Last ned i fulltekst - Sifo

1 Innledning
I de senere år har det vært arbeidet aktivt med å redusere formelle hindringer for mobilitet
mellom banker. Det hevdes at det i dag gjenstår få formelle hindringer for mobilitet i det finansielle
bankmarkedet i de nordiske land (TemaNord 2002). Hvordan kan det da ha seg at
ikke de fleste bankkundene samler seg i de rimeligste bankene? I løpet av et år varierer kostnadene
på en vanlig norsk bankforbindelse med flere tusen kroner 1 . Og det er ikke en liten
gruppe avvikere som har lån i de ’dyre’ bankene. Tvert i mot er det slik at det er de største
bankene med flest kunder som svært ofte blir rangert blant dem med høyest rente på lån og
med mange og dyre gebyrer knyttet til betalingstransaksjoner. Det allmenne spørsmålet som
da reiser seg er: Hvorfor har disse institusjonene majoriteten av kundene? Eller mer spesifikt,
siden prissammenlikninger er lett tilgjengelige: Hvilke andre parametere er det da som a)
hindrer at forbrukere med dyre lån skifter bank og b) gjør at nye lånekunder velger å ta opp
lån hos de dyreste aktørene i markedet?
Vi søker i denne rapporten etter forklaringer til denne type forbrukeradferd, med andre ord
hvilke resonnementer og rasjonaliteter som ligger til grunn for kundenes valg og eventuelt
manglende mobilitet.
Innledningsvis vil vi beskrive siste års utvikling på bankmarkedet sett fra forbrukernes side,
for deretter å reise relevante problemstillinger. Gjennom klassisk teori kombinert med nyere
begreper belyses deretter forbrukervalg generelt og bankkunders tilsynelatende ikkerasjonelle
opprettholdelse av ulønnsomme bankforbindelser spesielt. Primært ønsker vi å
studere forbrukernes egne oppfatninger om hva som bidrar til mobilitet og hva som ikke gjør
det. Basert på fokusgruppe intervjuer sammenligner vi fortellingene til kunder i henholdsvis
dyre og rimelige banker.
En hovedhensikt med denne kvalitative studien har vært å beskrive mekanismer som bidrar til
å hindre mobilitet mellom banker. I en videreføring av prosjektet ønsker vi å teste funnene på
et kvantitativt representativt utvalg.
1 Eks.: I følge Dagbladets bankbørs pr. 12. februar 2003 varierte kostandene av å ha; et lån på NoK 800.000 + sparekonto
på NoK 75.000 + en vanlig brukskonto, med over 8.000 norske kroner pr. år, fra 48.638,- i den rimeligste til
56.889,- i den dyreste banken.