Rettsmøtene skritt for skritt (PDF) - Norges Juristforbund

More documents

Recommendations

Info

Bruk god tid i det første separatmøtet. Ofte er det viktig for partene å føle seg hørt. Få et konkret tilbud fra parten. Vær nøye med at du forstår tilbudet, f.eks. om tilbudet er inkl. merverdiavgift. Når du mottar det første tilbudet fra en part, bør du vanligvis be om at også motparten avgir et tilbud før denne gjøres kjent med det første tilbudet. Rettsforlik kan inngås under rettsmekling uten at det er nødvendig å sette rett, jf. § 85 sjette ledd. Se for øvrig § 1911 om rettsforlik. Husk at rettsmekleren skal undertegne forliket i tillegg til partene. Meklingen og en ev. minnelig avtale kan også omfatte forhold som ikke omfattes av tvisten. For at et krav skal få rettskraftsvirkninger i et rettsforlik, må det ha blitt brakt inn i saken, jf. Rt. 2005 side 985 (avsnitt 13). Krav bringes inn i saken ved prosesskriv eller i rettsmøte, se § 154. Mest praktisk under rettsmeklingsmøtet er oftest å sette rett og foreta nødvendig protokollasjon. Alternativt kan det inngås utenrettslig forlik om krav som ikke er reist i saken. Allmennheten har rett til innsyn i rettsmeklingsprotokoller, jf. § 142 første ledd. Dersom partene ønsker å unngå offentlighet, må de derfor inngå utenrettslig forlik. 37
38 2.3 Planmøte (tvl. § 94) Alle lovhenvisninger er til tvisteloven, med mindre noe annet fremkommer. Planmøtet er et rettsmøte og det skal føres rettsbok, jf. kap. 13 II. Vanligvis gjennomføres planmøtet som fjernmøte. Malen forutsetter at planmøtet holdes som telefonkonferanse. Bare i større og kompliserte saker vil det normalt være behov for å innkalle partene til retten. Det kan være naturlig å gjennomføre planmøtet i en noe mindre formell tone enn det som er vanlig i andre rettsmøter. – retten er satt. – … tingrett skal avholde planmøte i sivil sak (nr …) mellom … og … saken gjelder … – deltakerne er advokat … som representerer saksøker og advokat … som representerer saksøkte. Befinner begge seg på sine kontorer? er det andre til stede? – Mitt navn er som nevnt … er det innvendinger mot min habilitet? – Tvisteloven § 94 annet ledd inneholder en liste over spørsmål som retten må ta stilling til. Jeg vil kun ta opp de spørsmål jeg antar er aktuelle i denne saken. Til slutt vil dere få anledning til å ta opp andre problemstillinger. Det er naturlig å be saksøkerens prosessfullmektig besvare de enkelte spørsmål først, deretter saksøktes prosessfullmektig. Dersom det er vanskelig å skille stemmene over telefonen, kan du be dem om å navngi seg før de svarer. – er det aktuelt å søke saken løst ved rettsmekling eller mekling i rettsmøte? Se § 82 om mekling i rettsmøte og § 83 flg. om rettsmekling. Dersom rettsmekling er aktuelt, berammer du rettsmeklingsmøte. For det tilfellet at forlik ikke oppnås, bør det i så fall samtidig reserveres tid for hovedforhandling for å rekke å avholde den innen 6 måneder, jf. § 94 annet ledd bokstav h. Hovedforhandlingen bør ikke berammes til samme dag som rettsmeklingen. Da må advokatene likevel forberede seg til hovedforhandlingen, og mye av besparelsen som kunne ha vært oppnådd ved rettsmekling vil forsvinne. – Bør saken behandles etter særlige regler? Vurder om saken bør behandles etter andre regler en allmennprosessreglene i kap. 9. Om når saken skal eller kan føres som småkravprosess, se § 101 annet ledd. – er det behov for å holde saksforberedende rettsmøte? Kan det i så fall være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt møte? Særlig i omfattende saker kan det være hensiktsmessig med et saksforberedende rettsmøte for å få avklart faktum, påstandsgrunnlag osv., slik at hovedforhandlingen kan konsentreres om de vesentligste temaer. Se § 95 fjerde ledd om adgang til å avsi dom etter rettsmøte under saksforberedelsen. – er saken av en slik art og omfang at det er behov for skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget? Se § 99 tredje ledd om skriftlige avgjørelsesgrunnlag. Normalt vil ikke vilkårene for dette foreligge.
Page 1 and 2: Rettsmøtene skritt for skritt gjen
Page 4: Nicolay Skarning Rettsmøtene skrit
Page 7 and 8: 4 Forord til 1. utgave Denne samlin
Page 10 and 11: 1 Straffesaker 1.1 Formaninger og f
Page 12 and 13: g) vitner - engelsk Basert på uaut
Page 14 and 15: - Kan det jeg har lest opp anses so
Page 16 and 17: Er det flere poster i siktelsen, ka
Page 18 and 19: Det er viktig å få klarlagt hvord
Page 20 and 21: - representanten for … [gebyrmynd
Page 22 and 23: 1.2.6 Bevisopptak og rettsanmodning
Page 24 and 25: I de saker hvor foreldre/verger ikk
Page 26 and 27: - erkjenner du deg skyldig etter ti
Page 28 and 29: - Ønsker aktor replikk? I så fall
Page 30 and 31: - du skal senere få anledning til
Page 32 and 33: Om vitneplikten, se §§ 108 flg. A
Page 34 and 35: 1.3.3 Åstedsbefaring i straffesake
Page 36 and 37: 2 Sivile saker 2.1 Formaninger og f
Page 38 and 39: 2.2 Mekling og rettsmekling Alle lo
Page 42 and 43: - er det hensiktsmessig å dele opp
Page 44 and 45: 2.4 saksforberedende rettsmøte i s
Page 46 and 47: - vi er kommet til saksøkers parts
Page 48 and 49: - retten har forstått at sakens se
Page 50 and 51: - Kan retten få fremlagt sakskostn
Page 52 and 53: 2.8 skjønn - ekspropriasjons og
Page 54 and 55: Se strl. § 163 om straffansvar. De
Page 56 and 57: 2.10 Midlertidig sikring - arrest o
Page 58 and 59: Forklaringen kan tas opp på lydbå
Page 60 and 61: - når du skal gi forklaring i rett
Page 62 and 63: 3.2 Forberedende rettsmøte før å
Page 64 and 65: 3.3 stadfestelse av tvungen gjeldso
Page 66: 4 Om kappeplikten Bruk av kappe i r

Rettsmøtene skritt for skritt (PDF) - Norges Juristforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?