Rettsmøtene skritt for skritt (PDF) - Norges Juristforbund

More documents

Recommendations

Info

– erkjenner du deg skyldig etter tiltalen? Ved tiltalebeslutninger med mange forhold kan det være praktisk å spørre om skyld under hvert forhold. – du skal senere få anledning til å forklare deg, men først skal vi ha aktors innledningsforedrag. du oppfordres til å følge forhandlingene nøye. du kan stille spørsmål til vitnene gjennom din forsvarer, og du kan be om ordet etter hvert vitne som blir ført og etter skriftlige bevis som blir lest opp. du kan også få ordet helt til slutt, etter at aktor og forsvarer har holdt sine prosedyrer. – da kan tiltalte sette seg. I omfattende saker bør fremdriften avklares innledningsvis. Partene kan spørres om hvor mange vitner som skal føres og dommeren kan informere om når lunsjpause og andre pauser kan påregnes holdt. – da gir jeg aktor ordet til innledningsforedrag. Forsvarer kan på begjæring få ordet til korte bemerkninger i tilknytning til det aktor har uttalt, jf. § 289 tredje ledd. Det kan være ryddig å spørre forsvareren om dette. – vi er nå kommet til tiltaltes forklaring. du har rett til å nekte å avgi forklaring. Ønsker du å forklare deg? i så fall oppfordres du til å forklare deg sannferdig, og jeg ber deg ta plass i vitneboksen. Hvis tiltalte nekter å forklare seg, gjøres han kjent med at dette kan tale imot ham, jf. § 93 annet ledd. – det fremgår av tiltalebeslutningen hva som er påtalemyndighetens oppfatning av hva som skjedde … Kan du med egne ord forklare hvordan du mener det forholdt seg? Tiltalte avhøres først av rettens leder, deretter av aktor og forsvarer. Det er praktisk å la meddommerne stille spørsmål til slutt, selv om ordlyden i § 91 annet ledd trekker i retning av at de skal få ordet før aktor. Er det flere poster i tiltalebeslutningen, kan det være praktisk å gi aktørene ordet til spørsmål etter at tiltalte har forklart seg om hver enkelt post. Dommerens utspørring bør være nøytral og gi tiltalte mulighet til å gi en sammenhengende forklaring. Er tiltalte unnvikende, bør rettens leder overlate ordet til aktor. – da gir jeg ordet til aktor for spørsmål. – da gir jeg ordet til forsvarer for spørsmål. – har noen av meddommerne spørsmål? – vi er nå kommet til vitneførselen. – [Mens vitnet står:] hva er ditt navn, fødselsdato, adresse og stilling? Ansatte i politiet eller annen offentlig virksomhet spørres vanligvis om jobbadresse, jf. § 130 annet ledd. 23
24 – er du i slekt med eller har noen annen tilknytning til tiltalte (eller fornærmede)? – når du skal gi forklaring i retten, er det viktig at du snakker sant og at du gir uttrykk for tvil der du er i tvil. det er belagt med strengt straffansvar å gi bevisst uriktige opplysninger til retten. det samme gjelder hvis man holder tilbake opplysninger som man forstår er av vesentlig betydning for saken. du skal også avlegge forsikring: – Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe, så gjenta etter meg: det forsikrer jeg på ære og samvittighet. Se strl. § 163 om straffansvar. Det kan forklares nærmere hva som ligger i vitneplikten, helst i en ledig form, slik at vitnet føler seg tryggere. Om vitneplikten, se §§ 108 flg. Antar retten at vitnet har taushetsplikt eller vil ha begrenset forklaringsplikt, gjøres vitnet oppmerksom på det, jf. § 127. Er vitnet f.eks. tiltaltes nærstående, gjøres det kjent med at det ikke har forklaringsplikt (§ 122) og kan nekte å svare på enkelte spørsmål (§ 123). Sistnevnte bestemmelse gjelder også for vitner som er medsiktet for samme forhold. Vitner som ikke har forklaringsplikt skal formanes iht. § 128, men ikke avkreves forsikring, jf. § 132. Protokoller i rettsboken det du har gjort vitnet oppmerksom på med hensyn til begrenset forklaringsplikt. Ansatte i politi og tollvesen som har avgitt forklaring for retten tidligere, kan oftest bare bekrefte at de kjenner vitneansvaret og deretter avgi forsikring. Den som fører vitnet stiller spørsmål først, jf. § 135. Tiltalte har ingen rett til å stille spørsmål direkte til vitnene, men retten kan tillate dette etter en konkret vurdering. Dette bør bare skje unntaksvis og neppe overfor fornærmede. – Jeg gir aktor ordet for spørsmål. – Jeg gir forsvarer ordet for spørsmål. Deretter stiller rettens leder spørsmål, og til slutt meddommerne. – Takk, da kan du gå. har du hatt utgifter i forbindelse med fremmøtet, kan du henvende deg i resepsjonen. – da er vitneførselen avsluttet, og jeg gir ordet til aktor til dokumentasjon og fremleggelse av bevis. Aktor leser opp dokumentbevis og fremlegger bevis forøvrig. Dokumenter som fremlegges skal ha påtegning om at de er fremlagt for retten, jf. § 27. Det kan være hensiktsmessig med dokumentasjon og fremleggelse av bevis på et tidligere tidspunkt, men straffe og bøteattest bør ikke dokumenteres før nå. – har forsvarer bevis som ønskes lest opp eller fremlagt? – da er bevisførselen over, og jeg gir ordet til aktor for prosedyre. – da gir jeg forsvarer ordet til prosedyre. Påstandene protokolleres ordrett, med mindre det foreligger påstandsskriv som vedlegges rettsboken.
Page 1 and 2: Rettsmøtene skritt for skritt gjen
Page 4: Nicolay Skarning Rettsmøtene skrit
Page 7 and 8: 4 Forord til 1. utgave Denne samlin
Page 10 and 11: 1 Straffesaker 1.1 Formaninger og f
Page 12 and 13: g) vitner - engelsk Basert på uaut
Page 14 and 15: - Kan det jeg har lest opp anses so
Page 16 and 17: Er det flere poster i siktelsen, ka
Page 18 and 19: Det er viktig å få klarlagt hvord
Page 20 and 21: - representanten for … [gebyrmynd
Page 22 and 23: 1.2.6 Bevisopptak og rettsanmodning
Page 24 and 25: I de saker hvor foreldre/verger ikk
Page 28 and 29: - Ønsker aktor replikk? I så fall
Page 30 and 31: - du skal senere få anledning til
Page 32 and 33: Om vitneplikten, se §§ 108 flg. A
Page 34 and 35: 1.3.3 Åstedsbefaring i straffesake
Page 36 and 37: 2 Sivile saker 2.1 Formaninger og f
Page 38 and 39: 2.2 Mekling og rettsmekling Alle lo
Page 40 and 41: Bruk god tid i det første separatm
Page 42 and 43: - er det hensiktsmessig å dele opp
Page 44 and 45: 2.4 saksforberedende rettsmøte i s
Page 46 and 47: - vi er kommet til saksøkers parts
Page 48 and 49: - retten har forstått at sakens se
Page 50 and 51: - Kan retten få fremlagt sakskostn
Page 52 and 53: 2.8 skjønn - ekspropriasjons og
Page 54 and 55: Se strl. § 163 om straffansvar. De
Page 56 and 57: 2.10 Midlertidig sikring - arrest o
Page 58 and 59: Forklaringen kan tas opp på lydbå
Page 60 and 61: - når du skal gi forklaring i rett
Page 62 and 63: 3.2 Forberedende rettsmøte før å
Page 64 and 65: 3.3 stadfestelse av tvungen gjeldso
Page 66: 4 Om kappeplikten Bruk av kappe i r

Rettsmøtene skritt for skritt (PDF) - Norges Juristforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?