Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

More documents

Recommendations

Info

Han fortsatte sitt foredrag med å fortelle om Swefot – en randomisert, kontrollert terapistudie der 60 klinikker i Sverige deltok. I Swefot testet man konvensjonell behandling og sammenlignet med anti-TNF (infliximab). – Etter et år kunne man se en betydelig fordel med infliximab. Selv etter to år var det fortsatt en forskjell, men den var da ikke like betydelig, sa Johan. Røntgen viste også at destruksjonen av ben var mindre for pasienter som hadde blitt behandlet med infliximab. – Tasocitinib er et legemiddel som kommer, og som ser ut til å være et interessant alternativ. De studier som allerede finnes gir en indikasjon på at det er like effektivt som anti-TNF, fortsatte Johan. Han avsluttet med en oversikt over fremtidige, kommende behandlingsterapier. kvalitetsjustert levetid Biologiske legemiddel stod også i fokus i neste forelesning. Ivar Sönbö Kristiansen stilte i sitt innlegg spørsmålet om disse er kostnadseffektive? Ivar introduserte begrepet QALY som står for Quality Adjust Life Years (kvalitetsjustert levetid). Det uttrykker den forventede levealderen omregnet til antall år med full helse. Ulike helseproblem gis ulike indeksverdier. – Verdien 1 står for perfekt helse, og verdien 0 betyr at man er død. Man kan derfor bare befinne seg et sted midt i mellom, forklarte Ivar. QALY brukes til å evaluere effekten av et medisinsk tiltak for et gitt problem. Det betyr at man ikke bare tar hensyn til hvor lang tid et legemiddel forlenger levetiden, men også tar hensyn til livskvaliteten. 10 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • <strong>2010</strong> Michael H Schiff, USA, måtte framføre sin presentasjon via videoforbindelse. kostnadseffektivt eller ikke? Ivar fortsatte med å gjøre rede for EQ-5D – et standardisert, ikke sykdomsspesifikt livskvalitetsinstrument. Det består av et spørreskjema, der den enkelte selv svarer på spørsmål. – Etter min mening finnes det problemer ved å bruke EQ-5D. Grunnen til det er at det for den enkelte individ kan være vanskelig å foreta korrekte vurderinger, mente han. Ivar hadde studert forskningslitteraturen via Medline og det norske Cochranesenteret. – Biologiske legemiddel har medført en stor forbedring for pasientene. Mange – men langt fra alle – økonomiske studier viser at disse legemiddel er kostnadseffektive for behandling av revmatiske sykdommer. Det er imidlertid uklart hvilket biologisk legemiddel som er mest kostnadseffektivt, og man er heller ikke sikre på om det er lønnsomt å sette inn biologisk behandling tidlig ved RA, fortsetter Ivar. – Om prisene på disse legemidlene gikk ned, ville all tvil angående kostnadseffektivitet også forsvinne, trodde han. kombinasjonsbehandling er mest effektivt Det nordamerikanske perspektivet på behandlingen av RA med DMARD og biologiske legemiddel ble gitt av professor Michael H Schiff, Colorado University, USA. Michael skulle ha vært tilstede i Bergen, men ble forhindret fra å komme på grunn av askeskyen på Island som stoppet flyet hans. Derfor hadde han opprettet en direkte videoforbindelse til USA. (Tidsforskjellen mellom de to kontinentene betydde at Michael måtte framføre sin presentasjon på et tidspunkt som for han var ganske upraktisk – nærmere bestemt klokken fire på morgenen)! Det viste seg at alt fungerte bra – deltagerne så og hørte Michael uten problem, og det gikk også utmerket å stille han spørsmål og få svar tilbake. – Vi vet alle at det er viktig å behandle aggressivt tidlig når man oppdager RA, konstaterte Michael innledningsvis. Han fortsatte med å fortelle om resultat fra PREMIER – en randomisert, dobbeltblind klinisk studie der man testet adali-
Tore Kvien Björg-Tilde Fevang Carl Turesson Mari Hoff Johan Askling mumab i kombinasjon med methotrexate og sammenlignet resultatene med bare adalimumab eller bare methotrexate på pasienter med tidlig, aggressiv RA. – Etter fem år kan vi se at en første kombinasjonsbehandling med MTX og adalimumab har en bedre effekt, sa Michael. Han snakket også om Abatacept, som han betraktet som et verdifullt legemiddel å ty til om anti-TNF behandlingen mislykkes. – Studier viser en god effekt og en god sikkerhet angående Abatacept, avsluttet Michael. Behandle RA så tidlig som mulig En sesjon ble viet tidlig diagnose og behandling av RA. Maria Dahl Mjaavatn fortalte om EAC (Early Arthritis Clinics) i Norge. – De gir oss verdifull data om både epidemiologi og patofysiologi, sa Maria. Hun fortsatte med å beskrive NOR-VE- AC (Very Early Arthritis Clinic), en multisenterstudie som startet i 2004 og omfattet seks revmatikerklinikker i Sør-Norge. Mari Hoff sammenlignet DXR (Digital X-ray Radiogrammetry) med radiologi. – Det finnes begrensinger for DXR – man kan ikke bruke teknologien til å analysere pasienter med alvorlige leddskader. Men det er en fordel at man kan ta DXRanalyser retroperspektivt på allerede eksisterende kohorter, sa Mari. Rene Alaart fra Nederland holdt et foredrag med tittelen Når skal man starte behandlingen med DMARDs? – Svaret på det spørsmålet har å gjøre med hva man vil oppnå med behandlingen, forklarte hun. Rene fortsatte med å forklare at vi nå har mulighet til å ta sikte på å oppnå remisjon. – Derfor må vi konsentrere oss på å oppdage RA så tidlig som mulig, sa hun. Optimalt tidsvindu for behandling Det handler om å forbedre pasientens funksjonsevne, forklarte Rene. – Å kunne kle på seg selv, vaske seg – og til og med tørke seg etterpå. Altså slike ting som alle vi i denne salen tar for gitt og aldri tenker over, understreket hun. Det er det første terapivalget som avgjør tidlig forbedring og senere skadeprogresjon. – En kombinasjonsterapi er en bedre start enn monoterapi. Hvis man kombinerer med infliximab får man et raskere svar. Men etter ett år er det ikke lengre samme forskjell – men husk at en slik behandling ofte kan stoppes. Skadene som sykdommen forårsaker avhenger i stor grad av hvordan sykdommen utvikler seg det første året, fortsatte Rene. Spørsmålet – som Rene selv ikke kunne svare på – er nøyaktig når RA starter hos pasienten. – Tidsrammen for prosessen er ukjent. Men det er der et sted vi har vårt optimale tidsvindu for behandling. Det vi vet, er at antistoffer kommer før utviklingen av leddgikt. Registre må være pasientsentrerte En annen sesjon ble viet de skandinaviske arkivene. Johan Askling fortalte om visjoner og mål for disse. – Vi må finne metoder for å få dem brukbare. En måte å få til det på er å integrere våre registre i den kliniske praksisen, sier Johan. For at man skal kunne gjøre det, må registre være brukervennlige – og det er faktisk mulig å forbedre nettopp brukervennligheten. De må også bli mer pasientsentrerte.Pasientene må føle seg involvert. Dessuten finnes det for mange registre – vi bør slå dem sammen. Et registre for tidlig RA og et registre for veldig tidlig RA. Registren bør altså være enkle og inneholde innformasjon av høy kvalitet. – En annen viktig faktor for at de skal være brukbare over tid er at de har en trygg og sikker finansiering. Vi må derfor ha etablerte rutiner for industriens deltagelse, fortsatte Johan. Samarbeid i Skandinavia Foruten visjonen om brukbarhet hadde Johan ytterligere en visjon: Samarbeid. – Til sammen har vi nesten 200 000 pasienter i de nordiske landene – og 40 000 av disse står på en eller annen form for biologisk behandling! Johan ramset opp flere områder som egnet seg godt for samarbeid mellom de ulike lands registre. Kliniske prøver, komorbiditet og legemiddelssikkerhet var noen av disse. – Helseøkonomi er et annet slikt område. Vi har ikke eksakt samme system i våre nordiske land – men vi har systemer som i høy grad ligner på hverandre, avsluttet Johan. Etter Johans foredrag ble det en paneldebatt. Spørsmål fra publikum ble også besvart i denne debatten. Panelets konklusjon ble at nettopp brukbarhet og samarbeid var stikkord man skal bruke når man fortsetter diskusjonen i de nordiske landene. Skjelettet er et levende organ Glucocorticosteroider og dens effekt på bein var det tema som Glenn Haugeberg snakket om i sitt foredrag. – Vi vet at glucocorticosteroider har en negativ effekt på bein. Vi vet også at ved RA har betennelsen også en negativ effekt på bein. Spørsmålet er hvilken påvirkning den antibetennelse effekten av glucocorticosteroider har på pasienter med aktiv sykdom? Glenn fortsatte med å forklare historien bak kortikosteroider. I 1948 begynte Philip Showalter Hench ved Mayo Clinic i USA å behandle pasienter med RA med disse (som da gikk under navnet ”compound E”). Resultatet gjorde at Hench ble tildelt Nobelprisen i 1950. Men snart oppdaget man bivirkningene. – Vi bruker ofte et skjelett som symbol for døden. Jeg vil imidlertid minne dere på at skjelettet er et levende organ, fortsatte Glenn. Det finnes mange direkte og indirekte måter som glucocorticosteroider påvirker Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • <strong>2010</strong> 11
Page 1 and 2: Norsk Revmatologisk revmatologisk F
Page 3 and 4: FELLESTEKST
Page 5 and 6: Styret for Norsk Revmatologisk Fore
Page 9: Han fortsatte med en beskrivelse av
Page 13 and 14: Hans nossent - ansvarlig for det vi
Page 17 and 18: Revmatologiklinikken i Bergen - ver
Page 19 and 20: I tillegg til Johan, finnes det ytt
Page 23 and 24: norsk Revmatologisk Forening og hje
Page 25 and 26: påtenkt resertifiseringssystem for
Page 29 and 30: Møtet var preget av en varm og ven
Page 31 and 32: En benskjør månelanding? Mens sta
Page 33: FELLESTEKST
Page 36: ANNONSE

Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?