27.07.2013 Views

1413 Book - Nysgjerrigper

1413 Book - Nysgjerrigper

1413 Book - Nysgjerrigper

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Kulturminner<br />

Latter<br />

Medlemsblad for <strong>Nysgjerrigper</strong>, 1 – 2003. 10. årgang<br />

Avsender: Norges forskningsråd<br />

Returadresse: <strong>Nysgjerrigper</strong><br />

Norges forskningsråd<br />

Postuttak – St. Hanshaugen<br />

0131 Oslo<br />

Nanoteknologi


FOTO: BÅRD LØKEN/NN/SAMFOTO<br />

Gå eller løpe i regnværet?<br />

Er det egentlig noen vits i å<br />

spurte for å komme under<br />

tak når regnet høljer ned?<br />

TEKST: INGRID SPILDE<br />

Hvis du skal regne ut hvor mye vann<br />

som faller på deg på veien fra bussen til<br />

ytterdøra, er det lurt å dele opp regnet i<br />

to deler: Regnet som faller ned oppå hodet<br />

og skuldrene, og det regnet kroppen<br />

”kræsjer” inn i når du beveger deg.<br />

Regndråpene som treffer hodet ditt,<br />

er lette å beregne. Siden det faller en<br />

bestemt mengde dråper hvert sekund,<br />

blir du våtere i toppen jo lenger du<br />

oppholder deg i griseværet. Spurter du,<br />

forkorter du tiden, og dermed også antall<br />

dråper. Da er det verre med frontregnet.<br />

Når du beveger deg forover,<br />

pløyer du nemlig igjennom et teppe<br />

av dråper. Ekspertene klarer ikke helt<br />

Marianne Løken er prosjektleder for<br />

<strong>Nysgjerrigper</strong>, og redaktør for bladet.<br />

2<br />

å bli enige om vi soper med oss flere<br />

dråper når vi løper, eller om vi kræsjer<br />

inn i like mange dråper uansett.<br />

Derfor har to forskere gjort et fuktig<br />

eksperiment. De veide rett og slett<br />

klærne sine før den ene gikk og den<br />

andre beinfløy gjennom sprutregnet.<br />

Etterpå veide de klærne igjen, og fant<br />

ut hvem som hadde sugd opp mest<br />

vann på veien. Det var ingen tvil: han<br />

som gikk var nesten dobbelt så våt<br />

som sprinteren.<br />

Bevisene peker altså i retning av at<br />

det lønner seg å løpe i regnet, men<br />

regner det sidelengs i stiv kuling er<br />

det jammen ikke godt å si hva som er<br />

smartest. Vil du regne ut den ideelle<br />

farten uansett vær, finner du en superavansert<br />

fuktighetskalkulator her:<br />

www.dctech.com/physics/features/<br />

0600.php (engelsk side)<br />

Hei<br />

Godt nytt år – og godt,<br />

nytt <strong>Nysgjerrigper</strong>!<br />

I or snakket vi med store og små som<br />

leser <strong>Nysgjerrigper</strong> for å finne ut hvordan<br />

vi kunne gjøre bladet bedre. Resultatet<br />

ser du her. Bladet er krympet i<br />

størrelse, men vi har like mye stoff som<br />

før – om ikke mer. Vi satser fortsatt på<br />

et variert mangfold av forskningsformidling<br />

og eksperimenter, matematiske<br />

utfordringer og spennende nyheter fra<br />

ern og nær.<br />

Vi har endret formatet for å gjøre<br />

bladet lettere å lese og håndtere. Vi<br />

tror også vi har funnet et format som<br />

tar mindre plass på skolepulten, og<br />

som er lettere å finne fram i. Vi har<br />

også lagd en innholdsfortegnelse inne<br />

i bladet. Denne finner du på Internett:<br />

www.forskningsradet.no/nysgjerrigper.<br />

I årets første utgave av <strong>Nysgjerrigper</strong><br />

kan du blant annet lese om latter, late<br />

romere, nanoteknologi og om to av<br />

vinnerprosjektene i Årets <strong>Nysgjerrigper</strong><br />

2002. Vi håper dette inspirerer deg<br />

og din klasse til å delta i årets konkurranse.<br />

hei<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


<strong>Nysgjerrigper</strong> er Norges forskningsråds<br />

tilbud til alle elever og lærere i 1.–7.<br />

klasse. En sentral del av tilbudet er<br />

bladet <strong>Nysgjerrigper</strong>. Bladet formidler<br />

forskning og utfordrer leserne til å stille<br />

spørsmål og delta i konkurranser.<br />

Hovedmålet er å oppmuntre barn og<br />

unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige<br />

nysgjerrighet, utforskertrang og<br />

fantasi, og det er selvsagt Forskningsrådets<br />

forsøk på en tidlig rekruttering<br />

av unge forskere.<br />

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd<br />

Ansvarlig redaktør: Paal Alme<br />

Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken<br />

Redaksjon: Stenstad Kommunikasjon<br />

– www.stenstad.no<br />

Design og illustrasjon: www.melkeveien.no<br />

Forsidebilde: Nordic Point<br />

Trykk: Aktietrykkeriet<br />

Opplag: 85 000<br />

Nynorsk oversettelse: Aud Søyland<br />

Adresse: <strong>Nysgjerrigper</strong>, Norges forskningsråd,<br />

Postuttak St. Hanshaugen,<br />

0131 Oslo<br />

Telefon <strong>Nysgjerrigper</strong>: 22 03 75 55<br />

Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00<br />

Telefaks: 22 03 73 32<br />

Internett: www.forskningsradet.no/<br />

nysgjerrigper<br />

E-post: nys@forskningsradet.no<br />

Norges forskningsråd ISSN: 0804-7502<br />

MILJØMERKET<br />

241 393<br />

Trykksak<br />

Medlemskap<br />

For enkeltmedlemmer koster<br />

det 100 kroner i året. I første<br />

tilsending får du en velkomstpakke<br />

med små overraskelser<br />

– sammen med bankgiro. Deretter<br />

mottar du bladet <strong>Nysgjerrigper</strong><br />

fire - seks ganger årlig. Husk<br />

underskrift fra en voksen.<br />

Klassemedlemskap koster<br />

100 kroner i året. Både elev og<br />

lærer får hver sin avis (maks. 30<br />

eks.) Klassemedlemmer mottar<br />

ikke velkomstpakke.<br />

Innhold<br />

side 30<br />

Gå eller løpe i regnværet? . . . . . . . . . . . . . . . . 2<br />

Om: Regn, meteorologi, matematikk, eksperimentering<br />

Latter: Ha, ha, ha, hi, hi, ho, ho … . . . . . . . . . . . 4<br />

Om: Latter, kommunikasjon, fysiologi, dyr, eksperimentering<br />

Forskning på borgerkrig . . . . . . . . . . . . . . . . . 8<br />

Om: Borgerkrig, samfunnsfag, geografi, ny forskning<br />

Forskerfabrikken: Fargerikt kålhovud . . . . . . . . . 9<br />

Om: Eksperimentering, fargestoffer, pH, miljø<br />

Med deg selv som adgangskort . . . . . . . . . . . . 12<br />

Om: Biometri, identifikasjon, datateknologi, matematikk, fysiologi<br />

Late, lure romere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14<br />

Om: Barn som forsker, mat, eksperimentering, fysiologi, historie<br />

Den hemmelige skatten . . . . . . . . . . . . . . . . 15<br />

Om: Miljøbevissthet, klima, teknologi, truede dyr<br />

Matematiske utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . 18<br />

Om: Matematikk, nøtter, vintersport<br />

Reisebrev fra Svalbard . . . . . . . . . . . . . . . . . 20<br />

Om: Svalbard, natur, dyr, geografi<br />

<strong>Nysgjerrigper</strong> på Astrofestival . . . . . . . . . . . . 21<br />

Om: Astronomi<br />

Vet du svaret? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22<br />

Om: Graderte spørsmål<br />

Flere venstresko i butikkhyllene . . . . . . . . . . . 22<br />

Om: Resultater fra fotundersøkelse i forrige <strong>Nysgjerrigper</strong><br />

Kryssord og Nysgjerrignøtta . . . . . . . . . . . . . 23<br />

Krusifiksets hemmelighet . . . . . . . . . . . . . . . 24<br />

Om: Kulturminner, elever som forsker, historie, Årets <strong>Nysgjerrigper</strong><br />

Hvorfor ruster Havhesten . . . . . . . . . . . . . . . 26<br />

Om: Elever som forsker, kjemi, Årets <strong>Nysgjerrigper</strong><br />

Konkurranseutlysning Årets <strong>Nysgjerrigper</strong> 2003 . 27<br />

Nano for liten og nano for stor . . . . . . . . . . . . 28<br />

Om: Nanoteknologi, atomer, ny forskning<br />

Rundt omkring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30<br />

Om: Dyr i hav og på land, arkitektur, astronomi, kjemi<br />

Løsninger på oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . 32<br />

Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />

forskningsråd,<br />

Postnummer: . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />

Fødselsdato og -år: . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norges<br />

Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />

Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />

Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . <strong>Nysgjerrigper</strong>,<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang innhold<br />

3<br />

Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo<br />

www.forskningsradet.no/nysgjerrigper


LATTER<br />

ha<br />

ha<br />

TEKST: TERJE STENSTAD/DAGNY HOLM<br />

En god latter forlenger livet, heter det i<br />

et ordtak. Ingen forskning kan bekrefte<br />

ordtaket. Men at livet blir lystigere<br />

ved å holde lattermusklene i trim, det<br />

er forskerne enige om. Og er vi generelt<br />

glade, holder vi oss friskere.<br />

Kroppsspråk<br />

Sven Svebak har forsket på både latter<br />

og sans for humor. – Latter er en form<br />

for kroppsspråk, sier han. Med latteren<br />

forteller vi til andre at vi er i en spesiell<br />

sinnsstemning. Latteren er lik enten<br />

vi kommer fra Kina eller Norge; over<br />

hele kloden ler folk på omtrent samme<br />

måte. Det er ingen som vifter med<br />

ørene for å vise at de morer seg!<br />

Minst ti typer latter<br />

Men det er ikke nødvendig å være glad<br />

for å le. Forskerne har beskrevet minst<br />

ti forskjellige lattertyper. Bare en av<br />

dem kommer av humor; det er når vi<br />

ho ha ha<br />

ha<br />

Hvor ofte ler du? Svaret er at du sannsynligvis ler ganske<br />

mange ganger hver eneste dag. Ikke rart at latter er blitt et<br />

forskningsfelt. For hva er latter, og hva gjør den med oss?<br />

4<br />

ler fordi vi synes noe er morsomt. De<br />

andre formene for latter skyldes ikke<br />

nødvendigvis at vi oppfatter noe som<br />

morsomt. Sosial latter er en slik type<br />

latter. Da ler vi gjerne når andre ler,<br />

uten at vi oppfatter hva de ler av. Av og<br />

til ler vi også en ondskapsfull latter, eller<br />

vi kan le når vi er litt redde. Mange<br />

som er redde for å fly, ler eller kommer<br />

med gledesutbrudd når flyet lander<br />

trygt på bakken. Blir vi kilt, ler vi en<br />

annen form for latter. Noen spesielle<br />

hjerneskader gir ufrivillig trang til å le.<br />

Studier av latter<br />

Den amerikanske forskeren Robert R.<br />

Provine har studert hva som får folk til<br />

å le. Vi ler nemlig sjelden når vi er helt<br />

alene uten påvirkning fra tv, radio eller<br />

lesestoff. Provine og assistentene hans<br />

tok med seg båndopptakere og notisblokker<br />

og dro ut til steder der folk møtes<br />

og snakker sammen: på kjøpesenter,<br />

hi<br />

FOTO: NORDIC POINT<br />

fotballbaner, skoler og i selskap. Forskerne<br />

noterte nøye det som hendte når<br />

noen begynte å le, og la spesielt merke<br />

til hva som skjedde like før latteren<br />

brøt løs. Da gjorde de en overraskende<br />

oppdagelse: Bare en femtedel av 12 000<br />

noterte latterutbrudd kom etter at noen<br />

hadde sagt eller gjort noe morsomt!<br />

Folk lo for det meste etter helt vanlige<br />

bemerkninger, som for eksempel: «Se,<br />

der kommer Anne,» eller: «Hyggelig å<br />

treffe deg,» eller: «Hvor skal du?» Dette<br />

tyder på at latteren først og fremst har<br />

med forhold mellom mennesker å gjøre.<br />

– Latter er et lim som binder mennesker<br />

sammen, sier Provine.<br />

ho<br />

Andre studier har sett på forskjeller på<br />

latter hos menn og kvinner. Når menn<br />

snakker med andre menn, ler de gjerne<br />

like mye. Når en kvinne henvender seg<br />

til en annen kvinne, vil hun som regel le<br />

mer enn den andre. Og hvis en kvinne<br />

henvender seg til en mann, ler hun vanligvis<br />

mer enn dobbelt så mye som mannen<br />

hun snakker med. Det samme er observert<br />

helt fra jenter og gutter er unge.<br />

Men det betyr ikke nødvendigvis at gutter<br />

er morsommere enn jenter – eller<br />

at guttene er mindre opptatt av humor.<br />

Kanskje du kan forske litt på dette?<br />

latter<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


Er du kilen?<br />

Jeg kjenner en liten gutt som er så kilen<br />

under føttene at moren hans må klippe<br />

tåneglene hans når han sover, ellers er<br />

det helt umulig. Men hva i all verden<br />

er kiling, egentlig? Hvorfor ler vi så<br />

fælt av det, når det ikke alltid er morsomt<br />

engang?<br />

ho<br />

Noen forskere mener at kile-latteren er<br />

De fleste barn begynner å le en gang<br />

mellom tre og fem måneders alder,<br />

og det er nesten alltid kiling eller annen<br />

fysisk kontakt som starter det hele.<br />

den mest primitive og grunnleggende<br />

av alle typer latter. Den britiske forskeren<br />

Sarah-Jayne Blakemore har forsket<br />

mer på kiling. Hun har til og med<br />

fått lagd en kile-robot som kiler folk<br />

inne i hånden. Hver gang roboten<br />

kiler, skal forsøkspersonen svare<br />

hvor mye det kilte – på en skala<br />

fra 0 til 10. Etter en stund får<br />

forsøkspersonen en joystick og<br />

kan styre kile-roboten selv, og<br />

da går det akkurat som alle kilne<br />

mennesker vet: Det går ikke<br />

an å kile seg selv. MEN når roboten<br />

får lagt inn en forsinkelse<br />

og ikke kiler før det er gått flere<br />

sekunder siden den fikk beskjeden,<br />

så kan det kile ganske godt<br />

likevel. Vi må altså overraskes<br />

litt på en eller annen måte for at kilingen<br />

skal virke. Blakemore mener at<br />

vi reagerer på andres kiling fordi latter<br />

først og fremst har med forholdet<br />

til andre å gjøre.<br />

Jenter mest kilne<br />

Sven Svebak har også gjort kileeksperimenter.<br />

Han har funnet ut<br />

at kvinner er mer kilne enn menn,<br />

og særlig hvis de blir kilt av en<br />

mann. De mest kilne områdene på<br />

huden er rundt knærne og albuene,<br />

på innsiden av lårene og overarmene<br />

og på sidene av kroppen. Alle disse<br />

stedene er det lite hår. Kiling er et<br />

godt eksempel på hvor sammensatt<br />

menneskenaturen er. Den samme<br />

kilingen kan plutselig gå over fra å<br />

være deilig til å bli forferdelig, som<br />

om noen hadde skrudd på en bryter.<br />

Det går an å tvinge seg til å slutte å være<br />

kilen, jeg har gjort det selv. Og jeg gjorde<br />

det ved å si til meg selv: Dette er ikke<br />

kiling, det er noe jeg gjør selv, dette er<br />

ikke kiling osv. Hvorfor det var så viktig<br />

for meg ikke å være kilen? Jo, broren<br />

min og jeg kilte hverandre mye da vi<br />

var små. Men det endte bestandig med<br />

at broren min tisset på seg. Derfor fikk<br />

jeg ikke lov av foreldrene mine å kile<br />

ham mer. Det var bare det at siden jeg<br />

ikke tisset på meg, fikk ikke broren min<br />

noe forbud mot å kile meg! Urettferdig,<br />

ikke sant? Så jeg hadde ikke noe valg,<br />

jeg måtte venne meg av med å bli<br />

kilen.<br />

ha<br />

Så nå er jeg altså ikke kilen lenger.<br />

Men jeg har ikke vent meg av med å le.<br />

Heldigvis!<br />

hi<br />

Hva skjer i kroppen når du ler?<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang latter<br />

5


ha<br />

ha<br />

Visste du at …<br />

… latter krever bevegelser fra<br />

15 ulike ansiktsmuskler?<br />

… barn ler oftere enn voksne, men det<br />

betyr ikke at de har større sans for humor<br />

enn voksne. Kan du teste dette?<br />

… første søndag i mai er «Verdens latterdag».<br />

Det er den internasjonale latterbevegelsen<br />

som har bestemt dette.<br />

FOTO: Nordic Point<br />

6<br />

ho h<br />

Ha-ha-ha-ha! Latteren er<br />

en variant av stemmen din.<br />

Noen ler med en stemme<br />

som klukker, andre mer<br />

som en buldring eller som<br />

vrinsk eller hyl. Og latter er<br />

smittsomt!<br />

hi<br />

Tre gode råd for<br />

ho<br />

stive lattermuskler:<br />

• Si a- og i-lyder. Det stimulerer<br />

positive følelser<br />

• Sett en penn på tvers i munnen<br />

(vær forsiktig!). Det setter smilemusklene<br />

i aktivitet.<br />

• Le av deg selv!<br />

latter<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


hi<br />

aKan dyrene le?<br />

ho<br />

Sjimpansen er ett av de dyrene som<br />

likner aller mest på mennesker. Og når<br />

sjimpanser blir kilt eller leker voldsomt,<br />

slipper de ut en spesiell lyd som<br />

de ikke bruker ellers. Når de lager denne<br />

lyden, viser de samtidig andre lekeuttrykk.<br />

De fleste eksperter er derfor<br />

enige om at sjimpansene ler, selv om<br />

det høres mer ut som lange sagelyder<br />

enn vanlig menneskelatter. Vi men-<br />

ha<br />

nesker kutter opp latteren i biter, med<br />

flere ha-ha-ha på hver utpust. Sjimpanser<br />

lager én lyd for hver utpust (og innpust,<br />

de ler på innover-en også!). Det<br />

at sjimpansene ikke greier å dele opp<br />

utpusten i biter, er kanskje en av grunnene<br />

til at de ikke kan snakke.<br />

ha<br />

i en gruppe, og de andre noterer som gale og prøver å skrive ned nøy-<br />

Forskeren Jaak Panksepp i Ohio mener<br />

at sjimpansene ikke er de eneste<br />

dyrene som kan le. Han har forsket på<br />

dyrenes følelser i 10 år, og en periode<br />

studerte han særlig<br />

rottelyder.<br />

Rotter (akkurat<br />

som flaggermus)<br />

snakker sammen<br />

med lyder som er så<br />

høye at vi mennesker<br />

ikke kan høre dem, derfor<br />

måtte Panksepp bruke<br />

spesielt, elektronisk utstyr<br />

for å ta opp disse lydene. Og<br />

han oppdaget at hvis han la ei<br />

rotte på ryggen og kilte den, så<br />

begynte den å sprelle og lage en<br />

superhøy kvitrelyd. Det var tydelig<br />

at rotta likte å bli kilt, for neste<br />

gang Panksepp stakk handa inn,<br />

fulgte den etter og gjorde seg klar<br />

til en ny runde med kiling. Senere<br />

fant Panksepp ut at rottene lager den<br />

samme lyden når de leker, og at unge<br />

rotter gjør det mer enn eldre.<br />

Bli latterforsker, du også!<br />

Her er to lattereksperimenter som passer best utenfor laboratoriet:<br />

1) Hva er det som får folk til å le?<br />

Dere bør være en gruppe på minst tre-fire. Ta med dere båndopptaker<br />

og/eller notisblokk og gå rundt et sted der mange barn er samlet<br />

(skolegården er et fint sted). Det er lurt å rusle rundt med utstyret en<br />

stund før selve undersøkelsen begynner, slik at folk blir vant til dere.<br />

Med båndopptakeren kan en av dere ta opp alt som blir sagt (og ledd)<br />

aktig hva som blir sagt og gjort like før noen begynner å le. Så kan dere<br />

jo sammenlikne deres resultater med Provines – han fant jo ut at bare<br />

20% av latteren kom etter en spøk eller en morsom episode.<br />

2) Er latter smittsomt?<br />

Ta opp en skikkelig, ekte latter på lydbånd. Så spiller dere den av i<br />

klassen (uten at de andre er forberedt) og prøver å registrere hvor<br />

mange som begynner å le. Gjenta dette noen ganger. Hva skjer?<br />

Blir det færre som ler etter hvert?<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang latter<br />

7<br />

FOTO: Photodisc<br />

ho


FOTO: SCANPIX SWEDEN<br />

I Oslo er det startet et nytt senter der forskerne skal<br />

studere borgerkrig. Kanskje kan forskningen deres gjøre<br />

at verden blir et fredeligere sted.<br />

TEKST: SIW ELLEN JAKOBSEN<br />

Du visste kanskje at Norge deler ut Nobels<br />

fredspris. Dette er en stor pris som<br />

går til en kjent person som har gjort<br />

mye for å skape fred. Norge er kjent ute<br />

i verden på grunn av Fredsprisen.<br />

De siste årene har Norge også blitt<br />

kjent som et land som forsøker å gjøre<br />

uvenner til venner. Presidenter, statsministere<br />

og andre som er ledere for<br />

mange mennesker, gjør av til akkurat<br />

sånn som Martin og Nils gjør i skolegården.<br />

De krangler. Og når de krangler,<br />

er det fint at det kommer en tredje<br />

person og ordner opp. Norge har forsøkt<br />

å være denne tredje personen.<br />

Noen ganger har vi fått de to uvennene<br />

til å bli bedre venner, andre ganger har<br />

vi ikke klart det.<br />

Hvorfor slåss noen?<br />

Også norske forskere vil være med på å<br />

skape fred i verden. Høres det rart ut?<br />

8<br />

Forskerne mener faktisk at hvis man<br />

kan finne ut noe om hvorfor det blir<br />

krig, og hvorfor de som har begynt å<br />

krige fortsetter å slåss, ja så kan vi kanskje<br />

hindre eller stanse krig. Vi kan få<br />

uvenner til å bli venner.<br />

Egentlig er kloden vår et ganske fredelig<br />

sted. Det er mindre krig i verden<br />

nå enn det har vært på mange år. Når<br />

vi skriver dette er det bare krig ett<br />

eneste sted mellom to land – mellom<br />

India og Pakistan. Den krigen har pågått<br />

i flere år. De krigene som foregår<br />

nå, er først og fremst borgerkriger.<br />

Det er derfor forskerne har skapt et<br />

eget forskningssenter som bare skal<br />

forske på det som kalles borgerkrig.<br />

Borgerkrig er ikke krig mellom to land,<br />

men krig mellom innbyggerne – eller<br />

borgerne – i et land. Da forskerne telte<br />

skikkelig etter for omtrent ett års tid<br />

siden, foregikk det 33 slike konflikter i<br />

verden.<br />

forskning på borgerkrig<br />

Borgerkrig i mange land<br />

Norge er et fredelig land. Bergensere<br />

kan si at Bergen er best og folk fra Oslo<br />

kan mene at Oslo er best, men de begynner<br />

ikke å krige. Du trenger ikke<br />

å bekymre deg for at det kan smelle<br />

bomber eller at noe annet alvorlig kan<br />

skje der du bor.<br />

Slik er det dessverre noen steder. Selv<br />

om verden er fredeligere i dag enn hva<br />

den har vært på mange tiår, så blir<br />

fortsatt mange tusen mennesker drept<br />

i borgerkriger hvert eneste år. Mange<br />

millioner mennesker har måttet flykte<br />

fra sine hjem på grunn av krig. Mange<br />

barn har mistet foreldrene sine, og en<br />

god del av dem må vokse opp alene<br />

og fattige i en flyktningeleir. Slik vil vi<br />

ikke at verden skal være.<br />

Dersom forskerne ved det nye Senteret<br />

for borgerkrigsstudier i Oslo finner ut<br />

mer om hvorfor dette skjer, får vi kanskje<br />

også vite mer om hvordan vi kan<br />

hindre at det skjer.<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


Fargerikt kålhovud<br />

Kålhovud er betre enn ryktet sitt. Iallfall<br />

dei som er raude. For dei eignar seg<br />

både som mat og til å utføre spennande<br />

kjemieksperiment med. Den raudlilla<br />

fargen i raudkål har fleire fascinerande<br />

eigenskapar. Fargestoffet har kålen fått<br />

frå eit stoff som blir kalla anticyanin.<br />

Stoffet skiftar farge viss pH, altså surleiksgraden<br />

på væska som ligg rundt<br />

fargestoffet, forandrar seg. Slik kan<br />

anticyaninet gå frå å vere grønt til å bli<br />

blålilla eller raudt.<br />

(NB! Salmiakk luktar sterkt og<br />

irriterer auga. Eit godt triks er å<br />

setje salmiakkløysninga under<br />

vifta på omnen mens du arbeider.<br />

Du treng berre nokre dropar<br />

nedst i eit glas til desse eksperimenta.<br />

Skulle du vere så uheldig<br />

å få salmiakk i auga, må du skylje<br />

godt med vatn.)<br />

Du treng:<br />

ved Hanne S. Finstad<br />

• Ein raudkål eller sur raudkål på pose<br />

(fersk raudkål fungerer best)<br />

• Litermål<br />

• Sil<br />

• Kokande vatn<br />

• Ein stor bolle<br />

• Gjennomsiktige glas<br />

• Sitronsaft (gjerne frå flaske)<br />

• Salmiakk<br />

• Briller, solbriller eller slalåmbriller til å<br />

verne auga. Desse skal du bruke når du<br />

handterer salmiakk.<br />

• Ein dropeteljar. Det er eit langt, tynt<br />

røyr i plast eller glas med ein ballong på<br />

enden. Med den kan du suge opp nokre<br />

milliliter av ei væske og drype han ut<br />

drope for drope. Dropeteljarar sel dei på<br />

apoteket.<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang forskerfabrikken<br />

9


Slik gjer du:<br />

1 Dersom du bruker raudkål, hakkar<br />

du han opp i små bitar og legg han i<br />

litermålet. Har du kjøpt sur raudkål<br />

i pose, legg du han berre rett i litermålet.<br />

2 Kok opp 3 desiliter vann og hell over<br />

kålen. Rør litt rundt og la det heile<br />

stå til det har kjølt seg ned.<br />

3 Hald ein stor sil over bollen og hell<br />

raudkålen og vatnet oppi silen. I<br />

bollen får du no ei fargesterk<br />

løysning. Starta du med<br />

fersk raudkål, er løysninga<br />

mørk lilla. Starta du med raud<br />

surkål, er løysninga mørk raud.<br />

4 Fordel cirka ein halv desiliter<br />

av løysninga i fem glas.<br />

Resten av løysninga sparer<br />

du til neste forsøk.<br />

• Kva for ein farge får du viss du tilset<br />

litt sitronsaft?<br />

• Kva for ein farge får du viss du tilset<br />

mykje sitronsaft?<br />

• Kva for ein farge får du viss<br />

du tilset nokre få dropar salmiakk?<br />

NB! Viktig med berre<br />

éin drope om gongen (og<br />

hugs brillene!)<br />

• Kva for ein farge får du viss du<br />

tilset endå meir salmiakk?<br />

Du burde minst klare å få fem<br />

ulike fargar i eksperimentet.<br />

10<br />

Slik er raudkål-pH-fargeskalaen:<br />

Lys raud: pH 2-3<br />

Raud: pH 3-4<br />

Raudlilla: pH 5-6<br />

Mørk lilla: pH 7<br />

Blå: pH 8<br />

Grøn: pH 9-11<br />

Grøngul: pH på 12 eller meir<br />

Raudkålsindikator (farge)<br />

Kva skjer:<br />

Fargestoffa i raudkål skiftar farge avhengig<br />

av kor sur eller basisk løysninga<br />

er, altså kva for pH løysninga har. Di<br />

surare, di lågare pH. Sitronsaft inneheld<br />

sitronsyre som gjer ekstraktet<br />

surare. Salmiakk er derimot ein base<br />

som gjer løysninga basisk, det vil seie at<br />

pH blir høgare enn 7. Sterke basar og<br />

syrer kan vere farlege og etsande.<br />

Nøytralisering:<br />

Når pH er akkurat 7, er løysninga nøytral.<br />

Du kan nøytralisere den sure løysninga<br />

ved å tilsetje base sakte og dropevis<br />

mens du rører rundt. På same måte<br />

kan du nøytralisere den basiske løysninga<br />

ved å tilsetje syre. Klarer du det?<br />

Lag ditt eige pH-papir<br />

Safta frå raudkålen kan du bruke til å<br />

lage eit pH-papir som du kan utforske<br />

andre løysningar med.<br />

Dersom du starta med sur raudkål i<br />

pose, må du ta litt av han og gjere han<br />

nøytral. Ta ein desiliter i eit glas og tilset<br />

salmiakk dropevis til løysninga blir<br />

mørk blålilla. Hell denne løysninga ut<br />

på eit fat, og fukt kaffifilter i løysninga.<br />

Starta du med fersk raudkål, kan du<br />

berre dyppe kaffifilter rett ned i løysninga<br />

som var til overs frå i stad.<br />

Legg kaffifiltra til tørk på eit matpapir.<br />

Klipp dei tørre kaffifiltra opp i strimlar<br />

som du bruker til å teste pH i ulike<br />

løysningar som mjølk, eddik, appelsinjus,<br />

zalo, cola, sjampo osv.<br />

Får du strimlar til overs, kan du oppbevare<br />

dei i ein boks til seinare forsøk.<br />

forskerfabrikken<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


Lag eit pH-måleri<br />

Du treng:<br />

• natron<br />

• sitronsyre<br />

• salmiakk<br />

• eddik<br />

• plumbo<br />

(husk hansker)<br />

Slik gjer du:<br />

Legg eit teikneark i resten av raudkålsafta.<br />

Tjukt akvarellpapir er ekstra bra.<br />

La arket liggje til safta har trekt godt<br />

inn i arket. Lyft det forsiktig over på eit<br />

avispapir for at det skal tørke. Prøv å<br />

behalde så mykje som råd av den fargesterke<br />

raudkålssafta oppå arket når du<br />

lyftar det over. Slik får du mykje fargestoff<br />

i arket når vatnet har dampa vekk.<br />

Dryp litt vatn på arket med dropeteljaren<br />

og strø nokre korn natron<br />

oppi vatnet. Er natron syre eller base?<br />

Prøv også å drype sitronsyre og<br />

salmiakk på arket med dropeteljaren.<br />

Du kan dessutan bruke andre løysningar<br />

som for eksempel mjølk eller eggekvite.<br />

Prøv deg fram og skap eit kjemisk<br />

kunstverk. Har du raudkålsaft igjen, kan<br />

du fryse henne og bruke henne seinare.<br />

Kva er pH?<br />

• Hydrogen (H) er det<br />

minste atomet som finst.<br />

Kjernen består av ein positivt ladd<br />

partikkel som blir kalla eit proton.<br />

Rundt kjernen fer eit negativt ladd<br />

elektron.<br />

• Viss hydrogen mistar elektronet sitt, blir<br />

det gjerne kalla eit proton, for då er jo<br />

berre den positivt ladde kjernen igjen.<br />

• Syrer er stoff som lett gir frå seg proton<br />

når dei blir løyste opp i vann. I<br />

sitronsaft er det mange lause proton,<br />

eller H+, som dei gjerne blir kalla.<br />

• Basar er derimot stoff som ofte bind til<br />

seg proton.<br />

• pH-skalaen fortel oss om det er lite<br />

eller mykje proton i ei løysning. Når<br />

pH er låg, er det mykje proton. Når<br />

pH er høg, er det derimot lite proton<br />

i løysninga.<br />

• pH-skalaen går frå 0 til 14.<br />

Syre-base-fakta:<br />

• Tunga kan smake proton. Når proton<br />

går inn for landing på dei sure smakslaukane,<br />

blir det sendt nervesignal til<br />

hjernen som gjer at vi opplever smaken<br />

av surt.<br />

• Mange prosessar i kroppen vår er<br />

avhengige av ein viss pH.<br />

• I magesekken har du den sterke syra<br />

saltsyre med pH frå 1,5 til 2. Syra vernar<br />

oss mot sjukdom ved å øydeleggje<br />

dei fleste bakteriane i maten vi et.<br />

• Maten blir sleppt ut i tynntarmen i små<br />

porsjonar. Her blir han nøytralisert av<br />

basiske fordøyingsvæsker frå bukspyttkjertelen<br />

og galleblæra.<br />

• Huda di er dekt av eit vernande feittlag<br />

som er litt surt. Derfor har<br />

bakteriar vanskeleg for å<br />

vekse på huda.<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang forskerfabrikken<br />

11


Med deg selv som<br />

Et fingeravtrykk er nok. Eller hånden, øyet, stemmen,<br />

mønsteret på blodårene i huden, kroppslukten din – eller<br />

måten du skriver på tastaturet. Nå kan du bytte ut passord<br />

og andre koder bare med å være den du er.<br />

TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD<br />

Hver eneste dag bruker vi forskjellige<br />

måter på å fortelle hvem vi er eller<br />

identifisere oss. Vi bruker passord for<br />

å lese e-post eller kjøpe varer med kort<br />

i butikken, og vi identifiserer oss med<br />

kort som har bilde av oss selv. Nå er<br />

det kommet datateknologi som kjenner<br />

deg igjen ved å måle ting ved kroppen<br />

din eller måten du oppfører deg<br />

på. Teknologien kalles biometri.<br />

Bruker tall<br />

Biometri er fortsatt ikke så vanlig i<br />

Norge. Men hos Norsk Regnesentral<br />

12<br />

har forskere kunnskap om teknologien.<br />

Line Eikvil heter en av forskerne,<br />

og hun arbeider med å lære datamaskiner<br />

hvordan ting ser ut. Tall er hennes<br />

beste medhjelpere, for en datamaskin<br />

er «blind» og kan ikke se et bilde<br />

på samme måte som vi gjør. Hun bruker<br />

derfor tall til å beskrive bilder.<br />

Hvilket tall er en A?<br />

Slik lærer Line datamaskinen å gjenkjenne<br />

bilder: Hvis maskinen skal lære<br />

å kjenne igjen bokstaven A, setter Line<br />

opp tall for hvor bred og høy bokstaven<br />

er. Slik får hun to tall. Sannsynligvis<br />

er det andre bokstaver som er<br />

med deg selv som adgangskort<br />

FOTO: SCANPIX<br />

Line Eikvil lærer datamaskiner å gjøre<br />

noe vi mennesker er veldig gode til – kjenne<br />

igjen personer. Datamaskinene lærer<br />

å «se» bilder ved å gjøre dem om til tall.<br />

like høye og brede. Line regner derfor<br />

ut flere tall som beskriver bokstaven<br />

A. Til slutt har hun mange tall som<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


Bilder fulle av tall<br />

Visste du at digitale bilder ikke er annet<br />

enn tall? Bilder du ser på Internett eller<br />

på datamaskinen din, er digitale bilder.<br />

Tallene beskriver hvor mye eller lite lys<br />

som finnes i et bilde.<br />

Alle bilder er satt sammen av små prikker.<br />

Noen av disse prikkene er lyse, andre er<br />

mørke. Fargen på prikkene gjør dataprogrammer<br />

om til tall. Mørke prikker har<br />

lave tall, mens lyse tall har høy verdi.<br />

hun legger inn i en database – en slags<br />

boks – i datamaskinen. Boksen er full<br />

av beskrivelser av hvordan en A kan se<br />

ut. Når datamaskinen blir presentert<br />

for en A neste gang, klarer den å regne<br />

ut at det er en A den «ser».<br />

Ansiktsgjenkjenning<br />

På samme måte regner datamaskinen<br />

ut hvem et ansikt eller et fingeravtrykk<br />

tilhører. Først har maskinen fått<br />

bilder av Emil, Mette og Linda, som<br />

den har gjort om til tall. Bildene blir<br />

til tall for eksempel ved å måle bredde<br />

og høyde på lepper og munn, avstand<br />

mellom øyne, bredde på pannen osv.<br />

Når Mette så kommer til låst dør på<br />

jobb, tar et kamera bilde av henne ved<br />

inngangsdøren, regner om bildet til<br />

tall og sammenlikner med informasjonen<br />

den har lagret om henne. Forhåpentligvis<br />

ser Mette ut stort sett som<br />

hun pleier, slik at hun slipper inn.<br />

Hvilken kjent<br />

person likner<br />

du på?<br />

adgangskort<br />

Forskerne ved Norsk<br />

Regnesentral har lagd et<br />

program som sammenlikner<br />

ansikter med ansiktet til flere kjente personer. Har du lyst til å<br />

sjekke hvilken berømt person du likner på? Du trenger et digital bilde<br />

av deg selv som du først må legge ut på en hjemmeside på Internett.<br />

Nettsiden med bildet ditt kobler du til denne siden:<br />

www.nr.no/documents/samba/research_areas/BAMG/Demos/NorMatch.html<br />

Tenk så enkelt hvis jeg hadde kunnet<br />

ta ut penger bare ved å snakke til minibanken:<br />

«Fem hundre kroner, takk!»,<br />

eller latt maskinen registrere fingeravtrykket<br />

mitt!<br />

For slike systemer kan gjøre feil. Er<br />

systemet for sikkert, kan det nekte adgang.<br />

Eller motsatt – hvis Mette har en<br />

tvillingsøster, vil maskinen sannsynligvis<br />

også slippe inn tvillingsøsteren.<br />

Derfor arbeider forskerne hele tiden<br />

med å forbedre slike systemer.<br />

Den sikreste metoden<br />

Den aller sikreste metoden for<br />

biometri er gjenkjenning av øyne.<br />

Et kamera tar bilde av iris i øyet, og<br />

datamaskinen analyserer mønstre<br />

i øyet. Ingenting<br />

hos mennesket er<br />

så enestående<br />

som øynene.<br />

Fakta om<br />

ansiktsgjenkjenning<br />

• Ansiktsgjenkjenning blir blant annet<br />

brukt på en stor flyplass i Malaysia. Her<br />

blir passasjerene filmet når de sjekker inn.<br />

Når du litt senere skal gå inn i flyet blir<br />

du filmet på nytt. Et dataprogram sjekker<br />

deretter at du er samme person som sjekket<br />

inn. Også på grensen mellom USA<br />

og Mexico må amerikanere som jobber i<br />

Mexico sjekkes med ansiktsgjenkjenning<br />

når de skal hjem fra jobb.<br />

• Noe av det første vi lærer er å gjenkjenne<br />

et ansikt. Etter 36 timer etterlikner barnet<br />

ansiktsuttrykk, og når det er 1-3 måneder<br />

klarer det å gjenkjenne ansiktet til<br />

mor og far. Ansikter er det vi har lettest<br />

for å huske. Vi legger spesielt merke til<br />

øynene, håret, munnen og formen på<br />

ansiktet.<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang med deg selv som adgangskort<br />

13


Hvis du har lest Asterixtegneserier,<br />

så har du kanskje<br />

lagt merke til at de<br />

gamle romerne lå når de<br />

spiste. Hvorfor i all verden<br />

gjorde de det?<br />

TEKST: SIW ELLEN JAKOBSEN<br />

Mange av de gamle romerne var noen<br />

tykke storetere, skal vi tro på tegneseriene.<br />

Store fat fulle av alle slags godsaker<br />

var plassert rundt dem mens de lå<br />

på en madrass og fråtset i mat. Nå var<br />

kanskje ikke livet akkurat slik for alle<br />

gamle romere. Men elevene i 9. klasse<br />

ved Slåtthaugen ungdomsskole utenfor<br />

Bergen undret seg likevel over hvorfor<br />

det er så bra å ligge når man spiser. Og<br />

betyr det noe hvordan man ligger?<br />

Elevene bestemte seg for å ta kontakt<br />

med professor Trygve Hausken ved<br />

Haukeland sykehus i Bergen. Han er<br />

nemlig kjempeflink til å filme inne<br />

i menneskekroppen. Han lager tredimensjonale<br />

bilder ved hjelp av en<br />

teknikk som kalles ultralyd. Du har<br />

kanskje hørt om det? Ultralyd brukes<br />

ofte til å filme barn som ligger i magen<br />

til mammaen.<br />

FOTO: HAUKELAND SYKEHUS<br />

© 1968 Dargaud Editeur, Paris, d'après Goscinny et Uderzo. s. 33 Asterix Olympisk Mester<br />

14<br />

Elevene trodde at de gamle romerne<br />

kanskje lå og spiste fordi maten på den<br />

måten ble bedre fordelt inne i magesekken,<br />

og at de dermed unngikk å få<br />

vondt i magen. Men for å finne ut av<br />

dette måtte det forskes!<br />

Prøvekaniner<br />

Professoren trengte prøvekaniner. Sju<br />

niendeklassinger sa seg mer enn villige<br />

til å være romere. Det eneste kravet<br />

som ble stilt til dem, var at de ikke<br />

hadde spist de siste seks timene før<br />

forskeren skulle gjøre sine undersøkelser.<br />

Magesekken måtte være helt tom.<br />

Bare da kunne han se ordentlig hva<br />

som foregikk der inne.<br />

Den første dagen ble de sultne ungdommene<br />

bedt om å legge seg på venstre<br />

side, akkurat som romerne. Så fikk<br />

alle en halv liter kjøttsuppe hver. Mens<br />

suppen bevegde seg inne i magen, filmet<br />

professoren magesekken med det<br />

tredimensjonale kameraet. Slik så han<br />

hvordan suppen fordelte seg. Både før<br />

og etter suppen ble elevene spurt om<br />

hvordan de følte seg.<br />

To dager senere kom de samme elevene<br />

tilbake til sykehuset, og det samme<br />

gjentok seg. Bare at de nå måtte ligge<br />

på høyre side.<br />

Venstre side best<br />

Etter at undersøkelsene var gjort, analyserte<br />

elevene resultatene. Og konklusjonen<br />

var klar: På grunn av tyngdekraften<br />

buler nederste del av magen<br />

ut når du spiser. Men hvis du ligger på<br />

FOTO: HAUKELAND SYKEHUS<br />

venstre side og spiser, har magesekken<br />

mye bedre evne til å tilpasse seg et<br />

stort måltid enn om du ligger på høyre<br />

side. Ungdommene presenterte resultatene<br />

under Forskningsdagene i Bergen<br />

i høst.<br />

Og hva skal du gjøre for å klare å spise<br />

mest mulig godsaker uten å bli kvalm?<br />

Jo, legge deg på sofaen når du spiser.<br />

Husk: På venstre side! Det gjorde nok<br />

de gamle romerne også.<br />

Forskningen kalles gastroenterologi.<br />

late, lure romere<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


«Hei, pappa! Se her!<br />

Se hva jeg fant på loftet!»<br />

TEKST: DAGNY HOLM<br />

Jørgen løper ut på brygga og vifter med<br />

en stor, brun konvolutt. Bølgene går<br />

fremdeles hvite etter stormen dagen før,<br />

men vindmøllene på odden summer<br />

ikke lenger som illsinte vepser. Faren<br />

fortøyer båten, løfter de tomme fiskefôrkannene<br />

opp på brygga og går i land.<br />

Han tørker hendene godt på buksebaken<br />

og tar imot konvolutten som Jørgen<br />

rekker fram. Så kremter han og begynner<br />

å lese, mens han følger de store,<br />

røde bokstavene med fingeren.<br />

«Røde Rudolfs skattekart. Må ikke åpnes<br />

før 2022. Død over den som bryter<br />

dette forbudet!!!»<br />

Jørgen hopper opp og ned og drar pappa<br />

i armen. «2022, det er jo åtte år siden,<br />

det! Da kan vi i hvert fall åpne det<br />

nå, i 2030!»<br />

Pappa nikker og klør seg litt i det røde<br />

håret, men så finner han fram tollekniven<br />

og åpner konvolutten. Inni ligger et<br />

gulbrunt, krøllete papirark med ujevne<br />

kanter. «skattekart» står det med<br />

store bokstaver øverst, og under er det<br />

tegnet forskjellige mystiske firkanter<br />

og prikkelinjer. Midt på er det et stort,<br />

rødt kryss merket «skatten».<br />

«Det er sikkert en tyv eller sjørøver<br />

eller noe som har lagd kartet, tror du<br />

ikke? Og tenk om skatten ligger der<br />

ennå!»<br />

Pappa hører visst ikke ordentlig etter.<br />

Han står og stirrer på kartet, men det<br />

ser ut som om han ser på noe langt,<br />

langt borte. Så smiler han og slår seg<br />

på brystet.<br />

«Røde Rudolf, det er meg, det! Eller<br />

var. For 28 år siden var jeg 10 år, akkurat<br />

som du er nå. Og da lekte Ole, fetteren<br />

min, og jeg sjørøvere hele sommeren.<br />

Jeg synes jeg husker at vi gravde<br />

ned skatter både her og der. Dette<br />

må være et av skattekartene våre.<br />

Ja, se her, Svarttjern og Storenuten …<br />

Det må være like ved der bestefar<br />

hadde hytte!»<br />

«Æsj, jeg trodde det var et ekte skattekart,<br />

jeg, og at vi kunne dra på en<br />

ekte skattejakt!», sier Jørgen og sparker<br />

i brygga. Men pappa smiler igjen<br />

og rusker ham i håret. «Du skal se det<br />

blir skattejakt på oss likevel. For i neste<br />

uke skal vi jo på rovdyrsafari i Økoparken.<br />

Og den gamle hytta til bestefar<br />

ligger et stykke inne på området.<br />

Hvem vet hva som skjuler seg der inne<br />

i villmarken!»<br />

FOTO: DIGITALVISION<br />

Villmarken er i hvert fall full av ville<br />

dyr. Jørgen og pappa har sett fem ulver,<br />

to bjørnehi og spor etter både gaupe<br />

og jerv. Og mange gjetere og saueflok-<br />

<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang den hemmelige skatten<br />

15


FOTO: DIGITALVISION<br />

ker. Nå har de fått økoparkguiden med<br />

på en liten, ekstra avstikker, og snart<br />

står de foran en stor, flat stein. «Det<br />

må være her», sier pappa og peker på<br />

det gamle skattekartet. «Her er steinen<br />

og elva og der borte ligger hytta. Men<br />

jeg kan ikke huske at det var så mange<br />

trær her!»<br />

«Det var det nok ikke heller, det», sier<br />

guiden. «Gjennomsnittstemperaturen<br />

har jo økt med 1,5 ºC i løpet av de siste<br />

30 årene, og det har ført til at skogene<br />

vokser. Blant annet. Men hvor<br />

var det denne skatten din skulle ligge,<br />

sa du?»<br />

«Her», sier pappa og ruller vekk en<br />

rund stein som ligger tett inntil den<br />

store.» Kom med spaden, Jørgen, for<br />

her er det!»<br />

Og der er det. Der, en halv meter nede<br />

i jorda, ligger en gammel trekasse.<br />

Pappa løfter den opp av hullet. Kassen<br />

er spikret igjen, men pappa lirker<br />

16<br />

spadebladet under lokket og vipper det<br />

av. Og der ligger skatten. Skatten?<br />

«Hva er dette? En metalldings og en<br />

gammel, halvråtten grein?» Jørgen griner<br />

på nesa, men pappa løfter greina<br />

forsiktig opp og blåser vekk sand og<br />

Hva du kan gjøre for miljøet<br />

• Sortere søppel, slik at flere materialer<br />

kan brukes om igjen og farlige stoffer<br />

ikke slippes ut i naturen.<br />

• Ikke kaste klærne på vask før de er<br />

skitne. Da sparer du strøm og slipper<br />

ut mindre vaskemidler.<br />

jord. «Det er ikke noen grein, det er et<br />

reinsdyrhorn. Da jeg var gutt, fantes<br />

det ennå villrein flere steder i Norge.»<br />

Guiden nikker. «Ja, dyrelivet her i landet<br />

har jommen forandret seg de siste<br />

30 årene. Noen arter har forsvunnet,<br />

Selv om mange av miljøproblemene skyldes forurensing som allerede er<br />

sluppet ut, er det likevel en del du kan gjøre for miljøet. Her kommer noen<br />

forslag, du kan sikkert finne på flere selv.<br />

• Gå eller sykle så mye som mulig i<br />

stedet for å kjøre bil. Da blir det mindre<br />

forurensning, og du blir sprekere<br />

og sunnere.<br />

• Bruke litt mindre av det du egentlig<br />

ikke trenger. Dette er kanskje det<br />

vanskeligste, men også det viktigste.<br />

den hemmelige skatten<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang<br />

FOTO: DIGITALVISION


som for eksempel rein og rype. Men<br />

det er kommet mange nye også, etter<br />

hvert som klimaet er blitt mildere.»<br />

Jørgen tar reinsdyrhornet og holder<br />

det fast mot panna til pappa. «Her<br />

kommer reinsdyret Rudolf, et forhistorisk<br />

dyr!»<br />

De voksne ler, og Jørgen legger hornet<br />

forsiktig ned i kassen igjen. Så løfter<br />

han opp den rare metalldingsen. Den<br />

er tung og kald, med mange skruer og<br />

bolter og spaker og huller. «Er denne<br />

også forhistorisk?»<br />

Bare fri fantasi?<br />

Som du skjønner er ikke fortellingen<br />

om Jørgen sann. Men jeg har ikke<br />

funnet på alt selv. Jeg har nemlig lest<br />

«Rikets miljøtilstand 2030 – et fremtidsbilde».<br />

Det er en rapport som<br />

Norges forskningsråd har utgitt. En<br />

rekke norske forskere og eksperter<br />

har skrevet om hvordan de tror norsk<br />

natur og miljø kommer til å være om<br />

27 år. De vet ikke noe sikkert, og de<br />

sier selv at de helt sikkert tar feil på<br />

flere punkter. Men de vet mye om hva<br />

som påvirker klima og miljø i dag,<br />

og ut fra dette har de tenkt seg fram<br />

til hvordan de tror utviklingen vil bli<br />

videre i Norge. Forskerne er stort sett<br />

enige om at vi mennesker påvirker og<br />

forandrer miljøet, og at noen av forandringene<br />

kan være uheldige. Derfor<br />

gjelder det å vite mest mulig om<br />

hva som kan skje, så vi er forberedt og<br />

kan styre utviklingen i riktig retning.<br />

Her er noen av punktene i rapporten:<br />

Pappa nikker. «Tja, den er i hvert fall<br />

over 30 år gammel. Det er en forgasser<br />

fra en bensinbil.»<br />

«Bensinbil?»<br />

Pappa nikker. «Bensin ble lagd av olje,<br />

og de fleste biler gikk på bensin. Det<br />

forurenset en god del, så det var jommen<br />

bra at hydrogenbilene kom. De<br />

forurenser jo ikke i det hele tatt.»<br />

Jørgen snur og vender på forgasseren.<br />

«Men hvorfor er ikke denne levert til<br />

resirkulering, da?»<br />

• Mer vær Det blir varmere<br />

(1,5 ºC) og våtere (10 % mer nedbør).<br />

Dessuten blir det flere stormer<br />

og orkaner og mer flom.<br />

Klimaet kommer til å bli omtrent<br />

som det er i England i dag.<br />

• Internasjonalt klima Menneskeskapte<br />

klimaforandringer rammer<br />

hele kloden. Det blir flere store<br />

orkaner, mer tørke og flere oversvømmelser<br />

i verden. Landene<br />

blir enige om strenge, internasjonale<br />

lover mot miljøødeleggelser.<br />

• Ny, miljøvennlig teknologi<br />

Forskerne har funnet fram til<br />

nye og miljøvennlige produkter,<br />

materialer og energikilder.<br />

De har for eksempel utviklet en<br />

genmodifisert plante som lager<br />

fiskeolje som brukes til fôr<br />

til oppdrettsfisk. (Å genmodifisere<br />

vil si å forandre arvestoffet<br />

til plantene, og oppnå ting<br />

«I 2003, da jeg gravde ned skatten, hadde<br />

vi ennå ikke fått noen internasjonale<br />

regler om resirkulering av biler. Nå blir<br />

jo alle utbrukte biler levert tilbake til fabrikken,<br />

slik at materialene kan brukes<br />

om igjen. Men denne forgasseren er så<br />

gammel at jeg tror du kan beholde den.»<br />

«Supert», sier Jørgen. Så legger han<br />

forgasseren på plass og løfter opp hele<br />

kassen. «Jeg greier fint å bære skatten<br />

bort til bilen», sier han. «Og denne<br />

kassen kan jo være kjekk å ha når jeg<br />

skal grave ned en skatt. Som noen kan<br />

finne om 30 år ...»<br />

som ikke gjøres fra naturen av<br />

seg selv.) Det meste av energien<br />

kommer fra sol- og vindkraft,<br />

og bilene går på rent hydrogen.<br />

Nesten alt avfall samles inn og<br />

resirkuleres.<br />

• Miljø er viktig Folk er svært<br />

opptatt av miljøspørsmål, og<br />

stadig flere velger et enklere liv<br />

med mindre forbruk. De er også<br />

villige til å betale mer for miljøvennlige<br />

produkter. Det er stor<br />

interesse for å bevare naturen,<br />

og mange turister besøker den<br />

store, norske Økoparken, der<br />

bjørn, rev, ulv og gaupe får leve<br />

naturlig.<br />

Heftet «Rikets miljøtilstand» kan<br />

bestilles eller lastes ned herfra:<br />

www.forskningsradet.no/bibliotek/<br />

publikasjoner/miljo_2030 – eller<br />

ring: 22 03 72 71.<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang den hemmelige skatten<br />

17<br />

FOTO: EDELPIX.COM/PER EIDE


OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT<br />

VED UNIVERSITETET I OSLO<br />

Mia og Marius har fått med seg pappa<br />

på verdenscuprenn i skiskyting i Holmenkollen.<br />

Været er flott og de har<br />

med seg norske flagg i sekken. Kanskje<br />

Ole Einar Bjørndalen vinner! I så fall<br />

er det best å være forberedt. De har<br />

fått billetter nokså nært standplass og<br />

gleder seg til første skyting.<br />

– Nå kan jeg se førstemann oppe i skogen,<br />

da er det like før de begynner å<br />

skyte.<br />

To løpere kommer omtrent samtidig<br />

ned mot standplass. Det ser ut som de<br />

prøver å roe seg litt før de skal skyte.<br />

– Oi, det ble mye bom på han ene, det<br />

står igjen to svarte blinker.<br />

Mia blir litt ern i blikket.<br />

– Marius, vet du hvor mange måter<br />

det går an å få to bom, jeg mener av de<br />

fem blinkene?<br />

– Du mener at de kan bomme på de to<br />

helt til høyre, eller nummer 2 og 3 fra<br />

høyre og sånn.<br />

– Ja, kan du finne ut hvor mange forskjellige<br />

måter det kan gjøres på?<br />

Oppgave 1<br />

På hvor mange forskjellige måter kan<br />

det stå igjen to svarte blinker av fem?<br />

18<br />

– Jeg lurer på om det<br />

hadde lønt seg ikke<br />

å skyte og heller bare<br />

gå de fem strafferundene?<br />

spør Marius.<br />

– Jeg tror ikke det er lov. Men hvor lang<br />

tid bruker de egentlig på en strafferunde?<br />

Kanskje vi skal ta tiden på dem.<br />

Mia finner fram klokka si.<br />

– Kan dere ikke bare regne det ut, da,<br />

skyter pappa inn, de bruker jo omtrent<br />

25 minutter på 10 kilometer og strafferunden<br />

er 150 meter. Dere som er så<br />

gode til å løse oppgaver må jo kunne<br />

regne det ut.<br />

Oppgave 2<br />

Hvis en skiskyter bruker 25 minutter<br />

på 10 km og strafferunden er 150 m,<br />

omtrent hvor mange sekunder taper<br />

en løper på å måtte gå en strafferunde?<br />

– Jeg vet det, sier Mia, hun var raskest<br />

denne gangen.<br />

matematiske utfordringer<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


– Det ser ut som de har litt problemer<br />

med skytingen i dag, kanskje det er<br />

vinden som gjør det, undrer Marius og<br />

kommer selv med svaret. Jeg tror egentlig<br />

det, for det ser ut som alle som bommer<br />

treffer til høyre for blinken. Det<br />

kan stemme med vindretningen.<br />

– Dere vet at det går an å stille inn<br />

det, sier pappa. Det kalles å skyte inn<br />

geværet. Da skyter man noen skudd.<br />

På en eller annen måte finner man ut<br />

hvor midten av disse skuddene er og så<br />

stiller man siktet etter det. Hvis f.eks.<br />

midten er til høyre for blinken, så<br />

knepper man siktet litt til venstre.<br />

– Men hvis vi skyter tre skudd, hva er<br />

det som er i midten da? spør Mia.<br />

– Det er mange måter å finne ut av det,<br />

sier pappa. En måte er å ta blinken og<br />

tegne en trekant der de tre skuddene<br />

er hjørnene. Deretter kan dere klippe<br />

ut trekanten og bruke en nål for å<br />

finne midten. Dere legger trekanten<br />

oppå spissen av nålen og hvis dere har<br />

satt spissen akkurat i midten av de tre<br />

skuddene, så vil trekanten balansere.<br />

Hvis ikke vil den tippe til en av sidene.<br />

– Jeg tror jeg vet hvordan det kan<br />

gjøres på en annen måte, uten å klippe,<br />

sier Mia.<br />

Oppgave 3<br />

For å stille inn geværet (f.eks. i vind)<br />

skyter løperne noen skudd og ser<br />

hvordan de plasserer seg. Hvis skuddene<br />

er til side for blinken kan man<br />

skru siktet slik at siktepunktet endres.<br />

For å klare dette, må man finne<br />

ut hvor midten er. Vi kan gjøre det<br />

ved et eksperiment. Her ser du tre<br />

skudd som vi har latt være hjørnene<br />

i en trekant. Tegn trekanten på en<br />

papplate og klipp den ut. Bruk en<br />

spiss gjenstand til å finne balansepunktet.<br />

Tror du det er mulig å regne<br />

ut hvor dette punktet ligger, bare ved<br />

å trekke noen streker i trekanten og<br />

uten å klippe den ut?<br />

Det ble ikke norsk seier. Marius var<br />

skuffet. – Men de gjorde det jo ganske<br />

bra, svarer Mia. De kom på 2., 5., 7., 12.<br />

og 19. plass og sistemann er ikke kommet<br />

i mål enda.<br />

– Var det 2., 5., 7., 12. og 19. plass du<br />

sa? Marius begynner neste å le. – Det<br />

er jo et skikkelig system. Da håper jeg<br />

nesten at den sjette nordmannen blir<br />

nummer …<br />

Og det ble han. Men hva var det Marius<br />

var i ferd med å si, og hvilket system<br />

var det han hadde funnet?<br />

Oppgave 4<br />

Nordmennene plasserer seg som<br />

nummer 2, 5, 7, 12 og 19. Marius<br />

ser systemet og synes dette er ganske<br />

merkelig. Enda rarere blir det<br />

når den sjette nordmannen kommer<br />

inn på en plassering som passer inn i<br />

tallrekka. Hvilken plass fikk den sjette<br />

og siste nordmannen?<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang matematiske utfordringer<br />

19


Austordneset, Svalbard,<br />

desember 2002:<br />

Hei, hei!<br />

No har fire månader gått<br />

av året på Austfjordneset,<br />

og eg må innrømme at tida<br />

har gått fort. Mykje fortare<br />

enn fire månader plar gå<br />

heime. Det er i grunnen litt<br />

rart. Eg hadde vel eigentleg<br />

trudd at tida skulle gå<br />

mykje seinare.<br />

ALLE FOTO: STEIN P. AASHEIM<br />

Mørketida har kome. Hovudlykta har<br />

blitt ein fast ting vi tek med oss same<br />

kvar vi skal. No er det ikkje like lett å<br />

lese avisa ved midnatt, nei. Eg kjenner<br />

at det er litt rart å ikkje sjå sola på<br />

så lenge, men vi har og funne ut at det<br />

går betre enn vi hadde frykta.<br />

Vi hadde ein nydeleg periode i overgangen<br />

til mørketida, med vakre fargar,<br />

som oransje, raudt, gult og grønt over<br />

ella i sør. Det var heilt magisk.<br />

Ja, dei første fire månadene har gått utan<br />

at vi har sett ein einaste bjørn, men no<br />

har han kome. Han var her tre netter<br />

på rad. Først var det ei natt med mykje<br />

bjeffing frå hundane, utan at vi greidde<br />

sjå noko bjørn. Men vi skjønte det neste<br />

morgon da eit reinskinn vi hadde liggande,<br />

var borte, og det var<br />

bjørnespor i snøen.<br />

Neste natt begynte<br />

hundane<br />

å bjeffe igjen.<br />

Pappa sto opp<br />

20<br />

og slo på lyskastarane. Han<br />

kikka litt rundt, og plutseleg såg han<br />

ryggen på bjørnen som sprang av garde!<br />

Det var godt å sjå at han var redd lyset.<br />

Seinare på dagen<br />

skulle vi på<br />

tur. Vi hadde<br />

ikkje gått meir<br />

enn 150 meter<br />

da vi kom til<br />

ei stor grop<br />

i snøen der<br />

bjørnen hadde<br />

lege. Det<br />

var ikkje<br />

noko snø akkurat<br />

der, og sidan det blåste og føyka<br />

fælt den dagen, var pappa sikker på at<br />

det var vi som hadde skremt han opp<br />

da vi kom bortover mot han. Det var<br />

litt nifst å tenkje på at han låg så nær<br />

hytta.<br />

Mørketid<br />

Lillesøster og eg på tur<br />

Sjølv om<br />

vi veit at<br />

dei fleste<br />

bjørnane<br />

bare er<br />

nysgjerrige,<br />

og ikkje<br />

farlege, kan<br />

ein aldri<br />

vere 100 %<br />

sikker. Vi<br />

har vore i<br />

tvil om korleis hundane ville varsle, og<br />

det var ein lette å sjå at vi i alle fall kan<br />

Fisk og fjærkre!<br />

Svalbard er namnet på fleire øyar som ligg i<br />

Nordishavet mellom Noreg og Nordpolen. Meir<br />

enn halvparten av øyane er dekte av isbrear. Svalbard<br />

er norsk territorium, og er ein viktig stad for forskarar.<br />

reisebrev fra svalbard<br />

stole på at nokre av hundane gir<br />

lyd frå seg når bjørnen kjem.<br />

No når eg skriv dette, er det snart jul,<br />

og vi har starta Austordneset nisseverkstad.<br />

Det er ikkje så mange flittige<br />

nissar her som det truleg er på<br />

Nordpolen, men når alle fire sit oppå<br />

kvarandre<br />

rundt bordet<br />

og skal lage<br />

julekort til alle<br />

der heime, kan<br />

det nok forvekslast<br />

med<br />

ein liten nisseverkstad.Dessutan<br />

føler eg at<br />

eg burde ha ein<br />

strikkemedalje.<br />

Eg har strikka tre<br />

par vottar, ei veske, ei lue, ein elefant<br />

og ein kattepus, og eg er veldig stolt.<br />

Pappa målar nissar på reinsdyrhorn og<br />

lagar selklosmykke, Ingvill syr, teiknar<br />

og vev, og mamma<br />

har meldt seg<br />

inn i strikkeklubben<br />

min.<br />

Juletentamen<br />

nærmar seg<br />

med stormskritt,<br />

noko eg absolutt<br />

ikkje likar tanken<br />

på. Eg synest<br />

eg har vore<br />

flink til å gjere<br />

lekser og jobbe med skolearbeid,<br />

men tentamen er likevel litt skummelt.<br />

Det er litt rart å sitte her, mutters aleine,<br />

mens alle dei andre er på skolen<br />

heime. Heldigvis har vi e-post, så eg<br />

har kontakt med venene mine.<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


I byrjinga var<br />

det lett å hente<br />

vatn. Da var det ein slags bekk som<br />

rann eit par hundre meter frå hytta.<br />

Men no har det frose, og det er ikkje<br />

fullt så enkelt lenger. Men ca. tre kilometer<br />

frå hytta er det eit elvedelta som<br />

det er ein del overvatn på. Der har vi<br />

henta vatn nokre gonger med hundesleden,<br />

men det er litt vanskeleg når<br />

det eigentleg ikkje er nok snø. Men<br />

når det blæs frå sør, kjem det iskoss frå<br />

ein bre som kalvar lenger inn i orden.<br />

Ofte blir det skylt i land på stranda<br />

nedanfor hytta, og da er det ei enkel<br />

sak å hente det med ei trillebår. Så legg<br />

vi det i ei presenning utanfor hytta, og<br />

der ligg det til vi treng det.<br />

En stjerneklar vinterkveld før jul ble den<br />

tredje Astrofestivalen arrangert i Oslo.<br />

Tusenvis av barn og voksne fikk med seg<br />

fascinerende aktiviteter, og <strong>Nysgjerrigper</strong><br />

var som vanlig på plass.<br />

FOTO: TERJE STENSTAD<br />

Vi lager pølser<br />

Vi har og fått fire kvalpar opp hit, så<br />

no har vi i alt 16 polarhundar. Kvalp-<br />

<strong>Nysgjerrigper</strong> på Astrofestival<br />

Hvis du bor i Oslo-området var du kanskje en av dem<br />

som fikk en guidet tur i solsystemet, kastet jordkloder i<br />

et svart hull eller spiste en galakse. De mest vågale gikk<br />

på glødende kull med samme temperatur som overflaten<br />

til planeten Merkur. Her var også magiske materialer,<br />

ekte meteoritter, encellede dyr man kunne se på i<br />

mikroskop, boblende kjemikalier, stjernekart og byggditt-eget-romskip-konkurranse.<br />

<strong>Nysgjerrigper</strong> stilte spørsmålet «Hvordan får vi liv til å<br />

formere seg på en livløs planet?». Mange hundre bare utførte<br />

sitt første astrobiologiforsøk hos oss. Nysgjerrige<br />

barn fikk hjelp av Forskerfabrikken til å skape gode livs-<br />

ane er noko av<br />

det søtaste eg<br />

har sett i mitt<br />

liv, og det er rart å sjå kor fort dei veks.<br />

Sånt har eg alltid vore fascinert av:<br />

Korleis nokre dyr har vaksen storleik<br />

på eitt år, medan vi menneske ikkje<br />

har vaksen storleik før vi er … vaksne!<br />

Helsing Eline<br />

Her bur vi<br />

Eg heiter Eline Aasheim og<br />

er 13 år. Dette året bur eg på<br />

Austfjordneset på Svalbard<br />

med mamma, pappa og veslesystera<br />

mi, Ingvill. Austfjordneset<br />

er ein fangststasjon inst i<br />

Wijdefjorden nord på Svalbard.<br />

Hytta vi bur i er 40 kvadratmeter<br />

stor, og av det er halvparten<br />

lager og vedskjul. Det er<br />

staten som eig fangststasjonen,<br />

og han låner ut hytta til folk<br />

som har lyst til å drive fangst<br />

eit par år. Hytta ligg cirka 15<br />

mil frå nærmaste butikk, og<br />

derfor har vi med oss mat for<br />

eit heilt år, og vi må sjølv jakte<br />

på det vi skal ha av kjøtt.<br />

betingelser ved hjelp av jord, brød, vann,<br />

solsikkefrø, olje, sukker, camembertost og<br />

muggost. Dette for å vise hvordan forskere<br />

jobber for å finne ut hvordan spesielle livsformer<br />

trives. En astrobiolog grubler blant<br />

annet over spørsmål som: Hva må til for at<br />

liv kan oppstå? Hvorfor er det liv på jorda,<br />

og hvordan oppstod det? Hvordan dannes<br />

en atmosfære? Høres det spennende ut? I<br />

neste utgave av <strong>Nysgjerrigper</strong> forteller vi<br />

mer om astrobiologi og gir deg spennende<br />

oppskrifter til eksperimenter du selv kan<br />

prøve ut.<br />

Å gå på glødende kull…<br />

Astrobiologi-forsøk<br />

Romskipbygging<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang reisebrev fra svalbard<br />

21


Vet du svaret?<br />

KJENT PERSON<br />

I HAVET<br />

GEOGRAFI<br />

DYR<br />

Individuelle<br />

spørsmål<br />

4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng<br />

Mannen har egen<br />

statue i Slottsparken<br />

i Oslo.<br />

Har svømt rundt i<br />

havet i minst 350<br />

millioner år<br />

I dette landet ligger<br />

verdens mest kjente<br />

bibliotek.<br />

98,4 % av arvestoffet<br />

til dette dyret er likt<br />

mennesket.<br />

Stoff som blant annet<br />

finnes i hud, hår og<br />

negler.<br />

Resultatene fra <strong>Nysgjerrigper</strong>s<br />

store fotundersøkelse:<br />

Flere venstresko<br />

i butikkhyllene!<br />

Norske skobutikker kan<br />

trygt stille ut flere venstresko<br />

i hyllene sine. Det viser<br />

resultatene av undersøkelsen<br />

om lengde på føtter.<br />

TEKST: HANNE S. FINSTAD<br />

22<br />

Norges mest kjente<br />

matematiker.<br />

Det finnes mellom 350<br />

og 450 arter. Brugde er<br />

navnet på en av (svært<br />

få) av dem som lever i<br />

havet utenfor Norge.<br />

Landet ligger helt<br />

nord-øst i Afrika, og<br />

hovedstaden heter<br />

Kairo.<br />

Disse dyrene lever ikke<br />

ulikt oss – i familiegrupper,<br />

de samarbeider<br />

om jakt, matsøk og<br />

barnepass, og de er flinke<br />

til å bruke redskaper.<br />

Verdens største i sitt<br />

slag. Funnet i havet<br />

utenfor Røst i Nord-<br />

Norge i or.<br />

Han var bare 26 år<br />

gammel da han døde.<br />

Kan ha fem rekker med<br />

tenner og inntil 3000<br />

tenner.<br />

Før i tiden ble kongen<br />

kalt farao i dette landet.<br />

Forskere som har studert<br />

latteren deres, sier<br />

den høres ut som lange<br />

sagelyder.<br />

En av de smartere<br />

dyrene i sitt slag går<br />

under navnet Betty.<br />

Hvilket dyr?<br />

Han ble født 5. august<br />

1802. Vi feiret 200-årsjubileet<br />

for hans fødsel<br />

i or.<br />

De farligste av artene<br />

har en sjelden gang<br />

spist mennesker.<br />

Her finner vi de kjente<br />

pyramidene og sfinxen.<br />

En veldig kjent representant<br />

bor i Dyreparken<br />

i Kristiansand og<br />

heter Julius.<br />

Stort dyr med snabel.<br />

kjent person: Niels Henrik Abel i havet: Hai geografi: Egypt dyr: Sjimpanse<br />

individuelle spørsmål: 4 poeng keratin 3 poeng dyphavskorallrev 2 poeng kråke 1 poeng elefant<br />

Så mange som 261 av leserne våre registrerte<br />

tall på hvor mange millimeter<br />

høyre- og venstrefoten måler.<br />

Forskeren William Brown i Canada<br />

er veldig interessert i ulikheter mellom<br />

høyre og venstreside på menneskekroppen.<br />

Vi har derfor fått ham til å<br />

granske resultatene grundig. Han fant<br />

ut at en tredel (33 %) av de som ble med<br />

på forskningsprosjektet, hadde nøyaktig<br />

like lange føtter. Blant de resterende,<br />

hadde 30 % lengst høyrefot og 37%<br />

lengst venstrefot.<br />

De aller fleste norske skoselgere tror<br />

derimot at mellom 70-90% av oss har<br />

lengst venstrefot. Derfor stiller de<br />

nesten alltid ut høyresko i butikkhyllene.<br />

De er redd for at venstreskoene<br />

vil bli for utvidet av alle de store venstreføttene<br />

hvis de stilte ut dem. Våre<br />

resultater viser at den bekymringen er<br />

unødvendig.<br />

Det har også Hans Petter Hammer oppdaget.<br />

Han er ekspert på sportssko og<br />

har jobbet på Torshov Sport i Oslo i 20<br />

år. – Da jeg begynte i denne bransjen,<br />

stilte jeg bare ut høyresko som alle andre<br />

skobutikker. Men etter å ha jobbet<br />

noen år, fant jeg ut at dette ikke kunne<br />

stemme. Det var omtrent like mange<br />

kunder som hadde lengst høyrefot som<br />

fotundersøkelsen<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


Kryssord<br />

Bortover:<br />

1 Spor etter mennesker<br />

som har levd før oss<br />

10 Tilbake<br />

(gjerne når vi snakker om å reise)<br />

11 Motsatt av begge<br />

12 Annet ord for klokke<br />

13 Sted vikingene hadde for lov og regler<br />

15 Guttenavn (forkortelse)<br />

17 I alle norske adresser på Internett<br />

18 To like<br />

19 Preposisjon<br />

20 TV og radiokanal<br />

22 Forkortelse for riksvei/politisk parti<br />

24 Ryke<br />

26 Ikke ryddig<br />

28 Norge utenom kysten<br />

30 Guttenavn<br />

32 Her spilles det gjerne om penger<br />

34 Ordne sengen<br />

35 Berget ved sjøen<br />

38 Smart (synonym)<br />

39 Lyder i søvne<br />

41 Bruke noe på nytt<br />

venstrefot. For å komme til bunns i saken,<br />

begynte jeg derfor å føre statistikk<br />

over alle som kjøpte sko, blant annet en<br />

gjeng med fotballspillere som skulle ha<br />

fotballsko. Da ble jeg sikker i min sak:<br />

«Det er omtrent like mange som har<br />

lengst høyrefot som venstrefot». Etter<br />

den tid har jeg begynt stille ut både høyre<br />

og venstresko i butikken selv om ikke<br />

alle kollegaene mine tror på resultatene,<br />

ler Hans Petter Hammer.<br />

Nå har han derimot fått eksperthjelp<br />

fra <strong>Nysgjerrigper</strong>s lesere som støtter<br />

antakelsene hans.<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Nedover:<br />

1 Figur av Jesus på korset<br />

2 Fisken<br />

3 Ulike konsonanter<br />

4 Lyd fra bilhorn<br />

5 Tiss<br />

6 Personlig pronomen<br />

7 Annet ord for innerst<br />

8 Ingenting (gjerne når vi snakker om lønn)<br />

9 Ord for gamle mennesker<br />

14 Fra nord i landet<br />

Hans Petter Hammer stiller ut like<br />

mange høyre som venstresko i skobutikken<br />

sin. <strong>Nysgjerrigper</strong>s fotundersøkelse<br />

viser at han har god grunn til det.<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

16 På middagsmaten<br />

21 Eksotisk fugl<br />

23 Til å fyre med i peisen<br />

25 Høy, tykk eller voksen<br />

27 Gjør tyvene<br />

29 På magen<br />

31 Jentenavn<br />

33 Hylle<br />

36 Gnikke/eksotisk dyr<br />

37 Tall<br />

40 Myntenhet<br />

<br />

<br />

Nysgjerrignøtta<br />

Hvilke fem fyrstikker må du ta vekk for<br />

at det skal bli igjen bare tre kvadrater?<br />

Send inn svaret til: <strong>Nysgjerrigper</strong><br />

Norges forskningsråd<br />

Postuttak – St. Hanshaugen<br />

0131 Oslo<br />

Frist: 15. april. Bøker og bokmerker i premie.<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang konkurranse - kryssord<br />

23


Krusifiksets<br />

Et eldgammelt<br />

krusifiks gjorde elevene<br />

ved Kyrkjebø skule<br />

til kulturminneforskere.<br />

Det lønte seg, for elevene<br />

vant 3. pris i Årets<br />

<strong>Nysgjerrigper</strong> 2002.<br />

TEKST: INGRID SPILDE<br />

Det elevene fra Kyrkjebø skule<br />

hadde fått snusen i, var at kirken<br />

deres hadde et eldgammelt krusifiks<br />

som hadde vært hos Riksantikvaren<br />

i over ti år. Da de begynte å grave litt<br />

i sakene, fant de ut at figuren var<br />

helt spesiell.<br />

Noen påstod til<br />

og med at treskjærerne<br />

som<br />

lagde alteret i<br />

St. Olavs kapellet<br />

på Stiklestad<br />

(stedet der Olav<br />

Kule minner på nett<br />

Ett eller annet sted i nærheten av<br />

deg finnes det ganske sikkert noe<br />

gammelt som venter på å bli oppdaget.<br />

Klør det i fingrene etter å forske litt?<br />

Sjekk ut nettsidene til løveungen<br />

Werner: www.wernerweb.no. Der<br />

kan du spille spill på ”Kule minner”<br />

og få tips om hvordan du kan sette i<br />

gang ditt eget kulturminneprosjekt.<br />

Lærere kan sjekke ut Nettverk for<br />

miljølære sin kulturminneside,<br />

www.miljolare.no/tema/kultur,<br />

som har mange gode lenker. Sidene<br />

til Norsk Kulturarv finner du på<br />

www.kulturarv.no<br />

24<br />

Krusifikset på Skafså viste seg å være verdifullt. Et<br />

krusifiks er en figur av Jesus som henger på korset.<br />

Krusifikset på Skafså er fra slutten av 1100-tallet,<br />

og lagd av bjørketre. Figuren er malt mange<br />

ganger, og malingsrestene forteller forskerne<br />

mye om hva som har skjedd i løpet av de nesten<br />

tusen årene fram til i dag. Dessverre er krusifikset<br />

så slitt at det må oppbevares på museum.<br />

hemmelighet<br />

den Hellige sloss så det<br />

holdt), hadde hermet.<br />

– Skal vedde på at krusifikset<br />

vårt stod modell for<br />

Stiklestad-jesusen, tenkte<br />

elevene, og bestemte seg like<br />

godt for å finne det ut.<br />

Fikk rett til slutt<br />

De fleste som hadde greie på<br />

kulturminner<br />

trodde<br />

ikke noe<br />

særlig på<br />

hypotesen,<br />

men barna<br />

gav seg ikke.<br />

Til slutt vis-<br />

Kulturminneforskning<br />

Visste du at vi kan finne ut masse om<br />

oss selv ved å kikke på middelalderkirker<br />

eller skrot som ligger begravd i jorden?<br />

Kulturminnene er spor etter menneskene<br />

som har levd før oss. Det kan<br />

dreie seg om alt fra et forsteinet avtrykk<br />

av ei tå, en pilespiss fra en steinaldermann<br />

eller en kirke. Men hva er<br />

verdifullt? Det er satt opp regler for<br />

hva som er verdt å ta vare på.<br />

FOTO: NIKU<br />

te det seg at de hadde rett: kirkebyggerne<br />

på Stiklestad hadde virkelig hermet.<br />

Dermed fikk hele bygda vite hvor<br />

unikt krusifikset er, og det var ikke<br />

særlig vanskelig å skjønne at Riksantikvaren<br />

ville forske på det.<br />

Men hvordan klarer man egentlig å<br />

finne ut noe om en mange hundre år<br />

gammel trefigur? Kan man i det hele<br />

tatt være sikker på at tingen er fra<br />

gamle dager, og ikke bare en lumsk<br />

forfalskning?<br />

Malingstrikset<br />

Jobben til konservatorene ved Norsk<br />

Institutt for kulturminneforskning<br />

(NIKU) er å undersøke kulturminner.<br />

Noe av det beste de vet, er gam-<br />

Kulturminneloven sier at alt som er<br />

fra før 1537 er fredet. Det betyr at vi<br />

må passe på det og beskytte det. Hus<br />

fra før 1650 skal vi også være forsiktige<br />

med. I tillegg er det en hel masse<br />

yngre saker som er fredet, fordi ekspertene<br />

synes de er ekstra verdifulle.<br />

kulturminner<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


ILLUSTRASJON FRA ELEVENES RAPPORT<br />

Hvordan finne ut hvor gammelt noe er?<br />

C 14 -analyse er en metode forskerne<br />

kan bruke for å finne ut hvor gammelt<br />

noe er. Alt som lever inneholder<br />

nemlig et radioaktivt stoff som kalles<br />

C 14 . Når en plante eller et dyr dør,<br />

begynner C 14 å forandre seg. Mer og<br />

mer av stoffet slutter å være radioaktivt,<br />

og det skjer alltid med samme<br />

fart. Derfor går det an å måle hvor<br />

mye C 14 som er igjen, og så regne seg<br />

tilbake til hvor mange år det er siden<br />

alt C 14 var på plass. Da vet man altså<br />

temmelig nøyaktig hvor lenge det er<br />

siden planten eller dyret levde. Hvis<br />

arkeologen finner en hornkam eller<br />

en bit av et linstoff, kan en C 14 -analyse<br />

fortelle hvor lenge det er siden oksen<br />

gikk med hornet i panna eller linplantene<br />

ble høstet fra åkeren. Og da vet<br />

de også omtrent hvor gammel hornkammen<br />

eller linstoffet kan være.<br />

TEKST: DAGNY HOLM<br />

mel maling. Farger kan nemlig lages av<br />

mye rart, og opp gjennom historien har<br />

kunstnerne hatt både det ene og det andre<br />

i malingsspannet. Det smarte er at<br />

forskerne vet omtrent når man brukte<br />

hva, og dermed kan de gjette tidspunktet<br />

da malingen ble penslet på.<br />

Flere lure metoder<br />

Hvis det ikke er noen farger å forske<br />

på, prøver forskerne å finne ut hvor<br />

gammelt selve materialet er. De kan<br />

for eksempel undersøke årringene i tre<br />

og finne ut hvilken tid treet vokste opp<br />

i. Er kulturminnet lagd av noe som har<br />

vært levende, kan forskerne regne ut<br />

alderen med C 14 -analyse.<br />

Og enda fins det flere triks! Forskerne<br />

vet nemlig mye om hva slags ting menneskene<br />

har brukt igjennom historien.<br />

Ofte er forskerne så godt trent at de<br />

kan fastsette alder bare ved å se nøye<br />

på en gjenstand og gruble litt.<br />

Ny runde<br />

Snart får nok kulturminneforskerne<br />

noe nytt å gruble over. Gjengen fra<br />

Skafså er nemlig i gang igjen. De har<br />

fått snusen i at bygda har hele tre gapestokker<br />

(et slags skammestativ fra<br />

riktig gamle dager, der folk ble satt fast<br />

hvis de hadde gjort noe galt). – Folk i<br />

Skafså var sikkert mer lovløse enn andre,<br />

tenkte elevene, og nå vil de finne<br />

ut av det også.<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang kulturminner<br />

25


Hvorfor ruster<br />

I nærmere 20 år ventet innbyggerne<br />

i Florø på å få ny<br />

svømmehall. Men bare få<br />

måneder etter at «Havhesten»<br />

ble åpnet, måtte den<br />

stenge. Svømmehallen var i<br />

ferd med å ruste bort.<br />

TEKST: TERJE STENSTAD<br />

– Og vi som endelig har fått svømmehall,<br />

så stenger den! Elevene i 5C ved<br />

Florø barneskole ble så skuffet at de<br />

tok saken i egne hender. Hvordan kunne<br />

dette skje, at en helt ny svømmehall<br />

til 48 millioner kroner ruster bort?<br />

Rust over alt<br />

Utstyrt med kamera og skarpe blikk dro<br />

elevene til Havhesten for å se hvordan<br />

det stod til bak de stengte dørene. De ble<br />

møtt med et sørgelig syn: Her var rust<br />

stort sett over alt; i garderoben, rundt<br />

sluk, ved stupetårnene og i trappene.<br />

Materialer på billigsalg?<br />

Hva kunne årsaken være? De diskuterte<br />

og skrev ned sine teorier: Hadde<br />

kommunen brukt for lite penger og<br />

kjøpt materiale på billigsalg? Var det<br />

brukt feil materiale? Hadde arbeiderne<br />

slurvet? Kunne det ha noe med temperaturen<br />

inne i svømmehallen? Hadde<br />

det noe med at det ene bassenget var et<br />

saltvannsbasseng?<br />

På jakt etter ansvarlige<br />

Dermed var (etter)forskerne i full<br />

sving. De begynte jakten på flere av<br />

dem som hadde ansvaret i kommunen<br />

og dem som hadde bygd Havhesten.<br />

Samtidig utførte de rust-eksperimenter.<br />

Hva skjedde hvis de la forskjellige<br />

typer skruer i vann i en og en halv<br />

måned: saltvann, vann fra bassenget,<br />

ferskvann og blandingsvann?<br />

Revolver-intervjuere<br />

Elevene fikk tak i de ansvarlige, og fikk<br />

innpass til intervju. De kom godt forberedt<br />

– som de reneste revolver-journalistene<br />

der de fyrte løs med spørsmålene<br />

sine. Slik presset de fram den ene<br />

innrømmelsen etter den andre fra både<br />

teknisk sjef i kommunen og fra sjefen i<br />

firmaet som hadde bygd svømmehallen.<br />

– Vi stolte for mye på spesialistene,<br />

beklaget teknisk sjef under intervjuet,<br />

men bedyret at de hadde ikke gjort<br />

dette med vilje! – Vi hadde vel ikke nok<br />

kunnskaper om det vi arbeidet med,<br />

innrømmet sjefen for byggefirmaet.<br />

I rapporten fra arbeidet sitt skrev elevene<br />

at noen hadde slurvet og ikke h<br />

entet inn nok informasjon om hvilke<br />

metaller man må bruke når man skal<br />

?<br />

bygge en fuktig svømmehall. For slurv<br />

straffer seg: 13 millioner kroner kostet<br />

det å få Havhesten rustfri.<br />

5C deltok i Årets <strong>Nysgjerrigper</strong> 2002<br />

med forskningsrapporten «Hvorfor ruster<br />

Havhesten». Det lønte seg, for de vant<br />

2. premie og ble 10 000 kroner rikere. I<br />

januar åpnet svømmehallen igjen. Alle<br />

forskerne fikk hvert sitt klippekort i gave.<br />

26 årets nysgjerrigper nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang<br />

FOTO: FRA ELEVRAPPORTEN


Konkurranseregler<br />

Hvem kan delta?<br />

Alle som går i 1. – 7. klasse. Gå sammen to eller flere.<br />

Gjerne hele klassen sammen.<br />

Hva gjør vi?<br />

Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer<br />

på. Legg ved registreringsskjemaet (finnes bak i konkurranseheftet<br />

eller kan lastes ned fra Internett:<br />

www.forskningsradet.no/nysgjerrigper).<br />

Bidraget sendes ditt regionale finalekontor innen 1. mai.<br />

Adresser og mer Informasjon på internett:<br />

www.forskningsradet.no/nysgjerrigper<br />

1 Dette lurer vi på!<br />

Det er lov til å lure på alt mulig! Sett opp et spørsmål<br />

som dere vil ha svar på eller vil vite mer om.<br />

Spørsmålet blir tittelen på arbeidet. Det kan<br />

være lurt å velge et spørsmål der dere kan<br />

gjøre undersøkelser på hjemstedet.<br />

2 Hvorfor er det slik?<br />

Nå skal dere prøve å svare på spørsmålet. Skriv<br />

opp noen forslag på hva dere tror kan være mulige<br />

forklaringer. Slike forslag kaller vi<br />

hypoteser.<br />

3 Legg en plan for undersøkelsen!<br />

List opp de stedene hvor dere kanskje kan finne<br />

ut noe om dette og de personene som kan<br />

hjelpe dere med å besvare spørsmålet.<br />

Hvilke undersøkelser kan dere gjøre for å<br />

finne ut mer?<br />

Hvem skal overrekke prisen i 2003?<br />

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg, Prinsesse Märtha<br />

Louise og H.K.H. Kronprins Haakon har vært prisutdelere<br />

tidligere. Hvis dere blir Årets <strong>Nysgjerrigper</strong> 2003, hvem vil<br />

dere møte under prisseremonien? Det kan være hvem som<br />

helst, men han eller hun må bo i Norge.<br />

Send inn forslaget innen 20. mars til:<br />

<strong>Nysgjerrigper</strong>, Norges forskningsråd,<br />

Postuttak – St. Hanshaugen,<br />

0131 Oslo<br />

Hvordan skal vi presentere arbeidet for juryen?<br />

Elevene skriver en rapport (A4-format) som forteller<br />

hvordan dere har arbeidet og hva dere har funnet ut.<br />

Det er viktig å dokumentere hele prosessen, gjerne ved<br />

hjelp av bilder, tegninger, figurer og diagrammer. Husk<br />

at jurymedlemmene ser prosjektarbeidet for første<br />

gang. Som et tillegg til rapporten, kan dere lage andre<br />

produkter eller presentasjonsformer. Dere kan sende<br />

det inn, eller bare fortelle om dette. Lager dere video,<br />

bør den ikke vare i mer enn 10 minutter.<br />

Bruk gjerne «<strong>Nysgjerrigper</strong>s arbeidsmetode» til hjelp i arbeidet:<br />

4 Ut for å hente opplysninger!<br />

Dere samler opplysninger – både de som kan tyde på at<br />

hypotesen er riktig, og de som kan tyde på det motsatte.<br />

Dere observerer, teller og måler, ringer, leser,<br />

skriver, spør og graver!<br />

5 Dette har vi funnet ut!<br />

Nå skal dere oppsummere alle opplysninger og tanker<br />

dere har hatt. Er en eller flere av hypotesene riktige? Eller<br />

viser arbeidet at en av hypotesene ikke kan<br />

stemme?<br />

6 Fortell til andre!<br />

Forskere må legge fram opplysninger som viser hvorfor<br />

de har kommet fram til svaret sitt, de må dokumentere<br />

resultatene sine. Skriv derfor en rapport<br />

som forteller om arbeidet og hva dere har kommet<br />

fram til. Bilder, tegninger, tabeller og spørreskjema<br />

er gjerne del av rapporten.<br />

Vi foreslår at ..............................................................................<br />

overrekker prisen Årets <strong>Nysgjerrigper</strong> 2003.<br />

Klasse: .........................................................................................<br />

Lærers navn: ..............................................................................<br />

Skole: ...........................................................................................<br />

Adresse: ......................................................................................<br />

Postnr: ............... Poststed: .....................................................<br />

Vi er medlemmer av <strong>Nysgjerrigper</strong>: Ja Nei<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang tema eller tittel<br />

27


Nano for liten og<br />

nano for stor<br />

Tenk deg et trehus som<br />

ikke kan brenne, eller klær<br />

som ikke kan bli møkkete,<br />

uansett hvor mye du søler.<br />

Dette kan bli mulig med det<br />

som kalles nanoteknologi.<br />

TEKST: MARIANNE LØKEN<br />

28<br />

Med nanoteknologi kan forskerne<br />

lage helt nye ting ved å sette sammen<br />

atomer på andre måter enn det naturen<br />

selv klarer. Måten forskerne setter<br />

sammen atomer på, gjør at ting<br />

– eller stoffene, får forskjellige<br />

egenskaper. For eksempel tror<br />

noen forskere at nanoteknologi<br />

kan brukes til å lage klær som varer<br />

evig og som ikke trenger å bli<br />

vasket. Da har vi kanskje ikke behov<br />

for vaskemaskiner lenger. Og ikke<br />

behøver vi å bekymre oss for å grise til<br />

klærne våre heller.<br />

For å forstå hva nanoteknologi er, må<br />

du vite litt om atomer og molekyler.<br />

Atom er en veldig liten partikkel. Alt<br />

stoff i hele universet er bygd opp av<br />

atomer. Cellene i kroppen din, pulten<br />

du sitter på, brusen du drikker og bøkene<br />

du leser i, består av atomer. Atomer<br />

er naturens egne byggesteiner,<br />

og det finnes mer enn hundre forskjellige<br />

av dem. Det er blant annet<br />

måten atomene er satt sammen<br />

på som gjør at noe blir til en bok og<br />

noe annet til en brus. Atomer er så<br />

små at de ikke kan ses med øynene,<br />

og det er umulig å ta i hvert enkelt av<br />

dem med hendene. Molekyler består<br />

av to eller flere atomer som henger<br />

sammen. I hver enkelt celle i kroppen<br />

finnes det en slags nanofabrikk<br />

som bygger tusenvis av molekyler hver<br />

eneste dag.<br />

nanoteknologi<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


Ved hjelp av nanoteknologi kan forskerne<br />

også gjøre spennende ting med<br />

kroppen. Fordi de vil lage små roboter<br />

som sendes inn i kroppen som helbreder<br />

sykdommer, tror noen forskere at<br />

vi en dag aldri mer trenger å bli syke<br />

– eller at vi kan leve mye lengre enn i<br />

dag. De knøttsmå robotene kan for<br />

eksempel brukes til å løsne opp<br />

floker inne i blodårene våre og<br />

være med på å holde oss friske.<br />

Med slik teknologi er det ikke<br />

sikkert vi trenger så mange<br />

sykehus lenger.<br />

Synes du nanoteknologi<br />

høres ut som science fiction? Dersom<br />

forskerne finner ut hvordan de kan<br />

Nano<br />

Nano er gresk og betyr dverg.<br />

Nanoteknologi er et slags verktøy<br />

for å jobbe med enkeltatomer eller<br />

bittesmå grupper av atomer. Forskerne<br />

kan bygge ting med atomer som byggeklosser.<br />

Det kan nesten sammenliknes<br />

med å bygge med legoklosser,<br />

bare på en mye mer<br />

avansert måte. Bildet er<br />

av en midd.<br />

utnytte nanoteknologien riktig, vil vi<br />

en gang i framtiden leve i en verden<br />

som er helt annerledes enn den vi<br />

lever i nå. Veldig spennende og litt<br />

skummelt, synes du ikke? Kanskje du<br />

og klassen din kan finne ut mer om<br />

hva dere tror nanoteknologi kan<br />

brukes til i framtiden.<br />

FOTO: DEREK BERWIN/IMAGE BANK<br />

Nanometer – 80 000 ganger<br />

tynnere enn tykkelsen på et hårstrå<br />

800x<br />

80x<br />

30x<br />

20x<br />

20x<br />

ILLUSTRASJON: INANO<br />

Menneske<br />

Hår<br />

10 cm<br />

100 μm<br />

(mikrometer)<br />

Bakterier<br />

1 μm<br />

(mikrometer)<br />

Celleinnhold<br />

DNA<br />

Atom<br />

1 00 nm<br />

(nanometer)<br />

5 nm<br />

(nanometer)<br />

0,2 nm<br />

(nanometer)<br />

Kan du tenke deg noe som<br />

er så lite som en milliondel av<br />

en millimeter? Det er nesten<br />

umulig å forestille seg noe som<br />

er så smått. Forskerne kaller<br />

dette en nanometer. Inne i en<br />

nanometer er det plass til<br />

10 atomer.<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang nanoteknologi<br />

29


Delfiner sover helst om natten. Enkelte<br />

delfiner sover en tredjedel av døgnet.<br />

FOTO: EYEQNET<br />

Gigantisk<br />

blekksprut funnet<br />

i Australia<br />

For kort tid siden drev en<br />

kjempe-blekksprut i land<br />

i Australia. Den sjeldne<br />

blekkspruten veide mer enn<br />

250 kilo og var nærmere<br />

16 meter lang.<br />

Kjempe-blekkspruten er så sjelden at<br />

ingen noensinne har sett et levende<br />

eksemplar av arten. Kunnskapen forskerne<br />

har om arten er basert på andre<br />

døde dyr som er fanget i fiskegarn<br />

eller som også har skylt i land. Rester<br />

30<br />

Ved Terje Stenstad<br />

Halvt i søvne<br />

Enkelte dyr sover på de<br />

merkeligste måter. Flere<br />

sover bare med halve hjernen<br />

av gangen. Og gjerne<br />

med ett øye lukket.<br />

Observasjoner av delfiner og hvaler,<br />

viser at de sover på to måter. De hviler<br />

enten stille i vannet – loddrett eller<br />

vannrett, eller de sover mens de svømmer<br />

sakte ved siden av et annet dyr.<br />

er også funnet i magen på spermhval.<br />

Spermhvalen er nemlig et av de få<br />

dyrene som klarer å hamle opp med<br />

denne blekkspruten. Et nytt eksemplar<br />

er derfor som en gave å regne til<br />

vitenskapen.<br />

Dyrene svømmer samtidig som de tar<br />

seg korte blunder. Unge dyr hviler,<br />

spiser og sover mens mødrene svømmer<br />

og «tauer» dem etter seg i strømmen<br />

de skaper når de svømmer. De<br />

første ukene etter at hval- eller delfinungen<br />

er født, må moren svømme<br />

hele tiden. Hvis hun ikke gjør det,<br />

kan ungen synke. Ungene er nemlig<br />

ikke født med nok fett på kroppen.<br />

Enkelte delfinarter sover med halve<br />

hjernen. Når den sover, lukker den<br />

det motsatte øyet. Den andre halvdelen<br />

av hjernen er bare så vidt våken.<br />

Denne delen av hjernen bruker dyret<br />

til å se etter fiender, hindere eller andre<br />

dyr. Den gir også beskjed om når<br />

dyret skal gå opp til overflaten for å<br />

puste. Etter et par timer vekker delfinen<br />

den delen av hjernen som sover,<br />

og lar den andre hjernedelen få sove.<br />

En del fugler sover likedan. Når ender<br />

og pingviner står på rad og sover,<br />

er det de som står ytterst som må<br />

vokte på fiender – med ett øye åpent.<br />

FOTO: REUTERS/SCANPIX<br />

Funnet av akkurat denne blekkspruten<br />

har gjort forskerne spesielt nysgjerrige.<br />

Den ventet nemlig barn. Det kan bety at<br />

kjempe-blekkspruten formerer seg i farvannet<br />

rundt der den ble funnet. En del<br />

andre, spesielle arter gjør nemlig det.<br />

rundt omkring<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang


Med snabel<br />

og pensel<br />

På et elefantsenter i Thailand<br />

lærer de store dyrene å male.<br />

Elefantene har faktisk fått sin<br />

egen kunstskole.<br />

Kunstneriske elefanter er ikke noe nytt.<br />

De største auksjonshusene i verden har<br />

solgt malerier av elefanter, og bildene er<br />

utstilt ved anerkjente museer og gallerier.<br />

Ruby<br />

Elefanten Ruby var en av de første som<br />

brukte snabelen på denne uvanlige<br />

måten. Hun var i mange år den eneste<br />

elefanten i dyrehagen Phoenix Zoo i<br />

Arizona i USA. Ruby var litt ensom<br />

der hun bodde sammen med en gås<br />

og noen kyllinger. Derfor brukte hun<br />

«Norsk» bibliotek i Alexandria<br />

I oktober åpnet det nye<br />

biblioteket i Alexandria<br />

i Egypt, Biblioteca Alexandrina.<br />

Norske arkitekter<br />

har tegnet det imponerende<br />

bygget.<br />

Det er uten tvil verdens mest berømte<br />

bibliotek. Biblioteket har plass til fem<br />

millioner bøker, men er langt fra verdens<br />

største. Biblioteca Alexandrina<br />

ligger i en del av verden der det er mye<br />

krig og uro. Derfor ønsker egypterne<br />

at biblioteket skal være et sted for<br />

læring, toleranse og brorskap.<br />

Det ligger en internasjonal ånd bak<br />

biblioteket. Egypt samarbeider med<br />

Italia om å ta vare på gamle manuskripter.<br />

Hellas hjelper til med antikviteter<br />

og Frankrike med et vitenskapsmuseum.<br />

Fra hele verden sendes det<br />

bøker til museet.<br />

Det nye biblioteket tar opp arven fra<br />

det gamle biblioteket som ble bygd<br />

flere hundre år før Kristus. I året 295<br />

f. Kr. ble farao Ptolemeus I overbevist<br />

om at Alexandria ikke kunne være<br />

dårligere enn Athen i Hellas i forhold<br />

til kultur og læring. Biblioteket ble<br />

planlagt bygd og det skulle inneholde<br />

alle bøkene i hele verden.<br />

I den fantastiske bygningen fantes det<br />

blant annet historiske mesterverk fra<br />

filosofene Aristoteles og Platon, samt<br />

skrifter om astronomi og medisin.<br />

Helt fram til biblioteket brant og ble<br />

ødelagt rundt år 500 e. Kr., var det et<br />

viktig sted for læring. Ikke et eneste<br />

av de verdifulle dokumentene som en<br />

gang fantes, er bevart.<br />

Det nye biblioteket i Alexandria er<br />

tegnet av norske arkitekter fra arkitektkontoret<br />

Snøhetta.<br />

FOTO: GERALD ZUGMAN/SNØHETTA<br />

FOTO: AP/SCANPIX<br />

mye av tiden til å tegne på bakken med<br />

en kvist. Etter hvert begynte hun å<br />

male, og valgte sine egne farger.<br />

Elefantene på kunstskolen i ailand<br />

lærer å holde malepenselen med snabelen.<br />

Hvis de først viser interesse for<br />

å male, tar det mindre enn én dag å<br />

lære dem teknikken. Men slettes ikke<br />

alle synes det er stas å male.<br />

Kunstgalleri på Internett<br />

En av dagens største snabelkunstnere<br />

heter Ramona. Hun bor på øya Bali og<br />

har malt lenge. Mange av bildene hennes<br />

er solgt til høye priser. De som har<br />

studert arbeidene hennes, sier bildene<br />

blir bedre og bedre.<br />

Nå har de kunstneriske elefantene fått<br />

sitt eget kunstkalleri på Internett på<br />

nettsiden www.novica.co. Halvparten<br />

av pengene fra bildesalget går tilbake<br />

til sentre i Sørøst-Asia som verner om<br />

de truede dyrene.<br />

nysgjerrigper – 1-2003, 10. årgang rundt omkring<br />

31


FOTO: SCANPIX<br />

Verdens seigeste?<br />

Hvis du synes sirup er seigt, har du jammen ikke sett bek.<br />

Bek er et svart tjærestoff som folk brukte til å tette båter og<br />

kirketak i gamle dager. I romtemperatur er det steinhardt.<br />

Slår man på det med en hammer, knuses det som glass.<br />

Likevel er det altså flytende, og beviset finnes i Australia.<br />

For 75 år siden puttet nemlig en professor en klump med<br />

Planet nummer hundre oppdaget<br />

Bare for mindre enn åtte år siden, i 1995, opp-<br />

daget astronomer de første planetene utenfor<br />

solsystemet vårt. Nå har astronomene oppdaget<br />

planet nummer 100. Denne planeten går i bane<br />

rundt stjernen Tau Gruis som ligger 100 lysår fra<br />

jorda. Forskerne rapporterer om at planeten skal<br />

være gigantisk. De tror ikke det fins liv der.<br />

Mindre snorking og<br />

bedre søvn i rommet<br />

Hvordan sover en astronaut når han er vektløs i verdensrommet?<br />

Forskere har studert fem astronauter som har<br />

oppholdt seg på romstasjonen ISS i flere måneder. Forskerne<br />

undersøkte hvordan astronautene sov før, under<br />

og etter oppholdet på ISS. De ville undersøke hva som<br />

skjedde med søvnen, og hvordan astronautene pustet når<br />

de var vektløse. Undersøkelsene viste at de sov stillere og<br />

dypere, og at de nesten ikke snorket i det hele tatt. Flere<br />

snorket nemlig en god del når de sov på jorda.<br />

Studien skal hjelpe forskerne å finne ut mer om hvordan<br />

vektløshet virker på lungene.<br />

Fasit til<br />

kryssord<br />

2 3 4 5 6 7 8 9<br />

K U L T U R M I N N E<br />

L<br />

U R T I N G S T E D<br />

1 6<br />

1 7 1 8<br />

S E B N O T T<br />

2 0 2 1 2 2<br />

2 3 2 4<br />

2 5<br />

I N R K R V O S<br />

2 6 2 7<br />

F U O R D E N T<br />

2 8 2 9<br />

3 0<br />

3 1<br />

I N N L A N D T O R<br />

K A S I N O R R E<br />

3 6<br />

3 7<br />

S V A B E R G E T N<br />

3 8<br />

3 9 4 0<br />

L U R S N O R K E<br />

R E S I R K U L E R E<br />

3 2 3 3 3 4<br />

1 1<br />

R E T U R E N E<br />

1 3<br />

1 4<br />

bek oppi en glasstrakt, og siden den gangen har han og andre<br />

ventet på at klumpen skal renne ut. Men de som<br />

ønsker å få med seg dryppingen, må være temmelig tålmodige.<br />

Siden 1930 har det nemlig bare falt åtte dråper ut av<br />

trakten. Den siste falt for to år siden, og det er i hvert fall<br />

fem år til neste gang. Beket er hundre milliarder ganger<br />

seigere enn vann. Du kan følge eksperimentet på Internett:<br />

www.physics.uq.edu.au/pitchdrop/pitchdrop.shtml#target1<br />

TEKST: INGRID SPILDE<br />

Løsninger på matematiske utfordringer: 1. Det er 10 muligheter. 2. 25 minutter tilsvarer 1500 sekunder. 1500 sekunder på<br />

10 000 meter tilsvarer 22,5 sekunder på 150 meter. 3. Midten kan finnes ved å halvere hver av de tre kantene og trekke linjer<br />

til motstående hjørne. De tre linjene møtes da i tyngdepunktet (siden det er like mye areal på begge sider) 4. Systemet er av<br />

Fibonacci-typen,<br />

R<br />

E<br />

ILLUSTRASJON: NASA/LYNETTE COOK<br />

4 1<br />

3 5<br />

1 9<br />

1 5<br />

1 2<br />

1 0<br />

1

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!