interesse, særlig for yngre 

historikere. Svært godt skildrer Fleischer 

på den ene siden kameraderiet, underdanigheten, 

serviliteten og den grenseløse 

godtroenhet overfor makthaverne, på den 

annen side makthavernes krampaktige 

strev for å holde på makten. Tragikomisk 

i all sin pompøsitet var således professor 

Sjur Brækhus som påstod, i fullt alvor, at 

nynorsk ikke egnet seg som lovspråk, og 

at fakultetet hans var blitt så «urbant», i 

motsetning til den farlig nasjonalistiske 

Fleischer som i samarbeid med Jens 

Carl August Fleischer 

har skrevet om korrupsjonskultur, 

kameraderi 

og tillitssvikt. Anmelderen, 

Julija P.Lande, er psykolog 

og engasjert i Varslerunionen, 

en forening for 

arbeidstakere som melder 

fra om ulovlige forhold 

arbeidsplassen. 

Evensen klarte å skaffe Norge en skandaløs 

fiskerigrense på 200 mil og en frekk, 

nasjonalistisk midtlinje mellom UK og 

Norge. 

I grunnen var det vel Andenæs med 

sin «europeiske» fortolkning av Svalbardtraktaten 

og Sjur Brækhus med sin «internasjonale» 

Sjørett som måtte korrigeres 

skulle Fleischer komme noen vei i forhandlingene 

om fiskerigrensen. Men verken 

Andenæs eller Brækhus likte å bli 

korrigert, og reagerte på en måte som det 

er underholdende å lese om i Fleischers 

bok. Forfatteren er likevel raus nok til å 

skrive: «Jeg har ingen problemer med å 

anta at Andenæs og alle de som har reklamert 

for det syn at hans teorier fortsatt 

var «gjeldende», har vært i god tro. De har 

ikke selv skjønt at det de påsto, simpelthen 

var galt.» 

Det er en sjarmerende og morsom 

norsk egenskap å streve etter å bli mest 

mulig europeisk og kosmopolitisk prektig. 

Aa. O. Vinje skriver om (den norske) 

Kosmopolitten (i Dølen IV, 1.april 

1866): 

«Han elskar verdi breidt og vidt; han 

elskar slik det landet hitt at reint han 

gløymer landet sitt.» 

Og for å vri på en strofe av Johan 

Herman Wessel om norsk prektighet: 

Som uti alle ting, så òg uti min gave 

/fra de gemene folk jeg meg adskille vil./ 

De ofrer meget av hva de litet have,/ jeg 

gir deg bitte litt av mitt – og alt av andres 

til. 

Så prektig er ikke Carl August Fleischer, 

men han har i alle fall skrevet en 

god og underholdende bok som er verdt 

å lese. 


” 

Vi møter en utstrakt 

pekefinger i stedet 

for en hjelpende hånd

Stein Morten Lier – innspill 

Juristkontakts faste kommentator er forfatter av flere thriller-, krim- og dokumentarbøker. 

Han er også engasjert i norsk justispolitikk. 

Den utstrakte fingeren 

Ikontrollsamfunnet er det viktigere å passe på, enn å ta vare på 

hverandre. Ingen skal snike unna, og alle skal stå opp om morran. 

Og de som synder, slås det knallhardt ned på. Slik at de aldri 

gjør det igjen. Men om du får det du betaler for, det er 

underordnet. 

Her om dagen gikk jeg ned på Stortinget t- banestasjon, og 

ble møtt av flimrende tv-skjermer som opplyste om at alle 

baner var innstilt. Den boklesende damen bak pleksiglasset 

hadde ikke tålmodighet til å svare meg på om det var banene eller 

trafikkopplysningssystemet som var ute av drift. I stedet 

fortsatte hun å lese, veivet med høyrehånden som om hun viftet 

bort et plagsomt insekt og ropte at banene gikk som normalt. 

Misforstå meg ikke, det er gledelig at hun leste en bok, men det 

hadde vært hyggeligere med blikkontakt og et kroppsspråk som 

ikke så åpenbart ba meg dra til et varmere sted. 

Da vognen fra midten av forrige århundre omsider skranglet 

inn på perrongen, var den forsinket, møkkete og kald. Faktisk 

så kjølig at jeg dro hetta over hodet, surret skjerfet over 

nesa i et slags stereotypt bankranerpositur og tok sjansen på å 

bli mistenkt for ikke å ha kjøpt billett. Tre holdeplasser senere, 

materialiserte forutanelsen seg i form av en razzia på høyde 

med en omfattende politiaksjon. Et titalls sivile kontrollører 

stormet inn, blottet sine Id-kort og plasserte snikerne i en gapestokk 

kun forbigått av direktesendt radio. 

Dette høres kanskje ut som en enkeltstående episode, men 

faktum er at jeg tar t-banen nesten hver eneste dag, og det 

eneste som fungerer optimalt er billettkontrollen. Den virker så 

godt at jeg ofte opplever hjertebank på grensen til angst, fordi 

jeg ikke alltid husker om jeg kjøpte billett. Et månedskort ville 

selvfølgelig spart meg for mangt et harehjerte, men det er ikke 

poenget. Jeg misliker at kontrollørene får meg til å føle meg 

som en forbryter, og at kvaliteten på varen jeg betaler for faktisk 

er dårligere enn den var i forrige århundre. 

Hvis denne dårlige opplevelsen bare hadde vært tilfelle med 

offentlig kommunikasjon, skulle jeg funnet noe annet å 

skrive om. Men dette er dessverre en trend som gjenspeiles flere 

steder: I eldreomsorgen, i helsesektoren og i skolene, hvor inneklimaet 

er så dårlig at barn blir syke. Eller på veiene, som er i så 

dårlig forfatning at de årlig tar flere hundre liv. De fleste betaler 

skatter og avgifter, og de som forsøker å snike unna havner i 

fengsel. Men får vi det vi betaler for? 

Vi er blitt så mye flinkere til å kreve enn å yte, og i dette 

paradigmeskiftet ligger den samfunnsnedbrytende selvmotsigelsen. 

Et slags rikdommens paradoks. Nemlig at ingen 

lenger føler at de får det de betaler for. Noe som igjen fører til at 

flere og flere bruker sin kreative energi på hvordan man skal 

lure systemet, i stedet for å yte. 

Når man til stadighet møter en utstrakt pekefinger, i stedet 

for en hjelpende hånd, er det ikke rart en faller for fristelsen 

til å gjengjelde gesten med en strak langfinger. Men det er 

kanskje bedre å ringe på hos naboen og spørre om det står bra 

til når avisene og reklamen hoper seg opp, i stedet for å sende 

klagebrev til styret. Hvem vet, hvis mange nok 

velger en slik løsning, er det godt mulig pekefingeren 

blir til en utstrakt hånd. Og at 

velferdssamfunnet med tiden erstatter 

det kontrollsamfunnet vi lever i nå. 

Stein Morten Lier 

post@smlier.no 


Erik Graff mener 

Juristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges Juristforbund 

Tid for lønnsoppgjør 

Lønnsoppgjøret nærmer seg og posisjonene 

inntas på vanlig måte. Forventninger signaliseres 

høyt og tydelig. Ambisjonene er mange og 

utålmodigheten stor. 

Oppgjøret er viktig for Juristforbundet. Tall 

fra teknisk beregningsutvalg og fra Akademikerne 

viser at den lønnsmessige avstanden 

mellom privat og offentlig sektor har vært tilnærmet 

uforandret i 2006. Siden differansen i utgangspunktet 

er betydelig gir ikke dette noen stor 

grunn til jubel. Det er viktig at vi får et klart positivt 

signal i statlig sektor, særlig etter streiken sist. 

I kommunal sektor må vi på nytt få bekreftet at 

den desentraliserte forhandlingsmodellen fungerer 

for våre medlemmer. I private virksomheter 

vil sannsynligvis markedskreftene og gode tider gi 

rekordstore lønnsopprykk. 

Dett er flere grunner til at årets oppgjør blir 

særlig interessant. Det statlige oppgjøret i 

2006 ble en merkelig forestilling. Tanken om 

lønnsoppgjøret som en arena der to parter forhandler 

ble effektivt underminert. Politikken invaderte 

i stedet og tok kontrollen. Vi fikk megling 

på overtid, som i realiteten var oppstart av nye 

forhandlinger. Riksmeklingsmann måtte forholde 

seg til et maktspill der sterke korporative interesser 

tvang frem et ekstratilbud fra politisk hold. 

Så fikk vi heldigvis også en engasjert og godt 

gjennomført streik fra Akademikernes side, 

- en streik der våre politijurister markerte seg 

på en utmerket måte. 

Får vi se flere forsøk på politisk overstyring av 

forhandlingene? Blir det fortsatt sammenblanding 

av fordelingspolitikk og personalpolitikk? 

Og skal vi enda en gang oppleve en 

statlig arbeidsgiver som glemmer hva arbeidsgiverrollen 

egentlig dreier seg om? 


Forhåpentligvis ikke. Markedet preges av høykonjunktur 

og stigende etterspørsel etter 

arbeidskraft. Mer enn noen gang bør vi kunne 

forvente et oppgjør der kompetanse, innsats og 

tilført realverdi skal gi grunnlag for lokal lønnsøkning. 

På et stadium er det ikke mulig å ignorere 

fundamentale kjensgjerninger. Men vær sikker, – 

det er nok av dem som forsøker å stoppe virkeligheten. 

Likelønn er et hett tema ved inngangen til oppgjøret. 

Juristforbundets egne statistikker viser 

at det er betydelig kjønnsmessig forskjell på avlønningen. 

Kontrollerer man for sektor, stillingsnivå 

osv, jevner det seg ut, men det er fortsatt 

markert ulikhet. Rekruttering og karrierevalg er 

helt klart elementer som spiller med. Situasjonen 

må tas på alvor og den krever et helhetlig perspektiv. 

Kanskje er den ”gjemte” private sektoren 

særlig relevant. Innsyn og fokus er ikke det samme 

her som i offentlig sektor. Problemet må håndteres 

aktivt, men det er viktig å styre unna de helt 

enkle løsningsforslagene. 

G odt oppgjør til alle. Juristforbundet gir full 

støtte til våre sentrale forhandlere, og til alle 

de lokale tillitsvalgte som medvirker under oppgjøret.

Meninger 

Juristkontakt inviterer leserne til meningsytringer og debatt om jus, politikk og samfunn. 

For at flest mulig skal få slippe til, oppfordrer vi til begrenset lengde og tar forbehold om at svært lange 

innlegg må forkortes. Skriv under fullt navn og send innlegget med e-post til omg@jus.no. 

Janne Kristiansen svarer 

Innlegg i Juristkontakt 

om Gjenopptakelseskommisjonen 

Av Janne Kristiansen, leder av Gjenopptakelseskommisjonen 

I Juristkontakt nr. 2/2007 er det 

inntatt flere innlegg som berørerGjenopptakelseskommisjonens 

virksomhet. Jeg vil generelt 

bemerke at kommisjonens 

avgjørelser i enkeltsaker er 

begrunnet. Kommisjonen gir 

ingen tilleggsbegrunnelse i 

eventuelle etterfølgende debatter 

om enkeltsaker som er 

avgjort av kommisjonen. 

Advokat Tor A. Fusdahls innlegg inneholder 

noen faktafeil som krever korrigering. 

Han berører i sitt innlegg det antall 

saker kommisjonen har gjenopptatt, og 

anfører at dette viser at Gjenopptakelseskommisjonen 

ikke fungerer etter hensikten. 

Han fremholder at man i Norge tidligere 

har gjenopptatt ca. 1 % av saker som 

ble krevd gjenopptatt, og at vi i Norge 

har hatt et helt forsvinnende antall gjenopptakelser 

i forhold til andre land vi kan 

sammenlikne oss med, som bl.a. England 

og Danmark. 

Dette er ikke korrekt. En undersøkelse 

av norske domstolers behandling av 

gjenopptakelsesbegjæringer for åtteårsperioden 

1992-1999 viste at av totalt 460 

begjæringer om gjenopptakelse, ble 66 

saker (ca. 14 %) gjenopptatt. I 2006 mottok 

Gjenopptakelseskommisjonen 173 

begjæringer, realitetsbehandlet 118 av 

disse, og gjenopptok 13 saker. Det innebærer 

at 11 % av de realitetsbehandlede 

sakene ble gjenopptatt. 

Til sammenlikning har den engelske 

gjenopptakelseskommisjonen siden opprettelsen 

i 1997 gjenopptatt ca. 4 % av de 

– Den som mener at adgangen til å få 

gjenopptatt straffesaker bør utvides, får 

rette sine krav til lovgiver, skriver Janne 

Kristiansen, leder av Gjenopptakelseskommisjonen. 

(Foto: Erlend Aas/Scanpix) 

sakene som kommisjonen har behandlet. 

I Danmark har (med unntak for årene 

2000 og 2004) gjenopptakelsesprosenten 

ligget mellom 6 og 9 % per år. 

” 

Noe absurd å bli 

kritisert for å følge 

loven og høyesterettspraksis 

Utrednings- og veiledningsplikt 

Man bør i diskusjoner omkring dette 

være oppmerksom på at kommisjonen 

mottar et betydelig større antall begjæringer 

om gjenopptakelse enn det domstolene 

gjorde. Det betyr ikke automatisk 

at antallet gjenopptatte saker også vil øke 

vesentlig. 

Gjenopptakelseskommisjonen har en 

selvstendig utrednings- og veiledningsplikt, 

og den domfelte er ikke lenger avhengig 

av advokat for å fremsette en begjæring 

om gjenopptakelse. Tidligere var 

den domfelte avhengig av å finne en ad- 

vokat som ville påta seg oppgaven med å 

fremme begjæringen. Med mindre domfelte 

hadde egne midler, var dette arbeidet 

ubetalt, idet forsvareroppnevning fra 

retten ikke uten videre kunne påregnes. 

Det må dessuten antas at advokater 

har vært tilbakeholdne med å fremme 

begjæringer med mindre det var grunn til 

å anta at disse ville føre frem. Dette 

kunne gjøre det vanskeligere for de domfelte 

å få fremmet sine begjæringer. Den 

betydelige økningen i antall mottatte begjæringer 

om gjenopptakelse de senere 

årene kan således, i hvert fall delvis, forklares 

med at de fleste begjæringer om 

gjenopptakelse nå fremmes av domfelte 

direkte overfor kommisjonen. 

For lekfolk (domfelte) kan det være 

problematisk å skille mellom ankegrunner 

og vilkår for gjenopptakelse. Av den 

grunn blir også et stort antall begjæringer 

forkastet fordi de reelt påberoper ankegrunner 

som åpenbart ikke kan føre frem 

etter vilkårene for gjenopptakelse. 

Kritisert for å følge loven 

Ellers vil jeg bemerke at det for meg som 

jurist fremstår som noe absurd å bli kritisert 

for å følge loven og høyesterettspraksis. 

Som advokat Fusdahl også skriver i 

sitt innlegg, ble de materielle vilkårene 

for gjenopptakelse ikke endret da behandlingen 

av sakene ble lagt til en selvstendig 

kommisjon. Kommisjonen kan 

åpenbart ikke etablere en praksis på siden 

av loven. 

Det bør være tilstrekkelig å minne om 

begreper som legalitetsprinsipp, rettssikkerhet, 

likebehandling og forutberegnelighet. 

Den som mener at adgangen til å 

få gjenopptatt straffesaker bør utvides, får 

rette sine krav til lovgiver. 


Meninger 

Juridisk miljøberedskap 

Vi bør revurdere vår juridiske 

tenkemåte 

Av universitetsstipendiat Beate Sjåfjell, Senter for europarett, Det Juridiske fakultet i Oslo 

Juristforbundets generalsekretær 

Erik Graff påpeker i Juristkontakt 

nr 2/2007 at de store klimaendringene 

vi høyst sannsynlig 

står overfor også vil medføre 

politiske og administrative utfordringer 

som gjør at «jussen fort 

(vil) komme i begivenhetenes 

sentrum» både nasjonalt og 

internasjonalt. Graff stiller derfor 

spørsmål om det er på tide å 

utforme en «juridisk miljøberedskap». 

Etter min oppfatning bør 

vi ikke bare gjøre det, men vi bør 

også revurdere en del av vår 

juridiske tenkemåte. 

De siste rapportene fra FNs klimapanel 

viser med all tydelighet at vi i verste fall 

står overfor utfordringer hvor selve vårt 

eksistensgrunnlag står på spill. I beste fall 

er det svært sannsynlig, dersom ikke 

gjennomgripende tiltak iverksettes, at vi 

vil oppleve store og merkbare endringer 

som vil ramme den fattige delen av verdens 

befolkning hardest. 

Klimautfordringene sto høyt på agendaen 

på EUs toppmøte nå i mars, og 

under ledelse av Tysklands forbundskansler 

Merkel ble et første skritt tatt i retning 

av et forpliktende felleseuropeisk bidrag 

til varig reduksjon av klimagasser. 

Hva er jussens bidrag i dette bildet? Er 

jussens betydning og bidrag begrenset til 

de juridiske disipliner som direkte går på 

dette med tildeling av klimakvoter, strengere 

utslippskrav overfor bedrifter, osv, eller 

har de globale utfordringene vi står overfor 

generell betydning for jussen? 

Utfordrer vår vante tenkemåte 

Jeg tør påstå at hvis jussen virkelig vil gi 

sitt bidrag, må dette skje på en gjennom- 


EU har tatt et første skritt i retning av 

bidrag til varig reduksjon av klimagasser. 

– Hvis jussen virkelig vil gi sitt bidrag, må 

dette skje på en gjennomgripende måte 

som utfordrer vår vante juridiske tenkemåte, 

skriver Beate Sjåfjell. 

gripende måte som utfordrer vår vante 

juridiske tenkemåte. For å belyse dette vil 

jeg trekke på mitt europarettslige forskningsarbeid 

innenfor EUs selskaps- og 

børsrett. Dette er direkte relevant for 

norsk rett gjennom EØS-avtalen, og i tillegg 

bør den europarettslige debatt ha 

overføringsverdi og interesse for også andre 

deler av norsk rett enn den som direkte 

berøres. 

EU har tradisjonelt og hovedsakelig 

vært sett på som et økonomisk prosjekt. 

EU har imidlertid flere likestilte formål 

på traktatnivå som inkluderer både økonomisk, 

sosial og miljømessig utvikling, 

og som kan oppsummeres i målet om 

bærekraftig utvikling. Både EF-traktaten 

og traktaten om opprettelse av den Europeiske 

Union ble endret for få år siden 

for ytterligere å fremheve målet om bærekraftig 

utvikling, og målet om bærekraftig 

utvikling har i en rekke toppmøter 

vært fremholdt som et overordnet mål 

for EU. 

En av endringene på traktatnivå var 

vedtakelsen av EF-traktatens artikkel 6 

om at miljøhensyn skal integreres på alle 

områder med sikte på å oppnå målet om 

bærekraftig utvikling. Dersom intensjonen 

om integrering av målet om bærekraftig 

utvikling skal kunne realiseres, må 

jussen og den praktiske politikken trekke 

i samme retning. 

Ikke tro vi er verdinøytrale 

Rettslig sett er det klart at EUs sektorrett, 

for eksempel EUs selskaps- og børsrett, 

må bidra til – og i hvert fall ikke 

motvirke – at EUs overordnede formål 

nås. Dette innebærer at vi ved debatten 

om, vedtakelsen og tolkningen av rettsregler 

innenfor en sektor også må ivareta de 

overordnede formål. 

Og det er her utfordringen ligger for 

vår vante juridiske tenkemåte. Vi kan 

ikke lenger stå innenfor selskapsretten og 

si at miljøretten må ta seg av miljøhensynene 

og at sosialretten må ta seg av menneskene 

– vi må tenke overordnet og vi 

må tenke sammenhenger. Vi må tørre å 

ha en oppfatning om hva som er et riktig 

og godt resultat, og ikke tro at vi er verdinøytrale 

i vårt juridiske arbeid. 

Vårt bidrag som jurister vil derved 

være todelt: For det første må vi si fra 

hvor politikken svikter – det være seg i 

manglende vedtakelse av klare overordnede 

mål, eller i manglende politisk 

gjennomføring av slike mål. For det andre 

må vi i vårt juridiske arbeid sørge for at 

overordnede mål, slik som EUs traktatfestede 

mål om bærekraftig utvikling, integreres 

også på rettsområder som tradisjonelt 

ikke har hatt andre mål enn de økonomiske.

Regjeringen og Grunnlovens §110b 

Av Ragnhild Tønnesen Gilje, student ved det Juridiske fakultet, Universitetet i Oslo 

Skal de alminnelig anerkjente, 

rettslige grunnprinsippene 

følges – også i kontroversielle 

politiske saker – slik at grl § 

110b får det rettslige innholdet 

den var ment å ha? Er svaret 

«ja», er utslippstillatelsen på 

Mongstad ugyldig. 

Norge er en rettsstat. Hovedpoenget med 

rettsstaten er å ivareta rettssikkerheten 

for borgerne. Skal rettssikkerheten bli 

ivaretatt er det avgjørende at alminnelig 

anerkjente, rettslige grunnprinsipp følges. 

Slik er det lettere å forutberegne hvilke 

rettslige følger en handling får. 

At hensynet til forutberegnelighet er 

viktig i norsk rett, er slått fast både 

gjennom rettspraksis og i grl § 96 og § 97. 

Etter lex superior-prinsippet som gjelder 

i norsk rett, skal lovbestemmelser tolkes 

i samsvar med grunnloven. Er det 

strid mellom grunnloven og en vanlig 

lovparagraf, skal grunnloven gå foran. Det 

samme gjelder ved forvaltningsvedtak. Et 

vedtak i strid med grunnloven er ugyldig. 

Sunt miljø 

Grl § 110b 1.ledd slår fast at «enhver har 

Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og 

til en Natur hvis Produktionsævne og 

Mangfold bevares. Naturens Ressourcer 

skulle disponeres du fra en alsidig Betragtning, 

der ivaretager denne Ret ogsaa 

for Efterslægten». 

For å begynne med første setning. 

«Sundhet» er i følge ordboken noe som er 

friskt og sterkt; som har god helse. Et 

«Milieu som sikrer Sundhed» er etter en 

naturlig, språklig forståelse et miljø som 

bidrar til at folk holder seg friske og ved 

god helse. 

«Produktionsævne» er evnen til å formere 

seg. «Mangfold» er en rik variasjon. 

«En Natur hvis Produktionsævne og 

Mangfold bevares» er en natur der de enkelte 

artene er i stand til å formere seg 

slik at den rike variasjonen av arter opprettholdes. 

– Regjeringens vedtak om at det planlagte 

gasskraftverket på Mongstad kan bygges 

uten CO 2 -rensing må sies å stride mot grl § 

110b, mener Ragnhild Tønnesen Gilje. 

Klimaendringer 

Den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel 

viser at den globale oppvarmingen 

hovedsakelig er menneskeskapt, og at det 

uvanlige og ustabile været det siste året 

bare er begynnelsen. 

«Vi kan vente oss en temperaturøkning 

i dette århundre på mellom 2 og 4,5 

grader, med rundt 3 grader som det mest 

sannsynlige», heter det i rapporten. 

Størst er oppvarmingen i polområdene, 

og isen har begynt å smelte. Forskerne 

er bekymret. I følge Røde Kors er 

det flere mennesker som er på flukt på 

grunn av klimaendringer enn på grunn av 

krig. 

Forskningsresultater som ble lagt fram 

under konferansen Artic Frontiers i 

Tromsø 23.januar viser at havet tar opp i 

seg de økte mengdene CO2 som finnes i 

lufta. Dette forsurer havmiljøet, og skader 

formeringsevnen til plankton slik at 

næringskjeden forstyrres. 

Isbjørnen står nå på den nasjonale rødlisten 

over truede arter blant annet som 

følge av at jaktområdene smelter vekk. På 

Finnmarksvidda er det mer skog enn tidligere 

som følge av den globale oppvarmingen. 

«Gamle» arter presses vekk. Det 

er satt i gang forskningsprosjekt for å 

Meninger 

finne ut hvilke følger klimaendringene 

får for reindriftsnæringen. 

Utslipp som bidrar til de over nevnte 

resultater, fører etter en naturlig, språklig 

forståelse ikke til et «Milieu som sikrer 

Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne 

og Mangfold bevares». 

Påbud 

Andre setning i grl § 110b, «Naturens 

Ressourcer skulle disponeres du fra en 

langsiktig og alsidig Betragtning, der ivaretager 

denne Ret ogsaa for Efterslægten», 

er adressert til Regjeringen og den 

øvrige forvaltningen. 

«Skulle» betyr i dagens språkbruk 

«skal». Altså må bestemmelsen ses som et 

påbud. Et påbud gitt av Stortinget om 

ikke å treffe vedtak som strider mot paragrafens 

første setning. Dette er bekreftet i 

Innst. S. nr. 163 (1991-92) s.6. 

Regjeringens vedtak om at det planlagte 

gasskraftverket på Mongstad kan 

bygges uten CO2-rensing må sies å stride 

mot grl § 110b. Gasskraftverket har fått 

tillatelse til å slippe ut 1,3 millioner tonn 

CO2 i året. At den nåværende regjeringen 

har påbudt rensing på Mongstad 

fra 2014, har ingen praktisk betydning. 

Jfr. grl § 75 er det ikke mulig for sittende 

storting å binde neste storting. Det 

samme må gjelde for regjeringen. 

Skal grl § 110b få anvendelse, kan den 

ikke tolkes så strengt at den for eksempel 

forbød all privatbilisme. Men paragrafen 

måtte bli avgjørende for valget mellom å 

bygge seksfeltsmotorvei eller ruste opp 

kollektivtilbudet. Et sted må grensen gå. 

Fine ord 

Spørsmålet blir: skal de alminnelig anerkjente, 

rettslige grunnprinsippene følges 

– også i kontroversielle politiske saker – 

slik at grl § 110b får det rettslige innholdet 

den, jfr. forarbeidene, var ment å ha? 

Er svaret «ja», er utslippstillatelsen på 

Mongstad ugyldig. 

Er svaret «nei», bør etter min mening 

hele grl § 110b fjernes. Så får vi vist hva 

slags land vi egentlig er: Et land som liker 

fine ord, men som ikke tar ansvar i den 

felles kampen mot klimaendringene. 


Meninger 

Sukker 

oppgitt 

Av Ole Christian Hyggen 

Jeg har lyst til å gi noen kommentarer 

til intervjuet med 

nyutnevnt høyesterettsdommer 

Hilde Indreberg i siste nummer 

av Juristkontakt. Det står at hun 

sukker oppgitt på slutten av 

intervjuet, og det skjønner jeg 

godt. 

Journalisten virker uinteressert og nesten 

fordomsfull når han henger seg opp i dissensen 

i innstillingsutvalget, at hun kommer 

fra lovavdelingen, spørsmål om hun 

vil takle nye rettsområder (dette må vel 

gjelde nær sagt alle nye høyesterettsdom- 


Hilde Indreberg ble intervjuet 

i forrige Juristkontakt. Ole 

Christian Hyggen savnet en 

del rettspolitiske spørsmål. 

mere), om hun er omstendelig og pedantisk 

(!) osv, i tillegg til en del flåsete fyllstoff. 

Hva med å spørre litt om hennes syn 

på noen utvalgte rettspolitiske spørsmål 

(bruk av straff, straffenivå f.eks.), Høyes- 

teretts stilling i dag vis á vis regjering og 

Storting (det er vel en prøvelsessak på vei 

angående tomtefeste), eller andre spørsmål 

som det kunne være interessant å få 

en ny høyesterettsdommers syn på. Dette 

er jo tross alt et blad for jurister.



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dommerfullmektig 

Eiker, Modum og Sigdal er en mellomstor tingrett 

med et mangfoldig distrikt og varierte arbeidsoppgaver. 

Embetet har to embetsdommere og tre dommerfullmektiger. 

Vi har full fagkrets og holder til i nytt og velutstyrt 

tinghus i Hokksund, ca 6 mil fra Oslo. 

En dommerfullmektigstilling er nå ledig for tiltredelse 

i begynnelsen av august i år. 

Vanlige vilkår. 

Vandelsattest vil bli innhentet. 

Opplysninger om stillingen kan fåes på tlf. 32 25 05 00. 

Søknad med vitnemål, referanser og attestkopier sendes 

innen 25. april 2007 til 

EIKER, MODUM OG SIGDAL tingrett 

Boks 82, 

3301 Hokksund.


Ved Haugesund tingrett blir det ledig stilling 

som dommerfullmektig med tiltredelse 

i begynnelsen/midten av august 2007. 

Embetet har full fagkrets med sorenskriver, 

tingrettsdommer og 1 1/2 dommerfullmektigstilling. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Strafferegisterutskrift 

vil bli innhentet for aktuelle søkere. 

Nærmere opplysninger på tlf 52 70 14 15 kst sorenskriver 

Tine Odland eller på tlf nr. 52 70 14 18 tingrettsdommer 

Arne Vikse. 

Søknad sendes Haugesund tingrett, 

Postboks 20, 5501 Haugesund innen 

fredag 27. april 2007. 

ADVOKATFIRMAET 

Stangeland 

Advokatfirmaet Stangeland AS 

driver i kontorfellesskap med 

Advokatfirmaet Jensen AS, FAST 

Eiendomsmegling AS og Dalane 

Kreditt- og Tomteutvikling AS. Til sammen i virksomhetene er 

det ca. 8 årsverk, hvorav 4 advokater, som arbeider fra lokaler 

i Sentrumsgården i Egersund. Foruten alminnelig advokatpraksis 

er det bl.a. arbeid med eiendomsmegling og inkasso. Se vår 

hjemmeside www.advokatene-egersund.no 

For å videreutvikle og utvide vårt firma søker vi: 

ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG 

Vi satser på å være et solid firma med dyktige medarbeidere. 

Overfor kundene våre skal vi være fleksible, 

kreative og resultatorienterte. 

Som ny advokat hos oss er du faglig dyktig med potensiale og 

vilje til å bli stadig dyktigere. Interesse for og erfaring med data 

vektlegges også. 

Du vil få interessante og krevende oppgaver. 

Vi lover deg gode utviklingsmuligheter og konkurransedyktige 

betingelser. Alle henvendelser blir behandlet konfidensielt. Tiltredelse 

etter avtale. Søknad sendes alv@advokatene-egersund.no. 

Søknadsfrist 30.04.07. 

Ytterligere opplysninger om stillingen kan gis 

av advokat Alv Stangeland, tlf. 950 2 88 99. 


Ved Lofoten tingrett blir det ledig en stilling 

som dommerfullmektig. Tiltredelse 1. august 

2007 eller etter avtale. 

Embetet har 2 dommerfullmektiger og full fagkrets. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. 

Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger fås på telefon 76 06 86 00. 

Søknadsfrist: 24.04.2007 

Søknad sendes til: 

Lofoten tingrett 

Postboks 204 

8301 Svolvær 


Den høyere påtalemyndighet 

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 

10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. 

Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige 

ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets 

særorganer, herunder bl.a. Kripos. Den høyere påtalemyndighet 

skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling 

bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. 

Konstitusjon ved 

Det nasjonale 

statsadvokatembetet 

Statsadvokatene ved embetet har påtaleansvaret på statsadvokatnivå 

for saker som behandles ved Kripos, herunder 

saker om alvorlig organisert kriminalitet, særskilte internasjonale 

forbrytelser, alvorlig datakriminalitet mv. Embetet 

har i tillegg den overordnede ledelse av straffesaksbehandlingen 

ved Kripos. Også andre nasjonale påtaleoppgaver 

kan tillegges embetet. Fra 1. august og ut året er det ledig 

konstitusjon som statsadvokat ved embetet med mulighet 

for fast ansettelse dersom embetet blir tildelt en ny stilling 

fra januar 2008. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen. Det blir stilt høye 

krav til faglig dyktighet. Videre kreves gode samarbeidsevner, 

høy integritet og toleranse for stort arbeidspress. CV 

skal følge søknaden. Det skal opplyses om søker behersker 

begge målformer. Det gjøres oppmerksom på at søkerne vil 

bli ført opp på offentlig søkerliste, og at man ber om politiattest. 

Stillingene blir lønnet etter lønnstrinn 72 – 84 i Statens 

lønnsregulativ. Det blir trukket pensjonsinnskudd etter 

nærmere regler. 

Embetet holder til i nye, lyse lokaler i nabobygget til 

Kripos, i Brynsalleen 4. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat 

Siri Frigaard på telefon 23 17 42 00, eller eventuelt riksadvokat 

Tor-Aksel Busch på telefon 22 47 78 50. 

Søknad sendes Det nasjonale statsadvokatembetet, 

Postboks 8044 Dep, 0030 Oslo. 

Søknadsfrist er 23. april 2007. 


FØYEN Advokatfirma DA er et advokatfirma med 28 advokater. 

Totalt har firmaet 37 ansatte. Vi er spesialisert innenfor 

eiendom/entreprise, IKT og arbeidsrett. I tillegg til at vi 

har bygget opp kompetanse på generelle juridiske disipliner 

som selskapsrett, transaksjoner og tilgrensende fagområder. 

ADVOKAT/FULLMEKTIG 

Vi ønsker å ansette en advokat/fullmektig innenfor fagområdet 

eiendom- og entrepriserett. Primært er vi ute etter 

personer som over noen tid har arbeidet med bygge- og 

anleggskontrakter, enten på byggherre- eller entreprenørsiden, 

men også nyutdannete jurister med spesiell kunnskap 

om bygg- og entrepriserett bes søke. 

Vi tilbyr i tillegg til interessante arbeidsoppgaver, et godt 

miljø og konkurransedyktige lønnsvilkår. 

Vi holder til i moderne lokaler sentralt i Oslo. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved 

henvendelse til advokatene Heikki Giverholt 

og Hans-Jørgen Arvesen. 

Skriftlig søknad med attestkopier m.v. bes sendt oss 

innen 25.04.07. 

Postboks 7086 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

Besøksadresse: C.J. Hambros Plass 2 A 

Telefon: 21 93 10 00 – Telefaks: 21 93 10 01 

E-mail: post@foyen.no 

Internet: www.foyen.no 

Magasinet for hele jus-Norge 

ANNONSÉR 

I JURISTKONTAKT! 

Ring: 64 95 29 11 

dhamme@online.no

www.ey.no 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ernst & Young Tax Advokatfirma 

søker 

Advokater og advokatfullmektiger 

i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Porsgrunn 

Har du lyst til å jobbe i et av Norges største private skatte- og avgiftsmiljø? 

Vi tilbyr: 

• 

Spennende og varierte arbeidsoppgaver 

Faglig utvikling og gode karrieremuligheter 

Gode kolleger og et hyggelig arbeidsmiljø 

Et internasjonalt miljø i et 

verdensomspennende nettverk 

Utfordrende kunder i internasjonale bedrifter 

og store norske konsern 

Konkurransedyktige betingelser 

Vi ønsker at du: 

Har 0–5 års relevant erfaring, gjerne fra 

skatteetaten 

Er spesielt interessert i skatt og 

transaksjonsjus 

Er forretningsorientert 

Har gode skriftlige og muntlige 

kommunikasjonsevner i norsk og engelsk 

Søknadsfrist: Fredag 20. april 

Les mer på www.ey.no/karriere 

Ernst & Young Tax Advokatfirma har ca. 120 advokater, advokatfullmektiger og skatterådgivere. Ernst & Youngs internasjonale nettverk 

med mer enn 20 000 skattespesialister i over 100 land sikrer global leveranseevne til våre klienter. 


NJ-Butikk

NJ-Butikk

Juristforbundet 

Tjøme-konferansen 2007 

Fokus på likestilling 

og diskriminering 

Juristforbundet arrangerer den årlige landsomfattende 

konferansen for tillitsvalgte på Rica 

Havna Hotell på Tjøme 30.-31. mai 2007. Hovedstyret, 

medlemmene i seksjonsstyrene, styrene 

for foreninger/grupper i stat og kommune, samt 

erfarne tillitsvalgte inviteres til arrangementet. 

Program 

Onsdag 30. mai 

10.45 Kaffe og rundstykker 

11.15 Åpning 

11.30 Likestilling og diskriminering i arbeidslivet 

Beate Gangsås, Likestillings- 

og diskrimineringsombud 

12.30 Lunsj 

13.30 Aktuelle likestillings- 

og diskrimineringsbestemmelser 

Nicolay Skarning, advokat (h) 

i Bull & Co 

15.30 Benstrekk og kaffe 

16.00 De beste blant oss – om mobbing og baksnakkelser 

Helene Uri, forfatter og tidligere ansatt 

ved Universitetet i Oslo 

17.00 Seksjonsstyrenes time 

Separate seksjonsvise møter med selvvalgt tema 

18.00 Avslutning av fagprogrammet 

19.30 Middag 

Konferanse for tillitsvalgte 

Temaene vil være av gjennomgående og aktuelle for tillitsvalgte. 

Samtidig legges det vekt på at konferansen skal gi deltakerne 

anledning til å bli kjent med andre tillitsvalgte, utveksle 

erfaringer og bygge nettverk innenfor og på tvers av sektorene. 

Hovedtema for årets konferanse er Likestilling og diskriminering. 

Vi har satt sammen et spennende program med 

dyktige forelesere. 

Deltakelse, opphold og reiseutgifter dekkes som vanlig av 

Juristforbundet. 

Torsdag 31. mai 

09.30 Juristforbundet presenterer ny design og portal 

Representanter for sekretariatet 

10.30 Kaffe og utsjekking 

11.00 Kan vi lære noe av menn i korte bukser? 

Erik Thorstvedt, tidligere landslagskeeper 

og trener for Tufte IL 

13.00 Lunsj 

14.30 Bussavgang 

Forbehold om endringer i programmet

Rica Havne Hotell, idyllisk 

plassert ved vannkanten på 

Tjøme, rammer inn årets 

tillitsvalgtkonferanse. 

Påmelding til kurs 

■ Jeg melder meg på Tjøme-konferansen 

30.–31. mai 2007 på Rica Havna Hotell 

■ Jeg har behov for busstransport 30. mai 

kl 09.00 fra Oslo Bussterminal 

■ Jeg har behov for busstransport 31. mai 

kl 14.00 fra Rica Havna Hotell 

Jeg har følgende tillitsverv 

i Juristforbundet: 

■ Hovedstyret 

■ NJ-S seksjonsstyret 

■ NJ-K seksjonsstyret 

■ Styret i forening/gruppe under NJ-S 

■ Styret i forening/gruppe under NJ-K 

■ Tillitsvalgt i NJ-S 

■ Tillitsvalgt i NJ-K 

Medlemsnr: _________________ 

Navn: _______________________________________________________ 

Stilling: ______________________________________________________ 

Arbeidssted: __________________________________________________ 

Adresse: _____________________________________________________ 

Tlf. arbeidssted: ________________________________________________ 

E-post: _______________________________________________________ 

________________________________ den ____________________ 2007 

____________________________________________________________ 

Underskrift 

Påmeldingen er bindende!! 

Fakta om Tjøme-konferansen 

• Deltakere som kommer fra/via 

Oslo, oppfordres til å benytte 

oppsatt fellestransport. 

Kryss av på påmeldingsslippen. 

• Arrangøren tar forbehold om 

å prioritere deltakelsen basert på 

objektive kriterier som en 

hensiktsmessig representasjon av 

foreningene, geografisk fordeling 

og størrelse på medlemsmassen 

i virksomheten. 

• Hotellet har svømmebasseng. 

Les ellers mer om hotellet på 

www.rica.no. 

• Spørsmål til programmet rettes 

til Brit-Toril Lundt btl@jus.no. 

Praktiske spørsmål rettes til 

Solveig Dahl Kongsvik 

sdk@jus.no 

• Kursnummer: 207 654 

Påmelding snarest! 

Påmeldingen på www.juristforbundet.no under Tillitsvalgte eller til: 

Norges Juristforbund, Att: Solveig Dahl Kongsvik, Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo. 

Tlf: 22 03 50 09. Faks: 22 11 51 18. E-post: sdk@jus.no.

Nytt om navn 

Runde år 

85 år 

23.04.1922, Kjell Hugaas, sorenskriver 

80 år 

24.04.1927, Astrid Asting, juridisk 

konsulent 

75 år 

23.04.1932, Jan Villum, lagdommer 

01.05.1932, Kirsten Lyche, advokat 

05.05.1932, Rigmor R. Diseth, kontorsjef 

10.05.1932, Lars-Jonas Nygard, 

lagdommer 

70 år 

25.04.1937, Harald Kjerschow, 

advokat, Advokat Harald Kjerschow 

27.04.1937, Bente Bendixen, advokat, 

Advokat Bente Bendixen 

60 år 

18.04.1947, Arild Johan Teigan, 

advokat, Advokat Arild Teigan 

18.04.1947, Helge Thorsen, 

rådmann, Meland kommune 

21.04.1947, Dag Røed, advokat, 

Advokatfirmaet Haraldsen Bydal 

& Co DA 

22.04.1947, Ingvild Sigstad Begg, 

høyskolelektor, Høgskolen 

i Lillehammer 

23.04.1947, Geo Wilson, advokat, 

Advokatene Riisøen og Nygaard 

24.04.1947, Thor Haugen, advokat, 

Advokatgården Thor Haugen AS 

26.04.1947, Johan Fredrik 

Remmen, advokat, Advokatfirmaet 

Haavind Vislie AS 

26.04.1947, Torhild Magnussen, 

rådgiver, Østfold fylkesskattekontor 


26.04.1947, Svein Kristensen, lagdommer, 

Borgarting lagmannsrett 

03.05.1947, Målfrid Rosvoll, kontorsjef, 

Møre og Romsdal skattefogdkontor 

04.05.1947, Trond Wollert Nygren, 

advokat, Landbrukets Arbeidsgiverforening 

04.05.1947, Sven Morten Torsnes, 

advokat, Advokat Torsnes 

05.05.1947, Randi Sagvolden, 

rådgiver, Fylkesmannen i Troms, 

Helseavdelingen 

07.05.1947, Jan Ohldieck, advokat, 

Advokatene Molland, Ohldieck, 

Kristiansen, Nødtvedt, 

08.05.1947, Per Lyngve Maurset, 

advokat, Advokat Per Lyngve 

Maurset 

13.05.1947, Elisabeth Løseth, 

tingrettsdommer, Bergen tingrett 

50 år 

17.04.1957, Jan-Åge Nymoen, 

advokat, KPMG Law Advokatfirma 

DA 

23.04.1957, Knut Magnus Haavik, 

advokat, Advokatene Erik Lea, Knut 

Magnus Haavik og Odd Arild 

24.04.1957, Christian Solemslie, 

advokat, Brækhus Dege Advokatfirma 

ANS 

24.04.1957, Gunn Venke Iversen, 

rådgiver, Pasientombudet – Troms 

24.04.1957, Lillian Paulsen, seniorrådgiver, 

Statens vegvesen Region 

Nord 

25.04.1957, Erik Fredum, advokat, 

Deloitte Advokatfirma DA 

26.04.1957, Øystein Vikstøl, advokat, 

Advokatene i Tollbodgada 

26.04.1957, Theo Jordahl, advokat, 

TV 2 AS 

29.04.1957, Mildrid Fenstad, rådgiver, 

Bergen likningskontor 

01.05.1957, Stein-Arne Hammersland, 

avdelingsleder, NAV Fana 

trygd 

01.05.1957, Gro Holm, politiinspektør, 

Helgeland politidistrikt 

- Mo i Rana 

05.05.1957, Karsten Kristiansen, 

advokat, Vesta Forsikring AS 

05.05.1957, Vibeke Margrethe 

Selmer, seniorrådgiver, Arbeids- 

og inkluderingsdepartementet 

07.05.1957, Dag Sandvik, advokat, 

Norsk Industri 

07.05.1957, Reidun Lauvstad, 

advokat, Advokatene i Strøget: 

Bjønness, Lauvstad 

09.05.1957, Per Kyllingstad, 

advokat, Kyllingstad Kleveland 

Advokatfirma DA 

11.05.1957, Anne Heidi Wold, 

seksjonsleder, Oppegård kommune 

Ansettelser & utnevnelser 

Barmo, Monica, direktør, 

Fylkesmannen i Østfold 

Bekkelund, Håvard, avdelingsdirektør, 

Justis- og politidepartementet 

Bergh, Lars Magnus, førstekonsulent, 


Bergmann, Jorunn Kaiander, 

skattejurist, Nordre Sunnmøre likningskontor 

Billa, Ann Elisabeth, politifullmektig, 

Hedmark politidistrikt – Hamar 

Bjørnebye, Andreas, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Bugge, 

Arentz-Hansen & Rasmussen 

Bjaarstad, Ina Sundal, seniorkonsulent, 

Kriminalomsorgen Hordaland 

friomsorg 

Boksasp, Fredrik Nesland, førstekonsulent, 

Universitetet i Bergen, 

Det juridiske fakultet 

Borgestrand, Geir-Arne, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Bugge, 

Arentz-Hansen & Rasmussen 

Borgly, Lars Kristian, rettsfullmektig, 

Trygderetten 

Bratvold, Gry Kristine, legal 

counsel, Bergesen Worldwide 

Offshore AS 

Bysting, Tone, politifullmektig, 

Vestoppland politidistrikt 

Dragvoll, Linda M., advokatfullmektig, 

Advokatfirma DLA Piper Norway 

DA

Enqvist, Erlend Halstein Sætersdal, 

førstekonsulent, Statens vegvesen, 

Vegdirektoratet 

Evensen, Gry, rådgiver, Finansdepartementet 

Fahlstrøm, Sigurd, spesialkonsulent, 

Bærum kommune – 

Planjuridisk enhet 

Five, Suzanne E, adm sjef, 

Kriminalomsorgens Utdanningssenter 

KRUS 

Fladsrud, Nina, rådgiver, Sosial- 

og helsedirektoratet 

Flagstad, Kristin, seniorrådgiver, 

Finansnæringens Hovedorganisasjon 

Frydenberg, Hege, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Grøndal, Lars, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Selmer DA 

Gundersen, Frøydis Finstad, 

pasientombud, Pasientombudet 

- Hedmark og Oppland 

Hallgren, Siv, advokat, Advokatfirmaet 

Elden DA 

Halvorsen, Skjalg Røhne, dommerfullmektig, 

Øvre Romerike tingrett 

Haukeland, Robert, politiadvokat, 

Hordaland politidistrikt 

Herrem, Tori, advokatfullmektig, 

Crawford & Company (Norway) AS 

Høstmælingen, Bodil Kristine, 

advokatfullmektig, Oslo kommune – 

Kommuneadvokaten 

Ilseng, Marit Gran, rådgiver, 

Statens vegvesen, Stor Oslo 

distriktskontor 

Johansen, Liv Marit Bøthun, 

seksjonsleder, Oslo kommune 

– Trafikketaten 

Jongers, Maria Sophia Nygaard, 

rådgiver, Nasjonalbiblioteket 

Karlsen, Roar, seniorskattejurist, 

Oslo fylkesskattekontor 

Klepsvik, Nina, spesialkonsulent, 

Bergen kommune – Etat for 

byggesak og private planer 

Knudsen, Ingrid, rådgiver, Toll- og 

avgiftsdirektoratet 

Kristiansen, Kari-Ann, seniorrådgiver, 

Nordisk InnovationsCentre 

Kristoffersen, Bodil, rådgiver, 

Norsk Pasientskadeerstatning 

Krogsveen, Linn, rådgiver, 


Larsen, Morten Ørke, skadebehandler, 

Protector Forsikring ASA 

Leite, Pedro Schonhowd, vice 

president – dir of tax, Marine 

Harvest ASA 

Ljosland, Nils Einar, skattejurist, 

Grimstad likningskontor 

Løvøi, Nora, advokatfullmektig, 

Personskadeadvokaten AS 

Markgraf-Bye, Judith M., legal 

counsel, Hydro Aluminium AS 

Mellingen, Marita Dolores Leiva, 

dommerfullmektig, Bergen tingrett 

Mjaaseth, Dag, advokatfullmektig, 

Osloadvokatene AS 

Mortensen, Kristin, advokat, 

Veidekke ASA 

Myhre, Jørgen, dommerfullmektig, 

Nedre Telemark tingrett 

Myklebust, Sigbjørn, kemner, 

Hamar kommune 

Nagelhus, Lornts Natrud, advokat, 

NITO – Norges Ingeniørorganisasjon 

Noss, Cecilie Østensen, ass 

direktør, Høyesterett 

Nyborg, Jørn Arne, underwriter, 

Vesta Forsikring AS 

Olsen, Elisabeth, jurist, Toll- 

og avgiftsdirektoratet 

Olsen, Guri, rådgiver, NAV Sogn 

og Fjordane 

Olsen, Janicke Sæther, rådgiver, 

Barneombudet 

Osnes, Anett Beatrix, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Enoksen 

Resare, Jonas, avdelingsleder, 

Skien kommune – Bykassereren 

Riege, Ellen Christine, advokat, 

Fredrikstad kommune – Kommuneadvokaten 

Ringdal, Kjerstin, spesialkonsulent, 

Oslo kommune – Rusmiddeletaten 

Romundstad, Ragnhild, skattejurist, 

Møre og Romsdal fylkesskattekontor 

Røneid, Odd Kjetil, utreder, 

Høyesterett 

Sjølyst, Steinar, advokatfullmektig, 

Advokatene Rasmussen og Ihlen 

Skåre, Knut Reinert, advokatfullmektig, 

Deloitte Advokatfirma DA 

Smedstad, Gunleik, dommerfullmektig, 

Nedre Telemark tingrett 

Sodeland, Marianne Garang, kvalitetssjef, 

Terra Aktiv Eiendomsmegling 

AS 

Stokka, Trond Sigve Seime, rådgiver, 

Direktoratet for Arbeidstilsynet 

Strand-Utne, Thomas, advokatfullmektig, 

Bryn Aarflot AS 

Støen, Aslak, advokatfullmektig, 

Advokatfirma DLA Piper Norway DA 

Sundlo, Harald Ringset, seniorrådgiver, 

Norwegian Railconsult AS 

Svanberg, Jarl-Helmer, ass 

direktør, Bergen Vann KF 

Sætre, Birgitte Elena, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

Tømmerdal & Co 

Sørensen, Kristin Syrstadeng, 

saksbehandler/rådgiver, Orkdal 

kommune 

Søvik, Kristin, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Tennøe, Birger, advokat, Advokatfirmaet 

Hjelseth, Kilstad & Borgen DA 

Tjørhom, Ingrid, rådgiver, Oljedirektoratet 

Tønder, Lars Christian, førstekonsulent, 

Finansdepartementet 

Uppman, Marianne, juridisk 

rådgiver, Bank 1 Oslo AS 

Wedler, Christian Nicolay August 

Håvik, advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

PricewaterhouseCoopers AS 

Wefald, Line, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Grette DA 

Weltzien, Kurt, advokat, Næringslivets 

Hovedorganisasjon NHO 

Øvestad, Thomas, advokatfullmektig, 

Kluge Advokatfirma DA 

Aasen, Therese, ass director, 

Nordic World Heritage Foundation 

Aasheim, Heidi, seniorrådgiver, 

DnB NOR Bank ASA, Konsernanskaffelser 

Nye medlemmer 

Bernt, Sonja E.G., advokatfullmektig, 

AdvokatPartner ANS 

Brattbakk, Elin, cand.jur. 

Byermoen, Steve, førstekonsulent, 

Utlendingsdirektoratet 

Conradsen, Ingvild, namsfullmektig, 

Søndre Buskerud politidistrikt 


NYTT OM NAVN 

Dalbak, Camilla, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

Dirdal, Marianne Helland, førstekonsulent, 

Sosial- og helsedirektoratet 

Eckhoff, Gunnar, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Selmer DA 

Edberg, Cathrine Seljetun, advokatfullmektig, 

Advokatfirma Aaserød 

Elvestad, Maren, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Legalis AS 

Frøshaug, Fredrik, advokatfullmektig, 

Gram, Hambro & Garman 

Advokatfirma AS 

Garvik, Birgitte Marie Thomassen, 

advokat, Advokatene Thorkildsen, 

Gisholt, Sætre, Sem & Revhaug 

Gjølstad, Ingeborg, advokatfullmektig, 



Gran, Haaken, skattejurist, Oslo og 

Akershus skattefogdkontor 

Hellesen, Silje Christine, jurist, 

Høgskolen Stord/Haugesund 

Heyerdahl, H.Christopher, seniorrådgiver, 


Holst, Sigbjørn, rådgiver, 

Trondheim kommune 

Johnsen, Stein Åge, seniorrådgiver, 

Fiskeridirektoratet 

Kløven, Anders, førstekonsulent, 

Bærum kommune – Kemneren i 

Asker og Bærum 

Kvaløy, Marte, førstekonsulent, 

Utlendingsdirektoratet 

Kvinge, Lars Stakston, advokatfullmektig, 



Langseth, Lene, førstekonsulent, 

Mattilsynet 

Langvatn, Christian, skattejurist, 

Sør-Trøndelag skattefogdkontor 

Lundeker, Irene, dommerfullmektig, 

Tønsberg tingrett 

Nilsson, Nils Sture, advokatfullmektig, 



Pedersen, Kaja Cecilie, konsulent, 

Bergen fengsel 

Ramsvik, Jonn Sannes, advokatfullmektig, 



Røkenes, Carine, skattejurist, 

Rogaland skattefutkontor 


Røset, Anita, saksbehandler, 

Stjørdal kommune 

Raa, Henrik Bjaaland, advokatfullmektig, 

Advokatfirma Høgseth 

Stanghelle, Trude, politiadvokat, 

Økokrim 

Sægrov, Silje, førstekonsulent, 

Lotteri- og stiftelsestilsynet 

Sætre, Ruth Hilde, advokatfullmektig, 

Advokatfirma Smedsvig 

Heitmann DA 

Søiland, Ellen, advokatfullmektig, 

Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. 

Thue, Ida, dommerfullmektig, 

Trondheim tingrett 

Trætteberg, Elisabeth Aabye, 

advokat, Advokatfirma Unneland & 

Co. 

Wagner, Anne Karine, skattejurist, 

Kongsberg likningskontor 

Wedul, Cathrin Hiim, skattejurist, 

Stavanger likningskontor 

Westvold, Trine, rådgiver, Statistisk 

sentralbyrå 

Øiulfstad, Bjørn O., direktør, Oslo 

Børs ASA 

Nye studentmedlemmer 

Andresen, Kristine, Universitetet i 

Bergen 

Asbjørnsen, Marit Frenningsmoen, 

Universitetet i Oslo 

Bjørnsen, Trond, Universitetet i 

Oslo 

Brattfjord, Sissel Hae Min, 

Universitetet i Bergen 

Brucker, Ingrid Fladberg, 


Daae, Alexander, Universitetet i 

Oslo 

Ellingsen, Caroline Lunde, 


Engeset, Bjørn, Universitetet i Oslo 

Garstecki, Sebastian, Universitetet i 

Oslo 

Gjertsen, Jonathan Alexander 

Østebrød, Universitetet i Oslo 

Grande, Camilla Sandvik, 


Haug, Anders Goplen, 


Haugen, Hilde, Universitetet i Oslo 

Haukvik, Asgjerd, Universitetet i 

Oslo 

Henriksen, Jon-Erik, Universitetet i 

Tromsø 

Jacobsen, Marte, Universitetet i 

Bergen 

Johansen, Geir-Arne, Universitetet i 

Tromsø 

Jonsdal, Jane, Universitetet 

i Bergen 

Jorkjend, Heidi, Universitetet i Oslo 

Kahn, Simon, Universitetet i Tromsø 

Karlsen-Ravlo, Monica, Folkeuniversitetet 

Buskerud/Vestfold/Telemark 

Kiaby, Andreas, Universitetet i Oslo 

Kirkeng, Caroline Groseth, 


Kirkhus, Elise Johnsen, 


Kristoffersen, Joakim, 

Universitetet i Tromsø 

Lindkjølen, Karoline Margrethe 

Sæter, Universitetet i Oslo 

Lundin, Ketil, Universitetet i Oslo 

Nguyen, Tien Duc, Universitetet i 

Oslo 

Olsen, Andrè, Universitetet i Oslo 

Opdal, Thorstein Vale, Universitetet 

i Oslo 

Rise, Line, Universitetet i Oslo 

Roald, Anders Reitan, Universitetet 

i Bergen 

Rostveit, Jan Martin, Universitetet 

i Tromsø 

Rydmark, Audun, Universitetet 

i Tromsø 

Schönning, Marthe N. W., 


Simonsen, Cato, Universitetet 

i Tromsø 

Sæter, Bjørn, Universitetet i Oslo 

Sørensen, Martin B., Universitetet i 

Tromsø 

Voll, Maren Magnus, Universitetet i 

Bergen

Ny stilling eller adresse? Kalenderen 

Meld alltid endring av stilling, 

arbeidssted eller kontaktinformasjon 

til Juristforbundet – da går du ikke 

glipp av medlemstilbud eller viktig 

informasjon! 

Meld endringer på e-post 

medlemsarkiv@jus.no 

eller under Medlemskap på 

www.juristforbundet.no. 

Hovedstyret 

Kari Østerud, leder 

Liselotte Aune Lee (NJ-K), nestleder 

Nils Asbjørn Engstad (NJ-D/DnD) 

Pål Chr. Garlie 

Hanne Gillebo-Blom (NJ-P) 

Marta Johanne Gjengedal 

Jens Otto Haugland (NJ-A/DNA) 

Trine Aarnes Hvammen (NJ-Stud) 

Curt A. Lier (NJ-S) 

Sekretariatet 

Generalsekretær/stabsfunksjoner 

Erik Graff 

(generalsekretær) eg@jus.no 

Gry Hellberg Munthe 

(utredningssjef) gmh@jus.no 

Wenche Aulie Skaar 

(personal- og administrasjonsleder) was@jus.no 

Solveig Dahl Kongsvik 

(sekretær) sdk@jus.no 

Oddvar Larsen 

(kontormedarbeider) ol@jus.no 

Anne-Kristine Rønningen 

(sekretær/sentralbord) akr@jus.no 

Anne Wold 

(sekretær) aw@jus.no 

Forhandling/rådgivning/utredning 

Mette-Sofie Kjølsrød 

(forhandlingssjef) msk@jus.no 

Marianne Kringlebotn 

(forhandlingsleder) mk@jus.no 

Jonas Løvdal 

(forhandlingskonsulent) jol@jus.no 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Adresse- og stillingsendringer: 

medlemsarkiv@jus.no 

Husk at inn- og utmeldinger må skje 

skriftlig. Se ellers reglene for inn- og 

utmelding på www.juristforbundet.no. Du 

kan velge mellom å betale medlemskapet 

med AvtaleGiro eller giroblankett. Det er 

mulig å reservere seg mot å bli nevnt i 

Juristkontakt i forbindelse med ny stilling 

eller rund fødselsdag, få informasjon 

på e-post eller få informasjon om 

medlemsfordeler fra Juristforbundets 

samarbeidspartnere. 

Brit-Toril Lundt 

(forhandlingsleder) btl@jus.no 

Jorunn Nager Rygge 

(forhandlingskonsulent) jnr@jus.no 

Arbeidsrettslig bistand 

Ragnhild Bø Raugland 

(advokat) rbr@jus.no 

Per Ragnar Bronken 

(advokatfullmektig) prb@jus.no 

Økonomi/medlemsadministrasjon/IKT 

Britt Solstad 

(økonomisjef) brs@jus.no 

Sissel Gisholt 

(sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no 

Hilde Sandmoe 

(regnskapskonsulent) hs@jus.no 

Tove N. Voll 

(regnskapsmedarbeider) tnv@jus.no 

Informasjon/samfunnskontakt 

Jan Lindgren 

(informasjonssjef) jl@jus.no 


(redaktør Juristkontakt) omg@jus.no 

Knut Natvig 

(informasjonsrådgiver) kn@jus.no 

Markedsutvikling/nettverk 

Karen Oppegaard Haavik 

(avdelingssjef) koh@jus.no 

Anne May Melsom 

(markedskonsulent) amm@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

www.juristforbundet.no 

njpost@jus.no 

7.–8. mai 2007 

Kurs i kommunikasjon 

og påvirkning for tillitsvalgte. 

8. mai 2007 

Dommerforeningens konferanse 

for regiontillitsvalgte. 

15. mai 2007 

NJ-Forum i Oslo: 

Maktfordelingsprinsippet. 

30.–31. mai 2007 

Tjøme-konferansen for tillitsvalgte 

i stat og kommune. 

11.–13. juni 2007 

Introduksjonskurs for tillitsvalgte. 

29.–31. august 2007 

Forhandlingskurs for tillitsvalgte. 

12.–14. september 2007 

Forhandlingskurs for tillitsvalgte. 

27.–28. september 2007 

Kurs i økonomiforståelse 

for tillitsvalgte. 

5.–6. november 2007 

NJ-S tariffkonferanse. 

3.–4. desember 2007 

Kurs i psykososialt arbeidsmiljø 

for tillitsvalgte. 

Mer om arrangementene finner du 

på www.juristforbundet.no. Vi tar 

forbehold om at påmeldingsfristen 

er ute eller at arrangementene kan 

være fulltegnet. 

Bankkonto: 5081.06.53962

B-PostAbonnement 

Ettersendes ikke ved varig 

adresseendring, men sendes tilbake 

til senderen med opplysning om 

den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NJ-Forum

Juristkontakt 3 • 2007

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?