FORM nr 5 - 2011, Temanummer om arkitektur - Kunst og design i ...

More documents

Recommendations

Info

Rommet som rammefaktor for barns læring Tekst og foto: Kari Doseth Opstad, førstelelektor, Universitetet i Tromsø Artikkelen tar utgangspunkt i et aksjonsforskningsprosjekt i to barnehager i Tromsø kommune. Utgangspunktet for prosjektet var de utfordringene personalet i kommunens nybygde modellbarnehager sto overfor i møte med nye arkitektoniske prinsipper. Artikkelen er bygd på rapporten Rommet som rammefaktor for barns læring og utvikling (Bårdsen, Å.,Lervik, M., Opstad, K.,2008). I rapporten redegjør vi grundigere for prosessen og de ulike problemstillingene vi arbeidet med. Fylkesmannen i Troms ga høsten 2007 Høgskolen i Tromsø, avdeling for lærerutdanning, i oppdrag å gjennomføre prosjektet. Hensikten var å fokusere på hvordan arkitekturen i de nybygde modellbarnehagene fungerte i forhold til intensjonene. Rammene for oppdraget var relativt åpne. Vi arbeidet med flere problemstillinger parallelt. Jeg vil her presentere noe av arbeidprosessen og resultatene fra en av barnehagene. De valgte problemstillingene har en allmenngyldig karakter, i den forstand at de ikke er unike for denne barnehagen. De er utfordringer mange barnehager (uansett organiseringsmodell) i liten grad fokuserer på. Mitt faglige ståsted er som førstelektor i kunst og håndverk ved Universitetet i Tromsø, avdeling for lærerutdanning og pedagogikk (tidligere Høgskolen i Tromsø). Med meg i prosjektet fikk jeg to kollegaer, Mia Lervik (førstelektor i kunst og håndverk) og Åse Bårdsen (universitetslektor i fysioterapi, spesialist på barn). Når jeg bruker betegnelsen “vi” henviser jeg til oss tre som utgjorde prosjektledelsen for dette prosjektet, som hadde en varighet på ca. ett år. I en basebarnehage er barna organisert i baser i stedet for avdelinger. Basen består oftest av ett baserom hvor barna skal føle tilhørighet og trygghet. I tillegg kommer tilhørende garderobe og egen garderobeplass for hvert enkelt barn. Øvrige areal disponeres i fellesskap av hele barnehagen. Dette er ment å gi muligheter for en flesibel og åpen stuktur. Barna skal i prinsippet kunne bevege seg mer fritt, velge aktiviteter og dermed ha større medbestemmelse over egen hverdag. For at dette skal fungere etter intensjonene, kreves det at personalet har felles mål og visjoner og samarbeider godt om organisering og bruk av barnehagens fellesareal på tvers av basetilhørighet. Tromsø kommune ønsket å komme bort fra den” hjemlige sfæren” som lenge har vært 26 FORM 5 - 2011 et ideal for barnehagene. Modellbarnehagene skal ha et mer preg av yrkesbygg og fremstå som en institusjon og arbeidsplass med et viktig samfunnsmandat. Et av de arkitektoniske grunnprinsippene er at det skal være en klar kommunikasjonsåre gjennom barnehagen for å gjøre bygget oversiktlig og lett å orientere seg i. Samtidig skal det lette barnas tilgang til de felles lekerommene med ulike typer aktiviteter (Tromsø kommune 2004). Vårt første inntrykk av barnehagen var at den hadde en krevende arkitektur preget av mange flater. Blant annet små og store vindusflater, både mot uterommet og mellom innerommene. Meningen er å gi en opplevelse av lys, luft og åpenhet og gjøre det lett å orientere seg. Slik barnehagen framsto, virket det omvendt. Mange vinduer begrenset møbleringsalternativene og lagringsplassene for leker og utstyr. Mange av glassflatene var delvis sperret av møbler og ulike ting som ble lagret inntil glassflatene. Vinduene ble også brukt til å henge opp bilder, barnearbeider, plakater og ulike informasjonsskriv. De fleste veggflatene er kledd med trepanel. Den levende overflatestrukturen i treverket forsterket det urolige inntrykk og fungerte dårlig som bakgrunn for alle ”oppslagene” og tingene som var hengt på veggene. Konkurransen om oppmerksomheten var stor og bidro til å skape et rotete, urolig og lite estetisk uttrykk. De felles lekerommene virket nakne, lite innbydende og med få signaler om hvilken type aktiviteter som kunne foregå der. Leker, materialer og utstyr var dårlig systematisert og lite tilgjengelig for barna. Intervju med barna bekreftet at de hadde lite formening om hva rommene kunne brukes til, eller hvor de kunne finne leker og utstyr. Ei 5-årig jente kom med denne treffende kommentaren, mens hun ivrig pekte rundt i rommet: ”Jammen, se dokker no rundt. Det e jo ingen ting å finne på i detta rommet”. En ansatt beskrev situasjonen slik: ”Det ligger slengt ei halv dukke her og fire duploklosser der.” Mangelen på systematikk for bruk av rom og lagring av leker, mate- riell og utstyr var et hinder for å skape gode leke- og læringssituasjoner. Flere i personalgruppa påpekte disse forholdene. Det var likevel tydelig at det hadde vært vanskelig å prioritere dette som viktig i forhold til andre oppgaver. Et av grunnprinsippene i aksjonsforskning er at læring og endring skal være en gjensidig prosess mellom alle deltagerne. Alle skal oppleve eierforhold og innflytelse på prosjektet. I vårt første møte med hele personalgruppa presenterte vi prosjektets åpne rammer og den kompetansen vi kunne bidra med. Hele personalet ble bedt om å skrive ned sine forventninger, og hvilke problemstillinger de ønsket å arbeide med. Resultatet av personalets ønsker kunne sammenfattes til følgende utfordringer: Skape bedre utnyttelse og mer aktiv bruk av fellesrommene. Gjøre barnehagen mer innbydende og inspirerende for lek og aktivitet både for barn og voksne. Vi opplevde dette som gode og relevante Et av de arkitektoniske grunnprinsippene er at det skal være en klar kommunikasjonsåre gjennom barnehagen for å gjøre bygget oversiktlig og lett å orientere seg i. De felles lekerommene virket nakne.
Materialene ligger framme, er ryddig sortert, synlig og tilgjengelig for barna. utfordringer. For oss som kom med “utenfrablikket” var det første viktige skrittet mot målet å få hele personalet til å ville arbeide med orden, struktur, rommenes funksjonalitet og det estetiske miljøet. Det var ikke nok å ha enkelte ”ryddepiker”. I Rammeplan for barnehagen heter det at personalet skal ”sørge for en estetisk dimensjon i fysisk miljø og innhold” (2006, s.39). Det er et kjent fenomen at man lett blir ”blind” overfor egne omgivelser. Hvordan skulle vi få personalet til å se på sitt eget miljø med nye ”briller”? Som faglærere i kunst og håndverk vet vi hvor effektivt det kan være å fokusere gjennom kameralinsen. Løsningen ble at vi tok utgangspunkt i oss selv og svakheter /mangler på egen arbeidsplass. Med hele personalgruppa til stede viste vi en egenprodusert billedpresentasjon med selvironiske kommentarer fra egne omgivelser og arbeidsmiljø. Presentasjonen viste eksempler på planløshet, rot og mangel på estetikk. Dette utløste mye latter og skapte et godt utgangspunkt for å be personalet om å gjøre det samme i barnehagen. Personalet ble delt i grupper på tvers av baser og kompetanse. Hver gruppe fikk i oppgave å sende oss 7 bilder med korte kommentarer. Personalet tok positivt imot utfordringen, og etter noen dager hadde vi mottatt bilder fra alle gruppene. Alle hadde sett de samme utfordringene som oss. Her er noen representative kommentarer fra personalet: • Det har vært en liten vekker å gå slik rundt med kamera. Vi ”så” plutselig ting, som man ellers bare har ignorert. • Etter en runde med kameraet har vi innsett at det er det en del rot rundt omkring i barnehagen... • Rot og rot. • Vi ble sjokkert av det vi oppdaget, og vi ser at her er det mye som må tas tak i. Vi gleder oss til å være med i dette prosjektet. Fint å få noen utenfra. • Vil at det skal bli ryddig, estetisk vakkert, bort med “visuell støy”. Dette utløste umiddelbart et strukturerings- og oppryddingsarbeid igangsatt av barnehagepersonalet, før vi i det hele tatt hadde fått tenkt gjennom neste skritt. Hele personalet hadde innsett at mangelen på orden og struktur rammet både pesonalets tilretteleggingsoppgaver og arbeidslyst, og ikke minst barnas muligheter til skapende og utforskende aktiviteter/lek. Den videre prosessen i prosjektet besto av ulike arbeidformer og tilnærmingsmåter som arbeidsmøter, workshops, forelesninger med mer. Et av temaene vi fokuserte på var presentasjonsteknikk. Bruken av bilder, illustrasjoner og dekorasjoner i barnehagen virket tilfeldig og ureflektert. I noen tilfeller virket utsmykkingene direkte påtrengende og forstyrrende for de aktiviteter rommene var tiltenkt. Vi arbeidet med å skape en felles og kritisk holdning til hva man skulle henge opp, og hvordan det kan gjøres på en estetisk måte. Et eksempel var hvordan man kunne presentere barnas egne uttrykk. Personalet viste stor kreativitet, entusiasme, endringsvilje og arbeidskapasitet gjennom hele prosjektperioden. Alle rommene fikk en tydeligere funksjon. Bildene fra “formingsrommet” er et godt eksempel på noen av endringene. Fra å være et nakent og lite inspirerende rom framstår rommet nå som et funksjonelt og innbydende verksted/atelier med muligheter for mange typer skapende aktiviteter, deriblant arbeid med harde materialer/”snekring”. Materialene ligger framme, er ryddig sortert, synlig og tilgjengelig for barna. Alle voksne har ansvar for opprydding etter bruk, men en har hovedansvaret for å bygge opp gode systemer og sørge for at rommet er komplett og i orden. Mye av det som har skjedd i prosjektperioden ,kunne ha skjedd uten vår innflytelse. Men vi tror at gjennom prosjektet har problemstillinger og prioriteringer blitt satt på dagsorden på en annen måte enn de ellers ville blitt. Barnehagepersonalet sier at prosjektet har vært en vekker for dem. Gjennom prosjektet har de forstått hvor stor betydning det fysiske og estetiske miljøet har for læringsmiljøet og trivselen for både voksne og barn. LITTERATUR: Bårdsen, Å., Lervik, M., Opstad, K.D.(2008): Rommet som rammefaktor for barns læring og utvikling. Erfaringer fra et FoU-prosjekt i to modellbarnehager. Tromsø: Eureka Digital Kunnskapsdepartementet (2006) Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Tromsø kommune (2004) Modellbarnehage. FORM 5 - 2011 27
Page 1 and 2: form www.kunstogdesign.no tidsskrif
Page 3 and 4: Tema arkitektur Denne utgaven av FO
Page 5 and 6: Alt materialet er hentet fra en avf
Page 7 and 8: og til å bruke kroppen (Fauske 201
Page 9 and 10: Skulpturpaviljongen på Midtåsen,
Page 11 and 12: Gitte Skjønneberg har vist de teks
Page 13 and 14: ”En enkel tegning gir ofte vel s
Page 15 and 16: hverandre. Ganske fort får kvadrat
Page 17 and 18: krever en indre billeddannende akti
Page 19 and 20: Om det nye Nasjonalmuseet - Arkitek
Page 21 and 22: Nærmiljø i leire Et opplegg for 5
Page 23 and 24: Linotrykk og tekstil Inspirasjon fr
Page 25: Bildene under og til venstre er hen
Page 29 and 30: Fasade, Eid videregående skole i N
Page 31 and 32: Sett av mandag 13. februar 2012 FOR
Page 33 and 34: BIRTA NORÐURSINS - NORDENS LYS Nor
Page 35 and 36: FORM 5 - 2011 35

FORM nr 5 - 2011, Temanummer om arkitektur - Kunst og design i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?