haldenmagasinet - Byline

HaldenMagasinet 

Satser stort på kunst 

BRUK STEMMERETTEN! 

KLART FOR «CAMPUS REMMEN» 

Empirebyen Halden 

Halden preget av sorg og samhold 

ET INFORMASJONSBLAD FRA 

HALDEN KOMMUNE SEPTEMBER 2011

2 

Kommende utgaver: 4. oktober - 6. desember 

HaldenMagasinet 

HaldenMagasinet er 

et magasin fra Halden 

kommune for deg som er 

opptatt av hva som skjer i 

lokalsamfunnet. 

Utgitt av Halden kommune 

Postboks 150 

1751 Halden 

Tlf. 69 17 45 00 

haldenmagasinet@halden.kommune.no 

Haldenmagasinet på nett , se: 

www.halden.kommune.no eller 

www. halden.no 

Ansvarlig redaktør: 

Jan Bjørkelund 

Telefon 69 17 48 69 

Redaksjon, produksjon og distribusjon: 

Øyvind Ott ersen, Siri M. Dalnoki, 

Runar Drønen, Sunniva Hansen 

Øvrige bidragsytere: 

Jens Bakke 

www.byline.as 

post@byline.as 

Telefon 99 22 17 98 

Spørsmål om distribusjon: 

Byline AS, telefon 99 22 17 98 

post@byline.as 

Trykk: 

Edda Trykk, Stokke 

Opplag: 

16.000 eksemplarer som 

distribueres i Halden og Aremark. 

Forsiden: 

Trine Folmoe (t.h.) og Kristin Søhoel 

ønsker velkommet til Galleri Bielenberg 

i Festningsgata. 

Foto: Siri M. Dalnoki. 

redakTØren: 

I skyggen av terror 

Drøyt en måned etter terroranslagene 

mot regjeringskvartalet og på Utøya 

er nasjonen fortsatt i sjokktilstand. Denne 

tilstanden vil trolig vedvare over lang tid, 

og Norge blir neppe det samme som før 

den 22. juli 2011. Også i Halden har familier 

blitt rammet, og mange unge vil mest 

sannsynlig ikke på lang tid vende tilbake 

til en slags normaltilstand. Få - om noen 

- kunne ha forutsett disse hendelsene og 

at dette skulle inntreffe i vårt ellers så 

fredelige land. Her i byen har vi kraftfullt 

- og på fl ere måter - markert avstand til 

terrorhandlingene og de mørke kreftene 

som kom til uttrykk gjennom disse. Fakkel- 

og blomstertoget den 25. juli samlet 

midt i ferie tiden mer enn halve lokalbefolkningen. 

Toget strakte seg fra torget på 

Sydsiden til Busterudparken, og de siste 

i køen kom nesten ikke fram. Lignende 

oppslutning har tidligere neppe vært sett i 

Halden. Deltakerne representerte forskjellige 

etniske grupper, så vel som folk med 

ulikt politiske ståsted. Dette var med andre 

ord en bred, folkelig manifestasjon av 

sorg, omtanke for berørte og pårørende, 

men samtidig også en protest mot den 

ondskapen som preget hendelsene – ikke 

minst på Utøya. 

Den 11. august gjennomførte Det Norske 

Blåseensemble, med bistand fra 

en rekke lokale og regionale kunstnere, en 

vakker og stilfull minnekonsert i Immanuels 

kirke, som for anledningen var fullsatt 

til trengsel. Også dette var et symbol på 

omtanke, medfølelse og trøst i en vanskelig 

tid. 

Media er allerede i gang med å sette søkelys 

på innsatsstyrkenes håndtering 

av saken. Spesielt får politiet mye kritikk. 

Det kan være forståelig at folk vil ha klare 

svar på om ting kunne ha vært bedre og 

mer effektivt håndtert. Likevel vil vi advare 

mot en jakt på syndebukker. Terroranslagene 

var av et slikt monumentalt format 

og kom fra et så totalt uventet hold, at det 

må ha vært umulig å se noen varsellamper 

blinke i forkant. Våre beredskapsetater 

er heller ikke dimensjonert, tilstrekkelig 

trent eller utrustet for lynraskt å kunne respondere 

hundre prosent i en slik setting. 

I så fall hadde Norge fremstått som en 

politi- og overvåkningsstat, noe fl ertallet av 

oss ikke har nevneverdig sans for. Vi tror at 

alle i innsatsteamene, uansett om de kom 

fra offentlige etater eller var sivile, frivillige 

hjelpere, ytet sitt maksimale ut i fra de 

forholdene som rådet og de forutsetningene 

den enkelte hadde. Mange liv ble på 

denne måten reddet. Den nylig nedsatte 

«22. juli kommisjonen» skal se på alle sider 

av innsatsen, og dette arbeidet vil ventelig 

gi en rekke konkrete svar. Svar som også 

må lede til endringer av kommandostrukturer, 

samarbeidsopplegg mellom ulike 

etater, tilgang på mer effektive innsatsressurser, 

relevante øvelser og opprustning 

av beredskapsapparatet generelt. Dette er 

åpenbart noe nasjonen Norge må ta seg 

råd til å gjøre for å stå bedre rustet dersom 

noe lignende skulle skje i fremtiden. 

Noen garanti for at så ikke inntreffer, kan 

nemlig ingen utstede. I mellomtiden må vi 

alle langsomt vende tilbake til en normaltilstand, 

for livet går ubønnhørlig videre. 

La oss bare håpe at noe av den nasjonale 

samhørighet, varme og omtanke som kom 

til uttrykk etter terroranslagene også vil 

prege den hverdagen vi nå etter hvert skal 

tilbake til. 

og 12. september er det kommune- 

11. valg. Valget har i stor grad kommet 

i skyggen av terroranslagene. Ikke siden 

kommunevalget i 1957 har vi hatt en 

lignende situasjon. Da døde Kong Haakon 

VII fjorten dager før valget. Dette førte til 

landesorg og lite fokus på politikk. Situasjonen 

i 2011 er noe annerledes, idet anslagene 

i Oslo sentrum og på Utøya i stor 

grad var rettet mot nettopp det politiske 

Norge. Det er nærliggende å anta at Anders 

Behring Breivik ville ha sett det som 

en liten seier om han hadde klart å lamme 

all politisk aktivitet for en lang stund. 

Dette er en tilfredsstillelse vi ikke unner 

ham, og resepten er å bruke stemmeretten 

i september. Således viser vi at demokrati 

er terrorisme overlegent. Ved forrige kommunevalg 

i 2007 avga 58,9 prosent av de 

stemmeberettigede i Halden sin stemme. 

Landsgjennomsnittet lå på 61,2 prosent. 

Deltakelsen bør bli høyere i 2011. 

Jan Bjørkelund 

Redaktør 

foto: fotobanken.com

HaldenmagasineT • sepTember 2011 3 

Den flotte hagen på Rød 

Rød Herregård er, ved siden av festningen, haldensernes stolthet. Ikke bare er 

hovedhuset og resten av bygningene et imponerende syn. Også hagen er vel verd 

et besøk. Og i riktig gamle dager var den helt fantastisk! 

TeksT: Øyvind OTTersen 

Vi har tidligere omtalt Rød Herregård og en del av den 

unike storgårdens historie. Denne gang skal vi ikke 

belære leserne med historie. Kun vise noen gamle 

bilder av hagen på Rød. I dag er hagen både fin og 

populær. Turister og byens egne innbyggere er flittige 

besøkere. Hagen og den tilhørende Rødsparken er 

særdeles velegnet for folk som vil nyte en stille stund 

og en rolig spasertur i vakre omgivelser. 

Engelsk hage 

Hagen på Rød har en rekke spesielle plantearter. Det 

skyldes ikke minst at den er anlagt i stor grad av ballastjord 

fra England. I seilskutenes tid gikk det trelast 

fra Halden til blant annet England. For å stabilisere 

de tomme skipene på hjemturen ble lasterommene 

fylt med jord. Denne jorda måtte ut av skipene ved 

ankomst Halden, for å gi plass til trelast. Ballastjorda 

ble blant annet brukt til å anlegge hagen på Rød. 

Med på kjøpet fikk man mange frø og planterester fra 

England. Planter som siden har holdt til i Rødshagen. 

I tillegg til grøntanlegg, hekker, lysthus og damanlegg, 

kan Rød også by på en stor samling flotte roser. 

Mange vet hvordan hagen på Rød ser ut i dag. Ikke 

like mange vet hvordan den så ut for drøyt hundre 

år siden. Da kan det være morsomt å studere disse 

gamle bildene.

4 

TeksT: Jan bJØrkelund. karT Og illusTrasJOner: asH arkiTekTer as, Hamar 

Barnehage II 

Studentboliger 

I/II 

Forretning 

næring II 

Næring IV 

Svømmehall I 

Allbrukshall I, II 

Velodrom IV 

Kartutsnittet viser hele det planlagte utbyggingsområdet på Remmen. Nye byggeprosjekter kommer på vestsiden av BRA-veien. Romertallene angir byggetrinn. 

Byggingen av Remmen 

Det foreligger omfattende planer for en fremtidig utbygging 

av det som kalles «Campus Remmen». Oppstarten av en ny 

forskningspark med et kompetansesenter, kontorer og et mindre 

scenariosenter vil ventelig komme først. 

Kommunestyrets fl ertall sluttet seg 22. juni i 

år til prinsippet om å starte utbyggingen, som 

vil ta tid og medføre betydelige investeringer. 

Dette er kapital Halden kommune ikke på 

noen måte kan stå alene om å fremskaffe. 

Etappevis utbygging 

Utbyggingen tenkes gjennomført i fi re trinn. 

Det første består av svømmehall, starten på en 

allbrukshall, første del av kunnskapsparken 

og en oppstart av nye studentboliger. I neste 

trinn tenker man seg å bygge en barnehage, 

fl ere studentboliger, et forretnings- og næringsbygg, 

trinn 2 av forskningsparken og et større, 

permanent scenario- og simuleringssenter. 

Allbrukshallen vil trolig også ferdigstilles i 

dette byggetrinnet. Trinn 3 omfatter ytterligere 

utbygging av forskningsparken, mens det fjerde 

og siste utbyggingstrinnet inneholder en videre 

BRA-VEIEN 

Scenario II 

Kontorer 

(NCE) I 

Kompetansesenter 

II, III, IV 

utbygging av forskningsparken, mer næringsareal 

og en sykkelvelodrom. 

Tidshorisont og oppstart 

Totalt er det planlagt å utvikle 85.000 kvadratmeter 

bygninger og anlegg. Det er ventet at en 

total ferdigstilling vil ta mange år, og kostnadene 

kan bli over 1,5 milliarder kroner. I tillegg 

kommer tomtekostnader, noe infrastruktur, 

offentlige avgifter, prosjektreserver med mer. 

Det sier seg selv at Halden kommune ikke 

alene kan stå for slike investeringer. Private 

investorer må inn i prosjektene og ulike offentlige 

tilskuddsordninger utnyttes. Det er derfor 

viktig å se mest mulig av utbyggingen som et 

samlet konsept, slik at de enkelte delelementene 

i størst mulig grad bidrar til en total rentabilitet 

i prosjektet. 

Som nevnt er det oppstarten av forsknings- 

RØDSVEIEN 

SVINESUNDSVEIEN 

parken som kommer i gang først. Dette bygget 

er lokalisert på vestsiden av BRA-veien, like ved 

inngangspartiet til Høgskolen i Østfold (HiØ). 

Prosjektet skal i sin helhet brukerfi nansieres og 

vil bli realisert så snart det foreligger undertegnede 

leieavtaler. Det dreier seg her om lokaler 

for NCE Smart Energy Markets, Inkubator 

AS og to større IT-virksomheter som arbeider 

innen samme og tilsvarende fagområder. Byggestart 

er foreløpig beregnet til årsskiftet 2011- 

2012, med ferdigstilling i begynnelsen av 2013. 

Allbrukshall 

Prosjektet er sett på som viktig å få realisert og 

i praksis politisk vedtatt. Haldenidretten har 

behov for en ny storstue, men det er avgjort 

også nødvendig å tilrettelegge for ekstern fi - 

nansiering i tillegg til utnytting av de tilskuddsordninger 

som fi nnes for denne typen anlegg. 

En utfordring ligger i å designe hallen på en 

slik måte at det kan åpnes for kommersiell drift 

gjennom utleie til ulike servicetilbud som har 

tilknytning til hallens primære virksomhet. 

Eksempelvis fysioterapi og lignende helsetjenester.


Slik tenker arkitektene at en allbrukshall og svømmehall kan se ut. Dette er bare en skisse på et tidlig utviklingstrinn, 

men det gir et godt grunnlag for å se for seg hvordan byggene kan ta seg ut. 

kan starte 

Svømmehall 

Svømmehallen på Remmen, som i dag ligger 

i lokalene til Høgskolen, er lite tidsmessig og 

trenger nå en omfattende oppgradering for 

mange millioner kroner. Å bruke et slikt beløp 

vil heller ikke resultere i at hallen fremstår som 

ny. Et nybygg i tilknytning til allbrukshallen kan 

derimot åpne mulighetene for utvidet bruk på 

dagtid, idet det også tilrettelegges for et velværesenter. 

Erfaringer fra lignende prosjekter, 

som for eksempel Ringeriksbadet i nærheten 

av Hønefoss, viser at slike prosjekter under de 

riktige forutsetningene kan drives i balanse 

eller med et lite overskudd. Det skulle således 

være gode muligheter for ekstern finansiering 

av dette prosjektet. 

Studenthybler og barnehage 

Erfaringer fra andre tilsvarende prosjekter 

viser at det lar seg gjøre å bygge denne typen 

boliger til en kostnad som også gir en akseptabel 

leiepris. Dette bør være interessant for 

eksterne utbyggere. En barnehage kan enten 

være kommunal eller privat. Uansett medfører 

dette kommunale driftstilskudd. 

Stor betydning 

Både for lokalbefolkningen i og rundt Halden 

og studentene ved HiØ vil en utbygging som 

skissert ha stor betydning. Ikke minst gjelder 

dette for å styrke Høgskolens posisjon og 

lokalisering av sentrale studier her i Halden. 

En allbrukshall og svømmehall har i tillegg 

regional og delvis også nasjonal verdi og kan 

trekke nye, store arrangementer til byen. For 

forskningsmiljøet innen «smart energi» betyr 

en utvikling av forskningsparken og et scenario- 

og simuleringssenter mye for å befeste den 

posisjonen NCE Smart Energy Markets allerede 

har oppnådd nasjonalt og internasjonalt. Over 

tid kan dette representere et betydelig antall 

nye jobber innen forskning og utvikling, samt 

nye forretningsmuligheter generelt. Vi ser 

her konturene av en høyteknologisk og sterkt 

internasjonalisert virksomhet. På mange måter 

kan det minne om den utviklingen som inntil 

nå bare har funnet sted innen Institutt for 

energiteknikk (IFE). «Smart energi»-miljøet vil 

åpenbart også kunne bidra til å utvikle studietilbud 

og forskning ved HiØ. 

Interesse for utbyggIng 

på tyska 

Investorgruppen Anton 

B. Nilsen Eiendom AS har, 

med visse forbehold, sagt 

seg interessert i å bygge 

omsorgsboliger knyttet til 

et sykehjemtilbud, men 

også leiligheter for salg 

på det åpne marked. På 

Tyska vil selskapet betale 

60 millioner for en tomt på 

18 mål. 

Også en annen utbygger, Norlandia Care, er 

interessert i prosjektet, og Halden kommune 

avventer innspill fra denne investoren før man 

går videre med saken. 

Utfordringer 

Området på Tyska er regulert nettopp for bygging 

av et slikt kombinert bo- og servicebygg, 

og det er bred interesse for å få til prosjektet. 

Utfordringen ligger imidlertid i driften av 

senteret, fordi staten til nå ikke har gitt driftstilskudd 

til slike omsorgsboliger. En sykehjemsplass 

koster cirka 800.000 kroner i året. Husleie 

og driftsutgifter for omsorgsboligkomplekset 

kan derfor fort bli i størrelsesordenen 60 millioner 

kroner årlig. I dagens økonomiske situasjon 

er det lite sannsynlig at Halden kommune kan 

makte dette uten at forbedrede tilskuddsordninger 

fra staten kommer på plass. Dette er 

imidlertid et problem mange norske kommuner 

sliter med. Enkelte steder står nye sykehjem 

tomme fordi man ikke har penger til drift. 

Presset på staten for å legge til rette ordninger 

med rene driftstilskudd er derfor stort. Det blir 

interessant å se hvordan saken utvikler seg når 

nye statsbudsjett skal legges fram. 

Profesjonelle utbyggere 

Uavhengig av prosjektet med omsorgsboliger 

ser vi imidlertid konturene av hva profesjonelle 

utbyggere er villig til å verdsette tomteområdene 

på Tyska og Hollenderen til. Vi snakker 

her om salgspriser på nærmere 200 millioner 

kroner for det samlede arealet. Blir sluttresultatet 

i denne størrelsesorden, vil de kommunale 

kjøpskostnadene, selv etter nødvendige 

grunnlagsinvesteringer, gi et betydelig netto 

overskudd. 

Slik tenker arkitekten at et nytt eldresenter 

med tilstøtende boligmasse kan se ut når det 

realiseres på Tyska.

6 

TeksT Og fOTO: Øyvind OTTersen 

Kommuneoverlege. Det oser autoritet av tittelen. For noen 

titalls år siden ville folk i ærbødighet ha stått i giv akt. Slik de 

gjorde det for legen, sognepresten og kjøpmannen, makteliten 

i ethvert lokalsamfunn. Slik er det selvsagt ikke lenger. 

Heldigvis. Halvard Bø (60) er hjertens enig i at samfunnet på 

dette området har gått fremover. Men han innrømmer at han 

har makt. 

Kommuneoverlegen 

– Joda, kommuneoverlegen har makt. Det må 

han eller hun ha. Makt er imidlertid et middel 

til å få utført noe. Makt skal brukes, ikke 

misbrukes. Selv fikk jeg ganske tidlig interesse 

for administrasjon og ledelse. Det ga meg 

interessante og fascinerende oppgaver. Med 

administrasjon og ledelse følger gjerne makt, 

men makt er ikke noen drivkraft for meg. Her i 

Halden har jeg en rekke dyktige medarbeidere. 

Det er inspirerende å være leder for disse. På 

den måten kan vi som team utføre det vi mener 

er riktig, til innbyggernes beste. 

– Er helsetjenesten i Halden bra nok? 

– Nei. 

– Hva? 

– Spør du om helsetjenesten er bra, er svaret 

ja. Men om den er bra nok, nei! I det legger jeg 

at alt kan bli bedre. Vi har hele 

«Det ligger 

mye god helse i 

trivsel.» 

tiden noe som kan forbedres, 

og det jobber vi med. Vår 

største utfordring er kanskje 

mangel på fantasi. For vi har 

ganske stor grad av frihet til å 

gjøre ting. Det gjelder bare å 

komme på de gode og kreative ideene. 

– Hva har dere gjort i det siste for å bli 

bedre? 

– Vi har satset på bedre rusomsorg og bedre 

tilbud innen psykiatrien. Det har gitt resultater, 

men vi kan også her bli bedre. 

– Hvor ligger din dårligste samvittighet? 

– Forebyggende arbeid. Her gjøres det mye, 

men det ligger store helsemessige gevinster i 

forebyggende arbeid. Vi burde gjort mer. Men 

slikt er ikke alltid lett å måle, og det er ofte 

umulige prioriteringer. Men jeg er helt sikker 

på at det ligger mye god helse i trivsel. 

Enhetsleder 

Halvard Bø er også enhetsleder. Det betyr at 

han har store muligheter til å påvirke både 

politikere og andre gjennom saksforberedelser 

og gjennomføring av vedtak. 

– Du sier at det ligger mye god helse i trivsel. 

Da bruker du vel din posisjon til å presse på for 

å hindre nedskjæringer til kultur og idrett? Ja, 

kanskje til og med forlanger du økte bevilgninger? 

Det vil være godt forebyggende arbeid. 

Mennesker som trives blir ikke så ofte syke. 

Trivsel kan sikkert forebygge både sykdom og 

rusmisbruk? 

– Jeg skjønner hvor du vil, men må nok innrømme 

at jeg ikke har vært flink nok på dette 

området. Kanskje burde jeg presse mer på for å 

støtte alle som gjør Halden til et triveligere sted 

å være, sier Halvard Bø. 

Vi sitter på kommuneoverlegens kontor på 

helsestasjonen. Et romslig kontor, men slett 

ikke overdådig. Kontoret bærer preg av at det 

betjenes av en arbeidsom, nøktern og ryddig 

mann. Ingen sjef i ordets negative forstand, 

men en mann som ikke er redd for å brette opp 

skjorteermene. Skjønt det siste er 

ikke nødvendig denne dagen, for 

Halvard Bø møter oss i kortermet 

skjorte. Her er ingen hvit frakk og 

intet stetoskop rundt halsen. Mannen 

har tre ganger så mye hår i 

nedre del av ansiktet som i øverste. 

Hadde vi ikke visst bedre kunne vi ha trodd 

at han var vaktmesteren. For smilet, humoren 

og den vennlige tonen minner ikke mye om en 

mann med stor makt over folks liv og helse. 

Trives godt 

Halvard Bø trives, både i jobben og på fritiden. 

Han er blitt skikkelig glad i Halden og haldenserne. 

Han har akkurat fylt 60, men kommer 

oss i forkjøpet; joda, jeg kan pensjonere meg 

om et par år, men det kommer jeg ikke til å 

gjøre. Jeg holder på til jeg blir 67, sier han. 

– Og jeg blir i Halden resten av min yrkeskarriere. 

– Hvor kommer egentlig Halvard Bø fra? 

– Jeg er fra Askim, svarer han. 

– Javel. Da kjente du i hvert fall til Halden 

før du ble kommuneoverlege. 

– Skulle en kanskje tro, ja. Men faktum er at 

jeg hadde vært i Halden to ganger. Første gang 

på klassetur i sjette klasse. Jeg visste nesten 

ingen ting om Halden. Men jeg er blitt svært 

positivt overrasket. Ikke minst over den flotte 

og varierte naturen. Og variasjonen i kulturlivet. 

Halden er rett og slett en flott og koselig by. 

– Og du bruker både naturen og kulturen? 

– Ja, det gjør jeg. Sammen med kona går jeg 

ofte turer i marka. Bor på Bratnerenga, og da 

er veien kort til Høiåsmarka. Men vi liker oss 

også i Ertemarka. Kulturtilbudet bruker jeg fra 

tid til annen. Noen konserter, forfatterkvelder 

eller annet som interesserer. 

– Etter 22 år i Lofoten skulle man ikke tro at 

det var mulig å skryte av den naturen vi har å 

by på? 

– Joda, men det er en helt annen type natur. 

Nord-Norge er fantastisk på mange måter. Jeg 

trivdes utmerket der, selv om det var veldig 

mye vær å forholde seg til. Jeg dro til nord som 

turnuslege etter studiene i Oslo. Jobbet som 

distriktslege og kommunelege i tjue år og ble 

veldig glad i Nord-Norge. Det var familiære 

grunner til at jeg i 2001 dro sørover. Min gamle 

mor i Askim trengte hjelp, og da ville jeg bo 

litt nærmere. Men vi har hytte i nord og reiser 

oppover to–tre ganger i året, sier Halvard Bø, 

som har fire voksne barn og et barnebarn på 

bare noen uker. 

– Sportsinteressert, eller kanskje idrettshater?


Kommuneoverlege Halvard Bø er hele tiden på jakt etter å gjøre byens helsetilbud enda bedre. – Vi er gode, men ikke gode nok. 

Alle har et forbedringspotensial, sier han. 

– Ingen av delene. Drev med friidrett, sprint 

da jeg var ung. I dag er jeg ikke spesielt sportslig. 

Ser litt sport på tv når anledningen byr seg. 

Men jeg leser mye, romaner og noe faglitteratur. 

– Burde ikke en lege være opptatt av sport og 

idrett? Er ikke det godt forebyggende arbeid? 

– Jo, alle burde bevege seg. Holde seg i form. 

Men toppidrett er ikke nødvendigvis bare helsefremmende. 

Store utfordringer 

– Vi har en helt spesiell sommer bak oss. Terroranslagene 

mot Oslo og Utøya må ha gitt deg 

og dine medarbeidere store utfordringer? 

– Ja, men jeg synes vi har taklet 

«Det er utrolig 

hva en får 

til når man 

gleder seg til 

å gå på jobb.» 

situasjonen bra. De berørte har 

fått tett oppfølging, og det vil 

de få i tiden fremover. Vi har 

dyktige medarbeidere, og vi har 

samarbeidet godt med ulike fagfolk. 

Kommunens kriseteam har 

vist seg å fungere godt. Det var 

en helt spesiell situasjon etter at 

noe helt ubegripelig skjedde. 

– Utøya-massakren kan ikke sammenlignes 

med noe. Men tsunami-katastrofen i 2004 rammet 

også Halden hardt? 

– Ja, den gang var det også en krevende situa- 

sjon. Men da var det hele naturskapt. Utøyatragedien 

skyldtes en meningsløs terror. Man 

kan ikke tro at det er mulig å skyte massevis av 

ungdommer ned med kaldt blod. Men slik var 

det. De pårørende er påført enorme lidelser. 

Mange vil bli preget av dette i lang tid. Vår 

oppgave blir å hjelpe så mye vi kan. Men det er 

også viktig at folk bruker sine sosiale nettverk. 

Alle er berørt av tragedien, men hjelpen de 

trenger vil være høyst forskjellig. 

Familiens Hus 

Halvard Bø jobber mye. Er gjerne i full sving 

klokka 6. Det blir lange dager og mye ansvar. 

– Fortsatt like energisk som i yngre år? 

– Jeg jobber mye og liker det, 

men jeg er 60, og arbeidskapasiteten 

er nok ikke den samme som 

den en gang var. Men det er utrolig 

hva en får til når man gleder 

seg til å gå på jobb. 

– Hva er hemmeligheten? Hvordan 

lader du batteriene? 

– Jeg er veldig flink til å ha fri 

når jeg har fri. Det er nok en medfødt 

egenskap. Jeg er god til å slappe av. 

– Snart er du ubønnhørlig pensjonist. Har du 

noen gode råd til folk som går inn i pensjonisttilværelsen? 

– Jeg tror det er viktig å ha en meningsfylt 

fritid mens man er i jobb. Det er viktig å ha 

noe å gjøre. Engasjere seg i noe. Mange venter 

til de blir pensjonister. Tror at de da skal få tid 

og glød til å dyrke en eller annen hobby eller 

aktivitet. Men da er det ikke lett å starte med 

noe. Det er viktig å forberede seg i god tid på 

pensjonisttilværelsen. 

– Du er lege, men kan du behandle pasienter 

etter så mange år som administrator? 

– Jeg vikarierer litt på legevakta og i Halden 

fengsel, så litt pasientkontakt har jeg. Men skulle 

jeg begynt som allmennpraktiserende lege i 

dag, måtte jeg nok ha gjennomgått en kraftig 

oppfrisking av kunnskapene. Det har skjedd 

mye siden jeg sist praktiserte kun som lege. 

– Spennende ting på gang i høst? 

– Ja, jeg håper at Familiens Hus i Baardsenbygningen 

i Os allé vil stå innflyttingsklart før 

jul. Da vil vi samle mange tjenester på ett sted; 

helsesøstertjenesten, Maurtua, miljøkontakter 

i skolen, forsterket helsestasjon, barnevernet, 

PPT og helseadministrasjonen, sier Halvard Bø. 

– Familiens Hus vil innebære et løft for 

Halden og for oss som jobber i helsevesenet. 

Samarbeid og samordning er viktig.

8 

Musikk til trøst og ettertanke. Solistene og Det Norske Blåseensemble under ledelse av Rune Halvorsen høstet velfortjent applaus for en flott sammensatt konsert. 

Minnekonsert i 

Immanuels kirke 

Det Norske Blåseensemble hadde opprinnelig planer for 

35 «overraskelses konserter» ulike steder i byen. Dette ble forandret 

i lys av tragediene i regjeringskvartalet og på Utøya. 

TeksT Og fOTO: Jan bJØrkelund 

– Livet gjenskapes i musikken, sa 

sogneprest Jan Boye Lystad til en 

fullsatt Immanuels kirke da han 

ønsket velkommen til konserten 

torsdag 11. august. Han understreket 

også at disse kirkeveggene 

i lang tid har avspeilt både glede 

og tunge sorger for mange her i 

byen. Konserten denne kvelden 

bar preg av ektefølt sorg. Repertoaret 

var valgt med omhu og 

inneholdt både klassiske verker og 

ny, moderne musikk. Eksempelvis 

Freddy Holms komposisjon «Into 

the Light», der Holm og Omar 

Østli på gitarer, støttet av Blåseensemblet, 

skapte en vakker klangverden. 

Åse Skiri Refsdal, gjennom sin 

tolkning av Nordahl Griegs dikt 

«Til Ungdommen», åpnet konserten. 

Denne teksten har på mange 

måter markert seg som nært 

knyttet til terrortragediene den 

22. juli 2011 og er gjentatt i flere 

sorgsamlinger etter de dramatiske 

hendelsene. 

Andre solister var Odd René 

Andersen, som også ga som 

ekstranummer «Mitt lille land» 

med tekst av Ole Paus, Erik André 

Hvidsten, Johanne Grindstad (fiolin), 

Linn Cecilie Aasvik (fløyte) 

og Tarjei Grimsby (trombone). 

Organist Marie Håkensen fremførte 

«Air» av Johan Sebastian Bach, 

og forfatteren Klaus Hagerup leste 

tekster. Kveldens dirigent var Rune 

Halvorsen. 

Deltakelse i en tung tid 

– Vi endret vårt konsertopplegg, 

sier Remi Damgaard, konstituert 

direktør i Det Norske Blåseensemble. 

Han fortsetter: – Fordi vi hadde 

et sterkt ønske om å vise deltakelse 

i en tung og vanskelig tid. Vårt 

bidrag til å hedre de omkomne 

og ta vare på etterlatte, skadde, 

alle pårørende venner og de som 

bare føler sorg og håpløshet over 

situasjonen, ble en konsert her 

i Halden som vi håper gir tid og 

rom for ettertanke og fellesskap. 

I kirken var familie av deltakere 

på Utøya, nære venner og et tverrsnitt 

av byens befolkning til stede. 

De fleste i kirkeskipet kunne bare 

ane den sorg og det savn som nære 

pårørende måtte føle. Likevel, de 

av oss som var der denne kvelden, 

sitter igjen med en god følelse av 

samhold, nærhet, varme og omtanke. 

Vi skylder å rette en takk til Det 

Norske Blåseensemble, dirigenten 

og kveldens fremragende solister 

for en konsert som ga lindring til 

den kollektive smerte vi alle bærer 

på etter de grufulle terrorhandlingene. 

Til ungdommen 

Nordahl Griegs dikt «Til 

Ungdommen», også kjent 

under betegnelsen «Kringsatt 

av fiender», vil i all framtid bli 

nært forbundet med terrorhandlingene 

den 22. juli 2011. 

Diktet ble skrevet i 1936 på 

oppfordring fra politikeren og 

avismannen Trond Hegna. Teksten 

er inspirert av den spanske 

borgerkrigen og ble uroppført 

i forbindelse med oppstart av 

studieåret ved Universitetet i 

Oslo samme høst. I 1952 tonesatte 

den danske komponisten 

Otto Mortensen denne teksten. 

Sangen er senere framført av 

mange artister. Blant andre 

Kim Larsen, Herborg Kråkevik 

og Grex Vocalis. Diktet har i alt 

14 vers og innledes slik: 

Kringsatt av fiender, 

gå inn i din tid! 

Under en blodig storm – 

vi deg til strid! 

Kanskje du spør i angst, 

udekket, åpen: 

Hva skal jeg kjempe med, 

hva er mitt våpen? 

Her er ditt vern mot vold, 

her er ditt sverd: 

troen på livet vårt, 

menneskets verd.


”Han tok ditt liv 

– men aldri ditt smil…” 

Immanuels kirke var fylt til siste plass under bisettelsen av Elisabeth Trønnes Lie den 

18. august. Statsministeren, fl ere stortingsrepresentanter, fylkesmannen og andre sentrale 

personer deltok, men det ble først og fremst søsteren og de nære ungdomsvennene til 

Elisabeth som satte sitt preg på denne helt spesielle bisettelsen. foto: Øyvind Ottersen. 

Jens Stoltenberg, statsminister 

Ungdommens farvel i Immanuels kirke 

Ord blir fattige når vi skal omtale 

bisettelsen av den seksten år gamle 

Elisabeth Trønnes Lie. En fullsatt 

Immanuels kirke, der mange sto 

utenfor på grunn av plassmangel, 

lot følelsene få fritt spillerom da 

storesøster Cathrine (17) holdt 

en gripende og sterkt personlig 

avskjedstale. Også hun merket 

av dramaet på Utøya der hun ble 

alvorlig såret. Cathrine reiste hjem 

fra sykehuset dagen før bisettelsen, 

som avsluttet rekken av 77 begravelser 

av terrorofrene landet over. 

Cathrine måtte få sjansen til å delta 

i avskjeden med sin kjære søster. 

Søstrene sto hverandre svært nær, 

og Cathrine hadde problemer 

med å forstå at det var hun som 

måtte holde denne talen. Vi fi kk 

høre om et ungt menneske med 

mange interesser og stor åpenhet 

for å lære nye ting. Om musikkglede 

og omtanke for andre. Om 

engasjementet for dyrenes vel og 

forventninger til å begynne høsten 

på musikklinja ved Risum videregående 

skole. 

”Det er helt uvirkelig 

– alt som har skjedd. 

At jeg må stå her i dag og 

holde en tale til deg” 

Cathrine, 17, søster 

– Du blir garantert den vakreste 

engelen i himmelen, sa Cathrine. 

– Syng av full hals og dans på 

skyene. 

I bisettelser er det vanlig å tale 

pent om den avdøde. I dette tilfellet 

var ordene så ektefølte og kom 

i den grad fra hjertet at ingen 

var i tvil om Elisabeths mange og 

fremragende egenskaper. Få, om 

noen, har i en alder av seksten år 

rukket å sette så tydelige fotavtrykk 

etter seg i familiekretsen, blant 

venner og mennesker hun møtte 

på sin vei. 

Statsminister og stortingsrepresentanter 

talte varmt og personlig 

til den nære familien. Likevel ble 

dette først og fremst ungdommens 

farvel med en kjær og umistelig 

venn. En etter en sto de frem. Ord 

formulert på et bakteppe av sorg 

og fortvilelse, men samtidig også 

inderlig følt kjærlighet og respekt. 

Hvor fant de krefter, vilje og evne 

til å stå fram i en slik sammenheng? 

Om noen av disse på et senere 

tidspunkt vil markere seg som 

politikere eller ledere på andre 

samfunnsarenaer, har nasjonen 

lite å frykte for fremtiden. 

”Elisabeth smilte til livet 

– og livet smilte tilbake.” 

Heie Gregersen, sogneprest 

i Asak og Tistedal 

Halden har mistet en ungdom 

som bare så vidt rakk å slå ut i full 

blomst. Et samfunnsengasjert og 

varmt menneske som burde hatt 

hele livet foran seg. De av oss som 

ikke tilhører den indre familie- og 

vennekrets kan i vår mangel på 

tilstrekkelig gode og trøstende ord 

bare uttrykke dyp medfølelse med 

de etterlatte. Enkelte vil defi nere 

hendelsene i Oslo sentrum og på 

Utøya som et angrep på hele vårt 

demokratiske system. De har rett 

i det, men slike tanker var ikke de 

nærmeste vi hadde denne merkelige, 

solfylte sensommerdagen. Det 

var de menneskelige aspektene 

som dominerte. Det var varmen 

og samholdet som preget de unge. 

Det var sorgen, men også stoltheten 

vi i den eldre generasjonen 

følte. Stoltheten av å ha en ungdom 

som Elisabeth, Cathrine og 

alle de andre som opplevde terrordagen 

den 22. juli 2011. Ikke alle 

kom levende fra det, og Elisabeth 

var en av dem. 

Hele byen sørger med dere! 

Jan Bjørkelund

10 

TeksT: Jan bJØrkelund 

Hvordan er så nasjonen forberedt på å takle 

slike hendelser, og hvilke beredskapsopplegg 

finnes? 

«Behovet var stort, både for mer informasjon for muligheten til 

å komme sammen og å ha noen å snakke med.» 

Kriseledelsen samlet til sitt første møte på rådhuset. Fra venstre 

ved bordet kommunalsjef Lars Th. Larsen, kommunalsjef Gunn 

Kleve, kommuneoverlege Halvard Bø, stabsleder og rådmann Per 

Egil Pedersen, varaordfører John Østensvig, politiets representant 

politistasjonssjef Roger Johannessen, brannsjef Jens Lindstrøm og 

kommunalsjef Åsmund Bråtekas. I bakgrunnen, formannskapssekretær 

Martin Vik og Margunn Hansen fra politisk sekretariat. 

foto: fotobanken.com 

Terroranslagene mot regjeringskvartalet 

og Utøya er den verste nasjonale 

katastrofen vi har opplevd siden 

annen verdenskrig. Riktig nok krevde 

Alexander Kielland ulykken 27. mars 

1980 123 menneskeliv, og Tsunamikatastrofen 

26. desember 2004 medførte 

at 84 norske statsborgere mistet livet. 

Disse hendelsene var imidlertid naturskapte, 

ikke menneskeskapt som 

tilfellet var den 22. juli i år. 

Kriseberedskap i Halden ko 

Nasjonal beredskap 

Det overordnede sivile beredskapsansvaret 

ivaretas av Justisdepartementet, men det er 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB) som utarbeider detaljerte planer, 

forestår sikkerhetsanalyser og tilrettelegger 

beredskapsøvelser både på fylkesplan og i kommunene. 

Med sine cirka 640 ansatte har de et 

nasjonalt ansvar blant annet for Sivilforsvaret 

og samfunnssikkerhet i videste forstand. Fylkesmennene 

har et regionalt ansvar og fører tilsyn 

med hvordan de enkelte kommuner er forberedt 

på å håndtere ulike kriser. Dette arbeidet 

har vært systematisk drevet siden 1960-tallet, 

men i startfasen var det krigsaspektet som var 

det mest framtredende. 

Gradvis har fokuset endret seg, og i dag er 

det ulike fredstidskriser som krever mye av 

oppmerksomheten. Dette omfatter blant annet 

beredskap for å takle store industri- og kommunikasjonsulykker, 

skogbranner, ras, flom 

og som nå – terroranslag. DSB har utarbeidet 

retningslinjer for beredskapsplanleggingen på 

fylkesnivå og i de enkelte kommuner. Planene 

er ment å gjøre den enkelte kommune bedre i 

stand til å møte de mange utfordringene som 

melder seg dersom en større ulykke eller katastrofe 

inntreffer. 

Beredskapen i Halden 

«Kriseplan for katastrofer i fredstid for Halden 

kommune» ble vedtatt 15. juni 2006 og er senere 

oppdatert. Oppdateringen skal i prinsippet 

skje med en årlig gjennomgang, slik at 

innholdet er i samsvar både med personalsituasjonen 

og de ressursene kommunen til enhver 

tid disponerer. Eventuelle nye lover og bestemmelser 

må også innføres i planverket. Det er 

likeledes viktig å avholde jevnlige øvelser, slik at 

nøkkelpersonene som skal jobbe i krisestaben 

er fortrolige med egne roller og hurtig kan 

sette i gang de nødvendige tiltakene. 

I en startfase er det som regel stor usikkerhet 

om hva som egentlig har skjedd og hvilke 

konsekvenser hendelsene vil få lokalt. Samtidig 

er det nødvendig å informere befolkningen, og 

dette er den viktigste oppgaven å komme raskt 

i gang med. Det er laget detaljerte planer for 

varsling av staben og for å komme hurtig i gang 

med arbeidet. Planen beskriver også rutiner for 

samarbeid med andre etater og organisasjoner. 

I mange tilfeller vil det være politiet som har 

ansvaret i den første innsatsfasen. Kommunen 

har på sin side en kriseplan, plan for innsatsledelse 

og detaljplaner for kommunens ulike 

fagsektorer. I Halden er det også utarbeidet 

seks såkalte sårbarhetsanalyser tilpasset ulike 

krisesituasjoner. I tillegg finnes en plan for 

informasjonsberedskap og bruk av de kommunale 

nettsidene for raskt å få ut meldinger 

til publikum. Det er laget maler for pressemeldinger 

og dessuten systemer for å håndtere 

kommunikasjonen til fylkesmannen, samt de 

meldinger som kommer inn og går ut fra kommunen. 

22. juli 2011 

Det ble fort klart at hendelsene i regjeringskvartalet, 

og ikke minst massakren som fant 

sted på Utøya, var av en så omfattende og alvorlig 

karakter at den lokale krisestaben måtte 

innkalles. Også folk i Halden var direkte berørt 

av hendelsene, og usikkerheten bredte seg i 

byen. Mange, spesielt unge mennesker, kjente 

folk som var savnet. Behovet var stort, både for 

mer informasjon for muligheten til å komme 

sammen og å ha noen å snakke med. Allerede 

neste dag, 23. juli klokka 12, ble staben samlet 

på rådhuset. Dette var første gang kriseledelsen 

ble innkalt etter tsunamikatastrofen i 2004. Staben 

omfattet i oppstarten rådmannen, varaordføreren, 

tre kommunalsjefer, brannsjefen, en 

representant for politiet og kommuneoverlegen. 

Dessuten var det personale som håndterte 

post, arkiv, meldinger og ekstern informasjon. 

Blant tiltakene som ble iverksatt nevnes at 

det kommunale psykososiale kriseteamet hurtig 

ble innkalt og forsterket. Planer ble lagt for 

arbeidet i dagene framover. Publikumshenvendelser 

skjedde via legevakten. Frivilligsentralen 

åpnet søndag 24. juli klokka 11. En av ungdomsskolene, 

med elever som hadde deltatt på 

Utøya, holdt åpent tre timer på ettermiddagen. 

Det ble tatt kontakt med samtlige familier som 

hadde hatt ungdom på sommerleiren. Torsdag 

28. juli holdt ungdomshuset Domino åpent i 

tidsrommet 17–22. Det har vært møter med


mmune 

ungdommene som kom tilbake fra Utøya, og 

spesielle tiltak er iverksatt for dem som ble 

hardest rammet av tragedien. 

Sorgarbeid 

Pågangen til det psykososiale helseteamet 

har imidlertid ikke vært spesielt stor, noe som 

kan indikere at sjokk- og sorgarbeidet i denne 

tidlige fasen ble vel ivaretatt innen familie og 

vennekretser. Fakkeltoget 25. juli, som ble 

organisert av private initiativtakere og dermed 

ikke inngikk som en del av kommunens oppfølgingsarbeid, 

ble en overveldende manifestasjon 

av sorg, samhold og respekt for de avdøde. 

Over 10.000 møtte fram. Markeringen, som er 

den største siden krigen, ga alle en anledning 

til å vise sin personlige deltakelse og ble på den 

måten en viktig del av det kollektive sorgarbeidet. 

Kommunens beredskapstiltak ble formelt avsluttet 

med samling av kriseledelsen 1. august. 

Spesialhelsetjenesten kan imidlertid fortsatt 

måtte følge opp enkeltpersoner, noe det er tatt 

høyde for. Erfaringene etter hendelsene er at 

beredskapsopplegget fungerte som forutsatt, 

og at planene var tilstrekkelige for å håndtere 

situasjonen som oppsto. Selv om dette skjedde 

midt i en ferieperiode, var det aldri noe 

problem å få bemannet de funksjonene som 

var nødvendige for å bistå de som trengte det, 

uansett hvilke behov de ga uttrykk for å ha. 

etter tragedIene I oslo og på utøya: 

Hvordan påvirker det oss? 

– Når så og si halve befolkningen i Halden stiller opp i et fakkel- og blomstertog midt i 

fellesferien, sier dette noe om behovet for spontant å kunne uttrykke sorg og medfølelse, 

sier ordfører Per Kristian Dahl. foto: fotobanken.com 

Ingen kan ha forholdt seg likegyldig til de fryktelige 

hendelsene vi har vært vitne til der 77 menneskeliv – de 

fleste svært unge – har gått tapt. Tragedien har, som vi 

alle vet, også rammet folk her i byen. 


Den 25. juli ble det spontant arrangert et 

fakkeltog, som må ha samlet like mange 

eller sannsynligvis flere enn ved frigjøringsdagene 

i 1945! Ordfører Per-Kristian 

Dahl kommenterer den kraftfulle manifestasjonen 

slik: 

– Denne enorme oppslutningen uttrykker 

et stort samhold i en vanskelig tid 

for mange. Vi så en nasjonal mobilisering 

mot krefter vi ikke trodde kunne finnes i 

samfunnet vårt. Reaksjonene var spontane 

og kraftfulle over hele landet. Når godt 

over halvparten av befolkningen i Halden 

stiller opp på kort varsel, og dette skjer 

midt i ferietiden, så sier det noe om at 

folk ønsket å gi et spontant uttrykk både 

for sorg og samhold. For meg personlig 

var det veldig sterkt å se toget med roser 

og fakler som strakte seg helt fra torget til 

parken og nesten ikke tok slutt. Jeg har 

aldri tidligere opplevd noe lignende her i 

byen. 

– Fornemmer vi en annen stemning 

nasjonalt og lokalt etter dette? 

– Livet vil nok gå sin gang, og vi kommer 

gradvis tilbake til en slags hverdag 

igjen. Så er det noen som har fått livene 

sine snudd totalt opp-ned. Svært mange, 

også her i byen, vil slite med disse traumatiske 

opplevelsene i lang tid framover. 

Personlig tror jeg ikke at Norge blir helt 

det samme etter den 22. juli 2011. De som 

lever i dag kommer til å huske hendelsene 

i all framtid. Ni lokale familier er direkte 

berørt, og en av dem har mistet sin kjære 

datter. Det må på flere måter bli et slags 

tidsskille når en så skjellsettende og menneskeskapt 

katastrofe inntreffer. 

– Hvordan har det lokalpolitiske miljøet 

forholdt seg til tragedien? 

– Jeg må slå fast at alle i det etablerte 

lokale politiske miljø har håndtert dette 

på en veldig bra måte. Vi har fått forståelse 

for at høstens valgkamp måtte utsette 

starten. I Arbeiderpartiet startet vi ikke før 

den siste begravelsen hadde funnet sted 

18. august. Det er slik at terrorangrepet i 

praksis var rettet mot partiet vårt og mot 

AUF. En hel generasjon av våre tillitsvalgte 

ungdommer og framtidige ledere er borte 

eller i ulik grad traumatisert. Vi valgte å 

innlede med en enkel markering av disse 

hendelsene, uten noe politisk innhold, før 

den ordinære valgkampen startet. 

– Tror du at hendelsene på noen måte 

vil påvirke det nært forestående kommunevalget 

og i tilfelle på hvilken måte? 

– Det viktigste for meg er at folk gjennom 

deltakelse i valget viser at de demokratiske 

verdiene landet vårt bygger på, 

står over enhver form for terrorisme. Det 

kan vi alle gjøre ved å delta i valget. Gjennom 

en slik deltakelse, uansett partivalg, 

viser vi nettopp det. Mitt håp er ellers at vi 

får en rolig og verdig valgkamp der de enkelte 

partiene i all hovedsak konsentrerer 

seg om å fremme sine egne saker.

12 

Minnemarkering på Risum ungdomsskole 

Det ble en spesiell skolestart for mange elever. Her fra minnemarkeringen i gymsalen på Risum ungdomsskole 

første skoledag. 

Første skoledag ble det holdt 

en kort markering på Risum 

ungdomsskole til minne om 

Elisabeth Trønnes Lie, som mistet 

livet på Utøya 22. juli. 

Leseglade og andre litteraturelskere inviteres til å 

diskutere bøker - gi bort eller bytte bøker - møte en forfatter 

Søndag 18. september kl 14.00 

Hilde Hagerup 

Bøker for små og store! 

Hilde forteller blant annet om sin siste bok «Bak Dødsfjellet» 

- den første boken i serien «Spøkelsene på Frostøy» 

23. oktober: Arild E. Syvertsen og Trond Enger 

20. november: Sissel M. Børke 

Konservativen 

Oscars gate, Halden 

vis-à-vis Aladdin kino 

Kontaktperson: 

Siri Heide H Larsen 

mobil 48 09 02 27 

Les og lytt! 

Fri entré! 

Arr: Prosjekt Les og lytt!, Halden Frivilligsentral og Halden bibliotek 

- med støtte fra Halden kulturråd og Halden kommune 

TeksT Og fOTO: siri m. dalnOki 

– Hun gikk ut av gymsalen her for bare to måneder 

siden, sa en tydelig rørt rektor med tårer i øyene. 

Skolestarten ble for mange helt spesiell. Det ble 

holdt ett minutts stillhet til minne om Elisabeth. 

Venninnen Villemo Svendsen hadde året før 

sittet i elevrådet sammen med Elisabeth Trønnes 

Villemo Svendsen holdt en rørende tale til minne om 

venninnen Elisabeth Trønnes Lie, som mistet livet på 

Utøya 22. juli. 

Lie. Svendsen holdt en kort og rørende tale til en 

fullsatt gymsal på Risum ungdomsskole. 

I tillegg til markeringen var det avsatt et eget 

rom med levende lys, blomster og et bilde av Elisabeth 

Trønnes Lie. 

roCkeHuset er I gang IgJen 

Ungdommene strømmer til Rockehuset. Dette bildet er fra mandag 22. august 

da klubben åpnet igjen etter ferien. 

Mandag 22. august åpnet Rockehuset 

dørene etter sommerferien. Da ble det 

grilling av pølser, krocket på skolestadion, 

musikk, og god stemning utenfor 

inngangen. 

Åpningstidene til Rockehuset er de 

samme som forrige halvår, nemlig 17– 

21 mandag, onsdag og torsdag. 

Høstens halvårsprogram er spekket 

med mye moro, blant annet tur til 

Inspiria Science Senter, åpen scene, arrangørkurs, 

konserter og mye mer. 

Voksenopplæringen med pilotprosjekt 

Det er nylig inngått et samarbeid mellom Halden kommunale voksenopplæring 

og kjøreskolene i Halden. Prosjektet kalles «Trafi kk og norsk språk». Dette er et 

tilbud om et forkurs for innvandrere som ønsker å ta norsk førerkort, med andre 

ord et forkurs for teoriprøven. Kjøreskolene stiller med to lærere og voksenopplæringen 

med en norsklærer. Kurset starter mandag 10. oktober og varer i 10 uker, 

med kursdag hver mandag. 

I høyeste grad en praktisk tilnæring til språkopplæringen, slik vi ser det.


Kristin Søhoel kan by på hele 17 kunstnere når Galleri Bielenberg åpner dørene for første gang 3. september. Huseier og 

billedkunstner Trine Folmoe er tidligere elev av Odd Nerdrum. Begge er representert på utstillingen. 

Åpningsutstilling med Odd 

Nerdrum og 16 andre kunstnere 

Midt i den bratte Festningsgata, oppunder majestetiske Fredriksten festning, 

ligger Haldens nyeste kunstgalleri. Merk deg navnet; Galleri Bielenberg, for både 

driveren og huseieren lover mye aktivitet i tiden fremover. På åpningsutstillingen 

vil selveste Odd Nerdrum stille ut bilder. 

TeksT Og fOTO: Øyvind OTTersen 

Galleri Bielenberg er etablert i 

lokaler som også tidligere har vist 

frem kunst av ulikt slag. Galleri 

VOX holdt inntil nylig til i samme 

lokaler, og for mange år siden var 

gården eiet av Arnold Rakeng, 

som blant annet drev Galleri 

Rakeng. Nå har billedkunstneren 

Trine Folmoe fra Oslo kjøpt huset 

av fotograf Steinar Myhre. 

– Men jeg er bare huseier, men 

skal selvsagt stille ut mine arbeider 

fra tid til annen, sier Folmoe, som 

har gått i lære hos Odd Nerdrum. 

– Selve galleriet skal drives av 

Kristin Søhoel, sier Folmoe, som 

etter bare kort tid i Halden har 

funnet seg godt til rette. Hun stortrives 

i den gamle, fl otte gården i 

Festningsgata. 

Galleri Bielenberg 

Kristin Søhoel er også fra Oslo, 

men har bodd på Lillehammer 

i noen år. Hun er forfatter og 

dramatiker og har skrevet både 

bøker og skuespill. Siden 1977 har 

hun kjent Trine Folmoe, så helt tilfeldig 

er det slett ikke at de to skal 

samarbeide i Festningsgata. 

– Nei, vi kjenner hverandre fra 

før. Og jeg kjenner til Halden. Familien 

min har i alle år hatt hytte 

i Svalerødkilen. Helt siden jeg var 

barn har jeg vært mye i Halden. 

At vi begge skulle havne her nå er 

imidlertid litt tilfeldig. Men hyggelig 

er det, og jeg har stor tro på det 

nye galleriet, sier Kristin Søhoel, 

som har lang erfaring fra galleridrift. 

Hun har tidligere drevet 

Galleri Gullbakke på Lillehammer 

i 10 år. 

Åpning 3. september 

Galleri Bielenberg åpner med stor 

kollektivutstilling lørdag 3. september 

kl. 12. Da kan publikum 

vente seg mange godbiter. Ikke 

minst Odd Nerdrum. 

– Kommer Nerdrum selv til 

åpningen? 

– Nei, det gjør han ikke, men 

han vil være representert med 

bilder. 

– Salgsutstilling? 

– Ja, det blir fl ott kunst å få 

kjøpt, sier Søhoel. 

Utstillingen er åpen fra 3. til 

25. september og omfatter hele 

17 kunstnere, som bidrar med 

malerier, grafi kk, skulpturer og 

keramikk. Kunstnerne kommer 

fra Halden, Østfold, Oslo og Lillehammer. 

– Utstillingen er åpen torsdag, 

fredag, lørdag og søndag i nevnte 

periode. Men etter avtale kan vi 

gjerne åpne dørene dersom nevnte 

åpningstider ikke skulle passe, 

sier Kristin Søhoel. Hun innrømmer 

at hun gleder seg voldsomt til 

både åpningsutstillingen og den 

videre driften av galleriet. 

– Ja, og jeg har store planer. Det 

skal bli mange spennende utstillinger. 

Juleutstillingen skal bli stor 

og spennende. Etter hvert skal 

det også bli forfatterkvelder, kurs, 

seminarer og konserter. Terskelen 

skal være lav. Dette skal være et 

sted for alle. Ikke minst unge mennesker 

som ønsker å få et innblikk 

i ulike former for kunst. 

Utstillerne: 

Følgende kunstnere er representert 

på Galleri Bielenbergs 

åpningsutstilling: 

Odd Nerdrum 

Arne Borring 

Elena Engelsen 

Trine Folmoe 

Jon Olav Helle 

Dag Hol 

Bjørn Kjødnes 

Harald Kolderup 

Roger Kristoffersen 

Per Lundgren 

Arne Paus 

Oddmund Raudberget 

Even Richardson 

Elin Bergstø Rossing 

Tone Seeland 

Morten Thoresen 

Anne Kristine Thorsby 

Billedkunstner Trine Folmoe (t.h.) er 

allerede godt i gang med å pusse opp 

det gamle, fl otte huset i Festningsgata. 

Det tilhørende galleriet er imidlertid 

klappet og klart til åpningen 

3. september. Galleri Bielenberg skal 

drives av Kristin Søhoel (t.v.).

14 

lesekonkurranse 

Alle bibliotekene i Østfold har gjennomført en lesekonkurranse i sommer. I barneavdelingen 

ved Halden bibliotek er det satt opp et tre hvor det henges opp epler 

etter hvert som lesekonkurransen skrider frem. I skrivende stund er det nesten 

fi re hundre epler på treet, og det viser hvor fl inke Halden-barna har vært til å lese i 

sommer. Det blir spennende å se hvor mange epler det blir til slutt. 

Siste dag for registrering av lesing var 27. august. Det hele avsluttes med en 

eplefest for alle som har deltatt. Festen avholdes torsdag 1. september kl. 17.30. 

Her er det en del premier å hente, blant annet kinobilletter, billetter til Inspiria 

Vitensenter, Badeland, bøker m.m. 

Se mer på bibliotekets webside: www.halden.folkebibl.no eller på Facebooksiden. 

Bli støttekontakt! 

Vi trenger å komme i kontakt med positive, trygge 

og imøtekommende personer som kan tenke seg å være 

støttekontakt noen timer pr. uke. 

Hvem trenger støttekontakt? 

De som trenger støttekontakt, er like forskjellige som alle andre. De 

kan ha en funksjonshemming, lærevansker, en sykdom eller andre 

problemer og har behov for støtte for å oppnå en meningsfull fritid. 

Det er individuelt hva som oppleves som en meningsfull fritid, men 

det er viktig at bruker og støttekontakt kan gjøre noe sammen i en 

vanlig aktivitet, for eksempel: 

• Sportslige aktiviteter 

• Turer 

• Kunst og kultur 

• Kafébesøk 

• Naturopplevelser 

• Handleturer m.m. 

- Den største brukergruppen er utviklingshemmede, ca. 50 prosent. 

Videre er det personer med psykiske lidelser, demens og 

fysisk funksjonshemming. 

Det å ha en støttekontakt gir en mer meningsfull fritid for vedkommende. 

Det er noe å se fram til, noen å støtte seg på. Et slikt initiativ 

kan hjelpe et annet menneske mer enn du kan forestille deg. 

Vi tilbyr kurs og veiledning. Det er viktig at kjemien stemmer mellom 

støttekontakt og bruker, og vi tilbyr oppfølging og evaluering underveis. 

Det er en morsom og viktig jobb, som gir deg nyttig arbeidserfaring 

dersom du skal utdanne deg innen helsefag. 

Søkere til støttekontaktoppdrag bør være fylt 18 år og helst ha 

førerkort og bil. Seniorer oppfordres til å søke, da bred livserfaring 

kommer godt med blant de eldste brukerne. 

Nærmere informasjon om engasjement hos: 

Halden kommune 

Koordinerende fellestjenester 

Besøksadresse: Busterudgt.3 

Postadresse: Postboks 205, 1752 Halden 

Tlf./SMS 69 17 47 27 - 41 40 95 89. 

e-post: Koordinerende.enhet@halden.kommune.no 

En mer 

meningsfull 

fritid? 

HØSTPROGRAMMET 2011 

SEPTEMBER 

9.9 

9.-10.9 

17.9 

24.9 

OKTOBER 

1.10 

7.10 

11.10 

14.10 

15.10 

20.10 

23.10 

27.–28.10 

29.10 

30.10 

NOVEMBER 

3.11 

11.11 

12.11 

27.11 

29.11 

DESEMBER 

1.12 

8.12 

12.12 

16.–17.12 

28.12 

Hellbillies 

amcarklubben feirer 30 år 

opera østfold: Et nytt Requiem 

åpen dag dnbe 

Med Astrid Lindgren konsert 

korslaget 2011 

Riverdance: the fire of the dance 

riksteateret: Albert Åberg 

handsom devils from folsom prison 

- A tribute to Johnny Cash/Supp: Hege Brynhildsen 

Picco canto 

En musikalopplevelse 

tango for tre 

Med DNBE 

TV-aksjonen 2011: Vi rydder for livet 

østfold teater: Play/Pause/Record 

Høstrock reunion 

The Cliftones med Tor Brynhildsen/Empty bottles/ 

Pedal and the moving targets 

Konfransier: Kai Andersen 

Lill Lindfors 

Jonas Fjeld band 

Army Gospel 

Datarock 

jul i Mummidalen 

Sølvguttene og dnbe 

I Immanuelskirken 

superbone 

Med DNBE 

Slaatsveen & Bjørnov 

riksteateret: Undset 

Folk i Halden 

taube i vika 

Tar en tur inn i varmen 

Frank Skovrand/Dag Brandt/Oxdragartrioen 

www.bryggakultursal.no 

Produksjon og layout:


Halden er norges empireby. etter at brannene i 1817 

og 1826 hadde lagt den gamle trebyen i aske, reiste 

det seg nye hus formgitt etter siste mote. fortsatt 

setter disse bygningene sitt særpreg på Halden, et 

særpreg som vi har grunn til å være stolt av. 

Søyler gjennom to etasjer – kronet med kapiteler formet som bladkranser. Søylegården i Svenskegata er byens festligste empirehus. 

EmpirEbyEn 

HaldEn

16 

TeksT Og fOTO: Jens bakke 

Kongegården ble oppført 1817–20 som byens fornemste privatbolig. Byggherren Mads Wiel kostet på huset litt kunstnerisk juks: Midtvinduene mot elva er bare til 

pynt, og kannelyrene (riflene) i pilastrene (de flate søylene) er illusjonsmaling. I siste halvdel av 1800-tallet ble teglstenstaket byttet ut med skifer, og huset mistet 

samtidig de halvrunde loftsvinduene og attikaene (flate takoppbygg) over kortveggene. Et par tiår senere ble de halvrunde kjellervinduene erstattet av dagens store 

vindusåpninger. 

F or to hundre år siden var Napo- 

leon den store kjendisen i Europa. 

Etter å ha herjet kontinentet ble 

han avsatt i 1815 og døde ensom 

på Sankt Helena i 1821. Da var de fleste empirehusene 

i Halden ennå ikke påbegynt. Like 

fullt kom den falne keiseren til å gi navn til hele 

stilepoken fra 1800 til 1850. «Empire» er fransk 

og betyr «imperium» eller «keiserdømme», og 

det er keisertidens stil som preger Halden. 

Karl Johan 

Svenskene har navngitt den samme stilepoken 

etter Karl Johan, svensk-norsk konge fra 

1818 til 1848. Kanskje hadde «Karl Johan-stil» 

vært vel så passende også i Halden. I motsetning 

til den døde keiseren var unionskongen 

Karl Johan aktiv bidragsyter til bygging av ny 

skole og ny kirke i Halden. 

Grekere, romere og en og annen egypter 

Motene kom fra Paris, men tidens idealer ble 

hentet enda lenger borte. 1700- og 1800-tallets 

arkitekter anså at de gamle grekere og romere 

hadde bygd det vakreste som historien kunne 

framvise. Derfor finner vi søyler og pilastre også 

i Halden-arkitekturen. Utforming av vindusåpninger 

og veggflater hentet sin inspirasjon fra 

renessansens italienske arkitekter. 

Til og med Egypt kan vi finne spor etter i 

Halden. Napoleon reiste i 1799 på 

felttog langs Nilen. Det resulterte 

i interesse for oldtidens egyptiske 

kultur, en kultur som ble mote i 

hele Europa – og i Halden. Både 

Immanuelskirken og flere hus på 

festningen kan by på egyptiske 

portaler. 

Arkitektene 

Gedde, Grosch og Garben er de tre kjente 

navnene i Haldens empire-arkitektur. Vi presenterer 

dem i rekkefølge. 

Friederich Christopher Gedde var oppvokst 

i Fredrikstad, der faren var ingeniøroffiser og 

blant annet hadde tegnet den store kaserna ved 

Gamlebyens torg. Sønnen ble ingeniøroffiser 

som sin far og fikk dermed utdanning i arkitektur 

og tegnekunst. 

I Halden tegnet Gedde byens mest monumentale 

privatbolig: Huset til kjøpmann Mads 

Wiel ved bybrua, i dag kjent som Kongegården. 

Forbildene finner vi i København, i bygninger 

tegnet av professor Hars- 

dorff og hans elever på 

slutten av 1700-tallet. 

Symmetri og balanse var 

hellige prinsipper for klassisismens 

arkitekter. Passet 

ikke idealet med byggeplanen, 

fikk man heller jukse litt. Kongegården 

byr på et typisk eksempel på slik kulisse-arkitektur. 

Mot elva har huset tre vinduer i hver etasje. 

Bak glasset i de midterste vinduene henger det 

vakkert malte rullegardiner – ser det ut til. I virkeligheten 

er dette blindvinduer som aldri har 

vært til å åpne. Veggen er massiv, og vinduene 

er bare til pynt på fasaden. 

Gedde tegnet også Fayegården i Svenskegata 

Til og med Egypt 

kan vi finne spor 

etter i Halden.


Ankergården ble oppført for Dines Klein Mamen etter bybrannen i 1826. Også 

senere har huset vært offer for brann, men murene fra empire-huset står fortsatt. 

Fredrikshalds Teater ble tegnet av Garben og innviet i 1833. En typisk empire-detalj 

skimtes over midtvinduet: Triglyfer – utskårne firkanter med tre rifler i hver. 

Opprinnelig var dette utstikkende takbjelker over greske templer som de senere 

hogg som rene dekorasjoner i sten, for eksempel på Parthenon-tempelet i Athen. 

På teateret er de igjen skåret i tre – men kun til pynt. 

og Tollboden ved havna – der han selv fikk jobb 

som tollsjef. 

Grosch – byens sønn og store arkitekt 

Christian Heinrich Grosch hadde sine ungdomsår 

i Halden, dit familien var kommet 

flyttende i 1811 fra Danmark. Faren, som var 

kunstmaler og grafiker, hadde blitt anbefalt å 

reise hit av arkitekt C.F. Hansen. Hansen hadde 

ansvar for det nye kongeslottet i København 

og mente at slottet ville trenge malerier fra 

Norge. Fra 1814 var ikke lenger Norge en del 

av Danmark, så det ble smått med oppdrag for 

maleren Grosch. I 1818 reiste familien videre 

til Oslo. 

Den unge Grosch kom i 1820 i lære hos 

den selvsamme arkitekt Hansen i København. 

Hjemme i Norge fikk han ansettelse som assistent 

ved byggingen av slottet i Oslo, og da 

Halden brant i 1826, var han parat. Han fikk 

oppdraget med å gjenoppføre Immanuelskirken, 

som ble hans mesterstykke. Kirken er et 

hovedverk i norsk empirearkitektur. Inngangs- 

fasaden er nesten en kopi etter lærermesteren 

C.F. Hansens kirke i Husum. Plagiatet kan unnskyldes 

med att Grosch’ samtid så annerledes 

på spørsmål om opphavsrett enn hva vi gjør i 

dag. Snarere enn krav til originalitet var det en 

forutsetning for å gå inn i yrket at man kunne 

kopiere arkitekturens forbilder, ikke minst de 

gamle romere og grekere. 

Grosch fikk dessuten oppdraget som arkitekt 

for den nye latinsko- 

Passet ikke idealet 

med byggeplanen, fikk 

man heller jukse litt. 

len. Huset står fortsatt 

og rommer i dag Billingtons 

jernvareforretning. 

Fasaden er blitt temmelig 

forenklet med årene 

– her var det tidligere 

kongelige inskripsjoner 

og fine detaljer. Grosch tegnet også huset til 

kjøpmann Paulsen i Svenskegata, den såkalte 

Søylegården. Dette er et av de morsomste husene 

i Halden, med et tilbaketrukket midtparti 

der to søyler bærer taket. Også dette huset 

var inspirert av C.F. Hansen, men motivet var 

Haldens Klub, en typisk representant for den enkle empirestilen: Liggende panel 

og glatte vindusomramminger uten noe ekstra pynt. 

Garben tegnet en staselig bolig for kommandanten på Fredriksten. Bygningen 

kom til å inspirere mange husbyggere i og omkring Halden. 

brukt hos flere av den gamle Harsdorffs elever 

rundt år 1800. 

Halden hadde flere søylegårder. I Storgata 

skal huset som i dag rommer blant andre Bergstrøm 

kjøtt og delikatesse, ha hatt et tilbaketrukket 

søyleparti. 

Det er usikkert om Grosch også tegnet 

boligen til kjøpmann Brunius i Borgergata. 

Denne bygningen, som i senere år har rommet 

«Kirkens hus», er kanskje 

det mest elegante og best 

bevarte empirehuset i 

Halden sentrum. I dag ser 

bygningen litt grå og trist ut 

der den ligger like nedenfor 

Politistasjonen og Tingretten, 

men ta en ekstra titt på 

de flotte detaljene og de fine proporsjonene. 

Det har vært spekulert i om Grosch også 

tegnet rådhuset på Torget. Det gjorde han ikke. 

Arkivar James R. Archer har funnet at her må 

det ha vært andre arkitekter inne i bildet. Dette 

rådhuset, med søyler og tempelgavl, brant i 1855.

18 

Dør i Skippergata 16. 

Dør i Skippergata 3. 

Garben – festningsarkitekten 

Balthazar Nicolai Garben ga form til husene på 

Fredriksten festning, der nesten alt av treverk 

og takkonstruksjoner brant i 1826. Som Gedde 

var Garben offi ser, og som ingeniørkaptein tegnet 

han Klokketårnet og Vakthuset i Indre festning, 

Kommandantboligen, Tøyhuset, Ekserserhuset 

og Rettsbygningen – og mer dertil. Den 

militære byggeskikken var inspirasjonskilde for 

mange vanlige hus i byen og på gårdene rundt 

i distriktet, og dermed var Garben både direkte 

og indirekte med på å gi Halden sin spesielle 

variant av empirestilen. 

Garben var også aktiv med gjenoppføring 

av hus i byen. Blant annet tegnet han Tungegården 

mellom Svenskegata og Storgata, og 

han tegnet det nye teateret. Etter snart 200 

velkommen Inn! 

Noen empire-dører fra 

Skippergata, Borgergata og Fredriksten. 

år er dette teateret et av Europas best bevarte 

museums-teatre, med mange originaldetaljer 

fra da det ble oppført i 1833. Garben tegnet 

også Knardal, kanskje også Rishaugen på Idd 

og Dietzgården ved indre havn. 

Alle de ukjente arkitektene 

For å oppleve særpreget i empirebyen Halden 

må man også vandre en tur i bakgatene. Langs 

streder og smug ligger det små, gamle trehus 

på rekke og rad. Mange av disse har stått der 

siden bybrannen i 1826. 

Empirestilen i sin vanligste form var ganske 

enkel. De færreste pyntet sine hus med søyler 

og greske tempelgavler. Empire-husene var som 

regel symmetrisk oppbygde med liggende panel 

og to-rams vinduer. Flere hus har en midt- 

Dør til rettsbygningen 

i Borgerskansen – med 

egyptisk inspirert omramming! 

Det gamle rådhus i Borgergata 

– byens mest 

elegante inngangsparti. 

Heldigvis er huset gjenstand 

for oppussing. 

ark som takoppbygg over inngangen, og noen 

steder fi nner man stentrapper med smijernsgelendre 

i dobbelt løp ned fra inngangsdøra. 

Utvendig vindusomramming kan ofte være helt 

enkel og uten profi ler. «Snickarglädje» med 

utskårne vindskier og dekorerte vindusomramminger 

kom først på mote med sveitserstilen i 

siste halvdel av 1800-tallet. 

De fl este husene har ukjent arkitekt. Trolig 

var det byggmesteren som sto for tegningen i 

samråd med eieren. Likevel er det imponerende 

kvalitet over mange av husene, og de mange 

snekkerne og byggherrene må ha vært bevisst 

på hva som var tidens idealer. Samlet skapte de 

et harmonisk bybilde som har kvaliteter vi kan 

glede oss over den dag i dag.


TeksT Og fOTO: Jens bakke 

Thi vi heller 

Landet brændte … 

Haldens eldste bygninger ligger under 

bakken. Denne kjelleren befinner 

seg i Svenskegata 11 og er trolig fra 

1700-tallet. Over kjelleren ble det 

oppført et nytt hus i 1993. Kjellerhvelvingen 

er av det romslige slaget, med 

drøyt tre meter opp til taket. Murt inn 

i hvelvkappene skimtes det opphengskroker 

av smijern, og fremdeles er de 

brannsikre jerndørene bevart. 

Historien om det som ikke brant 

Bybranner har lagt Halden i aske mange ganger. Mest kjent er 

brannen i 1716, da innbyggerne selv satte fyr på sine hus for å 

jage ut kong Karl 12. og hans svenske soldater. Tilbake lå kvartal 

på kvartal med brannruiner. Lukt av sot og sur røyk må ha ligget 

som et teppe over byen i dager og uker etterpå. 

Det var ikke alt som brant. Innbyggerne var 

smertelig vant til bybranner – brannen i 1716 

var den fjerde store bybrannen på 50 år. Selv 

om husene var oppført i tre, hadde mange forøkt 

å sikre seg mot kommende katastrofer. 

De brannsikre kjellerne 

Under byens trehus lå det kjellere. Kjellerne 

ble brukt som lager, og noen ganger også til 

utsalg. De som hadde råd – og det var mange 

velstående borgere i det gamle Fredrikshald – 

bygde brannsikre kjellere. 

Store, hvelvede rom ble oppført av teglsten. 

Kjellerne hadde jerndører og gitter for vinduene, 

dels for å sikre mot tyveri, men viktigst: 

Jerndørene og teglstenshvelvene skulle sikre 

mot brann. Om huset brant, ble kjelleren 

De gamle muråpningene med smijernsgitter er 

vinduer inn til Haldens eldste historie. Kjellervindu i 

Svenskegata 11. 

stående. Og var man heldig, ble det man 

oppbevarte bak jerndører i de hvelvede kjellerrommene, 

liggende upåvirket av ildens ødeleggende 

krefter. 

Heltemot og en patriotisk myte 

Det var en dramatisk beslutning de tok, borgerne 

i 1716, da de bestemte seg for å sette fyr 

på byen. Tidlig om morgenen hadde svenskekongen 

og hans soldater prøvd å storme 

Fredriksten. Det klarte de ikke, men soldatene 

inntok byen. Fra festningen haglet det med 

kanonkuler over gatene, og kommandanten 

forsøkte å antenne husene med brannbomber 

– uten at det tok fyr. 

Det var da kjøpmannen Peder Colbjørnsen 

og byens borgere kom til hjelp. De tilbød seg 

å tenne fyr på byen. Tjenestejenta Olaug og 

drengen Anders Brønildsen ble sendt ut med 

bek-kranser for å sette husene i flammer. Det 

ble en voldsom brann, og innbyggerne kom til 

å lide store tap. 

Var det bare krigersk patriotisme som lå bak 

ildspåsettelsen? Eller kan det tenkes at tilbudet 

fra Colbjørnsen og hans kolleger hadde en 

økonomisk rasjonell baktanke? 

Hvis svenskene hadde fått rå seg noen dager 

til, ville de plyndret husene for alt av verdi. 

Sannsynligvis ville byen uansett brenne ned, 

enten ved at kommandanten fikk antent den 

med brannbomber, eller ved at svenskene satte 

fyr på trehusene for å røyklegge retretten. Så 

hvorfor ikke selv bidra til å antenne brannen 

– før svenskene rakk å stjele det som lå lagret 

under brannsikre hvelvinger? 

Husker bare, hvad som hændte … 

Det er ikke alt vi husker like godt. I de første 

rapportene beskrives borgernes heltemodige 

innsats, men også at de tente fyr på byen for å 

hindre plyndring av kjellerne. 

Den siste forklaringen ble snart glemt. Historien 

om de tapre haldenserne som satte fyr på sine 

egne hus for å forsvare landet, var utmerket som 

oppbyggelig propaganda. Smålige hentydninger 

til de brannsikre kjellerne ble bevisst utelatt. 

Haldenserne selv brukte legenden for alt den 

var verdt – byen trengte støtte fra hele Norge og 

Danmark for å bygges opp igjen etter brannen. 

Halvannet hundre år senere fikk de tapre 

haldenserne fra 1716 sitt eget vers i Bjørnsons 

«Ja, vi elsker». Heller ikke Bjørnson nevner noe 

om brannsikre kjellere. 

Historiske bygninger 

under bakken 

Det er mange som har beundret de hvitkalkede 

takhvelvingene hos Dickens eller i Ankergården. 

Slike hvelvinger finnes det under flere 

titalls hus i Halden sentrum. Kjellerne er 

vanskelige å datere, men vi kan anta at de fleste 

skriver seg fra 1700-tallet. Noen, særlig på Sydsiden, 

er trolig fra 1600-tallet. 

Husene som står på kjellerne, er i hovedsak 

bygd senere. Om huset brant, ble kjellerne 

stående, og nye hus ble reist på gamle murer. 

Forsøkte myndighetene å regulere gatene etter 

bybranner, strandet det gjerne på at innbyggerne 

ikke ville avstå sine kostbare kjellere. 

De høye kjellermurene var markante innslag 

i de gamle gatene. Murte kjellere var statussymboler, 

og man ville gjerne at de skulle synes. 

I løpet av århundrene er gatenivået steget. Veiene 

ble fylt opp med skitt og stadig nye lag med 

grus. Senere kom brulegging med gatesten, og 

på toppen er det gjerne noen lag med asfalt. 

Kast derfor et ekstra blikk på de mange 

gamle kjellermurene i byen. De jernbeslåtte 

åpningene er vinduer inn til den eldste epoken 

i Haldens snart 350-årige historie.

20 

Martin Vik og Sven Stranger oppfordrer alle til å bruke stemmeretten sin. 

– Bruk stemmeretten! 

Ved forrige kommunevalg var valgdeltakelsen i Halden ekstremt lav. 

Nå håper valgledelsen i kommunen på at flere kommer seg til urnene. 


Martin Vik og Sven Stranger 

oppfordrer alle til å bruke stemmeretten. 

– Det er ikke farlig å stemme. 

Man finner all nødvendig informasjon 

på hjemmesiden til kommunen, 

www.halden.kommune. 

no, forteller Martin Vik. 

Telles elektronisk 

Det er tolv partier som stiller liste 

til årets kommunevalg i Halden. 

Disse kan man få en oversikt over 

på hjemmesiden til kommunen. 

Alle skal ha fått et valgkort i 

postkassa. Her står det i hvilket 

valglokale man kan stemme. Å ta 

med valgkortet er en fordel. Men 

det viktigste er å ha med legitimasjon, 

det være seg bankkort med 

bilde, pass eller førerkort. Selve 

valgdagen er mandag 12. september. 

Da holder lokalene åpent fra 

klokka 9 til 21. Også dagen før 

holder lokalene åpent, fra klokka 

16 til 21. 

– Hvis folk vil ha valgresultatet 

tidlig på TV, så er det en fordel 

om folk bruker det valglokalet 

som står på valgkortet. Da går 

prosessen fortere, sier Vik, og han 

understreker: 

– Valget er hemmelig, og stemmene 

telles elektronisk. 

Forhåndsstemme? 

For de som ikke har mulighet til 

å stemme 11. eller 12. september, 

foregår forhåndsstemmegivning 

frem til 9. september, med 

hovedstemmested på Rådhuset i 

Storgt. 8. 

I år kan man også forhåndsstemme 

på Høgskolen i Østfold 

på Remmen i uken før valget. I 

tillegg vil det blant annet bli gitt 

mulighet for å forhåndsstemme 

i Halden Fengsel, og som vanlig 

på Østerbo, Bakke, og på mange 

sykehjem og omsorgsboliger. Alt 

dette og åpningstider finner man 

på hjemmesiden til kommunen. 

Det er ikke lenger mulig å 

stryke folk på listene. Bortsett fra 

det er valget slik det pleier å være. 

Det er viktig å huske at man i år 

har to valg, et kommunestyrevalg 

med hvit stemmeseddel og ett 

fylkestingsvalg med blå stemmeseddel 

– man stemmer altså ved å 

velge en av hver av disse. 

59 prosent 

Ved forrige kommunevalg i 2007 

var valgdeltakelsen i Halden helt 

nede på cirka 59 prosent. Dette 

var svært dårlig, også sammenliknet 

med oppslutningen ellers i 

landet. 

– Vi håper mange vil bruke 

stemmeretten, avslutter Sven 

Stranger og Martin Vik i Halden 

kommune. 

Opptellingen 

Valglokalene stenger mandag 

12. september kl. 20.00. Da 

starter straks valgstyret og 

en rekke kommuneansatte 

med forhåndsopptelling av 

stemmene. Resultatet av 

opptellingen blir meldt til 

Statistisk Sentralbyrå, som så 

igjen melder videre til media. 

Dermed får man et rimelig 

klart bilde av valget allerede i 

løpet av kvelden. 

Dagen etterpå blir alle 

stemmesedlene talt opp én 

gang til ved hjelp av elektronisk 

scanning, og først 

da blir den endelige kandidatfordelingen 

klar, det vil si 

hvilke personer på listene som 

faktisk er blitt valgt. 

Info om valget i Halden og 

valgresultatet vil fortløpende 

bli lagt ut på kommunens 

hjemmeside: www.halden. 

kommune.no.


Slik stemmer du 

For å stemme ved kommune- og 

fylkestingvalget må du være innført 

i valgmanntallet i kommunen. 

Ha med legitimasjon. Du får ikke 

stemt hvis du ikke har legitimasjon 

med, hvis da ikke stemmemottakeren 

kjenner deg. 

I valglokalet 

Du har altså med deg legitimasjon 

og valgkort. Vel inne i valglokalet 

blir du vist til et stemmeavlukke. 

Du går inn i avlukket og en gardin 

trekkes for. I stemmeavlukket står 

det to kassetter med stemmesedler: 

En med blå stemmesedler for 

partiene til fylkestingsvalget og 

en med hvite stemmesedler for 

partiene til kommunestyrevalget. 

Du velger en blå seddel og en hvit 

seddel og bretter/lukker begge 

disse sedlene med stempelruten 

ut før du går ut av avlukket, slik at 

ingen kan se hvem du stemmer på. 

Sedlene skal ikke legges inn i noen 

andre sedler eller i noen konvolutt! 

Med disse to brettede sedlene 

i hånda finner du ditt manntallsavkryssingsbord 

(se etter den 

første bokstaven i etternavnet 

ditt). Ha også valgkort og legitimasjon 

fremme. Ved manntallskryssebordet 

viser du legitimasjon 

og valgkort og blir avkrysset i 

manntallet, og så får du stempel 

på begge stemmesedlene. Sedler 

uten valgstempel er ugyldige og 

blir forkastet! Deretter går du til 

urnene og legger den blå seddelen 

i valgurna merket med blå seddel, 

og den hvite seddelen i urna merket 

med hvit seddel. 

Det er ikke nødvendig å stemme 

ved begge valg om du ikke ønsker 

det. For begge valg ligger det også 

blanke stemmesedler som et siste 

alternativ hvis du ikke ønsker å 

stemme på noen av partiene. 

Forhåndsstemmegivning 

Hvis du vil, kan du forhåndsstemme. 

Siste frist er fredag 9. september. 

I Halden gjør du dette på 

rådhuset, Servicesenteret (NAV), 

Storgata 8, alle hverdager fra kl. 08 

til kl. 15. Alle som har stemmerett i 

en kommune i Norge, kan forhåndsstemme 

her. 

I tillegg er det mulig å forhåndsstemme 

til nærmere annonserte 

tider på en rekke institusjoner i 

Halden, omsorgsboliger, sykehus, 

Høgskolen og i Halden fengsel. Du 

kan også få stemt hjemme etter 

søknad hvis du er for syk eller ufør 

til å kunne bevege deg ut. For mer 

informasjon om tider og steder for 

dette – se kommunens valgsider 

www.halden.kommune.no 

Stemmelokalene 

01 Halden: Konservativen 

02 Hjortsberg: Hjortsberghallen 

03 Låby: Låby skole, gymsal 

04 Berg: Berg skole, gymsal 

05 Tistedal: Frelsesarmeen (gml. 

yrkesskole) 

06 Idd: Risum ungdomsskole, 

gymsal 

07 Prestebakke: Prestebakke skole/ 

samfunnshus 

Åpningstider ved samtlige 

stemmesteder: 

Søndag 11. september 2011 

kl. 16.00–20.00 

Mandag 12. september 2011 

kl. 09.00–20.00 

Hvilket valglokale du skal stemme 

i, står på valgkortet du har mottatt. 

Det er enklest for både deg og for 

for de som skal telle opp etterpå, 

hvis du møter opp i det valglokalet 

som er oppgitt på valgkortet. Men 

du får likevel stemme om du møter 

opp i et annet stemmelokale i 

kommunen. 

På valgdagene kan du bare 

stemme i din egen kommune (i 

den kommunen du er manntallsført). 

Retting på 

stemmesedlene 

Det ligger en penn i stemmeavlukkene, 

slik at du kan rette på valglistene 

hvis du ønsker det. (Det står 

en veiledning om dette på utsiden 

av alle stemmesedlene). 

For kommunestyrevalget kan du 

gi en ekstra personstemme (kumulering) 

til kandidater på den listen 

du stemmer på, ved å krysse av i 

ruten foran navnet. Du kan krysse 

av foran så mange du vil, men bare 

én gang for hvert navn. Du kan 

også gi en ekstra personstemme 

til kandidater på andre lister ved 

å føre opp kandidatnavnet i den 

åpne rubrikken som stemmeseddelen 

har for dette. I Halden kan du 

føre opp inntil 12 slike kandidater 

fra andre lister. Du gir da disse personene 

en ekstra personstemme 

i kandidatfordelingen internt på 

lista, men fratar din egen liste listestemmer 

ved mandatfordelingen 

tilsvarende antall «slengere» du 

har ført opp. 

Du kan ikke lenger stryke kandidater. 

Andre endringer på stemmeseddelen 

gjør ikke seddelen 

ugyldig, men endringene teller ikke 

ved valgoppgjøret. 

For fylkestingsvalget kan du 

kun gi én eller flere kandidater en 

ekstra personstemme ved å sette 

kryss i ruten ved navnet. 

I stemmeavlukket ligger 

det stemmesedler for 

alle partiene til kommunevalget 

og til fylkestingsvalget. 

Slik bretter du stemmesedlene 

slik at ingen kan 

se hvem du stemmer på. 

Når du er krysset av i 

manntallet, blir begge 

stemmesedlene dine 

stemplet. 

Til slutt legger du de 

stemplede stemmesedlene 

i stemmeurnene.

22 

Telefonnummer i 


E-post: postmottak@halden.kommune.no 

Service- og infosenter/sentralbord 

Internett: www.halden.kommune.no 

Telefaks 69 18 00 58 69 17 45 00 

Service- og infosenter 69 17 45 00 

Barnevernsvakt mobiltelefon 901 73 222 

Legevakt 69 17 23 11 

(hverdager 16–8, døgnvakt lørdag, søndag og helgedager) 

Vakt teknisk 69 17 47 00 

Aktivitetssenter 69 17 49 64 

Ambulerende team 69 17 60 36 

Atomveien 40 serviceleilighet 69 17 53 63 

Barnehager: 

– Bergknatten barnehage 69 21 27 85 

– Bjørklund barnehage 69 18 44 12 

– Brekkerød barnehage 69 21 27 72 

– Isebakke barnehage 69 21 27 87 

– Karrestad barnehage 69 18 22 20 

– Stangeløkka barnehage 69 17 49 25 

– Tistedal barnehage 69 19 00 85 

Barneverntjenesten 69 17 46 00 

Barnevernsvakten mobiltelefon 901 73 222 

Bergheim bofellesskap 1 69 19 22 24 






Bergheim helsestasjon 69 17 46 42 

Bergheim trygdehybler 69 17 48 10 

Biblioteket 69 17 47 70 

Brann- og feiervesen 69 17 45 00 

BRA-veien dagsenter 69 17 48 05 

Brygga omsorgsboliger 69 21 77 40 

Byggesaksavdeling 69 17 45 00 

Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter 69 17 46 98 

– Produksjonsavd./rammeverksted 69 17 46 88 

Eiendom og havn 69 17 45 00 

Feiervesen 69 17 45 19 

Grønliveien 6 serviceleilighet 69 17 52 18 

Hagegata omsorgsleiligheter 69 17 49 65 

Halden havnevesen 69 17 48 30 

– 2. avd. 69 17 25 70 

– 3. avd. 69 17 25 73 

– 4. avd. 69 17 25 76 

Halden stadion garderobeanlegg 69 18 18 39 

Halden sykehjem 69 17 25 43 

Helsekontoret 69 17 46 60 

Iddebo bofellesskap 69 18 54 37 

Idd hjemmebaserte tjenester 69 17 46 80 

Iddebo sykehjem 69 17 48 00 

Isebakkeveien 96 serviceleilighet 69 19 54 14 

Karrestad eldresenter 69 17 46 90 

Karrestad helsestasjon 69 17 25 09 

Karrestad sykehjem 69 17 25 38 

Kemner 69 17 45 67 

Kommandantveien serviceleilighet 69 17 52 12 

Kommunelegekontoret 69 17 46 61 

Kommuneoverlegen 69 17 46 60 

Konglelund bofellesskap serviceleilighet 69 18 48 03 

Kultur og idrett 69 17 45 00 

Kulturskolen 69 17 46 76 

Kvartsveien serviceleilighet I 69 17 52 16 

Landbrukskontoret 69 17 45 00 

Lille Erte vannbehandlingsanlegg 69 17 49 89 

Niels Stubs gate 1 serviceleilighet 69 17 53 41 

Opalveien 1 serviceleilighet 69 17 57 26 

Oppmålingsavdeling 69 17 45 00 

Ordførerens kontor 69 17 45 00 

Parkeringskontor 69 17 47 40 

– mobiltelefon 932 44 024 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste 69 17 45 40 

Planavdeling 69 17 45 00 

Remmendalen kloakkrenseanlegg 69 18 85 65 

Remmen svømmehall 69 17 47 49 

Rokke avfallsanlegg 69 19 33 15 

Rådmannens kontor 69 17 45 00 

Rådyrfaret 8 serviceleilighet 69 17 90 39 

69 17 49 50 

Sentrum helsestasjon 69 17 46 62 

Skole- og miljøsenter 69 17 46 48 

Skoler: 

– Berg skole 69 19 41 50 

– Folkvang skole 69 17 48 75 

– Gimle Skole 69 21 61 00 

– Hjortsberg skole 69 17 49 70 

– Iddevang skole 69 19 61 64 

– Låby skole 69 21 71 80 

– Os skole 69 21 27 50 

– Prestebakke skole 69 19 71 17 

– Tistedal skole 69 19 41 00 

– Øberg skole 

Solheim senter 69 21 77 00 

Søsterveien omsorgsleilighet 69 17 25 13 

Søsterveien serviceleilighet 69 17 52 21 

Teknisk drift 69 17 45 00 

Ungdomsskoler: 

– Risum ungdomsskole 69 19 40 00 

– Rødsberg ungdomsskole 69 18 44 11 

– Strupe ungdomsskole 69 21 27 10 

Ulvåsveien serviceleilighet 69 17 61 55 

Vaterland omsorgsleiligheter 69 17 48 22 

Voksenopplæring 69 17 48 20 

Øberg skole har flyttet administrasjonen til Asak. Inntil nye telefoner er installert, 

kan følgende benyttes: 

Anne Jensen, sekretær: 922 22 634. Terje Lundquist, assisterende rektor: 930 47 730 

Trond Kildal, rektor: 926 67 515 

nytIlsatte I 


APRIL OG MAI 

Sentral/felles 

Veronica Aam, advokat rådmannens stab 

Teknisk og kultur 

Jay Baker, brannkonstabel 

Daniel Culbertsson, brannkonstabel 

Nina Ewart, avdelingsleder Halden bibliotek 

Undervisning og oppvekst 

Hanne Wågsaas, lærer voksenopplæring 

Linn Laupsa, lærer Rødsberg skole 

Cathrine Rubinstein Dahl, lærer Låby skole 

Sjur Mørk, lærer Låby skole 

Monica Hågensen, lærer Hjortsberg skole 

Helse og omsorg 

Martine Andreassen, fysioterapeut 

Stine Ramdal, foreldre/barn-veileder 

Veronica Andersen Ystrøm, 

pleiemedarbeider/ hjemmehjelp 

Maryma Omar Abukar, pleiemedarbeider 

Agnezka Dubinska, pleiemedarbeider 

Anita Hafsrød, sykepleier 

Tord Christoffer Almqvist, omsorgsarbeider 

Karoline Jacobsen, pleiemedarbeider 

Odmund Moen, miljøterapeut 

Christina Olofsson, sykepleier 

Inga Rud Walderhaug, sykepleier 

Marianne Simonsen, sykepleier 

Liv Anette Rødstrand, pleiemedarbeider 

Anne Berit Tønnesen, ergoterapeut 

Svein Tore Malme, helsefagarbeider 

Karoline Dahl, pleiemedarbeider 

Heidi Eriksen, pleiemedarbeider 

JUNI OG JULI 

Sentral/felles 

Xhelal Quanrolli, økonomisk forvaltning 

Teknisk og kultur 

Hiwa Mamand, ingeniør teknisk forvaltning 

Irene Christensen, gartner kommunalteknikk 

Bente Hansen, gartner/anleggsgartner kommunalteknikk 

Undervisning og oppvekst 

Anne Elisabeth Rindal, lærer Berg skole 

Maren Rian Aarnes, lærer Berg skole 

Lill June Berger, lærer Gimle skole 

Jon Magnus Gravdal, lærer Gimle skole 

Ole Jacob Steinsvik, lærer Rødsberg ungdomsskole 

Marit Trønnes Lie, miljøterapeut Strupe 

ungdomsskole 

Målfrid Sandberg, SFO-leder Berg skole 

Anneli Gundersen Wahlstrøm, assistent SFO 

Monica Lindberg Svendsen, barne- og 

ungdoms arbeider Bergknatten barnehage 

Ingunn Kvarving Sandtrø, pedagogisk leder 

Bergknatten barnehage 

Helse og omsorg 

Louis Wembonyama Kitima, sykepleier 

Siv Marit Skram, miljøterapeut 

Kristin Merete Paulsen, miljøterapeut 

Jarle Witzlinger, miljøterapeut 

Unni Kirkeng, miljøterapeut 

Monica Nerby, hjelpepleier 

Ida Freden, helsefagarbeider 

Kari Johannessen, pleiemedarbeider 

Wenche Wagenknecht, pleiemedarbeider 

Ramona Gulbrandsen, pleiemedarbeider 

Jorann Aas Rolstad, vernepleier


NYE ÅPNINGSTIDER FRA 1. SEPTEMBER 

Mandag 10–19 

Tirsdag 10–15.30 

Onsdag 10–19 

Torsdag 10–19 

Fredag 10–15.30 

Lørdag 10–14 

Haldensamlingen er åpen onsdager 12–14. 

Eventyrtimer hver onsdag kl.11.15 . 

EPLEFEST I BIBLIOTEKET 

Alle som har deltatt i sommerens lesekonkurranse, 

inviteres til trekning av premier i barneavdelingen: 

TORSDAG 1. SEPTEMBER kl.17.30. 

Enkel servering. 

KULTURNATT I HALDEN 

Fortellernatt på biblioteket. 

Lørdag 24. september kl. 21.00. 

Dørene åpnes kl. 20.30. 

Årets forfattere: 

Mariangela Johansen Cacace, som vil fortelle om mafi aen i Italia. 

Stein Morten Lier, en av Norges ledende krimforfattere, 

presenterer sin nyeste bok. 

Gratis adgang. 

SLEKTSHISTORIE OG LOKALHISTORIE 

Mikroklubben har treff i kjelleren på biblioteket hver mandag kl.18.30–21. 

Møt opp hvis du har lyst til å være med på dette. 

Hver onsdag er bibliotekets lokalhistoriske 

samling åpen for publikum. 

Er du på jakt etter opplysninger som gjelder 

lokalhistorie, personer fra Halden-distriktet 

eller eldre bedrifter og bygninger, kan du 

få hjelp til å fi nne dette. 

HALDEN BIBLIOTEK, 

Tordenskjoldsgate 1, 

1776 Halden. 

Tlf: 69174770 

E-post: info@halden.folkebibl.no 

Web-side: www.halden.folkebibl.no 

Hjertelig velkommen til åpningen av 

Arne Borring 

Elena Engelsen 

Trine Folmoe 

Jon Olav Helle 

Dag Hol 

Bjørn Kjødnes 

Harald Kolderup 

Roger Kristoffersen 

Per Lundgren 

Galleri Bielenberg 

og kollektivutstillingen 

NATUR 

Odd Nerdrum 

Arne Paus 

Oddmund Raudberget 

Even Richardson 

Elin Bergstø Rossing 

Tone Seeland 

Morten Thoresen 

Anne Kristine Thorsby 

Lørdag 3. september kl. 12.00 

Fanfare ved André Fjørtoft fra 

Det Norske Blåseensemble. 

Presentasjon av kunstnerne 

og Galleri Bielenberg. 

Offi siell åpning ved ordfører 

i Halden, Per Kristian Dahl. 

Servering av musserende vin. 

Revidering av 

kommunedelplan for 

trafi kksikkerhet 2013–2024 

Halden kommune. 

Halden kommune skal revidere 

kommunedelplanen for trafi kksikkerhet 

for perioden 2013–2024. Det skal videre 

utarbeides et prioritert handlingsprogram 

for perioden 2013–2016. 

Trafi kksikkerhetsplanen legges 

til grunn for de årlige søknadene 

om trafi kksikkerhetsmidler fra 

Fylkets Trafi kksikkerhetsutvalg (FTU) 

Halden kommune inviterer herved velforeninger, 

kommunens innbyggere og 

andre interesserte til å komme med innspill 

til tiltak som kan bidra til å bedre 

barnas sikkerhet i trafi kkbildet. 

Frist for å komme med innspill settes 

til 14. oktober 2011. 

Innspill sendes til: 


ved Teknisk forvaltning, 

postboks 150, 1751 Halden 

og merkes med «Innspill til Trafi kksikkerhetsplan» 

eller på E-post til: 

postmottak@halden.kommune.no 

med tittel «Trafi kksikkerhetsplan». 

Festningsgata 14, 

1767 Halden 

Gallerist 

Kristin Bielenberg Søhoel 

Tlf. 472 59 077 

Utstillingen varer t.o.m. 

24. september

24 

Anne Britt Stapelfeldt fra Halden har 

diagnosen Parkinsons. Nå har hun 

skrevet en personlig bok om sitt liv 

med sykdommen. 

Lokal bok om 

Parkinsons 

Anne Britt Stapelfeldt fra Halden lanserer 

i disse dager sin nye bok om Parkinsons 

sykdom. Boken heter «MIN VEI med 

Parkinson på slep» og er gitt ut på Commentum 

forlag. 

TeksT: Øyvind OTTersen 

– Jeg har hatt diagnosen Parkinson siden 

2005, forteller Anne Britt. 

– Da jeg måtte slutte å jobbe som lærer 

på grunn av sykdommen, måtte jeg finne 

noe annet å fylle all fritiden med. Så begynte 

jeg å skrive. Dette er min tredje bok. 

«MIN VEI med Parkinson på slep» handler 

om å få diagnosen Parkinson. Men den 

handler også om å møte de utfordringene 

som dukker opp. Da jeg fikk diagnosen 

Parkinson, visste jeg lite om denne sykdommen. 

Det fantes lite relevant stoff om 

emnet. Derfor begynte jeg å samle stoff 

om sykdommen, og jeg skrev ned mine 

egne opplevelser. Boken er blitt høyst personlig. 

Den handler nettopp om meg selv 

og min Parkinson. Jeg beskriver en fem års 

periode i livet mitt, fra jeg fikk diagnosen 

og var i full jobb, til jeg var ute av arbeidslivet, 

sier Anne Britt Stapelfeldt. 

Boken inneholder en del faktastoff om 

sykdommen, samt råd om hvordan en 

kan takle hverdagsproblemene som etter 

hvert dukker opp. 

voksenopplærIngen 

med 

g o d e r e su ltate r 

Halden kommunale voksenopplæring 

(HKVO) arbeider iherdig for å bidra til 

integrering av fremmedspråklige gjennom 

målrettet norskopplæring. Til norskeksamen 

i mai 2011 besto hele 85 prosent 

av de påmeldte innvandrerne eksamen. 

Dette er 40 prosent over gjennomsnittet 

både i Østfold og i landet for øvrig. Det 

gode resultatet tilfører voksenopplæringen 

230 000 kroner i statstilskudd. 

Vi gratulerer elevene, rektor Ann-Rose 

Dahl og hennes dyktige lærerstab med 

dette flotte resultatet. 

Espen Holtan har store ambisjoner for videreutvikling 

av Fredriksten festning. I samarbeid 

med alle gode krefter mener han at det skal 

være mulig å få til flere store arrangementer, 

ikke minst konserter med store internasjonale 

artister. 

– Jeg er litt nerd 

når det gjelder 

å gjennomføre 

store og krevende 

arrangementer, 

sier espen Holtan. 

Han forlater nå 

en lederjobb og 

blir «utvikler» på 

festningen. 

Espen Holtan blir 

TeksT Og fOTO: Jan bJØrkelund 

– Du forlater nå lederjobben ved Kreativt 

kraftsenter og får en mer diffus stillingsbetegnelse 

som «utvikler» av kulturaktiviteter på 

Fredriksten festning. Hvilke hovedoppgaver er 

det som skal løses i denne sammenheng? 

– Organisatorisk plasseres jeg under Brygga 

Kultursal og paraplyen «kulturarrangementer», 

med Torkel Varfjell som nærmeste leder. 

Varfjell, Ole Martin Nilsson og jeg kommer til 

å jobbe i team og utfylle hverandre. I praksis 

innebærer dette at jeg på vegne av kultursalen 

vil jobbe med markedsføring, arrangementsavvikling- 

og gjennomføring, samt i noe grad 

booking av artister. En annen del av jobben vil 

være fordeling av kulturmidler, saksbehandling 

og saksforberedelse knyttet til dette. Enhet for 

kultur og idrett har to søknadsfrister i året, med 

en forholdsvis stor søknadsmengde. I samråd 

med Lise Antonsen og Torkel Varfjell skal jeg 

forberede saker til politisk behandling og foreslå 

nivå på tilskudd til arrangører og kulturliv. 

Når det gjelder arbeidet med arenautvikling 

på Fredriksten festning, er det første møtet 

i samarbeidsutvalget berammet i midten av 

september. Det er med andre ord for tidlig å 

gå i dybden på innholdet i dette arbeidet, men 

jeg ser fram til å komme i gang! 

– Er dette en stilling du har søkt, blitt anmodet 

om å ta eller beordret til å ta? 

– I kjølvannet av Stein Cato Røsnæs’ permisjon 

ble det naturlig å se på hvordan vi skal 

løse enhetens oppgaver med utgangspunkt i 

de personressursene vi sitter på. Lise Antonsen, 

Torkel Varfjell og jeg sa oss villige til å se 

på en omorganisering. Som kjent er nå Lise 

Antonsen konstituert enhetsleder på ubestemt 

tid. Kirsti Andersen, mangeårig kulturskolelæ- 

rer på fiolin, er konstituert rektor på Kulturskolen. 

Torkel Varfjell har fått utvidet sitt 

ansvarsområde til også å gjelde arbeidet med 

saksbehandling av kulturstøtte og arenautvikling 

på Fredriksten festning. I denne kabalen 

ble det naturlig å se på min kompetanse inn i 

dette arbeidet, sier Espen Holtan. 

Spennende og lærerikt 

– Jeg må benytte anledningen til å si at det 

har vært spennende og lærerikt å være leder 

for Kreativt Kraftsenter barn- og unge, med 

Kulturskolen, Rockehuset, Ungdomshuset, 

Den kulturelle skolesekken og Tirsdags-/Torsdagsgruppa 

som ansvarsområde. Vi er heldige 

i Halden som har mange dyktige pedagoger og 

barne- og ungdomsarbeidere som gjør en stor 

innsats hver dag for å bidra til at vi har gode 

fritids- og aktivitetsarenaer for barn og unge. 

Tilbudet som kom var imidlertid såpass fristende 

at jeg ikke kunne si nei. Oppgavene jeg 

skal ta fatt på er nok nærmere min utdannelse 

og kompetanse. 

– Hva er kommunens hensikt med å satse så 

sterkt på denne typen kulturprosjekter akkurat 

nå? 

– Jeg tror det er en rekke faktorer som 

spiller inn. Festningen har vært et satsningsområde 

i mange år og for mange ulike aktører. 

Valget av Fredriksten som fylkets tusenårssted 

og prosjekt møteplassen med anskaffelse av 

betydelige mengder arrangementsutstyr var 

kanskje det første skrittet i retning av å legge til 

rette for større kulturarrangementer i Halden. 

Dette utstyret nyter alle godt av den dag i dag, 

fra Mat- og trebåtfestivalen og Operaen til 

Grenserittet og Folk i Halden brenner bål. Alle 

har mulighet til å leie dette utstyret. Videre er 

det den vedvarende innsatsen dyktige aktører


«utvikler» 

har lagt ned i en rekke arrangementer på 

Fredriksten, som de siste fem årene virkelig 

har fått luft under vingene. Jeg tenker her 

spesielt på Grenserittet, Allsang på Grensen, 

Opera Østfold og Grensetreffet. Halden 

kommune har hele tiden vært en viktig 

støttespiller og engasjert samarbeidspartner 

gjennom blant annet utstyr, økonomiske 

tilskudd og tilrettelegging gjennom investeringer 

i infrastruktur på festningen, sier 

Holtan. 

Initiativrike aktører 

– Det er også viktig å nevne restauratørene, 

Halden Turist, Bedriftsnettverket, Kaserna 

og den lange rekken av initiativrike aktører 

som har sin virksomhet i området, og som 

daglig jobber målrettet for å øke aktiviteten, 

besøkstallet og omsetningen på Fredriksten. 

Innsatsen som gjøres fra Nasjonale 

Festningsverk for å bevare og vedlikeholde 

kulturminnet, Fredriksten festnings venner 

og Mansbachs stilftelses opprustning av 

bygningsmasse og omgivelser er også et klart 

uttrykk for at dette skal være en levende 

arena i mange år fremover. Det er viktig at 

Halden kommune er en tydelig og initiativtakende 

aktør i det arbeidet som foregår 

med utviklingen av Fredriksten. 

– Hvilke personer og instanser skal du 

jobbe sammen med for å løse disse oppgavene? 

– Samarbeidsutvalget består i hovedsak 

av Nasjonale Festningsverk, Fredriksten 

festnings venner og Mansbachs stiftelse, 

Østfold Fylkeskommune og enhet for kultur 

og idrett i Halden kommune. Dette som en 

overbygning, men som nevnt tidligere er det 

er mylder av aktører som har festningen som 

arbeidssted, og alle må med. Det er viktig 

at de kjenner tilhørighet til prosjektene og 

tiltakene som iverksettes. 

– Hvordan vurderer du selv sjansene for å 

lykkes i denne sammenheng? 

– Nå ligger dette ansvaret på flere skuldre 

en mine, noe som også er nøkkelen til 

suksess i denne sammenheng. Jeg har som 

musiker, arrangør og mangeårig kulturarbeider 

opparbeidet meg en erfaring og kompetanse 

som vil være verdifull og nyttig. Som 

musiker og artist har jeg et stort nettverk, 

og jeg har spilt på de fleste scenene i landet. 

700–800 konserter de siste 15 årene, fra 

utsolgt Rockefeller med Navigators til tre 

betalende med Cornflakes langt inni skauen 

på Hedemarken. Den erfaringen tror jeg vil 

komme godt med, sier Holtan. 

– Jeg har en litt nerdete interesse for logistikk, 

forflytning av store menneskemasser på 

et avgrenset område og sikkerhet i arrangementsgjennomføring. 

Det er mange detaljer 

man skal ha kontroll på, og ingen ting kan 

overlates til tilfeldighetene. Det syns jeg er 

spennende. Videre har jeg forholdsvis lang 

fartstid med de involverte i samarbeidsutvalget 

for Arenautvikling Fredriksten gjennom 

tidligere samarbeidsprosjekter. Jeg tror de 

vet hva de får gjennom mitt engasjement, og 

jeg vet hvilket kaliber de representerer. Jeg 

har gjennom arbeidet med Krocketfestivalen 

i årene 1999- 2005 tråkket tusenvis av timer 

på festningen og har gjort meg noen tanker 

om de endeløse mulighetene Fredriksten 

festning byr på. Dette, kombinert med 

utdannelsen min, gir meg et godt utgangspunkt 

for å ta del i diskusjonene fremover.

26 

Allsang på Grensen har 

gjennomført fem sesonger 

med stor fjernsynssuksess og et 

entusiastisk publikum til stede 

på festningen. I denne perioden 

har Halden kommune vært 

garantist for prosjektet og årlig 

dekket et underskudd på 2–3 

millioner kroner. Nå ønsker man 

seg flere aktører med. 


Et aksjeselskap er på trappene, og 

vi spør ordfører Per-Kristian Dahl 

hva hensikten med et slikt selskap 

egentlig er. 

– Slik vi ser det er det to hovedpoeng 

med dette. Det ene er et 

ønske om å redusere kommunens 

økonomiske engasjement, og det 

andre er å skape ideer som gjør 

det mulig å få større bredde i de 

lokale tilbudene rundt arrangement, 

sier Dahl. 

– Vi legger derfor opp til å starte 

planleggingen av 2012- sesongen 

gjennom et lokalt aksjeselskap 

som kan se på mulighetene for å få 

dette til. 

– Hvilke aksjonærer ser du for 

deg i et slikt selskap? 

– Gjennom flere sesonger er 

det konstatert at andelen utenbys 

publikummere hele tiden er 

økende. Nå er det de tilreisende 

som dominerer arrangementet på 

festningen. Det betyr at hoteller, 

andre overnattingsbedrifter og lokale 

spisesteder får økt omsetning. 

Det er sannsynlig at disse ringvirkningseffektene 

kan økes i betyde- 

– Det er viktig å redusere kommunens kostnader i forbindelse med Allsang-prosjektet, men vi skal ikke 

glemme inntektene dette gir til lokale lag og organisasjoner. Samfunnsregnskapet går i alle fall i balanse, 

sier ordfører Per kristian Dahl. 

Kommunen vil ha flere 

med på Allsangprosjektet 

lig grad dersom man tilrettelegger 

nye og bedre pakker. Det kan være 

Allsang kombinert med overnatting 

og ulike former for events. Jeg 

tror at den lokale reiselivsnæringen 

er de beste til å utvikle slike 

konsepter, og vi trenger dem med 

på laget for bedre planlegging. 

La meg også legge til at bedrifter 

utenfor denne næringen også 

burde være interesserte. 

Betydelig oppmerksomhet 

– Allsang på Grensen skaper betydelig 

oppmerksomhet omkring 

byen og bidrar på denne måten 

til å gi Halden et godt omdømme, 

også som kulturby. Dette er en 

ikke uvesentlig faktor i rekrutteringssammenheng, 

sier Dahl. 

– Betyr dette at kommunen er 

i ferd med å trekke seg ut av Allsangprosjektet? 

– Nei, på ingen måte. Kommunen 

vil fortsatt være helt sentral i 

prosjektsammenheng, og potensielle 

aksjonærer i det nye selskapet 

skal ikke frykte å måtte ta regningen 

for eventuelle framtidige 

underskudd. Personlig har jeg tro 

på at et slikt samarbeidsopplegg 

kan bidra til å gjøre framtidige 

underskudd mindre, og det er en 

viktig oppgave. Likevel skal vi ikke 

glemme at det rent samfunnsøkonomisk 

er fornuftige investeringer 

vi her er med på. I første rekke 

tenker jeg da på de midlene som 

pløyes tilbake til lokale lag og foreninger 

som jobber med Allsang 

på Grensen. Dette er midler som 

kommunen sannsynligvis ellers 

måtte ha bevilget over ordinære 

driftsbudsjetter, men som lagene 

nå skaffer seg selv gjennom dette 

arrangementet. 

Reklameeffekt 

– Det er gjort teoretiske beregninger 

på verdien av reklameeffekten 

Allsang gir Halden, og dette er 

høye beløp. Personlig synes jeg 

ikke at det er så viktig å tallfeste 

dette. Hovedsaken er at TV-programmet 

uten tvil bidrar til å sette 

byen på norgeskartet og således gir 

oss god medieomtale, ikke minst 

positiv oppmerksomhet utenfor 

kommunegrensene, sier Dahl. 

– Hvordan skal aksjeselskapet 

markedsføres lokalt, og når starter 

man opp? 

– Det er naturlig å starte med 

et møte for lokalt næringsliv der 

tankene omkring selskapet presenteres. 

En annen måte å ta saken 

videre på er at selskapet engasjerer 

en person som har til hovedoppgave 

å arbeide med videre utvikling 

og sponsorprosjekter. Planene for 

selskapsdannelsen var klare allerede 

tidlig i år, men vi valgte å utsette 

oppstarten til etter 2011-sesongen 

på festningen. Under forutsetning 

av at TV2 produserer Allsang 

på Grensen i 2012, og det synes i 

dag mer enn sannsynlig, så er det 

samtidig også klart at dette vil skje 

på festningen i Halden. Dette gir 

det nyetablerte selskapet bedre 

tid til å arbeide med potensielle 

sponsorer. Tidligere har dette vist 

seg å være vanskelig fordi avklaringen 

om programmet skulle sendes 

i alle år først kom en stund etter 

nyttår. Får vi bedre tid til å bearbeide 

sponsormarkedet, ligger det et 

potensial for å øke inntektene her. 

Når det gjelder tidspunkt for oppstart, 

regner jeg med at det kan 

skje i løpet av september, avslutter 

ordfører Per-Kristian Dahl.


Ikke en dråpe 

under Allsangen 

Sju onsdager med Allsang 

på Grensen. Sju onsdager 

med oppholdsvær. Ikke en 

regndråpe på Place d’Armes. 

Gode seertall. Og publikumsrekord. 

Er det rart prosjektleder 

Gina Finsrud er fornøyd? 


Allerede mens scenen blir rigget ned etter nok 

en vellykket Allsang-sesong, fl yr tankene avsted 

til neste sommer. Blir det Allsang igjen? En 

skulle tro det etter oppslutningen å dømme. 

Publikum fortsetter å strømme til Fredriksten. 

Lange køer ser ut til å skremme vekk de færreste. 

Store og små i sommermodus, klare til å 

være med på innspilling av Allsang på Grensens 

femte sesong. 

Allsang-toget 

Gina Finsrud jobber i næringsavdelingen i 

kommunen og er prosjektleder for Allsangen. 

Hun har vært med på eventyret siden det startet. 

Smilet sitter tydeligvis løst etter sommerens 

sju arrangementer. 

– Vi er veldig, veldig fornøyde med årets 

sesong. I gjennomsnitt har programmet hatt 

373.000 seere. Høydepunket var nok torsdag 7. 

juli, med hele 442.000 seere. Da var forholdene 

akkurat slik vi ønsker – fi nt vær under innspillingen 

på onsdag, og gråvær på torsdagen, 

forteller Gina Finsrud med et smil. 

Siden Allsangen startet for fem år siden, har 

det hele tiden blitt rettet på småting underveis. 

– Og vi har bygd videre på ting som har fungert 

bra. Samtidig viser det seg at man må ha 

litt is i magen. For eksempel startet vi, i samarbeid 

med NSB, Allsang-toget i fjor. På den aller 

første turen var det kun fi re mennesker som 

benyttet seg av tilbudet. I år startet det med 

femti. Og det har økt gjennom hele sesongen. I 

snitt har det vært med over hundre på hver tur. 

Lokale artister har underholdt, og Fredriksten 

Artillierie Compagnie har guidet folk i byen. 

Det har vært med på å gjøre turen til festningen 

til en historisk opplevelse, sier Finsrud. 

Nøkkelen til suksess 

Nytt i år er også såkalte Allsang-pakker, som 

Halden Turist har tatt seg av. Formålet med 

disse er at besøkende benytter fl ere av byens 

tilbud. Det være seg Allsang-billetter med tribuneplass, 

og overnatting i et av byens hoteller, restaurantbesøk, 

eller tur med M/S «Strømsfoss». 

– Dette har fungert kjempebra. I tillegg har 

vi i år hatt en tribune til sponsorer. Det har 

også vært vellykket, sier Finsrud, som for første 

gang på fem år har kunnet unne seg tre uker 

sommerferie med familien. 

– Det er fantastisk fl inke mennesker som 

er med og jobber for å få til Allsangen. Alle er 

kjempedyktige, skryter hun og fortsetter: 

– Nøkkelen til suksess her er konseptet. Det 

fenger folk i alle aldre. 

Den operative delen av jobben til Gina Finsrud 

i forbindelse med Allsangen er over for i 

år. Nå jobbes det iherdig med å sikre rekvisitter, 

det regnskapsmessige og evalueringsmøter. Det 

Gina Finsrud, prosjektleder for Allsang på Grensen, er storfornøyd etter sommerens sju innspillinger på festningen. 

Ikke minst ettersom det har vært oppholdsvær hver eneste gang. 

skal blant annet samles inn tall for overnattinger 

i Halden og besøk ved Gjestehavna. Så skal 

det rapporteres til politikere, før forberedelser 


Under hver innspilling av Allsang på Grensen har ett 

av Street & Cruisin’ Club Haldens medlemmer stilt 

en god, gammel, amerikansk bil til rådighet. Onsdag 

3. august, den siste av årets Allsang-innspillinger, 

var det Anne-Berit Sande Olavesen fra Aremark som 

til innsalg av sponsorater for en eventuell 

neste sesong starter. 

BAK SCENEN PÅ ALLSANG 

Amra Talic, Martin Aleksander Sande Olavesen og Jens Eivind 

Bergsjø kjørte amerikaner rundt i byen, spiste lunsj med Kathrine 

Moholt, hilste på Bjarne Brøndbo og fi kk med seg Allsang på 

Grensen fra første rad. 

Amra Talic (fra venstre), Martin Aleksander Sande Olavesen, Jens Eivind Bergsjø og sjåfør Anne-Berit Sande 

Olavesen storkoste seg i sin ’70 Chevelle på festningen. 

stilte opp. Sønnen Martin Aleksander Sande Olavesen 

tok med seg kompisen Jens Eivind Bergsjø, og 

«naboen» Amra Talic fi kk også være med. Sistnevnte 

hadde gledet seg lenge til dette. Tegnet plakat med 

«Carola» og øvd i fl ere dager på forhånd. Ja, dette var 

stort! Og det største: 

– Å se meg sjøl på TV! Sa Amra begeistret.

28 

GRENSETREFFET: 

En bløt fornøyelse på 

Øyvind Marthinsen kjøpte sin gode, gamle Buick i vinter. Så godt som strøken. 

Under Grensetreffet nylig fikk doningen og sjåføren årets første tur i øsende, pøsende regnvær. 

Smilet sitter løst hos Marthinsen, som flyttet til Halden for 

noen år siden. På Isebakke bor han sammen med samboer, og 

Buick’en får stå slik det sømmer seg for en ’54-modell. Bilen 

kjøpte han i vinter. Har en blitt haldenser, så må man jo få seg 

en ordentlig bil også, mente han. Dermed startet jakten. Han 

satt på gjerdet en god stund og tittet på sin babyblå Buick da 

han fikk et godt tilbud. Så slo han til. 

– Vi koser oss masse, jeg og Buicken, sier Øyvind Marthinsen. 

Årets begivenhet 

Mens vi kjører oppover mot festningen, til årets store begivenhet 

for amcar-entusiaster og andre med sans for flotte, gamle 

biler, hilser sjåføren på nærmest alle han treffer. Og han slår 

stadig av en prat. 

– Du skjønner at jeg meldte meg inn i klubben i fjor høst og 

er blitt kjent med masse folk. I år har jeg ikke gått glipp av et 

eneste treff på Fisketorget på onsdagskveldene. Det er så trivelige 

og glade folk. 

Marthinsen forteller villig om bilen, hvor han fikk den fra og 

hvordan den ble fraktet til Halden midt på vinteren. Vindusviskerne 

går i ett. 

– De går på vakuum, forklarer sjåføren, som innrømmer at 

været legger en solid demper på stemningen på Fredriksten. 

– Bilen er ikke noe glad i regn… 

Det finnes ikke dårlig vær … Amcar-entusiast Øyvind Marthinsen smiler og er blid, selv om været 

la en demper på stemningen på festningen.



festningen 

Regn, regn, regn … 

Gliset til Øyvind Marthinsen – en babyblå 

Buick fra 1954, fi kk en velfortjent 

plass blant de fi neste doninger på Place 

d’Armes under Grensetreffet. Bilen var en 

gang en helt vanlig bruksbil. Mange ble 

vraket, og det er sjelden en fi nner en i så 

god stand som denne. 

Best å sitte tørt og lese bilblad. 

«Har en blitt haldenser, så må man jo få seg 

en ordentlig bil også.» 

Personlighet og sjarm i bøtter og spann når en sitter mykt og godt i Buick’en og observerer innredningen.

30 

deT skJer i Halden 

september 

torsdag 1. 

TFL arrangerer Ertetrimmen 

kl. 18. 

lørdag 3. 

I Festningsgata åpner Galleri 

Bielenberg dørene for første 

gang med en stor kollektivutstilling 

kl. 12. Sytten utstillere, 

deriblant Odd Nerdrum. 

søndag 4. 

Soppens Dag på Ertemoen 

fra kl. 11. Stand og utstilling, 

sopp-prat og konkurranser 

for barna. Arrangør er Halden 

Soppforening. 

Omvisning på Rød Herregård 

kl. 12–14. 

Halden Soppforening arrangerer 

soppkontroll kl. 15–17 på 

Thon Hotell. 

Barnas Turlag i TFL arrangerer 

«Kom deg ut dagen». 

Håndball 1. divisjon kvinner: 

HK Halden – Skrim i Hjortsberghallen 

kl. 16. 

mandag 5. 

Nordea-joggen på Venås. 

Åpen Dag på Rockehuset. 

Fotball 2. divisjon: Kvik HFK 

– Rosenborg 2 på Halden 

stadion kl. 17. 

onsdag 7. 

Fønix Cruise Night på Fiskebrygga 

kl. 18. 

torsdag 8. 


kl. 18. 

fredag 9. 

Konsert med Hellbillies i 

Brygga Kultursal. 

lørdag 10. 

350-års jubileum på Fredriksten 

festning kl. 10–17. 

Fotball 2. divisjon: Kvik HFK – 

Lørenskog på Halden stadion 

kl. 16. 

søndag 11. 


tur til Skriverøya. Start 

fra Halden Torg kl. 10.30. Åpen 

for alle. 


kl. 12–14. 



Thon Hotell. 

mandag 12. 


onsdag 14. 


kl. 18. 

torsdag 15. 

Strikkekafé i Halden Husfl idslag, 

Os allé 9 kl.18.30. 


kl. 18. 

Skaterace på Rockehuset. 

fredag 16. 

Gladansen i Folkets Hus kl. 18 

til 22. Aage Karlsen fra Sarpsborg 

spiller. 

Konsert med Sex Tools på Feelgood 

kl. 21. Bandet er et Sex 

Pistols coverband fra Halden. 

lørdag 17. 

Nordisk Mesterskap i kappgang 

kl. 10. Arrangør er 

Halden Idrettslag. 

Brygga Kultursal i samarbeid 

med Opera Østfold presenterer 

«W. A. Mozart: Et nytt 

Requiem» kl. 16. 

søndag 18. 


tur på Fredriksten 

festning. Start fra Halden Torg 

kl. 10.30. Åpen for alle. 


kl. 12–14. 



Thon Hotell. 

TFL, i samarbeid med Berg, 

Rokke og Asak Historielag, 

arrangerer vandring til 

Langemyr. Start fra Holen in 

Torpedal kl. 11. 

Bøker for små og store. Hilde 

Hagerup kommer til Lesesalongen 

i Konservativen kl. 14. 


HK Halden – Bjørnar i Hjortsberghallen 

kl. 16. 

mandag 19. 


onsdag 21. 


kl. 18. 

torsdag 22. 


kl. 18. 

fredag 23. 

Konsert med The Mighty Stef 

fra Irland på Feelgood kl. 21. 

lørdag 24. 

Høstmarked i sentrum kl. 

10–14. 

Det Norske Blåseensemble 

arrangerer Åpen Dag i Brygga 

Kultursal fra kl. 11. Dagen 

avsluttes med Astrid Lindgrenkonsert. 

Musikalsk glede for 

hele familien. 


– Nardo på Halden stadion 

kl. 15. 

HAR DU NOE 

PÅ GANG? 

Send opplysningene til 

haldenmagasinet eller ring 

99 22 17 98. 

Tjenesten er gratis.


1. september – 9. oktober 

Konsert på Rockehuset. 

Kulturnatt i Halden. Kulturell 

mini-festival i Halden, fra 

kveld til utpå natten. Blant 

annet konsert med Blåseensemblets 

kammerensemble i 

Konservativen kl. 21. 

søndag 25. 


tur til Torpedal/Tjerviken. 

Start fra Halden Torg kl. 10.30. 

Åpen for alle. 


kl. 12–14. 



Thon Hotell. 

Barnas Turlag i TFL arrangerer 

bondegårdstur til Bøhn gård. 

TFL arrangerer tur til Budalsvika. 

Det er to turalternativer; 

fra Råbocken og fra Neset. 

Felles avreise fra Turistbrygga i 

Tistedal kl. 09.30. 

Ishockey 1. divisjon: Comet – 

Sparta Warriors i Halden Ishall 

kl. 17. 

mandag 26. 


onsdag 28. 


kl. 18. 

torsdag 29. 


kl. 18. Sesongavslutning. 

Håndbak-konkurranse på 

Rockehuset. 

«Champagne og kaviar». 

Blåseensemblets saksofonkvartett 

fremfører et klassisk 

program i ærverdige lokaler 

på Rød Herregård kl. 19. Det 

blir sprudlende fransk og 

sødmefylt russisk musikk 

med hovedverk av Aleksander 

Glazuonov. 

oktober 

lørdag 1. oktober 

TFL-løpet. 

Utstilling med Kjell Nupen i 

Galleri Rød. Arrangør er Galleri 

Lille Martine og Stiftelsen 

Rød Herregård. Åpning ved 

Bjørn Edvardsen kl. 12. 

Ishockey 1. divisjon: Comet 

– Furuset i Halden Ishall kl. 

15.30. 

En lokal variant av TV-suksessen 

Korslaget arrangeres i 

Brygga Kultursal kl. 19. 

søndag 2. 



Lille Martine og Stiftelsen 

Rød Herregård. 


HK Halden – Jotun i Hjortsberghallen 

kl. 14. 

fredag 7. 

Gladansen i Folkets Hus kl. 18 

til 22. Stein og Kompisan fra 

Spydeberg spiller. 

Konsert med metallbandet 

Rundown fra Halden på 

Feelgood kl. 21. Konserten er 

en releasekonsert for bandets 

nye EP. 

Riverdance i Brygga Kultursal 

kl. 20. «Magic Of the Dance» 

er en forrykende danseforestilling 

tuftet på ekte irsk 

riverdance-tradisjon. 

lørdag 8. 



Lille Martine og Stiftelsen Rød 

Herregård. 


– Ullensaker/kisa på Halden 

stadion kl. 16. 

Håndball 1. divisjon herrer: 

Halden Topphåndball – Bjørnar 

i Tistedalshallen kl. 16. 

Konsert med metallbandet 

Rundown fra Halden på 

Feelgood kl. 21. Konserten er 

en releasekonsert for bandets 

nye EP. 

søndag 9. 



Lille Martine og Stiftelsen Rød 

Herregård. 

@ 

haldenmagasinet 

halden.kommune.no 

lengre åpnIngstId 

på bIblIoteket 

– Det er veldig gledelig at 

biblioteket kan tilby bedre 

åpningstider fra 1. september, 

sier biblioteksjef 

Elizabeth Arendt. 

– Biblioteket fi kk en lenge 

etterlengtet stilling som 

leder av voksenavdelingen 

på årets budsjett, og nå 

øker vi åpningstiden. For 

det første kan vi nå åpne 

klokka 10 hver dag, i stedet 

for klokka 11 som tidligere. 

Det er det mange som har 

etterlyst. Vi kan også holde 

åpent en ekstra ettermiddag 

i uken, i tillegg til de to vi har 

hatt til nå, sier Arendt. 

Langdager er mandag, 

onsdag og torsdag til klokka 

19, mens bare tirsdag og 

fredag blir kortere dager til 

klokka 15.30. Lørdager blir 

som før fra klokka 10–14. 

gallerI lIlle martIne 

Bilder av Kjell Nupen blir å se i Galleri Rød fra 1. oktober. 

Galleri Rød på Rød Herregård kan by på en godbit i tre helger 

i perioden 1. til 16. oktober. Da stiller Kjell Nupen ut mange 

av sine arbeider. Utstillingen åpnes lørdag 1. oktober av fylkeskultursjef 

Bjørn Edvardsen. Utstillingen er et samarbeid 

mellom Stiftelsen Rød Herregård og Galleri lille Martine. 

Langaas og Vottestad 

19. til 27. november viser kunstnerne Eva Laangaas og Gunn 

Vottestad litografi og maleri i Galleri Rød. Arrangør er Galleri 

lille Martine og Stiftelsen Rød Herregård. 

Ørje 

Galleri lille Martine åpner en stor juleutstilling i Galleri 

Bruget på Ørje 27. november. Denne utstillingen vil vare til 

4. desember. 

Eva Langaas er en av utstillerne i slutten av november.

Baksidefotografen denne gang er Kristin Løkken, 

ivrig medlem av Halden Kameraklubb. Om bildet av 

«Den mystiske stien» sier Kristin følgende: 


– Jeg tok dette bildet tidlig i april 2008 med mitt nyanskaffede 

digitalkamera og det ble også mitt første 

vellykkede foto. Det ble til ved en tilfeldighet. Jeg 

rotet nede i en bekk og prøvde å ta bilde av rennende 

vann med lang eksponeringstid, men fi kk det ikke til. 

«Mystery Path» 

Jeg hadde ikke eid et kamera på mange år og hadde 

nettopp kjøpt meg et digitalt speilrefl ekskamera for å 

ta opp igjen min gamle fotointeresse. Den første turen 

gikk til Lunnevika for å ta noen bilder og bli bedre 

kjent med nyervervelsen. 

Irritert og frustrert rettet jeg meg opp og løftet 

blikket fra bekken og så dette synet. 

Jeg skjønte at det veldig spesielle lyset der og da 

kunne forsvinne fort, så jeg droppet alle ambisjoner 

om å lære manuell innstilling av kameraet. Det ble 

innstilt på auto og alt som trengtes var et trykk på 

utløseren. Etterpå tok jeg fl ere bilder der manuell 

FOKUS PÅ HALDEN 

Kamera: Pentax K100D. Objektiv: Pentax 18– 55. ISO 400. Blender: f/8. Lukkerhastighet: 1/30 sek. Brennvidde 55 mm. 

fOTO: krisTin lØkken 

innstilling ble brukt, men lyset forandret seg, så det 

var egentlig bare det første bildet som ble bra. 

For meg er et bilde vellykket hver gang jeg får 

formidlet noe av stemningene jeg opplever under 

motivjakten. Får jeg til et bilde der det ikke trengs 

nevneverdig etterbehandling, er jeg veldig fornøyd. 

Det bildet som nå trykkes, har jeg gjort fi nt lite med. 

For meg er det i første rekke naturbilder som gjelder. 

Om jeg har et par blinkskudd med meg hjem er jeg 

veldig fornøyd, sier Kristin Løkken! 

Bildene hun synes er bra, legger hun ut på 

www.pbase.com/klokken

haldenmagasinet - Byline

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?