Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

Norsk Revmatologisk revmatologisk Foreningforening 

Norsk Rheumabulletin 

Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening 

Ansvarig utgivare Erik Rødevand 

Revmatologisk avdeling 

St. Olavs Hospital 

Postboks 3250 Sluppen 

7006 Trondheim 

Telefon: 06800 

Erik.Rodevand@stolav.no 

Redaktør Erik Rødevand 

Revmatologisk avdeling 

St. Olavs Hospital 

Postboks 3250 Sluppen 

7006 Trondheim 

Telefon: 06800 

Erik.Rodevand@stolav.no 

Produktion Mediahuset i Göteborg AB 

Marieholmsgatan 10C 

415 02 Göteborg 

Sverige 

www.mediahuset.se 

Tel 031-707 19 30 

Annonser Dan Johansson 

dan@mediahuset.se 

Olle Lundblad 

olle@mediahuset.se 

Layout Gunnar Brink 

gunnar@mediahuset.se 

Tryck Åkessons Tryckeri AB 

Box 148 

361 22 Emmaboda 

Sverige 

www.akessonstryck.se 

Distribution Distribueras som posttidning 

Innhold 1/2010 

4 Slik Leder ser det 

5 Styret for Norsk Revmatologisk Forening 2010 

8 Scandinavian Congress of Rheumatology 

i Bergen 2010 

13 Hans Nossent – ansvarlig for det vitenskaplige 

programmet till SCR 2010 

16 NRF arbeider for register, utdannelse og inflytelse 

17 Revmatologiklinikken i Bergen 

Vert for SCR-kongressen 2010 

23 Norsk Revmatologisk Forening og hjemmesiden 

24 Norsk revmatologi mot 2015 

28 1 st Cardiovascular Rheumatology Meeting 

Lillehammer, 2.–3. September 2010 

30 Medlemsstatus Norsk Revmatologisk Förening 2010 

31 En benskjør månelanding? 

35 Revmakalender 2010/2011 

Omslagsbild: Bergen – vert for Scandinavian Congress of Rheumatology 2010 (Foto: Per Lundblad) 

www.legeforeningen.no/id/6162 

Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 1

ANNONSE

FELLESTEKST

SLik LEDER SER DET 

Er behov for et medlemsblad? 

Styrets oppgaver er å fremme revmatologi akademisk 

og praktisk. For å vite at styret arbeider for 

medlemmenes interesser, er det behov for både å gi 

og innhente informasjon, med andre ord kommunisere 

med medlemmene. Hvilken informasjon etterspør 

medlemmene og hvordan kan vi formidle den? 

Tidligere var medlemsmøtene et naturlig kontaktpunkt 

og utsendelse av skriftlig informasjon i posten 

1–2 ganger årlig en benyttet metode. Tidene endrer 

seg, elektroniske medier overtar mye av informasjonsflyten, 

men er det alene tilstrekkelige? 

Styret bruker hjemmesiden som foreningens viktigste 

medium for å gi medlemmene interessant informasjon 

som nyer faglige retningslinjer, nyheter og 

hva styrets arbeider med. Hjemmesiden gir dessverre 

begrensninger for hvor mye og hvor ofte innholdet 

kan endres. Likevel blir hjemmesiden fortsatt 

den viktigste informasjonskanalen og skal hele tiden 

forbedres og utvikles. Det registreres økende antall 

treff, noe styret tolker som at medlemmer og andre 

finner den nyttig. Styret etterlengter imidlertid flere 

innspill til forbedringer. 

Min side er av Legeforeningen etablert for å bedre 

og forenkle kommunikasjonen med medlemmene. 

Dere har sikkert allerede fått informasjon fra foreningen 

på denne måten, noe dere forhåpentligvis finner 

effektivt og nyttig. Styret har vedtatt at Min side 

heretter skal brukes til å sende ut informasjon, da 

alle kan få personlig e-post varsel. Min side gir også 

muligheter til å starte diskusjoner, noe ikke mange 

har benyttet. Det er gode muligheter for å bli bedre. 

Styret har allerede aktivt tatt i bruk det lukkede styrerommet 

i styrearbeidet. Logg dere derfor regelmessig 

inn på Min side og start gjerne er diskusjon. 

Skal styret jobbe for medlemmene, er tilbakemeldinger 

og friske debatter nødvendig. 

Er det behov for å få enda bedre informasjonsspredning 

og kommunikasjon? For å finne ut av det har 

styret vedtatt at det bør utgis et prøvenummer av et 

medlemsblad i tradisjonelt papirformat. For å få dette 

til, samarbeider vi med utgiverne av det populære 

medlemsbladet til svensk revmatologisk forening 

– Svensk Rheumabulletin. De tilbyr en vinn-vinnsituasjon, 

ved at mye av innholdet skrives av deres 

journalister, men noe stoff må vi skrive selv. Vi har 

4 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 

likevel med full redaksjonell frihet. I tillegg vil vi foreningen 

tjene cirka 20 000 kroner pr. nummer. Målet 

er å utgi 3–4 nummer pr. år og at det dannes en egen 

redaksjonskomite. 

Hva kan det skrives om? Alt det vi ønsker og mener 

er av interesse. Styret mener at det er behov for å 

presenteres ulike aktiviteter som på pågående eller 

avsluttede forskningsprosjekter, presentasjon av avdelinger, 

intervjuer med personer og personer som 

er engasjert i faget eller har betydning for å fremme 

faget revmatologi, møte og kongressreferater, 

innlegg og meninger som er aktuelle i den daglige 

helsepolitiske debatten, samarbeid med pasientforeningene 

og sikkert ny mer. Det er bare fantasien som 

er begrensende. Det første nummeret blir et prøvenummer 

for å teste responsen. Styret håper å ha avdekket 

et behov for en Norsk Rheumabulletin. 

ERik RøDEvAnD 

Leder Norsk Revmatologisk Forening

Styret for Norsk Revmatologisk Forening 2010 

Anne Bendvold 

Født 1960. Gift, 4 barn. Cand.med, Bergen 

1986. Turnustjeneste 1987–1989. Almenpraksis 

1989–1995. Godkjent spesialist i revmatologi 

2004. Overlege ved revmatologisk avdeling 

Sørlandet sykehus. Ansvarlig for barnerevmatologiske 

pasienter ved Sørlandet sykehus. Jeg har 

også arbeidet ved barne og ungdomseksjonen 

revmatologisk rikshospitalet og ved revmatologisk 

avdeling Diakonhjemmet sykehus. Fra 

november 2010 avtalespesialist i revmatologi, 

Kristiansand. I flere perioder vært styremedlem 

i Vest-Agder legeforening (nå min 7- 2-årsperiode). 

Styret revmatologisk forening fra 2010. 

Bjørg Tilde Svanes Fevang 

Kasserer i styret til Norsk Revmatologisk avdeling. 

Bor i Norges fineste by, Bergen. Var med å 

arrangere skandinavisk revmatologisk kongress 

i Bergen i mai. Arbeider ved Revmatologisk 

avdeling Haukeland Universitetssykehus og som 

forsker ved nasjonalt Register for Leddproteser 

(20% stilling). 

Benedikte Døskeland 

30 år. Cand. Med Universitet i Bergen 2006. 

Lege i Spesialisering, Sykehuset Levanger, Helse 

Nord-Trøndelag. 

Erik Rødevand 

Leder av foreningen, medlem av DRG-utvalget 

og varamedlem i spesialistkomiteen. 

Avdelingsoverlege ved Revmatologisk avdeling 

St. Olavs Hospital, spesialist i revmatologi og 

indremedisin. Mastergrad i administrasjon og 

ledelse med særlig interesse for at nyvinninger 

i diagnostikk og behandling må omsettes i 

effektiv ledelse og organisering av tilbudet til 

pasientene. 

Berit Grandaunet 

Sekretær i Norsk Revmatologisk Forening siden 

julemøtet 2009. 

Bor i Trondheim med samboer og 2 barn 

Stipendiat ved Institutt for kreft og molekylærforskning 

ved NTNU, Det medisinske fakultet. 

Fra høsten 2010 ansatt ved Sykehuset Levanger 

i 27% overlegestilling. 

Frode Fjellberg 

Født i Oslo 1952. Flyttet til Skien i 1983, hvor 

jeg fremdeles bor. Utdannet cand. med fra UiO 

1981. Spesialist i almenmedisin 1992. Byttet 

til revmatologi 1996. Spesialist i revmatologi 

2001. Overlege revmatologisk avdeling på Betanien 

hospital i Skien fra 2001. Hovedtllitsmann 

på Betanien hospital fra 2004. Sekretær i NRF 

fra 2008 til 2010. Styremedlem i NRF fra 2010. 

Ragnar Gunnarsson 

Familie sosialt: Født på Island 1965. Gift har 

2 barn på 8 år og 12 år. Bosatt i Norge siden 

1993. Forut det bosatt i Norge 1966–1969. 

Nåværende stilling: Overlege. Voksenrevmatologisk 

sengepost. Revmatologisk seksjon, Klinikk 

for spesialisert medisin og kirurgi. Oslo universitetssykhus 

Rikshospitalet, Oslo siden 2003. 

Doktorsgradskandidat ved Universitet i Oslo 

Medisinsk fakultet. Tidligere: 

• 1994–2003 Medisinsk avdeling Stavanger 

Universitetssykehus. Stavanger. 

•1999–2000 Revmatologisk avdeling, Sykehuset 

Aust-Agder Arendal (nå Sørlandet Sykehus 

Arendal) 

• 1993–1994 Medisinsk avdeling, Nordland 

Sentralsykehus Bodø. 

• 1992–1993 Landspitalinn, Kirurgisk og 

Medisinsk avdeling. Reykjavik Island 

• før 1992 flere kortidsvikariatier på sykehusavdelinger 

og almennpraksis på Island under 

medisinsk studium på Island. 

• Spesialist i indremedisin og revmatologi 2000. 

• Medisinsk embetseksamen 1992 Medisinsk 

fakultet Reykjavik Island. 

Geirmund Myklebust 

Født 1947. Cand. mag. og cand. med. i 1975 

ved Universitetet i Oslo. Godkjent spesialist i 

revmatologi fra 1988. Overlege ved revmatologisk 

avdeling. Aust-Agder Sentralsjukehus 

fra 1989, seinere Sørlandet sykehus HF med 

hovedarbeidsplass i Kristiansand. Han har også 

arbeidet ved Vest-Agder Sentralsykehus, Oslo 

Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Sentralsykehuset 

i Akershus og Kongsvinger sykehus. 

Disputerte ved Universitetet i Tromsø i 2004 

over en avhandling om polymyalgia rheumatica 

og temporal arteritis. Arbeidet baserte seg på 

en pasientpopulasjon fra Aust-Agder fylke hvor 

verdens høyeste incidens av disse sykdommene 

ble funnet. Mottok Humira-prisen i 2005. 


ANNONSE

FELLESTEKST

ScaNdiNaviaN coNgReSS oF 

Rheumatology i BeRgeN 

Den 9. mai ønsket Johannes nossent 

alle deltagerne velkommen til Scandinavian 

Congress of Rheumatology (SCR) 

i Bergen. 

i sin åpningstale fortalte Johannes at 

dette var den 33. kongressen som fant 

sted siden den første ble holdt i københavn 

i 1946. 

– Det ble en stor suksess, så det tok bare 

to år til neste, som ble holdt i Stockholm 

i 1948, forklarte han. 

Johannes fortsatte med å beskrive noen 

milepæler i den videre utviklingen. 

– På kongressen i Stockholm i 1948 ble 

også The Scandinavian Society for Rheumatology 

stiftet. På den femte kongressen 

i København i 1954 ble avisen Acta Rheumatology 

Scandinavica etablert, som kom 

ut med sitt første nummer året etter. Det 

er den vi i dag kjenner som Scandinavian 

Journal of Rheumatology, fortalte Johannes. 


Revmatologiens gyllne tid er nå 

Han beskrev også fordelene med en skandinavisk 

kongress. 

– Det fungerer som et nasjonalt møte i 

Skandinavia – der man får mulighet til å 

etablere kontakter med kollegaer som er 

aktive i helsevesenet innen samme sjanger. 

Han fortsatt – sammenlignet med EU- 

LAR/ACR-kongresser som skal dekke 

”alt” er SCR et mindre møte, og dermed et 

bedre forum for de yngre forskerne. 

– Man behøver heller ikke reise så langt 

og det blir derfor billigere, la han til. 

De utfordringer som den skandinaviske 

revmatologien står ovenfor er blant annet 

å sørge for en likestilt omsorg i hele regionen 

og hvordan man skal tilpasse nye teknikker 

og behandlingsformer. 

– Revmatologiens gyllne tid er nå, og 

det er viktig at vi revmatologer fortsetter 

å være aktive og står i sentrum, sa Johannes. 

Han var derfor glad for å konstatere at 

denne kongressen ikke bare hadde lykkes 

med å nå, men også slå det målet som var 

satt angående fremmøte til denne kongressen. 

– Vi er over 500 deltagere som kommer 

fra totalt 23 nasjoner, sa Johannes stolt og 

erklærte dermed møtet som offisielt åpnet. 

vi befinner oss bare ved begynnelsen 

Etter litt musikk, generell informasjon om 

Bergen og byens store sønn Edward Grieg, 

var det tid for kongressens åpningsforelesning. 

Den ble gitt av professor Lars Klareskog 

fra Sverige, og hadde tittelen Phatogenesis 

of RA – older and more clues. 

– Vi befinner oss bare ved begynnelsen 

angående hva vi bør gjøre – både klinisk 

og innen forskningen. 

Jeg skal i denne forelesningen forsøke 

å overbevise dere om at dette er tilfelle, sa 

Lars innledningsvis.

Han fortsatte med en beskrivelse av historien 

som begynte med Paul Erlich som 

beskrev ”horror autotoxicus” ved forrige 

århundreskifte og fortsatte deretter med 

Eric Waalers artikkel, som forøvrig var 

bergenser, om revmatoid faktor fra 1939. 

– Det var selve begynnelsen, og jeg anbefaler 

alle å lese den, sa Lars. 

I 1974 kom så de første bevisene på genetisk 

sammenheng mellom RA og HLA. 

– Hva skjedde så? Vi fikk en innsikt i 

hvordan vårt immunsystem og de cytokiner 

som skilles ut oppfører seg ved betennelse 

og leddgikt – og de dramatiske 

effektene av å blokkere cytokiner ved RA, 

fortsatte Lars. 

Han la til at vi behøver å lære oss hvordan 

man helbreder sykdommen – ikke bare 

sørge for at symptomene til pasienten avtar. 

– Derfor mener jeg at vi bare befinner 

oss ved begynnelsen, forklarte han. 

Anti-citrullinated protein antibody 

(ACPA) kan vi finne igjen hos mellom 50 

til 70% av pasientene med RA. Mens de er 

sjeldne blant befolkningen generelt – der 

finner man dem kun hos 2%. 

– Genetikk og autoimmunitet er de to 

ledetrådene vi har for å forstå revmatiske 

sykdommer, oppsummerte Lars. 

Fokuser på betennelsen 

Etter åpningsforelesningen kom åpningsseremonien 

som bestod av en spektakulær 

musikk- og danseopptreden. 

Det var den norske dansegruppen Frikar 

som framførte en meget rytmisk og 

akrobatisk oppvisning til toner av trommer 

og fiolin. De danset intensivt og til tider 

uten større respekt for tyngdeloven. 

Og etter den enorme applausen å dømme, 

er det ingen tvil om at publikum satt 

meget stor pris på underholdningen. 

I det symposium som fulgte, fortalte 

Tore Kvein om behandling av RA. 

– Revmatologien har inntatt en ny epoke 

og med den behandling vi gir nå kan 

helt enestående tilfeller oppnås for våre 

RA pasienter, konstaterte Tore. 

Terapien har gjort betydelige fremskritt. 

Også evnen til å forutse utfallet av 

dem. Det er en økt forståelse av hvilken terapi 

som er optimal, forklarte han. 

– Til tross for dette finnes det vidt forskjellige 

behandlingsstrategier, og forventede 

mål for det samme, i den daglige 

kliniske virksomheten. I tillegg til sykdomsaktiviteten, 

leddskader og påfølgende 

funksjonshemning, er det betennelsen 

vi må fokusere på når vi behandler pasienten. 

konsensus om behandlingsmål 

Tore kalte denne tilnærmingen for Treat 

to target. I korthet går det ut på at man via 

en kartlegging identifiserer hvordan man 

behandler i dag, og i samarbeide med revmatologien 

definerer et mål (”target”) for 

behandlingen som skal aksepteres og implementeres 

i den kliniske hverdagen. 

Etter at man til sammen med klinikker, 

pasienter, og forskere i EU, Nord- og 

Sydamerika, Japan og Australia har nådd 

konsensus om dette målet, skal man spre 

denne kunnskapen til praktiserende revmatologer 

og pasienter. 

– De fleste studier har som mål å få pasienten 

til å nå en viss tilstand – oftest 

defineres denne tilstanden som lav sykdomsaktivitet. 

Dette viser en systematisk 

litteraturgjennomgang. 

– Det er helt klart bra at man føler seg 

bedre – men det er bedre å føle seg bra! 

Fire grunnprinsipper 

Det er fire grunnprinsipper for Treat to 

target: 

1: Behandlingen av RA må baseres på en 

gjensidig enighet mellom revmatologen 

og pasienten. 

2: Det primære målet for denne behandlingen 

er å maksimere pasientens livskvalitet 

gjennom å kontrollere symptomer, 

forebygge strukturelle skader og normalisere 

pasientens funksjon og sosiale 

samhørighet. 

3: Å behandle betennelsen er den viktigste 

metoden for å oppnå disse målene. 

4: Å måle sykdomsaktiviteten og anpasse 

terapien deretter slik at utfallet blir optimalt. 

Erfaringer fra Finland 

Tuulikki Sokka fra Finland rapporterte om 

det målbeviste arbeidet med å implementere 

Treat to target som foregår i Finaland. 

De har opprettet en styringskomité som 

består av fem revmatologer, og til og med 

sykepleiere og pasienter. Komiteen hadde 

sitt første møte i februar 2010. 

– Vi har også opprettet en arbeidsgruppe 

bestående av sykepleiere og pasienter. 

Vi må utdanne sykepleiere slik at de 

kan vurdere bentettheten hos pasientene 

– doktorene har ikke tid. Derfor har vi 

startet kurs for dem. Kursene inneholder 

i tillegg til forelesninger også praktiske 

øvelser, forklarte Tuulikki. 

Hun la til at man i Finland ved hjelp av 

Treat to target konseptet håpet på å kunne 

øke fokus på pasientenes tidlige sykdomsforløp. 

Biologiske legemidler 

Johan Bratt fra Sverige – som er formann 

i Svensk Reumatologisk Förening (SRF) 

– beskrev de strategier som man i foreningen 

har tatt fram for behandling av pasienter 

med RA. 

– De gås igjennom og oppdateres årlig. 

Det finnes ulike biologiske legemiddel, 

og spørsmålet som Johan stilte var hvilke 

pasienter det er som skal ha dem. Han beskrev 

COBRA-studien som var den første 

som pekte på gode resultat om man ”snudde 

på behandlingspyramiden” – det vil si å 

sette inn de mest effektive medikamenter 

så tidlig som mulig ved tilfelle av RA. 

– Men selv prednisolon kan holde en 

pasient i remisjon – om det settes inn tidlig, 

fortsatte Johan. 


Han fortsatte sitt foredrag med å fortelle 

om Swefot – en randomisert, kontrollert 

terapistudie der 60 klinikker i Sverige deltok. 

I Swefot testet man konvensjonell behandling 

og sammenlignet med anti-TNF 

(infliximab). 

– Etter et år kunne man se en betydelig 

fordel med infliximab. Selv etter to år 

var det fortsatt en forskjell, men den var 

da ikke like betydelig, sa Johan. 

Røntgen viste også at destruksjonen av 

ben var mindre for pasienter som hadde 

blitt behandlet med infliximab. 

– Tasocitinib er et legemiddel som kommer, 

og som ser ut til å være et interessant 

alternativ. De studier som allerede finnes 

gir en indikasjon på at det er like effektivt 

som anti-TNF, fortsatte Johan. 

Han avsluttet med en oversikt over fremtidige, 

kommende behandlingsterapier. 

kvalitetsjustert levetid 

Biologiske legemiddel stod også i fokus i 

neste forelesning. Ivar Sönbö Kristiansen 

stilte i sitt innlegg spørsmålet om disse er 

kostnadseffektive? 

Ivar introduserte begrepet QALY som 

står for Quality Adjust Life Years (kvalitetsjustert 

levetid). Det uttrykker den forventede 

levealderen omregnet til antall år 

med full helse. Ulike helseproblem gis ulike 

indeksverdier. 

– Verdien 1 står for perfekt helse, og verdien 

0 betyr at man er død. Man kan derfor 

bare befinne seg et sted midt i mellom, 

forklarte Ivar. 

QALY brukes til å evaluere effekten av 

et medisinsk tiltak for et gitt problem. Det 

betyr at man ikke bare tar hensyn til hvor 

lang tid et legemiddel forlenger levetiden, 

men også tar hensyn til livskvaliteten. 


Michael H Schiff, USA, måtte framføre sin presentasjon via videoforbindelse. 

kostnadseffektivt eller ikke? 

Ivar fortsatte med å gjøre rede for EQ-5D 

– et standardisert, ikke sykdomsspesifikt 

livskvalitetsinstrument. Det består av et 

spørreskjema, der den enkelte selv svarer 

på spørsmål. 

– Etter min mening finnes det problemer 

ved å bruke EQ-5D. Grunnen til det 

er at det for den enkelte individ kan være 

vanskelig å foreta korrekte vurderinger, 

mente han. 

Ivar hadde studert forskningslitteraturen 

via Medline og det norske Cochranesenteret. 

– Biologiske legemiddel har medført 

en stor forbedring for pasientene. Mange 

– men langt fra alle – økonomiske studier 

viser at disse legemiddel er kostnadseffek- 

tive for behandling av revmatiske sykdommer. 

Det er imidlertid uklart hvilket biologisk 

legemiddel som er mest kostnadseffektivt, 

og man er heller ikke sikre på om 

det er lønnsomt å sette inn biologisk behandling 

tidlig ved RA, fortsetter Ivar. 

– Om prisene på disse legemidlene gikk 

ned, ville all tvil angående kostnadseffektivitet 

også forsvinne, trodde han. 

kombinasjonsbehandling 

er mest effektivt 

Det nordamerikanske perspektivet på behandlingen 

av RA med DMARD og biologiske 

legemiddel ble gitt av professor 

Michael H Schiff, Colorado University, 

USA. 

Michael skulle ha vært tilstede i Bergen, 

men ble forhindret fra å komme på 

grunn av askeskyen på Island som stoppet 

flyet hans. 

Derfor hadde han opprettet en direkte 

videoforbindelse til USA. (Tidsforskjellen 

mellom de to kontinentene betydde 

at Michael måtte framføre sin presentasjon 

på et tidspunkt som for han var ganske 

upraktisk – nærmere bestemt klokken 

fire på morgenen)! 

Det viste seg at alt fungerte bra – deltagerne 

så og hørte Michael uten problem, 

og det gikk også utmerket å stille han 

spørsmål og få svar tilbake. 

– Vi vet alle at det er viktig å behandle 

aggressivt tidlig når man oppdager RA, 

konstaterte Michael innledningsvis. 

Han fortsatte med å fortelle om resultat 

fra PREMIER – en randomisert, dobbeltblind 

klinisk studie der man testet adali-

Tore Kvien Björg-Tilde Fevang Carl Turesson Mari Hoff Johan Askling 

mumab i kombinasjon med methotrexate 

og sammenlignet resultatene med bare 

adalimumab eller bare methotrexate på 

pasienter med tidlig, aggressiv RA. 

– Etter fem år kan vi se at en første kombinasjonsbehandling 

med MTX og adalimumab 

har en bedre effekt, sa Michael. 

Han snakket også om Abatacept, som 

han betraktet som et verdifullt legemiddel 

å ty til om anti-TNF behandlingen mislykkes. 

– Studier viser en god effekt og en god sikkerhet 

angående Abatacept, avsluttet Michael. 

Behandle RA så tidlig som mulig 

En sesjon ble viet tidlig diagnose og behandling 

av RA. 

Maria Dahl Mjaavatn fortalte om EAC 

(Early Arthritis Clinics) i Norge. 

– De gir oss verdifull data om både epidemiologi 

og patofysiologi, sa Maria. 

Hun fortsatte med å beskrive NOR-VE- 

AC (Very Early Arthritis Clinic), en multisenterstudie 

som startet i 2004 og omfattet 

seks revmatikerklinikker i Sør-Norge. 

Mari Hoff sammenlignet DXR (Digital 

X-ray Radiogrammetry) med radiologi. 

– Det finnes begrensinger for DXR – 

man kan ikke bruke teknologien til å analysere 

pasienter med alvorlige leddskader. 

Men det er en fordel at man kan ta DXRanalyser 

retroperspektivt på allerede eksisterende 

kohorter, sa Mari. 

Rene Alaart fra Nederland holdt et foredrag 

med tittelen Når skal man starte behandlingen 

med DMARDs? 

– Svaret på det spørsmålet har å gjøre 

med hva man vil oppnå med behandlingen, 

forklarte hun. 

Rene fortsatte med å forklare at vi nå 

har mulighet til å ta sikte på å oppnå remisjon. 

– Derfor må vi konsentrere oss på å 

oppdage RA så tidlig som mulig, sa hun. 

Optimalt tidsvindu for behandling 

Det handler om å forbedre pasientens 

funksjonsevne, forklarte Rene. 

– Å kunne kle på seg selv, vaske seg – 

og til og med tørke seg etterpå. Altså slike 

ting som alle vi i denne salen tar for gitt og 

aldri tenker over, understreket hun. 

Det er det første terapivalget som avgjør 

tidlig forbedring og senere skadeprogresjon. 

– En kombinasjonsterapi er en bedre 

start enn monoterapi. Hvis man kombinerer 

med infliximab får man et raskere svar. 

Men etter ett år er det ikke lengre samme 

forskjell – men husk at en slik behandling 

ofte kan stoppes. Skadene som sykdommen 

forårsaker avhenger i stor grad av 

hvordan sykdommen utvikler seg det første 

året, fortsatte Rene. 

Spørsmålet – som Rene selv ikke kunne 

svare på – er nøyaktig når RA starter hos 

pasienten. 

– Tidsrammen for prosessen er ukjent. 

Men det er der et sted vi har vårt optimale 

tidsvindu for behandling. Det vi vet, er 

at antistoffer kommer før utviklingen av 

leddgikt. 

Registre må være pasientsentrerte 

En annen sesjon ble viet de skandinaviske 

arkivene. Johan Askling fortalte om visjoner 

og mål for disse. 

– Vi må finne metoder for å få dem brukbare. 

En måte å få til det på er å integrere 

våre registre i den kliniske praksisen, sier 

Johan. 

For at man skal kunne gjøre det, må 

registre være brukervennlige – og det er 

faktisk mulig å forbedre nettopp brukervennligheten. 

De må også bli mer pasientsentrerte.Pasientene 

må føle seg involvert. 

Dessuten finnes det for mange registre 

– vi bør slå dem sammen. Et registre for 

tidlig RA og et registre for veldig tidlig RA. 

Registren bør altså være enkle og inneholde 

innformasjon av høy kvalitet. 

– En annen viktig faktor for at de skal 

være brukbare over tid er at de har en 

trygg og sikker finansiering. Vi må derfor 

ha etablerte rutiner for industriens deltagelse, 

fortsatte Johan. 

Samarbeid i Skandinavia 

Foruten visjonen om brukbarhet hadde 

Johan ytterligere en visjon: Samarbeid. 

– Til sammen har vi nesten 200 000 pasienter 

i de nordiske landene – og 40 000 

av disse står på en eller annen form for 

biologisk behandling! 

Johan ramset opp flere områder som 

egnet seg godt for samarbeid mellom de 

ulike lands registre. Kliniske prøver, komorbiditet 

og legemiddelssikkerhet var 

noen av disse. 

– Helseøkonomi er et annet slikt område. 

Vi har ikke eksakt samme system i 

våre nordiske land – men vi har systemer 

som i høy grad ligner på hverandre, avsluttet 

Johan. 

Etter Johans foredrag ble det en paneldebatt. 

Spørsmål fra publikum ble også 

besvart i denne debatten. Panelets konklusjon 

ble at nettopp brukbarhet og samarbeid 

var stikkord man skal bruke når man 

fortsetter diskusjonen i de nordiske landene. 

Skjelettet er et levende organ 

Glucocorticosteroider og dens effekt på 

bein var det tema som Glenn Haugeberg 

snakket om i sitt foredrag. 

– Vi vet at glucocorticosteroider har en 

negativ effekt på bein. Vi vet også at ved RA 

har betennelsen også en negativ effekt på 

bein. Spørsmålet er hvilken påvirkning den 

antibetennelse effekten av glucocorticosteroider 

har på pasienter med aktiv sykdom? 

Glenn fortsatte med å forklare historien 

bak kortikosteroider. I 1948 begynte 

Philip Showalter Hench ved Mayo Clinic 

i USA å behandle pasienter med RA med 

disse (som da gikk under navnet ”compound 

E”). Resultatet gjorde at Hench ble tildelt 

Nobelprisen i 1950. 

Men snart oppdaget man bivirkningene. 

– Vi bruker ofte et skjelett som symbol 

for døden. Jeg vil imidlertid minne dere 

på at skjelettet er et levende organ, fortsatte 

Glenn. 

Det finnes mange direkte og indirekte 

måter som glucocorticosteroider påvirker 



bein. Glenn viste på WHOs Fracture Risk 

Assessment Tool (FRAX). En webbasert 

kalkulator kan nås på Internett – adressen 

er www.shef.ac.uk/FRAX/. 

Glenn avsluttet med en konklusjon som 

bestod av en hypotese: 

– Når det gjelder RA og en høy sykdomsaktivitet, 

er kortikosteroider mindre 

farlig for beinet og dens negative effekt 

oppveies av at den demper betennelsen. 

Derimot er det stikk motsatt med RA og 

lav sykdomsaktivitet – den negative effekten 

av kortikosteroider utgjør en større risiko 

for beinet en selve betennelsen. 

Høyere risiko for 

kardiovaskulær sykdom 

I Norge er hofteleddsproteser den aller 

vanligste formen for protesekirurgi fortalte 

Björg-Tilde Fevang, som praktiserer 

i vertsbyen 

Hun presenterte en studie gjort av Nasjonelt 

register för leddproteser, der man 

har undersøkt risikoen for infeksjon i 

leddproteseoperasjoner utført på RA-pasienter. 

Det viste seg å være en synkende forekomst 

av infeksjoner for RA-pasienter når 

det gjelder hofteoperasjoner. Imidlertid var 

det et høyere antall tilfeller når det gjaldt 

kneproteser. RA-gruppen hadde imidlertid 

flere sene infeksjoner, konstaterte Björg- 

Tilde. 

Den økte risikoen for mortalitet som 

foreligger for pasienter med RA, er i hovedsak 

knyttet til kardiovaskulær sykdom. 

Fortalte Carl Turesson fra Sverige. 

– Risikoen for kardiovaskulær sykdom 

går generelt ned i den normale befolkningen 

– men ikke for pasienter med RA, sa 

Carl. 

Selv andre revmatiske sykdommer medfører 

en økt risiko for kardiovaskulær morbiditet. 

Det gjelder for SLE-pasienter som 

også har en økt risiko for hjerneslag. 

Statiner er verdifulle 

Carl påpekte at det finnes flere ulike risikofaktorer 

som bidrar til økt risiko. 

– Det handler også om røyking, diabetes, 

høyt blodtrykk, livsstilsspørsmål som 

alkohol, fysisk innaktivitet og psykososiale 

faktorer. Det er nå også konstatert at et 

lavt BMI utgjør en risiko for RA-pasienter! 

Carl påpekte at om man har flere av 

disse faktorene i tillegg til en revmatisk 

sykdom, er risikoen for kardiovaskulær 

sykdom mye høyere. 

Derfor presenterte han Svensk Reumatologisk 

Förenings anbefalinger der 

pasienter med revmatiske sykdommer 

regelmessig bør sjekkes for de øvrige risikofaktorene 

han hadde redegjort for – 

ettersom disse er påvirkbare. 

– Vi vil forhindre kardiovaskulær sykdom 

hos våre pasienter – ikke vente på at 

de får dem. 

En vellykket behandling av revmatiske 

sykdommer kan redusere denne risikoen, 

og behandling med statiner kan være av 

stor verdi for denne pasientgruppen, oppsummerte 

Carl. 

Genetiske og nevrobiologiske faktorer 

bak kronisk smerte 

Professor Leslie Crafford fra Storbritannia 

avsluttet kongressen i Bergen med å fortelle 

om hvordan man håndterer revmatisk 

syke pasienters smerte. Han innledet 

med å definere selve begrepet smerte. 

– Det er en ubehaglig sensorisk og følelsesmessig 

opplevelse assosiert med 

faktiske eller potensielle vevsskade – eller 

beskrevet i form av slike skader, fastslo 

hun. 

Smerte er et multifunksjonelt fenomen. 

Det gjeldende paradigme for å diagnostisere 

og behandle kronisk smerte ved revmatiske 

sykdommer er foreldet, mente 

hun. 

– Kronisk smerte kan være en sykdom 

i seg selv. Det er ikke bare en akutt smerte 

som har vart altfor lenge. 

Inntil ganske nylig har man ansett at 

forskjellen mellom smerten som oppleves 

og de perifere funn man har gjort som kan 

forklare det samme, har bestått av psykologiske 

faktorer. 

– I dag, derimot, forstår vi at det er genetiske 

og nevrobiologiske faktorer som 

ligger bak. Denne kunnskapen bør avgjøre 

hvordan vi behandler pasienten! 

For å oppnå en bedre håndtering av kronisk 

smerte, kreves det at vi også forstår 

mekanismene som ligger bak. 

Nye behandlingsmetoder bør utredes 

i samarbeid med forskere som har kunnskap 

om grunnlegende nevrologi og kliniske 

problemstillinger, samt eksperter 

på translasjonsforskning, avsluttet Leslie. 

Dermed var konferansen over. Johannes 

Nossent som åpnet konferansen tre 

dager tidligere, takket alle deltagere, sponsorer 

og de ansvarlige kollegaene i den vitenskaplige 

komiteen. 

Han passet også på å påminne om neste 

kongress som holdes fra 2.9–5.9. 2012 i 

København. 

PER LunDBLAD

Hans nossent – ansvarlig for 

det vitenskaplige programmet til SCR 2010 

i alt oppstyret på kongressen i Bergen 

får vi en samtale med Hans nossent. 

Han er øverste sjef for SCR 2010. 

Han jobber til vanlig som revmatolog 

i Tromsø. Opprinnelig kommer 

han fra et sted betydelig lenger sør 

– han er født i Nederland, og mesteparten 

av hans utdannelse har han gjennomført 

der. 

Hans Nossent er også leder for de fem 

medlemmene i Norsk Revmatologisk Forenings 

fagråd. 

kulden på Svalbard er positiv 

Pasienter med RA i Tromsø skiller seg ikke 

ut fra Norge for øvrig, mener Hans. 

– De utgjør omtrent den samme andel 

av befolkningen, sier han. 

Hans har også pasienter som bor på Svalbard, 

og han kan fortelle at deres tilstand 

blir forverret når de kommer til Tromsø. 

– Det er kulden og/eller den lave luftfuktigheten 

på Svalbard som er en positiv 

faktor for dem. 

Generelt mener han det er gode arbeidsvilkår 

for en revmatolog i Tromsø. 

– Vi har imidlertid fått en sykehusdirektør 

det seneste året som ikke setter behandling 

av revmatologiske pasienter spesielt 

høyt på dagsorden. Dessverre har avdelingen 

blitt totalt oppsplittet, tillegger Hans. 

Avstanden er viktig 

Hans mener at de norske inklusjonskriteriene 

for biologisk behandling stort sett er 

i overensstemmelse med resten av Europa. 

Men det er allikevel litt forskjellige regler 

for bruk av biologiske legemiddel i de forskjellige 

fylkene i Norge. 

– Alle pasienter følger samme inklusjonskriterier, 

men det er allikevel slik at 

disse legemiddel brukes mest i Nord-Norge. 

Akkurat nå undersøker vi om våre pasienter 

er annerledes – om det kan være 

slik at nettopp de har en høyere sykdomsaktivitet. 

Men Hans tror at det finnes en annen 

forklaring på at pasientene i nord kan virke 

sykere, til tross for at det egentlig ikke 

er noen forskjell mellom dem og de som 

bor lengre sør. 

”Målsetningen for komiteen 

var at det skulle komme 500 

deltagere til Bergen – og det 

har vi klart å få til med god 

margin. Det er veldig moro og 

tilfredsstillende å se at man 

har lyktes med slik.” 

– Om man må reise nesten 800 km for 

å komme til en revmatolog, besøker man 

kanskje ikke klinikken like ofte som man 

burde og dermed tar det lengre tid før en 

oppdager at sykdommen har forverret seg, 

påpeker han. 

Begynte planleggingen for fire år siden 

Scandinavian Congress of Rheumatology 

ble holdt i Tromsø 2002. Hans var leder 

for arrangementskomiteen den gang. 

I egenskap som leder for NRFs Fagråd 

for norsk revmatologi – og med de erfaringer 

Hans fikk i 2002 – ble han spurt om å 

bli president for kongressen i Bergen 2010. 

– Vi begynte arbeidet med å planlegge 

denne kongressen etter at det i Reykjavik i 

2006 ble klar at det ble Norge sin tur å arrangere 

Kongressen i 2010. Året etter var 

det bestemt at den skulle bli i Bergen, og 

siden da har jeg jobbet sammen med Bergensklinikken 

angående planleggingen. 

Hans avslører at det første han tenkte 

på da han ble forespurt var å vurdere hvor 

mye ekstra arbeid dette ville innebære ved 

siden av hverdagen. 

– Men klinikken her i Bergen har hele 

veien vist en stor entusiasme, så det har i 

høy grad forenklet arbeidet. 

Målet er oppnådd 

I den vitenskaplige komiteen som arbeider 

for kongressen, har Hans hatt hjelp av 

ytterligere seks medlemmer. 

Disse er Johan Gorgas Brun, Hilde Berner 

Hammer, Øjvind Molberg, Johan Fredrik 

Skamsvoll, Tor Magne Madland og 

Berit Flatø. 

– Sammen har vi valgt temaer og forelesere, 

forklarer Hans. 

Det har ikke vært vanskelig å få de forelesere 

vi har kontaktet til å stille opp. 

– Men med det faktum at vi arbeider to 

år i forveien, medfører allikevel noen bekymringer. 

Ettersom kongressen finner 

sted så langt fram i tid, er det en viss usikkerhet 

om de som blir spurt virkelig kan 

stille opp eller ikke. Det er også vanskelig 

å anslå kapasiteten på lokalene man kommer 

til å trenge. Man vet rett og slett ikke 

hvor mange deltakere det er som kommer. 

– Målsetningen for komiteen var at det 

skulle komme 500 deltagere til Bergen – 

og det har vi klart å få til med god margin. 

Det er veldig moro og tilfredsstillende å se 

at man har lyktes med slik, avslutter Hans 

Nossent. 

PER LunDBLAD 


ANNONSE

FELLESTEKST

Erik Rødevand har vært norsk Revmatologisk 

Forenings leder i snart to år. i foreningens 

styre er det totalt seks personer. 

valgperioden er på to år – med mulighet for 

gjenvalg for ytterligere to år. 

Erik arbeider ved St. Olavs Hospital 

i Trondheim. Opprinnelig kommer 

han fra Gjøvik, men som ung dro 

Erik til Tyskland for å studere medisin. 

Han kom tilbake til Norge etter avsluttet 

eksamen. 

Erik er opprinnelig spesialist i allmennmedisin, 

og jobbet etter hjemkomsten først 

som allmennlege. 

– Det var bare tilfeldigheter som gjorde 

at jeg videreutdannet meg til revmatolog. 

Jeg er dessuten spesialist i indremedisin, 

forteller han. 

Register for biologiske legemiddel 

Vi spurte Erik hva han ser på som NRFs 

viktigste arbeidsoppgaver i dag. 

– Det er å etablere et biologisk legemiddelregister, 

svarte han. 

– I dag finnes det ulike prosjekter hvor 

man registrer dette – men det er ikke 

landsdekkende. Det finnes heller ikke noe 

felles datainnsamling eller struktur – men 

en felles elektronisk plattform er utviklet 

av myndigheten, forklarer Erik. 

Han påpeker at det bare ved noen avdelinger 

finnes en struktur som systematisk 

innsamler data til forsknings- og kvalitetsikringsform 

og som leder ser Erik etableringen 

av et slikt register som en NRF sin 

viktigste oppgave i øyeblikket. 


nRF arbeider for register, 

utdannelse og innflytelse 

– Fagmiljøet er står sammen om behøvet 

for et slikt register, men diskusjonen 

rundt hvordan det skal utformes pågår 

fortsatt. 

Myndighetene har kommet med en invitasjon 

til fagmiljøene som bruker biologiske 

legemiddel som går ut på å etablere 

et register. Eventuelt skal det omfatte ulike 

fagmiljøer, forteller han. 

Mer målrettet utdannelse 

I tillegg har man en annen oppgave på 

agendaen i NRF. Den innebærer en målbeskrivelse 

for utdannelsen av revmatologer 

i Norge. 

– En revidert målbeskrivelse behøver vi 

– spesielt med tanke på de strukturforandringene 

som er på gang innen norsk helsevesen. 

Reduksjon av antall sengeplasser og 

økt dag- og poliklinisk behandling, fører 

til at vi må tenke nytt om hvordan utdanningen 

av spesialister gjennomføres 

– NRF tenker seg en mer målrettet utdannelse 

– man kan for eksempel legge 

større vekt på målbare kliniske ferdigheter 

av forskjellige slag, forklarer Erik. 

Prishensyn kontra fagvurderinger 

Norsk revmatologi har stort sett samme 

standard som man finner i de øvrige nordiske 

landene. Man kan måle dette ved å 

se på forbruket av biologiske legemiddel, 

som er tilnærmet lik det vi ser i Sverige og 

i Danmark. 

– Samlede kostnader for disse legemiddel 

i Norge ligger på ca. 1,4 milliarder kroner. 

Men da må man huske på at det ikke 

bare gjelder revmatologi, sier Erik. 

For å kunne få en så god pris som mulig 

på disse legemiddel, har myndighetene 

i Norge opprettet en anbudsordning som 

blir kalt LIS-samarbeidet. 

– Dessuten finnes det en ekspertgruppe 

som gir retningslinjer på hvilke biologiske 

legemiddel som skal velges – deres anbefalinger 

baseres i hovedsak på prisen. 

Det kan igjen føre til at prishensyn kan 

komme i konflikt med fagvurderinger, 

konstaterer Erik. 

– Derfor ønsker foreningen at foreningen 

bør få større innflytelse på LIS ekspertgruppes 

arbeid. NRF arbeider også 

med denne saken. Nylig ble også arbeidet 

med revisjon av de nasjonale retningslinjene 

for biologisk behandling gjennomført, 

noe som viser at myndighetene 

ønsker samarbeid med faglige miljøer om 

å gi føringer bedre behandling til revmatiske 

pasienter, avslutter Erik Rødevand. 

PER LunDBLAD

Revmatologiklinikken i Bergen 

– vert for SCR-kongressen 2010 

Laeger på Revmatologisk avdelning, Haukeland universitetssykehus i Bergen – klinikken som var vert for SCR 2010. 

Clara Gram Gjesdal er avdelingssjef for 

Revmatologisk avdeling på Haukeland 

universitetssykehus i Bergen – klinikken 

som var vert for SCR 2010. 

Hun var også leder for den lokale organisasjonskomiteen. 

Haukland universitetssykehus består 

av en eldre og en nyere del. 

Revmatologiklinikken holder til i 

den eldste bygningen som stod klar i 1912. 

I dag er den fullstendig nyrenovert utvendig. 

Når den nye sykehusbygningen stod klar 

i 1982 flyttet revmatologien inn i den gamle 

bygningen. Tidligere hadde man behandlet 

revmatikere i to forskjellige enheter – 

en inne i Bergen sentrum og en som lå litt 

utenfor selve byen. 

Bedre behandling og livskvalitet 

Clara er en ekte bergenser. Hun er født 

og oppvokst i byen. Hun studerte medisin 

i Oslo og kom til revmatologiklinikken 

i Bergen 1996, og hun tok over som leder 

i 2008. 

At Clara valgte å satse på akkurat revmatologi 

skyldes at hun som ung assistentlege 

under sin tilleggsutdannelse traff 

Wenche Koldingsnes i Tromsø. 

– Hun var til stor inspirasjon, og ledet 

meg inn i revmatologien. Wenche fikk meg 

til å innse hvor spennende revmatologien 

er, husker Clara. Året var 1995, og det har 

som kjent skjedd mye innen revmatologien 

siden den gang. 

Clara forteller om en av sine pasienter 

– en eldre dame med leddgikt som aldri 

hadde klaget over sin skjebne, som for før- 

ste gang brast i gråt under en konsultasjon. 

Årsaken var at hennes datter nettopp hadde 

fått diagnosen RA. 

– Jeg kunne trøste henne med at datteren 

kommer til å få en helt annen behandling 

– og dermed et helt annet liv 

– sammenlignet med det hun selv hadde 

fått. Slik ble det også. Det var for ti år siden, 

og datteren er fortsatt i fullt arbeid! 

– Mulighetene til å gi en god behandling 

– og dermed en bedre livskvalitet til 

pasienten, er helt annerledes i dag. Det er 

det som gjør at det er så morsomt å jobbe 

som revmatolog, forklarer Clara. 

Tror på helheten 

Ettersom klinikken er en del av universitetssykehuset, 

behandler man alle revmatologiske 

pasienter. 

 


– Vi har et tett samarbeid med lungespesialsiter, 

nyreleger, gastroenterologer 

og nevrologer, forteller Clara. 

Rehabilitering er også en viktig del av 

tilbudet ved avdelingen. Dessuten har de 

en egen osteoporoseklinikk. 

– Vi tror på helhetlig behandling, forklarer 

Clara. 

Det er totalt 14 leger som jobber her. 

Haukeland universitetssykehus er lokalsykehus 

for 450 000 og har regionsansvar 

for ca. en million innbyggere. 

Når Clara kom til klinikken i 1996, hadde 

man totalt 46 sengeplasser. I dag har 

det antallet gått ned til 16, inkludert fire 

plasser som ved behov kan benyttes på ortopedklinikken. 

– Det er tilstrekkelig – ettersom vi også 

har en buffer med dagplasser. Ytterligere 

nedskjæringer synes ikke hensiktsmessig, 

slår Clara fast. 

Samle alle gode krefter for forskningen 

En uke før Norsk Revmabulletin kom på 

besøk, hadde Clara fått en flott utmerkelse: 

Det var Humanprisen – som består 

av 100 000 kroner. Det er Abbott som donerer 

pengene til Norsk Revmatologisk 

forening og fagmiljøet som stemmer inn 

vinneren. 

– Jeg ble naturligvis veldig stolt – og også 

overrasket. Det er fagfolk – andre revmatologer 

– som bestemmer hvem som skal 

få utmerkelsen, noe som føles som en ære, 

sier hun. Pengene skal gå til å tilrettelegge 

ytterligere for forskning på avdelingen. 

– Som leder vil jeg skape en grobunn for 

forskning! 

Clara mener det gjelder å sørge for at 

man får midler til å frita forskere, både le- 


ger og annet helsepersonell, fra den kliniske 

virksomheten. 

– Det innebærer at man må skrive gode 

søknader – samt samle alle gode krefter, 

forklarer hun. 

Akkurat nå arbeider hun med å få midler 

til en forskningssykepleier i avdelingen. 

– Å ha en slik er viktig. Det blir lettere å 

gjennomføre kliniske studier om det finnes 

en koordinator som ser til at data samles 

inn osv. 

Forskning rundt Sjøgrens syndrom 

Revmatologisk avdeling og Seksjon for revmatologi 

samarbeider tett rundt forskning 

og utvikling innenfor det revmatologiske 

fagfeltet. Seksjon for revmatologi er tilknyttet 

Institutt for indremedisin, og sek- 

Professor Johan Gorgas Brun og Tor Magne Madland. 

Sekjonsleder Kristin Soltveit og Avdelningsdirektor Clara Gram Gjesdal. 

sjonen ledes av professor Johan G Brun. 

– Johan er en viktig støttespiller for 

meg, når det gjelder forskningen, sier Clara. 

Johan er også overlege på klinikken i 

full stilling. Han er i tillegg professor i 20%. 

– Men i virkeligheten blir det nok litt 

mer enn som så. Sykehuset prioriterer oss 

i forskningsvirksomheten, innrømmer 

han. Johan var den første som fikk doktorgrad 

ved den Revmatologiske avdelingen i 

Bergen. Dette skjedde i 1996. I desember 

2006 ble Johan professor. 

– For min del handler forskningen mye 

om Sjøgrens syndrom, forteller han. 

Johan forsker i samarbeid med immunologene 

på Haukeland. Han samarbeider 

med Broegelmanns forskningslaboratorium 

og professor Roland Jonsson, samt 

Stavanger sykehus. 

– Min forskning handler om epidemiologi, 

klassifikasjon av diagnostiske og 

prognostiske markører innen immunologi 

– signalsubstanser (cytokiner) som 

markører. Dessuten handler det om calprotectin 

og andre S-100 proteiner som 

markører for revmatisk sykdomsaktivitet 

– men også for hjertesykdom, sier Johan. 

konsentrere på få områder 

Nye spennende resultater som Johan nevner 

er at Sjøgrens syndrom er mindre vanlig 

enn tidligere antatt. 

– Andre spennende resultater som er på 

gang fra avdelingen – skjønt ikke fra meg 

personlig – handler om risikoen for lymfom 

hos pasienter med Sjøgren. Disse dataene 

publiseres snart, sier Johan. 

Han forteller at de i samarbeid med EU- 

LAR medvirker i en multisenterstudie som 

forsker på sykdomsaktiviteten på Sjøgren.

I tillegg til Johan, finnes det ytterligere 

tre forskere – de også på 20% – i seksjonen. 

Dessuten har man en stipendiat som 

forsker på heltid (skriver en avhandling) 

samt en postdoktor på 50%. 

– Det er det vi har når det gjelder revmatologiforskningen 

her i Bergen. Vi må 

derfor kosentrere oss på få områder, forklarer 

Johan. Foruten Sjøgren drives det 

forskning på psoriasisartritt og osteoporose. 

imponerende resultat 

Likevel utgikk det i 2009 totalt 19 vitenskaplige 

publikasjoner med hel eller delvis 

tilknytning til det revmatologiske forskningsmiljøet. 

– Vi har også deltatt med presentasjoner 

(ca. 15 oppsummeringer) på en rekke internasjonale 

kongresser – dette gjelder spesielt 

på EULAR-kongressen i København 

og på Sjøgrenskongressen Brest, samt referee 

arbeid for forskjellige internasjonale 

vitenskaplige tidsskrifter, fortsetter Johan. 

Avdelingen/seksjonen deltar i undervisningen 

til helsefagstudenter. For medisinske 

studenter utgjør omfanget åtte 

uker med klinisk og teoretisk undervisning 

hver vår og høst. Det er også regelmessig 

internundervisning for faggrupper 

og for hele avdelingen. 

Spennende utvikling 

Johan kom til klinikken i Bergen i 1985. 

Når det gjelder behandlingen av pasientene 

har det skjedd mye siden den gang, 

mener han. 

– Bruken av Methotrexate har steget 

kraftig, man behandler tidligere og mer 

aggressivt. Dessuten har bildediagnostikken 

gjennomgått en revolusjon, som har 

fått stor betydning - både for tidlig diagnostikk, 

men også på en slik måte at man 

bedre kan følge effekten av behandlingen. 

Det som lokket Johan til revmatologien 

var det ”detektivarbeid” som følger selve 

spesialiteten. 

– Man kjenner ennå ikke til de grunnleggende 

årsakene bak autoimmunitet. 

Derfor er det en spennende utvikling vi 

får være med på, mener han. 

Bergen er en bra kongressby 

Revmatologiavdelingen på Haukeland 

hadde med to representanter i den vitenskaplige 

komiteen til SCR-kongressen. 

Det var Johan og hans kollega Tor Magne 

Madland. 

Clara var formann i den lokale arrangementkomiteen 

der også Johan og Tor 

Magne var med. 

Fysioterapeuter på Revmatologisk avdelning i Haukeland Universitetssykehus. 

– Begge to er solide personer med en 

enorm kunnskap, sier Clara. 

Hun forklarer at en målsetning med 

programmet var å fremme interessen 

blant unge revmatologer for epidemiologisk 

forskning og billeddiagnostikk som 

var sentrale tema på kongressen. 

– I 2006 var vi på Island, fordi SCRkongressen 

ble holdt der da. Da begynte 

vi å snakke om at det var Norge sin tur i 

2010. Spørsmålet var bare hvor i Norge? 

Jeg syntes at Bergen var en god idé… 

Clara forteller at NRF ville ha søknader 

fra avdelinger som var interessert i å ta ansvar 

for kongressen. 

– Så jeg og andre interesserte leger satte 

oss ned og skrev en stor og velgjennomarbeidet 

søknad. Vi syntes det skulle være 

interessant og moro å fremme vår avdeling. 

– Dessuten er Bergen en bra kongressby: 

Det er korte avstander og et fantastisk 

miljø som ville trekke mange besøkende, 

tenkte vi. 

Det kom ingen andre søknader! 

Doblet antall deltagere 

Clara forteller også at kongressen har vært 

i Bergen før. Kongress nummer 20 ble 

holdt i Bergen i 1984. Hun viser frem program 

og deltagerlister fra den gang. 

– Den gang het det Reuma 84. Drøyt 250 

deltagere kom. 

Det var dobbelt så mange deltagere i 

2010, noe Clara naturligvis er glad for. 

– Vi er kjempefornøyde med kongressen! 

Deltagerne har også gitt uttrykk for 

de var veldig fornøyde, sier hun. 

– Det var mye arbeid – men det var 

verdt det! 

God stemning 

Mulig den gode stemningen blant personalet 

på revmatologavdelingen på Haukeland 

i Bergen smittet over på selve 

kongressen. Denne stemningen er vesentlig, 

og blir viktig for den som får være med 

på avdelingen en dag. 

Kanskje det er på grunn av de flotte lokalene 

og den fantastiske utsikten. Men 

det er noe annet også – et positivt fellesskap, 

som også strekker seg litt utenfor 

selve avdelingen. 

Vi avslutter med et konkret eksempel: 

Samme dag som Norsk Revmabulletin var 

på besøk, traff åtte av avdelingens leger 

hverandre på kvelden. 

– Vi skal på dansekurs sammen med 

våre partnere. Det er første gang i kveld, 

og vi skal fortsette 12 onsdagskvelder. 

– Det her er noe vi har snakket om i flere 

år – så nå har vi slått til og bestilt det, 

avslutter Clara Gram Gjesdal. 

PER LunDBLAD 


ANNONSE

FELLESTEKST

FELLESTEKST

norsk Revmatologisk Forening 

og hjemmesiden 

Foreningen har egen hjemmeside under 

Legeforeningen http://www.legeforeningen.no/id/2310. 

Siden har de siste årene fordoblet antall 

treff. Daglig har den ca. 300 treff. 

På forsiden presenteres nyheter som 

styret eller webredaktøren mener 

er av betydning for medlemmene. 

Vertikale og horisontale faner viser vei. 

De horisontale med rød skrift regner vi for 

å være de viktigste, og her finnes bl.annet 

fanen ”pasientinformasjon”. Fanen åpner 

linker om revmatiske sykdommer til Diakonhjemmet 

og Rikshospitalets hjemmesider. 

Mest og svært mye benyttet er den 

omfattende legemiddelinformasjonen. Informasjonen 

redigeres av en gruppe leger 

og farmasøyter, som jobber kontinuerlig 

med oppdateringen. Gruppen får økonomisk 

støtte av foreningen. Informasjonen 

er tilrettelagt slik at den også er lett å forstå 

for pasienter. 

Legemiddellisten er ordnet alfabetisk, 

og informasjonen kan skrives ut til pasientene 

om ønskelig. 

Fanen ”Forskningsmidler/stipend” er 

svært interessant for de som søker finansiering 

til et eller annet forskningsprosjekt. 

En rask titt her viser at det er en rekke andre 

finansieringsmuligheter enn Eimar 

Munthes minnefond og Scandinavian Research 

Foundation, selv om disse har blitt 

godt kjent. Tildeling an midler ra disse to 

fondene gjøres av foreningen selv. Eimar 

Munthes minnefond vil ha siste tildeling 

i 2010. 

En ny fane er ”Faglige veiledere”. Her finnes 

aktuelt stoff som det årlige LIS-vedtaket, 

prioriteringsveiledere, faglig veileder 

for gravide revmatikere, retningslinjer for 

bruk av biologiske medikamenter o.s.v. 

Som sikkert mange har registrert er den 

gamle metodeboken ikke lenger tilgjengelig, 

da den var utdatert og da det var for arbeidskrevende 

å fornye den. 

Nedover på venstre side finnes på topp 

”Interne sider” med litt ulikt innhold som 

litt om foreningen og lover , vedtekter. 

Neste fane er ”Nyhetsarkivet”. Her er 

det tas det sikte på å legge inn interessante 

nyheter, mene den tekniske løsningen gjør 

det ikke mulig å presentere alt på forsiden 

også, noe som er en begrensning i forhold 

å lage fengende overskrifter. Fanen 

har lenker til viktige nettsteder som lenker 

til Helsebiblioteket, NAKBUR, NIOR 

og retningslinjer for bruk av MTX, vedtatt 

av NRF. 

Sidene om kurs/konferanser inneholder 

de kurs som er mest interessante for revmatologer. 

Skal man imidlertid få med seg 

alt som er interessant innen faget, er det 

bedre å bruke Legeforeningens kurskatalog, 

som er mer omfangsrik. Styret har 

planer om å lage en årlig kursoversikt, slik 

som presentert på annet sted i dette bladet. 

Det ønsker vi respons på og gjerne 

innspill til interessante møter, kurs, kongresser. 

DRG-info inneholder forslag til koding 

ved poliklinikkene, og lenke til Helsedirektoratets 

hjemmeside som gir oppdatert 

informasjon om utvikling av DRG-systemet. 

Forslag til endringer i DRG/ISF-systemet 

for 20100 kan dere allerede lese om. 

Helt til høyre finner dere ulike firmalogoer 

– eller såkalte bannerreklame. Ved 

å klikke på logoene kommer dere til fir- 

maenes hjemmeside med mye nyttig informasjon. 

Bannerreklamen gir inntekter 

til foreningen. En god av disse inntektene 

har styret valgt å bruke på reisestipend til 

Eular og ACR-kurs. Internasjonale kontakter 

og faglige forbindelser er viktig og 

må støttes. 

Hva driver styret i NRF med? Det kan 

du se under ”agenda styremøter”. Referat 

fra styremøtene er av styret vedtatt og 

ikke legge ut på Internettsidene våre. Det 

er det imdilertid noen fagmedisinske foreninger 

som gjør. Det ønsker styret medlemmenes 

synspunkter på, men til nå har 

responsen vært mager. 

Tilslutt en bønn fra redaktøren av Internettsiden: 

Det blir ikke noe fart over siden 

uten at redaktøren får innspill om interessante 

saker. Nyheter fra medlemmene har 

vært en mangelvare. 

Derfor: Hvis du har noe som gjerne skulle 

vært delt med andre: Send det til webredaktør 

Frode Fjellberg: fro-fje@online.no 

FRODE FJELLBERG 

Styrelsemedlem & Webredaktør 

fro-fje@online.no 


DEBATT 

norsk revmatologi mot 2015 

Strategi og mål må redefineres 

Strategiplaner er førende for styrets arbeid. 

Vår gamle strategiplan utløper i 

2010. Hva har skjedd i denne perioden? 

Utbredelsen og kunnskapen om ultralyd 

diagnostikk er økende, tidlig artritt 

klinikker blir gradvis organisert, bruk av 

moderne IKT-teknologi for monitorering 

er delvis tatt i bruk, registersaken har hatt 

langsom fremdrift, samhandlingen med 

primærhelsetjenesten er trolig nokså uendret, 

men viktigst er at det har vært store 

diagnostikk og behandlingsfremskritt for 

våre pasienter, selv om denne viktige erkjennelse 

dessverre ennå ikke blitt en del 

helsetjenestens styringsmål. 

Om det er likverdige tilbud i alle deler 

av landet er også vanskelig å få svar på da 

fokus nesten utelukkende er på ventelister 

og bunnlinja. 

Det er derfor viktig at de fagmedisinske 

foreninger blir et faglig korrektiv ved å fokusere 

på at implementering forskningsbasert 

og systematisert kunnskap er det 

beste for pasientene. 

Noen mål er likevel nådd. I dialog med 

myndighetene er retningslinjer for biologisk 

behandling utarbeidet og revidert. 

Studier tyder også på at de er godt kjent og 

blir etterlevd. Det bør vi være stolte av. Det 

er økende vitenskapelig aktivitet ved mange 

avdelinger, økende fokus på artrose og 

målrettet behandling av inflammatorisk 

sykdom. DRG-utvalget har gjennomført 

en revisjon av DRG-logikken for faget, en 

logikk som også andre nordiske land har 

innført, men utviklingen DRG-systemet 

må fortsatt påvirkes, få økonomiske piler 

peker på vårt fag. 

I en nylig artikkel i bladet – Best Practice 

– beskriver leder av foreningens fagråd 

Jan Tore Gran på en utmerket måte morgendagens 

utfordringer. Jeg håper alle 

har fått og lest bladet. Styret ønsker endabatt 

om fremtiden og vil på medlemsmøtet 

legge fram en revidert strategiplan, så 

ta gjerne en diskusjon med kollegaer om 

fremtiden og start en debatt på Min side 

på Legeforeningens hjemmeside. Vi kan 

ikke vite om de som tier samtykker. 


Rammebetingelser, allianser og veivalg 

En strategiplan angir en retning for styrets 

arbeid, retningen skal føre til et resultat, 

men uten å kunnskap er kursen vanskelig 

å stake ut. For å skaffe kunnskap, et det 

innhentet innspill fra ulike deler av fagmiljøet. 

For å ivareta pasientperspektivet 

har også Norsk Revmatikerforbund kommet 

med innspill. 

Omorganiseringer og ulike politiske 

signaler endrer rammebetingelsene, betingelser 

som synes vanskelig å påvirke. 

Trenden er færre senger og mer ”poliklinisert” 

virksomhet. Verbalt fokuseres det 

på kvalitet og pasientmedvirkning. Ressurskampen 

er blitt hardere og ressursfordelingen 

går ikke i favør av kronisk syke 

mennesker, hvor vår pasienter kanskje 

komme dårligst ut. 

En sentral oppgave blir å få myndighetene 

til å øke ressursene til pasienter 

med kroniske revmatiske sykdommer. Det 

er en aktivitet som krever stor tålmodighet 

og langvarig innsats. Det klarer vi ikke 

som fagmedisinsk forening alene, men det 

må søkes allianser. Den overordnede myndighetskontakt 

skjer via Legeforeningen. 

Innspill gis via ulike aktuelle høringer, noe 

styret hyppig gjør. Hva vi og andre mener, 

kan dere lese om på Min Side. 

En annen kanal er kontakten med 

Norsk Revmatikerforbund, som har god 

kontakt med stortingspolitikerne. Ved 

å utvikle en felles policy, kan vi trolig på 

enkelt områder gjennom en vinn-vinn-situasjon 

oppnå mer enn om vi stod alene. 

Derfor har vi fellesmøter 2 ganger i året. 

På disse møtene deltar også gruppen av 

sykepleiere innen revmatologi, NIOR og 

Psoriasisforbundet. 

Områder av felles interesse er utvikling 

av rehabiliteringstilbudet, muligheter ved 

gjennomføring av samhandlingsreformen, 

påvirkning på hvordan våre tjenester bør 

tilbys og organiseres, generell myndighetspåvirkning 

og ikke minst hvordan få 

fokus på revmatologi og revmatiske sykdommer. 

Den nye tiden krever organisatorisk 

og faglig nytenkning. Mange hensyn må 

forenes, men skal utviklingen være bærekraftig 

må mulighetene for å utøve ”best 

practice”, god forskning og tilby en kvalitativ 

spesialist- og etterutdanning være 

hovedfokusområdene for foreningens arbeid. 

Spesialistutdanningen i en brytningstid 

Endring i kunnskap, behandlingsmuligheter 

og organisering stiller store krav til 

spesialistutdannelsen. Fallende behov for 

kirurgi har ført til at spesialistkomiteen 

har fremmet et forslag om at det obligatoriske 

kurset i revmakirugi erstattes av 

et obligatrisk kurs i behandling av artittsykdommer 

hos voksne, hvor kirurgisk behandling 

får en mindre plass. 

Kurset vil fokusere på medikamentelle 

og ikke-medikamentelle behandlingsformer. 

Denne endringen mener komiteen er 

en nødvendig tilpasning. Enig eller uenig? 

I kjølvannet av struktur og funksjonsfordelings 

prosesser er det ikke gitt at avdelingenes 

pasientpopulasjoner gir de samme 

læringsmulighetene i alle deler av landet, 

noe som gjør at skillet mellom gruppe 1 og 

gruppe 2 avdelinger kanskje ikke lenger 

bør opprettholdes, men at det er avdelingenes 

læringsmuligheter som bør vektlegges. 

Et viktig verktøy for å måle læringsutbyttet 

er å innføre mer eksplisitte sjekklister 

både for den enkelte lege under 

utdanning, men også i forhold til hva avdelingene 

kan tilby av læringsmuligheter. 

Da kan ikke ”bare” produksjon og økonomisk 

tenkning bli de eneste styringsmål. 

Økende opplæring i en dagbehandling- 

og poliklinisk kontekst, krever også nytenkning, 

uten at det fører til svekkelse av 

mester-svennprinsippet. I tillegg har myndigheten 

varslet en gjennomgang av spesialistutdanningen 

som sikkert vil skape 

debatt. 

Etterutdanningen – tid for nytenkning 

CME-kursene 2 ganger årlig er ryggraden 

i foreningens egen etterutdanningen. 

Kursene arrangeres uten støtte fra 

legemiddelindustrien. CME-profilen ble 

strategisk valgt for å være i forkant av et

påtenkt resertifiseringssystem for spesialister. 

En slik ordning ikke lenger aktuelt. 

I tillegg skulle industriuavhengighet 

tilfredsstille kravene til godkjente kurstimer 

for LIS-leger. 

I lys av endrede forutsetninger har styret 

i samarbeid med CME-utvalget. Det er 

derfor betimelig å vurdere denne ordningen, 

også i lys av at de økonomiske rammebetingelsene 

er endret. Støtten via 

Legeforeningens fond er mindre enn før, 

arbeidsgiverne er tilbakeholdne med å betale 

kostnadene, samtidig som kurskostnadene 

øker. 

Legemiddelindustrien har varslet at 

kongressponsing vil bortfalle av samfunnsmessige 

årsaker fra 2011. Hvordan 

skal vi forholde oss til det? tilbyr også en 

rekke faglige gode møter, støtte til kurs og 

kongresser, som er helt nødvendige for å 

opprettholde kunnskapsnivået. 

Bør vi igjen søke samarbeid om både 

kursinnhold og finansiering, slik mange 

andre fagmedisinske foreninger gjør? 

Styret og CME- utvalget har i et felles- 

Disse nye driftsformene krever økte legeressurser, 

både spesialister, men også 

utdanningsstillinger for å sikre rekrutteringen. 

Styret og Norsk revmatikerforbund 

har laget en enkel og nøktern modell 

som viser at vi akutt mangler 25–30 stillinger 

for revmatologer i Norge, ment det 

er vanskelig å få gehør hos myndighetene 

for slike krav. I tillegg må avdelingene 

støtte videreutdanninger for sykepleiere, 

fysioterapeuter og ergoterapeuter. Vi skal 

fortsatt arbeide tverrfaglig, slik pasientene 

krever og sykehusledelsene må forstå. 

Kvalitet som et styringsmål må settes 

på agendaen. Telling av antall konsultasjoner 

er utilstrekkelig, vi må måles på om 

det vi gjør er nyttig, ikke bare telle hva vi 

gjør. Det er ikke nødvendigvis nyttig med 

kontroller for kontrollenes skyld. Foreningen 

støtter derfor initiativer som Treat 

to Target. Skal slike strategier gis et målbart 

utbytte, må de kombineres med bruk 

av IKT-systemer som understøtter bruk av 

validert verktøy som effektivt kalkulerer 

og presenterer utfallmålne. IKT-applika- 

lingen, ikke bare organisatoriske som ventelistetall. 

Derfor har styret arbeidet for å 

få etablert et kvalitetsregister for biologisk 

legemiddelbehandling, et arbeid som trolig 

vil bli realisert i 2010–11. 

Det er nedsatt en interregional arbeidsgruppe 

av revmatologer, hudleger, representanter 

for Norsk Pasientregister og 

Reseptregisteret med SKDE som sekretariat 

for å se på hva som kan være felles mål 

og variabler for registeret. I tillegg må fagmiljøet 

utarbeide en protokoll og søknad 

for de spesifikke kvalitetsmål for de revmatiske 

sykdommene. Realiseringen av et 

register synes oppnåelig. 

Samhandlingsreformen – hvordan 

forholder vi oss til den? 

Samhandlingsreformens prinsipper er vedtatt, 

men mye står igjen når det gjelder valg 

av virkemidler. Styret og Norsk revmatikerforbund 

er enige om at faget skal tilhøre 

spesialisthelsetjenesten og at den kommunale 

innsatsen innen rehabilitering bør 

styrkes. 

Dersom pasientbehandling bare bedømmes og belønnes etter produksjonstall uten 

tallfestede resultatmål, er min påstand at både faget og fagmiljøet vil forvitre. vi trenger 

pasientnære og kliniske kvalitetsmål som kan si noe om effekten av tiltakene og behandlingen, 

ikke bare organisatoriske som ventelistetall.” 

møte drøftet situasjonen og vil forslå endringer. 

I korthet forslås at det fra 2012 kun 

blir et CME- kurs pr år og at en årlig eller 

hvert annet år har et samarbeid med 

legemiddelindustrien om et kursopplegg. 

Saken vil bli drøftet på høstens medlemsmøte 

for å høre medlemmenes mening. 

Vi må imidlertid ikke glemme at kvaliteten 

på det faglige innholdet viktigst. 

Kursene må over tid omhandle et bredt 

spekter av tema og ikke minst tilpasses 

behovet for basal – og klinisk kompetanse. 

nye driftsformer – en utfordring vi må 

leve med 

Pasientbehandlingen vil i framtida i hovedsak 

bli poliklinisk eller dagbehandling. 

Heldøgnsopphold vil bli unntaket. I en slik 

situasjon kan vår fagidentitet føles truet. I 

en slik situasjon er det viktig å bygge fagets 

identitet på vår kunnskap, behandlingsmuligheter 

og den kompleksiteten i 

den kunnskapen en revmatolog må beherske 

og vedlikeholde, ikke antall senger en 

har til disposisjon. 

sjonen Go TreatIT bør være det naturlige 

arbeidsredskap i alle avdelinger. 

I tillegg bør alle avdelinger drives etter i 

tråd med faglige retningslinjer, organiserte 

pasientforløp og tilpassede prosedyrer 

som alle har innsyn i. 

Organisatorisk bør det nå tilbys tidlig 

artritt klinikker, injeksjons-, rehabilitering- 

og artrosepoliklinikk. Sykepleierkonsultasjoner 

og pasientstyrte kontroller bør 

være en integrert del av virksomheten, 

med ubyråkratisk tilgang til lege når det er 

behov. Legen må og skal fortsatt være det 

sentrale kontaktpunkt for pasienten. 

kvalitet må bli styrende 

Dagens ensidige fokus på produksjon og 

ventelister er ikke bærekraftig for faget 

eller arbeidsmiljøet. Dersom pasientbehandling 

bare bedømmes og belønnes 

etter produksjonstall uten tallfestede resultatmål, 

er min påstand at både faget og 

fagmiljøet vil forvitre. Vi trenger pasientnære 

og kliniske kvalitetsmål som kan si 

noe om effekten av tiltakene og behand- 

Når det gjelder forebygging blir, som i 

andre fag, tiltak mot røyking, overvekt og 

inaktivitet det viktigste. 

Læring- og mestringstiltak kan i større 

grad bli en kommunal oppgave. 

I den videre utformingen av reformen, 

ikke minst den økonomiske siden er de viktigste 

tanker ennå ikke tenkt og potensielt 

påvirkelige. Utvikling av felles strategier 

mellom foreningen og pasientorganisasjonene 

bør være en styrke. Kom med innspill. 

Forskning – en viktig samarbeidsarena 

Uten forskning ingen fremgang. En nylig 

kartlegging av forskning ved avdelingene, 

viser økende aktivitet ved alle avdelinger. 

Svært positivt er initiativet til flersenterstudien 

ARCTIC som snart igangsettes 

ved 10 revmatologiske avdelinger. Skal vi 

få svar på viktige forskningsspørsmål er 

samarbeid et viktig stikkord. 

ERik RøDEvAnD 

Leder 


ANNONSE

FELLESTEKST

1st Cardiovascular Rheumatology Meeting samlet deltakere fra 3 kontinenter. På bildet (fra venstre): 

Ivana Hollan, (Lillehammer), Carl S. Goodyear (Glasgow), Bashar Kahaaleh (Toledo, USA), Øystein Førre, PhD (Oslo), 

Mary Chester Wasko (Pittsburgh), Knut Mikkelsen (Lillehammer), Solveig Wållberg-Jonsson (Umeå), 

Marcello Riggio (Glasgow), Halvor Nygård (Lillehammer), Sam Curran (Glasgow), Magne Fagerhol (Oslo) 

1 st cardiovascular Rheumatology meeting 

Lillehammer, 2.–3. September 2010 

The 1 st Cardiovascular Rheumatology 

Meeting på Lillehammer, som samlet 

rundt 100 deltakere fra 12 land (Europa, 

uSA og Asia), ble en stor suksess. 

Programmet fokuserte på sammenheng 

mellom inflammasjon og kardiovaskulær 

sykdom, og på økt 

kardiovaskulær risiko ved systemiske 

revmatiske sykdommer. Det ble presentert 

både klinisk relevante oversiktsforedrag 

og nyheter innen forskning av mange 

internasjonale toppeksperter. Ett av de 

viktigste målene med konferansen var å 

skape et inkluderende forum for å fremme 

nasjonalt og internasjonalt samarbeid. 

Dette var i høyeste grad vellykket, 

og møtet var preget av en varm og vennlig 

atmosfære som ga opphav til diskusjon 

av flere nye samarbeidsprosjekter. Mange 

likte den relativt lille størrelsen av møtet 


som gjorde det lettere å komme i kontakt 

med hverandre. Det var sterke ønsker om 

å føre dette møteforum videre. 

Møtet ble arrangert i samarbeid mellom 

Revmatismesykehuset AS, Lillehammer 

og Pfizer, Roche, Abbott, MSD, BMS, 

Amgen, UCB, Mundipharma, Nycomed, 

Novartis, Actelion, Swedish Orphan, Bergman 

Diagnostika og Vingmed. 

”Highlights” fra konferansen 

Yehuda Shoenfeld (Israel) og Carl Goodyear 

(Glasgow) foreleste om sammenheng 

mellom inflammasjon/autoimmunitet og 

aterosklerose. Det ble blant annet fremhevet 

en protektiv rolle av antifosforylkolin 

antistoffer, som kan bli indusert for eksempel 

ved treponema infeksjon. 

Bashar Kahaleh (Toledo, Ohio) holdt et 

meget interessant foredrag om epigene- 

tikk, mest i forhold til skleroderma. Epigenetikk 

er læreren hvorledes gener 

påvirkes uten at DNA forandres – for eksempel 

ved metylering av gener, eller via 

mikroRNA. En god nyhet! Vi kan kanskje 

modifisere vårt genetiske materiale ved 

riktig kosthold! Blant annet D vitamin, 

folat, grønn te, resveratrol (røde druer), 

butyrat (smør), sulforafan (brokkoli, rosenkål, 

hodekål), diallyl disulfid (hvitløk) 

og kalorifattig kosthold kan ha gunstig effekt! 

B. Kahaleh drøftet også rollen av endotelcelle-apoptose 

ved kardiovaskulær 

sykdom/autoimmun sykdom, og informerte 

om behandling av pulmonal hypertensjon. 

Jan Willem Cohen Tervaert (Maastricht) 

snakket om akselerert aterosklerose ved 

primære vaskulitter. Som led i kardiovaskulær 

profylakse ved vaskulitter bør man

Møtet var preget av en varm og vennlig atmosfære som ga opphav til diskusjon av 

flere nye samarbeidsprosjekter. Mange likte den relativt lille størrelsen av møtet 

som gjorde det lettere å komme i kontakt med hverandre. Det var sterke ønsker om å føre 

dette møteforum videre.” 

vurdere behandling med ACE/ARB hemmere, 

statiner og acetylsalisylsyre, i tillegg 

til en tidlig og effektiv behandling av selve 

vaskulittsykdommen. Husk acetylsalisylsyre 

til pasienter med temporal arteritt! 

Mary Chester Wasko (Pittsburgh), Solveig 

Wållberg-Jonsson (Umeå), Anne Grete 

Semb (Oslo) og Miroslav Vlcek (Slovakia), 

Søren Jacobsen (København) samt 

et bredt panel av eksperter drøftet faktorer 

som bidrar til økt kardiovaskulær risiko 

ved revmatoid artritt, samt strategi for 

kardiovaskulær profylakse ved inflammatorisk 

revmatisk sykdom. 

Pier Luigi Meroni (Milano) og Martyna 

Meissner (Warszawa) drøftet klinisk 

betydning av antifosfolipid-antistoffer. 

Selv om disse kan delta i den trombotiske 

komponenten av aterotrombose, finnes 

det ikke overbevisende kliniske data som 

kunne bekrefte akselerert dannelse av aterosklerotiske 

lesjoner hos pasienter med 

antifosfolipid-antistoffer. 

Det ble også diskutert sammenheng mel- 

lom depresjon, inflammasjon og kardiovas- kulær sykdom (Knut Hestad, Lillehammer/ 

Trondheim), og mellom tannstatus/tannhygiene 

og kardiovaskulær sykdom og revmatoid 

artritt (Marcello Riggio, Glasgow). 

Pier Luigi Meroni (Milano) og Ivana Hollan. 

Pier Luigi er kjent blant annet for sin forskning 

innen antifosfolipid antistoffer og antistoffer 

mot endoteliale celler. 

Forskere fra Glasgow la frem meget interessante funn av B-celler, BAFF, APRIL, citrullinerte 

proteiner, heat shock protein 47 og bakterier i aorta hos koronarsyke pasienter. Hos pasientene 

med revmatoid artritt ble det observert annerledes bakterieflora i aorta enn hos pasientene 

uten revmatoid artritt. 

Magne Fagerhol (Oslo) snakket om en ny, 

foreløpig upublisert, faktor i serum som 

har et stort potensiale til å fungere som 

en ny biomarkør av kardiovaskulær risiko. 

Ivana Hollan (Lillehammer), Ø. Førre 

(Oslo), Kelly Shields (Pittsburgh), Carl 

S. Goodyear, Samuel Curran og Marcello 

Riggio (Glasgow) beskrev inflammasjon 

i blodårer og myokard. Subintimal 

inflammasjon i dype lag av blodårer hos 

pasienter med koronar sykdom forekommer 

overraskende hyppig, og forekomsten 

er relatert til og blodårenes disposisjon 

til aterosklerose (forekomsten er høyere 

i aorta enn i arteria mammaria interna 

og vena saphena). Forekomsten av subintimal 

inflammasjon i aorta er høyere hos 

pasienter med inflammatorisk revmatisk 

sykdom, hos røykere, og hos pasienter 

med aktuelle/opererte aortaaneurismer 

enn hos andre. Ved nærmere karakteris- 

tikk av inflammatoriske biomarkører i de 

subintimale lag ble det observert blant 

annet B-celler, BAFF, APRIL, pentraxin 

3 og komplementfaktorer. Av potensielle 

antigener i de subintimale vaskulære lag 

ble det observert blant annet citrullinerte 

proteiner, heat shock proteiner og bakterier. 

Foruten inflammasjon i store kar er det 

påvist også inflammasjon (proinflammatoriske 

cytokiner, adhesjonsmolekyler) i små 

kar i hjertet og i selve myokardceller hos 

pasienter med koronar sykdom, og denne 

inflammasjonen er mer uttalt hos pasienter 

med inflammatoriske revmatiske sykdommer 

enn hos andre. Dessuten er den 

mer uttalt i hjertet enn i skjelettmuskel. 

Det er mulig at småkar- og myokardaffeksjon 

bidrar til økt hjertekarsykelighet ved 

inflammatorisk revmatisk sykdom. 

ivAnA HOLLAn 

Lege, Phd 

Revnatismesykehuset A/S 

LIllehammer 


medlemsstatus Norsk Revmatologisk Forening 2010 

Fordeling: Medlemskategori/aldersgruppe: 


Godk spes. ikke spes. Pensj < 75 år Pensj 75 år + Ass medl. Student TOTAL 

< 30 år 2 2 

30–39 år 6 56 5 67 

40–49 år 46 17 4 67 

50–59 år 46 7 3 56 

60–66 år 28 1 3 1 33 

67–69 år 5 5 10 

70–74 år 1 13 1 1 16 

> = 75 år 4 4 

TOTAL 132 83 21 5 14 255 

Fordeling: Medlemskategori/kjønn: 

Godk spes. ikke spes. Pensj < 75 år Pensj 75 år + Ass medl. Student TOTAL 

Kvinner 70 69 2 8 149 

Menn 62 14 19 5 6 106 

TOTAL 132 83 21 5 14 255 

Fordeling: Aldersgruppe/kjønn: 

Man kvinne TOTAL 

< 30 år 2 2 

30–39 år 14 53 67 

40–49 år 15 52 67 

50–59 år 21 35 56 

60–66 år 28 5 33 

67–69 år 10 10 

70–74 år 14 2 16 

> = 75 år 4 4 

TOTAL 106 149 255

En benskjør månelanding? 

Mens statsministere og statsrådere 

har lekt seg med tanken 

på norske hus og månelanding, 

kan man av og til heller føle at det er mer 

goldt som et månelandsskap på enkelte 

satsingsområder. 

Jungeltelegrafen beretter om sciencefiction 

tilstander på sykehus med små roboter 

som løper rundt i gangene og snakker 

trøndersk (trøndersk er altså fremtidens 

språk). Imidlertid hører man at det i korridorene 

mumles lavmælt 

om at selve designet på sykehus 

som bygges toppmoderne, 

er av utdatert 

metode, og mer på steinaldernivå 

når det gjelder å være praktisk 

anlagt. 

Digitial diktering er fancy smancy og klinger 

pent og digitalt i tekniske ører, i enkelte 

legeører er det imidlertid blitt mer 

som en slags tinnitus. Pasienter ønsker seg 

innimellom helst en Magnetisk resonnans 

undersøkelse av hele sin smertefulle corpus. 

Det virker nærmest som en slag pilgrimsferd 

mot MR-maskinen, som med 

sin magnetiske utstråling skulle ha en helende 

kraft. Dessverre er det en heller sjelden 

opplevelse. 

I all denne superteknologiske høyborgen, 

er det likevel ikke mulig å få en separat 

innboks for hver lege sine prøvesvar 

som er blitt rekvirert. En pasient sa spøkefullt 

en gang da datasystemet ikke fungerte, 

at DATA betyr ”dobbelt arbeid til alle”. 

Innimellom er det nærmest som en galaksekrig 

der det veksler mellom 0–1 og 1–0 

med jevne mellomrom. 

For all del, jeg er svært takknemlig for at 

man ikke sitter med skrivemaskin og svære 

papirjournaler. Tinnitus er dessuten 

noe man må lære seg å leve med har jeg 

skjønt. Men jeg stusser litt over en slags ny 

religion som ser ut til å ha blitt gjeldende. 

Den helsebringende og høyteknologiske 

troen. Det er også en del bud i denne trosretningen. 

1. Det nyeste er det beste. 

2. Det dyreste er det beste. 

3. Det finnes en helbredende kur mot alt. 

4. Det skal ikke finnes smerte i livet. 

5. Det finnes ikke dødelige sykdommer. 

6. Det er aldri bivirkninger av homeopatiske/helsekostpreparater. 

Innimellom så er det en smertefull sannhet 

at man kan sende en mann til månen, 

men man kan ikke lindre en sliten gammel 

mann sine vonde fingre. 

Det er utrolig flott at det jobbes hardt med 

å få bedre behandling for sykdommer. Slike 

behandlingsformer ville vi ikke fått 

til uten den rivende utviklingen som har 

foregått. Det er også mye artigere å være 

lege når en kan gi en behandling som virkelig 

monner for pasientene. Det er også 

flott at nye datasystemer kan gjøre informasjonsstrømmen 

mellom leger og pasienter 

mer korrekt og effektiv. 

Nå jobbes det jo med å få den gamle gode 

bisfosfonaten på blåresept med en litt mer 

løselig hånd, så kanskje det går greit med 

månelandingen etter hvert. J 

BEnEDiCTE DøSkELAnD 

Lege i spesialisering (LIS) 

Sykehuset Levanger 


ANNONSE

FELLESTEKST

REvMAkALEnDER 

Revmakalender 2010/2011 

Høsten 2010 

verdens artrittdag, 12.10.10 

nasjonalt konsensusmøte, Medikamentell smertebehandling ved inflammatorisk artritt: 14.10-15.10.2010. 

Osteoarthritis in sports, London, 21.10.10-22.10.10 

Rheumatology news, internal Medicine news, & Family Practice news’ Perspectives in Rheumatic Diseases 2010. 

Santa Monica, Calefornia, 22-23.oktober 

Thoracal og lumbal columna. Diagnostikk og behandling 

Bergen, 21.10.2010-23.10.2010 

Bevegelsesapparatets anatomi og injeksjonsbehandling 

Trondheim, 03.11-05.11.2010 

Muskel- og skjelettplager, riktig legemiddelbruk 

8.-9. november 2010. Rica Nidelven Hotel, Trondheim. Relis fagseminar. 

ACR Atlanta 

Forkurs 06.11-07.11.2010, Kongressdatoer: 07.11.2010-11.11.2010 

Julemøtet i nRF med kurs på Diakonhjemmets Sykehus, 25.11-26.11.2010. 

Osteoporosekonferanse 2010 

Liverpool, 28.11.10-01.12.10 

våren 2011 

Revma Review, Gardermoen, 14.01.2011 

4. Eular/Eustar kurs i Sklerodermi, Beograd, 27.01.11-30.01.11 

31. Europeisk workshop for Revmatologisk forskning 

Forskningsmøte for beindestruksjon. Trondheim. 17.03.11 

Seminar in Advanced Rheumatology, New York. 24.03.11-26.03.11 

Eular 2011, London, 25.05.11-28.11.11. 

10th World Congress on inflammation, 25.06.11-29.06.11 


ANNONSE

Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?