Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

More documents

Recommendations

Info

ScaNdiNaviaN coNgReSS oF Rheumatology i BeRgeN Den 9. mai ønsket Johannes nossent alle deltagerne velkommen til Scandinavian Congress of Rheumatology (SCR) i Bergen. i sin åpningstale fortalte Johannes at dette var den 33. kongressen som fant sted siden den første ble holdt i københavn i 1946. – Det ble en stor suksess, så det tok bare to år til neste, som ble holdt i Stockholm i 1948, forklarte han. Johannes fortsatte med å beskrive noen milepæler i den videre utviklingen. – På kongressen i Stockholm i 1948 ble også The Scandinavian Society for Rheumatology stiftet. På den femte kongressen i København i 1954 ble avisen Acta Rheumatology Scandinavica etablert, som kom ut med sitt første nummer året etter. Det er den vi i dag kjenner som Scandinavian Journal of Rheumatology, fortalte Johannes. 8 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 Revmatologiens gyllne tid er nå Han beskrev også fordelene med en skandinavisk kongress. – Det fungerer som et nasjonalt møte i Skandinavia – der man får mulighet til å etablere kontakter med kollegaer som er aktive i helsevesenet innen samme sjanger. Han fortsatt – sammenlignet med EU- LAR/ACR-kongresser som skal dekke ”alt” er SCR et mindre møte, og dermed et bedre forum for de yngre forskerne. – Man behøver heller ikke reise så langt og det blir derfor billigere, la han til. De utfordringer som den skandinaviske revmatologien står ovenfor er blant annet å sørge for en likestilt omsorg i hele regionen og hvordan man skal tilpasse nye teknikker og behandlingsformer. – Revmatologiens gyllne tid er nå, og det er viktig at vi revmatologer fortsetter å være aktive og står i sentrum, sa Johannes. Han var derfor glad for å konstatere at denne kongressen ikke bare hadde lykkes med å nå, men også slå det målet som var satt angående fremmøte til denne kongressen. – Vi er over 500 deltagere som kommer fra totalt 23 nasjoner, sa Johannes stolt og erklærte dermed møtet som offisielt åpnet. vi befinner oss bare ved begynnelsen Etter litt musikk, generell informasjon om Bergen og byens store sønn Edward Grieg, var det tid for kongressens åpningsforelesning. Den ble gitt av professor Lars Klareskog fra Sverige, og hadde tittelen Phatogenesis of RA – older and more clues. – Vi befinner oss bare ved begynnelsen angående hva vi bør gjøre – både klinisk og innen forskningen. Jeg skal i denne forelesningen forsøke å overbevise dere om at dette er tilfelle, sa Lars innledningsvis.
Han fortsatte med en beskrivelse av historien som begynte med Paul Erlich som beskrev ”horror autotoxicus” ved forrige århundreskifte og fortsatte deretter med Eric Waalers artikkel, som forøvrig var bergenser, om revmatoid faktor fra 1939. – Det var selve begynnelsen, og jeg anbefaler alle å lese den, sa Lars. I 1974 kom så de første bevisene på genetisk sammenheng mellom RA og HLA. – Hva skjedde så? Vi fikk en innsikt i hvordan vårt immunsystem og de cytokiner som skilles ut oppfører seg ved betennelse og leddgikt – og de dramatiske effektene av å blokkere cytokiner ved RA, fortsatte Lars. Han la til at vi behøver å lære oss hvordan man helbreder sykdommen – ikke bare sørge for at symptomene til pasienten avtar. – Derfor mener jeg at vi bare befinner oss ved begynnelsen, forklarte han. Anti-citrullinated protein antibody (ACPA) kan vi finne igjen hos mellom 50 til 70% av pasientene med RA. Mens de er sjeldne blant befolkningen generelt – der finner man dem kun hos 2%. – Genetikk og autoimmunitet er de to ledetrådene vi har for å forstå revmatiske sykdommer, oppsummerte Lars. Fokuser på betennelsen Etter åpningsforelesningen kom åpningsseremonien som bestod av en spektakulær musikk- og danseopptreden. Det var den norske dansegruppen Frikar som framførte en meget rytmisk og akrobatisk oppvisning til toner av trommer og fiolin. De danset intensivt og til tider uten større respekt for tyngdeloven. Og etter den enorme applausen å dømme, er det ingen tvil om at publikum satt meget stor pris på underholdningen. I det symposium som fulgte, fortalte Tore Kvein om behandling av RA. – Revmatologien har inntatt en ny epoke og med den behandling vi gir nå kan helt enestående tilfeller oppnås for våre RA pasienter, konstaterte Tore. Terapien har gjort betydelige fremskritt. Også evnen til å forutse utfallet av dem. Det er en økt forståelse av hvilken terapi som er optimal, forklarte han. – Til tross for dette finnes det vidt forskjellige behandlingsstrategier, og forventede mål for det samme, i den daglige kliniske virksomheten. I tillegg til sykdomsaktiviteten, leddskader og påfølgende funksjonshemning, er det betennelsen vi må fokusere på når vi behandler pasienten. konsensus om behandlingsmål Tore kalte denne tilnærmingen for Treat to target. I korthet går det ut på at man via en kartlegging identifiserer hvordan man behandler i dag, og i samarbeide med revmatologien definerer et mål (”target”) for behandlingen som skal aksepteres og implementeres i den kliniske hverdagen. Etter at man til sammen med klinikker, pasienter, og forskere i EU, Nord- og Sydamerika, Japan og Australia har nådd konsensus om dette målet, skal man spre denne kunnskapen til praktiserende revmatologer og pasienter. – De fleste studier har som mål å få pasienten til å nå en viss tilstand – oftest defineres denne tilstanden som lav sykdomsaktivitet. Dette viser en systematisk litteraturgjennomgang. – Det er helt klart bra at man føler seg bedre – men det er bedre å føle seg bra! Fire grunnprinsipper Det er fire grunnprinsipper for Treat to target: 1: Behandlingen av RA må baseres på en gjensidig enighet mellom revmatologen og pasienten. 2: Det primære målet for denne behandlingen er å maksimere pasientens livskvalitet gjennom å kontrollere symptomer, forebygge strukturelle skader og normalisere pasientens funksjon og sosiale samhørighet. 3: Å behandle betennelsen er den viktigste metoden for å oppnå disse målene. 4: Å måle sykdomsaktiviteten og anpasse terapien deretter slik at utfallet blir optimalt. Erfaringer fra Finland Tuulikki Sokka fra Finland rapporterte om det målbeviste arbeidet med å implementere Treat to target som foregår i Finaland. De har opprettet en styringskomité som består av fem revmatologer, og til og med sykepleiere og pasienter. Komiteen hadde sitt første møte i februar 2010. – Vi har også opprettet en arbeidsgruppe bestående av sykepleiere og pasienter. Vi må utdanne sykepleiere slik at de kan vurdere bentettheten hos pasientene – doktorene har ikke tid. Derfor har vi startet kurs for dem. Kursene inneholder i tillegg til forelesninger også praktiske øvelser, forklarte Tuulikki. Hun la til at man i Finland ved hjelp av Treat to target konseptet håpet på å kunne øke fokus på pasientenes tidlige sykdomsforløp. Biologiske legemidler Johan Bratt fra Sverige – som er formann i Svensk Reumatologisk Förening (SRF) – beskrev de strategier som man i foreningen har tatt fram for behandling av pasienter med RA. – De gås igjennom og oppdateres årlig. Det finnes ulike biologiske legemiddel, og spørsmålet som Johan stilte var hvilke pasienter det er som skal ha dem. Han beskrev COBRA-studien som var den første som pekte på gode resultat om man ”snudde på behandlingspyramiden” – det vil si å sette inn de mest effektive medikamenter så tidlig som mulig ved tilfelle av RA. – Men selv prednisolon kan holde en pasient i remisjon – om det settes inn tidlig, fortsatte Johan. Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2010 9
Page 1 and 2: Norsk Revmatologisk revmatologisk F
Page 3 and 4: FELLESTEKST
Page 5 and 6: Styret for Norsk Revmatologisk Fore
Page 7: FELLESTEKST
Page 11 and 12: Tore Kvien Björg-Tilde Fevang Carl
Page 13 and 14: Hans nossent - ansvarlig for det vi
Page 17 and 18: Revmatologiklinikken i Bergen - ver
Page 19 and 20: I tillegg til Johan, finnes det ytt
Page 23 and 24: norsk Revmatologisk Forening og hje
Page 25 and 26: påtenkt resertifiseringssystem for
Page 29 and 30: Møtet var preget av en varm og ven
Page 31 and 32: En benskjør månelanding? Mens sta
Page 33: FELLESTEKST
Page 36: ANNONSE

Innhold 1/2010 - Mediahuset i Göteborg AB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?