Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

En benskjør månelanding?
Mens statsministere og statsrådere
har lekt seg med tanken
på norske hus og månelanding,
kan man av og til heller føle at det er mer
goldt som et månelandsskap på enkelte
satsingsområder.
Jungeltelegrafen beretter om sciencefiction
tilstander på sykehus med små roboter
som løper rundt i gangene og snakker
trøndersk (trøndersk er altså fremtidens
språk). Imidlertid hører man at det i korridorene
mumles lavmælt
om at selve designet på sykehus
som bygges toppmoderne,
er av utdatert
metode, og mer på steinaldernivå
når det gjelder å være praktisk
anlagt.
Digitial diktering er fancy smancy og klinger
pent og digitalt i tekniske ører, i enkelte
legeører er det imidlertid blitt mer
som en slags tinnitus. Pasienter ønsker seg
innimellom helst en Magnetisk resonnans
undersøkelse av hele sin smertefulle corpus.
Det virker nærmest som en slag pilgrimsferd
mot MR-maskinen, som med
sin magnetiske utstråling skulle ha en helende
kraft. Dessverre er det en heller sjelden
opplevelse.
I all denne superteknologiske høyborgen,
er det likevel ikke mulig å få en separat
innboks for hver lege sine prøvesvar
som er blitt rekvirert. En pasient sa spøkefullt
en gang da datasystemet ikke fungerte,
at DATA betyr ”dobbelt arbeid til alle”.
Innimellom er det nærmest som en galaksekrig
der det veksler mellom 0–1 og 1–0
med jevne mellomrom.
For all del, jeg er svært takknemlig for at
man ikke sitter med skrivemaskin og svære
papirjournaler. Tinnitus er dessuten
noe man må lære seg å leve med har jeg
skjønt. Men jeg stusser litt over en slags ny
religion som ser ut til å ha blitt gjeldende.
Den helsebringende og høyteknologiske
troen. Det er også en del bud i denne trosretningen.
1. Det nyeste er det beste.
2. Det dyreste er det beste.
3. Det finnes en helbredende kur mot alt.
4. Det skal ikke finnes smerte i livet.
5. Det finnes ikke dødelige sykdommer.
6. Det er aldri bivirkninger av homeopatiske/helsekostpreparater.
Innimellom så er det en smertefull sannhet
at man kan sende en mann til månen,
men man kan ikke lindre en sliten gammel
mann sine vonde fingre.
Det er utrolig flott at det jobbes hardt med
å få bedre behandling for sykdommer. Slike
behandlingsformer ville vi ikke fått
til uten den rivende utviklingen som har
foregått. Det er også mye artigere å være
lege når en kan gi en behandling som virkelig
monner for pasientene. Det er også
flott at nye datasystemer kan gjøre informasjonsstrømmen
mellom leger og pasienter
mer korrekt og effektiv.
Nå jobbes det jo med å få den gamle gode
bisfosfonaten på blåresept med en litt mer
løselig hånd, så kanskje det går greit med
månelandingen etter hvert. J
BEnEDiCTE DøSkELAnD
Lege i spesialisering (LIS)
Sykehuset Levanger
Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 31