Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

More documents

Recommendations

Info

12 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 bein. Glenn viste på WHOs Fracture Risk Assessment Tool (FRAX). En webbasert kalkulator kan nås på Internett – adressen er www.shef.ac.uk/FRAX/. Glenn avsluttet med en konklusjon som bestod av en hypotese: – Når det gjelder RA og en høy sykdomsaktivitet, er kortikosteroider mindre farlig for beinet og dens negative effekt oppveies av at den demper betennelsen. Derimot er det stikk motsatt med RA og lav sykdomsaktivitet – den negative effekten av kortikosteroider utgjør en større risiko for beinet en selve betennelsen. Høyere risiko for kardiovaskulær sykdom I Norge er hofteleddsproteser den aller vanligste formen for protesekirurgi fortalte Björg-Tilde Fevang, som praktiserer i vertsbyen Hun presenterte en studie gjort av Nasjonelt register för leddproteser, der man har undersøkt risikoen for infeksjon i leddproteseoperasjoner utført på RA-pasienter. Det viste seg å være en synkende forekomst av infeksjoner for RA-pasienter når det gjelder hofteoperasjoner. Imidlertid var det et høyere antall tilfeller når det gjaldt kneproteser. RA-gruppen hadde imidlertid flere sene infeksjoner, konstaterte Björg- Tilde. Den økte risikoen for mortalitet som foreligger for pasienter med RA, er i hovedsak knyttet til kardiovaskulær sykdom. Fortalte Carl Turesson fra Sverige. – Risikoen for kardiovaskulær sykdom går generelt ned i den normale befolkningen – men ikke for pasienter med RA, sa Carl. Selv andre revmatiske sykdommer medfører en økt risiko for kardiovaskulær morbiditet. Det gjelder for SLE-pasienter som også har en økt risiko for hjerneslag. Statiner er verdifulle Carl påpekte at det finnes flere ulike risikofaktorer som bidrar til økt risiko. – Det handler også om røyking, diabetes, høyt blodtrykk, livsstilsspørsmål som alkohol, fysisk innaktivitet og psykososiale faktorer. Det er nå også konstatert at et lavt BMI utgjør en risiko for RA-pasienter! Carl påpekte at om man har flere av disse faktorene i tillegg til en revmatisk sykdom, er risikoen for kardiovaskulær sykdom mye høyere. Derfor presenterte han Svensk Reumatologisk Förenings anbefalinger der pasienter med revmatiske sykdommer regelmessig bør sjekkes for de øvrige risikofaktorene han hadde redegjort for – ettersom disse er påvirkbare. – Vi vil forhindre kardiovaskulær sykdom hos våre pasienter – ikke vente på at de får dem. En vellykket behandling av revmatiske sykdommer kan redusere denne risikoen, og behandling med statiner kan være av stor verdi for denne pasientgruppen, oppsummerte Carl. Genetiske og nevrobiologiske faktorer bak kronisk smerte Professor Leslie Crafford fra Storbritannia avsluttet kongressen i Bergen med å fortelle om hvordan man håndterer revmatisk syke pasienters smerte. Han innledet med å definere selve begrepet smerte. – Det er en ubehaglig sensorisk og følelsesmessig opplevelse assosiert med faktiske eller potensielle vevsskade – eller beskrevet i form av slike skader, fastslo hun. Smerte er et multifunksjonelt fenomen. Det gjeldende paradigme for å diagnostisere og behandle kronisk smerte ved revmatiske sykdommer er foreldet, mente hun. – Kronisk smerte kan være en sykdom i seg selv. Det er ikke bare en akutt smerte som har vart altfor lenge. Inntil ganske nylig har man ansett at forskjellen mellom smerten som oppleves og de perifere funn man har gjort som kan forklare det samme, har bestått av psykologiske faktorer. – I dag, derimot, forstår vi at det er genetiske og nevrobiologiske faktorer som ligger bak. Denne kunnskapen bør avgjøre hvordan vi behandler pasienten! For å oppnå en bedre håndtering av kronisk smerte, kreves det at vi også forstår mekanismene som ligger bak. Nye behandlingsmetoder bør utredes i samarbeid med forskere som har kunnskap om grunnlegende nevrologi og kliniske problemstillinger, samt eksperter på translasjonsforskning, avsluttet Leslie. Dermed var konferansen over. Johannes Nossent som åpnet konferansen tre dager tidligere, takket alle deltagere, sponsorer og de ansvarlige kollegaene i den vitenskaplige komiteen. Han passet også på å påminne om neste kongress som holdes fra 2.9–5.9. 2012 i København. PER LunDBLAD
Hans nossent – ansvarlig for det vitenskaplige programmet til SCR 2010 i alt oppstyret på kongressen i Bergen får vi en samtale med Hans nossent. Han er øverste sjef for SCR 2010. Han jobber til vanlig som revmatolog i Tromsø. Opprinnelig kommer han fra et sted betydelig lenger sør – han er født i Nederland, og mesteparten av hans utdannelse har han gjennomført der. Hans Nossent er også leder for de fem medlemmene i Norsk Revmatologisk Forenings fagråd. kulden på Svalbard er positiv Pasienter med RA i Tromsø skiller seg ikke ut fra Norge for øvrig, mener Hans. – De utgjør omtrent den samme andel av befolkningen, sier han. Hans har også pasienter som bor på Svalbard, og han kan fortelle at deres tilstand blir forverret når de kommer til Tromsø. – Det er kulden og/eller den lave luftfuktigheten på Svalbard som er en positiv faktor for dem. Generelt mener han det er gode arbeidsvilkår for en revmatolog i Tromsø. – Vi har imidlertid fått en sykehusdirektør det seneste året som ikke setter behandling av revmatologiske pasienter spesielt høyt på dagsorden. Dessverre har avdelingen blitt totalt oppsplittet, tillegger Hans. Avstanden er viktig Hans mener at de norske inklusjonskriteriene for biologisk behandling stort sett er i overensstemmelse med resten av Europa. Men det er allikevel litt forskjellige regler for bruk av biologiske legemiddel i de forskjellige fylkene i Norge. – Alle pasienter følger samme inklusjonskriterier, men det er allikevel slik at disse legemiddel brukes mest i Nord-Norge. Akkurat nå undersøker vi om våre pasienter er annerledes – om det kan være slik at nettopp de har en høyere sykdomsaktivitet. Men Hans tror at det finnes en annen forklaring på at pasientene i nord kan virke sykere, til tross for at det egentlig ikke er noen forskjell mellom dem og de som bor lengre sør. ”Målsetningen for komiteen var at det skulle komme 500 deltagere til Bergen – og det har vi klart å få til med god margin. Det er veldig moro og tilfredsstillende å se at man har lyktes med slik.” – Om man må reise nesten 800 km for å komme til en revmatolog, besøker man kanskje ikke klinikken like ofte som man burde og dermed tar det lengre tid før en oppdager at sykdommen har forverret seg, påpeker han. Begynte planleggingen for fire år siden Scandinavian Congress of Rheumatology ble holdt i Tromsø 2002. Hans var leder for arrangementskomiteen den gang. I egenskap som leder for NRFs Fagråd for norsk revmatologi – og med de erfaringer Hans fikk i 2002 – ble han spurt om å bli president for kongressen i Bergen 2010. – Vi begynte arbeidet med å planlegge denne kongressen etter at det i Reykjavik i 2006 ble klar at det ble Norge sin tur å arrangere Kongressen i 2010. Året etter var det bestemt at den skulle bli i Bergen, og siden da har jeg jobbet sammen med Bergensklinikken angående planleggingen. Hans avslører at det første han tenkte på da han ble forespurt var å vurdere hvor mye ekstra arbeid dette ville innebære ved siden av hverdagen. – Men klinikken her i Bergen har hele veien vist en stor entusiasme, så det har i høy grad forenklet arbeidet. Målet er oppnådd I den vitenskaplige komiteen som arbeider for kongressen, har Hans hatt hjelp av ytterligere seks medlemmer. Disse er Johan Gorgas Brun, Hilde Berner Hammer, Øjvind Molberg, Johan Fredrik Skamsvoll, Tor Magne Madland og Berit Flatø. – Sammen har vi valgt temaer og forelesere, forklarer Hans. Det har ikke vært vanskelig å få de forelesere vi har kontaktet til å stille opp. – Men med det faktum at vi arbeider to år i forveien, medfører allikevel noen bekymringer. Ettersom kongressen finner sted så langt fram i tid, er det en viss usikkerhet om de som blir spurt virkelig kan stille opp eller ikke. Det er også vanskelig å anslå kapasiteten på lokalene man kommer til å trenge. Man vet rett og slett ikke hvor mange deltakere det er som kommer. – Målsetningen for komiteen var at det skulle komme 500 deltagere til Bergen – og det har vi klart å få til med god margin. Det er veldig moro og tilfredsstillende å se at man har lyktes med slik, avslutter Hans Nossent. PER LunDBLAD Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 13
Page 1 and 2: Norsk Revmatologisk revmatologisk F
Page 3 and 4: FELLESTEKST
Page 5 and 6: Styret for Norsk Revmatologisk Fore
Page 9 and 10: Han fortsatte med en beskrivelse av
Page 11: Tore Kvien Björg-Tilde Fevang Carl
Page 17 and 18: Revmatologiklinikken i Bergen - ver
Page 19 and 20: I tillegg til Johan, finnes det ytt
Page 23 and 24: norsk Revmatologisk Forening og hje
Page 25 and 26: påtenkt resertifiseringssystem for
Page 29 and 30: Møtet var preget av en varm og ven
Page 31 and 32: En benskjør månelanding? Mens sta
Page 33: FELLESTEKST
Page 36: ANNONSE

Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?