27.07.2013 Views

Ny bolig? - Karmsund Avis

Ny bolig? - Karmsund Avis

Ny bolig? - Karmsund Avis

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Torsdag 21. mars 2013 Torsdag 21. mars 2013<br />

6 AKTUELT AKTUELT 7<br />

Haugalandet og Sunnhordland i en nøkkelrolle?<br />

Våre politikere har<br />

forpliktet oss til å<br />

øke andelen fornybar<br />

energi i Norge til 67,5<br />

prosent i løpet av de<br />

kommende sju årene.<br />

Det skal skje ved å<br />

subsidiere fornybar<br />

energi gjennom den<br />

svensk-norske sertifikatordningen.Haugalandet<br />

og Sunnhordland<br />

kan fort havne i<br />

en nøkkelrolle for å få<br />

brukt all denne energien<br />

og samtidig ta<br />

tunge klimagrep.<br />

■ Terje eMil joHaNNeSSeN<br />

Klimaforpliktelsene vi har påtatt<br />

oss vil innebære at Norge<br />

må opp i en produksjon på 143,5<br />

TWh fornybar strøm. Samtidig<br />

er det siktemålet at innenlands<br />

strømforbruk skal forbli noenlunde<br />

på dagens 126,6 TWh. Vi<br />

går med andre ord mot et betydelig<br />

kraftoverskudd, samtidig<br />

som fornybarandelen også øker<br />

på det europeiske kontinentet.<br />

Om noen år kan vi risikere at<br />

det i perioder blir overskudd på<br />

elektrisk kraft i land som Norge<br />

i deler av året eksporterer kraft<br />

til. Ekspertene mener at dette vil<br />

-Et varslet kraftoverskudd<br />

bør fortrinnsvis<br />

benyttes til å sikre<br />

strømforsyningen<br />

til landbasert, kraftkrevende<br />

industri, sa<br />

stortingsrepresentant<br />

Oskar Grimstad da<br />

han besøkte Haugalandet<br />

sist fredag på<br />

vegne av Frp’s fraksjon<br />

i Energi- og miljøkomitéen<br />

på Stortinget.<br />

■ Terje eMil joHaNNeSSeN<br />

Han var invitert til Rogaland<br />

og Haugalandet for å få mer detaljert<br />

innsikt i potensialet for<br />

innenlands bruk av naturgass.<br />

Etter et besøk på Statoils hovedkontor<br />

på Forus torsdag kveld,<br />

gikk turen fredag til Skangass’<br />

LNG-anlegg i Risavika, over<br />

Fjorden til Kårstø og seinere til<br />

Gassco for å få innsikt i morgendagens<br />

kapasitetsutfordringer for<br />

gassledningsnettet i Nordsjøen<br />

påvirke prisene for elektrisk kraft<br />

i markedet.<br />

Mer kraft på land og til vanns<br />

Samtidig pågår det for tiden<br />

tunge prosesser som fort kan<br />

løfte opp, nye betydelige elementer<br />

i et sammensatt bilde. Haugalandet,<br />

Ryfylke og Sunnhordland<br />

er tett på dem fordi Stortingets<br />

vedtak om strøm fra land til oljefeltene<br />

Dagny, Edvard Grieg,<br />

Draupne og Johan Sverdrup<br />

rett vest i havet for oss med stor<br />

grad av sannsynlighet forutsetter<br />

en oppkobling på land i vår<br />

region. Samtidig har Norsk Hydro<br />

og konsernsjef Svein Richard<br />

Brandtzæg bestemt seg<br />

for å satse på utvidet aluminiumsproduksjon<br />

i Norge igjen, i<br />

første omgang gjennom et nytt<br />

forskningsanlegg på Karmøy fabrikker.<br />

Anlegget skal produsere<br />

nye 70.000 tonn aluminium ut<br />

over dagens årsproduksjon på<br />

190.000 tonn. Prosjektet forutsetter<br />

utvikling av ny, energieffektiv<br />

teknologi, med andre ord<br />

neste generasjon elektrolyseteknologi<br />

i et fullskala pilotanlegg.<br />

Hensikten til Hydro er å bli en<br />

vinner i den globale aluminiumsindustrien.<br />

Brandtzæg & Co<br />

skal utvikle verdens mest energieffektive<br />

produksjon og legge<br />

igjen lavest CO2-avtrykk av<br />

samtlige produsenter. Beslutningen<br />

tas fordi forutsetningene for<br />

å drive aluminiumsproduksjon<br />

i Norge har utviklet seg i positiv<br />

retning de siste årene. Lavere<br />

og Norskehavet. Med i reisefølget<br />

var stortingsrepresentantene<br />

Solveig Horne og Bente Thorsen,<br />

partiets fylkesvaraordfører<br />

Terje Halleland og Karmøys<br />

STORE UTFORDRINGER PÅ LANDSSIDEN: overføringsnettet mellom regionene må utbygges og forsterkes om ny aliminumsproduksjon<br />

og strøm til plattformene på Utsirahøyden skal fases inn. Illustrasjonsfoto: Statnett<br />

kraftpriser, økt tilgang på kraft<br />

og den statlige kompensasjonen<br />

for CO2-påslaget i kraftprisen<br />

gir samlet bedre rammevilkår.<br />

200 km lang kabel<br />

Fire nye felt på Utsirahøyden<br />

skal bygges ut. Funnene «Dagny»,<br />

«Edvard Grieg», «Ivar Aasen»,<br />

«Draupne» og «Johan Sverdrup»<br />

trenger strøm. Gjennom<br />

klimaforliket på Stortinget i fjor,<br />

har samtlige partier minus Frp<br />

varaordfører Helge Thorheim.<br />

«<strong>Karmsund</strong>» benyttet anledningen<br />

til å fritte Frp’erne ut om hva<br />

de tenkte om den overraskende<br />

meldingen tidligere i måneden<br />

stilt seg bak et ønske om at flest<br />

mulig oljefelt skal få elektrisk<br />

kraft fra land, spesielt nye felt.<br />

I dag får de fleste plattformene<br />

strøm fra gassturbiner. Ulempene<br />

er blant annet at de slipper<br />

ut klimagasser, krever maskinelt<br />

vedlikehold, menneskelige ressurser,<br />

og skaper støy på plattformene.<br />

Økt elektrifisering av<br />

norsk sokkel, er dermed et politisk<br />

mål i Norge, heter det i Kli-<br />

fra Hydros konsernsjef Svein<br />

Richard Brandtzæg om gjenoppbygging<br />

av produksjonskapasiteten<br />

på Karmøy fabrikker. De<br />

svarte samstemmig om at dette<br />

mameldingen. De nye feltene på<br />

Utsirahøyden er særskilt framhevet<br />

som et interessant prosjekt.<br />

Mye tyder på at den beste<br />

løsning kan være strøm fra en<br />

landstasjon i Nord-Rogaland, via<br />

en 200 kilometer lang kabel til<br />

en mottaksplattform på sokkelen,<br />

og derfra til feltene som skal<br />

bygges ut. Målet er å redusere<br />

CO2-utslipp til en kostnad som<br />

oljeselskapene kan akseptere.<br />

var en gladmelding og minnet<br />

samtidig om at dette også er<br />

rett miljøpolitikk. Aluminium<br />

er foredlet energi. Og grønnest<br />

er lettmetallet når det blir pro-<br />

Minus 1 million tonn<br />

Oljedirektoratet (OD) har nylig<br />

fått ferdig en områdeevaluering<br />

av av et slikt prosjekt fram<br />

til og på Utsirahøyden. Rapporten<br />

viser en årlig reduksjon<br />

av CO2-utslipp på mellom 0,6<br />

og 1 millioner tonn ved bruk av<br />

landstrøm. Til sammenligning<br />

hadde hele petroleumssektoren<br />

på norsk sokkel et utslipp på 13,8<br />

millioner tonn i 2010, ifølge Statistisk<br />

Sentralbyrå (SSB).<br />

«Johan Sverdrup» ligger nærmest<br />

land av de aktuelle feltene,<br />

har lengst forventet produksjonstid<br />

og har det største<br />

energibehovet over tid. Derfor<br />

heter det i OD-rapporten at det<br />

er fornuftig å plassere mottaksplattformen<br />

i tilknytning til en<br />

av produksjonsinnretningene på<br />

dette feltet. Samlet energiforbruk<br />

fra land er estimert til vel 1 TWh<br />

når alle felt er påkoblet.<br />

En slik plassering av mottaksplattformen<br />

med brotilknytning<br />

til den først installerte<br />

Johan Sverdrup-innretningen,<br />

vil muliggjøre besparelser til<br />

innkvartering, helikopterdekk<br />

og diverse hjelpesystemer der en<br />

kan utnytte de systemene som er<br />

på Sverdrup. En slik løsning vil<br />

også kunne gi driftsfordeler ved<br />

at servicepersonell kan mobiliseres<br />

raskere.<br />

Analysene viser at prosjektet i<br />

denne del av Nordsjøen har lavest<br />

investeringer på godt over<br />

ni milliarder kroner. Da er gassturbinene<br />

på plattformene med i<br />

regnestykket.<br />

Endelig beslutning må tas i<br />

2013 om strømforsyningen skal<br />

stå klar i begynnelsen av 2017.<br />

Det skal bli spennende å se<br />

hvilke ringvirkninger et slikt<br />

prosjekt kan ha for sysselsettingen<br />

i vår region - og ikke minst<br />

få på bordet hva som kreves av<br />

forsterkninger på landjorden for<br />

å få nok strøm både til Karmøy<br />

fabrikker og til Utsirahøyden.<br />

Prioriterer strøm til Hydro foran Nordsjøen<br />

PÅ HYDRO: Frp-delegasjonen, fra v.: Bente Thorsen, Solveig Horne, Terje Halleland, oskar grimstad og Helge Thorheim.<br />

SKISSE: Slik skisserer od løsningen med tilkobling i Nord-rogaland.<br />

dusert med vannkraft som innsatsfaktor.<br />

CO2-utslippene fra<br />

aluminiumsfabrikkene er fire til<br />

fem ganger høyere om energien<br />

hentes fra kull. Det vet kineserne<br />

mye om konsekvensene av.<br />

velger Hydro<br />

-Må vi av hensyn til en anstrengt<br />

forsyningssituasjon velge<br />

mellom elektrisk energi til sokkelen<br />

eller til ny aluminiumsproduksjon<br />

på Karmøy, velger vi av<br />

den grunn Karmøy. En økning av<br />

årsproduksjonen her med 70.000<br />

tonn vil skape nye arbeidsplasser<br />

til erstatning for de mange som<br />

forsvant, kommenterer Bente<br />

Thorsen og legger ikke skjul på at<br />

hun er glad for det som nå skjer.<br />

-Men hvorfor så negative til<br />

elektrifiseringsprosjektet for<br />

plattformene i Nordsjøen? Hvorfor<br />

stilte Frp seg utenfor klimaforliket<br />

på Stortinget, der alle de<br />

andre partiene mente at dette var<br />

et nødvendig virkemiddel for å<br />

få ned de samlede utslippene av<br />

klimagasser?<br />

-Vi ønsker å ta i bruk tøffere<br />

markedsmekanismer i miljø- og<br />

klimapolitikken og ta politiske<br />

grep kun på de områder som gir<br />

størst resultater for minst penger.<br />

Vi er oppriktig talt i tvil om<br />

elektrfisering av virksomheten i<br />

Nordsjøen er rett vei å gå. Vi er<br />

også skeptiske til mye annen offentlig<br />

virkemiddelbruk i klimapolitikken.<br />

Se på dagens Europa<br />

etter 20 år med urealistisk og<br />

tildels blåøyd bruk av politiske<br />

virkemidler. Kullkraftverkene er<br />

fyrt opp igjen fordi de politikerskapte<br />

mekanismene ikke fungerer,<br />

sier Terje Handeland. Han er<br />

av den grunn skeptisk til å prioritere<br />

miljø foran næring og han<br />

er sammen med sine partifeller<br />

skeptisk til klimaforliket:<br />

-Det er for ullent for oss. Vi må<br />

ha på bordet et miljøbudsjett der<br />

alle klimaeffektene av offentlig<br />

virkemiddelbruk er kalkulert og<br />

til hvilken kostnad. I dag svever<br />

bokstavelig talt alt for mye oppe<br />

i luften. Det er faktisk vanskelig<br />

å få øye på retning og mål, sier<br />

han.<br />

<strong>Ny</strong>ttig besøk<br />

Etter turen innom Karmøy Fabrikker,<br />

besøkte Frp-delegasjonen<br />

Gassco, der morgendagens<br />

forsyningssituasjon for norsk naturgass<br />

sto på dagsordenen.<br />

-Et fantastisk distribusjonssystem<br />

for naturgass, sier Terje<br />

Halleland og mener bestemt at<br />

rundturen i Rogaland er svært<br />

nyttig:<br />

-Også blant Frp’erne som jobber<br />

på nasjonalt nivå er det fra<br />

tid til annen nødvendig å komme<br />

seg ut i virkeligheten. Kompetansen<br />

i en bedrift som Gassco<br />

imponerte, innsynet i hvordan<br />

dette infløkte distribusjonssystemet<br />

fungerer, er gull verd for<br />

dem. Derfor er slik voksenopplæring<br />

viktig. Våre sentrale folkevalgte<br />

må ha peiling på hvilken<br />

fantastisk kompetanse som<br />

finnes også her på Haugalandet<br />

og ikke minst hvilke viktige nasjonale<br />

funksjoner som ivaretas<br />

herfra, sier han til «<strong>Karmsund</strong>»<br />

før han kjører gjesten sin tilbake<br />

til flyplassen.<br />

rødt løfte<br />

i det blå<br />

Statsrådene Liv Signe Navarsete og Trond Giske gjestet Vestlandet<br />

for et par uker siden med lekkasjer fra Nasjonal Transportplan om<br />

at Regjeringen i sitt forslag til Stortinget om kort tid kommer til å gå<br />

inn for ferjefri kyststamvei fra Kristiansand til Trondheim.<br />

Vi er forbauset over at så mange lokale størrelser heiste<br />

flagget til topps, spiste bløtkake og gjorde lekkasjeinnholdet til en<br />

regional begivenhet. Dette er uttrykk for en meget naiv tilnærming<br />

og barnaktig forståelse av de krefter som påvirker og avgjør investeringer<br />

i samferdselssektoren.<br />

Vi syns anledningen verken innbød til marsipankake eller flaggheising.<br />

Saken er at bilistene skal betale så godt som hele moroa<br />

gjennom bompenger. I andre land fins ikke bompengeordninger<br />

med mindre det også er bomfrie alternativer.<br />

Bilistene her vest må blø, men det slipper de som er tiltenkt å nyte<br />

godt av Regjeringens andre hovedsatsing: Jernbaneutbygging på<br />

Østlandet. Her tar staten regningen. Og noe annet er også ugjennomførlig.<br />

Derfor burde det også være utenkelig å la brukerne<br />

plukke opp regningen for det som er løsningen her vest – E39 uten<br />

ferjer. Statens ansvar for samfunnets infrastruktur er landsdelsavhengig.<br />

De som bor på togavstand fra hovedstaden får satsingen<br />

betalt av staten. I andre landsdeler hvor jernbane ikke er aktuelt, må<br />

brukerne betale nesten alt.<br />

De som fester tiltro til at ferjefri kyststamvei står ferdig om 20<br />

år, slik Regjeringen bebuder, må være ekstra lettlurt og ha en både<br />

godtroende og forenklet tankegang. Den reviderte transportplanen<br />

er ikke annet enn et stykke papir. Rogfast er kommet så langt at<br />

ferjefri europavei mellom Sør- og Nord-Rogaland vil komme, men<br />

resten av de vyer som statsrådene åpenbarte er bare et draumkvede,<br />

en luftspeiling på rødgrønn himmel.<br />

Utvikling av infrastruktur har i Norge et tempo hvor uttrykket<br />

«som lusa på tjærekosten» er forbildet. Det er mer enn 20 år siden<br />

Stortinget vedtok å forkorte Bergensbanen med én times kjøretid<br />

ved å bygge en lang tunnel fra Bærum til Ringerike. Ennå er ikke én<br />

krone bevilget.<br />

Og et enda verre eksempel: Da vi for 49 år siden avtjente militær<br />

verneplikt på Trandum på Øvre Romerike, var motorveien<br />

nordover fra Oslo kommet til Kløfta i Ullensaker kommune. Dette<br />

husker vi godt ettersom permbussen kjørte på motorvei fra Kløfta<br />

til Oslo. Gerhardsen-regjeringen bygde motorveier uten verken<br />

olje- eller bompenger.<br />

Et halvt århundre senere er motorveien kommet helt til Eidsvoll<br />

– nabokommunen. Én kommunes motorveiforlengelse på 49 år! I<br />

dette tempoet vil motorveien nå Dombås om 500 år. Og så fins det<br />

ennå sterkt naive og forenklede sjeler som tror at E39 skal bli ferjefri<br />

i løpet av to tiår!<br />

Saken er den at samferdsel ikke er viktig for norske politikere<br />

med regjeringsmakt. Her er borgerlige stortingsflertall ikke bedre<br />

enn rødgrønne. Det er bare når Høyre er i opposisjon at partiet er<br />

sterkt i favør av å satse på veier. Dessuten elsker Høyre bompenger<br />

minst like hengivent og varmhjertet som de rødgrønne.<br />

De ferjefrie vyene er en luftspeiling.<br />

Den rødgrønne satsingen er<br />

helt i det blå. Og det som måtte<br />

komme når våre barnebarn er i<br />

pensjonsalderen, må betales av<br />

brukerne.<br />

Dette aktualiserer en diktstrofe<br />

av Bjørnstjerne Bjørnson: «Hver<br />

gledesstund vi fikk på jord betales<br />

må med sorg».<br />

■ ragNar larSeN<br />

Rett på sak<br />

Flere kommentarer<br />

Vår kommentator Ragnar Larsen skriver flere aktuelle ytringer,<br />

som legges ut på vår hjemmeside. Se www.karmsundavis.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!