Everglades – et truet paradis - Nysgjerrigper

Ljuba-jubelTidligere i år gjorde en jeger etsensasjonelt funn nord i Sibir iRussland. Han fant en mammutsom har vært død i 40 000 år!TEKST: TERJE STENSTADJuri Khudij var på jakt da han så noesom stakk ut av snølaget og opp av jorda.Det han først trodde var et dødt reinsdyr,var en liten mammut. En mammutsom kanskje har vært død i 40 000 år!Vitenskapsfolkene som kom til stedet,gjorde store øyne. De sørget for å fraktemammuten til nærmeste by og fikk dentrygt plassert i en spesiell fryseboks.Baby-mammutForskerne har funnetut at mammuten eren hunn, og at den døde da den barevar seks måneder gammel. Likevelveide den 50 kilo og var 130 cm lang.Mammuten er gitt navnet Ljuba, oppkaltetter Juris kone. Ljubas øyneneog hud er intakt, og en del av pelsener bevart. Halen og øret er spist avrovdyr. Det er permafrosten somhar bevart dyret så lenge. Der deter perma frost, har det vært minusgraderi jorda i uminnelige tider.Baby-mammuten Ljuba ble funneti Sibir i år. Mammuten er et slagshårete elefantdyr som levde i polarområdenefor svært lenge siden.FOTO: REUTERS/SCANPIXGenetisk kartForskerne har god grunn til å juble.Å finne en perfekt bevart mammuthar bare skjedd én gang tidligere.Ljuba gir forskerne mulighet til å lageet genetisk kart over arten som harvært utdødd siden siste istid for mangetusen år siden. Ljuba kan også gikunnskap om klimaendringer somkan ha utryddet mammuten.Hei!Denne gangen tar vi deg med tilFlorida i USA, nærmere bestemtnasjonalparken Everglades, som eren del av verdensarven. UNESCOsliste over verdensarven omfattersteder som er uerstattelige og derforviktige for hele menneskeheten.Et annet sted i Florida har vi støttpå et av de eldste dyrene som leverpå jorda i dag – dolkhalekrabben.Denne raringen levde i havet nesten200 millioner år før dinosaurenesatte sine føtter på kloden.Les mer om mammuter, permafrost og eldgammelt DNA i artikkelen«Skatten i jorda» på nysgjerrigper.no eller i Nysgjerrigper2/04. Les også om permafrost på side 18 og 19 i denne utgaven.også forskning, selvfølgelig. Du kanlese mer om satellitter i artikkelen«Himmelens øyne».Er klassen allerede i gang med etforsk ningsprosjekt til Årets Nysgjerrigper2008? Hvis ikke, er det bareå sette i gang.Trenger dere støtte til forsk ningen,kan dere søke om penger fra Nysgjerrigperfondetinnen 15. februar 2008.Informasjon om konkurransenfinner dere på nysgjerrigper.no.Du har kanskje hørt om verdensførste kunstige satellitt, Sputnik 1?Satellitten ble sendt opp i 1957. Desiste 50 årene har vi sendt opp merenn 4000 satellitter fra jorda. Satellitterbrukes til mange formål –2heinysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsrådstilbud til alle elever og lærere i1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigperog nett stedet nysgjerrigper.no erviktige deler av tilbudet. Hovedmåleter å oppmuntre barn og unge til åta vare på og dyrke sin naturligenysgjerrighet, utforskertrang ogfantasi. Tiltaket er Forsknings rådetsforsøk på en tidlig rekruttering avunge forskere.Ansvarlig utgiver: Norges forskningsrådRedaktør: Marianne LøkenRedaksjon: Terje Stenstadwww.stenstad.noDesign og illustrasjon: www.melkeveien.noTrykk: AktietrykkerietOpplag: 85 000Nynorsk oversettelse: Trond RødvikSpråkkonsulent: Aud SøylandAdresse: Nysgjerrigper,Norges forsk ningsråd,Postboks 2700 - St. Hanshaugen,0131 OsloTelefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00Telefaks: 22 03 70 01Internett: www.nysgjerrigper.noE-post: nys@forskningsradet.noISSN: 0808-2073Forsidebilde: Satellitten MetOp underbygging. MetOp gir fantastiske bilderav værsituasjonen i Europa, ogspesielt i Norge. FOTO: ESA/EADsAstrium/C. MériauxInnholdLjuba-jubel .................................................................................................. 2Om: Mammut, permafrost, arkeologi, DNA, SibirEt truet naturparadis ................................................................................ 4Om: Everglades, nasjonalpark, verdensarv, USA, dyr, planterForskerfabrikken: Geologiske overraskelser .......................................... 8Om: Geologi, meteoritt, mantel, jordklode, eksperimentering, aktiviteterBølgekraft fra flytende egg ...................................................................... 10Om: Buldra, bølgekraft, elektrisitet, teknologi, havHavets skrekk og inuittenes hemmelighet ............................................ 12Om: C-vitaminer, urfolk, skjørbuk, eventyrereMøte med ein fortidsskapning ................................................................ 15Om: Dolkhalekrabbe, trilobitt, bioteknologi, medisin, Nobel-prisPolaråret: Rovdyr på tundraen ............................................................... 18Om: Tundra, permafrost, nordlige halvkule, rovdyr, polarforskningHimmelens øyne ...................................................................................... 20Om: Satellitter, romforskning, værmelding, miljøovervåkningÅrets Nysgjerrigper 2008 ....................................................................... 24Om: Barnas forskningskonkurranseQuiz / Sudoku............................................................................................ 26Matematiske utfordringar........................................................................ 27Kryssord / nysgjerrigper.no................................................................ 28Nysgjerrignøtta / Løsninger .................................................................... 29Rundt omkring.......................................................................................... 30Om: Steinspising, lava, vulkaner, fruktflue, kanel, sukker, edderkopp, monsternett,tyggegummi, miljøvennlig tyggisMILJØMERKET241 393TrykksakMedlemskapFor enkeltmedlemmer koster det100 kroner i året. I første tilsendingfår du en velkomstpakkemed små overraskelser. Derettermottar du Nysgjerrigper-bladetfire ganger årlig. Husk underskriftfra en voksen.Klassemedlemskap koster:1–30 blader: 100 kr31–60 blader: 200 kr61–90 blader: 300 kr91–120 blader: 400 krDu kan også melde deg inn pånysgjerrigper.noNavn på medlem (eller skole og klasse): ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnummer: ....... Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke .................Fødselsdato og -år: ................Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlems/lærers e-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Antall elever og lærer(e) i klassen: .......................................Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslowww.nysgjerrigper.nonysgjerrigper – 4-2007, 14. årganginnhold3

Et truet naDer! Og der! Og der, og der! De er plutselig overalt –fra søte små til skummelt store alliga torer. Vi er verkeni en dyrehage eller i Afrika, men bare en liten timeskjøring fra flyplassen i millionbyen Miami, sør i USA.TEKST OG FOTO: TERJE STENSTADVi har tatt av fra hovedveien TamiamiTrail, som strekker seg fra øst til vesti delstaten Florida, og kjørt inn påen smal grusvei. Langs veien renneren smal og grunn elv, og det er langselvebredden vi får øye på alligatorene.Først en, så enda en, og raskt har vimistet tellingen. For her er det flerehundre alligatorer som koser seg isolskinnet denne varme vinterdagen.Noen flyter som svære tømmerstokkernedover elva. Det er ikke sålett å få øye på dem, for det er bareøynene og de små pyramideformededelene av ryggtavla som stikker oppav vannet.Unikt dyrelivVi er på besøk i de enorme våtmarkeneEverglades sør i Florida.I Everglades er det et dyre- ogplanteliv det ikke finnes maken tilnoe annet sted i verden. Våtmarkenetilhører Floridas indianere– og dyrene og plantene som leverog vokser her. Everglades er dekketav høyt gress, trær og sump. Småkanaler og elver siver sakte fra nordi Florida og brer seg ut som grenersom til slutt ender i havet. Ikke eteneste sted av den gigantiske nasjonalparkener mer enn 2,40 meterover havnivå.4 Et truet paradis nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Rotasjoner i mantelenFor circa 4,4 milliarder år siden kjøltejorda seg ned, og det ytterste lagetstivnet og dannet laget som vi kallerjordskorpa. Alt land og hav på jordaligger på jordskorpa. Under skorpaer det et lag av varm tyktflytendestein som kalles for mantelen, og heltinnerst er jordas kjerne. Varmen somstrømmer ut fra jordas indre, sørger forat mantelen er i bevegelse. Disse bevegelsenehar ført til at jordskorpa ikke eren sammenhengende skorpe, men harsprekker. Derfor er jordskorpa delt oppi større og mindre områder som vikaller for plater. Hvorfor mantelenkommer i bevegelse når den varmesopp innenfra, kan du studere i en kjele.Slik gjør du1 Hell matoljen i kjelen/beholderenslik at du får et lag med olje som erminst 3 cm høyt.2 Drypp noen dråper konditorfargeoppi. Den hjelper deg til å sporeoljens bevegelser.3 Varm opp og følg med på hva som skjer.KonditorfargeEn kokeplate elleret gassbluss3–5 desilitermatoljeBruker du gassbluss, trengerdu et stativ til å sette glasset påEn kjele/eventuelt etgjennomsiktig begerglasssom tåler varmePå samme måte som massen i mantelenbeveger seg opp og ned, vil olje somvarmes opp i en kjele, bevege seg opp ogned. Oljen som er nederst mot plata, vilutvide seg på grunn av varmen og stigeopp. Der blir den nedkjølt, trekker segsammen og får større tetthet. Dermedsynker den til bunns igjen. Slike strømningerkalles konveksjonsstrømninger.8 Søk gjerne etter bilder av mikrometeoritterpå Internett og sammenliknmed dem du har funnet.9 Kan du finne steder som er meregnet for å finne mikrometeoritter,for eksempel oppi en takrenne?FlatbrødMargarin eller peanøttsmørMatpapirPlatebevegelserFordi jordskorpa har sprekker, bestården av plater. Helt fra urtiden og framtil i dag har slike plater beveget seg frahverandre og krasjet sammen mangeganger. Det landområdet vi i dag kallerNorge, har derfor vært plassert på heltandre områder av jorda i tidligere tider.I dag består jordkloden av ni store og enrekke mindre plater. Som oftest bevegerde seg ikke mer enn neglene dinevokser i løpet av ett år, dvs. noen få cm.Allikevel, i løpet av millioner av år vilbevegelsene by på store forandringer.Norge ligger på den eurasiske platahvor også hele Europa og mestepartenav Asia hører hjemme. Midt i Atlanterhavetgrenser denne plata mot denamerikanske plata. De to platene eri kontakt med hverandre langs denMidtatlantiske ryggen. Platebevegelserfører til mange voldsomme naturfenomenersom man kan forstå bedre vedå leke litt med flatbrød.Slik gjør du1 Flatbrødet forestiller jordplater.Matpapir som det er smurt peanøtt ­smør eller margarin oppå, forestillermantelen. Alle eksperimenter gjøresoppå den.2 Press to flatbrød mot hverandre ogla det ene gli under det andre. Nårdette skjer mellom to jordplater,blir den underste plata utsatt for etenormt trykk, den blir veldig varmog vil smelte. Smeltet jordplatekalles magma, og under trykk vilmagmaen sprute opp som lava.3 Fukt den ene enden på et flatbrødforsiktig og press den mot etannet flatbrød på «mantelen».Det våte flatbrødet vil folde segopp. På liknende måte har fjellkjederblitt dannet på jorda når toplater kolliderer med hverandre.4 Legg to nye flatbrød ved siden avhverandre og gni dem langs hverandre.Som du kanskje kjenner,skrubber og lugger de mot hverandre.Når slikt skjer mellomjordplater, blir det jordskjelv.nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang forskerfabrikken: geologiske overraskelser 9

En ny type flytende bølgekraftverkdrives av kjempestoreflytende egg. Om et par århåper et norsk firma at de flyteri havet utenfor Storbritannia.TEKST: MAGNUS HOLMBuldra ser ut som en olje plattformi miniatyr, men er et lite kraftverk.Den henter energi fra bølgene.FOTO: Kåre Brekke Dahl/FOBOX AS10 Bølgekraft fra flytende egg nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

gang du skal velge lørdagsgodt? Ikkedet? Nei, det høres nok litt ekkelt utfor oss. Men alle disse innvollene harreddet livet til mange inuitter. For deter nemlig slik at nesten alle dyr kanlage C-vitamin i magen og tarmene.Det er bare marsvin, mennesker ogmenneskeaper som ikke kan det. Så nårinuittene spiste innvoller, fikk de i segmassevis av livsviktig C-vitamin somdyrene hadde laget. Smart, ikke sant?Pingvinkjøtt på menyenDet er også litt C-vitamin i ferskt kjøtt,særlig fra sjøfugler og havpattedyr.Men i gamle dager spiste sjøfolk mesttørket, saltet og hermetisk kjøtt. Ogsyke ble de, historien er full av fangstfolk,sjøfolk og polarforskere som dødeav skjørbuk. Men noen klarte seg.I 1897 dro en stor, belgisk ekspedisjonmed skuta Belgica på oppdagelsesreisetil Antarktis. Skuta frøs fast i isen, ogdet gikk halvannet år før den nåddeland igjen. Etter hvert ble mannskapetforferdelig plaget av skjørbuk. Deeneste som var friske, var nordmannenRoald Amundsen og kameraten hans,Frederick Cook. De gikk nemlig påjakt og spiste ferskt pingvinkjøtt. Ogkjøtt fra sjøfugler inneholder en delC-vitamin, som du sikkert husker.Det visste ikke disse karene, men Cookhadde lært at det var lurt å spise sjøfugl.Og hvor tror du han hadde lærtdet? Riktig, av inuittene på Grønland.Først til SydpolenI 1911 ble Roald Amundsen førstemannpå Sydpolen. Han kom hjem, frisk ogsprek, og ble tatt imot som en stor helt.Engelskmannen Scott tapte kappløpetmot polen og døde på hjemveien –av utmattelse og skjørbuk. Han haddeprøvd å komme til Sydpolen på engelskvis, med ponnier og hermetikk. Menden som skal overleve i isødet, børfølge mottoet: Ikke gjør som mora disier – hvis hun ikke er inuitt.Skjørbuksurten inneholder mye C-vitamin.FOTO: SAMFOTO14 havets skrekk og inuittenes hemmelighet nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Dolkhalekrabba• Dolkhalekrabba er utvaksen først mellom 9 og 12 år. Fåoverlever til dei er vaksne, men dei som blir vaksne lever i 20år eller meir. Det gjev dei mange år til å føde mange barn.• Krabba har sju par med føter (dei fleste med klør). Klørnebrukar ho til å bevege seg og samle og ete mat. Ho ét helstom natta, mellom anna blautdyr og skjel.• Som mange dyr med hardt skal, må dolkhalekrabbakvitte seg med skalet medan ho veks. Når det gamleskalet sprekk, kryp krabba ut av skalet. Det tar 24timar før det nye, blaute skalet hardnar. Krabbablir 25–30% større for kvart skalskifte.• Dolkhalekrabba er eit «omreisande hotell» medmange skapningar som lever på skalet – mellomanna muslingar, skjel og bakteriar. Haikarar somsopp og bakteriar ét seg gradvis gjennom skalet.det truleg mange ulike artar av krabba.I dag er det berre fire artar igjen.Den arten eg trefte, er den einastesom lever langs USA sin austkyst, fråDelaware-bukta og sørover. Tre andreartar lever mellom Japan og Indonesia.Inga ekte krabbeEg hadde nok treft ei ho-krabbe av detstørste slaget (30 cm brei over skalet,ein halv meter lang), men trass storleikenog det skremmande oppsyneter ikkje dolkhalekrabba farleg. Halener ikkje eit våpen, men krabba brukarden til å pløye seg gjennom sand ogmudder, og for å snu seg viss ho skullevere så uheldig å bli snudd opp-ned avei bølgje eller noko anna. Trass navneter ho ikkje ei krabbe, men i slekt medskorpionar og edderkoppar.Ekstremt dyrDolkhalekrabba har overlevd pågrunn av det harde, krumma skaletsom har gjort det nesten håplaust forrovdyr å snu ho over. Krabba kan gåeit heilt år utan mat, noko som óg harvore til god hjelp. Ho taklar dessutanekstreme temperaturar og høgt saltinnhaldi havet.Forskarar sitt draumedyrSlikt gjer dyret svært interessant forforskarar. Mykje av kunnskapen vi harom korleis augene våre fungerer, erresultat av studier av dolkhalekrabbasine store, samansette auge – studiersom starta for meir enn 50 år sidan.Og krabba har ikkje mindre enn topar auge. Det er lett å halde ho i livei laboratoriet, noko som gjer ho til eitideelt dyr for augeforsking. Forskingapå krabba sine auge har vore viktig forå skjøne seg på enkelte augesjukdommar,mellom anna sjukdommar somkan føre til at ein blir blind.16 møte med ein fortidsskapning nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

?Hvilket dyr?Tundraen strekker seg i en ring rundt den nordligedelen av jorda. Permafrosten under tundraen har gjorthele dette området til en gigantisk «fryseboks» hvorbakken aldri har tint. For 20 000 år siden levde det etstort, hårete dyr på tundraen. Dyret var i slekt medelefanten. Noen av disse dyra forsvant ned i gjørme ogble frosset fast. Nå blir slike dyr gravd fram igjen, ognoen ganger er det til og med mulig å spise dem.Vet du hva dyret heter?Forskere skal studere dyrelivet på tundraen på sjuforskjellige steder. Snøugle er ett av rovdyrene somskal studeres. FOTO: SHUTTERSTOCKFare for ras og flodbølgerHva skjer i norske fjell hvis permafrosten forsvinner?TEKST: BÅRD AMUNDSENHvis det er frost i bakken året rundt,kalles det permafrost. På Svalbarder det permafrost overalt, unntattunder de store isbreene. På fastlandeti Norge er det permafrost i noen høyfjellsområder.Permafrosten i norskehøyfjellsområder ønsker forskerne åfinne ut mer om.SkredfareForskerne regner med at frosten ibakken mange steder er blitt varmetopp i løpet av de siste hundre årene.Klimaendringene kan føre til enda meroppvarming av permafrosten. Nå spørforskerne seg: Hva vil skje med norskefjell hvis permafrosten forsvinner i endastørre grad? I Alpene har det gått storeskred etter flere ekstremt varme somre.FlodbølgerEn ting er skred oppe i fjellene. Enannen ting er skred som raser ned ifjorder. I Norge har vi mange fjorder,og store skred ned i vannet kan skapeflodbølger. En tredje ting er at skredenekan føre til store skader på veier, broerog bygninger.Borer i fjelletI Polaråret bygges det derfor to permafrostobservatorier,ett i Troms og ett påSvalbard. Forskere ved observatorienevil blant annet bore hull 2030 meterned i fjell for å måle temperatureni permafrosten. Slik kan forskernefølge med på temperaturendringeri isen nede i bakken og lære mer ompermafrosten. Kanskje kan vi også blibedre forberedt på ras og skred somkan komme dersom permafrostenforsvinner.nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang rovdyr på tundraen 19

Solsatellitten Solar B samler data omsolatmosfæren. Dataene blir sendt viaSvalbard til Universitetet i Oslo, der deblir analysert og lagret. FOTO: JAXAHimmelensVerdens første kunstige satellitt, Sputnik 1, ble sendtopp i 1957 av det som den gang het Sovjetunionen.Etter dette er det sendt opp mer enn 4000 satellitterfra jorda. De går i bane rundt vår egen planet, solaeller andre himmellegemer, og er øynene våre påhimmelen – rettet både innover mot jorda og utovermot verdensrommet.TEKST: IRENE INMAN TJØRVE20 Himmelens øyne nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Bildet helt til venstre:Astronauter utenfor Hubble irommet. FOTO: NASABildet under:ENVISAT overvåker miljøet inord, og er Europas størstesatellitt. Den overvåker hav,land, luft og is og registrererblant annet algeoppblomstringog oljesøl på havet. FOTO: ESAøyneSatellittenes bane er rund eller avlang.Satellitter som kretser i en høyde pånesten 36 000 kilometer over bakken,kalles for geostasjonære satellitter. Desirkler rundt jorda akkurat like fortsom jorda snurrer, og ser derfor ut somde står stille på himmelen.Polarbanesatellitter kretser slik atde krysser polene. Mange jordobservasjonssatellittergår i slik bane, foreksempel NOAA-satellittene, somkretser 705 km over bakken og bruker99 minutter på én runde rundt jorda.Lavbanesatellitter kretser like overjordatmosfæren. Mange forskningssatellittersom peker utover motverdensrommet, har en slik bane.En av disse er romteleskopet Hubble,som kretser 610 km over bakken meden rundetid på 97 minutter.Utstyret i ordenSatellitter flyr ikke for egen maskin,men må plasseres i bane. Noen haikermed romfergene, mens andre skytesopp med egne bæreraketter som fallerned i havet etter at brennstoffet eroppbrukt. Hver satellitt har spesielleinstrumenter om bord, som denbruker til å utføre oppgavene sine.Satellitter som studerer universet, harfor eksempel et teleskop. Værsatellitterhar kameraer som registrererskybevegelser. I tillegg har satellittenedatamaskiner om bord som bearbeiderdata og kommuniserer med jorda.De fleste satellitter styres fra etkontrollsenter på jorda, men mangeav oppgavene utføres automatisk. Iløpet av de 50 årene siden Sputnik 1 blesendt opp, har satellittene fått stadigbedre instrumenter og kraftigeredatamaskiner om bord.Mange formålSatellitter brukes til mange formål.Forskningssatellitter samler inn datatil vitenskapelig analyse. Mange ervendt utover fra jorda, og noen går ibane rundt andre himmellegemer, somsola, månen og Mars. Værsatellitterregistrerer vær og værmønstre oghjelper meteorologene å spå været.Kommunikasjonssatellitter overførerradio- og fjernsynssignaler eller telefonsamtalerfra ett sted til et annet. Deer ofte plassert i høye geostasjonærebaner. Navigasjonssatellitter er forbundeti nettverk, og når en mottakerpå bakken får signaler fra flere slikesatellitter samtidig, kan den regne uthvor den befinner seg.Militære satellitter brukes til mangt– alt fra kommunikasjon, navigeringog værmelding til spionasje. Noen«spionsatellitter» registrerer nårraketter blir avfyrt, mens andre følgerforflytningen av skip på havet ogmilitærutstyr på landjorda.Forts. neste sideSatellitter brukes til mange formål.Mange er vendt utover fra jorda, og noengår i bane rundt andre himmellegemer,som sola, månen og Mars. Her ser du etromteleskop. FOTO: SHUTTERSTOCKnysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang Himmelens øyne 21

I desember 2002 tok Hubble-teleskopetdette fantastiske bildet av stjernen V838Monocerotis. Stjernen ligger 20 000 lysårunna solen. FOTO: NASA22 Himmelens øyne nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

MetOp-satellittene gir fantastiske bilderav værsituasjonen i Europa (over). Dataenesendes til en bakkestasjon på Svalbard.Her er den første satellitten under bygging.FOTO: EUMETSAT/C. MériauxJordobservasjonssatellitter brukes tilå kartlegge og holde øye med jordasressurser og stadig skiftende forhold.De kan for eksempel brukes til åfinne bestemte jordarter, mineralereller arkeologiske levninger, identifisereforurensningskilder, overvåkespredningen av sykdommer i avlinger,eller registrere virkningene av globaloppvarming. Noen kan til og medfølge dyr eller fugler på vandring.Romteleskopet Hubble er en lavbanesatellittsom kretser like over jordatmosfæren,610 km over bakken. Dette bildet er tattlike etter at romskipet Columbia slapp det«fri» i mars 2002. FOTO: NASANorsk forskningENVISAT, også kalt «Miljøvaktbikkjai verdensrommet», er Europas størstesatellitt. Den er viktig for overvåkningenav miljøet i nord. Den overvåkerhav, land, luft og is og registrerer blantannet algeoppblomstring og oljesøl påhavet. Norske bedrifter laget viktigedeler både til ENVISAT og til bærerakettenden ble skutt opp med.Norske forskere har også vært medpå utviklingen av de tre MetOpsatellittene.Den første ble skutt oppi juni 2006. Dette er verdens størsteværsatellitter, som vil gi fantastiskebilder av værsituasjonen i Europa –særlig i Norge. Alle dataene frasatellittene sendes til en bakkestasjonpå Svalbard. Disse dataene vil kunnegi et tidligere varsel om ekstremværog naturkatastrofer.Svalbard tar også imot all informasjonfra solsatellitten Solar B, som ble skuttopp fra Japan i 2006. Fra sin bane 600km over bakken samler satellitten inndata om solatmosfæren. Dataene blirsendt til Universitetet i Oslo, der deblir analysert og lagret.SatellittjaktNoen satellitter står stille på himmelen,andre farer over himmelhvelvetpå få minutter. Satellitter er synligenår de reflekterer sollyset. Hvorsterkt de skinner, er avhengig avstørrelsen, overflaten og hvor høyt dekretser. Noen hundre av dem skinnersterkt nok til at de kan sees meddet blotte øye. Den internasjonaleromstasjonen ISS og romfergene, somkretser i en høyde på knapt 400 km,er blant de mest lyssterke. De nyeIridium-satellittene har en speilblankoverflate. De sterkeste lysglimtenefra dem kan være 100 ganger merlyssterke enn planeten Venus.Har du lyst til å gå på satellittjakt, kandu sjekke NASAs nettsted for å finneut hvor du skal rette blikket:spaceflight.nasa.gov/realdata/sightings. Se også www.romsenter.nonysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang Himmelens øyne 23

Det lønner seg å væreen nysgjerrigper!Er dere i gang med et forskningsprosjekt i klassen? Hvis ikke,er på på tide å starte arbeidet for å være med i Årets Nysgjerrigper2008. Alle forskerspirer i 1.–7. klasse kan delta. Dere kan ogsåsøke pengestøtte hos Nysgjerrigper til å gjennomføre forskningsprosjektet.Les alt om konkurransen på www.nysgjerrigper.no.Nysgjerrigper ønsker at elever i barneskolenskal forske mer. For å hjelpe litt på vei harvi lagd et veiledningshefte til læreren, ogIKT-verktøyet nysgjerrigpermetoden.no.Her kan elever og lærere jobbe med etforsknings prosjekt etter de seks trinnenei Nysgjerrigpermetoden. Når dere er i mål,kan forskningsrapporten skrives ut sombevis på at dere har jobbet som ekte forskere.Da kan dere også velge om dere vil deltai barnas forskningskonkurranse.Nysgjerrigpermetoden.no:Opprett et eget arbeidsområdeog legg inn tekstog bilder. Send inn bidragetelektronisk og delta i ÅretsNysgjerrigper 2008. Skrivut rapporten og la elevenefå hver sin «ekte» forskningsrapport.I 2007 ble Teknologi- og designprisengitt av RENATE. Den er en av femspesialpriser i Årets Nysgjerrigper.Alle prisene er på 5000 kroner. Defire andre prisene er Kreativitetsprisen,Energiprisen, Helseprisenog Naturfagprisen.24årets nysgjerrigper 2008nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Årets Nysgjerrigper 2007: Hillestad skoleKakaosøl ga uttellingSøl fra kakaomugger tok eleveneved Mindland skole til finalen iÅrets Nysgjerrigper. I finalen blede belønnet med konkurransensTeknologi- og designpris.Elevene i 1.–4. klasse ved Mindlandskole på Alstadhaug i Nordland lagerofte kakao på skolen. Problemet er atmuggene alltid har sølt mye, enten deer gamle eller nye. Dette ville elevenefinne årsaken til!Prisdryss i ÅretsNysgjerrigper 2008Dere kan være med i konkurransen ved å:• levere rapporten i nysgjerrigpermetoden.no,• skrive ut og sende rapporten i posten til Nysgjerrigper• sende rapporten i word- eller pdf-format til Nysgjerrigperse-post konkurranse@nysgjerrigpermetoden.noAlle som deltar mottar diplom, juryens tilbakemelding og rausepremier. Alt blir tilsendt før sommerferien. De som vinner de toandre- og tredje-prisene, mottar i tillegg gavesjekker på 10 000 og5000 kroner. Vinnerne av spesialprisene får 5000 kroner hver ogandre overraskelser fra Nysgjerrigpers gode venner.Materiale eller tut?Dermed gikk småskoleelevene i gangmed undersøkelsen sin. Kunne detvære fordi tuten er for stor – eller forliten? Eller kan det være fordi muggener lagd av et spesielt materiale? Og erdet forskjell om man heller vann ennkakao med en mugge?Tuten bestemmerElevene forsket med stor forskningslyst.De testet ut mange forskjelligemugger i ulike fasonger og størrelserog materialer som plast, glass, metallog porselen. Elevene konkluderte medat muggene som søler minst har entynn, skarp og rett tut. Det har litenbetydning om tuten er stor eller liten,eller hva slags materiale muggen erlagd av. Og de la heller ikke skjul på atkakaoen smakte godt ...Den gjeveste prisen er en uforglemmelig tredagers opplevelsesturpluss 20 000 kroner til videre forskning på skolen. Hovedvinneren kårestil Årets Nysgjerrigper 2008. Og hovedveilederne for de fem vinnerprosjekteneinviteres på drømmetur over to dager i september 2008.Husk å levere inn forskningsrapporten innen 1. mai.nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang årets nysgjerrigper 200825

QuizVED TROND RØDVIKVeit du svaret?Geologi1 poeng:1. Endolittar er organismar som har eit spesieltkosthald. Kva likar dei å ete?2 poeng:2. Under jordskorpa er det eit lag av varmtjuktflytande stein. Kva heiter dette laget?3. Jordskorpa består av mange store plater.Kor mange plater er det snakk om?4. Kva heiter plata som Norge ligg på?3 poeng:5. Korleis har den Midtatlantiske ryggen oppstått?6. Kvifor er ikkje Norge spesielt utsett for vulkanar/vulkansk aktivitet?Litt av kvart1 poeng:1. Kor høgt over havet er det høgste punktet inasjonalparken Everglades?2. Kor lang kan ein amerikansk alligator bli?2 poeng:3. Kva for ein farleg sjukdom kan vaskebjørnar ha?4. På kva for to måtar kan ein frakte satellittar uti verdsrommet?3 poeng:5. Kvifor kan det vere farleg for sjøkuer å vere pågrunt vatn?6. Korleis kan ein mammut bli bevart i tundraeni 40000 år utan at han rotnar?Litt av kvart1. 2, 40 meter(2 meter og 40 cm)2. 4,5 meter(4 meter og 50 cm)3. Rabies4. Satellittane kan haikemed rom ­ferjer eller habære r a ke t t a r5. Dei kan bli drepne avbåtpropellar6. Det er så kaldt der atdet blir som å lagrehan i ein stor fryseboksSvarGeologi1. Stein2. Mantel3. 9 plater4. Den eurasiske plata5. Den ligg midt mellomto plater: den amerikanske-og den eurasiskeplata. Det er mykjevulkansk aktivitet,og lavaen som strøymerut har danna ein rygg.6. Land der det er mykjevulkansk aktivitet ligggjerne på grensa mellomto plater. Norge liggmidt oppe på ei plate.Vanskelighetsgrad: Junior3 1 6792 858 9 72 187 63 7 16 3 4Vanskelighetsgrad: Senior9658248634SudokuVED WWW.SADMANSOFTWARE.com/sudokuSudoku er nummer-hjernetrim og populærtover hele verden. Les om hvordan duløser sudoku på nysgjerrigper.no57142977 116 5234992168935626 quiz / sudoku nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Oppgåvene er laga av Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo– No er vi på Liseberg, jublar Marius.Mia og Marius er saman med tanteHilde og fetrane Herman og Jørgen påsommarferie til Göteborg.– Viss vi kjøper dagskort kan vi kjøreså mykje vi vil, seier Mia.– Ja, men det blir vel litt dyrt, seierHilde. Eit dagskort kostar 280 kronerper person. Eit klippekort med 18 klippkostar 225 kroner. Då kostar kvaraktivitet tre klipp.– Kan vi ikkje rekne litt på det, seierHerman.Oppgåve 1a) Kor mange turar kan dei kjøremed éit klippekort når kvar turkostar tre klipp?b) Kor mykje kostar kvar tur når einbrukar klippekort?c) Dersom dei kjører 8 turar kvar,kor mykje blir det då per tur meddagskort?Mia smiler breitt og seier: Det var deteg visste – dagskort vart det billegaste!– Det visste eg óg, seier Jørgen ogspring allereie i retning mot tømmerrenna.– Ja, det passar best med fire personari tømmerrenna, seier Hilde, så de barnfår ta den åleine. Men for å unngåkrangling når de skal sette dykk oppi,må de avtale plasseringa på førehand.– Vi set opp dei ulike rekkefølgjene vikan sitte i, og så trekkjer vi om kva forrekkefølgje vi skal bruke, seier Marius.– Ja, seier Herman, det var lurt. Vi skalsitte etter kvarandre, men korleis set viopp alle dei forskjellege rekkefølgjene?Oppgåve 2a) Finn ut kor mange ulike rekkefølgjerdei kan sitte i.b) Skriv opp alle dei ulike rekkefølgjene.Etter tømmerrenna, går barna til Lisebergbana.Bana dreg dei opp ei høgdepå 65 meter før dei fyk nedover i over80 km/t. I svingane står vogna nestensidelengs. Det kjennest ut som om altblodet er pressa ned i føtene slik at detnesten gjer vondt i hovudet.Etterpå roar dei nedtempoet i pariserhjulet.Snart sit alle fem oppiein gondol som tardei 25 meter overbakken.– Pariserhjulet erakkurat som ein storsirkel som snurrar rundt,seier Mia. Og diameteren påsirkelen er då 25 meter.– Men kor langt er det rundt heile sirkelen,spør Marius og ser på Hermanog Jørgen medan han smiler lurt.– Eg kan gje dykk eit tips, seier Mia.Uansett kva for sirkel du ser på, så erdet slik at viss du tar omkrinsen avsirkelen og deler på diameteren såfår du det same talet. Det blir kalla pi.Ho fiskar fram ein passar og teiknarein sirkel på eit papir. Dersom dumåler diameteren med linjal og leggein hyssing langs sirkelperiferien ogmåler lengda av hyssingen, kan dufinne talet pi ved å dele omkrinsen pådiameteren. Etterpå kan du bruke pifor å finne omkrinsen av pariserhjulet.Oppgave 3Studér tipset til Mia og sjå om du kanfinne talet pi. Sjekk deretter om dukan finne ut kor langt det er rundtpariserhjulet i Liseberg.Løysingar på side 29.nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang matematiske utfordringer27

VED TERJE STENSTAD1 2 3 4 5 6 7 891011121314151617 18 19 2021 2223 2425262728 29303132Bortover:1 Hårete, utdødd elefantdyr6 Guttenavn9 Skynde seg10 V i rke12 Hovedstad14 Til å dø av15 Jentenavn16 Jentenavn17 Beskyttende lag19 Stillhet21 Merkedag23 Ikke snill25 Kroppsdel26 Bruke øynene27 Utvider seg2 8 Tid s sk r i f t30 Randi Thorsen31 Sannsynliggjøre33 Fra Estland36 Pronomen37 Avgrunn38 Sp or t yNedover:1 Mange penger2 Liljeplante3 Art4 Uidentifisert himmellegeme5 Åpen gårdsplass6 Hissig7 Dyr8 Føle eller merke11 Intetkjønnsartikkel13 St y re s e t t16 Erik Johansen18 Vinteraktivitet20 Matrett22 Dårlige vaner24 Side av noe som ligger i le28 Type bremser29 Måleinstrument32 Ikke tidlig34 Svar utbedes35 I skuddet33 34353637 38nysgjerrigper.noHold deg oppdatert!Nysgjerrigper sender ut nyhetsbrev på e-post med spennendeartikler om forskning og vitenskap. Du kan velge mellom å fådaglige eller ukentlige oppdateringer – og det er selvfølgeliggratis! For å bestille nyhetsbrevet går du inn på «Litt av hvert»som står i høyremargen på nysgjerrigper.no og finner fremtil artikkelen «Nyhetsbrev fra nysgjerrigper.no».Nysgjerrigper har i tillegg en «nyhetsfeed», eller RSS, som detogså heter. Med denne kan du få nyheter fra oss direkte inn pådin egen PC eller på ditt eget nettsted. Les mer om hva detteer ved å klikke deg inn på «Hva er RSS?» i venstremargen pånysgjerrigper.no.28 kryssord / nysgjerrigper.no nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

1NysgjerrignøttaI forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning om polarforskning.Her ser du tegningene til de fem vinnerne. Gå inn på «spillog konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere tegninger somer sendt inn til konkurransen.Nysgjerrignøtta 4/07Lag en tegning av en satellitt.Send inn tegningen til: NysgjerrigperNorges forskningsråd,Postuttak St. Hanshaugen, 0131 OsloDu kan også skanne tegningen og sendeden på e-post til nys@forskningsradet.no.Merk e-posten eller konvolutten:Nysgjerrignøtta 4-07Husk å skrive navn, adresse, alderog skole på baksiden av tegningen.Frist: 11. desember. Fem vinnere fårtegningen sin på trykk og får tilsendtspennende gaver fra Nysgjerrigper.Astrid Sæbø, 12 årLangeland skule, StordIngerid Moe Gravelseter, 7 årRygg skule, EtneVi forbeholder oss rett til å bruke tegningeninnenfor Nysgjerrigper-prosjektet.Kristoffer Ø. Hafrsfjord Holstad, 6 klasseBigset skule, HareidOle Andreas Mikkelsen Rønningen, 11 årSnåsa Montessori skole, SnåsaSiri Simensen, 11 årLanghus skole, Langhus329151230M A M M UI E FL O N D OL E N EI E M AO L S O KN A K K EE S ER T A21 222 3 4 5 6 7 81011L G E R E131417 18 19 2028R A3133 3435E S T I S37 38RUIT A RU NN G I16E R NL J E23 S 24L26S29V I SB E V IK 36DT R EEFARESENTOMELETT2 1 9 6 5 7 8 3 7 6 8 47 4 5 1 2 8 3 69 8 6 4 3 5 1 2 78 9 2 5 4 7 6 1 33 2 9 1 7 8 44 1 6 3 5 9 25 7L4 6 8 9 2 3 13 2 8 7 1 4 9 5 61 6 9 3 5 2 4 7 8EFASIT Matematiske utfordringer (s. 27):Oppgave 1a) De kan kjøre 18/3 = 6 turerb) Hver tur koster 225/6 = 37,5 kronerc) 8 turer med dagskort koster 280/8 = 35 kronerSvar på spørsmål side 19:Mammut2725N95Oppgave 2a) Antall mulige rekkefølger kan regnes ut ved å tenke som følger:Den første plassen kan besettes av hver av dem, altså på fire måter. For hver av disse måtene kan denneste plassen besettes av de tre som ikke sitter først. For hver av disse kan den tredje besettes av de tosom er igjen. Og den ene som da er igjen tar den siste plassen. Altså blir antall muligheter 4·3·2·1 = 24Oppgave 3Tallet pi = omkrets/diameter skal være 3,14. Men siden du har funnet det ved måling vil duikke ha funnet nøyaktig dette tallet, men forhåpentligvis noe i nærheten. Vi finneromkretsen til pariserhjulet slik: pi · diameteren = 3,14 · 25 meter = 78,5 meter.829 3 2 1 4 7 2 3 4 7 5 63 1 2 5 8 6 7 46 5 8 9 1 3 25 8 9 7 6 1 44 8 1 2 6 3 9 57 6 9 1 4 5 2 8 31 9 4 6 3 2 8 7 57 6 9 5 4 3 23 5 7 1 8 4 9 67189b) La oss kalle Marius (Ma), Mia (Mi), Herman (H) og Jørgen (J). De 24 mulighetene blir da:Ma, Mi, H, J Mi, H, J, Ma H, J, Ma, Mi J, Ma, Mi, HMa, Mi, J, H Mi, H, Ma, J H, J, Mi, Ma J, Ma, H, MiMa, H, J, Mi Mi, J, Ma, H H, Ma, Mi, J J, Mi, H, MaMa, H, Mi, J Mi, J, H, Ma H, Ma, J, Mi J, Mi, Ma, HMa, J, Mi, H Mi, Ma, J, H H, Mi, Ma, J J, H, Mi, MaMa, J, H, Mi Mi, Ma, H, J H, Mi, J, Ma J, H, Ma, Minysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang nysgjerrignøtta / løsninger29

Fanget i monsternettetTEKST: TERJE STENSTADSynet er som hentet fra en skrekkfilm:Et monsterstort edderkoppnett spunnetpå kryss og tvers av en park vei.Det var tidlig i høst at turgåere i Texasi USA møtte dette skremmende ogspennende synet. Et reisverk på over180 meter var spunnet mellom storetrær og busker. Det er like stort somto fotballbaner! Enkelte steder varspinnet så tykt at solen ikke klarte åtrenge gjennom. Først var nettet hvitfargetsom engleslør. Så ble det klebrigeedderkoppnettet gradvis forvandlet tilen mørk og summende felle. Millionerav insekter var fanget i nettet. Et festmåltidfor sultne edderkopper!Insektforskere strømmet til forå se på det uvanlige skaperverket.Monsternettet var et sjeldentsam arbeid mellom ulike edderkopparter.Bare i en liten del avnettet telte forskerne 250 edder -kopper fra 12 edderkoppfamilier.Mye regn tidlig på sommerenhar gitt gode forhold for sultne,små edderkopper. Tusenvis av småedderkopper har samarbeidet omå bygge nettet. Det er svært sjeldendette skjer uten for tropiske strøk.Tusenvis av edderkoppersam arbeidet om å lage etmonsternett i Texas.FOTO: AP/SCANPIXSpis kanel på kaka!TEKST: INGRID SPILDEDe fleste mennesker elsker å stappe i seg søtsaker. Dessverre er det ikkesærlig sunt. Har du sukkersyke, kan det til og med være farlig!Men nå mener forskerne at sukkeret kan bli sunneredersom du blander det med kanel.Når du hiver innpå med syltetøy og karameller,hakker fordøyelsen sukkeret opp ismå molekyler som kalles glukose. De sugesinn i blodet og beveger seg rundt til hverminste avkrok i kroppen. Der blir sukkeretmat for alle mulige typer celler. Men for atcellene skal få i seg søtsakene, må de først åpneseg, og det gjør de bare når kroppen sender utstoffet insulin. Har du sukkersyke, blir det imidlertidtullball med celle-åpningen. Det kan være fordi kroppen ikkeklarer å lage nok insulin, eller fordi cellene ikke legger merke tilinsulinet som er sendt ut. Enden på visen er at glukosesukkeretfortsetter å duppe rundt i blodet, mens cellene fremdeles er skrubbsultne.Kroppen skjønner ingen ting, og presser stadig mer glukoseinn i blodet. Det kan være skadelig for både øynene og nervene.Kanelstenger.FOTO: SHUTTERSTOCKMen nå mener forskerne at kanel kan gjøre susen. Krydderet inneholdernemlig et stoff som virker akkurat på samme måte som insulin. Med ei god skjekanel i kaka ser det ut til at selv den sløveste celle setter døra på vidt gap.30 rundt omkring nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang

Unge fedre får flere sønnerTEKST: NORUNN K. TORHEIMBilde av en voksen hannfruktfluesom spiser av eteple. FOTO: GV-PRESS/SPLNår en hunnfruktflue parer seg meden ung hannflue får hun flere sønnerenn hvis hun parer seg med en eldreflue. Sjansen for å få sønner eller døtreer nemlig ikke alltid like stor. Noendyr vil helst ha et bestemt kjønn påavkommet sitt for å øke sjansene forå spre arvestoffet.Forskere har funnet ut at sønner meden ung far får flere barn enn sønnersom har en gammel far. Alderen påfaren har derimot ikke noe å si forhvor mange barn døtrene får. Enhunn fruktflue med mange sønner fårdermed flere barnebarn og får spredtgenene sine mest mulig. Forskernehar funnet ut alt dette ved å parehunn fluene med hanner i ulike aldre.Årsaken kan være at de gamle hannenehar fått skader på arvestoffet sitt.Dette arver sønnene og blir dermedmindre attraktive som fedre.Forskerne lurer på hvordan flueneklarer å velge kjønnet på barnasine. En mulighet er at sædcelleri unge hanner som inneholder Y-kromosomer – det vil si de som blirtil hanner – er flinkere til å svømme.Disse kommer derfor raskere framtil eggcellen enn sædcellene sominneholder X-kromosomer, det vil side sædcellene som blir til hunner.Miljøvennlig tyggisTEKST: TERJE STENSTADFOTO: SHUTTERSTOCKDet fins snart råd mot seige tyggisklysersom klebrer seg der de ikkeskal. Forskere ved Bristol-universiteteti England har funnet opp verdensførste ikke-klebrige tyggegummi.Tyggegummien har fått navnet «CleanGum», og skal være enkel å fjerne fraklær, skolepulter, fortau, hår og sko.Tyggegummien oppløser seg nemligi vann uten å etterlate spor.ikke-klebrige tyggegummien i løpetav ett døgn. Den ble enten slitt borteller vasket vekk av regn.Den miljøvennlige tygg isen smakervisstnok også godt. Firmaet somhar lagd tygge gummien med forskerneshjelp, har planer om å lansereproduktet til neste år.«Clean Gum» er grundig testet.I tre av fire fortaus-forsøk, ble vanligtyggegummi sittende igjen. I alleforsøkene forsvant derimot dennysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang rundt omkring31

Returadresse:NysgjerrigperNorges forskningsrådPostboks 2700 –St. Hanshaugen0131 OsloBEconomiqueSteinspising på MarsFOTO: Spl/gv-pressSkal vi lete etter liv på Mars, må vi først gjøre undersøkelser på vår egen klode.Forskerne jakter derfor etter spesielle organismer som spiser stein.TEKST: THOMAS KEILMANVitenskapsfolk over hele verdenhar lenge lett etter tegn til liv påplaneten Mars. Mange mener de harfunnet spor som kan tolkes slik atdet en gang var primitive livsformerpå planeten, og noen hevder til ogmed at det fortsatt er liv! Men ingenhar til nå kommet med gode bevis.Norske forskere jobber nå med enmetode som kan gjøre det enklereå lete etter liv på Mars.Ser ut som glassForskerne leter nemlig etter en organismesom spiser stein! Organismenekalles endolitter på fagspråket, ognøyer seg ikke med en hvilken somhelst stein. De er ute etter en heltspesiell type vulkansk glass. Dennetype stein finnes gjerne i formasjonenesom oppstår når tyntflytendelava kommer i kontakt med vann. Detkalles vulkansk glass fordi den varmelavaen kjøles veldig fort ned av detkalde vannet. Dermed får det et utseendesom likner glass. Men det er ikkegjennomsiktig som vanlig vindusglass.Det likner faktisk mer på stivnet oghard sirup! De bitte små organismenespiser seg gjennom det vulkanskeglasset, og etterlater små hulrom.Steinen kan minne om en sveitserost!Liv på MarsResultatene til disse forskerne erveldig spennende for leting etter livpå Mars. Der finnes det nemlig veldigmye vulkansk stein. Og hvis det viserseg at det en gang har eksistert vannpå planeten, kan forskere prøve åfinne den samme typen vulkanskglass som de nå undersøker på jorda.Om de så finner de samme sporeneetter organismene på Mars som i steineneher på vår klode, har de kommetet langt steg videre i letingen etter livsom var … eller kanskje er?Nysgjerrigper 1-2008 byr på artikler om en datastyrt melkerobot og en giftsnyltende slange. Vi har undersøktOseberg haugens skatter nærmere og gravd i andre gamle vikingsskatter. Vi har dessuten klatret på fjelletKilimanjaro og snakket med høydeforskere. Bladet sendes deg midt i februar.