12.07.2015 Views

Everglades – et truet paradis - Nysgjerrigper

Everglades – et truet paradis - Nysgjerrigper

Everglades – et truet paradis - Nysgjerrigper

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Ljuba-jubelTidligere i år gjorde en jeger <strong>et</strong>sensasjonelt funn nord i Sibir iRussland. Han fant en mammutsom har vært død i 40 000 år!TEKST: TERJE STENSTADJuri Khudij var på jakt da han så noesom stakk ut av snølag<strong>et</strong> og opp av jorda.D<strong>et</strong> han først trodde var <strong>et</strong> dødt reinsdyr,var en liten mammut. En mammutsom kanskje har vært død i 40 000 år!Vitenskapsfolkene som kom til sted<strong>et</strong>,gjorde store øyne. De sørg<strong>et</strong> for å fraktemammuten til nærmeste by og fikk dentrygt plassert i en spesiell fryseboks.Baby-mammutForskerne har funn<strong>et</strong>ut at mammuten eren hunn, og at den døde da den barevar seks måneder gammel. Likevelveide den 50 kilo og var 130 cm lang.Mammuten er gitt navn<strong>et</strong> Ljuba, oppkalt<strong>et</strong>ter Juris kone. Ljubas øyneneog hud er intakt, og en del av pelsener bevart. Halen og ør<strong>et</strong> er spist avrovdyr. D<strong>et</strong> er permafrosten somhar bevart dyr<strong>et</strong> så lenge. Der d<strong>et</strong>er perma frost, har d<strong>et</strong> vært minusgraderi jorda i uminnelige tider.Baby-mammuten Ljuba ble funn<strong>et</strong>i Sibir i år. Mammuten er <strong>et</strong> slagshår<strong>et</strong>e elefantdyr som levde i polarområdenefor svært lenge siden.FOTO: REUTERS/SCANPIXGen<strong>et</strong>isk kartForskerne har god grunn til å juble.Å finne en perfekt bevart mammuthar bare skjedd én gang tidligere.Ljuba gir forskerne muligh<strong>et</strong> til å lage<strong>et</strong> gen<strong>et</strong>isk kart over arten som harvært utdødd siden siste istid for mang<strong>et</strong>usen år siden. Ljuba kan også gikunnskap om klimaendringer somkan ha utrydd<strong>et</strong> mammuten.Hei!Denne gangen tar vi deg med tilFlorida i USA, nærmere bestemtnasjonalparken <strong>Everglades</strong>, som eren del av verdensarven. UNESCOsliste over verdensarven omfattersteder som er uerstattelige og derforviktige for hele menneskeh<strong>et</strong>en.Et ann<strong>et</strong> sted i Florida har vi støttpå <strong>et</strong> av de eldste dyrene som leverpå jorda i dag – dolkhalekrabben.Denne raringen levde i hav<strong>et</strong> nesten200 millioner år før dinosaurenesatte sine føtter på kloden.Les mer om mammuter, permafrost og eldgammelt DNA i artikkelen«Skatten i jorda» på nysgjerrigper.no eller i <strong>Nysgjerrigper</strong>2/04. Les også om permafrost på side 18 og 19 i denne utgaven.også forskning, selvfølgelig. Du kanlese mer om satellitter i artikkelen«Himmelens øyne».Er klassen allerede i gang med <strong>et</strong>forsk ningsprosjekt til År<strong>et</strong>s <strong>Nysgjerrigper</strong>2008? Hvis ikke, er d<strong>et</strong> bareå s<strong>et</strong>te i gang.Trenger dere støtte til forsk ningen,kan dere søke om penger fra <strong>Nysgjerrigper</strong>fond<strong>et</strong>innen 15. februar 2008.Informasjon om konkurransenfinner dere på nysgjerrigper.no.Du har kanskje hørt om verdensførste kunstige satellitt, Sputnik 1?Satellitten ble sendt opp i 1957. Desiste 50 årene har vi sendt opp merenn 4000 satellitter fra jorda. Satellitterbrukes til mange formål –2heinysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


<strong>Nysgjerrigper</strong> er Norges forskningsrådstilbud til alle elever og lærere i1.–7. klasse. Blad<strong>et</strong> <strong>Nysgjerrigper</strong>og n<strong>et</strong>t sted<strong>et</strong> nysgjerrigper.no erviktige deler av tilbud<strong>et</strong>. Hovedmål<strong>et</strong>er å oppmuntre barn og unge til åta vare på og dyrke sin naturligenysgjerrigh<strong>et</strong>, utforskertrang ogfantasi. Tiltak<strong>et</strong> er Forsknings råd<strong>et</strong>sforsøk på en tidlig rekruttering avunge forskere.Ansvarlig utgiver: Norges forskningsrådRedaktør: Marianne LøkenRedaksjon: Terje Stenstadwww.stenstad.noDesign og illustrasjon: www.melkeveien.noTrykk: Akti<strong>et</strong>rykkeri<strong>et</strong>Opplag: 85 000Nynorsk overs<strong>et</strong>telse: Trond RødvikSpråkkonsulent: Aud SøylandAdresse: <strong>Nysgjerrigper</strong>,Norges forsk ningsråd,Postboks 2700 - St. Hanshaugen,0131 OsloTelefon <strong>Nysgjerrigper</strong>: 22 03 75 55Telefon Forskningsråd<strong>et</strong>: 22 03 70 00Telefaks: 22 03 70 01Intern<strong>et</strong>t: www.nysgjerrigper.noE-post: nys@forskningsrad<strong>et</strong>.noISSN: 0808-2073Forsidebilde: Satellitten M<strong>et</strong>Op underbygging. M<strong>et</strong>Op gir fantastiske bilderav værsituasjonen i Europa, ogspesielt i Norge. FOTO: ESA/EADsAstrium/C. MériauxInnholdLjuba-jubel .................................................................................................. 2Om: Mammut, permafrost, arkeologi, DNA, SibirEt tru<strong>et</strong> natur<strong>paradis</strong> ................................................................................ 4Om: <strong>Everglades</strong>, nasjonalpark, verdensarv, USA, dyr, planterForskerfabrikken: Geologiske overraskelser .......................................... 8Om: Geologi, m<strong>et</strong>eoritt, mantel, jordklode, eksperimentering, aktivit<strong>et</strong>erBølgekraft fra flytende egg ...................................................................... 10Om: Buldra, bølgekraft, elektrisit<strong>et</strong>, teknologi, havHav<strong>et</strong>s skrekk og inuittenes hemmeligh<strong>et</strong> ............................................ 12Om: C-vitaminer, urfolk, skjørbuk, eventyrereMøte med ein fortidsskapning ................................................................ 15Om: Dolkhalekrabbe, trilobitt, bioteknologi, medisin, Nobel-prisPolarår<strong>et</strong>: Rovdyr på tundraen ............................................................... 18Om: Tundra, permafrost, nordlige halvkule, rovdyr, polarforskningHimmelens øyne ...................................................................................... 20Om: Satellitter, romforskning, værmelding, miljøovervåkningÅr<strong>et</strong>s <strong>Nysgjerrigper</strong> 2008 ....................................................................... 24Om: Barnas forskningskonkurranseQuiz / Sudoku............................................................................................ 26Matematiske utfordringar........................................................................ 27Kryssord / nysgjerrigper.no................................................................ 28Nysgjerrignøtta / Løsninger .................................................................... 29Rundt omkring.......................................................................................... 30Om: Steinspising, lava, vulkaner, fruktflue, kanel, sukker, edderkopp, monstern<strong>et</strong>t,tyggegummi, miljøvennlig tyggisMILJØMERKET241 393TrykksakMedlemskapFor enkeltmedlemmer koster d<strong>et</strong>100 kroner i år<strong>et</strong>. I første tilsendingfår du en velkomstpakkemed små overraskelser. Der<strong>et</strong>termottar du <strong>Nysgjerrigper</strong>-blad<strong>et</strong>fire ganger årlig. Husk underskriftfra en voksen.Klassemedlemskap koster:1–30 blader: 100 kr31–60 blader: 200 kr61–90 blader: 300 kr91–120 blader: 400 krDu kan også melde deg inn pånysgjerrigper.noNavn på medlem (eller skole og klasse): ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnummer: ....... Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke .................Fødselsdato og -år: ................Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlems/lærers e-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Antall elever og lærer(e) i klassen: .......................................<strong>Nysgjerrigper</strong>, Norges forskningsråd,Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslowww.nysgjerrigper.nonysgjerrigper – 4-2007, 14. årganginnhold3


Et tru<strong>et</strong> naDer! Og der! Og der, og der! De er plutselig overalt –fra søte små til skummelt store alliga torer. Vi er verkeni en dyrehage eller i Afrika, men bare en liten timeskjøring fra flyplassen i millionbyen Miami, sør i USA.TEKST OG FOTO: TERJE STENSTADVi har tatt av fra hovedveien TamiamiTrail, som strekker seg fra øst til vesti delstaten Florida, og kjørt inn påen smal grusvei. Langs veien renneren smal og grunn elv, og d<strong>et</strong> er langselvebredden vi får øye på alligatorene.Først en, så enda en, og raskt har vimist<strong>et</strong> tellingen. For her er d<strong>et</strong> flerehundre alligatorer som koser seg isolskinn<strong>et</strong> denne varme vinterdagen.Noen flyter som svære tømmerstokkernedover elva. D<strong>et</strong> er ikke sål<strong>et</strong>t å få øye på dem, for d<strong>et</strong> er bareøynene og de små pyramideformededelene av ryggtavla som stikker oppav vann<strong>et</strong>.Unikt dyrelivVi er på besøk i de enorme våtmarkene<strong>Everglades</strong> sør i Florida.I <strong>Everglades</strong> er d<strong>et</strong> <strong>et</strong> dyre- ogplanteliv d<strong>et</strong> ikke finnes maken tilnoe ann<strong>et</strong> sted i verden. Våtmarken<strong>et</strong>ilhører Floridas indianere– og dyrene og plantene som leverog vokser her. <strong>Everglades</strong> er dekk<strong>et</strong>av høyt gress, trær og sump. Småkanaler og elver siver sakte fra nordi Florida og brer seg ut som grenersom til slutt ender i hav<strong>et</strong>. Ikke <strong>et</strong>eneste sted av den gigantiske nasjonalparkener mer enn 2,40 m<strong>et</strong>erover havnivå.4 Et tru<strong>et</strong> <strong>paradis</strong> nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


Rotasjoner i mantelenFor circa 4,4 milliarder år siden kjøltejorda seg ned, og d<strong>et</strong> ytterste lag<strong>et</strong>stivn<strong>et</strong> og dann<strong>et</strong> lag<strong>et</strong> som vi kallerjordskorpa. Alt land og hav på jordaligger på jordskorpa. Under skorpaer d<strong>et</strong> <strong>et</strong> lag av varm tyktflytendestein som kalles for mantelen, og heltinnerst er jordas kjerne. Varmen somstrømmer ut fra jordas indre, sørger forat mantelen er i bevegelse. Disse bevegelsenehar ført til at jordskorpa ikke eren sammenhengende skorpe, men harsprekker. Derfor er jordskorpa delt oppi større og mindre områder som vikaller for plater. Hvorfor mantelenkommer i bevegelse når den varmesopp innenfra, kan du studere i en kjele.Slik gjør du1 Hell matoljen i kjelen/beholderenslik at du får <strong>et</strong> lag med olje som erminst 3 cm høyt.2 Drypp noen dråper konditorfargeoppi. Den hjelper deg til å sporeoljens bevegelser.3 Varm opp og følg med på hva som skjer.KonditorfargeEn kokeplate eller<strong>et</strong> gassbluss3–5 desilitermatoljeBruker du gassbluss, trengerdu <strong>et</strong> stativ til å s<strong>et</strong>te glass<strong>et</strong> påEn kjele/eventuelt <strong>et</strong>gjennomsiktig begerglasssom tåler varmePå samme måte som massen i mantelenbeveger seg opp og ned, vil olje somvarmes opp i en kjele, bevege seg opp ogned. Oljen som er nederst mot plata, vilutvide seg på grunn av varmen og stigeopp. Der blir den nedkjølt, trekker segsammen og får større t<strong>et</strong>th<strong>et</strong>. Dermedsynker den til bunns igjen. Slike strømningerkalles konveksjonsstrømninger.8 Søk gjerne <strong>et</strong>ter bilder av mikrom<strong>et</strong>eoritterpå Intern<strong>et</strong>t og sammenliknmed dem du har funn<strong>et</strong>.9 Kan du finne steder som er meregn<strong>et</strong> for å finne mikrom<strong>et</strong>eoritter,for eksempel oppi en takrenne?FlatbrødMargarin eller peanøttsmørMatpapirPlatebevegelserFordi jordskorpa har sprekker, bestården av plater. Helt fra urtiden og framtil i dag har slike plater beveg<strong>et</strong> seg frahverandre og krasj<strong>et</strong> sammen mangeganger. D<strong>et</strong> landområd<strong>et</strong> vi i dag kallerNorge, har derfor vært plassert på heltandre områder av jorda i tidligere tider.I dag består jordkloden av ni store og enrekke mindre plater. Som oftest bevegerde seg ikke mer enn neglene dinevokser i løp<strong>et</strong> av <strong>et</strong>t år, dvs. noen få cm.Allikevel, i løp<strong>et</strong> av millioner av år vilbevegelsene by på store forandringer.Norge ligger på den eurasiske platahvor også hele Europa og mestepartenav Asia hører hjemme. Midt i Atlanterhav<strong>et</strong>grenser denne plata mot denamerikanske plata. De to platene eri kontakt med hverandre langs denMidtatlantiske ryggen. Platebevegelserfører til mange voldsomme naturfenomenersom man kan forstå bedre vedå leke litt med flatbrød.Slik gjør du1 Flatbrød<strong>et</strong> forestiller jordplater.Matpapir som d<strong>et</strong> er smurt peanøtt ­smør eller margarin oppå, forestillermantelen. Alle eksperimenter gjøresoppå den.2 Press to flatbrød mot hverandre ogla d<strong>et</strong> ene gli under d<strong>et</strong> andre. Nård<strong>et</strong>te skjer mellom to jordplater,blir den underste plata utsatt for <strong>et</strong>enormt trykk, den blir veldig varmog vil smelte. Smelt<strong>et</strong> jordplatekalles magma, og under trykk vilmagmaen sprute opp som lava.3 Fukt den ene enden på <strong>et</strong> flatbrødforsiktig og press den mot <strong>et</strong>ann<strong>et</strong> flatbrød på «mantelen».D<strong>et</strong> våte flatbrød<strong>et</strong> vil folde segopp. På liknende måte har fjellkjederblitt dann<strong>et</strong> på jorda når toplater kolliderer med hverandre.4 Legg to nye flatbrød ved siden avhverandre og gni dem langs hverandre.Som du kanskje kjenner,skrubber og lugger de mot hverandre.Når slikt skjer mellomjordplater, blir d<strong>et</strong> jordskjelv.nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang forskerfabrikken: geologiske overraskelser 9


En ny type flytende bølgekraftverkdrives av kjempestoreflytende egg. Om <strong>et</strong> par århåper <strong>et</strong> norsk firma at de flyteri hav<strong>et</strong> utenfor Storbritannia.TEKST: MAGNUS HOLMBuldra ser ut som en olje plattformi miniatyr, men er <strong>et</strong> lite kraftverk.Den henter energi fra bølgene.FOTO: Kåre Brekke Dahl/FOBOX AS10 Bølgekraft fra flytende egg nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


gang du skal velge lørdagsgodt? Ikked<strong>et</strong>? Nei, d<strong>et</strong> høres nok litt ekkelt utfor oss. Men alle disse innvollene harredd<strong>et</strong> liv<strong>et</strong> til mange inuitter. For d<strong>et</strong>er nemlig slik at nesten alle dyr kanlage C-vitamin i magen og tarmene.D<strong>et</strong> er bare marsvin, mennesker ogmenneskeaper som ikke kan d<strong>et</strong>. Så nårinuittene spiste innvoller, fikk de i segmassevis av livsviktig C-vitamin somdyrene hadde lag<strong>et</strong>. Smart, ikke sant?Pingvinkjøtt på menyenD<strong>et</strong> er også litt C-vitamin i ferskt kjøtt,særlig fra sjøfugler og havpattedyr.Men i gamle dager spiste sjøfolk mesttørk<strong>et</strong>, salt<strong>et</strong> og herm<strong>et</strong>isk kjøtt. Ogsyke ble de, historien er full av fangstfolk,sjøfolk og polarforskere som dødeav skjørbuk. Men noen klarte seg.I 1897 dro en stor, belgisk ekspedisjonmed skuta Belgica på oppdagelsesreis<strong>et</strong>il Antarktis. Skuta frøs fast i isen, ogd<strong>et</strong> gikk halvann<strong>et</strong> år før den nåddeland igjen. Etter hvert ble mannskap<strong>et</strong>forferdelig plag<strong>et</strong> av skjørbuk. Deeneste som var friske, var nordmannenRoald Amundsen og kameraten hans,Frederick Cook. De gikk nemlig påjakt og spiste ferskt pingvinkjøtt. Ogkjøtt fra sjøfugler inneholder en delC-vitamin, som du sikkert husker.D<strong>et</strong> visste ikke disse karene, men Cookhadde lært at d<strong>et</strong> var lurt å spise sjøfugl.Og hvor tror du han hadde lærtd<strong>et</strong>? Riktig, av inuittene på Grønland.Først til SydpolenI 1911 ble Roald Amundsen førstemannpå Sydpolen. Han kom hjem, frisk ogsprek, og ble tatt imot som en stor helt.Engelskmannen Scott tapte kappløp<strong>et</strong>mot polen og døde på hjemveien –av utmattelse og skjørbuk. Han haddeprøvd å komme til Sydpolen på engelskvis, med ponnier og herm<strong>et</strong>ikk. Menden som skal overleve i isød<strong>et</strong>, børfølge motto<strong>et</strong>: Ikke gjør som mora disier – hvis hun ikke er inuitt.Skjørbuksurten inneholder mye C-vitamin.FOTO: SAMFOTO14 hav<strong>et</strong>s skrekk og inuittenes hemmeligh<strong>et</strong> nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


Dolkhalekrabba• Dolkhalekrabba er utvaksen først mellom 9 og 12 år. Fåoverlever til dei er vaksne, men dei som blir vaksne lever i 20år eller meir. D<strong>et</strong> gjev dei mange år til å føde mange barn.• Krabba har sju par med føter (dei fleste med klør). Klørnebrukar ho til å bevege seg og samle og <strong>et</strong>e mat. Ho ét helstom natta, mellom anna blautdyr og skjel.• Som mange dyr med hardt skal, må dolkhalekrabbakvitte seg med skal<strong>et</strong> medan ho veks. Når d<strong>et</strong> gamleskal<strong>et</strong> sprekk, kryp krabba ut av skal<strong>et</strong>. D<strong>et</strong> tar 24timar før d<strong>et</strong> nye, blaute skal<strong>et</strong> hardnar. Krabbablir 25–30% større for kvart skalskifte.• Dolkhalekrabba er eit «omreisande hotell» medmange skapningar som lever på skal<strong>et</strong> – mellomanna muslingar, skjel og bakteriar. Haikarar somsopp og bakteriar ét seg gradvis gjennom skal<strong>et</strong>.d<strong>et</strong> truleg mange ulike artar av krabba.I dag er d<strong>et</strong> berre fire artar igjen.Den arten eg trefte, er den einastesom lever langs USA sin austkyst, fråDelaware-bukta og sørover. Tre andreartar lever mellom Japan og Indonesia.Inga ekte krabbeEg hadde nok treft ei ho-krabbe av d<strong>et</strong>største slag<strong>et</strong> (30 cm brei over skal<strong>et</strong>,ein halv m<strong>et</strong>er lang), men trass storleikenog d<strong>et</strong> skremmande oppsyn<strong>et</strong>er ikkje dolkhalekrabba farleg. Halener ikkje eit våpen, men krabba brukarden til å pløye seg gjennom sand ogmudder, og for å snu seg viss ho skullevere så uheldig å bli snudd opp-ned avei bølgje eller noko anna. Trass navn<strong>et</strong>er ho ikkje ei krabbe, men i slekt medskorpionar og edderkoppar.Ekstremt dyrDolkhalekrabba har overlevd pågrunn av d<strong>et</strong> harde, krumma skal<strong>et</strong>som har gjort d<strong>et</strong> nesten håplaust forrovdyr å snu ho over. Krabba kan gåeit heilt år utan mat, noko som óg harvore til god hjelp. Ho taklar dessutanekstreme temperaturar og høgt saltinnhaldi hav<strong>et</strong>.Forskarar sitt draumedyrSlikt gjer dyr<strong>et</strong> svært interessant forforskarar. Mykje av kunnskapen vi harom korleis augene våre fungerer, erresultat av studier av dolkhalekrabbasine store, samans<strong>et</strong>te auge – studiersom starta for meir enn 50 år sidan.Og krabba har ikkje mindre enn topar auge. D<strong>et</strong> er l<strong>et</strong>t å halde ho i livei laboratori<strong>et</strong>, noko som gjer ho til eitideelt dyr for augeforsking. Forskingapå krabba sine auge har vore viktig forå skjøne seg på enkelte augesjukdommar,mellom anna sjukdommar somkan føre til at ein blir blind.16 møte med ein fortidsskapning nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


?Hvilk<strong>et</strong> dyr?Tundraen strekker seg i en ring rundt den nordligedelen av jorda. Permafrosten under tundraen har gjorthele d<strong>et</strong>te områd<strong>et</strong> til en gigantisk «fryseboks» hvorbakken aldri har tint. For 20 000 år siden levde d<strong>et</strong> <strong>et</strong>stort, hår<strong>et</strong>e dyr på tundraen. Dyr<strong>et</strong> var i slekt medelefanten. Noen av disse dyra forsvant ned i gjørme ogble fross<strong>et</strong> fast. Nå blir slike dyr gravd fram igjen, ognoen ganger er d<strong>et</strong> til og med mulig å spise dem.V<strong>et</strong> du hva dyr<strong>et</strong> h<strong>et</strong>er?Forskere skal studere dyreliv<strong>et</strong> på tundraen på sjuforskjellige steder. Snøugle er <strong>et</strong>t av rovdyrene somskal studeres. FOTO: SHUTTERSTOCKFare for ras og flodbølgerHva skjer i norske fjell hvis permafrosten forsvinner?TEKST: BÅRD AMUNDSENHvis d<strong>et</strong> er frost i bakken år<strong>et</strong> rundt,kalles d<strong>et</strong> permafrost. På Svalbarder d<strong>et</strong> permafrost overalt, unntattunder de store isbreene. På fastland<strong>et</strong>i Norge er d<strong>et</strong> permafrost i noen høyfjellsområder.Permafrosten i norskehøyfjellsområder ønsker forskerne åfinne ut mer om.SkredfareForskerne regner med at frosten ibakken mange steder er blitt varm<strong>et</strong>opp i løp<strong>et</strong> av de siste hundre årene.Klimaendringene kan føre til enda meroppvarming av permafrosten. Nå spørforskerne seg: Hva vil skje med norskefjell hvis permafrosten forsvinner i endastørre grad? I Alpene har d<strong>et</strong> gått storeskred <strong>et</strong>ter flere ekstremt varme somre.FlodbølgerEn ting er skred oppe i fjellene. Enannen ting er skred som raser ned ifjorder. I Norge har vi mange fjorder,og store skred ned i vann<strong>et</strong> kan skapeflodbølger. En tredje ting er at skredenekan føre til store skader på veier, broerog bygninger.Borer i fjell<strong>et</strong>I Polarår<strong>et</strong> bygges d<strong>et</strong> derfor to permafrostobservatorier,<strong>et</strong>t i Troms og <strong>et</strong>t påSvalbard. Forskere ved observatorienevil blant ann<strong>et</strong> bore hull 2030 m<strong>et</strong>erned i fjell for å måle temperatureni permafrosten. Slik kan forskernefølge med på temperaturendringeri isen nede i bakken og lære mer ompermafrosten. Kanskje kan vi også blibedre forberedt på ras og skred somkan komme dersom permafrostenforsvinner.nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang rovdyr på tundraen 19


Solsatellitten Solar B samler data omsolatmosfæren. Dataene blir sendt viaSvalbard til Universit<strong>et</strong><strong>et</strong> i Oslo, der deblir analysert og lagr<strong>et</strong>. FOTO: JAXAHimmelensVerdens første kunstige satellitt, Sputnik 1, ble sendtopp i 1957 av d<strong>et</strong> som den gang h<strong>et</strong> Sovj<strong>et</strong>unionen.Etter d<strong>et</strong>te er d<strong>et</strong> sendt opp mer enn 4000 satellitterfra jorda. De går i bane rundt vår egen plan<strong>et</strong>, solaeller andre himmellegemer, og er øynene våre påhimmelen – r<strong>et</strong>t<strong>et</strong> både innover mot jorda og utovermot verdensromm<strong>et</strong>.TEKST: IRENE INMAN TJØRVE20 Himmelens øyne nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


Bild<strong>et</strong> helt til venstre:Astronauter utenfor Hubble iromm<strong>et</strong>. FOTO: NASABild<strong>et</strong> under:ENVISAT overvåker miljø<strong>et</strong> inord, og er Europas størstesatellitt. Den overvåker hav,land, luft og is og registrererblant ann<strong>et</strong> algeoppblomstringog oljesøl på hav<strong>et</strong>. FOTO: ESAøyneSatellittenes bane er rund eller avlang.Satellitter som kr<strong>et</strong>ser i en høyde pånesten 36 000 kilom<strong>et</strong>er over bakken,kalles for geostasjonære satellitter. Desirkler rundt jorda akkurat like fortsom jorda snurrer, og ser derfor ut somde står stille på himmelen.Polarbanesatellitter kr<strong>et</strong>ser slik atde krysser polene. Mange jordobservasjonssatellittergår i slik bane, foreksempel NOAA-satellittene, somkr<strong>et</strong>ser 705 km over bakken og bruker99 minutter på én runde rundt jorda.Lavbanesatellitter kr<strong>et</strong>ser like overjordatmosfæren. Mange forskningssatellittersom peker utover motverdensromm<strong>et</strong>, har en slik bane.En av disse er romteleskop<strong>et</strong> Hubble,som kr<strong>et</strong>ser 610 km over bakken meden rund<strong>et</strong>id på 97 minutter.Utstyr<strong>et</strong> i ordenSatellitter flyr ikke for egen maskin,men må plasseres i bane. Noen haikermed romfergene, mens andre skytesopp med egne bærerak<strong>et</strong>ter som fallerned i hav<strong>et</strong> <strong>et</strong>ter at brennstoff<strong>et</strong> eroppbrukt. Hver satellitt har spesielleinstrumenter om bord, som denbruker til å utføre oppgavene sine.Satellitter som studerer univers<strong>et</strong>, harfor eksempel <strong>et</strong> teleskop. Værsatellitterhar kameraer som registrererskybevegelser. I tillegg har satellittenedatamaskiner om bord som bearbeiderdata og kommuniserer med jorda.De fleste satellitter styres fra <strong>et</strong>kontrollsenter på jorda, men mangeav oppgavene utføres automatisk. Iløp<strong>et</strong> av de 50 årene siden Sputnik 1 blesendt opp, har satellittene fått stadigbedre instrumenter og kraftigeredatamaskiner om bord.Mange formålSatellitter brukes til mange formål.Forskningssatellitter samler inn datatil vitenskapelig analyse. Mange ervendt utover fra jorda, og noen går ibane rundt andre himmellegemer, somsola, månen og Mars. Værsatellitterregistrerer vær og værmønstre oghjelper m<strong>et</strong>eorologene å spå vær<strong>et</strong>.Kommunikasjonssatellitter overførerradio- og fjernsynssignaler eller telefonsamtalerfra <strong>et</strong>t sted til <strong>et</strong> ann<strong>et</strong>. Deer ofte plassert i høye geostasjonærebaner. Navigasjonssatellitter er forbund<strong>et</strong>i n<strong>et</strong>tverk, og når en mottakerpå bakken får signaler fra flere slikesatellitter samtidig, kan den regne uthvor den befinner seg.Militære satellitter brukes til mangt– alt fra kommunikasjon, navigeringog værmelding til spionasje. Noen«spionsatellitter» registrerer nårrak<strong>et</strong>ter blir avfyrt, mens andre følgerforflytningen av skip på hav<strong>et</strong> ogmilitærutstyr på landjorda.Forts. neste sideSatellitter brukes til mange formål.Mange er vendt utover fra jorda, og noengår i bane rundt andre himmellegemer,som sola, månen og Mars. Her ser du <strong>et</strong>romteleskop. FOTO: SHUTTERSTOCKnysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang Himmelens øyne 21


I desember 2002 tok Hubble-teleskop<strong>et</strong>d<strong>et</strong>te fantastiske bild<strong>et</strong> av stjernen V838Monocerotis. Stjernen ligger 20 000 lysårunna solen. FOTO: NASA22 Himmelens øyne nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


M<strong>et</strong>Op-satellittene gir fantastiske bilderav værsituasjonen i Europa (over). Dataenesendes til en bakkestasjon på Svalbard.Her er den første satellitten under bygging.FOTO: EUMETSAT/C. MériauxJordobservasjonssatellitter brukes tilå kartlegge og holde øye med jordasressurser og stadig skiftende forhold.De kan for eksempel brukes til åfinne bestemte jordarter, mineralereller arkeologiske levninger, identifisereforurensningskilder, overvåkespredningen av sykdommer i avlinger,eller registrere virkningene av globaloppvarming. Noen kan til og medfølge dyr eller fugler på vandring.Romteleskop<strong>et</strong> Hubble er en lavbanesatellittsom kr<strong>et</strong>ser like over jordatmosfæren,610 km over bakken. D<strong>et</strong>te bild<strong>et</strong> er tattlike <strong>et</strong>ter at romskip<strong>et</strong> Columbia slapp d<strong>et</strong>«fri» i mars 2002. FOTO: NASANorsk forskningENVISAT, også kalt «Miljøvaktbikkjai verdensromm<strong>et</strong>», er Europas størstesatellitt. Den er viktig for overvåkningenav miljø<strong>et</strong> i nord. Den overvåkerhav, land, luft og is og registrerer blantann<strong>et</strong> algeoppblomstring og oljesøl påhav<strong>et</strong>. Norske bedrifter lag<strong>et</strong> viktigedeler både til ENVISAT og til bærerak<strong>et</strong>tenden ble skutt opp med.Norske forskere har også vært medpå utviklingen av de tre M<strong>et</strong>Opsatellittene.Den første ble skutt oppi juni 2006. D<strong>et</strong>te er verdens størsteværsatellitter, som vil gi fantastiskebilder av værsituasjonen i Europa –særlig i Norge. Alle dataene frasatellittene sendes til en bakkestasjonpå Svalbard. Disse dataene vil kunnegi <strong>et</strong> tidligere varsel om ekstremværog naturkatastrofer.Svalbard tar også imot all informasjonfra solsatellitten Solar B, som ble skuttopp fra Japan i 2006. Fra sin bane 600km over bakken samler satellitten inndata om solatmosfæren. Dataene blirsendt til Universit<strong>et</strong><strong>et</strong> i Oslo, der deblir analysert og lagr<strong>et</strong>.SatellittjaktNoen satellitter står stille på himmelen,andre farer over himmelhvelv<strong>et</strong>på få minutter. Satellitter er synligenår de reflekterer sollys<strong>et</strong>. Hvorsterkt de skinner, er avhengig avstørrelsen, overflaten og hvor høyt dekr<strong>et</strong>ser. Noen hundre av dem skinnersterkt nok til at de kan sees medd<strong>et</strong> blotte øye. Den internasjonaleromstasjonen ISS og romfergene, somkr<strong>et</strong>ser i en høyde på knapt 400 km,er blant de mest lyssterke. De nyeIridium-satellittene har en speilblankoverflate. De sterkeste lysglimtenefra dem kan være 100 ganger merlyssterke enn plan<strong>et</strong>en Venus.Har du lyst til å gå på satellittjakt, kandu sjekke NASAs n<strong>et</strong>tsted for å finneut hvor du skal r<strong>et</strong>te blikk<strong>et</strong>:spaceflight.nasa.gov/realdata/sightings. Se også www.romsenter.nonysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang Himmelens øyne 23


D<strong>et</strong> lønner seg å væreen nysgjerrigper!Er dere i gang med <strong>et</strong> forskningsprosjekt i klassen? Hvis ikke,er på på tide å starte arbeid<strong>et</strong> for å være med i År<strong>et</strong>s <strong>Nysgjerrigper</strong>2008. Alle forskerspirer i 1.–7. klasse kan delta. Dere kan ogsåsøke pengestøtte hos <strong>Nysgjerrigper</strong> til å gjennomføre forskningsprosjekt<strong>et</strong>.Les alt om konkurransen på www.nysgjerrigper.no.<strong>Nysgjerrigper</strong> ønsker at elever i barneskolenskal forske mer. For å hjelpe litt på vei harvi lagd <strong>et</strong> veiledningshefte til læreren, ogIKT-verktøy<strong>et</strong> nysgjerrigperm<strong>et</strong>oden.no.Her kan elever og lærere jobbe med <strong>et</strong>forsknings prosjekt <strong>et</strong>ter de seks trinnenei <strong>Nysgjerrigper</strong>m<strong>et</strong>oden. Når dere er i mål,kan forskningsrapporten skrives ut sombevis på at dere har jobb<strong>et</strong> som ekte forskere.Da kan dere også velge om dere vil deltai barnas forskningskonkurranse.<strong>Nysgjerrigper</strong>m<strong>et</strong>oden.no:Oppr<strong>et</strong>t <strong>et</strong> eg<strong>et</strong> arbeidsområdeog legg inn tekstog bilder. Send inn bidrag<strong>et</strong>elektronisk og delta i År<strong>et</strong>s<strong>Nysgjerrigper</strong> 2008. Skrivut rapporten og la elevenefå hver sin «ekte» forskningsrapport.I 2007 ble Teknologi- og designprisengitt av RENATE. Den er en av femspesialpriser i År<strong>et</strong>s <strong>Nysgjerrigper</strong>.Alle prisene er på 5000 kroner. Defire andre prisene er Kreativit<strong>et</strong>sprisen,Energiprisen, Helseprisenog Naturfagprisen.24år<strong>et</strong>s nysgjerrigper 2008nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


År<strong>et</strong>s <strong>Nysgjerrigper</strong> 2007: Hillestad skoleKakaosøl ga uttellingSøl fra kakaomugger tok eleveneved Mindland skole til finalen iÅr<strong>et</strong>s <strong>Nysgjerrigper</strong>. I finalen blede belønn<strong>et</strong> med konkurransensTeknologi- og designpris.Elevene i 1.–4. klasse ved Mindlandskole på Alstadhaug i Nordland lagerofte kakao på skolen. Problem<strong>et</strong> er atmuggene alltid har sølt mye, enten deer gamle eller nye. D<strong>et</strong>te ville elevenefinne årsaken til!Prisdryss i År<strong>et</strong>s<strong>Nysgjerrigper</strong> 2008Dere kan være med i konkurransen ved å:• levere rapporten i nysgjerrigperm<strong>et</strong>oden.no,• skrive ut og sende rapporten i posten til <strong>Nysgjerrigper</strong>• sende rapporten i word- eller pdf-format til <strong>Nysgjerrigper</strong>se-post konkurranse@nysgjerrigperm<strong>et</strong>oden.noAlle som deltar mottar diplom, juryens tilbakemelding og rausepremier. Alt blir tilsendt før sommerferien. De som vinner de toandre- og tredje-prisene, mottar i tillegg gavesjekker på 10 000 og5000 kroner. Vinnerne av spesialprisene får 5000 kroner hver ogandre overraskelser fra <strong>Nysgjerrigper</strong>s gode venner.Materiale eller tut?Dermed gikk småskoleelevene i gangmed undersøkelsen sin. Kunne d<strong>et</strong>være fordi tuten er for stor – eller forliten? Eller kan d<strong>et</strong> være fordi muggener lagd av <strong>et</strong> spesielt materiale? Og erd<strong>et</strong> forskjell om man heller vann ennkakao med en mugge?Tuten bestemmerElevene forsk<strong>et</strong> med stor forskningslyst.De test<strong>et</strong> ut mange forskjelligemugger i ulike fasonger og størrelserog materialer som plast, glass, m<strong>et</strong>allog porselen. Elevene konkluderte medat muggene som søler minst har entynn, skarp og r<strong>et</strong>t tut. D<strong>et</strong> har litenb<strong>et</strong>ydning om tuten er stor eller liten,eller hva slags materiale muggen erlagd av. Og de la heller ikke skjul på atkakaoen smakte godt ...Den gjeveste prisen er en uforglemmelig tredagers opplevelsesturpluss 20 000 kroner til videre forskning på skolen. Hovedvinneren kårestil År<strong>et</strong>s <strong>Nysgjerrigper</strong> 2008. Og hovedveilederne for de fem vinnerprosjekteneinviteres på drømm<strong>et</strong>ur over to dager i september 2008.Husk å levere inn forskningsrapporten innen 1. mai.nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang år<strong>et</strong>s nysgjerrigper 200825


QuizVED TROND RØDVIKVeit du svar<strong>et</strong>?Geologi1 poeng:1. Endolittar er organismar som har eit spesieltkosthald. Kva likar dei å <strong>et</strong>e?2 poeng:2. Under jordskorpa er d<strong>et</strong> eit lag av varmtjuktflytande stein. Kva heiter d<strong>et</strong>te lag<strong>et</strong>?3. Jordskorpa består av mange store plater.Kor mange plater er d<strong>et</strong> snakk om?4. Kva heiter plata som Norge ligg på?3 poeng:5. Korleis har den Midtatlantiske ryggen oppstått?6. Kvifor er ikkje Norge spesielt uts<strong>et</strong>t for vulkanar/vulkansk aktivit<strong>et</strong>?Litt av kvart1 poeng:1. Kor høgt over hav<strong>et</strong> er d<strong>et</strong> høgste punkt<strong>et</strong> inasjonalparken <strong>Everglades</strong>?2. Kor lang kan ein amerikansk alligator bli?2 poeng:3. Kva for ein farleg sjukdom kan vaskebjørnar ha?4. På kva for to måtar kan ein frakte satellittar uti verdsromm<strong>et</strong>?3 poeng:5. Kvifor kan d<strong>et</strong> vere farleg for sjøkuer å vere pågrunt vatn?6. Korleis kan ein mammut bli bevart i tundraeni 40000 år utan at han rotnar?Litt av kvart1. 2, 40 m<strong>et</strong>er(2 m<strong>et</strong>er og 40 cm)2. 4,5 m<strong>et</strong>er(4 m<strong>et</strong>er og 50 cm)3. Rabies4. Satellittane kan haikemed rom ­ferjer eller habære r a ke t t a r5. Dei kan bli drepne avbåtpropellar6. D<strong>et</strong> er så kaldt der atd<strong>et</strong> blir som å lagrehan i ein stor fryseboksSvarGeologi1. Stein2. Mantel3. 9 plater4. Den eurasiske plata5. Den ligg midt mellomto plater: den amerikanske-og den eurasiskeplata. D<strong>et</strong> er mykjevulkansk aktivit<strong>et</strong>,og lavaen som strøymerut har danna ein rygg.6. Land der d<strong>et</strong> er mykjevulkansk aktivit<strong>et</strong> ligggjerne på grensa mellomto plater. Norge liggmidt oppe på ei plate.Vanskeligh<strong>et</strong>sgrad: Junior3 1 6792 858 9 72 187 63 7 16 3 4Vanskeligh<strong>et</strong>sgrad: Senior9658248634SudokuVED WWW.SADMANSOFTWARE.com/sudokuSudoku er nummer-hjern<strong>et</strong>rim og populærtover hele verden. Les om hvordan duløser sudoku på nysgjerrigper.no57142977 116 5234992168935626 quiz / sudoku nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


Oppgåvene er laga av Matematisk institutt ved Universit<strong>et</strong><strong>et</strong> i Oslo– No er vi på Liseberg, jublar Marius.Mia og Marius er saman med tanteHilde og f<strong>et</strong>rane Herman og Jørgen påsommarferie til Göteborg.– Viss vi kjøper dagskort kan vi kjøreså mykje vi vil, seier Mia.– Ja, men d<strong>et</strong> blir vel litt dyrt, seierHilde. Eit dagskort kostar 280 kronerper person. Eit klippekort med 18 klippkostar 225 kroner. Då kostar kvaraktivit<strong>et</strong> tre klipp.– Kan vi ikkje rekne litt på d<strong>et</strong>, seierHerman.Oppgåve 1a) Kor mange turar kan dei kjøremed éit klippekort når kvar turkostar tre klipp?b) Kor mykje kostar kvar tur når einbrukar klippekort?c) Dersom dei kjører 8 turar kvar,kor mykje blir d<strong>et</strong> då per tur meddagskort?Mia smiler breitt og seier: D<strong>et</strong> var d<strong>et</strong>eg visste – dagskort vart d<strong>et</strong> billegaste!– D<strong>et</strong> visste eg óg, seier Jørgen ogspring allereie i r<strong>et</strong>ning mot tømmerrenna.– Ja, d<strong>et</strong> passar best med fire personari tømmerrenna, seier Hilde, så de barnfår ta den åleine. Men for å unngåkrangling når de skal s<strong>et</strong>te dykk oppi,må de avtale plasseringa på førehand.– Vi s<strong>et</strong> opp dei ulike rekkefølgjene vikan sitte i, og så trekkjer vi om kva forrekkefølgje vi skal bruke, seier Marius.– Ja, seier Herman, d<strong>et</strong> var lurt. Vi skalsitte <strong>et</strong>ter kvarandre, men korleis s<strong>et</strong> viopp alle dei forskjellege rekkefølgjene?Oppgåve 2a) Finn ut kor mange ulike rekkefølgjerdei kan sitte i.b) Skriv opp alle dei ulike rekkefølgjene.Etter tømmerrenna, går barna til Lisebergbana.Bana dreg dei opp ei høgdepå 65 m<strong>et</strong>er før dei fyk nedover i over80 km/t. I svingane står vogna nestensidelengs. D<strong>et</strong> kjennest ut som om altblod<strong>et</strong> er pressa ned i føtene slik at d<strong>et</strong>nesten gjer vondt i hovud<strong>et</strong>.Etterpå roar dei nedtempo<strong>et</strong> i pariserhjul<strong>et</strong>.Snart sit alle fem oppiein gondol som tardei 25 m<strong>et</strong>er overbakken.– Pariserhjul<strong>et</strong> erakkurat som ein storsirkel som snurrar rundt,seier Mia. Og diam<strong>et</strong>eren påsirkelen er då 25 m<strong>et</strong>er.– Men kor langt er d<strong>et</strong> rundt heile sirkelen,spør Marius og ser på Hermanog Jørgen medan han smiler lurt.– Eg kan gje dykk eit tips, seier Mia.Uans<strong>et</strong>t kva for sirkel du ser på, så erd<strong>et</strong> slik at viss du tar omkrinsen avsirkelen og deler på diam<strong>et</strong>eren såfår du d<strong>et</strong> same tal<strong>et</strong>. D<strong>et</strong> blir kalla pi.Ho fiskar fram ein passar og teiknarein sirkel på eit papir. Dersom dumåler diam<strong>et</strong>eren med linjal og leggein hyssing langs sirkelperiferien ogmåler lengda av hyssingen, kan dufinne tal<strong>et</strong> pi ved å dele omkrinsen pådiam<strong>et</strong>eren. Etterpå kan du bruke pifor å finne omkrinsen av pariserhjul<strong>et</strong>.Oppgave 3Studér tips<strong>et</strong> til Mia og sjå om du kanfinne tal<strong>et</strong> pi. Sjekk der<strong>et</strong>ter om dukan finne ut kor langt d<strong>et</strong> er rundtpariserhjul<strong>et</strong> i Liseberg.Løysingar på side 29.nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang matematiske utfordringer27


VED TERJE STENSTAD1 2 3 4 5 6 7 891011121314151617 18 19 2021 2223 2425262728 29303132Bortover:1 Hår<strong>et</strong>e, utdødd elefantdyr6 Guttenavn9 Skynde seg10 V i rke12 Hovedstad14 Til å dø av15 Jentenavn16 Jentenavn17 Beskyttende lag19 Stillh<strong>et</strong>21 Merkedag23 Ikke snill25 Kroppsdel26 Bruke øynene27 Utvider seg2 8 Tid s sk r i f t30 Randi Thorsen31 Sannsynliggjøre33 Fra Estland36 Pronomen37 Avgrunn38 Sp or t yNedover:1 Mange penger2 Liljeplante3 Art4 Uidentifisert himmellegeme5 Åpen gårdsplass6 Hissig7 Dyr8 Føle eller merke11 Int<strong>et</strong>kjønnsartikkel13 St y re s e t t16 Erik Johansen18 Vinteraktivit<strong>et</strong>20 Matr<strong>et</strong>t22 Dårlige vaner24 Side av noe som ligger i le28 Type bremser29 Måleinstrument32 Ikke tidlig34 Svar utbedes35 I skudd<strong>et</strong>33 34353637 38nysgjerrigper.noHold deg oppdatert!<strong>Nysgjerrigper</strong> sender ut nyh<strong>et</strong>sbrev på e-post med spennendeartikler om forskning og vitenskap. Du kan velge mellom å fådaglige eller ukentlige oppdateringer – og d<strong>et</strong> er selvfølgeliggratis! For å bestille nyh<strong>et</strong>sbrev<strong>et</strong> går du inn på «Litt av hvert»som står i høyremargen på nysgjerrigper.no og finner fremtil artikkelen «Nyh<strong>et</strong>sbrev fra nysgjerrigper.no».<strong>Nysgjerrigper</strong> har i tillegg en «nyh<strong>et</strong>sfeed», eller RSS, som d<strong>et</strong>også h<strong>et</strong>er. Med denne kan du få nyh<strong>et</strong>er fra oss direkte inn pådin egen PC eller på ditt eg<strong>et</strong> n<strong>et</strong>tsted. Les mer om hva d<strong>et</strong>teer ved å klikke deg inn på «Hva er RSS?» i venstremargen pånysgjerrigper.no.28 kryssord / nysgjerrigper.no nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


1NysgjerrignøttaI forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning om polarforskning.Her ser du tegningene til de fem vinnerne. Gå inn på «spillog konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere tegninger somer sendt inn til konkurransen.Nysgjerrignøtta 4/07Lag en tegning av en satellitt.Send inn tegningen til: <strong>Nysgjerrigper</strong>Norges forskningsråd,Postuttak St. Hanshaugen, 0131 OsloDu kan også skanne tegningen og sendeden på e-post til nys@forskningsrad<strong>et</strong>.no.Merk e-posten eller konvolutten:Nysgjerrignøtta 4-07Husk å skrive navn, adresse, alderog skole på baksiden av tegningen.Frist: 11. desember. Fem vinnere fårtegningen sin på trykk og får tilsendtspennende gaver fra <strong>Nysgjerrigper</strong>.Astrid Sæbø, 12 årLangeland skule, StordIngerid Moe Gravels<strong>et</strong>er, 7 årRygg skule, EtneVi forbeholder oss r<strong>et</strong>t til å bruke tegningeninnenfor <strong>Nysgjerrigper</strong>-prosjekt<strong>et</strong>.Kristoffer Ø. Hafrsfjord Holstad, 6 klasseBigs<strong>et</strong> skule, HareidOle Andreas Mikkelsen Rønningen, 11 årSnåsa Montessori skole, SnåsaSiri Simensen, 11 årLanghus skole, Langhus329151230M A M M UI E FL O N D OL E N EI E M AO L S O KN A K K EE S ER T A21 222 3 4 5 6 7 81011L G E R E131417 18 19 2028R A3133 3435E S T I S37 38RUIT A RU NN G I16E R NL J E23 S 24L26S29V I SB E V IK 36DT R EEFARESENTOMELETT2 1 9 6 5 7 8 3 7 6 8 47 4 5 1 2 8 3 69 8 6 4 3 5 1 2 78 9 2 5 4 7 6 1 33 2 9 1 7 8 44 1 6 3 5 9 25 7L4 6 8 9 2 3 13 2 8 7 1 4 9 5 61 6 9 3 5 2 4 7 8EFASIT Matematiske utfordringer (s. 27):Oppgave 1a) De kan kjøre 18/3 = 6 turerb) Hver tur koster 225/6 = 37,5 kronerc) 8 turer med dagskort koster 280/8 = 35 kronerSvar på spørsmål side 19:Mammut2725N95Oppgave 2a) Antall mulige rekkefølger kan regnes ut ved å tenke som følger:Den første plassen kan bes<strong>et</strong>tes av hver av dem, altså på fire måter. For hver av disse måtene kan denneste plassen bes<strong>et</strong>tes av de tre som ikke sitter først. For hver av disse kan den tredje bes<strong>et</strong>tes av de tosom er igjen. Og den ene som da er igjen tar den siste plassen. Altså blir antall muligh<strong>et</strong>er 4·3·2·1 = 24Oppgave 3Tall<strong>et</strong> pi = omkr<strong>et</strong>s/diam<strong>et</strong>er skal være 3,14. Men siden du har funn<strong>et</strong> d<strong>et</strong> ved måling vil duikke ha funn<strong>et</strong> nøyaktig d<strong>et</strong>te tall<strong>et</strong>, men forhåpentligvis noe i nærh<strong>et</strong>en. Vi finneromkr<strong>et</strong>sen til pariserhjul<strong>et</strong> slik: pi · diam<strong>et</strong>eren = 3,14 · 25 m<strong>et</strong>er = 78,5 m<strong>et</strong>er.829 3 2 1 4 7 2 3 4 7 5 63 1 2 5 8 6 7 46 5 8 9 1 3 25 8 9 7 6 1 44 8 1 2 6 3 9 57 6 9 1 4 5 2 8 31 9 4 6 3 2 8 7 57 6 9 5 4 3 23 5 7 1 8 4 9 67189b) La oss kalle Marius (Ma), Mia (Mi), Herman (H) og Jørgen (J). De 24 muligh<strong>et</strong>ene blir da:Ma, Mi, H, J Mi, H, J, Ma H, J, Ma, Mi J, Ma, Mi, HMa, Mi, J, H Mi, H, Ma, J H, J, Mi, Ma J, Ma, H, MiMa, H, J, Mi Mi, J, Ma, H H, Ma, Mi, J J, Mi, H, MaMa, H, Mi, J Mi, J, H, Ma H, Ma, J, Mi J, Mi, Ma, HMa, J, Mi, H Mi, Ma, J, H H, Mi, Ma, J J, H, Mi, MaMa, J, H, Mi Mi, Ma, H, J H, Mi, J, Ma J, H, Ma, Minysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang nysgjerrignøtta / løsninger29


Fang<strong>et</strong> i monstern<strong>et</strong>t<strong>et</strong>TEKST: TERJE STENSTADSyn<strong>et</strong> er som hent<strong>et</strong> fra en skrekkfilm:Et monsterstort edderkoppn<strong>et</strong>t spunn<strong>et</strong>på kryss og tvers av en park vei.D<strong>et</strong> var tidlig i høst at turgåere i Texasi USA møtte d<strong>et</strong>te skremmende ogspennende syn<strong>et</strong>. Et reisverk på over180 m<strong>et</strong>er var spunn<strong>et</strong> mellom stor<strong>et</strong>rær og busker. D<strong>et</strong> er like stort somto fotballbaner! Enkelte steder varspinn<strong>et</strong> så tykt at solen ikke klarte åtrenge gjennom. Først var n<strong>et</strong>t<strong>et</strong> hvitfarg<strong>et</strong>som engleslør. Så ble d<strong>et</strong> klebrigeedderkoppn<strong>et</strong>t<strong>et</strong> gradvis forvandl<strong>et</strong> tilen mørk og summende felle. Millionerav insekter var fang<strong>et</strong> i n<strong>et</strong>t<strong>et</strong>. Et festmåltidfor sultne edderkopper!Insektforskere strømm<strong>et</strong> til forå se på d<strong>et</strong> uvanlige skaperverk<strong>et</strong>.Monstern<strong>et</strong>t<strong>et</strong> var <strong>et</strong> sjeldentsam arbeid mellom ulike edderkopparter.Bare i en liten del avn<strong>et</strong>t<strong>et</strong> telte forskerne 250 edder -kopper fra 12 edderkoppfamilier.Mye regn tidlig på sommerenhar gitt gode forhold for sultne,små edderkopper. Tusenvis av småedderkopper har samarbeid<strong>et</strong> omå bygge n<strong>et</strong>t<strong>et</strong>. D<strong>et</strong> er svært sjeldend<strong>et</strong>te skjer uten for tropiske strøk.Tusenvis av edderkoppersam arbeid<strong>et</strong> om å lage <strong>et</strong>monstern<strong>et</strong>t i Texas.FOTO: AP/SCANPIXSpis kanel på kaka!TEKST: INGRID SPILDEDe fleste mennesker elsker å stappe i seg søtsaker. Dessverre er d<strong>et</strong> ikkesærlig sunt. Har du sukkersyke, kan d<strong>et</strong> til og med være farlig!Men nå mener forskerne at sukker<strong>et</strong> kan bli sunneredersom du blander d<strong>et</strong> med kanel.Når du hiver innpå med sylt<strong>et</strong>øy og karameller,hakker fordøyelsen sukker<strong>et</strong> opp ismå molekyler som kalles glukose. De sugesinn i blod<strong>et</strong> og beveger seg rundt til hverminste avkrok i kroppen. Der blir sukker<strong>et</strong>mat for alle mulige typer celler. Men for atcellene skal få i seg søtsakene, må de først åpneseg, og d<strong>et</strong> gjør de bare når kroppen sender utstoff<strong>et</strong> insulin. Har du sukkersyke, blir d<strong>et</strong> imidlertidtullball med celle-åpningen. D<strong>et</strong> kan være fordi kroppen ikkeklarer å lage nok insulin, eller fordi cellene ikke legger merke tilinsulin<strong>et</strong> som er sendt ut. Enden på visen er at glukosesukker<strong>et</strong>forts<strong>et</strong>ter å duppe rundt i blod<strong>et</strong>, mens cellene fremdeles er skrubbsultne.Kroppen skjønner ingen ting, og presser stadig mer glukoseinn i blod<strong>et</strong>. D<strong>et</strong> kan være skadelig for både øynene og nervene.Kanelstenger.FOTO: SHUTTERSTOCKMen nå mener forskerne at kanel kan gjøre susen. Krydder<strong>et</strong> inneholdernemlig <strong>et</strong> stoff som virker akkurat på samme måte som insulin. Med ei god skjekanel i kaka ser d<strong>et</strong> ut til at selv den sløveste celle s<strong>et</strong>ter døra på vidt gap.30 rundt omkring nysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang


Unge fedre får flere sønnerTEKST: NORUNN K. TORHEIMBilde av en voksen hannfruktfluesom spiser av <strong>et</strong>eple. FOTO: GV-PRESS/SPLNår en hunnfruktflue parer seg meden ung hannflue får hun flere sønnerenn hvis hun parer seg med en eldreflue. Sjansen for å få sønner eller døtreer nemlig ikke alltid like stor. Noendyr vil helst ha <strong>et</strong> bestemt kjønn påavkomm<strong>et</strong> sitt for å øke sjansene forå spre arvestoff<strong>et</strong>.Forskere har funn<strong>et</strong> ut at sønner meden ung far får flere barn enn sønnersom har en gammel far. Alderen påfaren har derimot ikke noe å si forhvor mange barn døtrene får. Enhunn fruktflue med mange sønner fårdermed flere barnebarn og får spredtgenene sine mest mulig. Forskernehar funn<strong>et</strong> ut alt d<strong>et</strong>te ved å parehunn fluene med hanner i ulike aldre.Årsaken kan være at de gamle hannenehar fått skader på arvestoff<strong>et</strong> sitt.D<strong>et</strong>te arver sønnene og blir dermedmindre attraktive som fedre.Forskerne lurer på hvordan flueneklarer å velge kjønn<strong>et</strong> på barnasine. En muligh<strong>et</strong> er at sædcelleri unge hanner som inneholder Y-kromosomer – d<strong>et</strong> vil si de som blirtil hanner – er flinkere til å svømme.Disse kommer derfor raskere framtil eggcellen enn sædcellene sominneholder X-kromosomer, d<strong>et</strong> vil side sædcellene som blir til hunner.Miljøvennlig tyggisTEKST: TERJE STENSTADFOTO: SHUTTERSTOCKD<strong>et</strong> fins snart råd mot seige tyggisklysersom klebrer seg der de ikkeskal. Forskere ved Bristol-universit<strong>et</strong><strong>et</strong>i England har funn<strong>et</strong> opp verdensførste ikke-klebrige tyggegummi.Tyggegummien har fått navn<strong>et</strong> «CleanGum», og skal være enkel å fjerne fraklær, skolepulter, fortau, hår og sko.Tyggegummien oppløser seg nemligi vann uten å <strong>et</strong>terlate spor.ikke-klebrige tyggegummien i løp<strong>et</strong>av <strong>et</strong>t døgn. Den ble enten slitt borteller vask<strong>et</strong> vekk av regn.Den miljøvennlige tygg isen smakervisstnok også godt. Firma<strong>et</strong> somhar lagd tygge gummien med forskerneshjelp, har planer om å lansereprodukt<strong>et</strong> til neste år.«Clean Gum» er grundig test<strong>et</strong>.I tre av fire fortaus-forsøk, ble vanligtyggegummi sittende igjen. I alleforsøkene forsvant derimot dennysgjerrigper – 4-2007, 14. årgang rundt omkring31


R<strong>et</strong>uradresse:<strong>Nysgjerrigper</strong>Norges forskningsrådPostboks 2700 –St. Hanshaugen0131 OsloBEconomiqueSteinspising på MarsFOTO: Spl/gv-pressSkal vi l<strong>et</strong>e <strong>et</strong>ter liv på Mars, må vi først gjøre undersøkelser på vår egen klode.Forskerne jakter derfor <strong>et</strong>ter spesielle organismer som spiser stein.TEKST: THOMAS KEILMANVitenskapsfolk over hele verdenhar lenge l<strong>et</strong>t <strong>et</strong>ter tegn til liv påplan<strong>et</strong>en Mars. Mange mener de harfunn<strong>et</strong> spor som kan tolkes slik atd<strong>et</strong> en gang var primitive livsformerpå plan<strong>et</strong>en, og noen hevder til ogmed at d<strong>et</strong> fortsatt er liv! Men ingenhar til nå komm<strong>et</strong> med gode bevis.Norske forskere jobber nå med enm<strong>et</strong>ode som kan gjøre d<strong>et</strong> enklereå l<strong>et</strong>e <strong>et</strong>ter liv på Mars.Ser ut som glassForskerne l<strong>et</strong>er nemlig <strong>et</strong>ter en organismesom spiser stein! Organismenekalles endolitter på fagspråk<strong>et</strong>, ognøyer seg ikke med en hvilken somhelst stein. De er ute <strong>et</strong>ter en heltspesiell type vulkansk glass. Denn<strong>et</strong>ype stein finnes gjerne i formasjonenesom oppstår når tyntflytendelava kommer i kontakt med vann. D<strong>et</strong>kalles vulkansk glass fordi den varmelavaen kjøles veldig fort ned av d<strong>et</strong>kalde vann<strong>et</strong>. Dermed får d<strong>et</strong> <strong>et</strong> utseendesom likner glass. Men d<strong>et</strong> er ikkegjennomsiktig som vanlig vindusglass.D<strong>et</strong> likner faktisk mer på stivn<strong>et</strong> oghard sirup! De bitte små organismenespiser seg gjennom d<strong>et</strong> vulkanskeglass<strong>et</strong>, og <strong>et</strong>terlater små hulrom.Steinen kan minne om en sveitserost!Liv på MarsResultatene til disse forskerne erveldig spennende for l<strong>et</strong>ing <strong>et</strong>ter livpå Mars. Der finnes d<strong>et</strong> nemlig veldigmye vulkansk stein. Og hvis d<strong>et</strong> viserseg at d<strong>et</strong> en gang har eksistert vannpå plan<strong>et</strong>en, kan forskere prøve åfinne den samme typen vulkanskglass som de nå undersøker på jorda.Om de så finner de samme sporene<strong>et</strong>ter organismene på Mars som i steineneher på vår klode, har de komm<strong>et</strong><strong>et</strong> langt steg videre i l<strong>et</strong>ingen <strong>et</strong>ter livsom var … eller kanskje er?<strong>Nysgjerrigper</strong> 1-2008 byr på artikler om en datastyrt melkerobot og en giftsnyltende slange. Vi har undersøktOseberg haugens skatter nærmere og gravd i andre gamle vikingsskatter. Vi har dessuten klatr<strong>et</strong> på fjell<strong>et</strong>Kilimanjaro og snakk<strong>et</strong> med høydeforskere. Blad<strong>et</strong> sendes deg midt i februar.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!