Årsmelding Krisesenteret - Stavanger kommune

Krisesenteret
i Stavanger
Årsmelding 2012

Årsmelding
2012
I året som gikk hadde Krisesenteret en økning på 30 – 40 prosent i de fleste kategorier, bortsatt fra antall
dagbrukere som hadde en nedgang. Det er jobbet mye for å gjøre tilbudet til dagbrukere kjent og relevant
for brukere som ikke har et akutt beskyttelsesbehov. Den reelle nedgangen i antall dagbrukere henger også
sammen med økningen av antall beboere, da økt press på huset fører til mindre kapasitet på oppfølging av
tidligere brukere.
Til tross for at 2012 har vært Krisesenterets travleste år, viser den første brukerundersøkelsen som er avholdt
svært positive resultater. Brukerne er generelt svært fornøyde med Krisesenteret. Høyest poengsum får
Tilgjengelighet, Trygghet og Respektfull behandling. Den eneste indikatoren som havner under målkravet på
80 poeng er Fysisk miljø (73,9 poeng), noe som ikke er overraskende. I 2012 ble det imidlertid vedtatt å bygge
nytt Krisesenter med planlagt innflytting høsten 2014. Fram til da skal vi fortsette å drive et sikkert, godt og
faglig forsvarlig krisesentertilbud til alle 18 kommuner i Sør-Rogaland.

2012 i tall
2009 2010 2011 2012
Kvinnelige beboere 104 146 122 178
Mannlige beboere 4 9 11 18
Barn 94 114 93 153
Overnattingsdøgn kvinnelige beboere 2694 3742 2753 4602
Overnattingsdøgn mannlige beboere 23 280 319 484
Overnattingsdøgn barn 1824 3589
Dagbrukerbesøk 182 209 424 336
Beboere med utenlandsk opprinnelse 72,4 % 64 % 72 % 72 %
Tabell 1: Tall fra Krisesenterstatistikken, Sentio 2012
Som tabellen ovenfor også viser var 2012 et toppår i
antall henvendelser. Totalt hadde Krisesenteret 349
beboerbesøk foregående år. Mot året før var dette
en økning på 54 prosent. Antall overnattingsdøgn
på voksne beboere har økt med over 65 prosent
fra 2011 til 2012.
Overnattingsdøgn
Overnattingsdøgn kvinnelige beboere
Overnattingsdøgn mannlige beboere
3742
4602
84
74
Antall beboere
Kvinnelige beboere Mannlige beboere Barn
104
94
146 122
114 93
178
153
0 4 9 11 18
2008 2009 2010 2011 2012
Figur 1: Antall beboere – utvikling
Som figur 1 viser har antall beboere økt jevnt de
siste årene. 2010 var tidligere toppår. Etter en liten
nedgang i fjor økte antall beboere kraftig i 2012.
Figur 2 under viser at antall overnattingsdøgn har
noenlunde samme utvikling. Når det gjelder antall
overnattingsdøgn for barn har vi kun tall fra de to
siste årene som viser 38 prosent økning, fra 1824
til 3589.
1477
0 23
2694
2753
280 319 484
1 2 3 4 5
Figur 2: Totalt antall overnattingsdøgn – utvikling
Den gjennomsnittlige botiden for kvinnene ved
Krisesenteret var i 2012 på 25 døgn, som i store trekk
følger trenden fra foregående år (23 døgn i 2011 og
26 døgn i 2010). Vi vet imidlertid at det er en ganske
stor spredning på botiden, da enkelte er innom for
kun en eller noen få netter. Ved å kontrollere for de
kvinnene som kun var kort tid på senteret (5 netter
eller mindre), får vi en gjennomsnittlig botid på 42
døgn. 27 av kvinnene bodde ut over botiden på
56 døgn, noe som særlig skjer i de mest alvorlige
sakene. 31 kvinner var kun ett døgn på senteret.

BRUKERNE AV KRISESENTERET
Den aller største gruppen beboere på Krisesenteret
er kvinner. I 2012 var det 178 besøk av kvinner som
til sammen utgjorde 4602 overnattingsdøgn. Dette
er det høyeste antallet noensinne. Andelen menn
øker jevnt, noe som forteller at tilbudet til menn
er nødvendig, samt at det er behov for å informere
ytterligere om tilbudet.
det ikke er mulig å oppnå dette i bostedskommunen
er Krisesenteret forpliktet til å ta i mot de dette
gjelder.
HVOR KOMMER DE FRA?
Krisesenteret dekker tilbudet til 18 kommuner i
Sør-Rogaland. Fordelingen av brukere per kommune
er svært lik den prosentvise fordeling som antall
innbyggere per kommune:
Figur 5: Hvordan brukerne kommer til Krisesenteret – prosent
De aller fleste beboerne kommer til Krisesenteret via
hjelpeapparatet. I 2012 kom litt over halvparten av
alle henvendelsene herfra. Veldig mange kommer
på eget initiativ fordi de har hørt om Krisesenteret
i ulike kanaler. Like mange som kommer på eget
initiativ kommer på oppfordring fra familie/venn/
bekjent.
Figur 3: Innbyggere som Krisesenteret skal gi et tilbud til,
fordelt på kommuner (Kilde: SSB, tall fra 2011)
HVEM ER BRUKERNE AV KRISESENTERET?
Aksetittel
0,4
0,35
0,3
0,25
0,2
0,15
0,1
0,05
0
[Ingen
svar]
Under
18 år
Aldersfordeling
18 - 23
år
24 - 29
år
30 - 39
år
40 -49
år
50 - 59
år
60 år +
Beboere 1 % 14 % 24 % 26 % 23 % 10 % 2 %
Dagbrukere 1 % 3 % 7 % 24 % 35 % 16 % 9 % 4 %
Figur 6: Aldersfordeling - brukere av Krisesenteret
Figur 4: Brukere av Krisesenteret i 2012, fordelt på kommuner
Prosentvis samsvarer antall innbyggere i de ulike
regionene med andelen brukere på Krisesenteret.
Vi har også 4 prosent som ikke har kommunetilhørighet
i regionen, men kommer fra annet
Krisesenter eller hjelpeinstanser andre steder i
landet, som politi. Det går ut av Krisesenterloven
at alle har krav på et trygt Krisesentertilbud, og der
Tabellen over viser at aldersspredningen på
brukerne er tilnærmet normalfordelt, det vil si at
det er mennesker i alle aldre. En sammenstilling av
alderen på beboere og dagbrukere viser et lite skille
i alderskategoriene 18-23 og 30-39. Dette kan bety
at det er en del unge som trenger botilbudet, mens
flere har større mulighet til å skaffe seg alternativt
egnet bosted etter passerte 30 år.

35 %
30 %
25 %
20 %
15 %
10 %
5 %
0 %
Daglig virke
Beboere
Dagbrukere
de bryter ut av en voldelig relasjon. I 2012 trengte
også stadig flere norske kvinner å benytte seg av
botilbudet. Krisesenteret har hatt en jevnt høy
prosentandel beboere med en annen etnisk
opprinnelse enn norsk. 12 av 18 menn var av
utenlandsk opprinnelse, noe som fører til at den
totale andelen beboere med minoritetsbakgrunn
er 72 prosent.
Figur 7: Brukernes tilknytning til arbeidslivet
Av de som benyttet seg av Krisesenterets botilbud i
2012 var kun 43 prosent utearbeidende, enten fulltid
eller deltid. For dagbrukerne var prosentandelen
41. Det er likevel høyere enn i 2011,hvor kun 30
prosent av beboerne og 31 prosent av dagbrukerne
var i arbeid. I forhold til arbeidsstyrken i landet for
øvrig er dette en svært lav prosent. 76 prosent av
alle kvinner mellom 20 og 66 år er utearbeidende.
Kvinner med innvandrerbakgrunn i befolkningen
har en generelt lavere yrkesdeltakelse på 57, 6
prosent. Brukerne mangler ofte nettverk, noe
som også avspeiles i tilknytningen til arbeidslivet.
Manglende økonomisk selvstendighet er også noe
som vanskeliggjør å bryte ut av et voldelig forhold.
Som foregående år har hoveddelen av Krisesenterets
brukere en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Det
kan ha sammenheng med at disse brukerne ofte
ikke har et eget lokalt nettverk de kan oppsøke når
2 %
[Ingen svar]
Hvor lenge har overgrepene
vart?
5 %
Engangstilfelle
25 %
Pågått det siste
året
Figur 8: Antall år overgrepene har vart
40 %
29 %
Krisesenterets beboere har ofte levd lenge med
overgrep, se tabellen over. I så godt som alle sakene
dreier det seg om flere tilfeller av vold. I 69 prosent
av sakene dreier det seg om overgrep som har vart
i over ett år.
HVORFOR KOMMER DE?
Krisesenteret i Stavanger er et lavterskel akuttilbud
til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for
Pågått 1 - 4 år
Pågått 5 år eller
lengre

vold i nære relasjoner, eller trusler om dette.
Herunder defineres også tvangsekteskap/æresrelatert
vold, samt menneskehandel. De som
kommer til Krisesenteret er alle utsatt for en form
for vold av mennesker de er i tett relasjon til.
57 %
84 %
64 %
Årsak henvendelse
16 %
4 % 4 % 4 % 1 % 1 % 1 % 4 %
9 %
Samtalen er Krisesenterets primære tilbud og kan
i mange tilfeller kan være nok for at brukerne skal
finne fram i hjelpeapparatet eller få sortert hvilke
alternativer de står overfor. Arbeidshverdagen til
krisesenteransatte består i stor grad av å henvise
og ikke minst koordinere tjenester i det øvrige
hjelpeapparatet. I den midlertidige perioden
brukerne oppholder seg ved senteret er det ofte
en del ting som skal på plass. Krisesenteret opplever
et svært bra og tett samarbeid med hjelpeinstanser
i regionen. Se mer om dette under eget avsnitt om
samarbeid.
Henvisning til øvrig hjelpeapparat
30 %
35 %
35 %
Figur 9: Oppgitte årsaker til kontakt
21 %
18 %
20 %
med Krisesenteret – prosent
13 %
11 %
3 %
6 %
6 %
1 %
Psykisk vold er hyppigst oppgitt som årsak til
henvendelsen. Trusler er også ofte med som en del
av bildet, og i godt over halvparten av tilfellene er
det også snakk om fysisk vold. På dette spørsmålet
er det anledning til å krysse av på flere årsaker. I de
tilfellene hvor det er snakk om annen type vold, er
som regel psykisk vold alltid en del av bildet.
HVA TRENGER DE HJELP MED?
Krisesenteret i Stavanger legger vekt på å møte
brukerne på best mulig måte, samt hjelpe dem med
det de selv ønsker og trenger i den akutte situasjonen
de befinner seg i. Krisesenteret driver ikke med
behandling. I og med at brukerne som regel er midt
i en krise er det heller ikke eventuell behandling
som kommer først. De ansatte på Krisesenteret har
bred erfaring og utdanning i å hjelpe med å sortere
alternativer og finne løsninger gjennom samtaler
med terapeutisk effekt.
Figur 11: Formidling av kontakt med øvrig hjelpeapparat fra
Krisesenteret.
Koordinering av tjenester er en av Krisesenterets
viktigste oppgave, og noe det ofte er et stort behov
for hos brukerne. Dette innebærer ofte å etablere
kontakt med NAV for å få på plass økonomiske
støtteordninger. I en rekke saker er den voldsutsatte
økonomisk avhengig av voldsutøver, noe som er
grunnen til at dette må på plass først. Ellers er den
største andelen henvisninger til advokat og politi,
samt barnevern der de ikke er involvert fra før.
Bistand gitt på Krisesenteret
98 %
76 %
37 %
16 % 17 %
4 %
12 %
21 %
7 % 5 %
Samtale
Fulgt til
hjelpeapparatet
Hjelp til å finne bolig
Hjelp til flytting
Støtte/praktisk hjelp
Bistand i forbindelse
med barns kontakt
med far/mor
Deltakelse i gruppe/
nettverk
Barnepass
Andre tilbud til barn
ved Krisesenteret
Annet
Figur 10: Bistand gitt på Krisesenteret til beboere – prosent

BARNA PÅ KRISESENTERET
I fjor oppholdt 153 barn under 18 år seg ved
Krisesenteret i Stavanger, noe som er flere enn
noen gang. Det blir lagt ekstra vekt på å gi et
godt tilpasset tilbud til barn og ungdom som
oppholder seg på senteret. Selv om disse barna
ikke kommer til Krisesenteret uten mor og far,
betyr ikke det på noen måte at barna er sekundære
brukere. Dette fremheves ved at barna er egne
brukere med egne primærkontakter. Barnefaglig
utdannede koordinatorer ivaretar barna og sørger
for kontinuerlig å evaluere arbeidet med barna.
En viktig del av arbeidet med barn er at de voksne
lytter til barna og tar dem på alvor. Ikke minst blir
barnas egen opplevelse vektlagt, og at denne kan
være forskjellig fra foreldrenes.
Det er viktig for de ansatte på senteret å aktivisere
barna og skape et tillitsforhold til dem. Krisesenteret
er et midlertidig oppholdssted for barna, likevel
skal barna kunne fortsette i sine normale rutiner så
langt det er mulig i forhold til avstand og sikkerhet.
I tillegg til dette jobbes mye med egne aktiviteter
for barna på senteret, alt fra barnegrupper på
senteret til turer i Kongeparken og på teateret. Et
eget oppfølgingstilbud til barn som tidligere hadde
bodd på senteret ble våren 2012 gjort mulig av
aktivitører som ville bidra. Slik kunne barna komme
tilbake til senteret og treffe venner de hadde her
og ha egne aktivitetstilbud. På slutten av året ble
en sanggruppe startet opp på tirsdagene, et tilbud
som er blitt videreført i 2013 da sanggruppen ble
en suksess. Denne er spesielt lagt opp til barna på
grunn av det store antallet barn som har vært på
senteret denne siste perioden.
I 2012 ble arbeidet med barn videreført ved at en
fagansvarlig på barn ble ansatt i 70 prosent stilling
på ettermiddag og helg. Dette ble gjort for å sikre
fokus på barna i den tiden på døgnet de ofte er
mest på senteret. Dette bidrar også til å sikre flere
gode observasjoner av barna.
Det jobbes mye med å trygge og rose barna for
det de har gjort. I mange tilfeller er det barna som
har varslet andre faginstanser om hva som skjer
hjemme. Det er viktig å gi anerkjennelse til barna
og understreke viktigheten av det de har gjort, uten
å legge press på dem ved å gi inntrykk av at dette
er deres oppgave. Det blir også utarbeidet egne
utreisebrev til barna for å trygge dem i situasjonen
etter krisesenteroppholdet. Brevene inneholder
informasjon om hva de skal gjøre dersom de føler
seg redde og situasjonen igjen skulle bli vanskelig.
Krisesenteret har en egen handlingsplan for arbeidet
med barn, gjennomgått av de barnefaglig ansvarlige
(se vedlegg). Barna blir vurdert og henvist videre der
det er nødvendig. Krisesenteret bistår med kontakt

og koordinering av tjenester og aktiviteter. I 2012
ble også skoletilbudet i Stavanger anvendt for barn
som av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan gå på
egen skole. Krisesenteret setter stor pris på et godt
og tett samarbeid med barnevernstjenestene i de
ulike kommunene.
Krisesenteret har rutiner på alltid å sende
bekymringsmelding til Barnevernet dersom de ikke
er involvert fra tidligere. Dersom en forelder
oppsøker et krisesenter med barn, må det foretas
en faglig vurdering dersom krisesenteransatte ikke
sender bekymringsmelding. I de tilfellene hvor
bekymringsmelding ikke blir sendt, er det hvor
forelderens omsorgsevne er adekvat, at
vedkommende har flyttet ut fra voldsutøver og ikke
har et stort hjelpebehov. Denne vurderingen er
alltid bevisst og diskutert i barnegruppen og
ledelsen, og journalføres.
87
Aldersfordeling barn
fra kvinnenes. Opp til 3 menn bodde på senteret på
samme tidspunkt. Mennene hadde også med barn.
Menn oppsøker Krisesenteret av mange årsaker.
De er i alle aldre og har ulik problematikk. Noen
av mennene lever med vold fra sin partner, mange
er også unge menn som opplever vold fra far
eller stefar. Menn som er utsatt fra vold fra hele
miljø, eksempelvis i rus- eller mc-miljø, oppsøker
også Krisesenteret. I tillegg til dette er en del av
mennene utsatt for æresrelatert vold fra familie
eller partners familie. De ansatte erfarer at mennene
på Krisesenteret jevnt over har et minst like alvorlig
trusselbilde som kvinnene og fokuserer mye på å
sikre de mennene som oppsøker senteret.
Krisesenterets statistikk er basert på alle (voksne)
beboere. Det kan være interessant å skille mellom
menn og kvinner når det gjelder andelen beboere
med en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Årsaken
er at hele 67 % av mennene i 2012 hadde en annen
etnisk opprinnelse. Disse sakene dreide seg for det
meste om tvangsekteskap/æresrelatert vold, men
også om vold fra partner og vold fra eget miljø. For
menn som for kvinner gjelder at de med mindre
nettverk rundt seg er de som har størst behov for
Krisesenterets tilbud.
15 16
2
0 - 5 år 6 - 12 år 13 - 17 år 18 år og eldre
Figur 12: Aldersfordeling barn på Krisesenteret
Som det går frem av tabellen over er den aller største
gruppen av barn som bor på Krisesenteret svært
små. Dette kan ha en sammenheng med alderen på
foreldrene som kommer til senteret, og også med
tidspunktet den voldsutsatte velger å bryte ut av
forholdet på. De ansatte på Krisesenteret registrerer
at mange velger å gå fra en voldelig partner av frykt
for hva det gjør med barna. I mange tilfeller stiller
også barnevernet krav om at den voldsutsatte må
gå for å kunne ha muligheten til å beholde barna.
MENNENE PÅ KRISESENTERET
I 2012 bodde menn på senteret nesten alle dagene
hele året, noe som stiller krav til bemanning på
Krisesenteret siden tilbudet for menn er fysisk adskilt

VOLDSUTØVERNE
Brukerne av Krisesenteret har til felles at alle er
utsatt for en form for vold i nære relasjoner. Som
det fremgår av tabellen under, gjelder de aller
fleste sakene vold fra nåværende eller tidligere
partner.
59 %
51 %
Ektefelle/
samboer
14 %
30 %
Tidligere
ektefelle/
samboer
12 %
2 %
6 %
10 %
3 %
7 %
3 % 1 % 1 % 1 % 3 % 3 % 4 % 5 %
Kjæreste/særbo
Voldsutøverne
Figur 13: Forhold til voldsutøver – prosent
Foreldre
Beboere
Stemor/stefar
Dagbrukere
Sønn/datter
Annet
familemedlem
En eller flere
bekjente
En eller flere
ukjente
statistikk i journalsystemet brukt til å lage en egen
oversikt for kvinnelige beboere.
En del utenlandske kvinner som blir utsatt for
vold fra sin norske mann kommer til senteret.
En del av de utenlandske kvinnene har også
en uavklart oppholdsstatus, da de ofte er på
familiegjenforeningsgrunnlag med sin mann.
BRUKERUNDERSØKELSEN
I 2012 ble en brukerundersøkelse gjennomført på
Krisesenteret i Stavanger. 41 brukere fikk tilbud om
å bli med i undersøkelsen. Av disse besvarte 20
personer undersøkelsen, noe som tilsvarer en
svarprosent på 48,8.
100
Resultat
Målkrav
Av beboerne gjaldt 75 % av sakene vold fra
nåværende eller tidligere partner, og hele 84 % av
dagbrukerne falt inn under samme kategori. Flere
av dagbrukerne henvender seg på grunn av vold fra
tidligere ektefelle eller samboer, mens beboerne
oftest henvender seg grunnet vold i eksisterende
parforhold og har derfor i større grad behov for
botilbudet.
Overgriper var i 94 % av tilfellene en mann. I sakene
til mannlige beboere var 61 % av overgriperne menn.
Overgripernes alder er også tilnærmet normalfordelt,
men generelt litt eldre enn beboerne.
Aldersfordeling beboere/overgripere
14 %
4 %
24 %
13 %
Overgriper
28 %
26 %
Beboer
33 %
23 %
21 %
10 %
18 - 23 år 24 - 29 år 30 -39 år 40 - 49 år 50 - 59 år 60 år +
Figur 14: Alderssammenligning beboere/overgripere
5 %
2 %
Tallene fra Sentio på opprinnelsen til beboere
og overgripere, viser at 72 % av beboerne hadde
begge foreldre født i utlandet, mens det samme
gjaldt 53 % av overgriperne. Ettersom 12 av 18
av mannlige beboere var av en annen etnisk
opprinnelse enn norsk, ble Krisesenterets egen
80
60
40
20
0
85 91,5 83,5 91,1 73,9 92,5 84
Helhetlig
vurdering
Trygghet
Veiledning og Respektfull Fysisk miljø Tilgjengelighet Oppfølging
medvirkning behandling
barn
Figur 15: Resultater brukerundersøkelse 2012
Som tabellen ovenfor viser var resultatet svært
positivt. Seks av sju indikatorer er over målkravet på
80 basispoeng. Høyest poengsum får Tilgjengelighet,
Trygghet og Respektfull behandling med henholdsvis
92.5, 91.5 og 91.1 poeng. Som nevnt er det kun fysisk
miljø som havner under målkravet. Krisesenteret
er klar over at den fysiske utformingen har en del
begrensinger når det gjelder plass/kapasitet og
utforming. Nytt senter skal stå klart høsten 2014.
Fram til da fokuserer vi på å gjøre senteret best
mulig under de forutsetninger som den fysiske
utformingen gir.
Enkeltspørsmålene «bak» indikatorene viser at
brukerne i svært stor grad opplever at de ansatte
bidrar til at de føler seg trygge på Krisesenteret, og
at de er svært fornøyde med måten ble mottatt på
første gang de tok kontakt (begge 93 basispoeng).
De føler seg også trygge på at de ansatte overholder
taushetsplikten (92,6 poeng) og gir uttrykk for at de
er fornøyde med muligheten til å komme i kontakt
med de ansatte ved behov (92 poeng).

Brukere med barn opplever at barna er trygge
(86p) og blir møtt med respekt (84 p), og de er
fornøyd med muligheten til å påvirke innholdet i
aktivitetene på Krisesenteret (82). De som selv tok
kontakt med Krisesenteret eller fikk hjelp av andre
er mer fornøyd med tilbudet enn brukere som ble
fulgt av barnevern eller politi. Forskjellen er størst
når det gjelder indikatorene Helhetlig vurdering og
Respektfull behandling. Det antas at årsaken bak
dette er at de som kommer via barnevernet eller
politi ofte ikke i samme grad opplever at å oppsøke
Krisesenteret er et fritt valg, men en forutsetning
for at barna ikke blir fjernet fra hjemmet.
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER
Krisesenteret er avhengig av et godt samarbeid med
samarbeidspartnere og øvrig hjelpeapparat for å
kunne drive godt og hensiktsmessig for brukerne.
Krisesenteret jobber mye med informasjon til
samarbeidspartnerne fordi vi sammen er med på å
skape et effektivt offentlig tilbud med høy kvalitet.
I hverdagen samarbeider Krisesenteret med politi,
barnevern og NAV i de forskjellige kommunene.
Samarbeidet oppleves som positivt med alle
kommuner. Det er verdt å bemerke samarbeidet
oppleves aller best og mest effektivt der vi har faste
kontaktpersoner i kommunen.
Krisesenteret samarbeider også tett med instanser
innen helsesektoren, som legevakt, helsestasjoner
og fastleger, samt Familievernkontoret og familieog
bistandsadvokater i forhold til sakene til
brukerne. Vi jobber også tett med enkelte frivillige
organisasjoner, spesielt Albertine som er Kirkens
Bymisjons tilbud til kvinner i prostitusjon. Alternativ
til Vold i Stavanger har også behandlingstilbud for
voldsutsatte i Stavanger og Sandnes.
Krisesenteret er også samarbeidspartner med
Universitetet i Stavanger på flere områder, blant
annet på et EU-prosjekt om gravide minoritetskvinner.
Dette er et delprosjekt av PERARES
(Public Engagement with Research And Research
Engagement with Society), hvor UiS og Krisesenteret
er med fra Stavanger sammen med universitet og
krisesentre i England og Nederland.
Krisesenteret er også stolte over å være sam arbeidspartner
av UiS i Erasmus Mundus-masteren som
Universitetet ble tildelt i 2012. Dette er en europeisk
master i sosialt arbeid som tilbys i samarbeid mellom
tre europeiske institusjoner i EU/EØS-området.
Mobilitet er kjernen i programmene. Tanken er at
samarbeid skal gi økt faglig kvalitet og at dette
igjen vil øke tiltrekningskraften overfor studenter,
særlig fra land utenfor Europa.
I 2012 har Krisesenteret også nytt godt av samarbeid
med Institutt for Musikk og Dans ved Universitetet,

i form av å ha to studenter i praksis som har drevet
sanggruppe på senteret. Denne gruppen har
blitt svært godt tatt i mot av brukerne, og blir
også videreført inn i 2013. Krisesenteret håper på
muligheten for et slikt samarbeid også i fremtiden.
KRISESENTERETS ANSATTE
På Krisesenteret jobber kvinner og menn i alle
aldre med bred faglig bakgrunn og erfaring. Felles
for alle fast ansatte er at de har minimum 3-årig
relevant høyskoleutdanning. Krisesenteret har
oppmerksomhet på å ha høyt faglig nivå på de
ansatte og tilstreber å gi alle ansatte de utfordringer
de selv ønsker i arbeidshverdagen.
I tråd med Stavanger kommunes heltidsprosjekt er
det ønskelig å bygge opp stillingene i størst mulig
grad. Inn i 2013 er 30 ansatte fordelt på 16,3 årsverk.
Den tverrfaglige bakgrunnen speiles i de ulike
arbeidsoppgavene og brukerne på senteret. Alle
som jobber med barn er utdannet innen arbeid
med barn og kurset i samtaleteknikker med
barn. De barnefaglig ansvarlige på senteret er
barnevernspedagoger og førskolelærere. Egne
sikkerhetsutdannede jobber kontinuerlig med
sikkerheten og kompetanseheving blant ansatte,
blant annet på bakgrunn av gjennomførte
medarbeidersamtaler.
De månedlige personalmøtene med Krisesenterets
ansatte blir brukt til kompetanseheving, i tillegg
til å være det viktigste forumet for intern
kommunikasjon. I 2012 ble det hovedsakelig fokusert
på området kultur- og religionsforståelse, da
brukergruppen i stor grad er preget av et mangfold
av ulike kulturbakgrunner og trosretninger. Dette
er også et satsningsområde i Stavanger kommune
for øvrig.
Stavanger kommunes felles medarbeiderundersøkelse
i 2012 gav Krisesenteret langt lavere score
enn året før. De indikatorene som hadde den største
nedgangen har sammenheng med arbeidsmiljøet.
Det kan være flere årsaker til dette, blant annet kan
arbeidspresset, samt en økning av alvorlige saker
i 2012, ha hatt en effekt på hvordan de ansatte
opplever arbeidshverdagen sin. Svarprosenten i
undersøkelsen var 72, men undersøkelsen omfattet
bare 13 av 29 ansatte fordi kun ansatte i mer enn
30 prosent stilling inviteres til å delta.
Etter å ha studert resultatene fra undersøkelsen,
ble det på bakgrunn av den noe lave svarprosenten,
samt en ganske stor spredning i svarene, besluttet
å kjøre undersøkelsen en ekstra gang som et
umiddelbart tiltak. Dermed ble alle ansatte sikret
en mulighet til å svare, også de som har mindre
enn 30 prosent stilling. Dette gjelder en del av
Krisesenterets ansatte, spesielt de som har arbeidstid
på kvelder og helger.
I andre runde med medarbeiderundersøkelse var
svarprosenten på 72, men da hadde 21 av 29 ansatte
svart. Denne viste mye av de samme positive svarene
fra 2011, med godt over målkravet på 80 prosent
tilfredshet. De indikatorene som havnet under
målkravet var ”Konflikter blir løst så tidlig som
mulig” (77), samt noen indikatorer på arbeidsvilkår
(Fysisk tilrettelagt arbeidsmiljø fikk 78, og fysisk
og psykososialt arbeidsmiljø fikk 79). Resultatene
her blir bakgrunnen for tiltak som skal iverksettes
i 2013. Det fysiske arbeidsmiljøet blir i stor grad
forbedret gjennom nytt krisesenter. Det jobbes
kontinuerlig med å ha best mulig arbeidsmiljø
under de forutsetningene som foreligger frem
til da. Felles psykososialt arbeidsmiljø blir et stort
satsningsområde i 2013.
Sykefraværet blant de ansatte har økt fra 2,79
prosent i 2011 til 4, 14 prosent i 2012. Selv om dette
ikke er alarmerende høyt for en virksomhet som
Krisesenteret, er økningen betydelig. Et ambisiøst
mål også i IA-planen for neste år er å få sykefraværet
ned igjen til 2, 8 prosent.
MÅLOPPNÅELSE PÅ
SATSNINGSOMRÅDENE
Krisesenterdrift er ofte preget av uforutsigbarhet
og stor svingning i brukergruppen, både når det
kommer til antall og hva brukerne trenger hjelp til.
Ingenting tyder på at oppgangen i antall brukere
er forbigående, da den har vart i forholdsvis lang
tid. Det er derfor ekstra viktig med gode planer og
mål fremover slik at en fleksibilitet kan bygges inn
i driften. Slik sikres et kontinuerlig arbeid mot å bli
et stadig bedre krisesenter.

Et tiltak for å sikre dette er at spesifikke satsningsområder
fastsettes for kommende år som et ledd i
oppdatering og evaluering av virksom hetsplanen
for senteret. Følgende var satsningsområder i 2012:
1. Kompetanseheving på de brukerne som faller
utenfor de tradisjonelle hjelpetiltakene.
Tiltakene for å oppnå dette har vært kompetanseutveksling
med andre instanser og lunsjmøter.
Krisesenteret legger opp til felles lunsj hver tirsdag
som ofte brukes til å invitere samarbeidsinstanser
og andre aktører det kan være fruktbart å utveksle
informasjon og ideer om felles mål og brukergrupper
med.
Som et tiltak for å fokusere på brukergrupper som
tradisjonelt har vanskelig for å oppleve Krisesenteret
som relevant for dem, har det blitt jobbet med fokus
på marginaliserte grupper, hovedsakelig homofile,
funksjonshemmede og eldre. I tillegg til det som er
gjort tidligere år (informasjonsbrev til eldreomsorg
og andre som møter eldre i sin hverdag, kurs med
fokus på vold mot eldre), har dette arbeidet fortsatt
i 2012. Krisesenteret har nå egen koordinator med
brukeransvar for eldre beboere. Et møte med
forebyggende eldreomsorg i Stavanger kommune
ble også gjennomført.
2. Handlingsplan for barn som bor på Krisesenteret
Som nevnt under avsnittet om barn på Krisesenteret
er en egen handlingsplan for barn på Krisesenteret
utarbeidet. Denne er utformet av de barnefaglig
ansvarlige på Krisesenteret og er vedlagt.
3. Nettverksbygging for ungdom som bor på
Krisesenteret
Våren 2012 ble en egen gruppe for barna på
Krisesenteret opprettet. Da en stor overvekt av
barna på Krisesenteret er av de aller minste, vil ikke
nettverksbygging være relevant. En gruppe hvor
barn som tidligere har bodd på Krisesenteret ble
invitert er gjennomført. På den måten fikk også
disse barna en anledning til å komme tilbake til
senteret hvor de hadde møtt andre venner og fikk
et eget aktivitetsopplegg laget for seg.
4. Bidra til økt fokus på barn som må ha samvær
med forelder som har utøvd vold.
Krisesenteret har ønsket å prioritere dette fokusområde
fordi de ansatte ofte ser effektene dette har
på barn. Dessverre måtte dette satsningsområdet
nedprioriteres grunnet høyt arbeidspress. Dette
punktet er ikke videreført som eget satsningsområde
i 2013, men det fokuseres på både intern og ekstern
kommunikasjon som hovedområde.
5. Bedre samarbeidsrutiner med de 17 sam -
arbeidskommunene.
Gode samarbeidsrutiner med kommunene anes som
svært fruktbart å jobbe kontinuerlig med. Ved å ha
gode rutiner med kommunene lykkes Krisesenteret i
å gi et tilfredsstillende og tilpasset tilbud. De ansatte
blir også mer effektive i arbeidet med brukerne.
I 2012 var målet å være offensive og ta kontakt med
kommunene og etablere kontaktpersoner der det
manglet. Kontakt ble etablert, men på grunn av
høyt aktivitetsnivået på senteret i fjor ble det ikke
mulig å følge opp dette i så stor grad som forutsatt.

ÅRSREGNSKAP
Regnskap 2012 Justert budsjett 2012 Oppr. Budsjett 2012 Regnskap 2011
10 Lønn 9 215 384 8 630 000 8 149 000 8 737 607
11 Forbruk 1 837 941 1 603 000 1 603 000 361 659
12 Drift 51 168 245 000 245 000 1 483 506
13 Kjøp av tjenester 15 556 0 0 28 534
14 Overføringer 161 251 70 000 70 000 168 751
Sum utgifter 11 281 300 10 548 000 10 067 000 10 780 057
16 Salgsinntekter -5 750 0 0 0
17 Overføringer -1 672 579 -1 326 000 -845 000 -1 401 990
18 Overføringer 0 -336 000 0 0
Sum inntekter -1 678 329 -1 662 000 -845 000 -1 401 990
Nettosum Krisesenteret i Stavanger 9 602 971 8 886 000 9 222 000 9 378 066
Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 0,7
mill. av en budsjettramme på kr 8,9 mill. i 2012.
Årsaken til merforbruket skyldes en stor økning i
antall beboere som igjen har ført til økt behov for
bemanning. Det har i 2012 vært en betydelig økning
i pågangen på Krisesenteret, noe som i perioder har
ført til overbelegg og plassmangel. For å avhjelpe
denne situasjonen ble senteret i løpet av året tilført
to leiligheter som benyttes som overgangsboliger
for beboere som er ute av akuttfasen.
endring i samarbeidsavtalen redusert til to måneder
i 2011. På grunn av den økte pågangen det siste året
måtte Krisesenteret i perioden juli til september
redusere oppholdstiden til 6 uker.
Krisesenteret for menn krever høyere bemanning
enn opprinnelig forutsatt. Egenandelen for
samarbeidskommunene ble derfor økt i 2012,
ytterligere økning er varslet i 2013.
Oppholdstiden ved Krisesenteret var opprinnelig
begrenset oppad til tre måneder, men ble etter

Layout/trykk: impressmedia.no