Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

More documents

Recommendations

Info

Erik Rødevand har vært norsk Revmatologisk Forenings leder i snart to år. i foreningens styre er det totalt seks personer. valgperioden er på to år – med mulighet for gjenvalg for ytterligere to år. Erik arbeider ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Opprinnelig kommer han fra Gjøvik, men som ung dro Erik til Tyskland for å studere medisin. Han kom tilbake til Norge etter avsluttet eksamen. Erik er opprinnelig spesialist i allmennmedisin, og jobbet etter hjemkomsten først som allmennlege. – Det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg videreutdannet meg til revmatolog. Jeg er dessuten spesialist i indremedisin, forteller han. Register for biologiske legemiddel Vi spurte Erik hva han ser på som NRFs viktigste arbeidsoppgaver i dag. – Det er å etablere et biologisk legemiddelregister, svarte han. – I dag finnes det ulike prosjekter hvor man registrer dette – men det er ikke landsdekkende. Det finnes heller ikke noe felles datainnsamling eller struktur – men en felles elektronisk plattform er utviklet av myndigheten, forklarer Erik. Han påpeker at det bare ved noen avdelinger finnes en struktur som systematisk innsamler data til forsknings- og kvalitetsikringsform og som leder ser Erik etableringen av et slikt register som en NRF sin viktigste oppgave i øyeblikket. 16 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 nRF arbeider for register, utdannelse og innflytelse – Fagmiljøet er står sammen om behøvet for et slikt register, men diskusjonen rundt hvordan det skal utformes pågår fortsatt. Myndighetene har kommet med en invitasjon til fagmiljøene som bruker biologiske legemiddel som går ut på å etablere et register. Eventuelt skal det omfatte ulike fagmiljøer, forteller han. Mer målrettet utdannelse I tillegg har man en annen oppgave på agendaen i NRF. Den innebærer en målbeskrivelse for utdannelsen av revmatologer i Norge. – En revidert målbeskrivelse behøver vi – spesielt med tanke på de strukturforandringene som er på gang innen norsk helsevesen. Reduksjon av antall sengeplasser og økt dag- og poliklinisk behandling, fører til at vi må tenke nytt om hvordan utdanningen av spesialister gjennomføres – NRF tenker seg en mer målrettet utdannelse – man kan for eksempel legge større vekt på målbare kliniske ferdigheter av forskjellige slag, forklarer Erik. Prishensyn kontra fagvurderinger Norsk revmatologi har stort sett samme standard som man finner i de øvrige nordiske landene. Man kan måle dette ved å se på forbruket av biologiske legemiddel, som er tilnærmet lik det vi ser i Sverige og i Danmark. – Samlede kostnader for disse legemiddel i Norge ligger på ca. 1,4 milliarder kroner. Men da må man huske på at det ikke bare gjelder revmatologi, sier Erik. For å kunne få en så god pris som mulig på disse legemiddel, har myndighetene i Norge opprettet en anbudsordning som blir kalt LIS-samarbeidet. – Dessuten finnes det en ekspertgruppe som gir retningslinjer på hvilke biologiske legemiddel som skal velges – deres anbefalinger baseres i hovedsak på prisen. Det kan igjen føre til at prishensyn kan komme i konflikt med fagvurderinger, konstaterer Erik. – Derfor ønsker foreningen at foreningen bør få større innflytelse på LIS ekspertgruppes arbeid. NRF arbeider også med denne saken. Nylig ble også arbeidet med revisjon av de nasjonale retningslinjene for biologisk behandling gjennomført, noe som viser at myndighetene ønsker samarbeid med faglige miljøer om å gi føringer bedre behandling til revmatiske pasienter, avslutter Erik Rødevand. PER LunDBLAD
Revmatologiklinikken i Bergen – vert for SCR-kongressen 2010 Laeger på Revmatologisk avdelning, Haukeland universitetssykehus i Bergen – klinikken som var vert for SCR 2010. Clara Gram Gjesdal er avdelingssjef for Revmatologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus i Bergen – klinikken som var vert for SCR 2010. Hun var også leder for den lokale organisasjonskomiteen. Haukland universitetssykehus består av en eldre og en nyere del. Revmatologiklinikken holder til i den eldste bygningen som stod klar i 1912. I dag er den fullstendig nyrenovert utvendig. Når den nye sykehusbygningen stod klar i 1982 flyttet revmatologien inn i den gamle bygningen. Tidligere hadde man behandlet revmatikere i to forskjellige enheter – en inne i Bergen sentrum og en som lå litt utenfor selve byen. Bedre behandling og livskvalitet Clara er en ekte bergenser. Hun er født og oppvokst i byen. Hun studerte medisin i Oslo og kom til revmatologiklinikken i Bergen 1996, og hun tok over som leder i 2008. At Clara valgte å satse på akkurat revmatologi skyldes at hun som ung assistentlege under sin tilleggsutdannelse traff Wenche Koldingsnes i Tromsø. – Hun var til stor inspirasjon, og ledet meg inn i revmatologien. Wenche fikk meg til å innse hvor spennende revmatologien er, husker Clara. Året var 1995, og det har som kjent skjedd mye innen revmatologien siden den gang. Clara forteller om en av sine pasienter – en eldre dame med leddgikt som aldri hadde klaget over sin skjebne, som for før- ste gang brast i gråt under en konsultasjon. Årsaken var at hennes datter nettopp hadde fått diagnosen RA. – Jeg kunne trøste henne med at datteren kommer til å få en helt annen behandling – og dermed et helt annet liv – sammenlignet med det hun selv hadde fått. Slik ble det også. Det var for ti år siden, og datteren er fortsatt i fullt arbeid! – Mulighetene til å gi en god behandling – og dermed en bedre livskvalitet til pasienten, er helt annerledes i dag. Det er det som gjør at det er så morsomt å jobbe som revmatolog, forklarer Clara. Tror på helheten Ettersom klinikken er en del av universitetssykehuset, behandler man alle revmatologiske pasienter. Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 17
Page 1 and 2: Norsk Revmatologisk revmatologisk F
Page 3 and 4: FELLESTEKST
Page 5 and 6: Styret for Norsk Revmatologisk Fore
Page 9 and 10: Han fortsatte med en beskrivelse av
Page 11 and 12: Tore Kvien Björg-Tilde Fevang Carl
Page 13 and 14: Hans nossent - ansvarlig for det vi
Page 15: FELLESTEKST
Page 19 and 20: I tillegg til Johan, finnes det ytt
Page 23 and 24: norsk Revmatologisk Forening og hje
Page 25 and 26: påtenkt resertifiseringssystem for
Page 29 and 30: Møtet var preget av en varm og ven
Page 31 and 32: En benskjør månelanding? Mens sta
Page 33: FELLESTEKST
Page 36: ANNONSE

Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?