1413 Book - Nysgjerrigper

Kulturminner 

Latter 

Medlemsblad for Nysgjerrigper, 1 – 2003. 10. årgang 

Avsender: Norges forskningsråd 

Returadresse: Nysgjerrigper 

Norges forskningsråd 

Postuttak – St. Hanshaugen 

0131 Oslo 

Nanoteknologi

FOTO: BÅRD LØKEN/NN/SAMFOTO 

Gå eller løpe i regnværet? 

Er det egentlig noen vits i å 

spurte for å komme under 

tak når regnet høljer ned? 

TEKST: INGRID SPILDE 

Hvis du skal regne ut hvor mye vann 

som faller på deg på veien fra bussen til 

ytterdøra, er det lurt å dele opp regnet i 

to deler: Regnet som faller ned oppå hodet 

og skuldrene, og det regnet kroppen 

”kræsjer” inn i når du beveger deg. 

Regndråpene som treffer hodet ditt, 

er lette å beregne. Siden det faller en 

bestemt mengde dråper hvert sekund, 

blir du våtere i toppen jo lenger du 

oppholder deg i griseværet. Spurter du, 

forkorter du tiden, og dermed også antall 

dråper. Da er det verre med frontregnet. 

Når du beveger deg forover, 

pløyer du nemlig igjennom et teppe 

av dråper. Ekspertene klarer ikke helt 

Marianne Løken er prosjektleder for 

Nysgjerrigper, og redaktør for bladet. 

2 

å bli enige om vi soper med oss flere 

dråper når vi løper, eller om vi kræsjer 

inn i like mange dråper uansett. 

Derfor har to forskere gjort et fuktig 

eksperiment. De veide rett og slett 

klærne sine før den ene gikk og den 

andre beinfløy gjennom sprutregnet. 

Etterpå veide de klærne igjen, og fant 

ut hvem som hadde sugd opp mest 

vann på veien. Det var ingen tvil: han 

som gikk var nesten dobbelt så våt 

som sprinteren. 

Bevisene peker altså i retning av at 

det lønner seg å løpe i regnet, men 

regner det sidelengs i stiv kuling er 

det jammen ikke godt å si hva som er 

smartest. Vil du regne ut den ideelle 

farten uansett vær, finner du en superavansert 

fuktighetskalkulator her: 

www.dctech.com/physics/features/ 

0600.php (engelsk side) 

Hei 

Godt nytt år – og godt, 

nytt Nysgjerrigper! 

I or snakket vi med store og små som 

leser Nysgjerrigper for å finne ut hvordan 

vi kunne gjøre bladet bedre. Resultatet 

ser du her. Bladet er krympet i 

størrelse, men vi har like mye stoff som 

før – om ikke mer. Vi satser fortsatt på 

et variert mangfold av forskningsformidling 

og eksperimenter, matematiske 

utfordringer og spennende nyheter fra 

ern og nær. 

Vi har endret formatet for å gjøre 

bladet lettere å lese og håndtere. Vi 

tror også vi har funnet et format som 

tar mindre plass på skolepulten, og 

som er lettere å finne fram i. Vi har 

også lagd en innholdsfortegnelse inne 

i bladet. Denne finner du på Internett: 

www.forskningsradet.no/nysgjerrigper. 

I årets første utgave av Nysgjerrigper 

kan du blant annet lese om latter, late 

romere, nanoteknologi og om to av 

vinnerprosjektene i Årets Nysgjerrigper 

2002. Vi håper dette inspirerer deg 

og din klasse til å delta i årets konkurranse. 

hei 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsråds 

tilbud til alle elever og lærere i 1.–7. 

klasse. En sentral del av tilbudet er 

bladet Nysgjerrigper. Bladet formidler 

forskning og utfordrer leserne til å stille 

spørsmål og delta i konkurranser. 

Hovedmålet er å oppmuntre barn og 

unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige 

nysgjerrighet, utforskertrang og 

fantasi, og det er selvsagt Forskningsrådets 

forsøk på en tidlig rekruttering 

av unge forskere. 

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd 

Ansvarlig redaktør: Paal Alme 

Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken 

Redaksjon: Stenstad Kommunikasjon 

– www.stenstad.no 

Design og illustrasjon: www.melkeveien.no 

Forsidebilde: Nordic Point 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Opplag: 85 000 

Nynorsk oversettelse: Aud Søyland 

Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, 

Postuttak St. Hanshaugen, 

0131 Oslo 

Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55 

Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00 

Telefaks: 22 03 73 32 

Internett: www.forskningsradet.no/ 

nysgjerrigper 

E-post: nys@forskningsradet.no 

Norges forskningsråd ISSN: 0804-7502 

MILJØMERKET 

241 393 

Trykksak 

Medlemskap 

For enkeltmedlemmer koster 

det 100 kroner i året. I første 

tilsending får du en velkomstpakke 

med små overraskelser 

– sammen med bankgiro. Deretter 

mottar du bladet Nysgjerrigper 

fire - seks ganger årlig. Husk 

underskrift fra en voksen. 

Klassemedlemskap koster 

100 kroner i året. Både elev og 

lærer får hver sin avis (maks. 30 

eks.) Klassemedlemmer mottar 

ikke velkomstpakke. 

Innhold 

side 30 

Gå eller løpe i regnværet? . . . . . . . . . . . . . . . . 2 

Om: Regn, meteorologi, matematikk, eksperimentering 

Latter: Ha, ha, ha, hi, hi, ho, ho … . . . . . . . . . . . 4 

Om: Latter, kommunikasjon, fysiologi, dyr, eksperimentering 

Forskning på borgerkrig . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Om: Borgerkrig, samfunnsfag, geografi, ny forskning 

Forskerfabrikken: Fargerikt kålhovud . . . . . . . . . 9 

Om: Eksperimentering, fargestoffer, pH, miljø 

Med deg selv som adgangskort . . . . . . . . . . . . 12 

Om: Biometri, identifikasjon, datateknologi, matematikk, fysiologi 

Late, lure romere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Om: Barn som forsker, mat, eksperimentering, fysiologi, historie 

Den hemmelige skatten . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Om: Miljøbevissthet, klima, teknologi, truede dyr 

Matematiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . 18 

Om: Matematikk, nøtter, vintersport 

Reisebrev fra Svalbard . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Om: Svalbard, natur, dyr, geografi 

Nysgjerrigper på Astrofestival . . . . . . . . . . . . 21 

Om: Astronomi 

Vet du svaret? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

Om: Graderte spørsmål 

Flere venstresko i butikkhyllene . . . . . . . . . . . 22 

Om: Resultater fra fotundersøkelse i forrige Nysgjerrigper 

Kryssord og Nysgjerrignøtta . . . . . . . . . . . . . 23 

Krusifiksets hemmelighet . . . . . . . . . . . . . . . 24 

Om: Kulturminner, elever som forsker, historie, Årets Nysgjerrigper 

Hvorfor ruster Havhesten . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Om: Elever som forsker, kjemi, Årets Nysgjerrigper 

Konkurranseutlysning Årets Nysgjerrigper 2003 . 27 

Nano for liten og nano for stor . . . . . . . . . . . . 28 

Om: Nanoteknologi, atomer, ny forskning 

Rundt omkring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Om: Dyr i hav og på land, arkitektur, astronomi, kjemi 

Løsninger på oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

forskningsråd, 

Postnummer: . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Fødselsdato og -år: . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norges 

Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nysgjerrigper, 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang innhold 

3 

Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo 

www.forskningsradet.no/nysgjerrigper

LATTER 

ha 

ha 

TEKST: TERJE STENSTAD/DAGNY HOLM 

En god latter forlenger livet, heter det i 

et ordtak. Ingen forskning kan bekrefte 

ordtaket. Men at livet blir lystigere 

ved å holde lattermusklene i trim, det 

er forskerne enige om. Og er vi generelt 

glade, holder vi oss friskere. 

Kroppsspråk 

Sven Svebak har forsket på både latter 

og sans for humor. – Latter er en form 

for kroppsspråk, sier han. Med latteren 

forteller vi til andre at vi er i en spesiell 

sinnsstemning. Latteren er lik enten 

vi kommer fra Kina eller Norge; over 

hele kloden ler folk på omtrent samme 

måte. Det er ingen som vifter med 

ørene for å vise at de morer seg! 

Minst ti typer latter 

Men det er ikke nødvendig å være glad 

for å le. Forskerne har beskrevet minst 

ti forskjellige lattertyper. Bare en av 

dem kommer av humor; det er når vi 

ho ha ha 

ha 

Hvor ofte ler du? Svaret er at du sannsynligvis ler ganske 

mange ganger hver eneste dag. Ikke rart at latter er blitt et 

forskningsfelt. For hva er latter, og hva gjør den med oss? 

4 

ler fordi vi synes noe er morsomt. De 

andre formene for latter skyldes ikke 

nødvendigvis at vi oppfatter noe som 

morsomt. Sosial latter er en slik type 

latter. Da ler vi gjerne når andre ler, 

uten at vi oppfatter hva de ler av. Av og 

til ler vi også en ondskapsfull latter, eller 

vi kan le når vi er litt redde. Mange 

som er redde for å fly, ler eller kommer 

med gledesutbrudd når flyet lander 

trygt på bakken. Blir vi kilt, ler vi en 

annen form for latter. Noen spesielle 

hjerneskader gir ufrivillig trang til å le. 

Studier av latter 

Den amerikanske forskeren Robert R. 

Provine har studert hva som får folk til 

å le. Vi ler nemlig sjelden når vi er helt 

alene uten påvirkning fra tv, radio eller 

lesestoff. Provine og assistentene hans 

tok med seg båndopptakere og notisblokker 

og dro ut til steder der folk møtes 

og snakker sammen: på kjøpesenter, 

hi 

FOTO: NORDIC POINT 

fotballbaner, skoler og i selskap. Forskerne 

noterte nøye det som hendte når 

noen begynte å le, og la spesielt merke 

til hva som skjedde like før latteren 

brøt løs. Da gjorde de en overraskende 

oppdagelse: Bare en femtedel av 12 000 

noterte latterutbrudd kom etter at noen 

hadde sagt eller gjort noe morsomt! 

Folk lo for det meste etter helt vanlige 

bemerkninger, som for eksempel: «Se, 

der kommer Anne,» eller: «Hyggelig å 

treffe deg,» eller: «Hvor skal du?» Dette 

tyder på at latteren først og fremst har 

med forhold mellom mennesker å gjøre. 

– Latter er et lim som binder mennesker 

sammen, sier Provine. 

ho 

Andre studier har sett på forskjeller på 

latter hos menn og kvinner. Når menn 

snakker med andre menn, ler de gjerne 

like mye. Når en kvinne henvender seg 

til en annen kvinne, vil hun som regel le 

mer enn den andre. Og hvis en kvinne 

henvender seg til en mann, ler hun vanligvis 

mer enn dobbelt så mye som mannen 

hun snakker med. Det samme er observert 

helt fra jenter og gutter er unge. 

Men det betyr ikke nødvendigvis at gutter 

er morsommere enn jenter – eller 

at guttene er mindre opptatt av humor. 

Kanskje du kan forske litt på dette? 

latter 


Er du kilen? 

Jeg kjenner en liten gutt som er så kilen 

under føttene at moren hans må klippe 

tåneglene hans når han sover, ellers er 

det helt umulig. Men hva i all verden 

er kiling, egentlig? Hvorfor ler vi så 

fælt av det, når det ikke alltid er morsomt 

engang? 

ho 

Noen forskere mener at kile-latteren er 

De fleste barn begynner å le en gang 

mellom tre og fem måneders alder, 

og det er nesten alltid kiling eller annen 

fysisk kontakt som starter det hele. 

den mest primitive og grunnleggende 

av alle typer latter. Den britiske forskeren 

Sarah-Jayne Blakemore har forsket 

mer på kiling. Hun har til og med 

fått lagd en kile-robot som kiler folk 

inne i hånden. Hver gang roboten 

kiler, skal forsøkspersonen svare 

hvor mye det kilte – på en skala 

fra 0 til 10. Etter en stund får 

forsøkspersonen en joystick og 

kan styre kile-roboten selv, og 

da går det akkurat som alle kilne 

mennesker vet: Det går ikke 

an å kile seg selv. MEN når roboten 

får lagt inn en forsinkelse 

og ikke kiler før det er gått flere 

sekunder siden den fikk beskjeden, 

så kan det kile ganske godt 

likevel. Vi må altså overraskes 

litt på en eller annen måte for at kilingen 

skal virke. Blakemore mener at 

vi reagerer på andres kiling fordi latter 

først og fremst har med forholdet 

til andre å gjøre. 

Jenter mest kilne 

Sven Svebak har også gjort kileeksperimenter. 

Han har funnet ut 

at kvinner er mer kilne enn menn, 

og særlig hvis de blir kilt av en 

mann. De mest kilne områdene på 

huden er rundt knærne og albuene, 

på innsiden av lårene og overarmene 

og på sidene av kroppen. Alle disse 

stedene er det lite hår. Kiling er et 

godt eksempel på hvor sammensatt 

menneskenaturen er. Den samme 

kilingen kan plutselig gå over fra å 

være deilig til å bli forferdelig, som 

om noen hadde skrudd på en bryter. 

Det går an å tvinge seg til å slutte å være 

kilen, jeg har gjort det selv. Og jeg gjorde 

det ved å si til meg selv: Dette er ikke 

kiling, det er noe jeg gjør selv, dette er 

ikke kiling osv. Hvorfor det var så viktig 

for meg ikke å være kilen? Jo, broren 

min og jeg kilte hverandre mye da vi 

var små. Men det endte bestandig med 

at broren min tisset på seg. Derfor fikk 

jeg ikke lov av foreldrene mine å kile 

ham mer. Det var bare det at siden jeg 

ikke tisset på meg, fikk ikke broren min 

noe forbud mot å kile meg! Urettferdig, 

ikke sant? Så jeg hadde ikke noe valg, 

jeg måtte venne meg av med å bli 

kilen. 

ha 

Så nå er jeg altså ikke kilen lenger. 

Men jeg har ikke vent meg av med å le. 

Heldigvis! 

hi 

Hva skjer i kroppen når du ler? 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang latter 

5

ha 

ha 

Visste du at … 

… latter krever bevegelser fra 

15 ulike ansiktsmuskler? 

… barn ler oftere enn voksne, men det 

betyr ikke at de har større sans for humor 

enn voksne. Kan du teste dette? 

… første søndag i mai er «Verdens latterdag». 

Det er den internasjonale latterbevegelsen 

som har bestemt dette. 

FOTO: Nordic Point 

6 

ho h 

Ha-ha-ha-ha! Latteren er 

en variant av stemmen din. 

Noen ler med en stemme 

som klukker, andre mer 

som en buldring eller som 

vrinsk eller hyl. Og latter er 

smittsomt! 

hi 

Tre gode råd for 

ho 

stive lattermuskler: 

• Si a- og i-lyder. Det stimulerer 

positive følelser 

• Sett en penn på tvers i munnen 

(vær forsiktig!). Det setter smilemusklene 

i aktivitet. 

• Le av deg selv! 

latter 


hi 

aKan dyrene le? 

ho 

Sjimpansen er ett av de dyrene som 

likner aller mest på mennesker. Og når 

sjimpanser blir kilt eller leker voldsomt, 

slipper de ut en spesiell lyd som 

de ikke bruker ellers. Når de lager denne 

lyden, viser de samtidig andre lekeuttrykk. 

De fleste eksperter er derfor 

enige om at sjimpansene ler, selv om 

det høres mer ut som lange sagelyder 

enn vanlig menneskelatter. Vi men- 

ha 

nesker kutter opp latteren i biter, med 

flere ha-ha-ha på hver utpust. Sjimpanser 

lager én lyd for hver utpust (og innpust, 

de ler på innover-en også!). Det 

at sjimpansene ikke greier å dele opp 

utpusten i biter, er kanskje en av grunnene 

til at de ikke kan snakke. 

ha 

i en gruppe, og de andre noterer som gale og prøver å skrive ned nøy- 

Forskeren Jaak Panksepp i Ohio mener 

at sjimpansene ikke er de eneste 

dyrene som kan le. Han har forsket på 

dyrenes følelser i 10 år, og en periode 

studerte han særlig 

rottelyder. 

Rotter (akkurat 

som flaggermus) 

snakker sammen 

med lyder som er så 

høye at vi mennesker 

ikke kan høre dem, derfor 

måtte Panksepp bruke 

spesielt, elektronisk utstyr 

for å ta opp disse lydene. Og 

han oppdaget at hvis han la ei 

rotte på ryggen og kilte den, så 

begynte den å sprelle og lage en 

superhøy kvitrelyd. Det var tydelig 

at rotta likte å bli kilt, for neste 

gang Panksepp stakk handa inn, 

fulgte den etter og gjorde seg klar 

til en ny runde med kiling. Senere 

fant Panksepp ut at rottene lager den 

samme lyden når de leker, og at unge 

rotter gjør det mer enn eldre. 

Bli latterforsker, du også! 

Her er to lattereksperimenter som passer best utenfor laboratoriet: 

1) Hva er det som får folk til å le? 

Dere bør være en gruppe på minst tre-fire. Ta med dere båndopptaker 

og/eller notisblokk og gå rundt et sted der mange barn er samlet 

(skolegården er et fint sted). Det er lurt å rusle rundt med utstyret en 

stund før selve undersøkelsen begynner, slik at folk blir vant til dere. 

Med båndopptakeren kan en av dere ta opp alt som blir sagt (og ledd) 

aktig hva som blir sagt og gjort like før noen begynner å le. Så kan dere 

jo sammenlikne deres resultater med Provines – han fant jo ut at bare 

20% av latteren kom etter en spøk eller en morsom episode. 

2) Er latter smittsomt? 

Ta opp en skikkelig, ekte latter på lydbånd. Så spiller dere den av i 

klassen (uten at de andre er forberedt) og prøver å registrere hvor 

mange som begynner å le. Gjenta dette noen ganger. Hva skjer? 

Blir det færre som ler etter hvert? 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang latter 

7 

FOTO: Photodisc 

ho

FOTO: SCANPIX SWEDEN 

I Oslo er det startet et nytt senter der forskerne skal 

studere borgerkrig. Kanskje kan forskningen deres gjøre 

at verden blir et fredeligere sted. 

TEKST: SIW ELLEN JAKOBSEN 

Du visste kanskje at Norge deler ut Nobels 

fredspris. Dette er en stor pris som 

går til en kjent person som har gjort 

mye for å skape fred. Norge er kjent ute 

i verden på grunn av Fredsprisen. 

De siste årene har Norge også blitt 

kjent som et land som forsøker å gjøre 

uvenner til venner. Presidenter, statsministere 

og andre som er ledere for 

mange mennesker, gjør av til akkurat 

sånn som Martin og Nils gjør i skolegården. 

De krangler. Og når de krangler, 

er det fint at det kommer en tredje 

person og ordner opp. Norge har forsøkt 

å være denne tredje personen. 

Noen ganger har vi fått de to uvennene 

til å bli bedre venner, andre ganger har 

vi ikke klart det. 

Hvorfor slåss noen? 

Også norske forskere vil være med på å 

skape fred i verden. Høres det rart ut? 

8 

Forskerne mener faktisk at hvis man 

kan finne ut noe om hvorfor det blir 

krig, og hvorfor de som har begynt å 

krige fortsetter å slåss, ja så kan vi kanskje 

hindre eller stanse krig. Vi kan få 

uvenner til å bli venner. 

Egentlig er kloden vår et ganske fredelig 

sted. Det er mindre krig i verden 

nå enn det har vært på mange år. Når 

vi skriver dette er det bare krig ett 

eneste sted mellom to land – mellom 

India og Pakistan. Den krigen har pågått 

i flere år. De krigene som foregår 

nå, er først og fremst borgerkriger. 

Det er derfor forskerne har skapt et 

eget forskningssenter som bare skal 

forske på det som kalles borgerkrig. 

Borgerkrig er ikke krig mellom to land, 

men krig mellom innbyggerne – eller 

borgerne – i et land. Da forskerne telte 

skikkelig etter for omtrent ett års tid 

siden, foregikk det 33 slike konflikter i 

verden. 

forskning på borgerkrig 

Borgerkrig i mange land 

Norge er et fredelig land. Bergensere 

kan si at Bergen er best og folk fra Oslo 

kan mene at Oslo er best, men de begynner 

ikke å krige. Du trenger ikke 

å bekymre deg for at det kan smelle 

bomber eller at noe annet alvorlig kan 

skje der du bor. 

Slik er det dessverre noen steder. Selv 

om verden er fredeligere i dag enn hva 

den har vært på mange tiår, så blir 

fortsatt mange tusen mennesker drept 

i borgerkriger hvert eneste år. Mange 

millioner mennesker har måttet flykte 

fra sine hjem på grunn av krig. Mange 

barn har mistet foreldrene sine, og en 

god del av dem må vokse opp alene 

og fattige i en flyktningeleir. Slik vil vi 

ikke at verden skal være. 

Dersom forskerne ved det nye Senteret 

for borgerkrigsstudier i Oslo finner ut 

mer om hvorfor dette skjer, får vi kanskje 

også vite mer om hvordan vi kan 

hindre at det skjer. 


Fargerikt kålhovud 

Kålhovud er betre enn ryktet sitt. Iallfall 

dei som er raude. For dei eignar seg 

både som mat og til å utføre spennande 

kjemieksperiment med. Den raudlilla 

fargen i raudkål har fleire fascinerande 

eigenskapar. Fargestoffet har kålen fått 

frå eit stoff som blir kalla anticyanin. 

Stoffet skiftar farge viss pH, altså surleiksgraden 

på væska som ligg rundt 

fargestoffet, forandrar seg. Slik kan 

anticyaninet gå frå å vere grønt til å bli 

blålilla eller raudt. 

(NB! Salmiakk luktar sterkt og 

irriterer auga. Eit godt triks er å 

setje salmiakkløysninga under 

vifta på omnen mens du arbeider. 

Du treng berre nokre dropar 

nedst i eit glas til desse eksperimenta. 

Skulle du vere så uheldig 

å få salmiakk i auga, må du skylje 

godt med vatn.) 

Du treng: 

ved Hanne S. Finstad 

• Ein raudkål eller sur raudkål på pose 

(fersk raudkål fungerer best) 

• Litermål 

• Sil 

• Kokande vatn 

• Ein stor bolle 

• Gjennomsiktige glas 

• Sitronsaft (gjerne frå flaske) 

• Salmiakk 

• Briller, solbriller eller slalåmbriller til å 

verne auga. Desse skal du bruke når du 

handterer salmiakk. 

• Ein dropeteljar. Det er eit langt, tynt 

røyr i plast eller glas med ein ballong på 

enden. Med den kan du suge opp nokre 

milliliter av ei væske og drype han ut 

drope for drope. Dropeteljarar sel dei på 

apoteket. 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang forskerfabrikken 

9

Slik gjer du: 

1 Dersom du bruker raudkål, hakkar 

du han opp i små bitar og legg han i 

litermålet. Har du kjøpt sur raudkål 

i pose, legg du han berre rett i litermålet. 

2 Kok opp 3 desiliter vann og hell over 

kålen. Rør litt rundt og la det heile 

stå til det har kjølt seg ned. 

3 Hald ein stor sil over bollen og hell 

raudkålen og vatnet oppi silen. I 

bollen får du no ei fargesterk 

løysning. Starta du med 

fersk raudkål, er løysninga 

mørk lilla. Starta du med raud 

surkål, er løysninga mørk raud. 

4 Fordel cirka ein halv desiliter 

av løysninga i fem glas. 

Resten av løysninga sparer 

du til neste forsøk. 

• Kva for ein farge får du viss du tilset 

litt sitronsaft? 

• Kva for ein farge får du viss du tilset 

mykje sitronsaft? 

• Kva for ein farge får du viss 

du tilset nokre få dropar salmiakk? 

NB! Viktig med berre 

éin drope om gongen (og 

hugs brillene!) 

• Kva for ein farge får du viss du 

tilset endå meir salmiakk? 

Du burde minst klare å få fem 

ulike fargar i eksperimentet. 

10 

Slik er raudkål-pH-fargeskalaen: 

Lys raud: pH 2-3 

Raud: pH 3-4 

Raudlilla: pH 5-6 

Mørk lilla: pH 7 

Blå: pH 8 

Grøn: pH 9-11 

Grøngul: pH på 12 eller meir 

Raudkålsindikator (farge) 

Kva skjer: 

Fargestoffa i raudkål skiftar farge avhengig 

av kor sur eller basisk løysninga 

er, altså kva for pH løysninga har. Di 

surare, di lågare pH. Sitronsaft inneheld 

sitronsyre som gjer ekstraktet 

surare. Salmiakk er derimot ein base 

som gjer løysninga basisk, det vil seie at 

pH blir høgare enn 7. Sterke basar og 

syrer kan vere farlege og etsande. 

Nøytralisering: 

Når pH er akkurat 7, er løysninga nøytral. 

Du kan nøytralisere den sure løysninga 

ved å tilsetje base sakte og dropevis 

mens du rører rundt. På same måte 

kan du nøytralisere den basiske løysninga 

ved å tilsetje syre. Klarer du det? 

Lag ditt eige pH-papir 

Safta frå raudkålen kan du bruke til å 

lage eit pH-papir som du kan utforske 

andre løysningar med. 

Dersom du starta med sur raudkål i 

pose, må du ta litt av han og gjere han 

nøytral. Ta ein desiliter i eit glas og tilset 

salmiakk dropevis til løysninga blir 

mørk blålilla. Hell denne løysninga ut 

på eit fat, og fukt kaffifilter i løysninga. 

Starta du med fersk raudkål, kan du 

berre dyppe kaffifilter rett ned i løysninga 

som var til overs frå i stad. 

Legg kaffifiltra til tørk på eit matpapir. 

Klipp dei tørre kaffifiltra opp i strimlar 

som du bruker til å teste pH i ulike 

løysningar som mjølk, eddik, appelsinjus, 

zalo, cola, sjampo osv. 

Får du strimlar til overs, kan du oppbevare 

dei i ein boks til seinare forsøk. 

forskerfabrikken 


Lag eit pH-måleri 

Du treng: 

• natron 

• sitronsyre 

• salmiakk 

• eddik 

• plumbo 

(husk hansker) 

Slik gjer du: 

Legg eit teikneark i resten av raudkålsafta. 

Tjukt akvarellpapir er ekstra bra. 

La arket liggje til safta har trekt godt 

inn i arket. Lyft det forsiktig over på eit 

avispapir for at det skal tørke. Prøv å 

behalde så mykje som råd av den fargesterke 

raudkålssafta oppå arket når du 

lyftar det over. Slik får du mykje fargestoff 

i arket når vatnet har dampa vekk. 

Dryp litt vatn på arket med dropeteljaren 

og strø nokre korn natron 

oppi vatnet. Er natron syre eller base? 

Prøv også å drype sitronsyre og 

salmiakk på arket med dropeteljaren. 

Du kan dessutan bruke andre løysningar 

som for eksempel mjølk eller eggekvite. 

Prøv deg fram og skap eit kjemisk 

kunstverk. Har du raudkålsaft igjen, kan 

du fryse henne og bruke henne seinare. 

Kva er pH? 

• Hydrogen (H) er det 

minste atomet som finst. 

Kjernen består av ein positivt ladd 

partikkel som blir kalla eit proton. 

Rundt kjernen fer eit negativt ladd 

elektron. 

• Viss hydrogen mistar elektronet sitt, blir 

det gjerne kalla eit proton, for då er jo 

berre den positivt ladde kjernen igjen. 

• Syrer er stoff som lett gir frå seg proton 

når dei blir løyste opp i vann. I 

sitronsaft er det mange lause proton, 

eller H+, som dei gjerne blir kalla. 

• Basar er derimot stoff som ofte bind til 

seg proton. 

• pH-skalaen fortel oss om det er lite 

eller mykje proton i ei løysning. Når 

pH er låg, er det mykje proton. Når 

pH er høg, er det derimot lite proton 

i løysninga. 

• pH-skalaen går frå 0 til 14. 

Syre-base-fakta: 

• Tunga kan smake proton. Når proton 

går inn for landing på dei sure smakslaukane, 

blir det sendt nervesignal til 

hjernen som gjer at vi opplever smaken 

av surt. 

• Mange prosessar i kroppen vår er 

avhengige av ein viss pH. 

• I magesekken har du den sterke syra 

saltsyre med pH frå 1,5 til 2. Syra vernar 

oss mot sjukdom ved å øydeleggje 

dei fleste bakteriane i maten vi et. 

• Maten blir sleppt ut i tynntarmen i små 

porsjonar. Her blir han nøytralisert av 

basiske fordøyingsvæsker frå bukspyttkjertelen 

og galleblæra. 

• Huda di er dekt av eit vernande feittlag 

som er litt surt. Derfor har 

bakteriar vanskeleg for å 

vekse på huda. 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang forskerfabrikken 

11

Med deg selv som 

Et fingeravtrykk er nok. Eller hånden, øyet, stemmen, 

mønsteret på blodårene i huden, kroppslukten din – eller 

måten du skriver på tastaturet. Nå kan du bytte ut passord 

og andre koder bare med å være den du er. 

TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD 

Hver eneste dag bruker vi forskjellige 

måter på å fortelle hvem vi er eller 

identifisere oss. Vi bruker passord for 

å lese e-post eller kjøpe varer med kort 

i butikken, og vi identifiserer oss med 

kort som har bilde av oss selv. Nå er 

det kommet datateknologi som kjenner 

deg igjen ved å måle ting ved kroppen 

din eller måten du oppfører deg 

på. Teknologien kalles biometri. 

Bruker tall 

Biometri er fortsatt ikke så vanlig i 

Norge. Men hos Norsk Regnesentral 

12 

har forskere kunnskap om teknologien. 

Line Eikvil heter en av forskerne, 

og hun arbeider med å lære datamaskiner 

hvordan ting ser ut. Tall er hennes 

beste medhjelpere, for en datamaskin 

er «blind» og kan ikke se et bilde 

på samme måte som vi gjør. Hun bruker 

derfor tall til å beskrive bilder. 

Hvilket tall er en A? 

Slik lærer Line datamaskinen å gjenkjenne 

bilder: Hvis maskinen skal lære 

å kjenne igjen bokstaven A, setter Line 

opp tall for hvor bred og høy bokstaven 

er. Slik får hun to tall. Sannsynligvis 

er det andre bokstaver som er 

med deg selv som adgangskort 

FOTO: SCANPIX 

Line Eikvil lærer datamaskiner å gjøre 

noe vi mennesker er veldig gode til – kjenne 

igjen personer. Datamaskinene lærer 

å «se» bilder ved å gjøre dem om til tall. 

like høye og brede. Line regner derfor 

ut flere tall som beskriver bokstaven 

A. Til slutt har hun mange tall som 


Bilder fulle av tall 

Visste du at digitale bilder ikke er annet 

enn tall? Bilder du ser på Internett eller 

på datamaskinen din, er digitale bilder. 

Tallene beskriver hvor mye eller lite lys 

som finnes i et bilde. 

Alle bilder er satt sammen av små prikker. 

Noen av disse prikkene er lyse, andre er 

mørke. Fargen på prikkene gjør dataprogrammer 

om til tall. Mørke prikker har 

lave tall, mens lyse tall har høy verdi. 

hun legger inn i en database – en slags 

boks – i datamaskinen. Boksen er full 

av beskrivelser av hvordan en A kan se 

ut. Når datamaskinen blir presentert 

for en A neste gang, klarer den å regne 

ut at det er en A den «ser». 

Ansiktsgjenkjenning 

På samme måte regner datamaskinen 

ut hvem et ansikt eller et fingeravtrykk 

tilhører. Først har maskinen fått 

bilder av Emil, Mette og Linda, som 

den har gjort om til tall. Bildene blir 

til tall for eksempel ved å måle bredde 

og høyde på lepper og munn, avstand 

mellom øyne, bredde på pannen osv. 

Når Mette så kommer til låst dør på 

jobb, tar et kamera bilde av henne ved 

inngangsdøren, regner om bildet til 

tall og sammenlikner med informasjonen 

den har lagret om henne. Forhåpentligvis 

ser Mette ut stort sett som 

hun pleier, slik at hun slipper inn. 

Hvilken kjent 

person likner 

du på? 

adgangskort 

Forskerne ved Norsk 

Regnesentral har lagd et 

program som sammenlikner 

ansikter med ansiktet til flere kjente personer. Har du lyst til å 

sjekke hvilken berømt person du likner på? Du trenger et digital bilde 

av deg selv som du først må legge ut på en hjemmeside på Internett. 

Nettsiden med bildet ditt kobler du til denne siden: 

www.nr.no/documents/samba/research_areas/BAMG/Demos/NorMatch.html 

Tenk så enkelt hvis jeg hadde kunnet 

ta ut penger bare ved å snakke til minibanken: 

«Fem hundre kroner, takk!», 

eller latt maskinen registrere fingeravtrykket 

mitt! 

For slike systemer kan gjøre feil. Er 

systemet for sikkert, kan det nekte adgang. 

Eller motsatt – hvis Mette har en 

tvillingsøster, vil maskinen sannsynligvis 

også slippe inn tvillingsøsteren. 

Derfor arbeider forskerne hele tiden 

med å forbedre slike systemer. 

Den sikreste metoden 

Den aller sikreste metoden for 

biometri er gjenkjenning av øyne. 

Et kamera tar bilde av iris i øyet, og 

datamaskinen analyserer mønstre 

i øyet. Ingenting 

hos mennesket er 

så enestående 

som øynene. 

Fakta om 

ansiktsgjenkjenning 

• Ansiktsgjenkjenning blir blant annet 

brukt på en stor flyplass i Malaysia. Her 

blir passasjerene filmet når de sjekker inn. 

Når du litt senere skal gå inn i flyet blir 

du filmet på nytt. Et dataprogram sjekker 

deretter at du er samme person som sjekket 

inn. Også på grensen mellom USA 

og Mexico må amerikanere som jobber i 

Mexico sjekkes med ansiktsgjenkjenning 

når de skal hjem fra jobb. 

• Noe av det første vi lærer er å gjenkjenne 

et ansikt. Etter 36 timer etterlikner barnet 

ansiktsuttrykk, og når det er 1-3 måneder 

klarer det å gjenkjenne ansiktet til 

mor og far. Ansikter er det vi har lettest 

for å huske. Vi legger spesielt merke til 

øynene, håret, munnen og formen på 

ansiktet. 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang med deg selv som adgangskort 

13

Hvis du har lest Asterixtegneserier, 

så har du kanskje 

lagt merke til at de 

gamle romerne lå når de 

spiste. Hvorfor i all verden 

gjorde de det? 

TEKST: SIW ELLEN JAKOBSEN 

Mange av de gamle romerne var noen 

tykke storetere, skal vi tro på tegneseriene. 

Store fat fulle av alle slags godsaker 

var plassert rundt dem mens de lå 

på en madrass og fråtset i mat. Nå var 

kanskje ikke livet akkurat slik for alle 

gamle romere. Men elevene i 9. klasse 

ved Slåtthaugen ungdomsskole utenfor 

Bergen undret seg likevel over hvorfor 

det er så bra å ligge når man spiser. Og 

betyr det noe hvordan man ligger? 

Elevene bestemte seg for å ta kontakt 

med professor Trygve Hausken ved 

Haukeland sykehus i Bergen. Han er 

nemlig kjempeflink til å filme inne 

i menneskekroppen. Han lager tredimensjonale 

bilder ved hjelp av en 

teknikk som kalles ultralyd. Du har 

kanskje hørt om det? Ultralyd brukes 

ofte til å filme barn som ligger i magen 

til mammaen. 

FOTO: HAUKELAND SYKEHUS 

© 1968 Dargaud Editeur, Paris, d'après Goscinny et Uderzo. s. 33 Asterix Olympisk Mester 

14 

Elevene trodde at de gamle romerne 

kanskje lå og spiste fordi maten på den 

måten ble bedre fordelt inne i magesekken, 

og at de dermed unngikk å få 

vondt i magen. Men for å finne ut av 

dette måtte det forskes! 

Prøvekaniner 

Professoren trengte prøvekaniner. Sju 

niendeklassinger sa seg mer enn villige 

til å være romere. Det eneste kravet 

som ble stilt til dem, var at de ikke 

hadde spist de siste seks timene før 

forskeren skulle gjøre sine undersøkelser. 

Magesekken måtte være helt tom. 

Bare da kunne han se ordentlig hva 

som foregikk der inne. 

Den første dagen ble de sultne ungdommene 

bedt om å legge seg på venstre 

side, akkurat som romerne. Så fikk 

alle en halv liter kjøttsuppe hver. Mens 

suppen bevegde seg inne i magen, filmet 

professoren magesekken med det 

tredimensjonale kameraet. Slik så han 

hvordan suppen fordelte seg. Både før 

og etter suppen ble elevene spurt om 

hvordan de følte seg. 

To dager senere kom de samme elevene 

tilbake til sykehuset, og det samme 

gjentok seg. Bare at de nå måtte ligge 

på høyre side. 

Venstre side best 

Etter at undersøkelsene var gjort, analyserte 

elevene resultatene. Og konklusjonen 

var klar: På grunn av tyngdekraften 

buler nederste del av magen 

ut når du spiser. Men hvis du ligger på 

FOTO: HAUKELAND SYKEHUS 

venstre side og spiser, har magesekken 

mye bedre evne til å tilpasse seg et 

stort måltid enn om du ligger på høyre 

side. Ungdommene presenterte resultatene 

under Forskningsdagene i Bergen 

i høst. 

Og hva skal du gjøre for å klare å spise 

mest mulig godsaker uten å bli kvalm? 

Jo, legge deg på sofaen når du spiser. 

Husk: På venstre side! Det gjorde nok 

de gamle romerne også. 

Forskningen kalles gastroenterologi. 

late, lure romere 


«Hei, pappa! Se her! 

Se hva jeg fant på loftet!» 

TEKST: DAGNY HOLM 

Jørgen løper ut på brygga og vifter med 

en stor, brun konvolutt. Bølgene går 

fremdeles hvite etter stormen dagen før, 

men vindmøllene på odden summer 

ikke lenger som illsinte vepser. Faren 

fortøyer båten, løfter de tomme fiskefôrkannene 

opp på brygga og går i land. 

Han tørker hendene godt på buksebaken 

og tar imot konvolutten som Jørgen 

rekker fram. Så kremter han og begynner 

å lese, mens han følger de store, 

røde bokstavene med fingeren. 

«Røde Rudolfs skattekart. Må ikke åpnes 

før 2022. Død over den som bryter 

dette forbudet!!!» 

Jørgen hopper opp og ned og drar pappa 

i armen. «2022, det er jo åtte år siden, 

det! Da kan vi i hvert fall åpne det 

nå, i 2030!» 

Pappa nikker og klør seg litt i det røde 

håret, men så finner han fram tollekniven 

og åpner konvolutten. Inni ligger et 

gulbrunt, krøllete papirark med ujevne 

kanter. «skattekart» står det med 

store bokstaver øverst, og under er det 

tegnet forskjellige mystiske firkanter 

og prikkelinjer. Midt på er det et stort, 

rødt kryss merket «skatten». 

«Det er sikkert en tyv eller sjørøver 

eller noe som har lagd kartet, tror du 

ikke? Og tenk om skatten ligger der 

ennå!» 

Pappa hører visst ikke ordentlig etter. 

Han står og stirrer på kartet, men det 

ser ut som om han ser på noe langt, 

langt borte. Så smiler han og slår seg 

på brystet. 

«Røde Rudolf, det er meg, det! Eller 

var. For 28 år siden var jeg 10 år, akkurat 

som du er nå. Og da lekte Ole, fetteren 

min, og jeg sjørøvere hele sommeren. 

Jeg synes jeg husker at vi gravde 

ned skatter både her og der. Dette 

må være et av skattekartene våre. 

Ja, se her, Svarttjern og Storenuten … 

Det må være like ved der bestefar 

hadde hytte!» 

«Æsj, jeg trodde det var et ekte skattekart, 

jeg, og at vi kunne dra på en 

ekte skattejakt!», sier Jørgen og sparker 

i brygga. Men pappa smiler igjen 

og rusker ham i håret. «Du skal se det 

blir skattejakt på oss likevel. For i neste 

uke skal vi jo på rovdyrsafari i Økoparken. 

Og den gamle hytta til bestefar 

ligger et stykke inne på området. 

Hvem vet hva som skjuler seg der inne 

i villmarken!» 

FOTO: DIGITALVISION 

Villmarken er i hvert fall full av ville 

dyr. Jørgen og pappa har sett fem ulver, 

to bjørnehi og spor etter både gaupe 

og jerv. Og mange gjetere og saueflok- 

 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang den hemmelige skatten 

15

FOTO: DIGITALVISION 

ker. Nå har de fått økoparkguiden med 

på en liten, ekstra avstikker, og snart 

står de foran en stor, flat stein. «Det 

må være her», sier pappa og peker på 

det gamle skattekartet. «Her er steinen 

og elva og der borte ligger hytta. Men 

jeg kan ikke huske at det var så mange 

trær her!» 

«Det var det nok ikke heller, det», sier 

guiden. «Gjennomsnittstemperaturen 

har jo økt med 1,5 ºC i løpet av de siste 

30 årene, og det har ført til at skogene 

vokser. Blant annet. Men hvor 

var det denne skatten din skulle ligge, 

sa du?» 

«Her», sier pappa og ruller vekk en 

rund stein som ligger tett inntil den 

store.» Kom med spaden, Jørgen, for 

her er det!» 

Og der er det. Der, en halv meter nede 

i jorda, ligger en gammel trekasse. 

Pappa løfter den opp av hullet. Kassen 

er spikret igjen, men pappa lirker 

16 

spadebladet under lokket og vipper det 

av. Og der ligger skatten. Skatten? 

«Hva er dette? En metalldings og en 

gammel, halvråtten grein?» Jørgen griner 

på nesa, men pappa løfter greina 

forsiktig opp og blåser vekk sand og 

Hva du kan gjøre for miljøet 

• Sortere søppel, slik at flere materialer 

kan brukes om igjen og farlige stoffer 

ikke slippes ut i naturen. 

• Ikke kaste klærne på vask før de er 

skitne. Da sparer du strøm og slipper 

ut mindre vaskemidler. 

jord. «Det er ikke noen grein, det er et 

reinsdyrhorn. Da jeg var gutt, fantes 

det ennå villrein flere steder i Norge.» 

Guiden nikker. «Ja, dyrelivet her i landet 

har jommen forandret seg de siste 

30 årene. Noen arter har forsvunnet, 

Selv om mange av miljøproblemene skyldes forurensing som allerede er 

sluppet ut, er det likevel en del du kan gjøre for miljøet. Her kommer noen 

forslag, du kan sikkert finne på flere selv. 

• Gå eller sykle så mye som mulig i 

stedet for å kjøre bil. Da blir det mindre 

forurensning, og du blir sprekere 

og sunnere. 

• Bruke litt mindre av det du egentlig 

ikke trenger. Dette er kanskje det 

vanskeligste, men også det viktigste. 

den hemmelige skatten 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang 

FOTO: DIGITALVISION

som for eksempel rein og rype. Men 

det er kommet mange nye også, etter 

hvert som klimaet er blitt mildere.» 

Jørgen tar reinsdyrhornet og holder 

det fast mot panna til pappa. «Her 

kommer reinsdyret Rudolf, et forhistorisk 

dyr!» 

De voksne ler, og Jørgen legger hornet 

forsiktig ned i kassen igjen. Så løfter 

han opp den rare metalldingsen. Den 

er tung og kald, med mange skruer og 

bolter og spaker og huller. «Er denne 

også forhistorisk?» 

Bare fri fantasi? 

Som du skjønner er ikke fortellingen 

om Jørgen sann. Men jeg har ikke 

funnet på alt selv. Jeg har nemlig lest 

«Rikets miljøtilstand 2030 – et fremtidsbilde». 

Det er en rapport som 

Norges forskningsråd har utgitt. En 

rekke norske forskere og eksperter 

har skrevet om hvordan de tror norsk 

natur og miljø kommer til å være om 

27 år. De vet ikke noe sikkert, og de 

sier selv at de helt sikkert tar feil på 

flere punkter. Men de vet mye om hva 

som påvirker klima og miljø i dag, 

og ut fra dette har de tenkt seg fram 

til hvordan de tror utviklingen vil bli 

videre i Norge. Forskerne er stort sett 

enige om at vi mennesker påvirker og 

forandrer miljøet, og at noen av forandringene 

kan være uheldige. Derfor 

gjelder det å vite mest mulig om 

hva som kan skje, så vi er forberedt og 

kan styre utviklingen i riktig retning. 

Her er noen av punktene i rapporten: 

Pappa nikker. «Tja, den er i hvert fall 

over 30 år gammel. Det er en forgasser 

fra en bensinbil.» 

«Bensinbil?» 

Pappa nikker. «Bensin ble lagd av olje, 

og de fleste biler gikk på bensin. Det 

forurenset en god del, så det var jommen 

bra at hydrogenbilene kom. De 

forurenser jo ikke i det hele tatt.» 

Jørgen snur og vender på forgasseren. 

«Men hvorfor er ikke denne levert til 

resirkulering, da?» 

• Mer vær Det blir varmere 

(1,5 ºC) og våtere (10 % mer nedbør). 

Dessuten blir det flere stormer 

og orkaner og mer flom. 

Klimaet kommer til å bli omtrent 

som det er i England i dag. 

• Internasjonalt klima Menneskeskapte 

klimaforandringer rammer 

hele kloden. Det blir flere store 

orkaner, mer tørke og flere oversvømmelser 

i verden. Landene 

blir enige om strenge, internasjonale 

lover mot miljøødeleggelser. 

• Ny, miljøvennlig teknologi 

Forskerne har funnet fram til 

nye og miljøvennlige produkter, 

materialer og energikilder. 

De har for eksempel utviklet en 

genmodifisert plante som lager 

fiskeolje som brukes til fôr 

til oppdrettsfisk. (Å genmodifisere 

vil si å forandre arvestoffet 

til plantene, og oppnå ting 

«I 2003, da jeg gravde ned skatten, hadde 

vi ennå ikke fått noen internasjonale 

regler om resirkulering av biler. Nå blir 

jo alle utbrukte biler levert tilbake til fabrikken, 

slik at materialene kan brukes 

om igjen. Men denne forgasseren er så 

gammel at jeg tror du kan beholde den.» 

«Supert», sier Jørgen. Så legger han 

forgasseren på plass og løfter opp hele 

kassen. «Jeg greier fint å bære skatten 

bort til bilen», sier han. «Og denne 

kassen kan jo være kjekk å ha når jeg 

skal grave ned en skatt. Som noen kan 

finne om 30 år ...» 

som ikke gjøres fra naturen av 

seg selv.) Det meste av energien 

kommer fra sol- og vindkraft, 

og bilene går på rent hydrogen. 

Nesten alt avfall samles inn og 

resirkuleres. 

• Miljø er viktig Folk er svært 

opptatt av miljøspørsmål, og 

stadig flere velger et enklere liv 

med mindre forbruk. De er også 

villige til å betale mer for miljøvennlige 

produkter. Det er stor 

interesse for å bevare naturen, 

og mange turister besøker den 

store, norske Økoparken, der 

bjørn, rev, ulv og gaupe får leve 

naturlig. 

Heftet «Rikets miljøtilstand» kan 

bestilles eller lastes ned herfra: 

www.forskningsradet.no/bibliotek/ 

publikasjoner/miljo_2030 – eller 

ring: 22 03 72 71. 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang den hemmelige skatten 

17 

FOTO: EDELPIX.COM/PER EIDE

OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT 

VED UNIVERSITETET I OSLO 

Mia og Marius har fått med seg pappa 

på verdenscuprenn i skiskyting i Holmenkollen. 

Været er flott og de har 

med seg norske flagg i sekken. Kanskje 

Ole Einar Bjørndalen vinner! I så fall 

er det best å være forberedt. De har 

fått billetter nokså nært standplass og 

gleder seg til første skyting. 

– Nå kan jeg se førstemann oppe i skogen, 

da er det like før de begynner å 

skyte. 

To løpere kommer omtrent samtidig 

ned mot standplass. Det ser ut som de 

prøver å roe seg litt før de skal skyte. 

– Oi, det ble mye bom på han ene, det 

står igjen to svarte blinker. 

Mia blir litt ern i blikket. 

– Marius, vet du hvor mange måter 

det går an å få to bom, jeg mener av de 

fem blinkene? 

– Du mener at de kan bomme på de to 

helt til høyre, eller nummer 2 og 3 fra 

høyre og sånn. 

– Ja, kan du finne ut hvor mange forskjellige 

måter det kan gjøres på? 

Oppgave 1 

På hvor mange forskjellige måter kan 

det stå igjen to svarte blinker av fem? 

18 

– Jeg lurer på om det 

hadde lønt seg ikke 

å skyte og heller bare 

gå de fem strafferundene? 

spør Marius. 

– Jeg tror ikke det er lov. Men hvor lang 

tid bruker de egentlig på en strafferunde? 

Kanskje vi skal ta tiden på dem. 

Mia finner fram klokka si. 

– Kan dere ikke bare regne det ut, da, 

skyter pappa inn, de bruker jo omtrent 

25 minutter på 10 kilometer og strafferunden 

er 150 meter. Dere som er så 

gode til å løse oppgaver må jo kunne 

regne det ut. 

Oppgave 2 

Hvis en skiskyter bruker 25 minutter 

på 10 km og strafferunden er 150 m, 

omtrent hvor mange sekunder taper 

en løper på å måtte gå en strafferunde? 

– Jeg vet det, sier Mia, hun var raskest 

denne gangen. 

matematiske utfordringer 


– Det ser ut som de har litt problemer 

med skytingen i dag, kanskje det er 

vinden som gjør det, undrer Marius og 

kommer selv med svaret. Jeg tror egentlig 

det, for det ser ut som alle som bommer 

treffer til høyre for blinken. Det 

kan stemme med vindretningen. 

– Dere vet at det går an å stille inn 

det, sier pappa. Det kalles å skyte inn 

geværet. Da skyter man noen skudd. 

På en eller annen måte finner man ut 

hvor midten av disse skuddene er og så 

stiller man siktet etter det. Hvis f.eks. 

midten er til høyre for blinken, så 

knepper man siktet litt til venstre. 

– Men hvis vi skyter tre skudd, hva er 

det som er i midten da? spør Mia. 

– Det er mange måter å finne ut av det, 

sier pappa. En måte er å ta blinken og 

tegne en trekant der de tre skuddene 

er hjørnene. Deretter kan dere klippe 

ut trekanten og bruke en nål for å 

finne midten. Dere legger trekanten 

oppå spissen av nålen og hvis dere har 

satt spissen akkurat i midten av de tre 

skuddene, så vil trekanten balansere. 

Hvis ikke vil den tippe til en av sidene. 

– Jeg tror jeg vet hvordan det kan 

gjøres på en annen måte, uten å klippe, 

sier Mia. 

Oppgave 3 

For å stille inn geværet (f.eks. i vind) 

skyter løperne noen skudd og ser 

hvordan de plasserer seg. Hvis skuddene 

er til side for blinken kan man 

skru siktet slik at siktepunktet endres. 

For å klare dette, må man finne 

ut hvor midten er. Vi kan gjøre det 

ved et eksperiment. Her ser du tre 

skudd som vi har latt være hjørnene 

i en trekant. Tegn trekanten på en 

papplate og klipp den ut. Bruk en 

spiss gjenstand til å finne balansepunktet. 

Tror du det er mulig å regne 

ut hvor dette punktet ligger, bare ved 

å trekke noen streker i trekanten og 

uten å klippe den ut? 

Det ble ikke norsk seier. Marius var 

skuffet. – Men de gjorde det jo ganske 

bra, svarer Mia. De kom på 2., 5., 7., 12. 

og 19. plass og sistemann er ikke kommet 

i mål enda. 

– Var det 2., 5., 7., 12. og 19. plass du 

sa? Marius begynner neste å le. – Det 

er jo et skikkelig system. Da håper jeg 

nesten at den sjette nordmannen blir 

nummer … 

Og det ble han. Men hva var det Marius 

var i ferd med å si, og hvilket system 

var det han hadde funnet? 

Oppgave 4 

Nordmennene plasserer seg som 

nummer 2, 5, 7, 12 og 19. Marius 

ser systemet og synes dette er ganske 

merkelig. Enda rarere blir det 

når den sjette nordmannen kommer 

inn på en plassering som passer inn i 

tallrekka. Hvilken plass fikk den sjette 

og siste nordmannen? 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang matematiske utfordringer 

19

Austordneset, Svalbard, 

desember 2002: 

Hei, hei! 

No har fire månader gått 

av året på Austfjordneset, 

og eg må innrømme at tida 

har gått fort. Mykje fortare 

enn fire månader plar gå 

heime. Det er i grunnen litt 

rart. Eg hadde vel eigentleg 

trudd at tida skulle gå 

mykje seinare. 

ALLE FOTO: STEIN P. AASHEIM 

Mørketida har kome. Hovudlykta har 

blitt ein fast ting vi tek med oss same 

kvar vi skal. No er det ikkje like lett å 

lese avisa ved midnatt, nei. Eg kjenner 

at det er litt rart å ikkje sjå sola på 

så lenge, men vi har og funne ut at det 

går betre enn vi hadde frykta. 

Vi hadde ein nydeleg periode i overgangen 

til mørketida, med vakre fargar, 

som oransje, raudt, gult og grønt over 

ella i sør. Det var heilt magisk. 

Ja, dei første fire månadene har gått utan 

at vi har sett ein einaste bjørn, men no 

har han kome. Han var her tre netter 

på rad. Først var det ei natt med mykje 

bjeffing frå hundane, utan at vi greidde 

sjå noko bjørn. Men vi skjønte det neste 

morgon da eit reinskinn vi hadde liggande, 

var borte, og det var 

bjørnespor i snøen. 

Neste natt begynte 

hundane 

å bjeffe igjen. 

Pappa sto opp 

20 

og slo på lyskastarane. Han 

kikka litt rundt, og plutseleg såg han 

ryggen på bjørnen som sprang av garde! 

Det var godt å sjå at han var redd lyset. 

Seinare på dagen 

skulle vi på 

tur. Vi hadde 

ikkje gått meir 

enn 150 meter 

da vi kom til 

ei stor grop 

i snøen der 

bjørnen hadde 

lege. Det 

var ikkje 

noko snø akkurat 

der, og sidan det blåste og føyka 

fælt den dagen, var pappa sikker på at 

det var vi som hadde skremt han opp 

da vi kom bortover mot han. Det var 

litt nifst å tenkje på at han låg så nær 

hytta. 

Mørketid 

Lillesøster og eg på tur 

Sjølv om 

vi veit at 

dei fleste 

bjørnane 

bare er 

nysgjerrige, 

og ikkje 

farlege, kan 

ein aldri 

vere 100 % 

sikker. Vi 

har vore i 

tvil om korleis hundane ville varsle, og 

det var ein lette å sjå at vi i alle fall kan 

Fisk og fjærkre! 

Svalbard er namnet på fleire øyar som ligg i 

Nordishavet mellom Noreg og Nordpolen. Meir 

enn halvparten av øyane er dekte av isbrear. Svalbard 

er norsk territorium, og er ein viktig stad for forskarar. 

reisebrev fra svalbard 

stole på at nokre av hundane gir 

lyd frå seg når bjørnen kjem. 

No når eg skriv dette, er det snart jul, 

og vi har starta Austordneset nisseverkstad. 

Det er ikkje så mange flittige 

nissar her som det truleg er på 

Nordpolen, men når alle fire sit oppå 

kvarandre 

rundt bordet 

og skal lage 

julekort til alle 

der heime, kan 

det nok forvekslast 

med 

ein liten nisseverkstad.Dessutan 

føler eg at 

eg burde ha ein 

strikkemedalje. 

Eg har strikka tre 

par vottar, ei veske, ei lue, ein elefant 

og ein kattepus, og eg er veldig stolt. 

Pappa målar nissar på reinsdyrhorn og 

lagar selklosmykke, Ingvill syr, teiknar 

og vev, og mamma 

har meldt seg 

inn i strikkeklubben 

min. 

Juletentamen 

nærmar seg 

med stormskritt, 

noko eg absolutt 

ikkje likar tanken 

på. Eg synest 

eg har vore 

flink til å gjere 

lekser og jobbe med skolearbeid, 

men tentamen er likevel litt skummelt. 

Det er litt rart å sitte her, mutters aleine, 

mens alle dei andre er på skolen 

heime. Heldigvis har vi e-post, så eg 

har kontakt med venene mine. 


I byrjinga var 

det lett å hente 

vatn. Da var det ein slags bekk som 

rann eit par hundre meter frå hytta. 

Men no har det frose, og det er ikkje 

fullt så enkelt lenger. Men ca. tre kilometer 

frå hytta er det eit elvedelta som 

det er ein del overvatn på. Der har vi 

henta vatn nokre gonger med hundesleden, 

men det er litt vanskeleg når 

det eigentleg ikkje er nok snø. Men 

når det blæs frå sør, kjem det iskoss frå 

ein bre som kalvar lenger inn i orden. 

Ofte blir det skylt i land på stranda 

nedanfor hytta, og da er det ei enkel 

sak å hente det med ei trillebår. Så legg 

vi det i ei presenning utanfor hytta, og 

der ligg det til vi treng det. 

En stjerneklar vinterkveld før jul ble den 

tredje Astrofestivalen arrangert i Oslo. 

Tusenvis av barn og voksne fikk med seg 

fascinerende aktiviteter, og Nysgjerrigper 

var som vanlig på plass. 

FOTO: TERJE STENSTAD 

Vi lager pølser 

Vi har og fått fire kvalpar opp hit, så 

no har vi i alt 16 polarhundar. Kvalp- 

Nysgjerrigper på Astrofestival 

Hvis du bor i Oslo-området var du kanskje en av dem 

som fikk en guidet tur i solsystemet, kastet jordkloder i 

et svart hull eller spiste en galakse. De mest vågale gikk 

på glødende kull med samme temperatur som overflaten 

til planeten Merkur. Her var også magiske materialer, 

ekte meteoritter, encellede dyr man kunne se på i 

mikroskop, boblende kjemikalier, stjernekart og byggditt-eget-romskip-konkurranse. 

Nysgjerrigper stilte spørsmålet «Hvordan får vi liv til å 

formere seg på en livløs planet?». Mange hundre bare utførte 

sitt første astrobiologiforsøk hos oss. Nysgjerrige 

barn fikk hjelp av Forskerfabrikken til å skape gode livs- 

ane er noko av 

det søtaste eg 

har sett i mitt 

liv, og det er rart å sjå kor fort dei veks. 

Sånt har eg alltid vore fascinert av: 

Korleis nokre dyr har vaksen storleik 

på eitt år, medan vi menneske ikkje 

har vaksen storleik før vi er … vaksne! 

Helsing Eline 

Her bur vi 

Eg heiter Eline Aasheim og 

er 13 år. Dette året bur eg på 

Austfjordneset på Svalbard 

med mamma, pappa og veslesystera 

mi, Ingvill. Austfjordneset 

er ein fangststasjon inst i 

Wijdefjorden nord på Svalbard. 

Hytta vi bur i er 40 kvadratmeter 

stor, og av det er halvparten 

lager og vedskjul. Det er 

staten som eig fangststasjonen, 

og han låner ut hytta til folk 

som har lyst til å drive fangst 

eit par år. Hytta ligg cirka 15 

mil frå nærmaste butikk, og 

derfor har vi med oss mat for 

eit heilt år, og vi må sjølv jakte 

på det vi skal ha av kjøtt. 

betingelser ved hjelp av jord, brød, vann, 

solsikkefrø, olje, sukker, camembertost og 

muggost. Dette for å vise hvordan forskere 

jobber for å finne ut hvordan spesielle livsformer 

trives. En astrobiolog grubler blant 

annet over spørsmål som: Hva må til for at 

liv kan oppstå? Hvorfor er det liv på jorda, 

og hvordan oppstod det? Hvordan dannes 

en atmosfære? Høres det spennende ut? I 

neste utgave av Nysgjerrigper forteller vi 

mer om astrobiologi og gir deg spennende 

oppskrifter til eksperimenter du selv kan 

prøve ut. 

Å gå på glødende kull… 

Astrobiologi-forsøk 

Romskipbygging 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang reisebrev fra svalbard 

21

Vet du svaret? 

KJENT PERSON 

I HAVET 

GEOGRAFI 

DYR 

Individuelle 

spørsmål 

4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng 

Mannen har egen 

statue i Slottsparken 

i Oslo. 

Har svømt rundt i 

havet i minst 350 

millioner år 

I dette landet ligger 

verdens mest kjente 

bibliotek. 

98,4 % av arvestoffet 

til dette dyret er likt 

mennesket. 

Stoff som blant annet 

finnes i hud, hår og 

negler. 

Resultatene fra Nysgjerrigpers 

store fotundersøkelse: 

Flere venstresko 

i butikkhyllene! 

Norske skobutikker kan 

trygt stille ut flere venstresko 

i hyllene sine. Det viser 

resultatene av undersøkelsen 

om lengde på føtter. 

TEKST: HANNE S. FINSTAD 

22 

Norges mest kjente 

matematiker. 

Det finnes mellom 350 

og 450 arter. Brugde er 

navnet på en av (svært 

få) av dem som lever i 

havet utenfor Norge. 

Landet ligger helt 

nord-øst i Afrika, og 

hovedstaden heter 

Kairo. 

Disse dyrene lever ikke 

ulikt oss – i familiegrupper, 

de samarbeider 

om jakt, matsøk og 

barnepass, og de er flinke 

til å bruke redskaper. 

Verdens største i sitt 

slag. Funnet i havet 

utenfor Røst i Nord- 

Norge i or. 

Han var bare 26 år 

gammel da han døde. 

Kan ha fem rekker med 

tenner og inntil 3000 

tenner. 

Før i tiden ble kongen 

kalt farao i dette landet. 

Forskere som har studert 

latteren deres, sier 

den høres ut som lange 

sagelyder. 

En av de smartere 

dyrene i sitt slag går 

under navnet Betty. 

Hvilket dyr? 

Han ble født 5. august 

1802. Vi feiret 200-årsjubileet 

for hans fødsel 

i or. 

De farligste av artene 

har en sjelden gang 

spist mennesker. 

Her finner vi de kjente 

pyramidene og sfinxen. 

En veldig kjent representant 

bor i Dyreparken 

i Kristiansand og 

heter Julius. 

Stort dyr med snabel. 

kjent person: Niels Henrik Abel i havet: Hai geografi: Egypt dyr: Sjimpanse 

individuelle spørsmål: 4 poeng keratin 3 poeng dyphavskorallrev 2 poeng kråke 1 poeng elefant 

Så mange som 261 av leserne våre registrerte 

tall på hvor mange millimeter 

høyre- og venstrefoten måler. 

Forskeren William Brown i Canada 

er veldig interessert i ulikheter mellom 

høyre og venstreside på menneskekroppen. 

Vi har derfor fått ham til å 

granske resultatene grundig. Han fant 

ut at en tredel (33 %) av de som ble med 

på forskningsprosjektet, hadde nøyaktig 

like lange føtter. Blant de resterende, 

hadde 30 % lengst høyrefot og 37% 

lengst venstrefot. 

De aller fleste norske skoselgere tror 

derimot at mellom 70-90% av oss har 

lengst venstrefot. Derfor stiller de 

nesten alltid ut høyresko i butikkhyllene. 

De er redd for at venstreskoene 

vil bli for utvidet av alle de store venstreføttene 

hvis de stilte ut dem. Våre 

resultater viser at den bekymringen er 

unødvendig. 

Det har også Hans Petter Hammer oppdaget. 

Han er ekspert på sportssko og 

har jobbet på Torshov Sport i Oslo i 20 

år. – Da jeg begynte i denne bransjen, 

stilte jeg bare ut høyresko som alle andre 

skobutikker. Men etter å ha jobbet 

noen år, fant jeg ut at dette ikke kunne 

stemme. Det var omtrent like mange 

kunder som hadde lengst høyrefot som 

fotundersøkelsen 


Kryssord 

Bortover: 

1 Spor etter mennesker 

som har levd før oss 

10 Tilbake 

(gjerne når vi snakker om å reise) 

11 Motsatt av begge 

12 Annet ord for klokke 

13 Sted vikingene hadde for lov og regler 

15 Guttenavn (forkortelse) 

17 I alle norske adresser på Internett 

18 To like 

19 Preposisjon 

20 TV og radiokanal 

22 Forkortelse for riksvei/politisk parti 

24 Ryke 

26 Ikke ryddig 

28 Norge utenom kysten 

30 Guttenavn 

32 Her spilles det gjerne om penger 

34 Ordne sengen 

35 Berget ved sjøen 

38 Smart (synonym) 

39 Lyder i søvne 

41 Bruke noe på nytt 

venstrefot. For å komme til bunns i saken, 

begynte jeg derfor å føre statistikk 

over alle som kjøpte sko, blant annet en 

gjeng med fotballspillere som skulle ha 

fotballsko. Da ble jeg sikker i min sak: 

«Det er omtrent like mange som har 

lengst høyrefot som venstrefot». Etter 

den tid har jeg begynt stille ut både høyre 

og venstresko i butikken selv om ikke 

alle kollegaene mine tror på resultatene, 

ler Hans Petter Hammer. 

Nå har han derimot fått eksperthjelp 

fra Nysgjerrigpers lesere som støtter 

antakelsene hans. 

 

 

 

 

 

Nedover: 

1 Figur av Jesus på korset 

2 Fisken 

3 Ulike konsonanter 

4 Lyd fra bilhorn 

5 Tiss 

6 Personlig pronomen 

7 Annet ord for innerst 

8 Ingenting (gjerne når vi snakker om lønn) 

9 Ord for gamle mennesker 

14 Fra nord i landet 

Hans Petter Hammer stiller ut like 

mange høyre som venstresko i skobutikken 

sin. Nysgjerrigpers fotundersøkelse 

viser at han har god grunn til det. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

16 På middagsmaten 

21 Eksotisk fugl 

23 Til å fyre med i peisen 

25 Høy, tykk eller voksen 

27 Gjør tyvene 

29 På magen 

31 Jentenavn 

33 Hylle 

36 Gnikke/eksotisk dyr 

37 Tall 

40 Myntenhet 

 

 

Nysgjerrignøtta 

Hvilke fem fyrstikker må du ta vekk for 

at det skal bli igjen bare tre kvadrater? 

Send inn svaret til: Nysgjerrigper 

Norges forskningsråd 

Postuttak – St. Hanshaugen 

0131 Oslo 

Frist: 15. april. Bøker og bokmerker i premie. 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang konkurranse - kryssord 

23

Krusifiksets 

Et eldgammelt 

krusifiks gjorde elevene 

ved Kyrkjebø skule 

til kulturminneforskere. 

Det lønte seg, for elevene 

vant 3. pris i Årets 

Nysgjerrigper 2002. 


Det elevene fra Kyrkjebø skule 

hadde fått snusen i, var at kirken 

deres hadde et eldgammelt krusifiks 

som hadde vært hos Riksantikvaren 

i over ti år. Da de begynte å grave litt 

i sakene, fant de ut at figuren var 

helt spesiell. 

Noen påstod til 

og med at treskjærerne 

som 

lagde alteret i 

St. Olavs kapellet 

på Stiklestad 

(stedet der Olav 

Kule minner på nett 

Ett eller annet sted i nærheten av 

deg finnes det ganske sikkert noe 

gammelt som venter på å bli oppdaget. 

Klør det i fingrene etter å forske litt? 

Sjekk ut nettsidene til løveungen 

Werner: www.wernerweb.no. Der 

kan du spille spill på ”Kule minner” 

og få tips om hvordan du kan sette i 

gang ditt eget kulturminneprosjekt. 

Lærere kan sjekke ut Nettverk for 

miljølære sin kulturminneside, 

www.miljolare.no/tema/kultur, 

som har mange gode lenker. Sidene 

til Norsk Kulturarv finner du på 

www.kulturarv.no 

24 

Krusifikset på Skafså viste seg å være verdifullt. Et 

krusifiks er en figur av Jesus som henger på korset. 

Krusifikset på Skafså er fra slutten av 1100-tallet, 

og lagd av bjørketre. Figuren er malt mange 

ganger, og malingsrestene forteller forskerne 

mye om hva som har skjedd i løpet av de nesten 

tusen årene fram til i dag. Dessverre er krusifikset 

så slitt at det må oppbevares på museum. 

hemmelighet 

den Hellige sloss så det 

holdt), hadde hermet. 

– Skal vedde på at krusifikset 

vårt stod modell for 

Stiklestad-jesusen, tenkte 

elevene, og bestemte seg like 

godt for å finne det ut. 

Fikk rett til slutt 

De fleste som hadde greie på 

kulturminner 

trodde 

ikke noe 

særlig på 

hypotesen, 

men barna 

gav seg ikke. 

Til slutt vis- 

Kulturminneforskning 

Visste du at vi kan finne ut masse om 

oss selv ved å kikke på middelalderkirker 

eller skrot som ligger begravd i jorden? 

Kulturminnene er spor etter menneskene 

som har levd før oss. Det kan 

dreie seg om alt fra et forsteinet avtrykk 

av ei tå, en pilespiss fra en steinaldermann 

eller en kirke. Men hva er 

verdifullt? Det er satt opp regler for 

hva som er verdt å ta vare på. 

FOTO: NIKU 

te det seg at de hadde rett: kirkebyggerne 

på Stiklestad hadde virkelig hermet. 

Dermed fikk hele bygda vite hvor 

unikt krusifikset er, og det var ikke 

særlig vanskelig å skjønne at Riksantikvaren 

ville forske på det. 

Men hvordan klarer man egentlig å 

finne ut noe om en mange hundre år 

gammel trefigur? Kan man i det hele 

tatt være sikker på at tingen er fra 

gamle dager, og ikke bare en lumsk 

forfalskning? 

Malingstrikset 

Jobben til konservatorene ved Norsk 

Institutt for kulturminneforskning 

(NIKU) er å undersøke kulturminner. 

Noe av det beste de vet, er gam- 

Kulturminneloven sier at alt som er 

fra før 1537 er fredet. Det betyr at vi 

må passe på det og beskytte det. Hus 

fra før 1650 skal vi også være forsiktige 

med. I tillegg er det en hel masse 

yngre saker som er fredet, fordi ekspertene 

synes de er ekstra verdifulle. 

kulturminner 


ILLUSTRASJON FRA ELEVENES RAPPORT 

Hvordan finne ut hvor gammelt noe er? 

C 14 -analyse er en metode forskerne 

kan bruke for å finne ut hvor gammelt 

noe er. Alt som lever inneholder 

nemlig et radioaktivt stoff som kalles 

C 14 . Når en plante eller et dyr dør, 

begynner C 14 å forandre seg. Mer og 

mer av stoffet slutter å være radioaktivt, 

og det skjer alltid med samme 

fart. Derfor går det an å måle hvor 

mye C 14 som er igjen, og så regne seg 

tilbake til hvor mange år det er siden 

alt C 14 var på plass. Da vet man altså 

temmelig nøyaktig hvor lenge det er 

siden planten eller dyret levde. Hvis 

arkeologen finner en hornkam eller 

en bit av et linstoff, kan en C 14 -analyse 

fortelle hvor lenge det er siden oksen 

gikk med hornet i panna eller linplantene 

ble høstet fra åkeren. Og da vet 

de også omtrent hvor gammel hornkammen 

eller linstoffet kan være. 

TEKST: DAGNY HOLM 

mel maling. Farger kan nemlig lages av 

mye rart, og opp gjennom historien har 

kunstnerne hatt både det ene og det andre 

i malingsspannet. Det smarte er at 

forskerne vet omtrent når man brukte 

hva, og dermed kan de gjette tidspunktet 

da malingen ble penslet på. 

Flere lure metoder 

Hvis det ikke er noen farger å forske 

på, prøver forskerne å finne ut hvor 

gammelt selve materialet er. De kan 

for eksempel undersøke årringene i tre 

og finne ut hvilken tid treet vokste opp 

i. Er kulturminnet lagd av noe som har 

vært levende, kan forskerne regne ut 

alderen med C 14 -analyse. 

Og enda fins det flere triks! Forskerne 

vet nemlig mye om hva slags ting menneskene 

har brukt igjennom historien. 

Ofte er forskerne så godt trent at de 

kan fastsette alder bare ved å se nøye 

på en gjenstand og gruble litt. 

Ny runde 

Snart får nok kulturminneforskerne 

noe nytt å gruble over. Gjengen fra 

Skafså er nemlig i gang igjen. De har 

fått snusen i at bygda har hele tre gapestokker 

(et slags skammestativ fra 

riktig gamle dager, der folk ble satt fast 

hvis de hadde gjort noe galt). – Folk i 

Skafså var sikkert mer lovløse enn andre, 

tenkte elevene, og nå vil de finne 

ut av det også. 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang kulturminner 

25

Hvorfor ruster 

I nærmere 20 år ventet innbyggerne 

i Florø på å få ny 

svømmehall. Men bare få 

måneder etter at «Havhesten» 

ble åpnet, måtte den 

stenge. Svømmehallen var i 

ferd med å ruste bort. 

TEKST: TERJE STENSTAD 

– Og vi som endelig har fått svømmehall, 

så stenger den! Elevene i 5C ved 

Florø barneskole ble så skuffet at de 

tok saken i egne hender. Hvordan kunne 

dette skje, at en helt ny svømmehall 

til 48 millioner kroner ruster bort? 

Rust over alt 

Utstyrt med kamera og skarpe blikk dro 

elevene til Havhesten for å se hvordan 

det stod til bak de stengte dørene. De ble 

møtt med et sørgelig syn: Her var rust 

stort sett over alt; i garderoben, rundt 

sluk, ved stupetårnene og i trappene. 

Materialer på billigsalg? 

Hva kunne årsaken være? De diskuterte 

og skrev ned sine teorier: Hadde 

kommunen brukt for lite penger og 

kjøpt materiale på billigsalg? Var det 

brukt feil materiale? Hadde arbeiderne 

slurvet? Kunne det ha noe med temperaturen 

inne i svømmehallen? Hadde 

det noe med at det ene bassenget var et 

saltvannsbasseng? 

På jakt etter ansvarlige 

Dermed var (etter)forskerne i full 

sving. De begynte jakten på flere av 

dem som hadde ansvaret i kommunen 

og dem som hadde bygd Havhesten. 

Samtidig utførte de rust-eksperimenter. 

Hva skjedde hvis de la forskjellige 

typer skruer i vann i en og en halv 

måned: saltvann, vann fra bassenget, 

ferskvann og blandingsvann? 

Revolver-intervjuere 

Elevene fikk tak i de ansvarlige, og fikk 

innpass til intervju. De kom godt forberedt 

– som de reneste revolver-journalistene 

der de fyrte løs med spørsmålene 

sine. Slik presset de fram den ene 

innrømmelsen etter den andre fra både 

teknisk sjef i kommunen og fra sjefen i 

firmaet som hadde bygd svømmehallen. 

– Vi stolte for mye på spesialistene, 

beklaget teknisk sjef under intervjuet, 

men bedyret at de hadde ikke gjort 

dette med vilje! – Vi hadde vel ikke nok 

kunnskaper om det vi arbeidet med, 

innrømmet sjefen for byggefirmaet. 

I rapporten fra arbeidet sitt skrev elevene 

at noen hadde slurvet og ikke h 

entet inn nok informasjon om hvilke 

metaller man må bruke når man skal 

? 

bygge en fuktig svømmehall. For slurv 

straffer seg: 13 millioner kroner kostet 

det å få Havhesten rustfri. 

5C deltok i Årets Nysgjerrigper 2002 

med forskningsrapporten «Hvorfor ruster 

Havhesten». Det lønte seg, for de vant 

2. premie og ble 10 000 kroner rikere. I 

januar åpnet svømmehallen igjen. Alle 

forskerne fikk hvert sitt klippekort i gave. 

26 årets nysgjerrigper nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang 

FOTO: FRA ELEVRAPPORTEN

Konkurranseregler 

Hvem kan delta? 

Alle som går i 1. – 7. klasse. Gå sammen to eller flere. 

Gjerne hele klassen sammen. 

Hva gjør vi? 

Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer 

på. Legg ved registreringsskjemaet (finnes bak i konkurranseheftet 

eller kan lastes ned fra Internett: 

www.forskningsradet.no/nysgjerrigper). 

Bidraget sendes ditt regionale finalekontor innen 1. mai. 

Adresser og mer Informasjon på internett: 

www.forskningsradet.no/nysgjerrigper 

1 Dette lurer vi på! 

Det er lov til å lure på alt mulig! Sett opp et spørsmål 

som dere vil ha svar på eller vil vite mer om. 

Spørsmålet blir tittelen på arbeidet. Det kan 

være lurt å velge et spørsmål der dere kan 

gjøre undersøkelser på hjemstedet. 

2 Hvorfor er det slik? 

Nå skal dere prøve å svare på spørsmålet. Skriv 

opp noen forslag på hva dere tror kan være mulige 

forklaringer. Slike forslag kaller vi 

hypoteser. 

3 Legg en plan for undersøkelsen! 

List opp de stedene hvor dere kanskje kan finne 

ut noe om dette og de personene som kan 

hjelpe dere med å besvare spørsmålet. 

Hvilke undersøkelser kan dere gjøre for å 

finne ut mer? 

Hvem skal overrekke prisen i 2003? 

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg, Prinsesse Märtha 

Louise og H.K.H. Kronprins Haakon har vært prisutdelere 

tidligere. Hvis dere blir Årets Nysgjerrigper 2003, hvem vil 

dere møte under prisseremonien? Det kan være hvem som 

helst, men han eller hun må bo i Norge. 

Send inn forslaget innen 20. mars til: 

Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, 

Postuttak – St. Hanshaugen, 

0131 Oslo 

Hvordan skal vi presentere arbeidet for juryen? 

Elevene skriver en rapport (A4-format) som forteller 

hvordan dere har arbeidet og hva dere har funnet ut. 

Det er viktig å dokumentere hele prosessen, gjerne ved 

hjelp av bilder, tegninger, figurer og diagrammer. Husk 

at jurymedlemmene ser prosjektarbeidet for første 

gang. Som et tillegg til rapporten, kan dere lage andre 

produkter eller presentasjonsformer. Dere kan sende 

det inn, eller bare fortelle om dette. Lager dere video, 

bør den ikke vare i mer enn 10 minutter. 

Bruk gjerne «Nysgjerrigpers arbeidsmetode» til hjelp i arbeidet: 

4 Ut for å hente opplysninger! 

Dere samler opplysninger – både de som kan tyde på at 

hypotesen er riktig, og de som kan tyde på det motsatte. 

Dere observerer, teller og måler, ringer, leser, 

skriver, spør og graver! 

5 Dette har vi funnet ut! 

Nå skal dere oppsummere alle opplysninger og tanker 

dere har hatt. Er en eller flere av hypotesene riktige? Eller 

viser arbeidet at en av hypotesene ikke kan 

stemme? 

6 Fortell til andre! 

Forskere må legge fram opplysninger som viser hvorfor 

de har kommet fram til svaret sitt, de må dokumentere 

resultatene sine. Skriv derfor en rapport 

som forteller om arbeidet og hva dere har kommet 

fram til. Bilder, tegninger, tabeller og spørreskjema 

er gjerne del av rapporten. 

Vi foreslår at .............................................................................. 

overrekker prisen Årets Nysgjerrigper 2003. 

Klasse: ......................................................................................... 

Lærers navn: .............................................................................. 

Skole: ........................................................................................... 

Adresse: ...................................................................................... 

Postnr: ............... Poststed: ..................................................... 

Vi er medlemmer av Nysgjerrigper: Ja Nei 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang tema eller tittel 

27

Nano for liten og 

nano for stor 

Tenk deg et trehus som 

ikke kan brenne, eller klær 

som ikke kan bli møkkete, 

uansett hvor mye du søler. 

Dette kan bli mulig med det 

som kalles nanoteknologi. 

TEKST: MARIANNE LØKEN 

28 

Med nanoteknologi kan forskerne 

lage helt nye ting ved å sette sammen 

atomer på andre måter enn det naturen 

selv klarer. Måten forskerne setter 

sammen atomer på, gjør at ting 

– eller stoffene, får forskjellige 

egenskaper. For eksempel tror 

noen forskere at nanoteknologi 

kan brukes til å lage klær som varer 

evig og som ikke trenger å bli 

vasket. Da har vi kanskje ikke behov 

for vaskemaskiner lenger. Og ikke 

behøver vi å bekymre oss for å grise til 

klærne våre heller. 

For å forstå hva nanoteknologi er, må 

du vite litt om atomer og molekyler. 

Atom er en veldig liten partikkel. Alt 

stoff i hele universet er bygd opp av 

atomer. Cellene i kroppen din, pulten 

du sitter på, brusen du drikker og bøkene 

du leser i, består av atomer. Atomer 

er naturens egne byggesteiner, 

og det finnes mer enn hundre forskjellige 

av dem. Det er blant annet 

måten atomene er satt sammen 

på som gjør at noe blir til en bok og 

noe annet til en brus. Atomer er så 

små at de ikke kan ses med øynene, 

og det er umulig å ta i hvert enkelt av 

dem med hendene. Molekyler består 

av to eller flere atomer som henger 

sammen. I hver enkelt celle i kroppen 

finnes det en slags nanofabrikk 

som bygger tusenvis av molekyler hver 

eneste dag. 

nanoteknologi 


Ved hjelp av nanoteknologi kan forskerne 

også gjøre spennende ting med 

kroppen. Fordi de vil lage små roboter 

som sendes inn i kroppen som helbreder 

sykdommer, tror noen forskere at 

vi en dag aldri mer trenger å bli syke 

– eller at vi kan leve mye lengre enn i 

dag. De knøttsmå robotene kan for 

eksempel brukes til å løsne opp 

floker inne i blodårene våre og 

være med på å holde oss friske. 

Med slik teknologi er det ikke 

sikkert vi trenger så mange 

sykehus lenger. 

Synes du nanoteknologi 

høres ut som science fiction? Dersom 

forskerne finner ut hvordan de kan 

Nano 

Nano er gresk og betyr dverg. 

Nanoteknologi er et slags verktøy 

for å jobbe med enkeltatomer eller 

bittesmå grupper av atomer. Forskerne 

kan bygge ting med atomer som byggeklosser. 

Det kan nesten sammenliknes 

med å bygge med legoklosser, 

bare på en mye mer 

avansert måte. Bildet er 

av en midd. 

utnytte nanoteknologien riktig, vil vi 

en gang i framtiden leve i en verden 

som er helt annerledes enn den vi 

lever i nå. Veldig spennende og litt 

skummelt, synes du ikke? Kanskje du 

og klassen din kan finne ut mer om 

hva dere tror nanoteknologi kan 

brukes til i framtiden. 

FOTO: DEREK BERWIN/IMAGE BANK 

Nanometer – 80 000 ganger 

tynnere enn tykkelsen på et hårstrå 

800x 

80x 

30x 

20x 

20x 

ILLUSTRASJON: INANO 

Menneske 

Hår 

10 cm 

100 μm 

(mikrometer) 

Bakterier 

1 μm 

(mikrometer) 

Celleinnhold 

DNA 

Atom 

1 00 nm 

(nanometer) 

5 nm 

(nanometer) 

0,2 nm 

(nanometer) 

Kan du tenke deg noe som 

er så lite som en milliondel av 

en millimeter? Det er nesten 

umulig å forestille seg noe som 

er så smått. Forskerne kaller 

dette en nanometer. Inne i en 

nanometer er det plass til 

10 atomer. 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang nanoteknologi 

29

Delfiner sover helst om natten. Enkelte 

delfiner sover en tredjedel av døgnet. 

FOTO: EYEQNET 

Gigantisk 

blekksprut funnet 

i Australia 

For kort tid siden drev en 

kjempe-blekksprut i land 

i Australia. Den sjeldne 

blekkspruten veide mer enn 

250 kilo og var nærmere 

16 meter lang. 

Kjempe-blekkspruten er så sjelden at 

ingen noensinne har sett et levende 

eksemplar av arten. Kunnskapen forskerne 

har om arten er basert på andre 

døde dyr som er fanget i fiskegarn 

eller som også har skylt i land. Rester 

30 

Ved Terje Stenstad 

Halvt i søvne 

Enkelte dyr sover på de 

merkeligste måter. Flere 

sover bare med halve hjernen 

av gangen. Og gjerne 

med ett øye lukket. 

Observasjoner av delfiner og hvaler, 

viser at de sover på to måter. De hviler 

enten stille i vannet – loddrett eller 

vannrett, eller de sover mens de svømmer 

sakte ved siden av et annet dyr. 

er også funnet i magen på spermhval. 

Spermhvalen er nemlig et av de få 

dyrene som klarer å hamle opp med 

denne blekkspruten. Et nytt eksemplar 

er derfor som en gave å regne til 

vitenskapen. 

Dyrene svømmer samtidig som de tar 

seg korte blunder. Unge dyr hviler, 

spiser og sover mens mødrene svømmer 

og «tauer» dem etter seg i strømmen 

de skaper når de svømmer. De 

første ukene etter at hval- eller delfinungen 

er født, må moren svømme 

hele tiden. Hvis hun ikke gjør det, 

kan ungen synke. Ungene er nemlig 

ikke født med nok fett på kroppen. 

Enkelte delfinarter sover med halve 

hjernen. Når den sover, lukker den 

det motsatte øyet. Den andre halvdelen 

av hjernen er bare så vidt våken. 

Denne delen av hjernen bruker dyret 

til å se etter fiender, hindere eller andre 

dyr. Den gir også beskjed om når 

dyret skal gå opp til overflaten for å 

puste. Etter et par timer vekker delfinen 

den delen av hjernen som sover, 

og lar den andre hjernedelen få sove. 

En del fugler sover likedan. Når ender 

og pingviner står på rad og sover, 

er det de som står ytterst som må 

vokte på fiender – med ett øye åpent. 

FOTO: REUTERS/SCANPIX 

Funnet av akkurat denne blekkspruten 

har gjort forskerne spesielt nysgjerrige. 

Den ventet nemlig barn. Det kan bety at 

kjempe-blekkspruten formerer seg i farvannet 

rundt der den ble funnet. En del 

andre, spesielle arter gjør nemlig det. 

rundt omkring 


Med snabel 

og pensel 

På et elefantsenter i Thailand 

lærer de store dyrene å male. 

Elefantene har faktisk fått sin 

egen kunstskole. 

Kunstneriske elefanter er ikke noe nytt. 

De største auksjonshusene i verden har 

solgt malerier av elefanter, og bildene er 

utstilt ved anerkjente museer og gallerier. 

Ruby 

Elefanten Ruby var en av de første som 

brukte snabelen på denne uvanlige 

måten. Hun var i mange år den eneste 

elefanten i dyrehagen Phoenix Zoo i 

Arizona i USA. Ruby var litt ensom 

der hun bodde sammen med en gås 

og noen kyllinger. Derfor brukte hun 

«Norsk» bibliotek i Alexandria 

I oktober åpnet det nye 

biblioteket i Alexandria 

i Egypt, Biblioteca Alexandrina. 

Norske arkitekter 

har tegnet det imponerende 

bygget. 

Det er uten tvil verdens mest berømte 

bibliotek. Biblioteket har plass til fem 

millioner bøker, men er langt fra verdens 

største. Biblioteca Alexandrina 

ligger i en del av verden der det er mye 

krig og uro. Derfor ønsker egypterne 

at biblioteket skal være et sted for 

læring, toleranse og brorskap. 

Det ligger en internasjonal ånd bak 

biblioteket. Egypt samarbeider med 

Italia om å ta vare på gamle manuskripter. 

Hellas hjelper til med antikviteter 

og Frankrike med et vitenskapsmuseum. 

Fra hele verden sendes det 

bøker til museet. 

Det nye biblioteket tar opp arven fra 

det gamle biblioteket som ble bygd 

flere hundre år før Kristus. I året 295 

f. Kr. ble farao Ptolemeus I overbevist 

om at Alexandria ikke kunne være 

dårligere enn Athen i Hellas i forhold 

til kultur og læring. Biblioteket ble 

planlagt bygd og det skulle inneholde 

alle bøkene i hele verden. 

I den fantastiske bygningen fantes det 

blant annet historiske mesterverk fra 

filosofene Aristoteles og Platon, samt 

skrifter om astronomi og medisin. 

Helt fram til biblioteket brant og ble 

ødelagt rundt år 500 e. Kr., var det et 

viktig sted for læring. Ikke et eneste 

av de verdifulle dokumentene som en 

gang fantes, er bevart. 

Det nye biblioteket i Alexandria er 

tegnet av norske arkitekter fra arkitektkontoret 

Snøhetta. 

FOTO: GERALD ZUGMAN/SNØHETTA 

FOTO: AP/SCANPIX 

mye av tiden til å tegne på bakken med 

en kvist. Etter hvert begynte hun å 

male, og valgte sine egne farger. 

Elefantene på kunstskolen i ailand 

lærer å holde malepenselen med snabelen. 

Hvis de først viser interesse for 

å male, tar det mindre enn én dag å 

lære dem teknikken. Men slettes ikke 

alle synes det er stas å male. 

Kunstgalleri på Internett 

En av dagens største snabelkunstnere 

heter Ramona. Hun bor på øya Bali og 

har malt lenge. Mange av bildene hennes 

er solgt til høye priser. De som har 

studert arbeidene hennes, sier bildene 

blir bedre og bedre. 

Nå har de kunstneriske elefantene fått 

sitt eget kunstkalleri på Internett på 

nettsiden www.novica.co. Halvparten 

av pengene fra bildesalget går tilbake 

til sentre i Sørøst-Asia som verner om 

de truede dyrene. 

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang rundt omkring 

31

FOTO: SCANPIX 

Verdens seigeste? 

Hvis du synes sirup er seigt, har du jammen ikke sett bek. 

Bek er et svart tjærestoff som folk brukte til å tette båter og 

kirketak i gamle dager. I romtemperatur er det steinhardt. 

Slår man på det med en hammer, knuses det som glass. 

Likevel er det altså flytende, og beviset finnes i Australia. 

For 75 år siden puttet nemlig en professor en klump med 

Planet nummer hundre oppdaget 

Bare for mindre enn åtte år siden, i 1995, opp- 

daget astronomer de første planetene utenfor 

solsystemet vårt. Nå har astronomene oppdaget 

planet nummer 100. Denne planeten går i bane 

rundt stjernen Tau Gruis som ligger 100 lysår fra 

jorda. Forskerne rapporterer om at planeten skal 

være gigantisk. De tror ikke det fins liv der. 

Mindre snorking og 

bedre søvn i rommet 

Hvordan sover en astronaut når han er vektløs i verdensrommet? 

Forskere har studert fem astronauter som har 

oppholdt seg på romstasjonen ISS i flere måneder. Forskerne 

undersøkte hvordan astronautene sov før, under 

og etter oppholdet på ISS. De ville undersøke hva som 

skjedde med søvnen, og hvordan astronautene pustet når 

de var vektløse. Undersøkelsene viste at de sov stillere og 

dypere, og at de nesten ikke snorket i det hele tatt. Flere 

snorket nemlig en god del når de sov på jorda. 

Studien skal hjelpe forskerne å finne ut mer om hvordan 

vektløshet virker på lungene. 

Fasit til 

kryssord 

2 3 4 5 6 7 8 9 

K U L T U R M I N N E 

L 

U R T I N G S T E D 

1 6 

1 7 1 8 

S E B N O T T 

2 0 2 1 2 2 

2 3 2 4 

2 5 

I N R K R V O S 

2 6 2 7 

F U O R D E N T 

2 8 2 9 

3 0 

3 1 

I N N L A N D T O R 

K A S I N O R R E 

3 6 

3 7 

S V A B E R G E T N 

3 8 

3 9 4 0 

L U R S N O R K E 

R E S I R K U L E R E 

3 2 3 3 3 4 

1 1 

R E T U R E N E 

1 3 

1 4 

bek oppi en glasstrakt, og siden den gangen har han og andre 

ventet på at klumpen skal renne ut. Men de som 

ønsker å få med seg dryppingen, må være temmelig tålmodige. 

Siden 1930 har det nemlig bare falt åtte dråper ut av 

trakten. Den siste falt for to år siden, og det er i hvert fall 

fem år til neste gang. Beket er hundre milliarder ganger 

seigere enn vann. Du kan følge eksperimentet på Internett: 

www.physics.uq.edu.au/pitchdrop/pitchdrop.shtml#target1 


Løsninger på matematiske utfordringer: 1. Det er 10 muligheter. 2. 25 minutter tilsvarer 1500 sekunder. 1500 sekunder på 

10 000 meter tilsvarer 22,5 sekunder på 150 meter. 3. Midten kan finnes ved å halvere hver av de tre kantene og trekke linjer 

til motstående hjørne. De tre linjene møtes da i tyngdepunktet (siden det er like mye areal på begge sider) 4. Systemet er av 

Fibonacci-typen, 

R 

E 

ILLUSTRASJON: NASA/LYNETTE COOK 

4 1 

3 5 

1 9 

1 5 

1 2 

1 0 

1

1413 Book - Nysgjerrigper

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?