1413 Book - Nysgjerrigper
1413 Book - Nysgjerrigper
1413 Book - Nysgjerrigper
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kulturminner<br />
Latter<br />
Medlemsblad for <strong>Nysgjerrigper</strong>, 1 – 2003. 10. årgang<br />
Avsender: Norges forskningsråd<br />
Returadresse: <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
Norges forskningsråd<br />
Postuttak – St. Hanshaugen<br />
0131 Oslo<br />
Nanoteknologi
FOTO: BÅRD LØKEN/NN/SAMFOTO<br />
Gå eller løpe i regnværet?<br />
Er det egentlig noen vits i å<br />
spurte for å komme under<br />
tak når regnet høljer ned?<br />
TEKST: INGRID SPILDE<br />
Hvis du skal regne ut hvor mye vann<br />
som faller på deg på veien fra bussen til<br />
ytterdøra, er det lurt å dele opp regnet i<br />
to deler: Regnet som faller ned oppå hodet<br />
og skuldrene, og det regnet kroppen<br />
”kræsjer” inn i når du beveger deg.<br />
Regndråpene som treffer hodet ditt,<br />
er lette å beregne. Siden det faller en<br />
bestemt mengde dråper hvert sekund,<br />
blir du våtere i toppen jo lenger du<br />
oppholder deg i griseværet. Spurter du,<br />
forkorter du tiden, og dermed også antall<br />
dråper. Da er det verre med frontregnet.<br />
Når du beveger deg forover,<br />
pløyer du nemlig igjennom et teppe<br />
av dråper. Ekspertene klarer ikke helt<br />
Marianne Løken er prosjektleder for<br />
<strong>Nysgjerrigper</strong>, og redaktør for bladet.<br />
2<br />
å bli enige om vi soper med oss flere<br />
dråper når vi løper, eller om vi kræsjer<br />
inn i like mange dråper uansett.<br />
Derfor har to forskere gjort et fuktig<br />
eksperiment. De veide rett og slett<br />
klærne sine før den ene gikk og den<br />
andre beinfløy gjennom sprutregnet.<br />
Etterpå veide de klærne igjen, og fant<br />
ut hvem som hadde sugd opp mest<br />
vann på veien. Det var ingen tvil: han<br />
som gikk var nesten dobbelt så våt<br />
som sprinteren.<br />
Bevisene peker altså i retning av at<br />
det lønner seg å løpe i regnet, men<br />
regner det sidelengs i stiv kuling er<br />
det jammen ikke godt å si hva som er<br />
smartest. Vil du regne ut den ideelle<br />
farten uansett vær, finner du en superavansert<br />
fuktighetskalkulator her:<br />
www.dctech.com/physics/features/<br />
0600.php (engelsk side)<br />
Hei<br />
Godt nytt år – og godt,<br />
nytt <strong>Nysgjerrigper</strong>!<br />
I or snakket vi med store og små som<br />
leser <strong>Nysgjerrigper</strong> for å finne ut hvordan<br />
vi kunne gjøre bladet bedre. Resultatet<br />
ser du her. Bladet er krympet i<br />
størrelse, men vi har like mye stoff som<br />
før – om ikke mer. Vi satser fortsatt på<br />
et variert mangfold av forskningsformidling<br />
og eksperimenter, matematiske<br />
utfordringer og spennende nyheter fra<br />
ern og nær.<br />
Vi har endret formatet for å gjøre<br />
bladet lettere å lese og håndtere. Vi<br />
tror også vi har funnet et format som<br />
tar mindre plass på skolepulten, og<br />
som er lettere å finne fram i. Vi har<br />
også lagd en innholdsfortegnelse inne<br />
i bladet. Denne finner du på Internett:<br />
www.forskningsradet.no/nysgjerrigper.<br />
I årets første utgave av <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
kan du blant annet lese om latter, late<br />
romere, nanoteknologi og om to av<br />
vinnerprosjektene i Årets <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
2002. Vi håper dette inspirerer deg<br />
og din klasse til å delta i årets konkurranse.<br />
hei<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
<strong>Nysgjerrigper</strong> er Norges forskningsråds<br />
tilbud til alle elever og lærere i 1.–7.<br />
klasse. En sentral del av tilbudet er<br />
bladet <strong>Nysgjerrigper</strong>. Bladet formidler<br />
forskning og utfordrer leserne til å stille<br />
spørsmål og delta i konkurranser.<br />
Hovedmålet er å oppmuntre barn og<br />
unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige<br />
nysgjerrighet, utforskertrang og<br />
fantasi, og det er selvsagt Forskningsrådets<br />
forsøk på en tidlig rekruttering<br />
av unge forskere.<br />
Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd<br />
Ansvarlig redaktør: Paal Alme<br />
Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken<br />
Redaksjon: Stenstad Kommunikasjon<br />
– www.stenstad.no<br />
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no<br />
Forsidebilde: Nordic Point<br />
Trykk: Aktietrykkeriet<br />
Opplag: 85 000<br />
Nynorsk oversettelse: Aud Søyland<br />
Adresse: <strong>Nysgjerrigper</strong>, Norges forskningsråd,<br />
Postuttak St. Hanshaugen,<br />
0131 Oslo<br />
Telefon <strong>Nysgjerrigper</strong>: 22 03 75 55<br />
Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00<br />
Telefaks: 22 03 73 32<br />
Internett: www.forskningsradet.no/<br />
nysgjerrigper<br />
E-post: nys@forskningsradet.no<br />
Norges forskningsråd ISSN: 0804-7502<br />
MILJØMERKET<br />
241 393<br />
Trykksak<br />
Medlemskap<br />
For enkeltmedlemmer koster<br />
det 100 kroner i året. I første<br />
tilsending får du en velkomstpakke<br />
med små overraskelser<br />
– sammen med bankgiro. Deretter<br />
mottar du bladet <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
fire - seks ganger årlig. Husk<br />
underskrift fra en voksen.<br />
Klassemedlemskap koster<br />
100 kroner i året. Både elev og<br />
lærer får hver sin avis (maks. 30<br />
eks.) Klassemedlemmer mottar<br />
ikke velkomstpakke.<br />
Innhold<br />
side 30<br />
Gå eller løpe i regnværet? . . . . . . . . . . . . . . . . 2<br />
Om: Regn, meteorologi, matematikk, eksperimentering<br />
Latter: Ha, ha, ha, hi, hi, ho, ho … . . . . . . . . . . . 4<br />
Om: Latter, kommunikasjon, fysiologi, dyr, eksperimentering<br />
Forskning på borgerkrig . . . . . . . . . . . . . . . . . 8<br />
Om: Borgerkrig, samfunnsfag, geografi, ny forskning<br />
Forskerfabrikken: Fargerikt kålhovud . . . . . . . . . 9<br />
Om: Eksperimentering, fargestoffer, pH, miljø<br />
Med deg selv som adgangskort . . . . . . . . . . . . 12<br />
Om: Biometri, identifikasjon, datateknologi, matematikk, fysiologi<br />
Late, lure romere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14<br />
Om: Barn som forsker, mat, eksperimentering, fysiologi, historie<br />
Den hemmelige skatten . . . . . . . . . . . . . . . . 15<br />
Om: Miljøbevissthet, klima, teknologi, truede dyr<br />
Matematiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . 18<br />
Om: Matematikk, nøtter, vintersport<br />
Reisebrev fra Svalbard . . . . . . . . . . . . . . . . . 20<br />
Om: Svalbard, natur, dyr, geografi<br />
<strong>Nysgjerrigper</strong> på Astrofestival . . . . . . . . . . . . 21<br />
Om: Astronomi<br />
Vet du svaret? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22<br />
Om: Graderte spørsmål<br />
Flere venstresko i butikkhyllene . . . . . . . . . . . 22<br />
Om: Resultater fra fotundersøkelse i forrige <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
Kryssord og Nysgjerrignøtta . . . . . . . . . . . . . 23<br />
Krusifiksets hemmelighet . . . . . . . . . . . . . . . 24<br />
Om: Kulturminner, elever som forsker, historie, Årets <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
Hvorfor ruster Havhesten . . . . . . . . . . . . . . . 26<br />
Om: Elever som forsker, kjemi, Årets <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
Konkurranseutlysning Årets <strong>Nysgjerrigper</strong> 2003 . 27<br />
Nano for liten og nano for stor . . . . . . . . . . . . 28<br />
Om: Nanoteknologi, atomer, ny forskning<br />
Rundt omkring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30<br />
Om: Dyr i hav og på land, arkitektur, astronomi, kjemi<br />
Løsninger på oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . 32<br />
Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
forskningsråd,<br />
Postnummer: . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Fødselsdato og -år: . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norges<br />
Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . <strong>Nysgjerrigper</strong>,<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang innhold<br />
3<br />
Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo<br />
www.forskningsradet.no/nysgjerrigper
LATTER<br />
ha<br />
ha<br />
TEKST: TERJE STENSTAD/DAGNY HOLM<br />
En god latter forlenger livet, heter det i<br />
et ordtak. Ingen forskning kan bekrefte<br />
ordtaket. Men at livet blir lystigere<br />
ved å holde lattermusklene i trim, det<br />
er forskerne enige om. Og er vi generelt<br />
glade, holder vi oss friskere.<br />
Kroppsspråk<br />
Sven Svebak har forsket på både latter<br />
og sans for humor. – Latter er en form<br />
for kroppsspråk, sier han. Med latteren<br />
forteller vi til andre at vi er i en spesiell<br />
sinnsstemning. Latteren er lik enten<br />
vi kommer fra Kina eller Norge; over<br />
hele kloden ler folk på omtrent samme<br />
måte. Det er ingen som vifter med<br />
ørene for å vise at de morer seg!<br />
Minst ti typer latter<br />
Men det er ikke nødvendig å være glad<br />
for å le. Forskerne har beskrevet minst<br />
ti forskjellige lattertyper. Bare en av<br />
dem kommer av humor; det er når vi<br />
ho ha ha<br />
ha<br />
Hvor ofte ler du? Svaret er at du sannsynligvis ler ganske<br />
mange ganger hver eneste dag. Ikke rart at latter er blitt et<br />
forskningsfelt. For hva er latter, og hva gjør den med oss?<br />
4<br />
ler fordi vi synes noe er morsomt. De<br />
andre formene for latter skyldes ikke<br />
nødvendigvis at vi oppfatter noe som<br />
morsomt. Sosial latter er en slik type<br />
latter. Da ler vi gjerne når andre ler,<br />
uten at vi oppfatter hva de ler av. Av og<br />
til ler vi også en ondskapsfull latter, eller<br />
vi kan le når vi er litt redde. Mange<br />
som er redde for å fly, ler eller kommer<br />
med gledesutbrudd når flyet lander<br />
trygt på bakken. Blir vi kilt, ler vi en<br />
annen form for latter. Noen spesielle<br />
hjerneskader gir ufrivillig trang til å le.<br />
Studier av latter<br />
Den amerikanske forskeren Robert R.<br />
Provine har studert hva som får folk til<br />
å le. Vi ler nemlig sjelden når vi er helt<br />
alene uten påvirkning fra tv, radio eller<br />
lesestoff. Provine og assistentene hans<br />
tok med seg båndopptakere og notisblokker<br />
og dro ut til steder der folk møtes<br />
og snakker sammen: på kjøpesenter,<br />
hi<br />
FOTO: NORDIC POINT<br />
fotballbaner, skoler og i selskap. Forskerne<br />
noterte nøye det som hendte når<br />
noen begynte å le, og la spesielt merke<br />
til hva som skjedde like før latteren<br />
brøt løs. Da gjorde de en overraskende<br />
oppdagelse: Bare en femtedel av 12 000<br />
noterte latterutbrudd kom etter at noen<br />
hadde sagt eller gjort noe morsomt!<br />
Folk lo for det meste etter helt vanlige<br />
bemerkninger, som for eksempel: «Se,<br />
der kommer Anne,» eller: «Hyggelig å<br />
treffe deg,» eller: «Hvor skal du?» Dette<br />
tyder på at latteren først og fremst har<br />
med forhold mellom mennesker å gjøre.<br />
– Latter er et lim som binder mennesker<br />
sammen, sier Provine.<br />
ho<br />
Andre studier har sett på forskjeller på<br />
latter hos menn og kvinner. Når menn<br />
snakker med andre menn, ler de gjerne<br />
like mye. Når en kvinne henvender seg<br />
til en annen kvinne, vil hun som regel le<br />
mer enn den andre. Og hvis en kvinne<br />
henvender seg til en mann, ler hun vanligvis<br />
mer enn dobbelt så mye som mannen<br />
hun snakker med. Det samme er observert<br />
helt fra jenter og gutter er unge.<br />
Men det betyr ikke nødvendigvis at gutter<br />
er morsommere enn jenter – eller<br />
at guttene er mindre opptatt av humor.<br />
Kanskje du kan forske litt på dette?<br />
latter<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
Er du kilen?<br />
Jeg kjenner en liten gutt som er så kilen<br />
under føttene at moren hans må klippe<br />
tåneglene hans når han sover, ellers er<br />
det helt umulig. Men hva i all verden<br />
er kiling, egentlig? Hvorfor ler vi så<br />
fælt av det, når det ikke alltid er morsomt<br />
engang?<br />
ho<br />
Noen forskere mener at kile-latteren er<br />
De fleste barn begynner å le en gang<br />
mellom tre og fem måneders alder,<br />
og det er nesten alltid kiling eller annen<br />
fysisk kontakt som starter det hele.<br />
den mest primitive og grunnleggende<br />
av alle typer latter. Den britiske forskeren<br />
Sarah-Jayne Blakemore har forsket<br />
mer på kiling. Hun har til og med<br />
fått lagd en kile-robot som kiler folk<br />
inne i hånden. Hver gang roboten<br />
kiler, skal forsøkspersonen svare<br />
hvor mye det kilte – på en skala<br />
fra 0 til 10. Etter en stund får<br />
forsøkspersonen en joystick og<br />
kan styre kile-roboten selv, og<br />
da går det akkurat som alle kilne<br />
mennesker vet: Det går ikke<br />
an å kile seg selv. MEN når roboten<br />
får lagt inn en forsinkelse<br />
og ikke kiler før det er gått flere<br />
sekunder siden den fikk beskjeden,<br />
så kan det kile ganske godt<br />
likevel. Vi må altså overraskes<br />
litt på en eller annen måte for at kilingen<br />
skal virke. Blakemore mener at<br />
vi reagerer på andres kiling fordi latter<br />
først og fremst har med forholdet<br />
til andre å gjøre.<br />
Jenter mest kilne<br />
Sven Svebak har også gjort kileeksperimenter.<br />
Han har funnet ut<br />
at kvinner er mer kilne enn menn,<br />
og særlig hvis de blir kilt av en<br />
mann. De mest kilne områdene på<br />
huden er rundt knærne og albuene,<br />
på innsiden av lårene og overarmene<br />
og på sidene av kroppen. Alle disse<br />
stedene er det lite hår. Kiling er et<br />
godt eksempel på hvor sammensatt<br />
menneskenaturen er. Den samme<br />
kilingen kan plutselig gå over fra å<br />
være deilig til å bli forferdelig, som<br />
om noen hadde skrudd på en bryter.<br />
Det går an å tvinge seg til å slutte å være<br />
kilen, jeg har gjort det selv. Og jeg gjorde<br />
det ved å si til meg selv: Dette er ikke<br />
kiling, det er noe jeg gjør selv, dette er<br />
ikke kiling osv. Hvorfor det var så viktig<br />
for meg ikke å være kilen? Jo, broren<br />
min og jeg kilte hverandre mye da vi<br />
var små. Men det endte bestandig med<br />
at broren min tisset på seg. Derfor fikk<br />
jeg ikke lov av foreldrene mine å kile<br />
ham mer. Det var bare det at siden jeg<br />
ikke tisset på meg, fikk ikke broren min<br />
noe forbud mot å kile meg! Urettferdig,<br />
ikke sant? Så jeg hadde ikke noe valg,<br />
jeg måtte venne meg av med å bli<br />
kilen.<br />
ha<br />
Så nå er jeg altså ikke kilen lenger.<br />
Men jeg har ikke vent meg av med å le.<br />
Heldigvis!<br />
hi<br />
Hva skjer i kroppen når du ler?<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang latter<br />
5
ha<br />
ha<br />
Visste du at …<br />
… latter krever bevegelser fra<br />
15 ulike ansiktsmuskler?<br />
… barn ler oftere enn voksne, men det<br />
betyr ikke at de har større sans for humor<br />
enn voksne. Kan du teste dette?<br />
… første søndag i mai er «Verdens latterdag».<br />
Det er den internasjonale latterbevegelsen<br />
som har bestemt dette.<br />
FOTO: Nordic Point<br />
6<br />
ho h<br />
Ha-ha-ha-ha! Latteren er<br />
en variant av stemmen din.<br />
Noen ler med en stemme<br />
som klukker, andre mer<br />
som en buldring eller som<br />
vrinsk eller hyl. Og latter er<br />
smittsomt!<br />
hi<br />
Tre gode råd for<br />
ho<br />
stive lattermuskler:<br />
• Si a- og i-lyder. Det stimulerer<br />
positive følelser<br />
• Sett en penn på tvers i munnen<br />
(vær forsiktig!). Det setter smilemusklene<br />
i aktivitet.<br />
• Le av deg selv!<br />
latter<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
hi<br />
aKan dyrene le?<br />
ho<br />
Sjimpansen er ett av de dyrene som<br />
likner aller mest på mennesker. Og når<br />
sjimpanser blir kilt eller leker voldsomt,<br />
slipper de ut en spesiell lyd som<br />
de ikke bruker ellers. Når de lager denne<br />
lyden, viser de samtidig andre lekeuttrykk.<br />
De fleste eksperter er derfor<br />
enige om at sjimpansene ler, selv om<br />
det høres mer ut som lange sagelyder<br />
enn vanlig menneskelatter. Vi men-<br />
ha<br />
nesker kutter opp latteren i biter, med<br />
flere ha-ha-ha på hver utpust. Sjimpanser<br />
lager én lyd for hver utpust (og innpust,<br />
de ler på innover-en også!). Det<br />
at sjimpansene ikke greier å dele opp<br />
utpusten i biter, er kanskje en av grunnene<br />
til at de ikke kan snakke.<br />
ha<br />
i en gruppe, og de andre noterer som gale og prøver å skrive ned nøy-<br />
Forskeren Jaak Panksepp i Ohio mener<br />
at sjimpansene ikke er de eneste<br />
dyrene som kan le. Han har forsket på<br />
dyrenes følelser i 10 år, og en periode<br />
studerte han særlig<br />
rottelyder.<br />
Rotter (akkurat<br />
som flaggermus)<br />
snakker sammen<br />
med lyder som er så<br />
høye at vi mennesker<br />
ikke kan høre dem, derfor<br />
måtte Panksepp bruke<br />
spesielt, elektronisk utstyr<br />
for å ta opp disse lydene. Og<br />
han oppdaget at hvis han la ei<br />
rotte på ryggen og kilte den, så<br />
begynte den å sprelle og lage en<br />
superhøy kvitrelyd. Det var tydelig<br />
at rotta likte å bli kilt, for neste<br />
gang Panksepp stakk handa inn,<br />
fulgte den etter og gjorde seg klar<br />
til en ny runde med kiling. Senere<br />
fant Panksepp ut at rottene lager den<br />
samme lyden når de leker, og at unge<br />
rotter gjør det mer enn eldre.<br />
Bli latterforsker, du også!<br />
Her er to lattereksperimenter som passer best utenfor laboratoriet:<br />
1) Hva er det som får folk til å le?<br />
Dere bør være en gruppe på minst tre-fire. Ta med dere båndopptaker<br />
og/eller notisblokk og gå rundt et sted der mange barn er samlet<br />
(skolegården er et fint sted). Det er lurt å rusle rundt med utstyret en<br />
stund før selve undersøkelsen begynner, slik at folk blir vant til dere.<br />
Med båndopptakeren kan en av dere ta opp alt som blir sagt (og ledd)<br />
aktig hva som blir sagt og gjort like før noen begynner å le. Så kan dere<br />
jo sammenlikne deres resultater med Provines – han fant jo ut at bare<br />
20% av latteren kom etter en spøk eller en morsom episode.<br />
2) Er latter smittsomt?<br />
Ta opp en skikkelig, ekte latter på lydbånd. Så spiller dere den av i<br />
klassen (uten at de andre er forberedt) og prøver å registrere hvor<br />
mange som begynner å le. Gjenta dette noen ganger. Hva skjer?<br />
Blir det færre som ler etter hvert?<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang latter<br />
7<br />
FOTO: Photodisc<br />
ho
FOTO: SCANPIX SWEDEN<br />
I Oslo er det startet et nytt senter der forskerne skal<br />
studere borgerkrig. Kanskje kan forskningen deres gjøre<br />
at verden blir et fredeligere sted.<br />
TEKST: SIW ELLEN JAKOBSEN<br />
Du visste kanskje at Norge deler ut Nobels<br />
fredspris. Dette er en stor pris som<br />
går til en kjent person som har gjort<br />
mye for å skape fred. Norge er kjent ute<br />
i verden på grunn av Fredsprisen.<br />
De siste årene har Norge også blitt<br />
kjent som et land som forsøker å gjøre<br />
uvenner til venner. Presidenter, statsministere<br />
og andre som er ledere for<br />
mange mennesker, gjør av til akkurat<br />
sånn som Martin og Nils gjør i skolegården.<br />
De krangler. Og når de krangler,<br />
er det fint at det kommer en tredje<br />
person og ordner opp. Norge har forsøkt<br />
å være denne tredje personen.<br />
Noen ganger har vi fått de to uvennene<br />
til å bli bedre venner, andre ganger har<br />
vi ikke klart det.<br />
Hvorfor slåss noen?<br />
Også norske forskere vil være med på å<br />
skape fred i verden. Høres det rart ut?<br />
8<br />
Forskerne mener faktisk at hvis man<br />
kan finne ut noe om hvorfor det blir<br />
krig, og hvorfor de som har begynt å<br />
krige fortsetter å slåss, ja så kan vi kanskje<br />
hindre eller stanse krig. Vi kan få<br />
uvenner til å bli venner.<br />
Egentlig er kloden vår et ganske fredelig<br />
sted. Det er mindre krig i verden<br />
nå enn det har vært på mange år. Når<br />
vi skriver dette er det bare krig ett<br />
eneste sted mellom to land – mellom<br />
India og Pakistan. Den krigen har pågått<br />
i flere år. De krigene som foregår<br />
nå, er først og fremst borgerkriger.<br />
Det er derfor forskerne har skapt et<br />
eget forskningssenter som bare skal<br />
forske på det som kalles borgerkrig.<br />
Borgerkrig er ikke krig mellom to land,<br />
men krig mellom innbyggerne – eller<br />
borgerne – i et land. Da forskerne telte<br />
skikkelig etter for omtrent ett års tid<br />
siden, foregikk det 33 slike konflikter i<br />
verden.<br />
forskning på borgerkrig<br />
Borgerkrig i mange land<br />
Norge er et fredelig land. Bergensere<br />
kan si at Bergen er best og folk fra Oslo<br />
kan mene at Oslo er best, men de begynner<br />
ikke å krige. Du trenger ikke<br />
å bekymre deg for at det kan smelle<br />
bomber eller at noe annet alvorlig kan<br />
skje der du bor.<br />
Slik er det dessverre noen steder. Selv<br />
om verden er fredeligere i dag enn hva<br />
den har vært på mange tiår, så blir<br />
fortsatt mange tusen mennesker drept<br />
i borgerkriger hvert eneste år. Mange<br />
millioner mennesker har måttet flykte<br />
fra sine hjem på grunn av krig. Mange<br />
barn har mistet foreldrene sine, og en<br />
god del av dem må vokse opp alene<br />
og fattige i en flyktningeleir. Slik vil vi<br />
ikke at verden skal være.<br />
Dersom forskerne ved det nye Senteret<br />
for borgerkrigsstudier i Oslo finner ut<br />
mer om hvorfor dette skjer, får vi kanskje<br />
også vite mer om hvordan vi kan<br />
hindre at det skjer.<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
Fargerikt kålhovud<br />
Kålhovud er betre enn ryktet sitt. Iallfall<br />
dei som er raude. For dei eignar seg<br />
både som mat og til å utføre spennande<br />
kjemieksperiment med. Den raudlilla<br />
fargen i raudkål har fleire fascinerande<br />
eigenskapar. Fargestoffet har kålen fått<br />
frå eit stoff som blir kalla anticyanin.<br />
Stoffet skiftar farge viss pH, altså surleiksgraden<br />
på væska som ligg rundt<br />
fargestoffet, forandrar seg. Slik kan<br />
anticyaninet gå frå å vere grønt til å bli<br />
blålilla eller raudt.<br />
(NB! Salmiakk luktar sterkt og<br />
irriterer auga. Eit godt triks er å<br />
setje salmiakkløysninga under<br />
vifta på omnen mens du arbeider.<br />
Du treng berre nokre dropar<br />
nedst i eit glas til desse eksperimenta.<br />
Skulle du vere så uheldig<br />
å få salmiakk i auga, må du skylje<br />
godt med vatn.)<br />
Du treng:<br />
ved Hanne S. Finstad<br />
• Ein raudkål eller sur raudkål på pose<br />
(fersk raudkål fungerer best)<br />
• Litermål<br />
• Sil<br />
• Kokande vatn<br />
• Ein stor bolle<br />
• Gjennomsiktige glas<br />
• Sitronsaft (gjerne frå flaske)<br />
• Salmiakk<br />
• Briller, solbriller eller slalåmbriller til å<br />
verne auga. Desse skal du bruke når du<br />
handterer salmiakk.<br />
• Ein dropeteljar. Det er eit langt, tynt<br />
røyr i plast eller glas med ein ballong på<br />
enden. Med den kan du suge opp nokre<br />
milliliter av ei væske og drype han ut<br />
drope for drope. Dropeteljarar sel dei på<br />
apoteket.<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang forskerfabrikken<br />
9
Slik gjer du:<br />
1 Dersom du bruker raudkål, hakkar<br />
du han opp i små bitar og legg han i<br />
litermålet. Har du kjøpt sur raudkål<br />
i pose, legg du han berre rett i litermålet.<br />
2 Kok opp 3 desiliter vann og hell over<br />
kålen. Rør litt rundt og la det heile<br />
stå til det har kjølt seg ned.<br />
3 Hald ein stor sil over bollen og hell<br />
raudkålen og vatnet oppi silen. I<br />
bollen får du no ei fargesterk<br />
løysning. Starta du med<br />
fersk raudkål, er løysninga<br />
mørk lilla. Starta du med raud<br />
surkål, er løysninga mørk raud.<br />
4 Fordel cirka ein halv desiliter<br />
av løysninga i fem glas.<br />
Resten av løysninga sparer<br />
du til neste forsøk.<br />
• Kva for ein farge får du viss du tilset<br />
litt sitronsaft?<br />
• Kva for ein farge får du viss du tilset<br />
mykje sitronsaft?<br />
• Kva for ein farge får du viss<br />
du tilset nokre få dropar salmiakk?<br />
NB! Viktig med berre<br />
éin drope om gongen (og<br />
hugs brillene!)<br />
• Kva for ein farge får du viss du<br />
tilset endå meir salmiakk?<br />
Du burde minst klare å få fem<br />
ulike fargar i eksperimentet.<br />
10<br />
Slik er raudkål-pH-fargeskalaen:<br />
Lys raud: pH 2-3<br />
Raud: pH 3-4<br />
Raudlilla: pH 5-6<br />
Mørk lilla: pH 7<br />
Blå: pH 8<br />
Grøn: pH 9-11<br />
Grøngul: pH på 12 eller meir<br />
Raudkålsindikator (farge)<br />
Kva skjer:<br />
Fargestoffa i raudkål skiftar farge avhengig<br />
av kor sur eller basisk løysninga<br />
er, altså kva for pH løysninga har. Di<br />
surare, di lågare pH. Sitronsaft inneheld<br />
sitronsyre som gjer ekstraktet<br />
surare. Salmiakk er derimot ein base<br />
som gjer løysninga basisk, det vil seie at<br />
pH blir høgare enn 7. Sterke basar og<br />
syrer kan vere farlege og etsande.<br />
Nøytralisering:<br />
Når pH er akkurat 7, er løysninga nøytral.<br />
Du kan nøytralisere den sure løysninga<br />
ved å tilsetje base sakte og dropevis<br />
mens du rører rundt. På same måte<br />
kan du nøytralisere den basiske løysninga<br />
ved å tilsetje syre. Klarer du det?<br />
Lag ditt eige pH-papir<br />
Safta frå raudkålen kan du bruke til å<br />
lage eit pH-papir som du kan utforske<br />
andre løysningar med.<br />
Dersom du starta med sur raudkål i<br />
pose, må du ta litt av han og gjere han<br />
nøytral. Ta ein desiliter i eit glas og tilset<br />
salmiakk dropevis til løysninga blir<br />
mørk blålilla. Hell denne løysninga ut<br />
på eit fat, og fukt kaffifilter i løysninga.<br />
Starta du med fersk raudkål, kan du<br />
berre dyppe kaffifilter rett ned i løysninga<br />
som var til overs frå i stad.<br />
Legg kaffifiltra til tørk på eit matpapir.<br />
Klipp dei tørre kaffifiltra opp i strimlar<br />
som du bruker til å teste pH i ulike<br />
løysningar som mjølk, eddik, appelsinjus,<br />
zalo, cola, sjampo osv.<br />
Får du strimlar til overs, kan du oppbevare<br />
dei i ein boks til seinare forsøk.<br />
forskerfabrikken<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
Lag eit pH-måleri<br />
Du treng:<br />
• natron<br />
• sitronsyre<br />
• salmiakk<br />
• eddik<br />
• plumbo<br />
(husk hansker)<br />
Slik gjer du:<br />
Legg eit teikneark i resten av raudkålsafta.<br />
Tjukt akvarellpapir er ekstra bra.<br />
La arket liggje til safta har trekt godt<br />
inn i arket. Lyft det forsiktig over på eit<br />
avispapir for at det skal tørke. Prøv å<br />
behalde så mykje som råd av den fargesterke<br />
raudkålssafta oppå arket når du<br />
lyftar det over. Slik får du mykje fargestoff<br />
i arket når vatnet har dampa vekk.<br />
Dryp litt vatn på arket med dropeteljaren<br />
og strø nokre korn natron<br />
oppi vatnet. Er natron syre eller base?<br />
Prøv også å drype sitronsyre og<br />
salmiakk på arket med dropeteljaren.<br />
Du kan dessutan bruke andre løysningar<br />
som for eksempel mjølk eller eggekvite.<br />
Prøv deg fram og skap eit kjemisk<br />
kunstverk. Har du raudkålsaft igjen, kan<br />
du fryse henne og bruke henne seinare.<br />
Kva er pH?<br />
• Hydrogen (H) er det<br />
minste atomet som finst.<br />
Kjernen består av ein positivt ladd<br />
partikkel som blir kalla eit proton.<br />
Rundt kjernen fer eit negativt ladd<br />
elektron.<br />
• Viss hydrogen mistar elektronet sitt, blir<br />
det gjerne kalla eit proton, for då er jo<br />
berre den positivt ladde kjernen igjen.<br />
• Syrer er stoff som lett gir frå seg proton<br />
når dei blir løyste opp i vann. I<br />
sitronsaft er det mange lause proton,<br />
eller H+, som dei gjerne blir kalla.<br />
• Basar er derimot stoff som ofte bind til<br />
seg proton.<br />
• pH-skalaen fortel oss om det er lite<br />
eller mykje proton i ei løysning. Når<br />
pH er låg, er det mykje proton. Når<br />
pH er høg, er det derimot lite proton<br />
i løysninga.<br />
• pH-skalaen går frå 0 til 14.<br />
Syre-base-fakta:<br />
• Tunga kan smake proton. Når proton<br />
går inn for landing på dei sure smakslaukane,<br />
blir det sendt nervesignal til<br />
hjernen som gjer at vi opplever smaken<br />
av surt.<br />
• Mange prosessar i kroppen vår er<br />
avhengige av ein viss pH.<br />
• I magesekken har du den sterke syra<br />
saltsyre med pH frå 1,5 til 2. Syra vernar<br />
oss mot sjukdom ved å øydeleggje<br />
dei fleste bakteriane i maten vi et.<br />
• Maten blir sleppt ut i tynntarmen i små<br />
porsjonar. Her blir han nøytralisert av<br />
basiske fordøyingsvæsker frå bukspyttkjertelen<br />
og galleblæra.<br />
• Huda di er dekt av eit vernande feittlag<br />
som er litt surt. Derfor har<br />
bakteriar vanskeleg for å<br />
vekse på huda.<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang forskerfabrikken<br />
11
Med deg selv som<br />
Et fingeravtrykk er nok. Eller hånden, øyet, stemmen,<br />
mønsteret på blodårene i huden, kroppslukten din – eller<br />
måten du skriver på tastaturet. Nå kan du bytte ut passord<br />
og andre koder bare med å være den du er.<br />
TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD<br />
Hver eneste dag bruker vi forskjellige<br />
måter på å fortelle hvem vi er eller<br />
identifisere oss. Vi bruker passord for<br />
å lese e-post eller kjøpe varer med kort<br />
i butikken, og vi identifiserer oss med<br />
kort som har bilde av oss selv. Nå er<br />
det kommet datateknologi som kjenner<br />
deg igjen ved å måle ting ved kroppen<br />
din eller måten du oppfører deg<br />
på. Teknologien kalles biometri.<br />
Bruker tall<br />
Biometri er fortsatt ikke så vanlig i<br />
Norge. Men hos Norsk Regnesentral<br />
12<br />
har forskere kunnskap om teknologien.<br />
Line Eikvil heter en av forskerne,<br />
og hun arbeider med å lære datamaskiner<br />
hvordan ting ser ut. Tall er hennes<br />
beste medhjelpere, for en datamaskin<br />
er «blind» og kan ikke se et bilde<br />
på samme måte som vi gjør. Hun bruker<br />
derfor tall til å beskrive bilder.<br />
Hvilket tall er en A?<br />
Slik lærer Line datamaskinen å gjenkjenne<br />
bilder: Hvis maskinen skal lære<br />
å kjenne igjen bokstaven A, setter Line<br />
opp tall for hvor bred og høy bokstaven<br />
er. Slik får hun to tall. Sannsynligvis<br />
er det andre bokstaver som er<br />
med deg selv som adgangskort<br />
FOTO: SCANPIX<br />
Line Eikvil lærer datamaskiner å gjøre<br />
noe vi mennesker er veldig gode til – kjenne<br />
igjen personer. Datamaskinene lærer<br />
å «se» bilder ved å gjøre dem om til tall.<br />
like høye og brede. Line regner derfor<br />
ut flere tall som beskriver bokstaven<br />
A. Til slutt har hun mange tall som<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
Bilder fulle av tall<br />
Visste du at digitale bilder ikke er annet<br />
enn tall? Bilder du ser på Internett eller<br />
på datamaskinen din, er digitale bilder.<br />
Tallene beskriver hvor mye eller lite lys<br />
som finnes i et bilde.<br />
Alle bilder er satt sammen av små prikker.<br />
Noen av disse prikkene er lyse, andre er<br />
mørke. Fargen på prikkene gjør dataprogrammer<br />
om til tall. Mørke prikker har<br />
lave tall, mens lyse tall har høy verdi.<br />
hun legger inn i en database – en slags<br />
boks – i datamaskinen. Boksen er full<br />
av beskrivelser av hvordan en A kan se<br />
ut. Når datamaskinen blir presentert<br />
for en A neste gang, klarer den å regne<br />
ut at det er en A den «ser».<br />
Ansiktsgjenkjenning<br />
På samme måte regner datamaskinen<br />
ut hvem et ansikt eller et fingeravtrykk<br />
tilhører. Først har maskinen fått<br />
bilder av Emil, Mette og Linda, som<br />
den har gjort om til tall. Bildene blir<br />
til tall for eksempel ved å måle bredde<br />
og høyde på lepper og munn, avstand<br />
mellom øyne, bredde på pannen osv.<br />
Når Mette så kommer til låst dør på<br />
jobb, tar et kamera bilde av henne ved<br />
inngangsdøren, regner om bildet til<br />
tall og sammenlikner med informasjonen<br />
den har lagret om henne. Forhåpentligvis<br />
ser Mette ut stort sett som<br />
hun pleier, slik at hun slipper inn.<br />
Hvilken kjent<br />
person likner<br />
du på?<br />
adgangskort<br />
Forskerne ved Norsk<br />
Regnesentral har lagd et<br />
program som sammenlikner<br />
ansikter med ansiktet til flere kjente personer. Har du lyst til å<br />
sjekke hvilken berømt person du likner på? Du trenger et digital bilde<br />
av deg selv som du først må legge ut på en hjemmeside på Internett.<br />
Nettsiden med bildet ditt kobler du til denne siden:<br />
www.nr.no/documents/samba/research_areas/BAMG/Demos/NorMatch.html<br />
Tenk så enkelt hvis jeg hadde kunnet<br />
ta ut penger bare ved å snakke til minibanken:<br />
«Fem hundre kroner, takk!»,<br />
eller latt maskinen registrere fingeravtrykket<br />
mitt!<br />
For slike systemer kan gjøre feil. Er<br />
systemet for sikkert, kan det nekte adgang.<br />
Eller motsatt – hvis Mette har en<br />
tvillingsøster, vil maskinen sannsynligvis<br />
også slippe inn tvillingsøsteren.<br />
Derfor arbeider forskerne hele tiden<br />
med å forbedre slike systemer.<br />
Den sikreste metoden<br />
Den aller sikreste metoden for<br />
biometri er gjenkjenning av øyne.<br />
Et kamera tar bilde av iris i øyet, og<br />
datamaskinen analyserer mønstre<br />
i øyet. Ingenting<br />
hos mennesket er<br />
så enestående<br />
som øynene.<br />
Fakta om<br />
ansiktsgjenkjenning<br />
• Ansiktsgjenkjenning blir blant annet<br />
brukt på en stor flyplass i Malaysia. Her<br />
blir passasjerene filmet når de sjekker inn.<br />
Når du litt senere skal gå inn i flyet blir<br />
du filmet på nytt. Et dataprogram sjekker<br />
deretter at du er samme person som sjekket<br />
inn. Også på grensen mellom USA<br />
og Mexico må amerikanere som jobber i<br />
Mexico sjekkes med ansiktsgjenkjenning<br />
når de skal hjem fra jobb.<br />
• Noe av det første vi lærer er å gjenkjenne<br />
et ansikt. Etter 36 timer etterlikner barnet<br />
ansiktsuttrykk, og når det er 1-3 måneder<br />
klarer det å gjenkjenne ansiktet til<br />
mor og far. Ansikter er det vi har lettest<br />
for å huske. Vi legger spesielt merke til<br />
øynene, håret, munnen og formen på<br />
ansiktet.<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang med deg selv som adgangskort<br />
13
Hvis du har lest Asterixtegneserier,<br />
så har du kanskje<br />
lagt merke til at de<br />
gamle romerne lå når de<br />
spiste. Hvorfor i all verden<br />
gjorde de det?<br />
TEKST: SIW ELLEN JAKOBSEN<br />
Mange av de gamle romerne var noen<br />
tykke storetere, skal vi tro på tegneseriene.<br />
Store fat fulle av alle slags godsaker<br />
var plassert rundt dem mens de lå<br />
på en madrass og fråtset i mat. Nå var<br />
kanskje ikke livet akkurat slik for alle<br />
gamle romere. Men elevene i 9. klasse<br />
ved Slåtthaugen ungdomsskole utenfor<br />
Bergen undret seg likevel over hvorfor<br />
det er så bra å ligge når man spiser. Og<br />
betyr det noe hvordan man ligger?<br />
Elevene bestemte seg for å ta kontakt<br />
med professor Trygve Hausken ved<br />
Haukeland sykehus i Bergen. Han er<br />
nemlig kjempeflink til å filme inne<br />
i menneskekroppen. Han lager tredimensjonale<br />
bilder ved hjelp av en<br />
teknikk som kalles ultralyd. Du har<br />
kanskje hørt om det? Ultralyd brukes<br />
ofte til å filme barn som ligger i magen<br />
til mammaen.<br />
FOTO: HAUKELAND SYKEHUS<br />
© 1968 Dargaud Editeur, Paris, d'après Goscinny et Uderzo. s. 33 Asterix Olympisk Mester<br />
14<br />
Elevene trodde at de gamle romerne<br />
kanskje lå og spiste fordi maten på den<br />
måten ble bedre fordelt inne i magesekken,<br />
og at de dermed unngikk å få<br />
vondt i magen. Men for å finne ut av<br />
dette måtte det forskes!<br />
Prøvekaniner<br />
Professoren trengte prøvekaniner. Sju<br />
niendeklassinger sa seg mer enn villige<br />
til å være romere. Det eneste kravet<br />
som ble stilt til dem, var at de ikke<br />
hadde spist de siste seks timene før<br />
forskeren skulle gjøre sine undersøkelser.<br />
Magesekken måtte være helt tom.<br />
Bare da kunne han se ordentlig hva<br />
som foregikk der inne.<br />
Den første dagen ble de sultne ungdommene<br />
bedt om å legge seg på venstre<br />
side, akkurat som romerne. Så fikk<br />
alle en halv liter kjøttsuppe hver. Mens<br />
suppen bevegde seg inne i magen, filmet<br />
professoren magesekken med det<br />
tredimensjonale kameraet. Slik så han<br />
hvordan suppen fordelte seg. Både før<br />
og etter suppen ble elevene spurt om<br />
hvordan de følte seg.<br />
To dager senere kom de samme elevene<br />
tilbake til sykehuset, og det samme<br />
gjentok seg. Bare at de nå måtte ligge<br />
på høyre side.<br />
Venstre side best<br />
Etter at undersøkelsene var gjort, analyserte<br />
elevene resultatene. Og konklusjonen<br />
var klar: På grunn av tyngdekraften<br />
buler nederste del av magen<br />
ut når du spiser. Men hvis du ligger på<br />
FOTO: HAUKELAND SYKEHUS<br />
venstre side og spiser, har magesekken<br />
mye bedre evne til å tilpasse seg et<br />
stort måltid enn om du ligger på høyre<br />
side. Ungdommene presenterte resultatene<br />
under Forskningsdagene i Bergen<br />
i høst.<br />
Og hva skal du gjøre for å klare å spise<br />
mest mulig godsaker uten å bli kvalm?<br />
Jo, legge deg på sofaen når du spiser.<br />
Husk: På venstre side! Det gjorde nok<br />
de gamle romerne også.<br />
Forskningen kalles gastroenterologi.<br />
late, lure romere<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
«Hei, pappa! Se her!<br />
Se hva jeg fant på loftet!»<br />
TEKST: DAGNY HOLM<br />
Jørgen løper ut på brygga og vifter med<br />
en stor, brun konvolutt. Bølgene går<br />
fremdeles hvite etter stormen dagen før,<br />
men vindmøllene på odden summer<br />
ikke lenger som illsinte vepser. Faren<br />
fortøyer båten, løfter de tomme fiskefôrkannene<br />
opp på brygga og går i land.<br />
Han tørker hendene godt på buksebaken<br />
og tar imot konvolutten som Jørgen<br />
rekker fram. Så kremter han og begynner<br />
å lese, mens han følger de store,<br />
røde bokstavene med fingeren.<br />
«Røde Rudolfs skattekart. Må ikke åpnes<br />
før 2022. Død over den som bryter<br />
dette forbudet!!!»<br />
Jørgen hopper opp og ned og drar pappa<br />
i armen. «2022, det er jo åtte år siden,<br />
det! Da kan vi i hvert fall åpne det<br />
nå, i 2030!»<br />
Pappa nikker og klør seg litt i det røde<br />
håret, men så finner han fram tollekniven<br />
og åpner konvolutten. Inni ligger et<br />
gulbrunt, krøllete papirark med ujevne<br />
kanter. «skattekart» står det med<br />
store bokstaver øverst, og under er det<br />
tegnet forskjellige mystiske firkanter<br />
og prikkelinjer. Midt på er det et stort,<br />
rødt kryss merket «skatten».<br />
«Det er sikkert en tyv eller sjørøver<br />
eller noe som har lagd kartet, tror du<br />
ikke? Og tenk om skatten ligger der<br />
ennå!»<br />
Pappa hører visst ikke ordentlig etter.<br />
Han står og stirrer på kartet, men det<br />
ser ut som om han ser på noe langt,<br />
langt borte. Så smiler han og slår seg<br />
på brystet.<br />
«Røde Rudolf, det er meg, det! Eller<br />
var. For 28 år siden var jeg 10 år, akkurat<br />
som du er nå. Og da lekte Ole, fetteren<br />
min, og jeg sjørøvere hele sommeren.<br />
Jeg synes jeg husker at vi gravde<br />
ned skatter både her og der. Dette<br />
må være et av skattekartene våre.<br />
Ja, se her, Svarttjern og Storenuten …<br />
Det må være like ved der bestefar<br />
hadde hytte!»<br />
«Æsj, jeg trodde det var et ekte skattekart,<br />
jeg, og at vi kunne dra på en<br />
ekte skattejakt!», sier Jørgen og sparker<br />
i brygga. Men pappa smiler igjen<br />
og rusker ham i håret. «Du skal se det<br />
blir skattejakt på oss likevel. For i neste<br />
uke skal vi jo på rovdyrsafari i Økoparken.<br />
Og den gamle hytta til bestefar<br />
ligger et stykke inne på området.<br />
Hvem vet hva som skjuler seg der inne<br />
i villmarken!»<br />
FOTO: DIGITALVISION<br />
Villmarken er i hvert fall full av ville<br />
dyr. Jørgen og pappa har sett fem ulver,<br />
to bjørnehi og spor etter både gaupe<br />
og jerv. Og mange gjetere og saueflok-<br />
<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang den hemmelige skatten<br />
15
FOTO: DIGITALVISION<br />
ker. Nå har de fått økoparkguiden med<br />
på en liten, ekstra avstikker, og snart<br />
står de foran en stor, flat stein. «Det<br />
må være her», sier pappa og peker på<br />
det gamle skattekartet. «Her er steinen<br />
og elva og der borte ligger hytta. Men<br />
jeg kan ikke huske at det var så mange<br />
trær her!»<br />
«Det var det nok ikke heller, det», sier<br />
guiden. «Gjennomsnittstemperaturen<br />
har jo økt med 1,5 ºC i løpet av de siste<br />
30 årene, og det har ført til at skogene<br />
vokser. Blant annet. Men hvor<br />
var det denne skatten din skulle ligge,<br />
sa du?»<br />
«Her», sier pappa og ruller vekk en<br />
rund stein som ligger tett inntil den<br />
store.» Kom med spaden, Jørgen, for<br />
her er det!»<br />
Og der er det. Der, en halv meter nede<br />
i jorda, ligger en gammel trekasse.<br />
Pappa løfter den opp av hullet. Kassen<br />
er spikret igjen, men pappa lirker<br />
16<br />
spadebladet under lokket og vipper det<br />
av. Og der ligger skatten. Skatten?<br />
«Hva er dette? En metalldings og en<br />
gammel, halvråtten grein?» Jørgen griner<br />
på nesa, men pappa løfter greina<br />
forsiktig opp og blåser vekk sand og<br />
Hva du kan gjøre for miljøet<br />
• Sortere søppel, slik at flere materialer<br />
kan brukes om igjen og farlige stoffer<br />
ikke slippes ut i naturen.<br />
• Ikke kaste klærne på vask før de er<br />
skitne. Da sparer du strøm og slipper<br />
ut mindre vaskemidler.<br />
jord. «Det er ikke noen grein, det er et<br />
reinsdyrhorn. Da jeg var gutt, fantes<br />
det ennå villrein flere steder i Norge.»<br />
Guiden nikker. «Ja, dyrelivet her i landet<br />
har jommen forandret seg de siste<br />
30 årene. Noen arter har forsvunnet,<br />
Selv om mange av miljøproblemene skyldes forurensing som allerede er<br />
sluppet ut, er det likevel en del du kan gjøre for miljøet. Her kommer noen<br />
forslag, du kan sikkert finne på flere selv.<br />
• Gå eller sykle så mye som mulig i<br />
stedet for å kjøre bil. Da blir det mindre<br />
forurensning, og du blir sprekere<br />
og sunnere.<br />
• Bruke litt mindre av det du egentlig<br />
ikke trenger. Dette er kanskje det<br />
vanskeligste, men også det viktigste.<br />
den hemmelige skatten<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang<br />
FOTO: DIGITALVISION
som for eksempel rein og rype. Men<br />
det er kommet mange nye også, etter<br />
hvert som klimaet er blitt mildere.»<br />
Jørgen tar reinsdyrhornet og holder<br />
det fast mot panna til pappa. «Her<br />
kommer reinsdyret Rudolf, et forhistorisk<br />
dyr!»<br />
De voksne ler, og Jørgen legger hornet<br />
forsiktig ned i kassen igjen. Så løfter<br />
han opp den rare metalldingsen. Den<br />
er tung og kald, med mange skruer og<br />
bolter og spaker og huller. «Er denne<br />
også forhistorisk?»<br />
Bare fri fantasi?<br />
Som du skjønner er ikke fortellingen<br />
om Jørgen sann. Men jeg har ikke<br />
funnet på alt selv. Jeg har nemlig lest<br />
«Rikets miljøtilstand 2030 – et fremtidsbilde».<br />
Det er en rapport som<br />
Norges forskningsråd har utgitt. En<br />
rekke norske forskere og eksperter<br />
har skrevet om hvordan de tror norsk<br />
natur og miljø kommer til å være om<br />
27 år. De vet ikke noe sikkert, og de<br />
sier selv at de helt sikkert tar feil på<br />
flere punkter. Men de vet mye om hva<br />
som påvirker klima og miljø i dag,<br />
og ut fra dette har de tenkt seg fram<br />
til hvordan de tror utviklingen vil bli<br />
videre i Norge. Forskerne er stort sett<br />
enige om at vi mennesker påvirker og<br />
forandrer miljøet, og at noen av forandringene<br />
kan være uheldige. Derfor<br />
gjelder det å vite mest mulig om<br />
hva som kan skje, så vi er forberedt og<br />
kan styre utviklingen i riktig retning.<br />
Her er noen av punktene i rapporten:<br />
Pappa nikker. «Tja, den er i hvert fall<br />
over 30 år gammel. Det er en forgasser<br />
fra en bensinbil.»<br />
«Bensinbil?»<br />
Pappa nikker. «Bensin ble lagd av olje,<br />
og de fleste biler gikk på bensin. Det<br />
forurenset en god del, så det var jommen<br />
bra at hydrogenbilene kom. De<br />
forurenser jo ikke i det hele tatt.»<br />
Jørgen snur og vender på forgasseren.<br />
«Men hvorfor er ikke denne levert til<br />
resirkulering, da?»<br />
• Mer vær Det blir varmere<br />
(1,5 ºC) og våtere (10 % mer nedbør).<br />
Dessuten blir det flere stormer<br />
og orkaner og mer flom.<br />
Klimaet kommer til å bli omtrent<br />
som det er i England i dag.<br />
• Internasjonalt klima Menneskeskapte<br />
klimaforandringer rammer<br />
hele kloden. Det blir flere store<br />
orkaner, mer tørke og flere oversvømmelser<br />
i verden. Landene<br />
blir enige om strenge, internasjonale<br />
lover mot miljøødeleggelser.<br />
• Ny, miljøvennlig teknologi<br />
Forskerne har funnet fram til<br />
nye og miljøvennlige produkter,<br />
materialer og energikilder.<br />
De har for eksempel utviklet en<br />
genmodifisert plante som lager<br />
fiskeolje som brukes til fôr<br />
til oppdrettsfisk. (Å genmodifisere<br />
vil si å forandre arvestoffet<br />
til plantene, og oppnå ting<br />
«I 2003, da jeg gravde ned skatten, hadde<br />
vi ennå ikke fått noen internasjonale<br />
regler om resirkulering av biler. Nå blir<br />
jo alle utbrukte biler levert tilbake til fabrikken,<br />
slik at materialene kan brukes<br />
om igjen. Men denne forgasseren er så<br />
gammel at jeg tror du kan beholde den.»<br />
«Supert», sier Jørgen. Så legger han<br />
forgasseren på plass og løfter opp hele<br />
kassen. «Jeg greier fint å bære skatten<br />
bort til bilen», sier han. «Og denne<br />
kassen kan jo være kjekk å ha når jeg<br />
skal grave ned en skatt. Som noen kan<br />
finne om 30 år ...»<br />
som ikke gjøres fra naturen av<br />
seg selv.) Det meste av energien<br />
kommer fra sol- og vindkraft,<br />
og bilene går på rent hydrogen.<br />
Nesten alt avfall samles inn og<br />
resirkuleres.<br />
• Miljø er viktig Folk er svært<br />
opptatt av miljøspørsmål, og<br />
stadig flere velger et enklere liv<br />
med mindre forbruk. De er også<br />
villige til å betale mer for miljøvennlige<br />
produkter. Det er stor<br />
interesse for å bevare naturen,<br />
og mange turister besøker den<br />
store, norske Økoparken, der<br />
bjørn, rev, ulv og gaupe får leve<br />
naturlig.<br />
Heftet «Rikets miljøtilstand» kan<br />
bestilles eller lastes ned herfra:<br />
www.forskningsradet.no/bibliotek/<br />
publikasjoner/miljo_2030 – eller<br />
ring: 22 03 72 71.<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang den hemmelige skatten<br />
17<br />
FOTO: EDELPIX.COM/PER EIDE
OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT<br />
VED UNIVERSITETET I OSLO<br />
Mia og Marius har fått med seg pappa<br />
på verdenscuprenn i skiskyting i Holmenkollen.<br />
Været er flott og de har<br />
med seg norske flagg i sekken. Kanskje<br />
Ole Einar Bjørndalen vinner! I så fall<br />
er det best å være forberedt. De har<br />
fått billetter nokså nært standplass og<br />
gleder seg til første skyting.<br />
– Nå kan jeg se førstemann oppe i skogen,<br />
da er det like før de begynner å<br />
skyte.<br />
To løpere kommer omtrent samtidig<br />
ned mot standplass. Det ser ut som de<br />
prøver å roe seg litt før de skal skyte.<br />
– Oi, det ble mye bom på han ene, det<br />
står igjen to svarte blinker.<br />
Mia blir litt ern i blikket.<br />
– Marius, vet du hvor mange måter<br />
det går an å få to bom, jeg mener av de<br />
fem blinkene?<br />
– Du mener at de kan bomme på de to<br />
helt til høyre, eller nummer 2 og 3 fra<br />
høyre og sånn.<br />
– Ja, kan du finne ut hvor mange forskjellige<br />
måter det kan gjøres på?<br />
Oppgave 1<br />
På hvor mange forskjellige måter kan<br />
det stå igjen to svarte blinker av fem?<br />
18<br />
– Jeg lurer på om det<br />
hadde lønt seg ikke<br />
å skyte og heller bare<br />
gå de fem strafferundene?<br />
spør Marius.<br />
– Jeg tror ikke det er lov. Men hvor lang<br />
tid bruker de egentlig på en strafferunde?<br />
Kanskje vi skal ta tiden på dem.<br />
Mia finner fram klokka si.<br />
– Kan dere ikke bare regne det ut, da,<br />
skyter pappa inn, de bruker jo omtrent<br />
25 minutter på 10 kilometer og strafferunden<br />
er 150 meter. Dere som er så<br />
gode til å løse oppgaver må jo kunne<br />
regne det ut.<br />
Oppgave 2<br />
Hvis en skiskyter bruker 25 minutter<br />
på 10 km og strafferunden er 150 m,<br />
omtrent hvor mange sekunder taper<br />
en løper på å måtte gå en strafferunde?<br />
– Jeg vet det, sier Mia, hun var raskest<br />
denne gangen.<br />
matematiske utfordringer<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
– Det ser ut som de har litt problemer<br />
med skytingen i dag, kanskje det er<br />
vinden som gjør det, undrer Marius og<br />
kommer selv med svaret. Jeg tror egentlig<br />
det, for det ser ut som alle som bommer<br />
treffer til høyre for blinken. Det<br />
kan stemme med vindretningen.<br />
– Dere vet at det går an å stille inn<br />
det, sier pappa. Det kalles å skyte inn<br />
geværet. Da skyter man noen skudd.<br />
På en eller annen måte finner man ut<br />
hvor midten av disse skuddene er og så<br />
stiller man siktet etter det. Hvis f.eks.<br />
midten er til høyre for blinken, så<br />
knepper man siktet litt til venstre.<br />
– Men hvis vi skyter tre skudd, hva er<br />
det som er i midten da? spør Mia.<br />
– Det er mange måter å finne ut av det,<br />
sier pappa. En måte er å ta blinken og<br />
tegne en trekant der de tre skuddene<br />
er hjørnene. Deretter kan dere klippe<br />
ut trekanten og bruke en nål for å<br />
finne midten. Dere legger trekanten<br />
oppå spissen av nålen og hvis dere har<br />
satt spissen akkurat i midten av de tre<br />
skuddene, så vil trekanten balansere.<br />
Hvis ikke vil den tippe til en av sidene.<br />
– Jeg tror jeg vet hvordan det kan<br />
gjøres på en annen måte, uten å klippe,<br />
sier Mia.<br />
Oppgave 3<br />
For å stille inn geværet (f.eks. i vind)<br />
skyter løperne noen skudd og ser<br />
hvordan de plasserer seg. Hvis skuddene<br />
er til side for blinken kan man<br />
skru siktet slik at siktepunktet endres.<br />
For å klare dette, må man finne<br />
ut hvor midten er. Vi kan gjøre det<br />
ved et eksperiment. Her ser du tre<br />
skudd som vi har latt være hjørnene<br />
i en trekant. Tegn trekanten på en<br />
papplate og klipp den ut. Bruk en<br />
spiss gjenstand til å finne balansepunktet.<br />
Tror du det er mulig å regne<br />
ut hvor dette punktet ligger, bare ved<br />
å trekke noen streker i trekanten og<br />
uten å klippe den ut?<br />
Det ble ikke norsk seier. Marius var<br />
skuffet. – Men de gjorde det jo ganske<br />
bra, svarer Mia. De kom på 2., 5., 7., 12.<br />
og 19. plass og sistemann er ikke kommet<br />
i mål enda.<br />
– Var det 2., 5., 7., 12. og 19. plass du<br />
sa? Marius begynner neste å le. – Det<br />
er jo et skikkelig system. Da håper jeg<br />
nesten at den sjette nordmannen blir<br />
nummer …<br />
Og det ble han. Men hva var det Marius<br />
var i ferd med å si, og hvilket system<br />
var det han hadde funnet?<br />
Oppgave 4<br />
Nordmennene plasserer seg som<br />
nummer 2, 5, 7, 12 og 19. Marius<br />
ser systemet og synes dette er ganske<br />
merkelig. Enda rarere blir det<br />
når den sjette nordmannen kommer<br />
inn på en plassering som passer inn i<br />
tallrekka. Hvilken plass fikk den sjette<br />
og siste nordmannen?<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang matematiske utfordringer<br />
19
Austordneset, Svalbard,<br />
desember 2002:<br />
Hei, hei!<br />
No har fire månader gått<br />
av året på Austfjordneset,<br />
og eg må innrømme at tida<br />
har gått fort. Mykje fortare<br />
enn fire månader plar gå<br />
heime. Det er i grunnen litt<br />
rart. Eg hadde vel eigentleg<br />
trudd at tida skulle gå<br />
mykje seinare.<br />
ALLE FOTO: STEIN P. AASHEIM<br />
Mørketida har kome. Hovudlykta har<br />
blitt ein fast ting vi tek med oss same<br />
kvar vi skal. No er det ikkje like lett å<br />
lese avisa ved midnatt, nei. Eg kjenner<br />
at det er litt rart å ikkje sjå sola på<br />
så lenge, men vi har og funne ut at det<br />
går betre enn vi hadde frykta.<br />
Vi hadde ein nydeleg periode i overgangen<br />
til mørketida, med vakre fargar,<br />
som oransje, raudt, gult og grønt over<br />
ella i sør. Det var heilt magisk.<br />
Ja, dei første fire månadene har gått utan<br />
at vi har sett ein einaste bjørn, men no<br />
har han kome. Han var her tre netter<br />
på rad. Først var det ei natt med mykje<br />
bjeffing frå hundane, utan at vi greidde<br />
sjå noko bjørn. Men vi skjønte det neste<br />
morgon da eit reinskinn vi hadde liggande,<br />
var borte, og det var<br />
bjørnespor i snøen.<br />
Neste natt begynte<br />
hundane<br />
å bjeffe igjen.<br />
Pappa sto opp<br />
20<br />
og slo på lyskastarane. Han<br />
kikka litt rundt, og plutseleg såg han<br />
ryggen på bjørnen som sprang av garde!<br />
Det var godt å sjå at han var redd lyset.<br />
Seinare på dagen<br />
skulle vi på<br />
tur. Vi hadde<br />
ikkje gått meir<br />
enn 150 meter<br />
da vi kom til<br />
ei stor grop<br />
i snøen der<br />
bjørnen hadde<br />
lege. Det<br />
var ikkje<br />
noko snø akkurat<br />
der, og sidan det blåste og føyka<br />
fælt den dagen, var pappa sikker på at<br />
det var vi som hadde skremt han opp<br />
da vi kom bortover mot han. Det var<br />
litt nifst å tenkje på at han låg så nær<br />
hytta.<br />
Mørketid<br />
Lillesøster og eg på tur<br />
Sjølv om<br />
vi veit at<br />
dei fleste<br />
bjørnane<br />
bare er<br />
nysgjerrige,<br />
og ikkje<br />
farlege, kan<br />
ein aldri<br />
vere 100 %<br />
sikker. Vi<br />
har vore i<br />
tvil om korleis hundane ville varsle, og<br />
det var ein lette å sjå at vi i alle fall kan<br />
Fisk og fjærkre!<br />
Svalbard er namnet på fleire øyar som ligg i<br />
Nordishavet mellom Noreg og Nordpolen. Meir<br />
enn halvparten av øyane er dekte av isbrear. Svalbard<br />
er norsk territorium, og er ein viktig stad for forskarar.<br />
reisebrev fra svalbard<br />
stole på at nokre av hundane gir<br />
lyd frå seg når bjørnen kjem.<br />
No når eg skriv dette, er det snart jul,<br />
og vi har starta Austordneset nisseverkstad.<br />
Det er ikkje så mange flittige<br />
nissar her som det truleg er på<br />
Nordpolen, men når alle fire sit oppå<br />
kvarandre<br />
rundt bordet<br />
og skal lage<br />
julekort til alle<br />
der heime, kan<br />
det nok forvekslast<br />
med<br />
ein liten nisseverkstad.Dessutan<br />
føler eg at<br />
eg burde ha ein<br />
strikkemedalje.<br />
Eg har strikka tre<br />
par vottar, ei veske, ei lue, ein elefant<br />
og ein kattepus, og eg er veldig stolt.<br />
Pappa målar nissar på reinsdyrhorn og<br />
lagar selklosmykke, Ingvill syr, teiknar<br />
og vev, og mamma<br />
har meldt seg<br />
inn i strikkeklubben<br />
min.<br />
Juletentamen<br />
nærmar seg<br />
med stormskritt,<br />
noko eg absolutt<br />
ikkje likar tanken<br />
på. Eg synest<br />
eg har vore<br />
flink til å gjere<br />
lekser og jobbe med skolearbeid,<br />
men tentamen er likevel litt skummelt.<br />
Det er litt rart å sitte her, mutters aleine,<br />
mens alle dei andre er på skolen<br />
heime. Heldigvis har vi e-post, så eg<br />
har kontakt med venene mine.<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
I byrjinga var<br />
det lett å hente<br />
vatn. Da var det ein slags bekk som<br />
rann eit par hundre meter frå hytta.<br />
Men no har det frose, og det er ikkje<br />
fullt så enkelt lenger. Men ca. tre kilometer<br />
frå hytta er det eit elvedelta som<br />
det er ein del overvatn på. Der har vi<br />
henta vatn nokre gonger med hundesleden,<br />
men det er litt vanskeleg når<br />
det eigentleg ikkje er nok snø. Men<br />
når det blæs frå sør, kjem det iskoss frå<br />
ein bre som kalvar lenger inn i orden.<br />
Ofte blir det skylt i land på stranda<br />
nedanfor hytta, og da er det ei enkel<br />
sak å hente det med ei trillebår. Så legg<br />
vi det i ei presenning utanfor hytta, og<br />
der ligg det til vi treng det.<br />
En stjerneklar vinterkveld før jul ble den<br />
tredje Astrofestivalen arrangert i Oslo.<br />
Tusenvis av barn og voksne fikk med seg<br />
fascinerende aktiviteter, og <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
var som vanlig på plass.<br />
FOTO: TERJE STENSTAD<br />
Vi lager pølser<br />
Vi har og fått fire kvalpar opp hit, så<br />
no har vi i alt 16 polarhundar. Kvalp-<br />
<strong>Nysgjerrigper</strong> på Astrofestival<br />
Hvis du bor i Oslo-området var du kanskje en av dem<br />
som fikk en guidet tur i solsystemet, kastet jordkloder i<br />
et svart hull eller spiste en galakse. De mest vågale gikk<br />
på glødende kull med samme temperatur som overflaten<br />
til planeten Merkur. Her var også magiske materialer,<br />
ekte meteoritter, encellede dyr man kunne se på i<br />
mikroskop, boblende kjemikalier, stjernekart og byggditt-eget-romskip-konkurranse.<br />
<strong>Nysgjerrigper</strong> stilte spørsmålet «Hvordan får vi liv til å<br />
formere seg på en livløs planet?». Mange hundre bare utførte<br />
sitt første astrobiologiforsøk hos oss. Nysgjerrige<br />
barn fikk hjelp av Forskerfabrikken til å skape gode livs-<br />
ane er noko av<br />
det søtaste eg<br />
har sett i mitt<br />
liv, og det er rart å sjå kor fort dei veks.<br />
Sånt har eg alltid vore fascinert av:<br />
Korleis nokre dyr har vaksen storleik<br />
på eitt år, medan vi menneske ikkje<br />
har vaksen storleik før vi er … vaksne!<br />
Helsing Eline<br />
Her bur vi<br />
Eg heiter Eline Aasheim og<br />
er 13 år. Dette året bur eg på<br />
Austfjordneset på Svalbard<br />
med mamma, pappa og veslesystera<br />
mi, Ingvill. Austfjordneset<br />
er ein fangststasjon inst i<br />
Wijdefjorden nord på Svalbard.<br />
Hytta vi bur i er 40 kvadratmeter<br />
stor, og av det er halvparten<br />
lager og vedskjul. Det er<br />
staten som eig fangststasjonen,<br />
og han låner ut hytta til folk<br />
som har lyst til å drive fangst<br />
eit par år. Hytta ligg cirka 15<br />
mil frå nærmaste butikk, og<br />
derfor har vi med oss mat for<br />
eit heilt år, og vi må sjølv jakte<br />
på det vi skal ha av kjøtt.<br />
betingelser ved hjelp av jord, brød, vann,<br />
solsikkefrø, olje, sukker, camembertost og<br />
muggost. Dette for å vise hvordan forskere<br />
jobber for å finne ut hvordan spesielle livsformer<br />
trives. En astrobiolog grubler blant<br />
annet over spørsmål som: Hva må til for at<br />
liv kan oppstå? Hvorfor er det liv på jorda,<br />
og hvordan oppstod det? Hvordan dannes<br />
en atmosfære? Høres det spennende ut? I<br />
neste utgave av <strong>Nysgjerrigper</strong> forteller vi<br />
mer om astrobiologi og gir deg spennende<br />
oppskrifter til eksperimenter du selv kan<br />
prøve ut.<br />
Å gå på glødende kull…<br />
Astrobiologi-forsøk<br />
Romskipbygging<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang reisebrev fra svalbard<br />
21
Vet du svaret?<br />
KJENT PERSON<br />
I HAVET<br />
GEOGRAFI<br />
DYR<br />
Individuelle<br />
spørsmål<br />
4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng<br />
Mannen har egen<br />
statue i Slottsparken<br />
i Oslo.<br />
Har svømt rundt i<br />
havet i minst 350<br />
millioner år<br />
I dette landet ligger<br />
verdens mest kjente<br />
bibliotek.<br />
98,4 % av arvestoffet<br />
til dette dyret er likt<br />
mennesket.<br />
Stoff som blant annet<br />
finnes i hud, hår og<br />
negler.<br />
Resultatene fra <strong>Nysgjerrigper</strong>s<br />
store fotundersøkelse:<br />
Flere venstresko<br />
i butikkhyllene!<br />
Norske skobutikker kan<br />
trygt stille ut flere venstresko<br />
i hyllene sine. Det viser<br />
resultatene av undersøkelsen<br />
om lengde på føtter.<br />
TEKST: HANNE S. FINSTAD<br />
22<br />
Norges mest kjente<br />
matematiker.<br />
Det finnes mellom 350<br />
og 450 arter. Brugde er<br />
navnet på en av (svært<br />
få) av dem som lever i<br />
havet utenfor Norge.<br />
Landet ligger helt<br />
nord-øst i Afrika, og<br />
hovedstaden heter<br />
Kairo.<br />
Disse dyrene lever ikke<br />
ulikt oss – i familiegrupper,<br />
de samarbeider<br />
om jakt, matsøk og<br />
barnepass, og de er flinke<br />
til å bruke redskaper.<br />
Verdens største i sitt<br />
slag. Funnet i havet<br />
utenfor Røst i Nord-<br />
Norge i or.<br />
Han var bare 26 år<br />
gammel da han døde.<br />
Kan ha fem rekker med<br />
tenner og inntil 3000<br />
tenner.<br />
Før i tiden ble kongen<br />
kalt farao i dette landet.<br />
Forskere som har studert<br />
latteren deres, sier<br />
den høres ut som lange<br />
sagelyder.<br />
En av de smartere<br />
dyrene i sitt slag går<br />
under navnet Betty.<br />
Hvilket dyr?<br />
Han ble født 5. august<br />
1802. Vi feiret 200-årsjubileet<br />
for hans fødsel<br />
i or.<br />
De farligste av artene<br />
har en sjelden gang<br />
spist mennesker.<br />
Her finner vi de kjente<br />
pyramidene og sfinxen.<br />
En veldig kjent representant<br />
bor i Dyreparken<br />
i Kristiansand og<br />
heter Julius.<br />
Stort dyr med snabel.<br />
kjent person: Niels Henrik Abel i havet: Hai geografi: Egypt dyr: Sjimpanse<br />
individuelle spørsmål: 4 poeng keratin 3 poeng dyphavskorallrev 2 poeng kråke 1 poeng elefant<br />
Så mange som 261 av leserne våre registrerte<br />
tall på hvor mange millimeter<br />
høyre- og venstrefoten måler.<br />
Forskeren William Brown i Canada<br />
er veldig interessert i ulikheter mellom<br />
høyre og venstreside på menneskekroppen.<br />
Vi har derfor fått ham til å<br />
granske resultatene grundig. Han fant<br />
ut at en tredel (33 %) av de som ble med<br />
på forskningsprosjektet, hadde nøyaktig<br />
like lange føtter. Blant de resterende,<br />
hadde 30 % lengst høyrefot og 37%<br />
lengst venstrefot.<br />
De aller fleste norske skoselgere tror<br />
derimot at mellom 70-90% av oss har<br />
lengst venstrefot. Derfor stiller de<br />
nesten alltid ut høyresko i butikkhyllene.<br />
De er redd for at venstreskoene<br />
vil bli for utvidet av alle de store venstreføttene<br />
hvis de stilte ut dem. Våre<br />
resultater viser at den bekymringen er<br />
unødvendig.<br />
Det har også Hans Petter Hammer oppdaget.<br />
Han er ekspert på sportssko og<br />
har jobbet på Torshov Sport i Oslo i 20<br />
år. – Da jeg begynte i denne bransjen,<br />
stilte jeg bare ut høyresko som alle andre<br />
skobutikker. Men etter å ha jobbet<br />
noen år, fant jeg ut at dette ikke kunne<br />
stemme. Det var omtrent like mange<br />
kunder som hadde lengst høyrefot som<br />
fotundersøkelsen<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
Kryssord<br />
Bortover:<br />
1 Spor etter mennesker<br />
som har levd før oss<br />
10 Tilbake<br />
(gjerne når vi snakker om å reise)<br />
11 Motsatt av begge<br />
12 Annet ord for klokke<br />
13 Sted vikingene hadde for lov og regler<br />
15 Guttenavn (forkortelse)<br />
17 I alle norske adresser på Internett<br />
18 To like<br />
19 Preposisjon<br />
20 TV og radiokanal<br />
22 Forkortelse for riksvei/politisk parti<br />
24 Ryke<br />
26 Ikke ryddig<br />
28 Norge utenom kysten<br />
30 Guttenavn<br />
32 Her spilles det gjerne om penger<br />
34 Ordne sengen<br />
35 Berget ved sjøen<br />
38 Smart (synonym)<br />
39 Lyder i søvne<br />
41 Bruke noe på nytt<br />
venstrefot. For å komme til bunns i saken,<br />
begynte jeg derfor å føre statistikk<br />
over alle som kjøpte sko, blant annet en<br />
gjeng med fotballspillere som skulle ha<br />
fotballsko. Da ble jeg sikker i min sak:<br />
«Det er omtrent like mange som har<br />
lengst høyrefot som venstrefot». Etter<br />
den tid har jeg begynt stille ut både høyre<br />
og venstresko i butikken selv om ikke<br />
alle kollegaene mine tror på resultatene,<br />
ler Hans Petter Hammer.<br />
Nå har han derimot fått eksperthjelp<br />
fra <strong>Nysgjerrigper</strong>s lesere som støtter<br />
antakelsene hans.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Nedover:<br />
1 Figur av Jesus på korset<br />
2 Fisken<br />
3 Ulike konsonanter<br />
4 Lyd fra bilhorn<br />
5 Tiss<br />
6 Personlig pronomen<br />
7 Annet ord for innerst<br />
8 Ingenting (gjerne når vi snakker om lønn)<br />
9 Ord for gamle mennesker<br />
14 Fra nord i landet<br />
Hans Petter Hammer stiller ut like<br />
mange høyre som venstresko i skobutikken<br />
sin. <strong>Nysgjerrigper</strong>s fotundersøkelse<br />
viser at han har god grunn til det.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
16 På middagsmaten<br />
21 Eksotisk fugl<br />
23 Til å fyre med i peisen<br />
25 Høy, tykk eller voksen<br />
27 Gjør tyvene<br />
29 På magen<br />
31 Jentenavn<br />
33 Hylle<br />
36 Gnikke/eksotisk dyr<br />
37 Tall<br />
40 Myntenhet<br />
<br />
<br />
Nysgjerrignøtta<br />
Hvilke fem fyrstikker må du ta vekk for<br />
at det skal bli igjen bare tre kvadrater?<br />
Send inn svaret til: <strong>Nysgjerrigper</strong><br />
Norges forskningsråd<br />
Postuttak – St. Hanshaugen<br />
0131 Oslo<br />
Frist: 15. april. Bøker og bokmerker i premie.<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang konkurranse - kryssord<br />
23
Krusifiksets<br />
Et eldgammelt<br />
krusifiks gjorde elevene<br />
ved Kyrkjebø skule<br />
til kulturminneforskere.<br />
Det lønte seg, for elevene<br />
vant 3. pris i Årets<br />
<strong>Nysgjerrigper</strong> 2002.<br />
TEKST: INGRID SPILDE<br />
Det elevene fra Kyrkjebø skule<br />
hadde fått snusen i, var at kirken<br />
deres hadde et eldgammelt krusifiks<br />
som hadde vært hos Riksantikvaren<br />
i over ti år. Da de begynte å grave litt<br />
i sakene, fant de ut at figuren var<br />
helt spesiell.<br />
Noen påstod til<br />
og med at treskjærerne<br />
som<br />
lagde alteret i<br />
St. Olavs kapellet<br />
på Stiklestad<br />
(stedet der Olav<br />
Kule minner på nett<br />
Ett eller annet sted i nærheten av<br />
deg finnes det ganske sikkert noe<br />
gammelt som venter på å bli oppdaget.<br />
Klør det i fingrene etter å forske litt?<br />
Sjekk ut nettsidene til løveungen<br />
Werner: www.wernerweb.no. Der<br />
kan du spille spill på ”Kule minner”<br />
og få tips om hvordan du kan sette i<br />
gang ditt eget kulturminneprosjekt.<br />
Lærere kan sjekke ut Nettverk for<br />
miljølære sin kulturminneside,<br />
www.miljolare.no/tema/kultur,<br />
som har mange gode lenker. Sidene<br />
til Norsk Kulturarv finner du på<br />
www.kulturarv.no<br />
24<br />
Krusifikset på Skafså viste seg å være verdifullt. Et<br />
krusifiks er en figur av Jesus som henger på korset.<br />
Krusifikset på Skafså er fra slutten av 1100-tallet,<br />
og lagd av bjørketre. Figuren er malt mange<br />
ganger, og malingsrestene forteller forskerne<br />
mye om hva som har skjedd i løpet av de nesten<br />
tusen årene fram til i dag. Dessverre er krusifikset<br />
så slitt at det må oppbevares på museum.<br />
hemmelighet<br />
den Hellige sloss så det<br />
holdt), hadde hermet.<br />
– Skal vedde på at krusifikset<br />
vårt stod modell for<br />
Stiklestad-jesusen, tenkte<br />
elevene, og bestemte seg like<br />
godt for å finne det ut.<br />
Fikk rett til slutt<br />
De fleste som hadde greie på<br />
kulturminner<br />
trodde<br />
ikke noe<br />
særlig på<br />
hypotesen,<br />
men barna<br />
gav seg ikke.<br />
Til slutt vis-<br />
Kulturminneforskning<br />
Visste du at vi kan finne ut masse om<br />
oss selv ved å kikke på middelalderkirker<br />
eller skrot som ligger begravd i jorden?<br />
Kulturminnene er spor etter menneskene<br />
som har levd før oss. Det kan<br />
dreie seg om alt fra et forsteinet avtrykk<br />
av ei tå, en pilespiss fra en steinaldermann<br />
eller en kirke. Men hva er<br />
verdifullt? Det er satt opp regler for<br />
hva som er verdt å ta vare på.<br />
FOTO: NIKU<br />
te det seg at de hadde rett: kirkebyggerne<br />
på Stiklestad hadde virkelig hermet.<br />
Dermed fikk hele bygda vite hvor<br />
unikt krusifikset er, og det var ikke<br />
særlig vanskelig å skjønne at Riksantikvaren<br />
ville forske på det.<br />
Men hvordan klarer man egentlig å<br />
finne ut noe om en mange hundre år<br />
gammel trefigur? Kan man i det hele<br />
tatt være sikker på at tingen er fra<br />
gamle dager, og ikke bare en lumsk<br />
forfalskning?<br />
Malingstrikset<br />
Jobben til konservatorene ved Norsk<br />
Institutt for kulturminneforskning<br />
(NIKU) er å undersøke kulturminner.<br />
Noe av det beste de vet, er gam-<br />
Kulturminneloven sier at alt som er<br />
fra før 1537 er fredet. Det betyr at vi<br />
må passe på det og beskytte det. Hus<br />
fra før 1650 skal vi også være forsiktige<br />
med. I tillegg er det en hel masse<br />
yngre saker som er fredet, fordi ekspertene<br />
synes de er ekstra verdifulle.<br />
kulturminner<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
ILLUSTRASJON FRA ELEVENES RAPPORT<br />
Hvordan finne ut hvor gammelt noe er?<br />
C 14 -analyse er en metode forskerne<br />
kan bruke for å finne ut hvor gammelt<br />
noe er. Alt som lever inneholder<br />
nemlig et radioaktivt stoff som kalles<br />
C 14 . Når en plante eller et dyr dør,<br />
begynner C 14 å forandre seg. Mer og<br />
mer av stoffet slutter å være radioaktivt,<br />
og det skjer alltid med samme<br />
fart. Derfor går det an å måle hvor<br />
mye C 14 som er igjen, og så regne seg<br />
tilbake til hvor mange år det er siden<br />
alt C 14 var på plass. Da vet man altså<br />
temmelig nøyaktig hvor lenge det er<br />
siden planten eller dyret levde. Hvis<br />
arkeologen finner en hornkam eller<br />
en bit av et linstoff, kan en C 14 -analyse<br />
fortelle hvor lenge det er siden oksen<br />
gikk med hornet i panna eller linplantene<br />
ble høstet fra åkeren. Og da vet<br />
de også omtrent hvor gammel hornkammen<br />
eller linstoffet kan være.<br />
TEKST: DAGNY HOLM<br />
mel maling. Farger kan nemlig lages av<br />
mye rart, og opp gjennom historien har<br />
kunstnerne hatt både det ene og det andre<br />
i malingsspannet. Det smarte er at<br />
forskerne vet omtrent når man brukte<br />
hva, og dermed kan de gjette tidspunktet<br />
da malingen ble penslet på.<br />
Flere lure metoder<br />
Hvis det ikke er noen farger å forske<br />
på, prøver forskerne å finne ut hvor<br />
gammelt selve materialet er. De kan<br />
for eksempel undersøke årringene i tre<br />
og finne ut hvilken tid treet vokste opp<br />
i. Er kulturminnet lagd av noe som har<br />
vært levende, kan forskerne regne ut<br />
alderen med C 14 -analyse.<br />
Og enda fins det flere triks! Forskerne<br />
vet nemlig mye om hva slags ting menneskene<br />
har brukt igjennom historien.<br />
Ofte er forskerne så godt trent at de<br />
kan fastsette alder bare ved å se nøye<br />
på en gjenstand og gruble litt.<br />
Ny runde<br />
Snart får nok kulturminneforskerne<br />
noe nytt å gruble over. Gjengen fra<br />
Skafså er nemlig i gang igjen. De har<br />
fått snusen i at bygda har hele tre gapestokker<br />
(et slags skammestativ fra<br />
riktig gamle dager, der folk ble satt fast<br />
hvis de hadde gjort noe galt). – Folk i<br />
Skafså var sikkert mer lovløse enn andre,<br />
tenkte elevene, og nå vil de finne<br />
ut av det også.<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang kulturminner<br />
25
Hvorfor ruster<br />
I nærmere 20 år ventet innbyggerne<br />
i Florø på å få ny<br />
svømmehall. Men bare få<br />
måneder etter at «Havhesten»<br />
ble åpnet, måtte den<br />
stenge. Svømmehallen var i<br />
ferd med å ruste bort.<br />
TEKST: TERJE STENSTAD<br />
– Og vi som endelig har fått svømmehall,<br />
så stenger den! Elevene i 5C ved<br />
Florø barneskole ble så skuffet at de<br />
tok saken i egne hender. Hvordan kunne<br />
dette skje, at en helt ny svømmehall<br />
til 48 millioner kroner ruster bort?<br />
Rust over alt<br />
Utstyrt med kamera og skarpe blikk dro<br />
elevene til Havhesten for å se hvordan<br />
det stod til bak de stengte dørene. De ble<br />
møtt med et sørgelig syn: Her var rust<br />
stort sett over alt; i garderoben, rundt<br />
sluk, ved stupetårnene og i trappene.<br />
Materialer på billigsalg?<br />
Hva kunne årsaken være? De diskuterte<br />
og skrev ned sine teorier: Hadde<br />
kommunen brukt for lite penger og<br />
kjøpt materiale på billigsalg? Var det<br />
brukt feil materiale? Hadde arbeiderne<br />
slurvet? Kunne det ha noe med temperaturen<br />
inne i svømmehallen? Hadde<br />
det noe med at det ene bassenget var et<br />
saltvannsbasseng?<br />
På jakt etter ansvarlige<br />
Dermed var (etter)forskerne i full<br />
sving. De begynte jakten på flere av<br />
dem som hadde ansvaret i kommunen<br />
og dem som hadde bygd Havhesten.<br />
Samtidig utførte de rust-eksperimenter.<br />
Hva skjedde hvis de la forskjellige<br />
typer skruer i vann i en og en halv<br />
måned: saltvann, vann fra bassenget,<br />
ferskvann og blandingsvann?<br />
Revolver-intervjuere<br />
Elevene fikk tak i de ansvarlige, og fikk<br />
innpass til intervju. De kom godt forberedt<br />
– som de reneste revolver-journalistene<br />
der de fyrte løs med spørsmålene<br />
sine. Slik presset de fram den ene<br />
innrømmelsen etter den andre fra både<br />
teknisk sjef i kommunen og fra sjefen i<br />
firmaet som hadde bygd svømmehallen.<br />
– Vi stolte for mye på spesialistene,<br />
beklaget teknisk sjef under intervjuet,<br />
men bedyret at de hadde ikke gjort<br />
dette med vilje! – Vi hadde vel ikke nok<br />
kunnskaper om det vi arbeidet med,<br />
innrømmet sjefen for byggefirmaet.<br />
I rapporten fra arbeidet sitt skrev elevene<br />
at noen hadde slurvet og ikke h<br />
entet inn nok informasjon om hvilke<br />
metaller man må bruke når man skal<br />
?<br />
bygge en fuktig svømmehall. For slurv<br />
straffer seg: 13 millioner kroner kostet<br />
det å få Havhesten rustfri.<br />
5C deltok i Årets <strong>Nysgjerrigper</strong> 2002<br />
med forskningsrapporten «Hvorfor ruster<br />
Havhesten». Det lønte seg, for de vant<br />
2. premie og ble 10 000 kroner rikere. I<br />
januar åpnet svømmehallen igjen. Alle<br />
forskerne fikk hvert sitt klippekort i gave.<br />
26 årets nysgjerrigper nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang<br />
FOTO: FRA ELEVRAPPORTEN
Konkurranseregler<br />
Hvem kan delta?<br />
Alle som går i 1. – 7. klasse. Gå sammen to eller flere.<br />
Gjerne hele klassen sammen.<br />
Hva gjør vi?<br />
Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer<br />
på. Legg ved registreringsskjemaet (finnes bak i konkurranseheftet<br />
eller kan lastes ned fra Internett:<br />
www.forskningsradet.no/nysgjerrigper).<br />
Bidraget sendes ditt regionale finalekontor innen 1. mai.<br />
Adresser og mer Informasjon på internett:<br />
www.forskningsradet.no/nysgjerrigper<br />
1 Dette lurer vi på!<br />
Det er lov til å lure på alt mulig! Sett opp et spørsmål<br />
som dere vil ha svar på eller vil vite mer om.<br />
Spørsmålet blir tittelen på arbeidet. Det kan<br />
være lurt å velge et spørsmål der dere kan<br />
gjøre undersøkelser på hjemstedet.<br />
2 Hvorfor er det slik?<br />
Nå skal dere prøve å svare på spørsmålet. Skriv<br />
opp noen forslag på hva dere tror kan være mulige<br />
forklaringer. Slike forslag kaller vi<br />
hypoteser.<br />
3 Legg en plan for undersøkelsen!<br />
List opp de stedene hvor dere kanskje kan finne<br />
ut noe om dette og de personene som kan<br />
hjelpe dere med å besvare spørsmålet.<br />
Hvilke undersøkelser kan dere gjøre for å<br />
finne ut mer?<br />
Hvem skal overrekke prisen i 2003?<br />
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg, Prinsesse Märtha<br />
Louise og H.K.H. Kronprins Haakon har vært prisutdelere<br />
tidligere. Hvis dere blir Årets <strong>Nysgjerrigper</strong> 2003, hvem vil<br />
dere møte under prisseremonien? Det kan være hvem som<br />
helst, men han eller hun må bo i Norge.<br />
Send inn forslaget innen 20. mars til:<br />
<strong>Nysgjerrigper</strong>, Norges forskningsråd,<br />
Postuttak – St. Hanshaugen,<br />
0131 Oslo<br />
Hvordan skal vi presentere arbeidet for juryen?<br />
Elevene skriver en rapport (A4-format) som forteller<br />
hvordan dere har arbeidet og hva dere har funnet ut.<br />
Det er viktig å dokumentere hele prosessen, gjerne ved<br />
hjelp av bilder, tegninger, figurer og diagrammer. Husk<br />
at jurymedlemmene ser prosjektarbeidet for første<br />
gang. Som et tillegg til rapporten, kan dere lage andre<br />
produkter eller presentasjonsformer. Dere kan sende<br />
det inn, eller bare fortelle om dette. Lager dere video,<br />
bør den ikke vare i mer enn 10 minutter.<br />
Bruk gjerne «<strong>Nysgjerrigper</strong>s arbeidsmetode» til hjelp i arbeidet:<br />
4 Ut for å hente opplysninger!<br />
Dere samler opplysninger – både de som kan tyde på at<br />
hypotesen er riktig, og de som kan tyde på det motsatte.<br />
Dere observerer, teller og måler, ringer, leser,<br />
skriver, spør og graver!<br />
5 Dette har vi funnet ut!<br />
Nå skal dere oppsummere alle opplysninger og tanker<br />
dere har hatt. Er en eller flere av hypotesene riktige? Eller<br />
viser arbeidet at en av hypotesene ikke kan<br />
stemme?<br />
6 Fortell til andre!<br />
Forskere må legge fram opplysninger som viser hvorfor<br />
de har kommet fram til svaret sitt, de må dokumentere<br />
resultatene sine. Skriv derfor en rapport<br />
som forteller om arbeidet og hva dere har kommet<br />
fram til. Bilder, tegninger, tabeller og spørreskjema<br />
er gjerne del av rapporten.<br />
Vi foreslår at ..............................................................................<br />
overrekker prisen Årets <strong>Nysgjerrigper</strong> 2003.<br />
Klasse: .........................................................................................<br />
Lærers navn: ..............................................................................<br />
Skole: ...........................................................................................<br />
Adresse: ......................................................................................<br />
Postnr: ............... Poststed: .....................................................<br />
Vi er medlemmer av <strong>Nysgjerrigper</strong>: Ja Nei<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang tema eller tittel<br />
27
Nano for liten og<br />
nano for stor<br />
Tenk deg et trehus som<br />
ikke kan brenne, eller klær<br />
som ikke kan bli møkkete,<br />
uansett hvor mye du søler.<br />
Dette kan bli mulig med det<br />
som kalles nanoteknologi.<br />
TEKST: MARIANNE LØKEN<br />
28<br />
Med nanoteknologi kan forskerne<br />
lage helt nye ting ved å sette sammen<br />
atomer på andre måter enn det naturen<br />
selv klarer. Måten forskerne setter<br />
sammen atomer på, gjør at ting<br />
– eller stoffene, får forskjellige<br />
egenskaper. For eksempel tror<br />
noen forskere at nanoteknologi<br />
kan brukes til å lage klær som varer<br />
evig og som ikke trenger å bli<br />
vasket. Da har vi kanskje ikke behov<br />
for vaskemaskiner lenger. Og ikke<br />
behøver vi å bekymre oss for å grise til<br />
klærne våre heller.<br />
For å forstå hva nanoteknologi er, må<br />
du vite litt om atomer og molekyler.<br />
Atom er en veldig liten partikkel. Alt<br />
stoff i hele universet er bygd opp av<br />
atomer. Cellene i kroppen din, pulten<br />
du sitter på, brusen du drikker og bøkene<br />
du leser i, består av atomer. Atomer<br />
er naturens egne byggesteiner,<br />
og det finnes mer enn hundre forskjellige<br />
av dem. Det er blant annet<br />
måten atomene er satt sammen<br />
på som gjør at noe blir til en bok og<br />
noe annet til en brus. Atomer er så<br />
små at de ikke kan ses med øynene,<br />
og det er umulig å ta i hvert enkelt av<br />
dem med hendene. Molekyler består<br />
av to eller flere atomer som henger<br />
sammen. I hver enkelt celle i kroppen<br />
finnes det en slags nanofabrikk<br />
som bygger tusenvis av molekyler hver<br />
eneste dag.<br />
nanoteknologi<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
Ved hjelp av nanoteknologi kan forskerne<br />
også gjøre spennende ting med<br />
kroppen. Fordi de vil lage små roboter<br />
som sendes inn i kroppen som helbreder<br />
sykdommer, tror noen forskere at<br />
vi en dag aldri mer trenger å bli syke<br />
– eller at vi kan leve mye lengre enn i<br />
dag. De knøttsmå robotene kan for<br />
eksempel brukes til å løsne opp<br />
floker inne i blodårene våre og<br />
være med på å holde oss friske.<br />
Med slik teknologi er det ikke<br />
sikkert vi trenger så mange<br />
sykehus lenger.<br />
Synes du nanoteknologi<br />
høres ut som science fiction? Dersom<br />
forskerne finner ut hvordan de kan<br />
Nano<br />
Nano er gresk og betyr dverg.<br />
Nanoteknologi er et slags verktøy<br />
for å jobbe med enkeltatomer eller<br />
bittesmå grupper av atomer. Forskerne<br />
kan bygge ting med atomer som byggeklosser.<br />
Det kan nesten sammenliknes<br />
med å bygge med legoklosser,<br />
bare på en mye mer<br />
avansert måte. Bildet er<br />
av en midd.<br />
utnytte nanoteknologien riktig, vil vi<br />
en gang i framtiden leve i en verden<br />
som er helt annerledes enn den vi<br />
lever i nå. Veldig spennende og litt<br />
skummelt, synes du ikke? Kanskje du<br />
og klassen din kan finne ut mer om<br />
hva dere tror nanoteknologi kan<br />
brukes til i framtiden.<br />
FOTO: DEREK BERWIN/IMAGE BANK<br />
Nanometer – 80 000 ganger<br />
tynnere enn tykkelsen på et hårstrå<br />
800x<br />
80x<br />
30x<br />
20x<br />
20x<br />
ILLUSTRASJON: INANO<br />
Menneske<br />
Hår<br />
10 cm<br />
100 μm<br />
(mikrometer)<br />
Bakterier<br />
1 μm<br />
(mikrometer)<br />
Celleinnhold<br />
DNA<br />
Atom<br />
1 00 nm<br />
(nanometer)<br />
5 nm<br />
(nanometer)<br />
0,2 nm<br />
(nanometer)<br />
Kan du tenke deg noe som<br />
er så lite som en milliondel av<br />
en millimeter? Det er nesten<br />
umulig å forestille seg noe som<br />
er så smått. Forskerne kaller<br />
dette en nanometer. Inne i en<br />
nanometer er det plass til<br />
10 atomer.<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang nanoteknologi<br />
29
Delfiner sover helst om natten. Enkelte<br />
delfiner sover en tredjedel av døgnet.<br />
FOTO: EYEQNET<br />
Gigantisk<br />
blekksprut funnet<br />
i Australia<br />
For kort tid siden drev en<br />
kjempe-blekksprut i land<br />
i Australia. Den sjeldne<br />
blekkspruten veide mer enn<br />
250 kilo og var nærmere<br />
16 meter lang.<br />
Kjempe-blekkspruten er så sjelden at<br />
ingen noensinne har sett et levende<br />
eksemplar av arten. Kunnskapen forskerne<br />
har om arten er basert på andre<br />
døde dyr som er fanget i fiskegarn<br />
eller som også har skylt i land. Rester<br />
30<br />
Ved Terje Stenstad<br />
Halvt i søvne<br />
Enkelte dyr sover på de<br />
merkeligste måter. Flere<br />
sover bare med halve hjernen<br />
av gangen. Og gjerne<br />
med ett øye lukket.<br />
Observasjoner av delfiner og hvaler,<br />
viser at de sover på to måter. De hviler<br />
enten stille i vannet – loddrett eller<br />
vannrett, eller de sover mens de svømmer<br />
sakte ved siden av et annet dyr.<br />
er også funnet i magen på spermhval.<br />
Spermhvalen er nemlig et av de få<br />
dyrene som klarer å hamle opp med<br />
denne blekkspruten. Et nytt eksemplar<br />
er derfor som en gave å regne til<br />
vitenskapen.<br />
Dyrene svømmer samtidig som de tar<br />
seg korte blunder. Unge dyr hviler,<br />
spiser og sover mens mødrene svømmer<br />
og «tauer» dem etter seg i strømmen<br />
de skaper når de svømmer. De<br />
første ukene etter at hval- eller delfinungen<br />
er født, må moren svømme<br />
hele tiden. Hvis hun ikke gjør det,<br />
kan ungen synke. Ungene er nemlig<br />
ikke født med nok fett på kroppen.<br />
Enkelte delfinarter sover med halve<br />
hjernen. Når den sover, lukker den<br />
det motsatte øyet. Den andre halvdelen<br />
av hjernen er bare så vidt våken.<br />
Denne delen av hjernen bruker dyret<br />
til å se etter fiender, hindere eller andre<br />
dyr. Den gir også beskjed om når<br />
dyret skal gå opp til overflaten for å<br />
puste. Etter et par timer vekker delfinen<br />
den delen av hjernen som sover,<br />
og lar den andre hjernedelen få sove.<br />
En del fugler sover likedan. Når ender<br />
og pingviner står på rad og sover,<br />
er det de som står ytterst som må<br />
vokte på fiender – med ett øye åpent.<br />
FOTO: REUTERS/SCANPIX<br />
Funnet av akkurat denne blekkspruten<br />
har gjort forskerne spesielt nysgjerrige.<br />
Den ventet nemlig barn. Det kan bety at<br />
kjempe-blekkspruten formerer seg i farvannet<br />
rundt der den ble funnet. En del<br />
andre, spesielle arter gjør nemlig det.<br />
rundt omkring<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang
Med snabel<br />
og pensel<br />
På et elefantsenter i Thailand<br />
lærer de store dyrene å male.<br />
Elefantene har faktisk fått sin<br />
egen kunstskole.<br />
Kunstneriske elefanter er ikke noe nytt.<br />
De største auksjonshusene i verden har<br />
solgt malerier av elefanter, og bildene er<br />
utstilt ved anerkjente museer og gallerier.<br />
Ruby<br />
Elefanten Ruby var en av de første som<br />
brukte snabelen på denne uvanlige<br />
måten. Hun var i mange år den eneste<br />
elefanten i dyrehagen Phoenix Zoo i<br />
Arizona i USA. Ruby var litt ensom<br />
der hun bodde sammen med en gås<br />
og noen kyllinger. Derfor brukte hun<br />
«Norsk» bibliotek i Alexandria<br />
I oktober åpnet det nye<br />
biblioteket i Alexandria<br />
i Egypt, Biblioteca Alexandrina.<br />
Norske arkitekter<br />
har tegnet det imponerende<br />
bygget.<br />
Det er uten tvil verdens mest berømte<br />
bibliotek. Biblioteket har plass til fem<br />
millioner bøker, men er langt fra verdens<br />
største. Biblioteca Alexandrina<br />
ligger i en del av verden der det er mye<br />
krig og uro. Derfor ønsker egypterne<br />
at biblioteket skal være et sted for<br />
læring, toleranse og brorskap.<br />
Det ligger en internasjonal ånd bak<br />
biblioteket. Egypt samarbeider med<br />
Italia om å ta vare på gamle manuskripter.<br />
Hellas hjelper til med antikviteter<br />
og Frankrike med et vitenskapsmuseum.<br />
Fra hele verden sendes det<br />
bøker til museet.<br />
Det nye biblioteket tar opp arven fra<br />
det gamle biblioteket som ble bygd<br />
flere hundre år før Kristus. I året 295<br />
f. Kr. ble farao Ptolemeus I overbevist<br />
om at Alexandria ikke kunne være<br />
dårligere enn Athen i Hellas i forhold<br />
til kultur og læring. Biblioteket ble<br />
planlagt bygd og det skulle inneholde<br />
alle bøkene i hele verden.<br />
I den fantastiske bygningen fantes det<br />
blant annet historiske mesterverk fra<br />
filosofene Aristoteles og Platon, samt<br />
skrifter om astronomi og medisin.<br />
Helt fram til biblioteket brant og ble<br />
ødelagt rundt år 500 e. Kr., var det et<br />
viktig sted for læring. Ikke et eneste<br />
av de verdifulle dokumentene som en<br />
gang fantes, er bevart.<br />
Det nye biblioteket i Alexandria er<br />
tegnet av norske arkitekter fra arkitektkontoret<br />
Snøhetta.<br />
FOTO: GERALD ZUGMAN/SNØHETTA<br />
FOTO: AP/SCANPIX<br />
mye av tiden til å tegne på bakken med<br />
en kvist. Etter hvert begynte hun å<br />
male, og valgte sine egne farger.<br />
Elefantene på kunstskolen i ailand<br />
lærer å holde malepenselen med snabelen.<br />
Hvis de først viser interesse for<br />
å male, tar det mindre enn én dag å<br />
lære dem teknikken. Men slettes ikke<br />
alle synes det er stas å male.<br />
Kunstgalleri på Internett<br />
En av dagens største snabelkunstnere<br />
heter Ramona. Hun bor på øya Bali og<br />
har malt lenge. Mange av bildene hennes<br />
er solgt til høye priser. De som har<br />
studert arbeidene hennes, sier bildene<br />
blir bedre og bedre.<br />
Nå har de kunstneriske elefantene fått<br />
sitt eget kunstkalleri på Internett på<br />
nettsiden www.novica.co. Halvparten<br />
av pengene fra bildesalget går tilbake<br />
til sentre i Sørøst-Asia som verner om<br />
de truede dyrene.<br />
nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang rundt omkring<br />
31
FOTO: SCANPIX<br />
Verdens seigeste?<br />
Hvis du synes sirup er seigt, har du jammen ikke sett bek.<br />
Bek er et svart tjærestoff som folk brukte til å tette båter og<br />
kirketak i gamle dager. I romtemperatur er det steinhardt.<br />
Slår man på det med en hammer, knuses det som glass.<br />
Likevel er det altså flytende, og beviset finnes i Australia.<br />
For 75 år siden puttet nemlig en professor en klump med<br />
Planet nummer hundre oppdaget<br />
Bare for mindre enn åtte år siden, i 1995, opp-<br />
daget astronomer de første planetene utenfor<br />
solsystemet vårt. Nå har astronomene oppdaget<br />
planet nummer 100. Denne planeten går i bane<br />
rundt stjernen Tau Gruis som ligger 100 lysår fra<br />
jorda. Forskerne rapporterer om at planeten skal<br />
være gigantisk. De tror ikke det fins liv der.<br />
Mindre snorking og<br />
bedre søvn i rommet<br />
Hvordan sover en astronaut når han er vektløs i verdensrommet?<br />
Forskere har studert fem astronauter som har<br />
oppholdt seg på romstasjonen ISS i flere måneder. Forskerne<br />
undersøkte hvordan astronautene sov før, under<br />
og etter oppholdet på ISS. De ville undersøke hva som<br />
skjedde med søvnen, og hvordan astronautene pustet når<br />
de var vektløse. Undersøkelsene viste at de sov stillere og<br />
dypere, og at de nesten ikke snorket i det hele tatt. Flere<br />
snorket nemlig en god del når de sov på jorda.<br />
Studien skal hjelpe forskerne å finne ut mer om hvordan<br />
vektløshet virker på lungene.<br />
Fasit til<br />
kryssord<br />
2 3 4 5 6 7 8 9<br />
K U L T U R M I N N E<br />
L<br />
U R T I N G S T E D<br />
1 6<br />
1 7 1 8<br />
S E B N O T T<br />
2 0 2 1 2 2<br />
2 3 2 4<br />
2 5<br />
I N R K R V O S<br />
2 6 2 7<br />
F U O R D E N T<br />
2 8 2 9<br />
3 0<br />
3 1<br />
I N N L A N D T O R<br />
K A S I N O R R E<br />
3 6<br />
3 7<br />
S V A B E R G E T N<br />
3 8<br />
3 9 4 0<br />
L U R S N O R K E<br />
R E S I R K U L E R E<br />
3 2 3 3 3 4<br />
1 1<br />
R E T U R E N E<br />
1 3<br />
1 4<br />
bek oppi en glasstrakt, og siden den gangen har han og andre<br />
ventet på at klumpen skal renne ut. Men de som<br />
ønsker å få med seg dryppingen, må være temmelig tålmodige.<br />
Siden 1930 har det nemlig bare falt åtte dråper ut av<br />
trakten. Den siste falt for to år siden, og det er i hvert fall<br />
fem år til neste gang. Beket er hundre milliarder ganger<br />
seigere enn vann. Du kan følge eksperimentet på Internett:<br />
www.physics.uq.edu.au/pitchdrop/pitchdrop.shtml#target1<br />
TEKST: INGRID SPILDE<br />
Løsninger på matematiske utfordringer: 1. Det er 10 muligheter. 2. 25 minutter tilsvarer 1500 sekunder. 1500 sekunder på<br />
10 000 meter tilsvarer 22,5 sekunder på 150 meter. 3. Midten kan finnes ved å halvere hver av de tre kantene og trekke linjer<br />
til motstående hjørne. De tre linjene møtes da i tyngdepunktet (siden det er like mye areal på begge sider) 4. Systemet er av<br />
Fibonacci-typen,<br />
R<br />
E<br />
ILLUSTRASJON: NASA/LYNETTE COOK<br />
4 1<br />
3 5<br />
1 9<br />
1 5<br />
1 2<br />
1 0<br />
1