FORM nr 5 - 2011, Temanummer om arkitektur - Kunst og design i ...

More documents

Recommendations

Info

Forskning på skoleanlegg Tekst: Else Margrethe Lefdal, stipendiat ved Institutt for estetiske fag, Fakultet for teknologi, design og kunst (TDK), Høgskolen i Oslo og Akershus. Ph.D-student ved Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB. Siden masterstudiet ved HiO/EST i 2004-06 har jeg deltatt i forskernettverket DesignDialog. Her har jeg fått innblikk i forskning innen designdidaktikk, design- og arkitekturfag. Professor Liv Merete Nielsen, som leder forskernettverket, er opptatt av faglig utvikling og verdien av å bygge et fagfelt. Deltagelsen i forskernettverket inspirerte meg til å søke en stipendiatstilling innenfor ett av satsningsområdene ved Høgskolen i Oslo: “Det gode skolebygg”. Gjennom mange år som lærer i videregående skole kjenner jeg skolebygg «fra innsiden». I en tid med nedgang i søkertallene til formgivingsfagene, da flere tidligere kolleger måtte “omskoleres” til andre fagområder, fikk jeg mulighet for å forske innenfor fagfeltet. I august 2010 ble jeg tilsatt i en 3-årig stipendiatstilling ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag (HiO/EST). Stillingen er knyttet til fagmiljøet innen designdidaktikk ved EST og til Storbyprogrammet. Før endelig tilsetting i en stipendiatstilling må man være tatt opp på en PhD-utdanning (doktorgrad). Jeg er PhD-student ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP) ved UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. ”Det gode skolebygg” omfatter ikke bare selve bygget, men også uteområdene. Det innebærer problemstillinger som inkluderer hele skoleanlegget. På et overordna nivå handler prosjektet om design, arkitektur, utforming av våre fysiske omgivelser og elevers læring og trivsel. Glass gir visuell åpenhet og synlighet Nye skoleanlegg oppføres med fleksible romløsninger, utstrakt bruk av glassfasader og interne glassvegger. Den transparensen som glass muliggjør, gir en visuell åpenhet som i tillegg til å ha innvirkning på den estetiske dimensjonen ved skoleanleggene, også kan ha innvirkning på elevers trivsel og læring. I det siste tiåret har det pågått en heftig debatt i norske medier om skolebygg. Det kan ikke sies at hovedvekten i debatten har ligget på betydning av den estetiske utformingen. Diskusjonene har for det meste omhandlet fordeler og ulemper ved baseskoler med åpne løsninger kontra skoler med klasseromløsninger. I denne debatten er det ofte trukket frem at åpenheten fører 28 FORM 5 - 2011 til forstyrrelser og konsentrasjonsproblemer. Lærere og foreldre er stort sett skeptiske til baseskoler, mens skoleeiere og ledere fremstår mer positive (Vinje, 2011). Men hva slags åpenhet knyttet til skoleanlegg kan det være snakk om? Det kan bety at korridorene er fjernet, at undervisningsrommene brukes til gjennomgang, og at ingen grupper har sitt faste rom. Åpenhet kan også bety at dagslys er trukket inn i skoleanlegget, at åpenheten gir gode arbeidsforhold samt gode opplevelser av rom og lys (Berg, 2007). Videre kan åpenhet knyttes til demokrati, og det prinsipielle ved ikke å holde tilbake informasjon, resultater, etc. I skolen kan det omhandle en «åpenhetskultur»: Åpenhet rundt nasjonale prøver, åpenhet om frafall eller åpenhet om innholdet i skolen. Arkitektur kan gjenspeile en institusjons visjoner og bidra til å underbygge hvordan man vil bli oppfattet. Ønske om transparens og åpenhet i skolen kan slik sett gjenspeiles med interne glassvegger og store panoramavinduer i fasaden. Åpenhet eller transparens kan ha stor innflytelse på det arkitektoniske, og det kan ha betydning for brukernes oppfatning av en bygning (Şen, 2011:223). Ahnfeldt-Mollerup hevder at arkitekter kan levere åpen arkitektur, for eksempel med mye glass, i den hensikt at bygget skal invitere brukerne inn (Ebdrup, 2010). Tett kontakt med landskapet utenfor er også noe som verdsettes i omtale av åpen arkitektur (Berg, 2007). Ifølge Prudon (2008) er det spesielt tre forhold som har virket inn på økt transparens i arkitekturen: 1) et ønske om «å viske ut» skillet mellom ute og inne, 2) utviklingen innen konstruksjonsteknologi ga mulighet til utvidet bruk av glass i moderne bygninger og 3) ”oppdagelsen” av dagslysets funksjonelle og helsebringende betydning. Transparens kom inn på arkitekturarenaen etter den industrielle revolusjon, og fikk fotfeste innen moderne arkitektur. Fra 1980-tallet var det særlig kontorbygninger som først fikk helt transparente løsninger, men de ble straks etterfulgt av andre typer bygg (Şen, 2011:223). Relatert til utforming av skolebygg kan det stilles spørsmål ved intensjonene bak høy grad av åpenhet eller transparens. Glassvegger kan bidra til at dagslys kommer inn til dypereliggende rom, noe som er aktuelt for kompakte skolebygg. Glassvegger gir åpenhet samtidig som det hindrer støy, men hva med visuell støy? Jeg tenker at glassvegger er positivt fordi det gir en synlighet både av ulike fagområder og elevers aktiviteter. Denne tankegangen er for eksempel tydelig i Trondheim der realfag er et satsningsområde. Naturfagrom med store glassvegger er sentralt plassert ut mot fellesarealer, og fungerer på den måten som utstillingsvindu for et fagområde. Motsatt kan det tolkes som manglende vektlegging og gi signal om mindre verdi når kunst- og håndverk må disponere avsidesliggende arealer. Fra egen skolegang husker jeg godt keramikkrom nede i mørke kjellerlokaler og tekstilrom bortgjemt på et trangt loft! Hvem ønsker seg vel tilbake dit?
Fasade, Eid videregående skole i Nordfjordeid, sambruk med Opera Nordfjord. Kilder: Berg, Helle Benedicte. (2007). Forbilder: statens arkitektur-, bymiljø- og byggeskikkpriser 25 år. Oslo: Husbanken. Ebdrup, Niels. (2010) Arkitektur støtter demokratiet. forskning.no. 25.09. Retrieved from http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257555 Prudon, Theodore H.M. (2008). Transparency in Preservation. In Theodore H.M. Prudon (Ed.), Preservation of Modern Architecture. New Jersey: John Wiley & Sons. Şen, Derya Elmalı & İlkay Maşat Özdemir, Nimet Candaş Kahya, Reyhan Midilli Sarı, Ayşe Sağsöz. (2011). The effect of Transparency-Opacity Conseps in Building on the Perception of Facades International Journal of Academic Research, 3(1), 223-242. Vinje, Erlend. (2011). Baseskoledebatten i media – hvem mener hva og hvorfor? FORMakademisk, Vol.4 (Nr.1), 24-47. For mer informasjon om DesignDialog; http://www.designdialog.no/ Bildet til venstre: Fasade, Nydalen vgs. Oslo. Bildet til høyre: Grupperom, Byåsen vgs. Trondheim. Gode romforhold med lys som kommer inn og gir stemning. FORM 5 - 2011 29
Page 1 and 2: form www.kunstogdesign.no tidsskrif
Page 3 and 4: Tema arkitektur Denne utgaven av FO
Page 5 and 6: Alt materialet er hentet fra en avf
Page 7 and 8: og til å bruke kroppen (Fauske 201
Page 9 and 10: Skulpturpaviljongen på Midtåsen,
Page 11 and 12: Gitte Skjønneberg har vist de teks
Page 13 and 14: ”En enkel tegning gir ofte vel s
Page 15 and 16: hverandre. Ganske fort får kvadrat
Page 17 and 18: krever en indre billeddannende akti
Page 19 and 20: Om det nye Nasjonalmuseet - Arkitek
Page 21 and 22: Nærmiljø i leire Et opplegg for 5
Page 23 and 24: Linotrykk og tekstil Inspirasjon fr
Page 25 and 26: Bildene under og til venstre er hen
Page 27: Materialene ligger framme, er ryddi
Page 31 and 32: Sett av mandag 13. februar 2012 FOR
Page 33 and 34: BIRTA NORÐURSINS - NORDENS LYS Nor
Page 35 and 36: FORM 5 - 2011 35

FORM nr 5 - 2011, Temanummer om arkitektur - Kunst og design i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?