Temahefte - Den kulturelle skolesekken Hordaland

More documents

Recommendations

Info

2. Oppfattelsen av de andre A. Situasjonspåvirket oppfatning Cut Nose var en av de unge krigernes leder under Siouxopprøret. Før krigen blir han beskrevet av en hvit kvinne som "et av de flotteste mannfolk jeg noensinne har sett, høy og rakrygget, med tiltalende ansiktstrekk til tross for at et lite stykke av kanten på det ene neseboret var skåret bort". Halvblodsindianeren Samuel J. Brown var senere i fangenskap hos Siouxene. Han beskriver ham slik: "Med sitt svartmalte ansikt og lange, buskete hår som en zulu og sin halve nese (et av neseborene manglet) var han uten tvil det styggeste og mest avskyelige mennesket jeg hadde sett" (Gjengitt fra Karl Jakob Skarsteins bok Krigen mot Siouxene – nordmenn mot indianerne 1862-1863, Spartacus 2005, s. 54). Skarstein har trykket et bilde av ham, hvor nesen kan synes å ha en skramme. Billedteksten sier: "Cut Nose, en fryktinngytende kriger". Oppgaver: • Diskuter hvordan man beskriver utseende avhengig av om det er venner eller fiender? • Hadde billedteksten "Cut Nose, en damenes mann" forandret din oppfattelse av de to versjonene av ham i boka? B. Innvandrernes <strong>kulturelle</strong> bagasje Ole Vaaberg fra Grue Finnskog dro i 1850 med sin familie til Amerika. De hadde vanskeligheter med å overleve i Norge, som så mange på den tiden da Norge var et fattig land, og de solgte den lille gården og alt de hadde for å dra. De hadde ikke fått alle pengene for salget ennå, så moren og søsteren måtte komme året etter. For å ta båten måtte de først til Kragerø. Ole: "I Kragerø saa jeg for første gang en Neger ... det var Kjøbmand Henrik Bjørns Neger. Negeren stod i Vedskjulet og kløvede Ved. En Flok af os Emigrantgutter stod i Døren og nistirrede paa Negeren. Han blev sint, bandte paa norsk, greb Øksen, kom mod os med den som vilde han bruge den paa os. Saa rædde som vi blev! Vi syntes som den skinbarlige selv var efter os. Vi løb af alle Livsens Kræfter for at komme bort fra Uhyret" (Skarstein, 25). Dette forteller litt om den <strong>kulturelle</strong> bagasjen til en norsk bondegutt på vei til utlandet. Det er og interessant å høre hva han sier når han treffer på noen Telemarkinger: 2
"Vi faldt rent i Staver over Udseendet af disse folk. Vi havde aldrig drømt om, at der i Norge skulde eksistere et saa eiendommeligt udseende Folk, som disse Telebønder var. ... Mændene var alle ligt klædte, som uniformerede Soldater. Alle havde sorte knæbukser, Sølvknapper ved Knæerne, lange hvide Strømper med udsyede Roser ved Anklerne, lave kunstsyede Sko, en underlig styg hvid Trøye, dekoreret med rødt og blaat og Vest ligedan udstaseret med Sølvknapper og udsyet paa en kunstig Maade med rødt og blaat en Hue som lignede meget paa den som Jernbane-funktionærerne har i Amerika med den Forskjel, at der hang en stor Dusk fra Kronen af Huen ned over det høire Øre." Og kvinnene var "stygt klædte ... Alle havde et tykt sort Vadmelsskjørt, der rak lige op under Ærmerne. Rundt Livet havde de et langt Uldskjærf, som vikledes flere Gange rundt Livet. De havde en kort Trøie af Vadmel. Strømperne var umaadelig store Skaft paa, med udsyede Roser ve Anklerne selvfølgelig, lave kunstsyede Sko. Hovedplaget var vel et Skaut eller Tørklæde" (Skarstein, 25f.). Skarstein forteller at Ole ble predikant i Minnesota. Han slo seg ned i Carver, nær et vann som det senere kom til å hete Norway Lake. Med sin evne til å snakke godt for seg og for sine språkkunnskaper, blir han snart tatt i bruk for å verve de som ikke kunne så godt engelsk av nordmennene under borgerkrigen. Til tross for store løfter til predikantkallet, kom han plutselig i en delikat situasjon. Han måtte støtte sine kamerater og på en måte stå for sitt oppdrag. Konsekvensen blir at han må dra ut i krigen med dem uten engang å få gitt beskjed til kona. Han blir sekondløytnant og kommer senere til å kjempe direkte mot Siouxene. Siouxene var blitt særdeles dårlig behandlet av myndighetene. Da de hvite kom og prøvde å verve også indianere til borgerkrigen, trodde noen av dem at det snart ikke var flere soldater igjen. De så sitt snitt til å ta landet sitt tilbake. Tusen siouxkrigere samlet seg litt etter litt til opprør i spredte lag, men i stedet for å gå strategisk til verks og kjempet mot soldater som forskanset seg i byer og fort, gikk de løs på folk som bodde spredt omkring. De drepte dem og stjal buskapen deres. Etter hvert ble hæren satt inn for å ta indianerne. Når Ole kommer med sitt kompani, skriver han blant annet dette: "Liget af Mrs. White fandt de liggende i Døren paa hendes Hus, skudt og opskaaret med Knive, og Knivene havde de stukket i Legemet. Mr. White fandt de med afhugget Hoved mellem Hvedestakkene. Sønnen, en 12 Aars gammel Gut, havde de kastet levende ned i Brønden, hvor han omkom. Datteren, en 17 Aars gammel Pige, førte de med sig paa Prairien og tilfredstillede sin sataniske Lyst paa hende, indit hun døde. Skelettet fandtes paa Prairien Vaaren efter" (Skarstein, 146) Man kan ikke kalle dette en nøytral beskrivelse, men man kan forstå mye av hatet mot indianerne i møte med disse uskyldige ofrene. Nybyggerne gikk ganske amok for å hevne seg på siouxene. Hele reservat ble utslettet. Her gikk det altså også ut over uskyldige, såkalt sivilbefolkning, men i en målestokk som ikke kunne sammenlignes. 3
Page 1: II: TEMAHEFTE OG ARBEIDSOPPGAVER M
Page 5 and 6: kjemisk krigføring. Det sier seg s
Page 7 and 8: Her kan dere gjøre mye ut av det.
Page 9 and 10: snakker, og hvilke interessante tin
Page 11: • Canadian writing and the langua

Temahefte - Den kulturelle skolesekken Hordaland

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?