Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

More documents

Recommendations

Info

DEBATT norsk revmatologi mot 2015 Strategi og mål må redefineres Strategiplaner er førende for styrets arbeid. Vår gamle strategiplan utløper i 2010. Hva har skjedd i denne perioden? Utbredelsen og kunnskapen om ultralyd diagnostikk er økende, tidlig artritt klinikker blir gradvis organisert, bruk av moderne IKT-teknologi for monitorering er delvis tatt i bruk, registersaken har hatt langsom fremdrift, samhandlingen med primærhelsetjenesten er trolig nokså uendret, men viktigst er at det har vært store diagnostikk og behandlingsfremskritt for våre pasienter, selv om denne viktige erkjennelse dessverre ennå ikke blitt en del helsetjenestens styringsmål. Om det er likverdige tilbud i alle deler av landet er også vanskelig å få svar på da fokus nesten utelukkende er på ventelister og bunnlinja. Det er derfor viktig at de fagmedisinske foreninger blir et faglig korrektiv ved å fokusere på at implementering forskningsbasert og systematisert kunnskap er det beste for pasientene. Noen mål er likevel nådd. I dialog med myndighetene er retningslinjer for biologisk behandling utarbeidet og revidert. Studier tyder også på at de er godt kjent og blir etterlevd. Det bør vi være stolte av. Det er økende vitenskapelig aktivitet ved mange avdelinger, økende fokus på artrose og målrettet behandling av inflammatorisk sykdom. DRG-utvalget har gjennomført en revisjon av DRG-logikken for faget, en logikk som også andre nordiske land har innført, men utviklingen DRG-systemet må fortsatt påvirkes, få økonomiske piler peker på vårt fag. I en nylig artikkel i bladet – Best Practice – beskriver leder av foreningens fagråd Jan Tore Gran på en utmerket måte morgendagens utfordringer. Jeg håper alle har fått og lest bladet. Styret ønsker endabatt om fremtiden og vil på medlemsmøtet legge fram en revidert strategiplan, så ta gjerne en diskusjon med kollegaer om fremtiden og start en debatt på Min side på Legeforeningens hjemmeside. Vi kan ikke vite om de som tier samtykker. 24 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 Rammebetingelser, allianser og veivalg En strategiplan angir en retning for styrets arbeid, retningen skal føre til et resultat, men uten å kunnskap er kursen vanskelig å stake ut. For å skaffe kunnskap, et det innhentet innspill fra ulike deler av fagmiljøet. For å ivareta pasientperspektivet har også Norsk Revmatikerforbund kommet med innspill. Omorganiseringer og ulike politiske signaler endrer rammebetingelsene, betingelser som synes vanskelig å påvirke. Trenden er færre senger og mer ”poliklinisert” virksomhet. Verbalt fokuseres det på kvalitet og pasientmedvirkning. Ressurskampen er blitt hardere og ressursfordelingen går ikke i favør av kronisk syke mennesker, hvor vår pasienter kanskje komme dårligst ut. En sentral oppgave blir å få myndighetene til å øke ressursene til pasienter med kroniske revmatiske sykdommer. Det er en aktivitet som krever stor tålmodighet og langvarig innsats. Det klarer vi ikke som fagmedisinsk forening alene, men det må søkes allianser. Den overordnede myndighetskontakt skjer via Legeforeningen. Innspill gis via ulike aktuelle høringer, noe styret hyppig gjør. Hva vi og andre mener, kan dere lese om på Min Side. En annen kanal er kontakten med Norsk Revmatikerforbund, som har god kontakt med stortingspolitikerne. Ved å utvikle en felles policy, kan vi trolig på enkelt områder gjennom en vinn-vinn-situasjon oppnå mer enn om vi stod alene. Derfor har vi fellesmøter 2 ganger i året. På disse møtene deltar også gruppen av sykepleiere innen revmatologi, NIOR og Psoriasisforbundet. Områder av felles interesse er utvikling av rehabiliteringstilbudet, muligheter ved gjennomføring av samhandlingsreformen, påvirkning på hvordan våre tjenester bør tilbys og organiseres, generell myndighetspåvirkning og ikke minst hvordan få fokus på revmatologi og revmatiske sykdommer. Den nye tiden krever organisatorisk og faglig nytenkning. Mange hensyn må forenes, men skal utviklingen være bærekraftig må mulighetene for å utøve ”best practice”, god forskning og tilby en kvalitativ spesialist- og etterutdanning være hovedfokusområdene for foreningens arbeid. Spesialistutdanningen i en brytningstid Endring i kunnskap, behandlingsmuligheter og organisering stiller store krav til spesialistutdannelsen. Fallende behov for kirurgi har ført til at spesialistkomiteen har fremmet et forslag om at det obligatoriske kurset i revmakirugi erstattes av et obligatrisk kurs i behandling av artittsykdommer hos voksne, hvor kirurgisk behandling får en mindre plass. Kurset vil fokusere på medikamentelle og ikke-medikamentelle behandlingsformer. Denne endringen mener komiteen er en nødvendig tilpasning. Enig eller uenig? I kjølvannet av struktur og funksjonsfordelings prosesser er det ikke gitt at avdelingenes pasientpopulasjoner gir de samme læringsmulighetene i alle deler av landet, noe som gjør at skillet mellom gruppe 1 og gruppe 2 avdelinger kanskje ikke lenger bør opprettholdes, men at det er avdelingenes læringsmuligheter som bør vektlegges. Et viktig verktøy for å måle læringsutbyttet er å innføre mer eksplisitte sjekklister både for den enkelte lege under utdanning, men også i forhold til hva avdelingene kan tilby av læringsmuligheter. Da kan ikke ”bare” produksjon og økonomisk tenkning bli de eneste styringsmål. Økende opplæring i en dagbehandling- og poliklinisk kontekst, krever også nytenkning, uten at det fører til svekkelse av mester-svennprinsippet. I tillegg har myndigheten varslet en gjennomgang av spesialistutdanningen som sikkert vil skape debatt. Etterutdanningen – tid for nytenkning CME-kursene 2 ganger årlig er ryggraden i foreningens egen etterutdanningen. Kursene arrangeres uten støtte fra legemiddelindustrien. CME-profilen ble strategisk valgt for å være i forkant av et
påtenkt resertifiseringssystem for spesialister. En slik ordning ikke lenger aktuelt. I tillegg skulle industriuavhengighet tilfredsstille kravene til godkjente kurstimer for LIS-leger. I lys av endrede forutsetninger har styret i samarbeid med CME-utvalget. Det er derfor betimelig å vurdere denne ordningen, også i lys av at de økonomiske rammebetingelsene er endret. Støtten via Legeforeningens fond er mindre enn før, arbeidsgiverne er tilbakeholdne med å betale kostnadene, samtidig som kurskostnadene øker. Legemiddelindustrien har varslet at kongressponsing vil bortfalle av samfunnsmessige årsaker fra 2011. Hvordan skal vi forholde oss til det? tilbyr også en rekke faglige gode møter, støtte til kurs og kongresser, som er helt nødvendige for å opprettholde kunnskapsnivået. Bør vi igjen søke samarbeid om både kursinnhold og finansiering, slik mange andre fagmedisinske foreninger gjør? Styret og CME- utvalget har i et felles- Disse nye driftsformene krever økte legeressurser, både spesialister, men også utdanningsstillinger for å sikre rekrutteringen. Styret og Norsk revmatikerforbund har laget en enkel og nøktern modell som viser at vi akutt mangler 25–30 stillinger for revmatologer i Norge, ment det er vanskelig å få gehør hos myndighetene for slike krav. I tillegg må avdelingene støtte videreutdanninger for sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Vi skal fortsatt arbeide tverrfaglig, slik pasientene krever og sykehusledelsene må forstå. Kvalitet som et styringsmål må settes på agendaen. Telling av antall konsultasjoner er utilstrekkelig, vi må måles på om det vi gjør er nyttig, ikke bare telle hva vi gjør. Det er ikke nødvendigvis nyttig med kontroller for kontrollenes skyld. Foreningen støtter derfor initiativer som Treat to Target. Skal slike strategier gis et målbart utbytte, må de kombineres med bruk av IKT-systemer som understøtter bruk av validert verktøy som effektivt kalkulerer og presenterer utfallmålne. IKT-applika- lingen, ikke bare organisatoriske som ventelistetall. Derfor har styret arbeidet for å få etablert et kvalitetsregister for biologisk legemiddelbehandling, et arbeid som trolig vil bli realisert i 2010–11. Det er nedsatt en interregional arbeidsgruppe av revmatologer, hudleger, representanter for Norsk Pasientregister og Reseptregisteret med SKDE som sekretariat for å se på hva som kan være felles mål og variabler for registeret. I tillegg må fagmiljøet utarbeide en protokoll og søknad for de spesifikke kvalitetsmål for de revmatiske sykdommene. Realiseringen av et register synes oppnåelig. Samhandlingsreformen – hvordan forholder vi oss til den? Samhandlingsreformens prinsipper er vedtatt, men mye står igjen når det gjelder valg av virkemidler. Styret og Norsk revmatikerforbund er enige om at faget skal tilhøre spesialisthelsetjenesten og at den kommunale innsatsen innen rehabilitering bør styrkes. Dersom pasientbehandling bare bedømmes og belønnes etter produksjonstall uten tallfestede resultatmål, er min påstand at både faget og fagmiljøet vil forvitre. vi trenger pasientnære og kliniske kvalitetsmål som kan si noe om effekten av tiltakene og behandlingen, ikke bare organisatoriske som ventelistetall.” møte drøftet situasjonen og vil forslå endringer. I korthet forslås at det fra 2012 kun blir et CME- kurs pr år og at en årlig eller hvert annet år har et samarbeid med legemiddelindustrien om et kursopplegg. Saken vil bli drøftet på høstens medlemsmøte for å høre medlemmenes mening. Vi må imidlertid ikke glemme at kvaliteten på det faglige innholdet viktigst. Kursene må over tid omhandle et bredt spekter av tema og ikke minst tilpasses behovet for basal – og klinisk kompetanse. nye driftsformer – en utfordring vi må leve med Pasientbehandlingen vil i framtida i hovedsak bli poliklinisk eller dagbehandling. Heldøgnsopphold vil bli unntaket. I en slik situasjon kan vår fagidentitet føles truet. I en slik situasjon er det viktig å bygge fagets identitet på vår kunnskap, behandlingsmuligheter og den kompleksiteten i den kunnskapen en revmatolog må beherske og vedlikeholde, ikke antall senger en har til disposisjon. sjonen Go TreatIT bør være det naturlige arbeidsredskap i alle avdelinger. I tillegg bør alle avdelinger drives etter i tråd med faglige retningslinjer, organiserte pasientforløp og tilpassede prosedyrer som alle har innsyn i. Organisatorisk bør det nå tilbys tidlig artritt klinikker, injeksjons-, rehabilitering- og artrosepoliklinikk. Sykepleierkonsultasjoner og pasientstyrte kontroller bør være en integrert del av virksomheten, med ubyråkratisk tilgang til lege når det er behov. Legen må og skal fortsatt være det sentrale kontaktpunkt for pasienten. kvalitet må bli styrende Dagens ensidige fokus på produksjon og ventelister er ikke bærekraftig for faget eller arbeidsmiljøet. Dersom pasientbehandling bare bedømmes og belønnes etter produksjonstall uten tallfestede resultatmål, er min påstand at både faget og fagmiljøet vil forvitre. Vi trenger pasientnære og kliniske kvalitetsmål som kan si noe om effekten av tiltakene og behand- Når det gjelder forebygging blir, som i andre fag, tiltak mot røyking, overvekt og inaktivitet det viktigste. Læring- og mestringstiltak kan i større grad bli en kommunal oppgave. I den videre utformingen av reformen, ikke minst den økonomiske siden er de viktigste tanker ennå ikke tenkt og potensielt påvirkelige. Utvikling av felles strategier mellom foreningen og pasientorganisasjonene bør være en styrke. Kom med innspill. Forskning – en viktig samarbeidsarena Uten forskning ingen fremgang. En nylig kartlegging av forskning ved avdelingene, viser økende aktivitet ved alle avdelinger. Svært positivt er initiativet til flersenterstudien ARCTIC som snart igangsettes ved 10 revmatologiske avdelinger. Skal vi få svar på viktige forskningsspørsmål er samarbeid et viktig stikkord. ERik RøDEvAnD Leder Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 25
Page 1 and 2: Norsk Revmatologisk revmatologisk F
Page 3 and 4: FELLESTEKST
Page 5 and 6: Styret for Norsk Revmatologisk Fore
Page 9 and 10: Han fortsatte med en beskrivelse av
Page 11 and 12: Tore Kvien Björg-Tilde Fevang Carl
Page 13 and 14: Hans nossent - ansvarlig for det vi
Page 17 and 18: Revmatologiklinikken i Bergen - ver
Page 19 and 20: I tillegg til Johan, finnes det ytt
Page 23: norsk Revmatologisk Forening og hje
Page 29 and 30: Møtet var preget av en varm og ven
Page 31 and 32: En benskjør månelanding? Mens sta
Page 33: FELLESTEKST
Page 36: ANNONSE

Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?