01.08.2014 Views

Årsmelding Krisesenteret - Stavanger kommune

Årsmelding Krisesenteret - Stavanger kommune

Årsmelding Krisesenteret - Stavanger kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Krisesenteret

i Stavanger

Årsmelding 2012


Årsmelding

2012

I året som gikk hadde Krisesenteret en økning på 30 – 40 prosent i de fleste kategorier, bortsatt fra antall

dagbrukere som hadde en nedgang. Det er jobbet mye for å gjøre tilbudet til dagbrukere kjent og relevant

for brukere som ikke har et akutt beskyttelsesbehov. Den reelle nedgangen i antall dagbrukere henger også

sammen med økningen av antall beboere, da økt press på huset fører til mindre kapasitet på oppfølging av

tidligere brukere.

Til tross for at 2012 har vært Krisesenterets travleste år, viser den første brukerundersøkelsen som er avholdt

svært positive resultater. Brukerne er generelt svært fornøyde med Krisesenteret. Høyest poengsum får

Tilgjengelighet, Trygghet og Respektfull behandling. Den eneste indikatoren som havner under målkravet på

80 poeng er Fysisk miljø (73,9 poeng), noe som ikke er overraskende. I 2012 ble det imidlertid vedtatt å bygge

nytt Krisesenter med planlagt innflytting høsten 2014. Fram til da skal vi fortsette å drive et sikkert, godt og

faglig forsvarlig krisesentertilbud til alle 18 kommuner i Sør-Rogaland.


2012 i tall

2009 2010 2011 2012

Kvinnelige beboere 104 146 122 178

Mannlige beboere 4 9 11 18

Barn 94 114 93 153

Overnattingsdøgn kvinnelige beboere 2694 3742 2753 4602

Overnattingsdøgn mannlige beboere 23 280 319 484

Overnattingsdøgn barn 1824 3589

Dagbrukerbesøk 182 209 424 336

Beboere med utenlandsk opprinnelse 72,4 % 64 % 72 % 72 %

Tabell 1: Tall fra Krisesenterstatistikken, Sentio 2012

Som tabellen ovenfor også viser var 2012 et toppår i

antall henvendelser. Totalt hadde Krisesenteret 349

beboerbesøk foregående år. Mot året før var dette

en økning på 54 prosent. Antall overnattingsdøgn

på voksne beboere har økt med over 65 prosent

fra 2011 til 2012.

Overnattingsdøgn

Overnattingsdøgn kvinnelige beboere

Overnattingsdøgn mannlige beboere

3742

4602

84

74

Antall beboere

Kvinnelige beboere Mannlige beboere Barn

104

94

146 122

114 93

178

153

0 4 9 11 18

2008 2009 2010 2011 2012

Figur 1: Antall beboere – utvikling

Som figur 1 viser har antall beboere økt jevnt de

siste årene. 2010 var tidligere toppår. Etter en liten

nedgang i fjor økte antall beboere kraftig i 2012.

Figur 2 under viser at antall overnattingsdøgn har

noenlunde samme utvikling. Når det gjelder antall

overnattingsdøgn for barn har vi kun tall fra de to

siste årene som viser 38 prosent økning, fra 1824

til 3589.

1477

0 23

2694

2753

280 319 484

1 2 3 4 5

Figur 2: Totalt antall overnattingsdøgn – utvikling

Den gjennomsnittlige botiden for kvinnene ved

Krisesenteret var i 2012 på 25 døgn, som i store trekk

følger trenden fra foregående år (23 døgn i 2011 og

26 døgn i 2010). Vi vet imidlertid at det er en ganske

stor spredning på botiden, da enkelte er innom for

kun en eller noen få netter. Ved å kontrollere for de

kvinnene som kun var kort tid på senteret (5 netter

eller mindre), får vi en gjennomsnittlig botid på 42

døgn. 27 av kvinnene bodde ut over botiden på

56 døgn, noe som særlig skjer i de mest alvorlige

sakene. 31 kvinner var kun ett døgn på senteret.


BRUKERNE AV KRISESENTERET

Den aller største gruppen beboere på Krisesenteret

er kvinner. I 2012 var det 178 besøk av kvinner som

til sammen utgjorde 4602 overnattingsdøgn. Dette

er det høyeste antallet noensinne. Andelen menn

øker jevnt, noe som forteller at tilbudet til menn

er nødvendig, samt at det er behov for å informere

ytterligere om tilbudet.

det ikke er mulig å oppnå dette i bostedskommunen

er Krisesenteret forpliktet til å ta i mot de dette

gjelder.

HVOR KOMMER DE FRA?

Krisesenteret dekker tilbudet til 18 kommuner i

Sør-Rogaland. Fordelingen av brukere per kommune

er svært lik den prosentvise fordeling som antall

innbyggere per kommune:

Figur 5: Hvordan brukerne kommer til Krisesenteret – prosent

De aller fleste beboerne kommer til Krisesenteret via

hjelpeapparatet. I 2012 kom litt over halvparten av

alle henvendelsene herfra. Veldig mange kommer

på eget initiativ fordi de har hørt om Krisesenteret

i ulike kanaler. Like mange som kommer på eget

initiativ kommer på oppfordring fra familie/venn/

bekjent.

Figur 3: Innbyggere som Krisesenteret skal gi et tilbud til,

fordelt på kommuner (Kilde: SSB, tall fra 2011)

HVEM ER BRUKERNE AV KRISESENTERET?

Aksetittel

0,4

0,35

0,3

0,25

0,2

0,15

0,1

0,05

0

[Ingen

svar]

Under

18 år

Aldersfordeling

18 - 23

år

24 - 29

år

30 - 39

år

40 -49

år

50 - 59

år

60 år +

Beboere 1 % 14 % 24 % 26 % 23 % 10 % 2 %

Dagbrukere 1 % 3 % 7 % 24 % 35 % 16 % 9 % 4 %

Figur 6: Aldersfordeling - brukere av Krisesenteret

Figur 4: Brukere av Krisesenteret i 2012, fordelt på kommuner

Prosentvis samsvarer antall innbyggere i de ulike

regionene med andelen brukere på Krisesenteret.

Vi har også 4 prosent som ikke har kommunetilhørighet

i regionen, men kommer fra annet

Krisesenter eller hjelpeinstanser andre steder i

landet, som politi. Det går ut av Krisesenterloven

at alle har krav på et trygt Krisesentertilbud, og der

Tabellen over viser at aldersspredningen på

brukerne er tilnærmet normalfordelt, det vil si at

det er mennesker i alle aldre. En sammenstilling av

alderen på beboere og dagbrukere viser et lite skille

i alderskategoriene 18-23 og 30-39. Dette kan bety

at det er en del unge som trenger botilbudet, mens

flere har større mulighet til å skaffe seg alternativt

egnet bosted etter passerte 30 år.


35 %

30 %

25 %

20 %

15 %

10 %

5 %

0 %

Daglig virke

Beboere

Dagbrukere

de bryter ut av en voldelig relasjon. I 2012 trengte

også stadig flere norske kvinner å benytte seg av

botilbudet. Krisesenteret har hatt en jevnt høy

prosentandel beboere med en annen etnisk

opprinnelse enn norsk. 12 av 18 menn var av

utenlandsk opprinnelse, noe som fører til at den

totale andelen beboere med minoritetsbakgrunn

er 72 prosent.

Figur 7: Brukernes tilknytning til arbeidslivet

Av de som benyttet seg av Krisesenterets botilbud i

2012 var kun 43 prosent utearbeidende, enten fulltid

eller deltid. For dagbrukerne var prosentandelen

41. Det er likevel høyere enn i 2011,hvor kun 30

prosent av beboerne og 31 prosent av dagbrukerne

var i arbeid. I forhold til arbeidsstyrken i landet for

øvrig er dette en svært lav prosent. 76 prosent av

alle kvinner mellom 20 og 66 år er utearbeidende.

Kvinner med innvandrerbakgrunn i befolkningen

har en generelt lavere yrkesdeltakelse på 57, 6

prosent. Brukerne mangler ofte nettverk, noe

som også avspeiles i tilknytningen til arbeidslivet.

Manglende økonomisk selvstendighet er også noe

som vanskeliggjør å bryte ut av et voldelig forhold.

Som foregående år har hoveddelen av Krisesenterets

brukere en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Det

kan ha sammenheng med at disse brukerne ofte

ikke har et eget lokalt nettverk de kan oppsøke når

2 %

[Ingen svar]

Hvor lenge har overgrepene

vart?

5 %

Engangstilfelle

25 %

Pågått det siste

året

Figur 8: Antall år overgrepene har vart

40 %

29 %

Krisesenterets beboere har ofte levd lenge med

overgrep, se tabellen over. I så godt som alle sakene

dreier det seg om flere tilfeller av vold. I 69 prosent

av sakene dreier det seg om overgrep som har vart

i over ett år.

HVORFOR KOMMER DE?

Krisesenteret i Stavanger er et lavterskel akuttilbud

til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for

Pågått 1 - 4 år

Pågått 5 år eller

lengre


vold i nære relasjoner, eller trusler om dette.

Herunder defineres også tvangsekteskap/æresrelatert

vold, samt menneskehandel. De som

kommer til Krisesenteret er alle utsatt for en form

for vold av mennesker de er i tett relasjon til.

57 %

84 %

64 %

Årsak henvendelse

16 %

4 % 4 % 4 % 1 % 1 % 1 % 4 %

9 %

Samtalen er Krisesenterets primære tilbud og kan

i mange tilfeller kan være nok for at brukerne skal

finne fram i hjelpeapparatet eller få sortert hvilke

alternativer de står overfor. Arbeidshverdagen til

krisesenteransatte består i stor grad av å henvise

og ikke minst koordinere tjenester i det øvrige

hjelpeapparatet. I den midlertidige perioden

brukerne oppholder seg ved senteret er det ofte

en del ting som skal på plass. Krisesenteret opplever

et svært bra og tett samarbeid med hjelpeinstanser

i regionen. Se mer om dette under eget avsnitt om

samarbeid.

Henvisning til øvrig hjelpeapparat

30 %

35 %

35 %

Figur 9: Oppgitte årsaker til kontakt

21 %

18 %

20 %

med Krisesenteret – prosent

13 %

11 %

3 %

6 %

6 %

1 %

Psykisk vold er hyppigst oppgitt som årsak til

henvendelsen. Trusler er også ofte med som en del

av bildet, og i godt over halvparten av tilfellene er

det også snakk om fysisk vold. På dette spørsmålet

er det anledning til å krysse av på flere årsaker. I de

tilfellene hvor det er snakk om annen type vold, er

som regel psykisk vold alltid en del av bildet.

HVA TRENGER DE HJELP MED?

Krisesenteret i Stavanger legger vekt på å møte

brukerne på best mulig måte, samt hjelpe dem med

det de selv ønsker og trenger i den akutte situasjonen

de befinner seg i. Krisesenteret driver ikke med

behandling. I og med at brukerne som regel er midt

i en krise er det heller ikke eventuell behandling

som kommer først. De ansatte på Krisesenteret har

bred erfaring og utdanning i å hjelpe med å sortere

alternativer og finne løsninger gjennom samtaler

med terapeutisk effekt.

Figur 11: Formidling av kontakt med øvrig hjelpeapparat fra

Krisesenteret.

Koordinering av tjenester er en av Krisesenterets

viktigste oppgave, og noe det ofte er et stort behov

for hos brukerne. Dette innebærer ofte å etablere

kontakt med NAV for å få på plass økonomiske

støtteordninger. I en rekke saker er den voldsutsatte

økonomisk avhengig av voldsutøver, noe som er

grunnen til at dette må på plass først. Ellers er den

største andelen henvisninger til advokat og politi,

samt barnevern der de ikke er involvert fra før.

Bistand gitt på Krisesenteret

98 %

76 %

37 %

16 % 17 %

4 %

12 %

21 %

7 % 5 %

Samtale

Fulgt til

hjelpeapparatet

Hjelp til å finne bolig

Hjelp til flytting

Støtte/praktisk hjelp

Bistand i forbindelse

med barns kontakt

med far/mor

Deltakelse i gruppe/

nettverk

Barnepass

Andre tilbud til barn

ved Krisesenteret

Annet

Figur 10: Bistand gitt på Krisesenteret til beboere – prosent


BARNA PÅ KRISESENTERET

I fjor oppholdt 153 barn under 18 år seg ved

Krisesenteret i Stavanger, noe som er flere enn

noen gang. Det blir lagt ekstra vekt på å gi et

godt tilpasset tilbud til barn og ungdom som

oppholder seg på senteret. Selv om disse barna

ikke kommer til Krisesenteret uten mor og far,

betyr ikke det på noen måte at barna er sekundære

brukere. Dette fremheves ved at barna er egne

brukere med egne primærkontakter. Barnefaglig

utdannede koordinatorer ivaretar barna og sørger

for kontinuerlig å evaluere arbeidet med barna.

En viktig del av arbeidet med barn er at de voksne

lytter til barna og tar dem på alvor. Ikke minst blir

barnas egen opplevelse vektlagt, og at denne kan

være forskjellig fra foreldrenes.

Det er viktig for de ansatte på senteret å aktivisere

barna og skape et tillitsforhold til dem. Krisesenteret

er et midlertidig oppholdssted for barna, likevel

skal barna kunne fortsette i sine normale rutiner så

langt det er mulig i forhold til avstand og sikkerhet.

I tillegg til dette jobbes mye med egne aktiviteter

for barna på senteret, alt fra barnegrupper på

senteret til turer i Kongeparken og på teateret. Et

eget oppfølgingstilbud til barn som tidligere hadde

bodd på senteret ble våren 2012 gjort mulig av

aktivitører som ville bidra. Slik kunne barna komme

tilbake til senteret og treffe venner de hadde her

og ha egne aktivitetstilbud. På slutten av året ble

en sanggruppe startet opp på tirsdagene, et tilbud

som er blitt videreført i 2013 da sanggruppen ble

en suksess. Denne er spesielt lagt opp til barna på

grunn av det store antallet barn som har vært på

senteret denne siste perioden.

I 2012 ble arbeidet med barn videreført ved at en

fagansvarlig på barn ble ansatt i 70 prosent stilling

på ettermiddag og helg. Dette ble gjort for å sikre

fokus på barna i den tiden på døgnet de ofte er

mest på senteret. Dette bidrar også til å sikre flere

gode observasjoner av barna.

Det jobbes mye med å trygge og rose barna for

det de har gjort. I mange tilfeller er det barna som

har varslet andre faginstanser om hva som skjer

hjemme. Det er viktig å gi anerkjennelse til barna

og understreke viktigheten av det de har gjort, uten

å legge press på dem ved å gi inntrykk av at dette

er deres oppgave. Det blir også utarbeidet egne

utreisebrev til barna for å trygge dem i situasjonen

etter krisesenteroppholdet. Brevene inneholder

informasjon om hva de skal gjøre dersom de føler

seg redde og situasjonen igjen skulle bli vanskelig.

Krisesenteret har en egen handlingsplan for arbeidet

med barn, gjennomgått av de barnefaglig ansvarlige

(se vedlegg). Barna blir vurdert og henvist videre der

det er nødvendig. Krisesenteret bistår med kontakt


og koordinering av tjenester og aktiviteter. I 2012

ble også skoletilbudet i Stavanger anvendt for barn

som av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan gå på

egen skole. Krisesenteret setter stor pris på et godt

og tett samarbeid med barnevernstjenestene i de

ulike kommunene.

Krisesenteret har rutiner på alltid å sende

bekymringsmelding til Barnevernet dersom de ikke

er involvert fra tidligere. Dersom en forelder

oppsøker et krisesenter med barn, må det foretas

en faglig vurdering dersom krisesenteransatte ikke

sender bekymringsmelding. I de tilfellene hvor

bekymringsmelding ikke blir sendt, er det hvor

forelderens omsorgsevne er adekvat, at

vedkommende har flyttet ut fra voldsutøver og ikke

har et stort hjelpebehov. Denne vurderingen er

alltid bevisst og diskutert i barnegruppen og

ledelsen, og journalføres.

87

Aldersfordeling barn

fra kvinnenes. Opp til 3 menn bodde på senteret på

samme tidspunkt. Mennene hadde også med barn.

Menn oppsøker Krisesenteret av mange årsaker.

De er i alle aldre og har ulik problematikk. Noen

av mennene lever med vold fra sin partner, mange

er også unge menn som opplever vold fra far

eller stefar. Menn som er utsatt fra vold fra hele

miljø, eksempelvis i rus- eller mc-miljø, oppsøker

også Krisesenteret. I tillegg til dette er en del av

mennene utsatt for æresrelatert vold fra familie

eller partners familie. De ansatte erfarer at mennene

Krisesenteret jevnt over har et minst like alvorlig

trusselbilde som kvinnene og fokuserer mye på å

sikre de mennene som oppsøker senteret.

Krisesenterets statistikk er basert på alle (voksne)

beboere. Det kan være interessant å skille mellom

menn og kvinner når det gjelder andelen beboere

med en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Årsaken

er at hele 67 % av mennene i 2012 hadde en annen

etnisk opprinnelse. Disse sakene dreide seg for det

meste om tvangsekteskap/æresrelatert vold, men

også om vold fra partner og vold fra eget miljø. For

menn som for kvinner gjelder at de med mindre

nettverk rundt seg er de som har størst behov for

Krisesenterets tilbud.

15 16

2

0 - 5 år 6 - 12 år 13 - 17 år 18 år og eldre

Figur 12: Aldersfordeling barn på Krisesenteret

Som det går frem av tabellen over er den aller største

gruppen av barn som bor på Krisesenteret svært

små. Dette kan ha en sammenheng med alderen på

foreldrene som kommer til senteret, og også med

tidspunktet den voldsutsatte velger å bryte ut av

forholdet på. De ansatte på Krisesenteret registrerer

at mange velger å gå fra en voldelig partner av frykt

for hva det gjør med barna. I mange tilfeller stiller

også barnevernet krav om at den voldsutsatte må

gå for å kunne ha muligheten til å beholde barna.

MENNENE PÅ KRISESENTERET

I 2012 bodde menn på senteret nesten alle dagene

hele året, noe som stiller krav til bemanning på

Krisesenteret siden tilbudet for menn er fysisk adskilt


VOLDSUTØVERNE

Brukerne av Krisesenteret har til felles at alle er

utsatt for en form for vold i nære relasjoner. Som

det fremgår av tabellen under, gjelder de aller

fleste sakene vold fra nåværende eller tidligere

partner.

59 %

51 %

Ektefelle/

samboer

14 %

30 %

Tidligere

ektefelle/

samboer

12 %

2 %

6 %

10 %

3 %

7 %

3 % 1 % 1 % 1 % 3 % 3 % 4 % 5 %

Kjæreste/særbo

Voldsutøverne

Figur 13: Forhold til voldsutøver – prosent

Foreldre

Beboere

Stemor/stefar

Dagbrukere

Sønn/datter

Annet

familemedlem

En eller flere

bekjente

En eller flere

ukjente

statistikk i journalsystemet brukt til å lage en egen

oversikt for kvinnelige beboere.

En del utenlandske kvinner som blir utsatt for

vold fra sin norske mann kommer til senteret.

En del av de utenlandske kvinnene har også

en uavklart oppholdsstatus, da de ofte er på

familiegjenforeningsgrunnlag med sin mann.

BRUKERUNDERSØKELSEN

I 2012 ble en brukerundersøkelse gjennomført på

Krisesenteret i Stavanger. 41 brukere fikk tilbud om

å bli med i undersøkelsen. Av disse besvarte 20

personer undersøkelsen, noe som tilsvarer en

svarprosent på 48,8.

100

Resultat

Målkrav

Av beboerne gjaldt 75 % av sakene vold fra

nåværende eller tidligere partner, og hele 84 % av

dagbrukerne falt inn under samme kategori. Flere

av dagbrukerne henvender seg på grunn av vold fra

tidligere ektefelle eller samboer, mens beboerne

oftest henvender seg grunnet vold i eksisterende

parforhold og har derfor i større grad behov for

botilbudet.

Overgriper var i 94 % av tilfellene en mann. I sakene

til mannlige beboere var 61 % av overgriperne menn.

Overgripernes alder er også tilnærmet normalfordelt,

men generelt litt eldre enn beboerne.

Aldersfordeling beboere/overgripere

14 %

4 %

24 %

13 %

Overgriper

28 %

26 %

Beboer

33 %

23 %

21 %

10 %

18 - 23 år 24 - 29 år 30 -39 år 40 - 49 år 50 - 59 år 60 år +

Figur 14: Alderssammenligning beboere/overgripere

5 %

2 %

Tallene fra Sentio på opprinnelsen til beboere

og overgripere, viser at 72 % av beboerne hadde

begge foreldre født i utlandet, mens det samme

gjaldt 53 % av overgriperne. Ettersom 12 av 18

av mannlige beboere var av en annen etnisk

opprinnelse enn norsk, ble Krisesenterets egen

80

60

40

20

0

85 91,5 83,5 91,1 73,9 92,5 84

Helhetlig

vurdering

Trygghet

Veiledning og Respektfull Fysisk miljø Tilgjengelighet Oppfølging

medvirkning behandling

barn

Figur 15: Resultater brukerundersøkelse 2012

Som tabellen ovenfor viser var resultatet svært

positivt. Seks av sju indikatorer er over målkravet på

80 basispoeng. Høyest poengsum får Tilgjengelighet,

Trygghet og Respektfull behandling med henholdsvis

92.5, 91.5 og 91.1 poeng. Som nevnt er det kun fysisk

miljø som havner under målkravet. Krisesenteret

er klar over at den fysiske utformingen har en del

begrensinger når det gjelder plass/kapasitet og

utforming. Nytt senter skal stå klart høsten 2014.

Fram til da fokuserer vi på å gjøre senteret best

mulig under de forutsetninger som den fysiske

utformingen gir.

Enkeltspørsmålene «bak» indikatorene viser at

brukerne i svært stor grad opplever at de ansatte

bidrar til at de føler seg trygge på Krisesenteret, og

at de er svært fornøyde med måten ble mottatt på

første gang de tok kontakt (begge 93 basispoeng).

De føler seg også trygge på at de ansatte overholder

taushetsplikten (92,6 poeng) og gir uttrykk for at de

er fornøyde med muligheten til å komme i kontakt

med de ansatte ved behov (92 poeng).


Brukere med barn opplever at barna er trygge

(86p) og blir møtt med respekt (84 p), og de er

fornøyd med muligheten til å påvirke innholdet i

aktivitetene på Krisesenteret (82). De som selv tok

kontakt med Krisesenteret eller fikk hjelp av andre

er mer fornøyd med tilbudet enn brukere som ble

fulgt av barnevern eller politi. Forskjellen er størst

når det gjelder indikatorene Helhetlig vurdering og

Respektfull behandling. Det antas at årsaken bak

dette er at de som kommer via barnevernet eller

politi ofte ikke i samme grad opplever at å oppsøke

Krisesenteret er et fritt valg, men en forutsetning

for at barna ikke blir fjernet fra hjemmet.

SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER

Krisesenteret er avhengig av et godt samarbeid med

samarbeidspartnere og øvrig hjelpeapparat for å

kunne drive godt og hensiktsmessig for brukerne.

Krisesenteret jobber mye med informasjon til

samarbeidspartnerne fordi vi sammen er med på å

skape et effektivt offentlig tilbud med høy kvalitet.

I hverdagen samarbeider Krisesenteret med politi,

barnevern og NAV i de forskjellige kommunene.

Samarbeidet oppleves som positivt med alle

kommuner. Det er verdt å bemerke samarbeidet

oppleves aller best og mest effektivt der vi har faste

kontaktpersoner i kommunen.

Krisesenteret samarbeider også tett med instanser

innen helsesektoren, som legevakt, helsestasjoner

og fastleger, samt Familievernkontoret og familieog

bistandsadvokater i forhold til sakene til

brukerne. Vi jobber også tett med enkelte frivillige

organisasjoner, spesielt Albertine som er Kirkens

Bymisjons tilbud til kvinner i prostitusjon. Alternativ

til Vold i Stavanger har også behandlingstilbud for

voldsutsatte i Stavanger og Sandnes.

Krisesenteret er også samarbeidspartner med

Universitetet i Stavanger på flere områder, blant

annet på et EU-prosjekt om gravide minoritetskvinner.

Dette er et delprosjekt av PERARES

(Public Engagement with Research And Research

Engagement with Society), hvor UiS og Krisesenteret

er med fra Stavanger sammen med universitet og

krisesentre i England og Nederland.

Krisesenteret er også stolte over å være sam arbeidspartner

av UiS i Erasmus Mundus-masteren som

Universitetet ble tildelt i 2012. Dette er en europeisk

master i sosialt arbeid som tilbys i samarbeid mellom

tre europeiske institusjoner i EU/EØS-området.

Mobilitet er kjernen i programmene. Tanken er at

samarbeid skal gi økt faglig kvalitet og at dette

igjen vil øke tiltrekningskraften overfor studenter,

særlig fra land utenfor Europa.

I 2012 har Krisesenteret også nytt godt av samarbeid

med Institutt for Musikk og Dans ved Universitetet,


i form av å ha to studenter i praksis som har drevet

sanggruppe på senteret. Denne gruppen har

blitt svært godt tatt i mot av brukerne, og blir

også videreført inn i 2013. Krisesenteret håper på

muligheten for et slikt samarbeid også i fremtiden.

KRISESENTERETS ANSATTE

Krisesenteret jobber kvinner og menn i alle

aldre med bred faglig bakgrunn og erfaring. Felles

for alle fast ansatte er at de har minimum 3-årig

relevant høyskoleutdanning. Krisesenteret har

oppmerksomhet på å ha høyt faglig nivå på de

ansatte og tilstreber å gi alle ansatte de utfordringer

de selv ønsker i arbeidshverdagen.

I tråd med Stavanger kommunes heltidsprosjekt er

det ønskelig å bygge opp stillingene i størst mulig

grad. Inn i 2013 er 30 ansatte fordelt på 16,3 årsverk.

Den tverrfaglige bakgrunnen speiles i de ulike

arbeidsoppgavene og brukerne på senteret. Alle

som jobber med barn er utdannet innen arbeid

med barn og kurset i samtaleteknikker med

barn. De barnefaglig ansvarlige på senteret er

barnevernspedagoger og førskolelærere. Egne

sikkerhetsutdannede jobber kontinuerlig med

sikkerheten og kompetanseheving blant ansatte,

blant annet på bakgrunn av gjennomførte

medarbeidersamtaler.

De månedlige personalmøtene med Krisesenterets

ansatte blir brukt til kompetanseheving, i tillegg

til å være det viktigste forumet for intern

kommunikasjon. I 2012 ble det hovedsakelig fokusert

på området kultur- og religionsforståelse, da

brukergruppen i stor grad er preget av et mangfold

av ulike kulturbakgrunner og trosretninger. Dette

er også et satsningsområde i Stavanger kommune

for øvrig.

Stavanger kommunes felles medarbeiderundersøkelse

i 2012 gav Krisesenteret langt lavere score

enn året før. De indikatorene som hadde den største

nedgangen har sammenheng med arbeidsmiljøet.

Det kan være flere årsaker til dette, blant annet kan

arbeidspresset, samt en økning av alvorlige saker

i 2012, ha hatt en effekt på hvordan de ansatte

opplever arbeidshverdagen sin. Svarprosenten i

undersøkelsen var 72, men undersøkelsen omfattet

bare 13 av 29 ansatte fordi kun ansatte i mer enn

30 prosent stilling inviteres til å delta.

Etter å ha studert resultatene fra undersøkelsen,

ble det på bakgrunn av den noe lave svarprosenten,

samt en ganske stor spredning i svarene, besluttet

å kjøre undersøkelsen en ekstra gang som et

umiddelbart tiltak. Dermed ble alle ansatte sikret

en mulighet til å svare, også de som har mindre

enn 30 prosent stilling. Dette gjelder en del av

Krisesenterets ansatte, spesielt de som har arbeidstid

på kvelder og helger.

I andre runde med medarbeiderundersøkelse var

svarprosenten på 72, men da hadde 21 av 29 ansatte

svart. Denne viste mye av de samme positive svarene

fra 2011, med godt over målkravet på 80 prosent

tilfredshet. De indikatorene som havnet under

målkravet var ”Konflikter blir løst så tidlig som

mulig” (77), samt noen indikatorer på arbeidsvilkår

(Fysisk tilrettelagt arbeidsmiljø fikk 78, og fysisk

og psykososialt arbeidsmiljø fikk 79). Resultatene

her blir bakgrunnen for tiltak som skal iverksettes

i 2013. Det fysiske arbeidsmiljøet blir i stor grad

forbedret gjennom nytt krisesenter. Det jobbes

kontinuerlig med å ha best mulig arbeidsmiljø

under de forutsetningene som foreligger frem

til da. Felles psykososialt arbeidsmiljø blir et stort

satsningsområde i 2013.

Sykefraværet blant de ansatte har økt fra 2,79

prosent i 2011 til 4, 14 prosent i 2012. Selv om dette

ikke er alarmerende høyt for en virksomhet som

Krisesenteret, er økningen betydelig. Et ambisiøst

mål også i IA-planen for neste år er å få sykefraværet

ned igjen til 2, 8 prosent.

MÅLOPPNÅELSE PÅ

SATSNINGSOMRÅDENE

Krisesenterdrift er ofte preget av uforutsigbarhet

og stor svingning i brukergruppen, både når det

kommer til antall og hva brukerne trenger hjelp til.

Ingenting tyder på at oppgangen i antall brukere

er forbigående, da den har vart i forholdsvis lang

tid. Det er derfor ekstra viktig med gode planer og

mål fremover slik at en fleksibilitet kan bygges inn

i driften. Slik sikres et kontinuerlig arbeid mot å bli

et stadig bedre krisesenter.


Et tiltak for å sikre dette er at spesifikke satsningsområder

fastsettes for kommende år som et ledd i

oppdatering og evaluering av virksom hetsplanen

for senteret. Følgende var satsningsområder i 2012:

1. Kompetanseheving på de brukerne som faller

utenfor de tradisjonelle hjelpetiltakene.

Tiltakene for å oppnå dette har vært kompetanseutveksling

med andre instanser og lunsjmøter.

Krisesenteret legger opp til felles lunsj hver tirsdag

som ofte brukes til å invitere samarbeidsinstanser

og andre aktører det kan være fruktbart å utveksle

informasjon og ideer om felles mål og brukergrupper

med.

Som et tiltak for å fokusere på brukergrupper som

tradisjonelt har vanskelig for å oppleve Krisesenteret

som relevant for dem, har det blitt jobbet med fokus

på marginaliserte grupper, hovedsakelig homofile,

funksjonshemmede og eldre. I tillegg til det som er

gjort tidligere år (informasjonsbrev til eldreomsorg

og andre som møter eldre i sin hverdag, kurs med

fokus på vold mot eldre), har dette arbeidet fortsatt

i 2012. Krisesenteret har nå egen koordinator med

brukeransvar for eldre beboere. Et møte med

forebyggende eldreomsorg i Stavanger kommune

ble også gjennomført.

2. Handlingsplan for barn som bor på Krisesenteret

Som nevnt under avsnittet om barn på Krisesenteret

er en egen handlingsplan for barn på Krisesenteret

utarbeidet. Denne er utformet av de barnefaglig

ansvarlige på Krisesenteret og er vedlagt.

3. Nettverksbygging for ungdom som bor på

Krisesenteret

Våren 2012 ble en egen gruppe for barna på

Krisesenteret opprettet. Da en stor overvekt av

barna på Krisesenteret er av de aller minste, vil ikke

nettverksbygging være relevant. En gruppe hvor

barn som tidligere har bodd på Krisesenteret ble

invitert er gjennomført. På den måten fikk også

disse barna en anledning til å komme tilbake til

senteret hvor de hadde møtt andre venner og fikk

et eget aktivitetsopplegg laget for seg.

4. Bidra til økt fokus på barn som må ha samvær

med forelder som har utøvd vold.

Krisesenteret har ønsket å prioritere dette fokusområde

fordi de ansatte ofte ser effektene dette har

på barn. Dessverre måtte dette satsningsområdet

nedprioriteres grunnet høyt arbeidspress. Dette

punktet er ikke videreført som eget satsningsområde

i 2013, men det fokuseres på både intern og ekstern

kommunikasjon som hovedområde.

5. Bedre samarbeidsrutiner med de 17 sam -

arbeidskommunene.

Gode samarbeidsrutiner med kommunene anes som

svært fruktbart å jobbe kontinuerlig med. Ved å ha

gode rutiner med kommunene lykkes Krisesenteret i

å gi et tilfredsstillende og tilpasset tilbud. De ansatte

blir også mer effektive i arbeidet med brukerne.

I 2012 var målet å være offensive og ta kontakt med

kommunene og etablere kontaktpersoner der det

manglet. Kontakt ble etablert, men på grunn av

høyt aktivitetsnivået på senteret i fjor ble det ikke

mulig å følge opp dette i så stor grad som forutsatt.


ÅRSREGNSKAP

Regnskap 2012 Justert budsjett 2012 Oppr. Budsjett 2012 Regnskap 2011

10 Lønn 9 215 384 8 630 000 8 149 000 8 737 607

11 Forbruk 1 837 941 1 603 000 1 603 000 361 659

12 Drift 51 168 245 000 245 000 1 483 506

13 Kjøp av tjenester 15 556 0 0 28 534

14 Overføringer 161 251 70 000 70 000 168 751

Sum utgifter 11 281 300 10 548 000 10 067 000 10 780 057

16 Salgsinntekter -5 750 0 0 0

17 Overføringer -1 672 579 -1 326 000 -845 000 -1 401 990

18 Overføringer 0 -336 000 0 0

Sum inntekter -1 678 329 -1 662 000 -845 000 -1 401 990

Nettosum Krisesenteret i Stavanger 9 602 971 8 886 000 9 222 000 9 378 066

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 0,7

mill. av en budsjettramme på kr 8,9 mill. i 2012.

Årsaken til merforbruket skyldes en stor økning i

antall beboere som igjen har ført til økt behov for

bemanning. Det har i 2012 vært en betydelig økning

i pågangen på Krisesenteret, noe som i perioder har

ført til overbelegg og plassmangel. For å avhjelpe

denne situasjonen ble senteret i løpet av året tilført

to leiligheter som benyttes som overgangsboliger

for beboere som er ute av akuttfasen.

endring i samarbeidsavtalen redusert til to måneder

i 2011. På grunn av den økte pågangen det siste året

måtte Krisesenteret i perioden juli til september

redusere oppholdstiden til 6 uker.

Krisesenteret for menn krever høyere bemanning

enn opprinnelig forutsatt. Egenandelen for

samarbeidskommunene ble derfor økt i 2012,

ytterligere økning er varslet i 2013.

Oppholdstiden ved Krisesenteret var opprinnelig

begrenset oppad til tre måneder, men ble etter


Layout/trykk: impressmedia.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!