Stetoskopet nr. 2 2010 - Sykehuset Østfold
Stetoskopet nr. 2 2010 - Sykehuset Østfold
Stetoskopet nr. 2 2010 - Sykehuset Østfold
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Ny metode<br />
Gastrokirurg Ghous G. Gondal<br />
opererer gjennom en liten<br />
port i navlen<br />
side 4<br />
Relasjonsbyggeren<br />
Odd Petter Nilsen bygger<br />
relasjoner til fylkets<br />
228 fastleger<br />
side 14<br />
Internmagasin for medarbeidere i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> · Nummer 2 april <strong>2010</strong> · www.sykehuset-ostfold.no<br />
Miljøbevisst<br />
Portør Kristine Olsen Bø<br />
oppfordrer alle til å bli<br />
mer miljøbevisste<br />
side 16<br />
stetoskopet<br />
TeMa:<br />
Natt i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong><br />
side 7
leder Porten til fremtiden<br />
er tittelen på en av fagsakene i dette <strong>Stetoskopet</strong>. Kikkhullskirurgien<br />
har endret hvordan vi kan operere. Kamera tar bilder inne i magen.<br />
Kirurgen i Moss snitter ikke opp pasientens mage. Han lager bare<br />
ett hull, en port, for kamera og operasjonsinstrumenter. For tjue år<br />
siden kappet vi nesten pasienten i to for å gjøre den samme operasjonen.<br />
Porten til fremtiden er også arbeidet med nytt østfoldsykehus.<br />
Utviklingen av nytt sykehus på Kalnes og opprustningen i Moss er en<br />
innhold småstoff<br />
FAG<br />
Ny operasjonsmetode<br />
Flere og flere opereres gjennom<br />
et lite snitt i maven side 4<br />
TEMA<br />
Sykehusnatt<br />
Hver eneste natt, året rundt, er nattevaktene<br />
på plass i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> side 7<br />
REPORTASJE i miljøet<br />
Relasjonsbyggeren<br />
Sykehus <strong>Østfold</strong> har en egen relasjonsbygger.<br />
Vi har fulgt han i møtet med et legekontor side 14<br />
SØ INTERNT<br />
Bli miljøbevisst<br />
Avfallet tar mange veier, men<br />
kildesorterer vi godt nok? side 16<br />
NYTT SYKEHUS<br />
Et travelt år<br />
Over 50 personer jobber på spreng for å få<br />
rammene for nytt sykehusbygg på plass side 20<br />
HELSE I HVER BIT<br />
Asparges<br />
Nyt våren med retter av deilige norske asparges.<br />
Men vær rask, sesongen varer kun til St.Hans side 24<br />
BLINKSKUDDET<br />
Fotografens ”Mot vår”<br />
Etter en kald vinter er vi endelig<br />
på vei mot vår – se vinnerbildet side 26<br />
sterk drivkraft for sykehuset allerede nå, fem år før det står ferdig.<br />
200 medarbeidere i grupper bidrar til at byggeprosjektet utvikler det<br />
sykehuset <strong>Østfold</strong> trenger fra 2015. Det skal bli et godt sykehus, med<br />
det nye på Kalnes og det nye konseptet for Moss. Godt for pasientene,<br />
og godt for oss som skal arbeide der.<br />
Nytt sykehus påvirker SØ allerede i dag. Det ser vi tydelig i den<br />
store interessen for å starte organisasjonsutviklingsprosjekter. Slik<br />
kikkhullskirurgien har endret seg, er selve sykehusdriften i utvikling.<br />
Felles regionale kurs i smittevern og hygiene<br />
Alle foretakene i Helse Sør-Øst<br />
samarbeider nå om kurs i smittevern<br />
og hygiene. Fra <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong><br />
er hygienesykepleier Ellen Bjerkenes<br />
og rådgiver ved HR-opplæring Bård<br />
Hammerstad representert.<br />
Kurs i håndhygiene er ferdig og<br />
lagt klart i Læringsportalen.<br />
A2 gjennomførte i ukene før påske en<br />
pilotundersøkelse. Tilbakemeldingene<br />
fra dem som har gjennomført kurset<br />
er positive. Neste kurs ut i dette<br />
prosjektet er basale smittever<strong>nr</strong>utiner,<br />
Kraftig reduksjon av ventetid for MR<br />
I radiologisk avdeling i <strong>Sykehuset</strong><br />
<strong>Østfold</strong> (SØ) har de klart å få ned<br />
ventetiden på MR-undersøkelser<br />
til seks uker. Avdelingssjef Eivind<br />
Reitan gleder seg over den sterke<br />
reduksjonen. I perioder har ventetiden<br />
vært meget lang, men nå er målet<br />
nådd. – Målet om seks uker gjelder for<br />
de pasientene hvor det haster minst.<br />
Mange må undersøkes umiddelbart,<br />
sier Reitan.<br />
og blir etterfulgt av kurs i ulike<br />
isolasjonsregimer.<br />
Kursene er ment å være en<br />
naturlig del av opplæringen av nye<br />
medarbeidere i postene, og bør<br />
gjennomføres av alle ansatte.<br />
Etterspørselen etter MR-undersøkelser<br />
har økt kraftig. De har økt<br />
med 44 prosent når 3. tertial i 2009<br />
sammenlignes med samme periode i<br />
2008. Til sammenligning har veksten i<br />
det totale antall røntgenundersøkelser<br />
i samme periode vært fem prosent.<br />
Veksten er størst på de mest legekrevende<br />
undersøkelsene, dvs CT,<br />
ultralyd og MR.<br />
GLEDE. Adm. direktør Just Ebbesen og avdelingssjef Eivind Reitan gleder seg over<br />
redusert ventetid for MR-undersøkelser. Her er ses de fra åpningen av MR i Moss.<br />
Nytt sykehus skaper i seg selv motivasjon og engasjement utover<br />
faglig og teknologisk utvikling. Spennende og utfordrende.<br />
Fremtiden vil bringe flere kronisk syke pasienter, ofte med<br />
mange sykdommer samtidig, ofte eldre. Dette vil bli den største<br />
utfordringen, en utfordring vi må løse med større grad av samarbeid.<br />
Samhandlingsreformen og nytt sykehus til sammen, gir ny energi<br />
til å finne løsninger. Det synes allerede i de prosjektene SØ og<br />
kommunene er i gang med.<br />
Helseekspressen imponerte fastlegene<br />
På <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong>s årlige<br />
møte med fastlegene ble den nye<br />
Helseekspressen demonstrert.<br />
Den ble tatt i bruk ved nyttår. Det<br />
er en velutstyr buss med egen<br />
ambulansedel. I fjor benyttet<br />
Pasientreiser i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong><br />
en ordinær helsebuss, og hele<br />
Ikke bruk ”angivelig”<br />
En journal skal kunne leses av<br />
pasienten, så legen må være varsom i<br />
valg av ord for ikke å støte.<br />
– En pasient som fikk kopi av sin<br />
sykehusjournal, ble oppbrakt og følte<br />
seg krenket over at ordet «angivelig»<br />
var brukt om noe hun hadde fortalt<br />
under opptaket av anamnesen.<br />
5197 pasienter brukte den til<br />
behandling i Oslo. Fastlegene<br />
ble imponert over Pasientreisers<br />
tilbud og bekvemmelighetene i<br />
Helseekspressen. Nina Arntzen<br />
og Bent A.Larsen tok villig<br />
båreheisen for å komme ut av<br />
bussen.<br />
Hun oppfatter ordbruken som<br />
mistenkeliggjøring og at legen<br />
egentlig ikke trodde på det hun<br />
fortalte, skriver leder i Rådet<br />
for legeetikk, Trond Markestad<br />
i Tidskriftet for Den norske<br />
legeforening.<br />
Det er enklere å se behovet for å endringer når<br />
vi samtidig ser at vi skal arbeide annerledes i 2015.<br />
Om byggeprosjektets blir vellykket, vil vise seg<br />
etter at maskiner og arbeidere har pakket sammen<br />
og reist til neste prosjekt. Om vi lykkes som<br />
sykehus, vil vise seg når vi tar i mot pasientene i<br />
nytt hus i 2015. Da er vi porten til fremtiden.<br />
anne Grethe erlandsen,ansvarlig redaktør og direktør kommunikasjon og samhandling i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong><br />
Har du mistet noe?<br />
GJENGLEMT. Det er ikke lite av klokker og andre igjenglemte<br />
gjenstander som Kari-Anne Svendsen viser frem.<br />
Har du en klokke på vidvanke? Kanskje<br />
fotoapparatet ditt også er borte? Ta<br />
en rask tur innom internt servicesenter<br />
i vestibylen i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong><br />
Fredrikstad.Der er et assortert utvalg<br />
hittegods på utstilling.<br />
Det er ikke lite som SØ-ansatte<br />
legger igjen. Når arbeidstøyet havner<br />
hos vaskeriet, blir alt gjennomgått.<br />
Gjenstander som vaskeriet finner, blir<br />
sendt tilbake til sykehuset og levert til<br />
internt servicesenter. Servicesenteret<br />
er overrasket over antallet gjenstander<br />
som glemmes.<br />
Ny prosedyre<br />
– Vi har samlet på mye og mangt over<br />
tid, forteller Patrizia R. Dominici.<br />
For å få anledning til å kaste en del<br />
av hittegodset, er det utarbeidet en<br />
prosedyre som administrerende direktør<br />
nå har godkjent.<br />
Verdigjenstander<br />
oppbevares<br />
I prosedyren heter det helt konkret:<br />
Gjenstand uten verdi oppbevares en<br />
måned:<br />
• På avdelingen der den ble funnet.<br />
• I sentralbordet dersom det er funnet i<br />
fellesområdene.<br />
• Verdigjenstander med antatt verdi<br />
over 1000.-, eller gjenstand uten<br />
verdi som opplagt hører til en ansatt,<br />
leveres og oppbevares ved internt<br />
servicesenter.<br />
Representant for IS avgjør om<br />
gjenstanden er å anse som en<br />
verdigjenstand. Verdigjenstand<br />
registreres og oppbevares trygt på ÌS<br />
inntil en måned. Deretter overleveres<br />
verdigjenstanden til lokalt politikammer<br />
som hittegods.<br />
– Jeg oppfordrer alle til å ta kontakt<br />
med oss med en gang noe er mistet.<br />
Med den nye prosedyren på plass,<br />
håper vi å være til hjelp når eiendeler<br />
kommer på avveie, sier Patrizia R.<br />
Dominici.<br />
2 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 3
fAG kikkhullskirurgi<br />
Porten til<br />
fremtiden<br />
et lite snitt på 1,5-2 cm inne i navlen. en enkel lyseblå gummiport trykkes på plass i<br />
åpningen. Gjennom denne ene lille inngangsporten skal kirurgene håndtere både<br />
kamera og operasjonsinstrumenter slik at pasienten blir kvitt galleblæren.<br />
Tekst og foto: anne-Grete Melkerud<br />
– Dette er et steg mot fremtidens robotkirurgi<br />
med operasjoner gjennom kroppens<br />
naturlige åpninger: munn, nese, endetarm<br />
og vagina. Dette er operasjoner som kommer<br />
til å bli utført om få år, sier gastrokirurg<br />
Ghous G. Gondal entusiastisk før han<br />
går inn på operasjonsstua i Moss.<br />
Han gjør seg klar til inngrepet; laparoskopisk<br />
cholecystectomi, singel port. Det<br />
vil si; pasientens galleblære skal fjernes<br />
ved å bruke kikkhullskirurgi. Det er gjort i<br />
<strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> i flere år, men i motsetning<br />
til andre inngrep hvor kirurgene lager<br />
flere snitt og har flere porter de jobber<br />
gjennom, skjer dette inngrepet gjennom<br />
bare en eneste åpning.<br />
Munnbindet er på plass, armer og<br />
hender er skrubbet rene, før myke plasthansker<br />
tas på.<br />
Ny metode<br />
<strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> er tidlig ute med denne<br />
formen for kikkhullskirurgi. Metoden ble for<br />
første gang brukt i fjor høst. Fra januar i år har<br />
kirurgene brukt metoden fast, og omtrent 70<br />
pasienter har fått galleblæren fjernet på denne<br />
måten. Alle inngrepene blir analysert og vil<br />
være en del av en randomisert forskningsstudie<br />
i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong>.<br />
NY METODE. Gastrokirurg Ghous Ghulam Gondal<br />
har utført flere titalls laparoskopiske inngrep<br />
gjennom én inngangsport de siste månedene.<br />
Viktig leiring<br />
Pasienten sover tungt, hun ligger på ryggen<br />
med armene ut til siden. Et riktig leie skal<br />
sikre at pasienten ligger så trygt og behagelig<br />
som mulig under inngrepet, og at<br />
pasienten ikke får trykk eller nerve skader.<br />
Et riktig leie skal også sikre best mulig<br />
tilgang til operasjonsfeltet.<br />
Leiringen er mye mer komplisert og<br />
tidkrevende når inngrepet gjøres laparoskopisk<br />
enn ved åpen kirurgi. Ved et åpent<br />
inngrep ligger pasienten ofte stabilt på<br />
ryggen, men når kikkhullskirurgi brukes,<br />
forandrer man pasientens stilling flere<br />
ganger under inngrepet for å få et så tydelig<br />
bilde som mulig, og for å komme til med<br />
instrumentene.<br />
Fleksible skop<br />
Pasientens hud er desinfisert med klorhexidinsprit.<br />
Kirurgen lager et lite snitt i<br />
navlebunnen. Åpningen utvides litt, og den<br />
lyseblå porten presses på plass i åpningen.<br />
Porten har flere åpninger hvor de ulike<br />
instrumentene etter hvert skal plasseres.<br />
Operasjonssykepleier Erik Bang har klargjort<br />
det avanserte utstyret.<br />
En slange med CO 2 gass kobles til inngangsporten.<br />
Gassen fyller bukhulen, og<br />
gjør det enklere for kirurgene å få tydelige<br />
bilder. Kameraet føres inn gjennom et annet<br />
hull i den blå porten, deretter gjennom<br />
bukveggen. Klare bilder dukker opp<br />
på skjermen som er kirurgenes viktigste<br />
arbeidsverktøy. To par øyne stirrer stivt<br />
på skjermen mens arbeidet med å fjerne<br />
Laparoskopi eller kikkhullskirurgi er fellesbetegnelsen for en type kirurgi<br />
som foregår via tynne instrumenter som føres gjennom bukveggen.<br />
ET LITE SNITT. Den lyseblå porten som presses på plass i et lite snitt i navlebunnen, blir en inngangsport for kirurgene.<br />
galleblæren starter. Kirurgene Gondal og<br />
Arild Sæther arbeider tett. Med fleksible<br />
skop manøvrerer de hendene samstemt.<br />
Arild Sæther stikker to tynne nåler inn<br />
gjennom bukveggen litt høyere opp på<br />
magen. Disse festes i galleblæren slik at<br />
den kan heises litt opp. Nå kommer Ghous<br />
Ghulam Gondal til under blæren, som<br />
ligger tett inntil leveren.<br />
Galleblæren frigjøres, gallegangen<br />
klipses med metallklips. En liten pose<br />
festes på et av instrumentene som føres<br />
inn i abdomen. Med imponerende presisjon<br />
legges galleblæren opp i posen. Så trekkes<br />
instrumentet ut.<br />
Kirurgi med robot<br />
Utviklingen av kikkhullskirurgi har gått raskt<br />
de siste årene, og det er stor faglig enighet om<br />
at det er mange fordeler ved denne teknikken.<br />
Faren for infeksjoner minker betraktelig.<br />
Blødningsfaren er mye mindre. Ved hjelp av<br />
kameraet kan kirurgene se og stanse selv de<br />
minste blødningene. Pasientene får mindre<br />
operasjonssår og mindre vondt. Liggetiden<br />
etter et laparoskopisk inngrep, er også kortere.<br />
I følge Gondal er det ikke så enkelt å se en<br />
tydelig gevinst når man går fra laparoskopiske<br />
inngrep hvor de bruker flere porter, til<br />
laparoskopiske inngrep gjennom én<br />
inngangsport.<br />
TYDELIG BILDE. Gjennom en port i pasientens navle er kameraet på plass og gir et skarp bilde av inngrepet.<br />
Ghous Ghulam Gondal, Arild Sæther og Erik Bang er alle dypt konsertrerte.<br />
4 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 5
fAG kikkhullskirurgi<br />
– Den største gevinsten er nok at vi blir<br />
forberedt på fremtidens kikkhullsteknologi;<br />
nemlig med robotkirurgi. Vi håper og tror at<br />
vi kan tilby robotkirurgi allerede om et par<br />
år, sier Gondal.<br />
Foreløpig er kirurgi med robot helt i<br />
startfasen i Norge. Maskinen som brukes<br />
kalles Da Vinci. Ved hjelp av robot er det<br />
for første gang mulig å vise tredimensjonale<br />
bilder fra innsiden av kroppen. Dette<br />
USYNLIG. Etter inngrepet er det ingen synlige sår på pasientens mage.<br />
skal gi kirurgen et mer presist overblikk.<br />
Robotens armer er også svært avanserte,<br />
og styres ikke av kirurgens hender direkte,<br />
men via en datamaskin. Det gir ytterligere<br />
kontroll over bevegelsene inne i pasienten<br />
To store stener<br />
Operasjonen er fullført. Noen få sting inne<br />
i navlen er knapt synlige. På et lite metallbord<br />
ligger en åpnet galleblære. Ved siden<br />
av den ligger to store grønne gallestener. De<br />
gjøres helt rene og legges på et gjennomsiktig<br />
medisinglass. Hvis pasienten har lyst,<br />
kan hun få dem med seg hjem.<br />
Hvis du er en av dem som reiser mye og variert, lønner det seg å prøve <strong>Østfold</strong>kortet til kr 650,-.<br />
Kortet gjelder i 30 dager på alle lokale bussruter i hele <strong>Østfold</strong>. God og lur tur! 650,-<br />
Før 800,-<br />
www.ostfold-kollektiv.no |<br />
Tlf 177<br />
Først i Norden<br />
Laparoskopiske galleoperasjoner er foreløpig<br />
det eneste inngrepet hvor kirurgene<br />
i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> bruker en singel port<br />
rutinemessig. Men <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> har<br />
også gjort andre laparoskopiske inngrep<br />
gjennom en singel port. Som første sykehus<br />
i Norden har kirurgene fjernet milt, de har<br />
fjernet nedre del av tarm og de har også<br />
brukt metoden under fundoplikasjon der<br />
man lager en slynge av nedre del av spiserøret.<br />
I Fredrikstad har metoden også vært<br />
brukt for å fjerne betente blindtarmer.<br />
Kveld går mot natt. <strong>Østfold</strong> faller til ro. Men i sykehusbygningen i<br />
Fredrikstad er nattevaktene på plass.<br />
les mer»<br />
6 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 7<br />
temA<br />
SykehuSnatt
temA sykehusnatt<br />
Natt i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong><br />
– time for time<br />
Tekst og foto: anne-Grete Melkerud<br />
Kl 2300:<br />
Akuttmottaket<br />
– Har du vondt?<br />
Pasienten nikker. Per Eugen Lie (51) har<br />
et nyrestensanfall. Sykepleier Marit Kolltveit<br />
henter smertestillende.<br />
– Dette vil nok gjøre nytte for seg, sier<br />
sykepleieren.<br />
Pasienten har vært her før, mange<br />
ganger. Han er avslappet. Han vet at medisinene<br />
han får intravenøst, vil lindre.<br />
En vegg skiller pasientene fra hverandre.<br />
På den andre siden ligger en pasient med<br />
brystsmerter. Marit har funnet ut at det er<br />
ledig transportabel telemetri som måler<br />
hjerteaktiviteten i A4. Myke sandaler tar<br />
trappen opp en etasje.<br />
Telemetri nummer 15 festes på pasienten.<br />
Nå kan hvert hjerteslag overvåkes.<br />
Signalene blir synlige på en pcskjerm som<br />
følges kontinuerlig av scopvakta som sitter i<br />
medisinsk overvåkning i B4.<br />
Per Eugen Lie har kommet inn med et nyrestensanfall. Sykepleier Marit Kolltveit gir smertestillende.<br />
Marit Kolltveit er en av 8 sykepleiere på<br />
vakt i akuttmottaket. Hun har lang fartstid<br />
i SØ. De siste tre årene har hun vært i akuttmottaket<br />
i Fredrikstad, etter at hun var i<br />
det første kullet som tok akuttutdanning på<br />
Høgskolen i <strong>Østfold</strong>. Tema for hovedoppgaven<br />
hennes, var triage; hastegradsvurdering.<br />
På dag og kveldstid er det egne sykepleiere<br />
som triagerer i akuttmottaket. Det er det<br />
ikke om natten, men de samme kriteriene<br />
blir brukt. Respirasjon, blodtrykk, puls,<br />
oksygenmetning, temperatur og våkenhetsgrad.<br />
Pasientene plasseres i en av fargekategoriene<br />
grønt, gult eller rødt. Fargene viser<br />
hvor raskt en lege må undersøke pasienten.<br />
I akuttmottaket oppdateres pcskjermene<br />
etter hvert som nye pasienter registreres.<br />
Skjer det ulykker eller andre akutte<br />
ting om natten, vet østfoldingene at de<br />
skal ringe 113. Telefonen kommer til AMK<br />
(akutt medisinsk kommunikasjonssentral)<br />
som også ligger i 3. etasje. I akuttmottaket<br />
kommer alle meldinger om pasienter som<br />
skal til Fredrikstad, opp på pcskjermen.<br />
Ambulansene er stadig ute. Nå må akuttmottaket<br />
forberede seg på å få inn en<br />
pasient som har fått i seg sprit som egentlig<br />
ikke skal drikkes.<br />
Per Eugen Lie, pasienten med nyresten,<br />
skal legges inn. Marit Kolltveit har ringt til<br />
sengeposten A7.<br />
– Skal jeg opp til vennene mine? Ja, her<br />
har vi det godt. Går fra den ene profesjonelle<br />
kundebehandleren til den andre, sier<br />
pasienten og smiler litt blekt.<br />
Men før han skal hentes av portør, skal<br />
han til CT. Med vante bevegelser skyver<br />
Marit sengen ut av rommet. Den er tung. Et<br />
par skarpe svinger må forseres før pasienten<br />
kommer inn til rommet som huser<br />
CTmaskinen. Her tar radiologer over.<br />
To av sykepleierne som har nattevakt i<br />
akuttmottaket, deler natten mellom seg.<br />
Mens Marit Kolltveit ser etter pasientene<br />
i akuttmottaket, sitter Gro Anita Fornaro i<br />
AMK-sentralen og tar imot nødtelefoner.<br />
Omtrent kl 0300 bytter de plass.<br />
Kl 0000:<br />
Operasjon<br />
– Hei, nå må du våkne.<br />
Grønnkledde hjelpere med myke stemmer<br />
står inne i operasjonsstue <strong>nr</strong> 5. En ung<br />
pasient som kom inn med blindtarmbetennelse,<br />
ligger på benken. Narkosesøvnen vil<br />
ikke helt gi slipp ennå. Inngrepet var vellykket,<br />
kirurgene har forlatt stua. Anestesisykepleierne<br />
og operasjonssykepleierne er igjen.<br />
Pasienten løftes forsiktig over i en mykere<br />
seng. Nå venter en rolig oppvåkning.<br />
Det er kun ett operasjonsteam på vakt<br />
om natten. Alle har tildelte oppgaver. Operasjonssykepleier<br />
Sissel Bangor har ansvaret<br />
for telefonen i natt. Helt siden 1987 har hun<br />
skiftet til grønn skjorte og bukse når hun<br />
skal på jobb. I løpet av 12 uker har hun åtte<br />
nattevakter. En grønn hette dekker håret.<br />
Tavla på veggen er full av planer. Morgendagen<br />
er allerede fullbooket, selv om det er<br />
Telefonen ringer stadig. I avdelinger ligger<br />
pasienter og venter. Programmet kan ikke<br />
være for fullt. Sissel Bangor må alltid tenke<br />
at det kan komme inn en pasient som må<br />
tas med det samme.<br />
søndag. Telefonen ringer iltert. Avdelinger<br />
ringer for å høre om deres pasienter kan<br />
komme snart. Sissel sjekker med leger når<br />
de kan være på plass.<br />
– Er du snart klar, ja?<br />
To pasienter ventes. To raske gynekologiske<br />
inngrep står på planen. Gynekologen<br />
gir beskjed om at hun må innom en pasient<br />
på føden, men er snart på vei.<br />
– Jeg stikker opp til A4 imens, sier<br />
anestesi sykepleier Kari Gjertsen.<br />
Det kommer ofte forespørsler fra avdelinger<br />
som ønsker hjelp til å sette venefloner<br />
for å kunne gi intravenøst. Men det er bare<br />
to anestesisykepleiere her, og det må alltid<br />
være minst en som står parat hvis det skulle<br />
komme inn noe helt akutt.<br />
Teamet kan ta en liten pause som fylles<br />
med journalføring og planlegging. Natten er<br />
foreløpig ganske rolig. Men her er medarbeiderne<br />
alltid på vakt. Ingen vet når alarmen<br />
går. Og da må de kunne hive seg rundt kjapt.<br />
Kirurgene Arild Sæther og Eskil Fluge har fjernet en<br />
blindtarm som var betent.<br />
Kl 0100:<br />
Laboratoriet<br />
Bioingeniør Nina Andreassen er ute på et av<br />
nattens mange oppdrag fra sentrallaboratoriet<br />
som ligger i nærheten av vestibylen. Nå<br />
er hun i barneavdelingen. Hun lar døra stå på<br />
gløtt. Såre barneklynk høres inne fra firemannsrommet.<br />
Etter et par minutter kommer<br />
hun ut med et lite reagensrør i hånden. Trillevognen<br />
som står utenfor døren minner om et<br />
mini laboratorium. Rekker med lilla, grønne<br />
og blå reagensrør skjelver forsiktig i stativene<br />
når vognen trilles gjennom korridoren tilbake<br />
til laboratoriet. Oppdraget i barneavdelingen<br />
var å måle opptaket av antibiotika hos<br />
den vesle pasienten. Andre prøver ble tatt<br />
samtidig, så fireåringen slipper å bli stukket<br />
flere ganger.<br />
Tunge maskiner durer inne i laboratoriet.<br />
Blodprøvene skal analyseres med det samme.<br />
Nina ser seg om i rommet. De er bare to på<br />
vakt om natten. Kollegaen var her da hun<br />
Kun ett team er på vakt om natten. Varsomt vekkes pasienten som er operert. Kari Gjertsen, Sissel Bangor, Turid Bratli og Birthe Havnes har det foreløpig rolig.<br />
8 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 9
temA sykehusnatt<br />
Det blir mange besøk rundt i sykehuset for bioingeniørene som har nattevakt.<br />
Nå har Nina Andreassen tatt prøver av en sovende 4-åring i barneavdelingen,<br />
og slår av en prat med sykepleiestudent Monica Stueflotten.<br />
gikk til barneavdelingen. Nå er rommet<br />
tomt.<br />
Telefonen ringer.<br />
– Å, er det der du er? Trenger du hjelp?<br />
Traumealarmen har gått. En person er<br />
alvorlig skadet. Bioingeniør Line Terland<br />
sto og kledde seg om for å ta prøver i et<br />
luftsmitterom i A2, da alarmen gikk. Når<br />
traumealarmen går, skjer ting raskt. I<br />
løpet av noen veldig få minutter er et helt<br />
traume team på plass i traumerommet i<br />
opera sjonsavdelingen. Blodprøver må tas<br />
med det samme, blodbanken må få beskjed<br />
om blodtype, i tilfelle pasienten trenger<br />
blod. For en halv time siden så det ut til å<br />
bli en rolig natt i operasjonsavdelingen. Nå<br />
har natten blitt akutt travel.<br />
Line kommer tilbake til laboratoriet med<br />
prøvene. Så raskt som mulig skal svarene<br />
gis videre.<br />
Kl 0200:<br />
B4 – medisinsk overvåkning<br />
Elektroniske hjerteslag pulserer. En skjerm<br />
viser puls og hjerterytme hos seks pasienter<br />
som ligger i B4 i natt. Og en skjerm viser<br />
hjerterytmen til 16 andre pasienter som<br />
ligger i ulike avdelinger i Fredrikstad. Sykepleier<br />
Anita Bekkevold har scopvakt. Hun<br />
sitter og følger med på skjermene. En av<br />
registreringene skiller seg ut. Apparatet som<br />
registrerer hjerteaktiviteten, har lite strøm.<br />
Telefonen er et nyttig kommunikasjonsverktøy.<br />
Anita ringer til A2.<br />
– Hei, det er scopvakta. Pasienten trenger<br />
nytt batteri, sier hun.<br />
Få strakser senere er registreringen stabil.<br />
Nykokt kaffe dufter liflig. Doble sjokoladekjeks<br />
ligger pent dandert på et lite fat.<br />
Men det er ikke ofte de fem sykepleierne<br />
Blodprøver sentrifugeres og analyseres så raskt som mulig. Bioingeniør Line<br />
Terland venter på svar hun kan gi videre.<br />
har mulighet til å sette seg ned sammen.<br />
Blodgass måles ofte, medisiner gis.<br />
Pasientene som blir lagt inn i B4 trenger<br />
mer overvåking enn de kan få på medisinske<br />
sengeposter. Ofte har de pusteproblemer.<br />
Men i stedet for å bli koblet til respirator,<br />
får disse pasientene maskebehandling.<br />
Det hender at nattevaktene blir sittende<br />
ved en pasients seng hele natten. De kan<br />
ikke risikere at pasienten ikke klarer å få<br />
av seg masken, hvis de for eksempel blir<br />
kvalme. Men så langt det er mulig, avlaster<br />
de hverandre.<br />
Stemmene er dempet. For en time<br />
siden døde en pasient her. Pårørende har<br />
vært her, nå stelles den døde. Forvakta er<br />
tilkalt. Rutinen er at en lege skal bekrefte<br />
at pasienten er død. Turnuslege Sam Polesie<br />
får oppgaven i natt. Han tar den tiden han<br />
trenger, men er veldig klar over at han har<br />
pasienter som venter i akuttmottaket.<br />
Snart skal portøren komme. Sengen vil<br />
trilles gjennom korridoren, dekket med et<br />
lilla morsteppe.<br />
På skjermene hos scopvakta er det en<br />
registrering mindre.<br />
Kl 0300:<br />
Vektertjenesten<br />
– <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong>.<br />
Stig Grønvold svarer på en av de mange<br />
telefonene fra pasienter, pårørende og fagfolk<br />
som ringer nummeret til sentralbordet.<br />
Om natten er det vekternes oppgave å ta<br />
disse telefonene.<br />
Selv om vekterne ikke har noen annen myndighet<br />
enn andre i sykehuset, er det ofte avdelinger som<br />
ringer og ønsker at de skal komme, hvis det er urolig.<br />
Vekter Stig Grønvold passer telefonen.<br />
Scopvakt og sykepleier Anita Bekkevold holder øye med hjerteaktiviteten hos 22<br />
pasienter som ligger i ulike sengeposter i sykehuset i Fredrikstad. Sykepleier Gunn<br />
Glenne Johansen er stadig inne hos pasientene.<br />
Barneavdelingen, B4, G4, akuttmottaket, B0. Vekter Glenn Hagen har flere faste<br />
sjekkpunkter han er innom i løpet av en nattevakt.<br />
Turnuslege Sam Polesie er innom sengeposten. Hans oppgave her i natt er å<br />
bekrefte at pasienten er død.<br />
Det er fullt på sengeposten A5. Sykepleier Karin Strand sjekker blodtrykket på<br />
en pasient som må ligge i korridoren i natt.<br />
10 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 11
temA sykehusnatt<br />
– Ja, det stemmer. Jeg setter deg til G4.<br />
Det er de som har nummeret til legen.<br />
Vekteren kaster et blikk på skjermene<br />
som står foran ham. Kameraer overvåker<br />
sykehusinngangene både i Fredrikstad, Veum,<br />
Åsebråten, Halden og Moss. Bildene kommer<br />
hit. Er det noen som ringer på og skal inn for<br />
eksempel i Moss, kan Stig fjernåpne dørene<br />
herfra.<br />
Hit kommer også varslene hvis en<br />
brann alarm går, eller en heis stopper i<br />
Fredrikstad.<br />
Her i bygningen er de to vektere på vakt<br />
om natten. Den ene må alltid sitte parat ved<br />
telefon og skjermer, mens den andre har<br />
faste sjekkrunder som skal tas. To runder<br />
utendørs og tre innendørs.<br />
Et tungt nøkkelknippe rasler når Glenn<br />
Hagen vandrer i korridoren i nevrologisk<br />
poliklinikk. Er vinduer og dører lukket og<br />
låst? Det har vel ikke kommet noen uvedkommende<br />
inn? Glenn kjenner på dørene.<br />
Alt ser ut til å være i skjønneste orden. På<br />
utvalgte punkter i sykehusbygningen sitter en<br />
klistrelapp med en strekkode på veggen. En<br />
avansert liten lykt sender ut en rød lysstråle<br />
som registrerer at Glenn har vært her.<br />
Kl 0400:<br />
Føden B2 – normalenheten<br />
– Du er jo bare helt perfekt! sier barnepleier<br />
Liv Astrid Halvorsen. Vesle Jenny titter opp<br />
på henne med et våkent og undrende blikk.<br />
Det er bare to timer siden hun kom til verden.<br />
Det er tid for en rask totimerskontroll.<br />
Respirasjon, puls, O2opptak. Alt registreres.<br />
Inne på rommet venter mor og far, Carina<br />
og Ronny Helstad fra Fredrikstad, lettet og<br />
fornøyde med belønningen de har fått etter<br />
nattens arbeidsøkt.<br />
Fødetilbudet i SØ er delt i tre. B2 er<br />
normalenheten. Her kan alle friske kvinner<br />
som har gått et fullgått svangerskap, føde.<br />
Hit kommer også kvinner som har vært i<br />
Barnepleier Liv Astrid Halvorsen sjekker at alt er som det skal med Jenny<br />
som har blitt to timer gammel.<br />
gjennom planlagte keisersnitt. De andre<br />
enhetene er spesialenheten B3 og fødestuen<br />
B7.<br />
I natt har to nye østfoldinger kommet til<br />
verden i B2; en liten jente og en liten gutt.<br />
Nå er det fredelig, ingen flere fødsler er i<br />
gang i natt. Alle data om de to nyfødte er<br />
registrert, både på pc og i en gammeldags<br />
loggbok.<br />
– Nei, nå må vi ha oss litt mat, sier<br />
jordmor Ulrika Stenman. Matpakker finnes<br />
frem, rykende varm kaffe helles i kopper.<br />
Det er en fin natt i annen etasje i Bblokka.<br />
Kl 0500:<br />
A5 – ortopedisk avdeling<br />
– Da begynner jeg med medisinene.<br />
Julie Sandli forsvinner inn på medisi<strong>nr</strong>ommet.<br />
Klokka nærmer seg 0530. Det er mange<br />
pasienter på ”hofteposten”. I natt er det<br />
23 personer på 22 plasser. Pasientene er<br />
som oftest eldre mennesker. De fleste har<br />
lårhalsbrudd.<br />
Klokkene ringer i ett. Stadig nye romnummer<br />
lyser i rødt på skiltene som henger<br />
i taket i korridoren. Én ønsker smertestillende,<br />
én vil gjerne ha hjelp med bekkenet.<br />
De tre sykepleierne på vakt, vet hva de<br />
skal gjøre. Arbeidsoppgavene er fordelt, korridoren<br />
er delt i tre. Julie, Lisbeth Eriksen og<br />
Karin Strand er et fast team. Alle tre jobber<br />
kun om natten.<br />
Inne på medisi<strong>nr</strong>ommet gjøres poser<br />
med intravenøs væske klar. Mange skal ha<br />
antibiotika, noen skal klargjøres for operasjon.<br />
For å rekke over alle pasientene som<br />
skal sees til før vakten er over, må de tre<br />
sykepleierne begynne tidlig.<br />
– Går det bra med deg? Har du fått sove?<br />
Pasienten nikker, øynene glipper. Ikke<br />
helt klar for å møte dagen ennå.<br />
Blodtrykket måles, tallene skrives ned.<br />
Så venter neste pasient.<br />
Utenfor vinduene prøver dagslyset å<br />
komme til. Nå er det snart leggetid for de<br />
tre sykepleierne. Nå skal de snart gi stafettpinnen<br />
videre til andre.<br />
Kl 0600:<br />
Kjøkken<br />
Rundstykke, kneipp, knekkebrød, yoghurt,<br />
egg, kaffe med eller uten kaffefløte, juice,<br />
melk….<br />
Valgene er mange. Hver pasient har krysset<br />
av på et eget frokostskjema. Assistent<br />
Estelita Nystedt sorterer kortene. Tidligere<br />
hadde de en maskin som leste kortene, men<br />
etter at den gikk i stykker, sorteres kortene<br />
manuelt. Estelita har allerede holdt på i en<br />
halv time. Nå er det lunsjkortene som står for<br />
tur. Rett 1 legges i en haug, rett 2 i en annen.<br />
Noen skal kun ha flytende kost, andre skal<br />
ikke ha svinekjøtt.<br />
Lyden av skjemaer som sorteres og suset<br />
fra en kaffetrakter er foreløpig det eneste<br />
som høres. Store blanke metallbenker i det<br />
store lokalet, står foreløpig tomme.<br />
– God morgen!<br />
Kokken Susanna Kvinge dukker opp med<br />
håret tildekket, fulgt av resten av teamet. I<br />
løpet av noen minutter har fem par drevne<br />
hender forvandlet det rolige lokalet til et<br />
effektivt kjøkken. Duften av frokost fyller<br />
rommet. Nystekte rundstykker, bacon som<br />
freser i panna. En litt uvant duft av aspargessuppe<br />
blander seg inn. Susanna gjør sitt for at<br />
pasienter på flytende kost ikke skal behøve å<br />
spise samme suppe til hvert måltid.<br />
300 frokostbrett gjøres klare til servering.<br />
Senest klokken 0730 skal alle brettene<br />
stå klare i traller. I løpet av én time skal alle<br />
pasientene i sykehuset i Fredrikstad ha fått<br />
frokosten de ønsker seg.<br />
Målet er å gi pasientene en smakfull start<br />
på en ny dag.<br />
Jordmor Pia Hultman har tatt imot et lite vidunder i natt. Carina og<br />
Ronny Helstad har fått datteren Jenny.<br />
Klokken nærmer seg 0500. Det er ingen flere kvinner med veer i avdelingen i natt.<br />
Jordmor Pia Hultman og barnepleier Liv Astrid Halvorsen er klare for en spisepause<br />
Mat må du ha – også om natten!<br />
Omsetningen av karbohydrater og fett er<br />
redusert på natten (spesielt etter kl. 0200)<br />
og fordøyelsen fungerer dårligere/langsommere<br />
og du får lettere sure oppstøt, magesmerter,<br />
luftplager eller forstoppelse. Derfor<br />
er det viktig å spise riktig, i følge Lisa Ha,<br />
klinisk ernæringsfysiolog i <strong>Sykehuset</strong><br />
<strong>Østfold</strong><br />
Lisa Ha kommer med gode kostholdsråd til<br />
hvordan du kan stabilisere blodsukkeret,<br />
redusere fordøyelsesplager, øke konsentrasjonsevnen<br />
og at du kan kjenne deg mer<br />
opplagt.<br />
• Spis et par mindre måltider under nattevakten.<br />
Når du er i arbeid og er i bevegelse<br />
vil kroppen behøve drivstoff. Velg mat<br />
som er lettere for kroppen å fordøye som<br />
middels grovt brød eller knekkebrød med<br />
ost, egg, fisk, kylling/kalkun eller magert<br />
kjøttpålegg. Spe gjerne på med frukt,<br />
melk, yoghurt eller en varm suppe.<br />
• Vær forsiktig med fet mat som pølser,<br />
pizza og lignende under nattevakten<br />
siden dette fordøyes langsommere og kan<br />
gi dyspepsi (magekatarr).<br />
• Vær forsiktig med sjokolade, godterier,<br />
hveteboller, søte kjeks, og sukkerholdig<br />
brus og saft da dette er mat som etter en<br />
oppkvikkende effekt, gjør deg uopplagt<br />
etterpå.<br />
• Drikk mye vann eller mineralvann på begynnelsen<br />
av vakten, og mindre mot slutten<br />
av vakten og før sengetid for å unngå<br />
hyppige dobesøk når du skal sove på<br />
dagen. Eventuelle koffeinholdige drikker<br />
kan drikkes tidlig i vakten og reduseres<br />
mot slutten av vakten for ikke å påvirke<br />
søvnkvaliteten.<br />
Julie Sandli og Lisbeth Eriksen gjør medisinene klare.<br />
• For øvrig spis regelmessig med 34 timers<br />
mellomrom på tider av døgnet du er<br />
våken.<br />
Tips: Ta med en lufttett boks/pose med<br />
oppskåret frukt og grønnsaker samt ulike<br />
typer bær som du kan småspise i stedet for å<br />
tømme kjekspakken!<br />
300 frokostbrett gjøres klare på et blunk. Elisabeth Skinstad, Estelita Nystedt og Susanna Kvinge sjekker<br />
kortene og gjør det de kan for å oppfylle pasientenes ønsker.<br />
12 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 13
eportAsje i miljøet<br />
Relasjonsbyggeren<br />
tittelen relasjonsbygger er odd petter Nilsen alene om å ha i sykehusnorge<br />
og den sier mye om hva hovedoppgaven hans er. Nemlig å bygge relasjoner!<br />
Tekst og foto: Berit Louise Palm<br />
I <strong>Østfold</strong> finnes det 106 fastlegekontorer. Odd<br />
Petter Nilsen har besøkt 103 av dem. En viktig<br />
del av jobben hans er å reise rundt til fastlegene<br />
i fylket for høre hva de har på hjertet<br />
når det gjelder samarbeidet med sykehuset.<br />
– Fastlegene er våre viktigste eksterne<br />
samarbeids partnere. Har vi et godt samarbeid<br />
med dem er det til det beste for pasienten,<br />
sier sykehusets relasjonsbygger.<br />
Klare tilbakemeldinger<br />
Fastlegene jobber enten alene eller sammen<br />
i mindre legefelleskap, og det er ingen overordnet<br />
organisasjon som ivaretar fastlegenes<br />
interesser i samarbeidet med sykehuset.<br />
Derfor må sykehuset forholde seg til hvert<br />
enkelt legekontor.<br />
– Det er her jeg kommer inn i bildet, sier<br />
Nilsen. På mine besøk rundt på legekontorene<br />
spør jeg hva slags erfaringer de har<br />
med sykehuset og om det er noe de synes bør<br />
endres på. På besøk på Halmstad legekontor i<br />
Rygge er tilbakemeldingene klare.<br />
– Vi synes samarbeidet med sykehuset<br />
fungerer bra, sier fastlege Reidar Sannes. På<br />
noen enheter i sykehuset synes legene i Rygge<br />
at ventetiden er i lengste laget.<br />
– Men da henviser vi pasientene til private<br />
spesialister isteden, sier Sannes. Epikrisetiden<br />
er fastlegene også fornøyd med, og de<br />
ser fram til at alt av informasjon mellom<br />
dem og sykehuset skal foregå digitalt. De er<br />
allerede på god vei. På legekontoret i Rygge<br />
går allerede henvisninger digitalt til flere<br />
avtalespesialister i fylket.<br />
– Halmstad legekontor er tidlig ute med<br />
elektroniske henvisninger, og dette er i tråd<br />
med det nasjonale meldingsløftet, sier Nilsen.<br />
Han er også delprosjektleder i det lokale<br />
meldingsløftprogrammet som blant annet<br />
ser på hvordan man kan få til en effektiv,<br />
sikker og standardisert meldingsutveksling<br />
av henvisninger, epikriser, laboratorie og<br />
røntge<strong>nr</strong>ekvisisjoner/svar mellom sykehusene<br />
og fastlegekontorene.<br />
Omverdenanalyse<br />
I 2004 ønsket ledelsen i å finne gode<br />
forbedrings tiltak innenfor områder som er<br />
viktig for fastleger og kommunehelsetjeneste.<br />
Man igangsatte derfor en kvalitativ<br />
omverdenundersøkelse blant 15 fastleger<br />
og 7 personer som var knyttet til den kommunale<br />
helsetjenesten i <strong>Østfold</strong>. Odd Petter<br />
Nilsen var med og ledet prosjektet.<br />
– Fastlegene og kommunehelsetjenesten<br />
ble spurt hva de syntes om oss og hva vi<br />
burde ta tak i for å bli et bedre sykehus.<br />
Tilbakemeldingene vi fikk var at behovet<br />
for informasjon var stort og man ønsket å<br />
øke forståelsen for hverandres virkelighet,<br />
begrensninger og roller, sier Nilsen.<br />
Som resultat av omverdenanalysen ble det<br />
bestemt at sykehuset skulle ha en egen<br />
relasjons bygger som jobbet aktivt ut mot<br />
fastlegene.<br />
– Og det ble meg, sier Odd Petter, som<br />
siden han fikk jobben har bygget gode relasjoner<br />
i samarbeidet med 228 fastleger, fordelt<br />
på de 106 fastlegekontorene i <strong>Østfold</strong>.<br />
– Kontakt direkte med hver enkelt fastlege<br />
er viktig, men mye nyttig informasjon går ut<br />
til fastlegene via For Fastleger, et 4 siders nyhetsbrev<br />
som kommer ut elleve ganger i året.<br />
Her får fast legene informasjon om endring i<br />
rutiner, nyheter om behandlingstilbud eller<br />
viktig informasjon fra sentrallaboratoriet.<br />
– Nyhetsbrevet distribuerer vi gjennom<br />
laboratoriesystemet, det går nemlig daglig<br />
biler ut til alle fastlegene i <strong>Østfold</strong> med post<br />
og svar på laboratorieprøver, sier Nilsen.<br />
Hospitering<br />
For en rekke år siden arrangerte overlegene<br />
ved sykehuset i Fredrikstad hver vår et møte<br />
for fastlegene. Etter en lang pause i møterekken<br />
var tilbakemeldingen i omverdenanalysen<br />
klar. Fastlegene ønsket vårmøtet tilbake.<br />
– Det første vårmøtet jeg var med på å<br />
arrangere var i 2005, og vårmøtet har nå<br />
blitt det årlige høydepunkt i samhandlingen<br />
mellom fastlegene og <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong>, sier<br />
Nilsen. De siste årene har mellom 70 og 80<br />
fastleger møtt opp på to dager spekket med<br />
faglige innlegg fra sykehusets egne fagfolk.<br />
– Vårmøtet er en fin anledning for<br />
fastlegene til å bli kjent med fagmiljøene<br />
og vi legger opp til at de får tid til samtale<br />
og diskusjon i de dagene vårmøtet foregår.<br />
Men fastlegene har mulighet til å bli enda<br />
bedre kjent med fagmiljøene i sykehuset ved<br />
å hospitere på flere av sykehusets avdelinger.<br />
Hospiteringen varer en uke eller en dag og gir<br />
poeng til videreutdanning og resertifisering<br />
til spesialist i almennmedisin. Endagshospitering<br />
tilbys ved poliklinikkene, dagkirurgen<br />
eller annen dagbehandling. Nilsen ønsker<br />
også at assistentleger i sykehuset hospiterer<br />
hos fastleger og på sykehjem.<br />
– Det tror jeg er lurt. På den måten kan<br />
sykehuslegene kjenne på hverdagen til sine<br />
kolleger utenfor sykehuset, og på den måten<br />
få en større forståelse for andres hverdag. Og<br />
ikke minst se hvordan de tiltak og oppfølginger<br />
sykehuslegene ber om, påvirker arbeidssituasjonen<br />
på fastlegekontoret, sier sykehusets<br />
egen relasjonsbygger.<br />
Praksiskonsulentordning<br />
For å hjelpe sykehuset med samhandlingen<br />
mellom sykehuset og fastlegene har sykehuset<br />
ansatt syv praksiskonsulenter. Dette<br />
er fastleger som arbeider i sykehuset 7,5 – 10<br />
timer hver måned, innenfor divisjonene<br />
kirurgi, medisin og psykisk helsevern. De har<br />
det gode pasientforløp som arbeidsmål, og<br />
skal identifisere forbedringsområder og bidra<br />
til forbedring innenfor blant annet henvisnings<br />
og innleggelsespraksis, utvikling av<br />
behandlingslinjer samt informasjonsflyten<br />
mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.<br />
– Praksiskonsulentene hjelper sykehuset å<br />
ha fokus på de tingene som er viktig for fastlegene,<br />
de kommer inn i sykehuset med sin<br />
fastlegekunnskap og opplevelse av sykehuset<br />
sett fra utsiden, sier Nilsen.<br />
Viktige innspill<br />
På vei ut av legekontoret i Halmstad drar<br />
fastlege og praksiskonsulent Jon Aga relasjonsbyggeren<br />
til side. Aga vil at han skal<br />
prate med en pasient som har problemer<br />
med pasientreisesystemet. Nilsen tar seg tid.<br />
Store eller små problemer, alt er like viktig.<br />
Relasjonsbyggeren tar innspillene tilbake til<br />
sykehuset, til de som kan gjøre noe med dem.<br />
– Innspillene er viktig for at vi i SØ skal<br />
forstå fastlegenes og pasientens behov, sier<br />
Nilsen.<br />
DIGITAL HVERDAG. Fastlege Jon Aga viser hvordan de henviser elektronisk.<br />
DIALOG. Helsesekretær Hanne Herrebrøden forteller om erfaringer med pasientreisesystemet.<br />
GODT SAMARBEID. Fastlege Reidar Sannes synes samarbeidet med sykehuset fungerer bra.<br />
UT PÅ TUR. Relasjonsbyggeren klar for et nytt fastlegebesøk.<br />
14 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 15
sø internt miljøbevissthet<br />
Grønt vett bedrer miljøet<br />
– Vi kan alle sammen bli mer miljøbevisste. Derfor starter <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> en<br />
kampanje som skal bedre både det ytre og det indre miljøet, sier prosjektlederen,<br />
eiendomssjef Alf Nyrud.<br />
Tekst og foto: Trond degnes<br />
Divisjon for internservice (DISE) har en<br />
miljøkampanje på beddingen. Innenfor<br />
flere områder er sykehuset inne i en negativ<br />
utvikling når det gjelder miljøet. Derfor vil<br />
DISE lansere en kampanje som motiverer<br />
den enkelte medarbeider til å være med på<br />
et felles løft for miljøet.<br />
<strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> (SØ) har tidligere<br />
innført miljøledelse som en integrert del<br />
av sykehusets styringssystem. I tråd med<br />
den handlingsplanen som ble vedtatt er det<br />
tenkt følgende satsningsområder:<br />
• Innkjøp<br />
• Avfall<br />
• Transport<br />
• Energiforbruk<br />
– Innenfor alle disse områdene har vi forbedringspotensial.<br />
SØ er en stor organisasjon,<br />
men som et eksempel er det tanke vekkende å<br />
registrere at det hver dag brukes over 27000<br />
hvite enkeltark, sier Alf Nyrud.<br />
SAVNER PAPIRKASSE. – Vi blir gjerne med på en miljøkampanje. Blant annet ønsker vi oss kurven hvor vi kan samle vanlig papir,<br />
sier helsesekretær Lise Verene Sandvig og sekretær Hilse Johansen med kassen for makuleringspapir og bøtta for restavtall.<br />
Liten innsats gir stor gevinst<br />
Her er noen eksempler som roper på<br />
grønn satsning i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong>.<br />
Det er ikke alltid de store endringene<br />
som må til for å oppnå miljøgevinster.<br />
Bruk papiret om igjen<br />
Ved internt servicesenter i <strong>Sykehuset</strong><br />
<strong>Østfold</strong> Fredrikstad er det rutine å gjenbruke<br />
hvite ark.<br />
– Her hos oss er vi helt bevisste på å<br />
gjenbruke hvite ark. De hvite arkene som<br />
kjøres ut på skriver med korte beskjeder,<br />
kan i etterkant brukes til notater vi gjør ved<br />
telefonsamtaler. Her er en slik bunke med<br />
papir for gjenbruk, sier Marit Andersen.<br />
Tenk igjennom papirforbruket<br />
– Det kan være aktuelt å stille spørsmålet om<br />
alt papirforbruket i SØ er nødvendig. Vi lever<br />
i en elektronisk hverdag, men det er ikke<br />
lett å oppdage innimellom alt papiret, sier<br />
sekretær Inger Kari Berger.<br />
Faktum er at SØ totalt brukte 27.486 hvite<br />
ark pr dag i 2009. Tallet i 2008 var 26.644 ark!<br />
Ta vare på matavfall<br />
Kjøkkenvirksomheten i SØ er omfattende.<br />
Ledelsen er klar på at det er viktig å ta vare<br />
på skyldene og levere dem til egnet sted. Her<br />
viser kokk Lasse Johansen frem dunkene<br />
hvor de oppbevarer matavfallet fra kjøkkenet<br />
i Fredrikstad. I fjor ble det levert totalt 105<br />
tonn skyller i SØ.<br />
Ikke plast i risikoavfall<br />
Store gule sekker gir klar beskjed om at de kun<br />
skal romme risikoavfall.<br />
– Det er viktig at det ikke kastes plast,<br />
papp og annet avtall i disse sekkene, sier<br />
portør Kristine Bøe Larsen<br />
Risikoavtall går til forbrenning. I 2009<br />
le ver te SØ 188 tonn risikoavfall til destruksjon.<br />
16 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 17
sø internt miljøbevissthet<br />
Her kastes kun papp<br />
Det er viktig å være bevisst på hvor det<br />
forskjellige avfall skal kastes. Her går det kun<br />
papp, sier kokk Ann Jeanett Kristiansen.<br />
fem fem i korridoren i korridoren<br />
– Jeg kildesorterer. Vi har egen<br />
kasse for plast, papiravfall,<br />
papir for makulering og<br />
risikoavfall.<br />
Lena Gjølberg,<br />
bioingeniør<br />
– Jeg skriver ut minst mulig<br />
papir, leser dokumenter på PC<br />
og kommuniserer elektronisk.<br />
Anne Sønsterud Jansen,<br />
divisjonsrådgiver<br />
Alle må energiøkonomisere<br />
Rådgiver Knut Jonassen i eiendomsavdelingen<br />
kan konsta tere at energifor bruket<br />
i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> (SØ) bare øker og øker. Fra<br />
2007 til 2009 har forbruket økt fra 42 mill<br />
kwh til 51 mill kwh.<br />
– Det er viktig at alle ansatte i SØ blir<br />
med på å slukke blant annet lyset når et rom<br />
forlates. Bare i de to første månedene i <strong>2010</strong><br />
brukte energi som tilsvarer årsfor bruket i<br />
hele 500 eneboliger, sier Jonassen.<br />
Ikke kast konvolutter i<br />
sikkerhetsmakuleringen<br />
Mengden av papir som må sikkerhetsmakuleres<br />
i SØ er forventet å øke i <strong>2010</strong>. Divisjon<br />
for internservice opplyser at 33 tonn papir<br />
ble sendt til sikkerhetsmakulering i fjor. I år<br />
kan tallet komme opp i ca 45 tonn. Da er det<br />
ekstra viktig å være nøye med at kun papir<br />
med taushetsbelagt informasjon puttes i<br />
containeren.<br />
Hva gjør du for å være miljøbevisst på jobben?<br />
– Jeg er alltid nøye med å<br />
samle alt papir, som ikke skal<br />
makuleres, i en egen sekk.<br />
Edel Feldt,<br />
driftsleder<br />
– Jeg er nøye med å påse at<br />
ordinært papir uten sensitiv<br />
informasjon ikke går til<br />
makulering.<br />
Nina Strømsvik Andersen,<br />
sekretær<br />
– For meg er det alltid viktig<br />
å kildesortere. Jeg er nøye<br />
med å få avfallet i de riktige<br />
kassene.<br />
Aud Høvik,<br />
fagbioingeniør<br />
Da Erlend lå i mors liv ble det oppdaget<br />
Da Erlend lå i mors en sjelden liv ble sykdom det oppdaget der de røde blodcellene ble brutt ned.<br />
en sjelden sykdom der de røde Han blodcellene kunne ikke ble overlevd brutt ned. uten blodoverføring.<br />
Han kunne ikke overlevd 4 blodoverføringer uten blodoverføring. før og 4 etter fødselen var nødvendig.<br />
4 blodoverføringer før I dag og er 4 etter Erlend fødselen 2 år, frisk var og nødvendig. rask og med normale leveutsikter.<br />
I dag er Erlend 2 år, frisk og rask og med normale leveutsikter.<br />
Vi har mye<br />
Vi har<br />
å takke<br />
mye<br />
blodgiverene<br />
å takke blodgiverene<br />
for,<br />
for,<br />
men vi trenger<br />
men vi<br />
flere!<br />
trenger flere!<br />
Du som Du er som blodgiver er blodgiver<br />
- verv en - verv venn! en venn!<br />
www.GiBlod.no<br />
www.GiBlod.no<br />
18 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 19
Nå skal detaljene<br />
på plass<br />
Fortsatt usikker på om det blir nytt sykehus? Nå er over 50 arkitekter,<br />
ingeniører og utbygningsorganisasjonen i full sving med å få på plass<br />
detaljene før spaden skal settes i jorda på kalnes.<br />
Tekst og foto: anne-Grete Melkerud<br />
– Dette har blitt en<br />
skikkelig møteplass,<br />
sier Dag Bøhler. Helse<br />
SørØst sin prosjektdirektør<br />
for nytt<br />
østfoldsykehus titter<br />
rundt seg i nye lokaler<br />
i Sarpsborg. Den tidligere<br />
Tunetekniker’n har blitt til en aktiv base<br />
for fagfolk som kun har én arbeidsoppgave;<br />
å finne de beste løsningene for nytt østfoldsykehus.<br />
Nå har over 50 rådgivende ingeniører,<br />
landskapsarkitekter, arkitekter, interiørarkitekter<br />
og utbygningsorganisasjonen fått<br />
den robuste ingeniørhøgskolen fra 1964, som<br />
arbeidssted. Her er arbeidet med forprosjektet<br />
WORKSHOP 1. Fra venstre John Selbekk, Klaus Mikkelsen, Anne Guri Grimsby<br />
og John Arne Bjerknes.<br />
i full gang. Det holdes workshops om energi,<br />
miljø og utearealer. Store rom legger til rette<br />
for kreativt samarbeid og drodling på tvers av<br />
profesjonene. Og fortsatt ventes omtrent 20<br />
personer til inn i bygget.<br />
– Jeg har en god følelse. Vi har kommet<br />
godt i gang og jeg er helt sikker på at vi kommer<br />
i mål. Men det kommer til å bli intense<br />
måneder, sier Bøhler.<br />
Tett dialog<br />
Et unisont hurra! kunne endelig runge i<br />
<strong>Østfold</strong> i fjor sommer. Styret i Helse SørØst<br />
RHF ga i styremøtet 17. juni 2009 klarsignal<br />
for at nytt østfoldsykehus kunne fortsette inn<br />
i forprosjektet. Det innebærer at sykehusbygget<br />
skal planlegges mer i detalj, og de endelige<br />
areal og kostnadsrammene skal på plass.<br />
I vedtaket i Helse SørØst fikk <strong>Sykehuset</strong><br />
<strong>Østfold</strong> ansvaret for å utvikle organisasjonen<br />
mot nytt østfoldsykehus. Allerede 1. januar<br />
<strong>2010</strong> gikk åtte medarbeidere i <strong>Sykehuset</strong><br />
<strong>Østfold</strong> løs på oppgavene i organisasjonsutviklingsprosjektet<br />
SØ 2015. Helse SørØst<br />
opprettet en egen prosjektorganisasjonen<br />
som har overtatt ansvaret for utarbeidelse av<br />
forprosjektet og eventuelt gjennomføring av<br />
byggingen.<br />
– Vi er helt avhengig av tett dialog med<br />
<strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> for å sikre funksjonaliteten<br />
i bygget. Det er i det hele tatt veldig<br />
mange mennesker som skal koordinere<br />
tanker og ønsker, men vi jobber heldigvis<br />
mot et felles mål, sier Dag Bøhler.<br />
WORKSHOP 2. Fra venstre Tormod Antonsen, Kai-Martin Lunde,<br />
Rolf Marstein, Rune Skarstein og Anders Flote.<br />
SAMARBEID. Dag Bøhler, Endre Engvik, Elisabeth Gudmundsen og Per Furan studerer skisser.<br />
Mange involverte<br />
For å få best mulig kunnskap om behovene<br />
pasienter og medarbeidere vil ha i det nye<br />
sykehuset, er det opprettet 17 medarbeidergrupper<br />
med sykehusansatte. Løsningene de<br />
kommer fram til, vil være med på å forme<br />
romfunksjonsprogrammet, det vil si at det<br />
blir laget en detaljert plan for hva rommene<br />
vil inneholde.<br />
I <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> har brukergrupper,<br />
satt sammen på tvers av fagfelt og avdelinger,<br />
arbeidet for å finne de beste løsningene<br />
for framtidsrettet pasientbehandling og<br />
gode arbeidsmåter, både på Kalnes og i<br />
Disse er i sving<br />
Arkitekt og interiørarkitekttjenester<br />
blir utført av Arkitektgruppen for nytt<br />
østfoldsykehus, som består av firmaene<br />
Eliassen og LambertzNilssen AS,<br />
Arkitema og AART arkitekter.<br />
Cowi AS vant konkurransen om<br />
prosjekteringstjenester for nytt østfoldsykehus.<br />
Kontrakten omfatter rådgivende<br />
ingeniør tjenester, landskapsarkitekttjenester<br />
og prosjekteringsgruppeledelse<br />
for prosjekt nytt østfoldsykehus.<br />
Moss. Dette arbeidet har vært med på å<br />
forme både konseptrapporten og hovedfunksjonsprogrammet<br />
for hele det nye østfoldsykehuset,<br />
og delfunksjonsprogrammet<br />
for bygget på Kalnes. Nå skal prosjektorganisasjonen<br />
også utarbeide et eget delfunksjonsprogram<br />
for bygget i Moss. Målet er<br />
å være så sikre som mulig på at vi får den<br />
beste utnyttelsen av de to sykehusbyggene<br />
som vil utgjøre fremtidens østfoldsykehus.<br />
En viktig milepæl<br />
Arbeidet med forprosjektet for det nye sykehuset<br />
startet opp i januar i år.<br />
– Vi må ha rammene klare allerede<br />
i midten av oktober slik at styret kan<br />
behandle saken før årsskiftet, forklarer<br />
Bøhler.<br />
Endelig beslutning om gjennomføring<br />
av prosjektet nytt østfoldsykehus gjøres i<br />
Helse SørØst etter at forprosjektet er gjennomført.<br />
– Godkjenning av forprosjektet blir en<br />
svært viktig milepæl for nytt østfoldsykehus,<br />
sier prosjektdirektøren.<br />
Målet er at byggestart kan skje i 2011 og<br />
at det nye østfoldsykehuset skal stå klart i<br />
2015.<br />
PROSJEKTORGANISASJONEN. Fra venstre Nina Kristiansen, Kai-Martin Lunde, Elisabeth Gudmundsen,<br />
Tormod Antonsen, Per Furan, Dag Bøhler, Berit Andersen og Tore Blomberg.<br />
20 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 21
fAG bruker sansene<br />
Rusbehandlingen som<br />
masserer sjel og sinn<br />
– Når våre brukere skal avgiftes, finner de roen mye raskere i sanserommet.<br />
tankene samles lettere, stressnivået senkes og sinnstilstanden forvandles, sier<br />
Magne Ingvaldsen, seksjonsleder i seksjon avgiftning og kartlegging.<br />
Tekst og foto: Trond degnes<br />
Vi er på <strong>Østfold</strong>klinikken hvor divisjon for<br />
psykisk helsevern har sin rusbehandling.<br />
Magne Ingvaldsen er seksjonslederen for<br />
avgiftning og kartlegging. Han tar oss med<br />
inn i sanserommet – stedet hvor rusavhengige<br />
får møte en ny behandling. Der tas<br />
lys, farger og terapeutisk musikk med inn i<br />
behandlingen. Denne alternative behandlingen<br />
har så langt vist seg å ha god effekt<br />
på brukerne.<br />
Tenker utradisjonelt<br />
– Vi som arbeider i rusfeltet er stolte av å<br />
tenke utradisjonelt. Dessuten har brukerperspektivet<br />
endret seg. Det er godt å ha<br />
den friheten at alternative behandlingsformer<br />
kan benyttes. Bruk av musikk er<br />
ikke selve behandlingen, men et supplement<br />
som viser seg å ha god effekt, understreker<br />
Ingvaldsen.<br />
Etter å ha inntatt en behagelig stressless,<br />
dempes lyset. Hvite slør omkranser<br />
rommet. En stjernehimmel dekker en av<br />
veggene. Rett mot meg er veggen fargesparkende<br />
og innbydende.<br />
– Musikken er en individuell opplevelse.<br />
Derfor må vi sammen med pasienten finne<br />
ENDRING. – Vi er stolte av den viljen som rusfeltet viser til å bruke alternative behandlingsmåter,<br />
sier seksjonsleder Magne Ingvaldsen.<br />
ut av hva som faller i smak. Rytmer som<br />
fører til avspenning for en person, kan<br />
virke opprivende for en annen. Musikken<br />
må velges ut av sinnsstemning, sier<br />
Ingvaldsen og minner om at bruk av<br />
musikk i behandlingsøyemed er godt faglig<br />
forankret i litteraturen.<br />
Avspenningsmusikk påvirker hjernen vår<br />
Ved hjelp av avspenningsmusikk, kan hjernens<br />
bølgemønster påvirkes slik at pasienter oppnår<br />
ro og avspenthet.<br />
Det finnes fire typer hjernebølger:<br />
BETA – er knyttet til blant annet våkenhet, uro,<br />
aktivering, anspenthet og oppmerksomhet rettet<br />
mot den ytre verden.<br />
ALFA – er knyttet til avslapping, meditasjonstilstander,<br />
dagdrømmer og indre fantasier. Alfabølger<br />
utløses lettere med lukkede øyne.<br />
THETA – er knyttet til dypere meditasjons- og<br />
søvnlignende tilstander. Kreativiteten anses å<br />
springe ut av dette bølgenivået.<br />
DELTA – er knyttet til dyp drømmeløs søvn og<br />
bevisstløshet.<br />
POSITIV ERFARING. Sykepleier Morten Buckland er meget fornøyd med den positive innvirkningen sanserommet har på brukerne.<br />
Startet med akupunktur<br />
Det var i fjor arbeidet med alternative<br />
behand lingformer ble tatt i bruk. Øre akupunktur<br />
(NADA) var allerede benyttet en<br />
stund og med opptrappingsmidler kunne<br />
musikk rommet/sanserommet bli en realitet.<br />
– Hvilke erfaringer har dere så langt?<br />
– Det er ingen tvil om at sanseopplevelser<br />
har en positiv innvirkning ved for<br />
eksempel avgiftning. Brukerne finner roen<br />
raskere. De klarer å samle tankene. De<br />
får ro til å tenke annerledes. I abstinensperioden<br />
kan lys og fargeopplevelsene gi<br />
enkelte ubehag, sier Ingvaldsen.<br />
Han understreker at rommet ikke har<br />
instrumenter. Det brukes kun terapeutisk<br />
musikk fra CD. Derfor må behandleren<br />
være nøye på å velge musikk ut fra den<br />
sinnsstemningen som brukeren er i.<br />
Musikk og medisin<br />
Ingvaldsen minner om at musikk og medisin<br />
rent historisk er blitt koblet sammen.<br />
Musikken har vært og er helende i alle samfunn<br />
og kulturer. Han gir noen eksempler<br />
på musikkens kraft og muligheter:<br />
• Indre massasje/avspenning<br />
• Redusere nivået av stresshormoner<br />
• Roe ned tankekjør<br />
• Redusere smerter<br />
• Bedre søvnen<br />
• Stimulere til bevegelse<br />
• Formidle og vekker følelser<br />
• Stimulerer immunsystemet, læring og<br />
hørsel<br />
Fysisk aktivitet<br />
I rusbehandlingen på <strong>Østfold</strong>klinikken<br />
legges det også vekt på ren fysisk trening.<br />
Mulighetene ligger vel til rette i et velutstyrt<br />
treningsrom med tilstøtende gymnastikksal.<br />
– Ellers bruker vi naturen rundt oss.<br />
Der er det bygd opp turløyper, sier Magne<br />
Ingvaldsen.<br />
Prioritert av ledelsen<br />
Avdelingssjef Bernt Werner Pettersen har<br />
gitt sin støtte til den alternative behandlingen<br />
som utføres i seksjonen for avgiftning<br />
og kartlegging. Da det var nødvendig med<br />
en ombygging på <strong>Østfold</strong>klinikken, ga han<br />
klarsignal til å bruke lokaler til blant annet<br />
musikkrom.<br />
– Da avsatte vi plass til to rom for<br />
alternativ behandling. I det ene utføres det<br />
øreakupunktur (NADA). Det andre in<strong>nr</strong>edet<br />
vi til sanserom/musikkrom. Seksjonsledelsen<br />
har ivret for den alternative behandlingen,<br />
og jeg har full forståelse for at brukerne kan<br />
ha glede av den. Et slikt sanserom som er<br />
bygd opp på klinikken, kan utvilsomt ha en<br />
positiv effekt på brukere som må igjennom<br />
tøffe faser ved avgiftningen, sier Pettersen.<br />
Divisjonsdirektør Irene Dahl Andersen<br />
synes det er viktig at det vises åpenhet i<br />
forhold til nye tilnærmingsmåter i hvordan<br />
rusmisbrukere skal behandles.<br />
22 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 23
helse i hver bit<br />
Asparges<br />
– et sikkert vårtegn<br />
Visste du at denne fineste og sarteste av forsommerens grønnsaker<br />
faktisk er en lilje? I hvert fall tilhører den liljefamilien. Sesongen for norske<br />
asparges er kort. Den varer bare frem til St. Hans. Fråts i denne fantastiske<br />
grønnsaken så lenge du kan. Det er nemlig ett helt år til neste gang du<br />
igjen kan sette norskdyrket asparges på bordet.<br />
Tekst og foto: Berit Louise Palm<br />
Riktignok får vi kjøpt asparges hele året, importert<br />
fra forskjellige deler av verden, men<br />
det er noe spesielt med norske aspargesen.<br />
Det går ikke mange dager fra aspargesen er<br />
høstet til den ligger i grønnsakdisken i en<br />
butikk nær deg. Dette er virkelig ”kortreist”<br />
mat. Det merker du både på smak og<br />
konsi stens. Stilkene har frisk grønn farge,<br />
med litt mørkere hoder og de er møre og<br />
delikate med mild, lekker smak.<br />
Grønn, hvit og lilla<br />
Asparges er en gammel kulturplante kjent<br />
helt fra romertiden. I dag dyrkes den både i<br />
USA, Norge og mange andre land i Europa.<br />
Hos oss er den grønne mest vanlig, men<br />
den finnes også i hvit og lilla. Hvit asparges<br />
dyrkes beskyttet, tildekket med jord i hele<br />
vekstperioden og høstes når spissen så vidt<br />
stikker opp i overflaten. Den fiolette får lov<br />
til å stikke hodet et par centimeter over<br />
jorden slik at toppen får farge, mens den<br />
grønne vokser fritt over jorden og dermed<br />
får sin fine vårgrønne farge.<br />
Asparges skal være rette i formen og<br />
faste i konsistensen. Stilken skal være<br />
spenstig, frisk og sprø mens toppene skal<br />
være tette og hele. Snittflaten nederst skal<br />
ikke virke for tørr. Er den det, er det tegn på<br />
at det er mange dager, kanskje mer enn en<br />
uke, siden aspargesen ble høstet. Da har den<br />
en tendens til å bli treen, i hvert fall den<br />
nederste delen, slik at noe må skjæres eller<br />
brekkes av stilken.<br />
Hvit asparges kan ha et lys lilla skjær.<br />
Størrelsen på aspargesen gjenspeiler ikke<br />
kvaliteten på varen.<br />
Asparges er meget kalorifattig. Den<br />
inneholder noe kalsium, jern og fosfor samt<br />
A og Cvitaminer. Grønn asparges har dessuten<br />
større næringsverdi enn hvit. Asparges<br />
virker vanndrivende.<br />
Tilberedning<br />
Det er ikke nødvendig å skrelle frisk, norsk<br />
grønn asparges før den tilberedes. Hvit<br />
asparges skrelles gjerne fra toppen mot<br />
bunnen, men er den frisk og fin er det ikke<br />
nødvendig. Det finnes spesielle aspargesskrellere,<br />
men en god potetskreller gjør også<br />
nytten. For at stilken ikke skal brekke er det<br />
et godt råd å legge den flatt i hånden når<br />
den skrelles. For at aspargesen skal bli jevnt<br />
kokt, kan det være greit å bunte stilkene<br />
sammen før koking. Toppen krever kortere<br />
koketid enn stilken. Derfor bør aspargesen<br />
settes i et høyt kokekar slik at toppen kommer<br />
over kokevannet. Kokevannet skal være<br />
lett saltet, og tilsetter du bittelitt sukker i<br />
tillegg så vil dette fremheve smaken. Når<br />
vannet bobler legges aspargesen i. Skru ned<br />
varmen så vannet ikke fosskoker, men bare<br />
bobler mildt og forsiktig. Asparges må ikke<br />
koke for lenge. Det er litt avhengig av tykkelsen,<br />
men koketiden kan variere fra 1 4<br />
minutter. Den hvite krever lenger koketid<br />
enn den grønne<br />
Høstes for hånd<br />
Vi nordmenn er glad i asparges. Årlig setter<br />
vi til livs over 1 000 tonn asparges, og ivrige<br />
norske aspargesbønder produserer nærmere<br />
50 tonn av "grønnsakenes konge", som<br />
asparges ofte og med rette blir kalt.<br />
Prisen på asparges varierer i løpet av året<br />
i forhold til sesong og mengder i markedet.<br />
Asparges er ganske kostbar fordi skuddene<br />
vokser med ulik hastighet og må høstes for<br />
hånd. Den høye prisen skyldes også at det tar<br />
tre år fra åkeren er sådd til plantene er store<br />
nok for salg.<br />
Kilde: frukt.no<br />
Når du skal fjerne den nederste delen på<br />
stilken, så knekk ikke skjær. Asparges<br />
har et naturlig bristningspunkt og vil da<br />
knekke lett på dette punktet.<br />
Asparges holder seg lenger i kjøleskapet<br />
om den er kuttet nederst på stilken og<br />
lagt i en litt fuktig plastpose.<br />
Sopp og aspargessuppe<br />
med timianolje<br />
4 porsjoner<br />
200 g sopp (kantarell,<br />
sjampinjong eller aromasopp)<br />
6 grønne asparges<br />
margarin til steking<br />
1 ts salt<br />
1/2 ts pepper<br />
1/2 terning grønnsakbuljong<br />
1 liter vann<br />
1 dl matfløte<br />
1 kvast timian<br />
1/2 dl olivenolje<br />
Finhakk sopp og asparges. Fres i<br />
margarin til alt er gyllent. Ha i salt og<br />
pepper, buljong og vann. La koke i ca<br />
20 min. Ha i matfløte og la småkoke<br />
i fem minutter. Bruk stavmikser og<br />
mos grønnsakene til suppen er jevnet.<br />
Finhakk timian og bland med olje.<br />
A<strong>nr</strong>ett suppen i skåler og drypp over<br />
timianolje.<br />
Server gjerne suppen med grissini eller<br />
et godt brød.<br />
Terte med asparges og spekeskinke<br />
4 porsjoner<br />
1216 asparges<br />
68 skiver spekeskinke<br />
2 butterdeigplater<br />
4 skiver Jarlsberg<br />
4 ss revet parmesan<br />
1 egg til pensling<br />
Oppskriftene er hentet fra frukt.no og coop.no<br />
Kok aspargesen i lettsaltet vann i 20 sek. Avkjøl i<br />
isvann. Surr 1/2 skive spekeskinke rundt hver asparges.<br />
Kjevle ut butterdeigen og del den i to.<br />
Legg en skive Jarlsberg på hver butterdeigplate og<br />
legg 3 – 4 aspargeser på. Dryss over parmesan og<br />
pensle butterdeigen med egg.<br />
Stek tertene i ovn ved 225 °C i ca 12 min.<br />
Asparges omelettkake<br />
4 porsjoner<br />
En omelett i kakeform som gjør seg utmerket<br />
på for eksempel koldtbord og bufféer.<br />
250 g hvit frisk asparges<br />
70 g revet hvitost<br />
1 ss smør<br />
4 stk egg<br />
2 dl melk<br />
½ ts revet muskatnøtt<br />
litt salt og pepper<br />
Kutt aspargesen i terninger. Pisk eggene, bland i<br />
melken, salt, pepper, muskatnøtt og revet ost.<br />
Ha aspargesterningene i blandingen.<br />
Smør en kakeform (10 cm i diameter) eller en<br />
liten form. Stek omeletten i vannbad i ovnen på<br />
180 grader i ca. 45 min.<br />
Avkjøl formen på en rist og hvelv omeletten på et<br />
serveringsfat.<br />
24 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 25
linkskuddet mot vår<br />
sø i Vignett mediene<br />
oransje<br />
Ja visst, nå kommer våren!<br />
Dette livgivende motivet er fanget inn av vinneren i fotokonkurransen denne gangen. Med en kraft som bare våren kan gi, sprenger denne lille planten seg vei ut i solen.<br />
Frisk og grønn mot en vinterslitt grå vegg.<br />
Øystein Mathisen heter vinneren. Gratulerer! 10 flaxlodd får du i posten.<br />
Også denne gangen var det mange som ville delta med sine bilder. Totalt kom det inn ca 20 bilder.<br />
NESTE TEMA: KONTAKT<br />
Med temaet for neste konkurranse beveger vi oss inn i den mer abstrakte verden. Men KONTAKT burde gi mange assosiasjoner i det vi står på spranget inn i sommeren.<br />
Du sender inn maksimalt to bilder til adressen: trond.erik.degenes@so-hf.no<br />
De må være oss i hende innen fredag 28. mai.<br />
<strong>Stetoskopet</strong> <strong>nr</strong> 2·<strong>2010</strong><br />
Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Erlandsen<br />
Redaktør: Trond Degnes<br />
Design & grafisk produksjon: Geelmuyden.Kiese<br />
Trykk: Wittusen og Jensen<br />
Papir: Arctic Volume<br />
Opplag: 4700<br />
Forsidefoto: Anne-Grete Melkerud<br />
Tips oss!<br />
Trond Degnes,<br />
trond.erik.degenes@so-hf.no<br />
Berit Louise Palm,<br />
berit.louise.palm@so-hf.no<br />
Anne-Grete Melkerud,<br />
anne-grete.melkerud@so-hf.no<br />
Tok selvmordskritikk på alvor<br />
<strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> har fått mye kritikk etter flere pasient-selvmord i psykiatrien. Nå mener Statens<br />
Helsetilsyn at sykehuset kan ”friskmeldes”.<br />
Sarpsborg Arbeiderblad, 25. februar<br />
Måtte amputere leggen<br />
<strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> får kritikk etter at et lite sår på stortåa snudde livet til sarpingen Ramzan Dossa<br />
(45) på hodet. Det hele endte med at benet måtte amputeres.<br />
Sarpsborg Arbeiderblad, 17. mars<br />
SØF kan bli skrotet<br />
I 2015, den dagen det nye sykehuset på Kalnes tas i bruk, kan anleggsmaskinene stå klare for å rive<br />
Serviceblokken på SØF.<br />
Fredriksstad Blad, 23. mars<br />
122 eldre unngikk sykehusinnleggelse<br />
Antall sykehusinnleggelser blant beboerne ved Sarpsborg sykehjem ble mer enn halvert i fjor.<br />
Det skyldes ikke at de eldre er blitt friskere enn før, men at sykepleiere og sykehusleger gir utvidet<br />
medisinsk behandling til pasientene.<br />
Sarpsborg Arbeiderblad 7. april<br />
Hodepine til hodebry<br />
Er du plaget av hodepine? Da bør du få med deg de ferskeste tipsene fra <strong>Østfold</strong>legenes vårmøte.<br />
Moss Avis, 24. mars<br />
SyKEHuSEtS LEDELSE:<br />
administrerende direktør Just Ebbesen<br />
DiviSJONSLEDELSE:<br />
psykisk helsevern Irene Dahl Andersen<br />
kirurgi Asbjørn Elgen,<br />
medisinsk service Tore Krogstad,<br />
intern service og eiendom Hildegunn Nygård,<br />
medisin Per Grunde Weydahl<br />
StAB:<br />
direktør kommunikasjon og samhandling<br />
Anne Grethe Erlandsen,<br />
fagdirektør Jan He<strong>nr</strong>ik Lund,<br />
HR-direktør Wenche Lyngholm,<br />
prosjektdirektør Tore Dag Olsen,<br />
økonomidirektør Marianne Wiik,<br />
administrasjonssjef Vigdis Velgaard<br />
AKtivitEtStALL 2009:<br />
Antall innleggelser 44 879<br />
– Somatikk 41 150<br />
– Psykisk helsevern 3 729<br />
Polikliniske konsultasjoner 261 395<br />
– Somatikk 171 600<br />
– Psykisk helsevern 89 795<br />
Dagpasienter somatikk 25 495<br />
Antall fødsler 3 240<br />
NØKKELtALL PER 31.12.2009:<br />
747 senger, fordelt på somatikk 437<br />
og psykisk helse 310.<br />
4 746 medarbeidere i <strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong>.<br />
<strong>Østfold</strong>s befolkning er 270 784 personer.<br />
SyKEHuSEt ØStFOLDS HOvEDOPPGAvER<br />
Pasientbehandling, utdanning av<br />
helsepersonell, forskning, samt opplæring<br />
av pasienter og pårørende (Lov om<br />
spesialisthelsetjenester).<br />
viSJON<br />
<strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong> skal gi gode og likeverdige<br />
tjenester til alle som trenger det, når de<br />
trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk<br />
bakgrunn, kjønn og økonomi.<br />
vERDiER<br />
KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT<br />
<strong>Sykehuset</strong> <strong>Østfold</strong><br />
– ett sykehus<br />
www.sykehuset-ostfold.no<br />
26 StetoSkopet april <strong>2010</strong> StetoSkopet april <strong>2010</strong> 27