Storhaug bydelsavis 1 - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Side 10 Bydelsavisa Nr. 1 – februar 2011 Brodd Badmintonklubb blant de beste: -Jeg takker mamma og åpen hall -I øyeblikket er fire av våre spillere blant landets aller beste i aldersgruppen 12-13 år. Tre har vært uttatt til forbundets talentgruppe og får ekstra motivasjon og oppfølging. Det er klart vi er stolte! Dette er et av mange flotte resultat vi har oppnådd på fem år, sier Jørn Nielsen, leder av Brodd Badmintonklubb. -Hva skal til for å bli så gode? -Jeg har vært med fra klubbstart for fem år siden og har trent veldig mye, sier Christiane. -I hallen har vi topp treningsforhold og veldig gode trenere. -Jørn, Mette og Anne Mette er veldig flinke til å vise oss mye, sier Ingrid. -Hva fikk dere til å starte med badminton? -Min storebror var kamerat med Christianes storebror og begge var aktive spillere. Familiene ble kjent. Nå går Christiane og jeg i samme klasse på Storhaug skole. Treningstider i Storhaughallen Mandag 18- 20: Konkurransespillere 12-20 år Tirsdag 16-17: Ungdomsgruppe 1: 9-11 år Tirsdag 17-18: Ungdomsgruppe 2: 12-15 år Tirsdag 18-20: Konkurransespillere 12-20 år Trimmere: Mandag eller tirsdag 19-20 Nye spillere er velkommen. Ta kontakt på trening eller via post@broddbadminton.no Nettlinker: www.broddbadminton.no Brodd Badmintonklubb www.badminton.no Norges Badminton Forbund Miljøet har veldig mye å si, sier Karl. -Min storebror spilte i Stavanger Badminton så jeg begynte der først. Men det var mange flere på min alder i Brodd Badmintonklubb så jeg byttet. Jeg trives kjempegodt og har fått mange gode venner, forteller Ingrid. -Mamma dro meg med på åpen hall for tre år siden. Jeg hadde ikke veldig lyst å dra dit, men ble med for at mamma ikke skulle bli lei seg. I hallen fikk vi prøve oss på nye idrettsaktiviteter. Jeg hadde høydeskrekk og dermed ble det ikke klatreveggen. Så jeg prøvde badminton. Tilfeldig og heldigvis! Takk til mamma og de som startet åpen hall, sier Elisabeth. -Hva motiverer dere til å fortsette? -Blandingen av å spille og å ha det kjekt sammen, hele miljøet, sier Casper. -Når vi spiller turnering er det Jørn Nielsen, leder i Brodd Badmintonklubb. kjekt å heie på de andre i klubben, sier Ingrid. -Jeg har lyst å nå veldig høyt. Da må jeg trene enormt og ikke gi opp. Det er rett og slett lurt å bli med på treningsleirer, sier Christiane. -Noen av oss blir pusja av talentgruppa i Norges Badmintonforbund, sier Carl. -Vi får tre-fire ekstra treningssamlinger i året sammen med de aller beste fra hele landet. Trenerne der er blant de beste i Norden. -Hva vil dere si til dem som lurer på å begynne med badminton? -En gøy og sosial sport, sier Ingrid. -Vi bruker absolutt hele kroppen når vi spiller, sier Carl. -Vi har det veldig kjekt, vi får reise og får nye venner! Bak fra venstre Christiane M. Dahl Nielsen (12), Ingrid Øgreid (11), Elisabeth Garnes Pape (12), Casper Cappelen (11) og Karl Bleskestad Ødegård (13). -Hvor er logikken? -Vi trenger mer halltid. Vi har begrenset tilgang og har opplevd mange tildelinger som har fått oss til å lure på logikken. I fjor ble 4 timer plassert i Tasta Idrettshall mens idrettslag fra Tasta ble plassert på Storhaug. -De som tildelte lovet bot og bedring. I år endret Idrettsrådet tildelingsnøkkelen til det verre for småidrettene og til fordel for lagidrettene. Vår seniorgruppe måtte kuttes til et minimum og 1. og 2. divisjonslaget ble trukket før sesongstart da ungdommene ble prioritert innad i Brodd Badminton. Totalresultatet blir færre medlemmer. Mange meldte overgang til Stavanger Badminton som trener på Jåttå. I tillegg fant de som tildeler halltid ut at vi måtte bytte treningsdager. Hvor er logikken? Vi registrerer også at mye av halltiden nå benyttes av lag utenfor vår bydel. Vi får rett og slett ikke tilby idrett til våre egne innbyggere, sier en irritert Jørn Nielsen. -Bydelsutvalget på Storhaug har innsett hvor viktig vår tilstedeværelse er og tildelte oss kr 8000,- til dommer og trenerdannelse. Disse pengene kommer godt med! -I kommuneplanen ble det for 3 år siden vedtatt planer for en egen spesialhall for badminton og racketidretter i Stavanger. Vi venter med spenning på lokalisering og har tidligere fått høre at Urban Sjøfront er et aktuelt område. Badminton er en idrett for alle med få skader, lav terskel for å komme i gang, billig utstyr og mye idrettsglede! Tekst og foto: Sigrid Bækholt
Nr. 1 – februar 2011 Bydelsavisa Hvor lå St Peders gjerde? Det er en hutrende kald lørdag i midten av januar. Med lokalhistoriker og tidligere lærer Gunnar A. Skadberg i spissen tråler en svær gjeng med folk smågatene rundt St Petri kirke, Stavanger Storsenter og Tinghuset. Skadberg levendegjør gamle historier. St Petri menighet feiret nylig 150 år. Vandringen er en av mange jubileumsbegivenheter. Området øst for sentrum har helt fra middelalderen av hatt steds- navn knyttet til Sankt Peter. Skadberg peker og forteller. Han leder vandringen som et levende leksikon og later til å vite alt som er verdt å vite om folk og hus og bygg. Når ble de bygget og av hvem? Hva skjedde hvor? Hvem bodde hvor? Hvor kommer navnene fra? Skadberg og hans familie ble også berørt av mye som skjedde akkurat i dette området. Inngjerdet eiendom -Her lå eiendommen St Peders gjerde! Skadberg står på vestsiden av St Petri kirke og peker sørover mot Asylgata og Tinghuset på den andre siden av Hospitalgata. -St. Peders gjerde var opprinnelig en del av Hetlandsmarken, forklarer han. -Men etter reformasjonen ble denne eiendommen skilt ut av kongemakten og benifisert kirken. Biskopen skulle forvalte eiendommen til beste for kirkens interesser. I 1684 ble Stavanger bispestol flyttet til Kristiansand, men inntekten av St. Peders gjerde skulle tilbakeføres til presteenker i Stavanger eller til soknepresten i byen, bestemte biskopen på Sørlandet. I 1750 bestemte sokneprest Claus Winther i Stavanger at det kunne bygges noen få hus på St. Peders gjerde mot at eiendommen ble inngjerdet. Derav navnet gjerde! I siste del av 1700-tallet skrev klokker Hans Schmid i Domkirken at det var funnet mye røtter og eikestubber på St. Peders gjerde under oppdyrking der. I 1822 fikk Stavanger Amt kjøpe St. Peders gjerde, og i 1842 startet boligbyggingen på denne eiendommen. Den kombinerede Indretning Skadberg har mye han vil ha sagt. Han står fremdeles på vestsiden av St Petri kirke men peker nå nordover. -Her lå Den kombinerede Indretning som var Stavangers forsøk på å ta vare på de menneskene som falt utenfor det samfunnet som vokste ut av sildesalting, sildefiske og sildehandel. Fra 1820-årene virket Stavanger som en magnet på mennesker fra bygdene omring byen. Ikke alle fant seg til rette i smeltedigelen ved Vågen, og fra 1843 ble det bygd et sosialkompleks på Hospitalets Grunder, som lå nord for St. Pe- ders gjerde. Den nye institusjonen omfattet arbeidsanstalt, sykehus, dollhus (dårekiste), spinnehus og vaktmesterbolig. “Alt i en Gryte!” som Alexander L. Kielland uttrykte det. -Steiner som havnet på soverommet til den 12 år gamle Gina Amalia Oftedal, ble kastet av Den siste smeden i Smedgata holdt til i nr. 5 så seint som i 1950-årene. mentalt syke mennesker som befant seg i luftegården utenfor Dollhuset. Både vaktmester Peder Ravn og fattigforstander Ole Omdahl deltok under tam- ping av asylanter som hadde overtrådt institusjonens reglement. Hylene fra menneskene som ble herset med, satt fast i Ginas ører for resten av hennes 82 årige liv. Hun var min bestemor, forteller Gunnar A Skadberg til den lydhøre forsamlingen som deltar i vandringen. Hospital for trengende -Et hospital ble opprettet i 1270 der hvor Stavanger Storsenter befinner seg i dag. Det skulle ta vare på gamle, ubemidlede og uføre mennesker. En liten kirke ble opprettet i tilknytning til dette hospitalet, og denne kirken hadde St. Peter som skytshelgen, derav navnet på dette området, forteller Skadberg. -Kirken var ikke større enn 45 kvm. På kartet til byskriver Aagaard fra 1726 kan vi se at kirken befant seg nord for toppen av Hospitalsberget. Og denne toppen kan vi i dag se i kjelleren under St. Petri kirke. Her rant en bekk! På lekeplassen i krysset mellom Smedgata og Brødregata stopper Gunnar Skadberg opp igjen for å fortelle mer. Vandrerne leter etter ly for blåst og regn inntil de gamle trehusene. -Her rant det en gang en bekk fra toppen av Hetlandshøyden og ned til Skolebekken, forteller Skadberg. -Stavangers svar på Gjest Bårdsen het Ingvald Enersen. Han bodde i Asylgvata 14 som tenåring. Han kom like glatt ut av fengselet ved Lokalhistoriker Gunnar A Skadberg. Foto: Sigrid Bækholt. Torget som han kom inn der. I 1877 fant han et gjemmested under en steinbro som førte over bekken som rant akkurat her, forteller Skadberg. 7 smeder i Smedgata -Bodde det mange smeder i Smedgata? En av deltakerne på vandringen spør. -Ja, på et tidspunkt holdt i hvert fall 7 smeder til her, sier Skadberg. -Og den siste av dem husker jeg godt, forteller en dame. -På femtitallet holdt han til ut mot Hospitalgata. Der kunne det stå mange hester utenfor som ventet på nye hestesko. Børneasyl på St Peders gjerde -Et børneasyl ble bygd på St. Peders gjerde samtidig som Den kombinerede Indretning reiste seg noen meter lenger nord. Asylet var for barn fra arbeiderhjem slik at foreldrene, ofte enslige mødre, kunne få anledning til å gå ut i arbeid for å tjene til livets opphold. 60-70 barn fikk I grove trekk omfattet eiendommen St Peders gjerde det kvartalet som i dag befinner seg innenfor rektangelet Hospitalsgaten, Asylgaten, Hetlandsgaten og Vaisenhusgaten til Nytorget. Side 11 servert to måltider per dag ved barneasylet, som ble drevet av frivillige gaver. Fru Christine Fugellie var bestyrerinne i en periode og lærte bl.a. barna å sy sydvester. Det ble produsert 300 sydvester per år, noe som ga asylet velkomne inntekter. Landets første søndagsskole ble etablert i barneasylets lokaler i 1844. Lange møter i misjonsselskap I ly fra høye bygninger i Asylgata forteller Skadberg historier som også omfatter hans familie og ham selv. -Det norske misjonsselskap (NMS) kjøpte Asylgatga 10 i 1874 og oppførte bl.a. kontorbygning, bokhandel og trykkeri. De kjøpte også Asylgatga 8 hvor de bygde Misjonshuset. Og siden mine foreldre sang seg sammen i et kor i dette huset, kan vi vel si at min bror, Rune, og jeg er et resultat av dette huset, forteller Skadberg med et smil. -Vi vokste delvis opp her og fikk et globalt perspektiv over våre liv. Men det var tøft for en 8-åring å delta ved søndagssamlinger med opptil 42 taler og hilsener fra de ulike misjonsmarkene. Jeg ble i alle fall flink til å telle, for det var måten jeg fikk tiden til å gå med. Hadde det ikke vært for solide pauser med innlagt mat og gjemmeleken, vet jeg ikke hvordan det hadde gått. -Den beste gjemmeplassen var i pissoaret i kjelleren mot Asylgata. Lukten av ekspedert kaffe var så stram at det bare var jeg som overlevde i gassen over lengre perioder. Jeg forspiste meg altså på lange møter, og fortsatt sliter jeg med møter som varer mer enn en time. Og da jeg oppdaget at jeg brukte like mye tid på møter i skolen som på å undervise, takket jeg for meg, og gikk over til byvandringer. Her får jeg i alle fall beveget meg, avslutter Gunnar A. Skadberg. Tekst: Sigrid Bækholt
Page 1 and 2: NR 1 - FEBRUAR 2011 - 23. ÅRGANG -
Page 3 and 4: Nr. 1 - februar 2011 -Beboere fra N
Page 5 and 6: Nr. 1 - februar 2011 Bydelsavisa Si
Page 7 and 8: Nr. 1 - februar 2011 Hver tirsdag e
Page 9: Nr. 1 - februar 2011 Bydelsavisa Fu
Page 13 and 14: Nr. 1 - februar 2011 Frodig fortell
Page 15 and 16: Nr. 1 - februar 2011 Bydelsavisa de

Storhaug bydelsavis 1 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?