Stetoskopet nr. 2 2010 - Sykehuset Østfold

temA sykehusnatt
Det blir mange besøk rundt i sykehuset for bioingeniørene som har nattevakt.
Nå har Nina Andreassen tatt prøver av en sovende 4-åring i barneavdelingen,
og slår av en prat med sykepleiestudent Monica Stueflotten.
gikk til barneavdelingen. Nå er rommet
tomt.
Telefonen ringer.
– Å, er det der du er? Trenger du hjelp?
Traumealarmen har gått. En person er
alvorlig skadet. Bioingeniør Line Terland
sto og kledde seg om for å ta prøver i et
luftsmitterom i A2, da alarmen gikk. Når
traumealarmen går, skjer ting raskt. I
løpet av noen veldig få minutter er et helt
traume team på plass i traumerommet i
opera sjonsavdelingen. Blodprøver må tas
med det samme, blodbanken må få beskjed
om blodtype, i tilfelle pasienten trenger
blod. For en halv time siden så det ut til å
bli en rolig natt i operasjonsavdelingen. Nå
har natten blitt akutt travel.
Line kommer tilbake til laboratoriet med
prøvene. Så raskt som mulig skal svarene
gis videre.
Kl 0200:
B4 – medisinsk overvåkning
Elektroniske hjerteslag pulserer. En skjerm
viser puls og hjerterytme hos seks pasienter
som ligger i B4 i natt. Og en skjerm viser
hjerterytmen til 16 andre pasienter som
ligger i ulike avdelinger i Fredrikstad. Sykepleier
Anita Bekkevold har scopvakt. Hun
sitter og følger med på skjermene. En av
registreringene skiller seg ut. Apparatet som
registrerer hjerteaktiviteten, har lite strøm.
Telefonen er et nyttig kommunikasjonsverktøy.
Anita ringer til A2.
– Hei, det er scopvakta. Pasienten trenger
nytt batteri, sier hun.
Få strakser senere er registreringen stabil.
Nykokt kaffe dufter liflig. Doble sjokoladekjeks
ligger pent dandert på et lite fat.
Men det er ikke ofte de fem sykepleierne
Blodprøver sentrifugeres og analyseres så raskt som mulig. Bioingeniør Line
Terland venter på svar hun kan gi videre.
har mulighet til å sette seg ned sammen.
Blodgass måles ofte, medisiner gis.
Pasientene som blir lagt inn i B4 trenger
mer overvåking enn de kan få på medisinske
sengeposter. Ofte har de pusteproblemer.
Men i stedet for å bli koblet til respirator,
får disse pasientene maskebehandling.
Det hender at nattevaktene blir sittende
ved en pasients seng hele natten. De kan
ikke risikere at pasienten ikke klarer å få
av seg masken, hvis de for eksempel blir
kvalme. Men så langt det er mulig, avlaster
de hverandre.
Stemmene er dempet. For en time
siden døde en pasient her. Pårørende har
vært her, nå stelles den døde. Forvakta er
tilkalt. Rutinen er at en lege skal bekrefte
at pasienten er død. Turnuslege Sam Polesie
får oppgaven i natt. Han tar den tiden han
trenger, men er veldig klar over at han har
pasienter som venter i akuttmottaket.
Snart skal portøren komme. Sengen vil
trilles gjennom korridoren, dekket med et
lilla mors­teppe.
På skjermene hos scopvakta er det en
registrering mindre.
Kl 0300:
Vektertjenesten
– Sykehuset Østfold.
Stig Grønvold svarer på en av de mange
telefonene fra pasienter, pårørende og fagfolk
som ringer nummeret til sentralbordet.
Om natten er det vekternes oppgave å ta
disse telefonene.
Selv om vekterne ikke har noen annen myndighet
enn andre i sykehuset, er det ofte avdelinger som
ringer og ønsker at de skal komme, hvis det er urolig.
Vekter Stig Grønvold passer telefonen.
Scopvakt og sykepleier Anita Bekkevold holder øye med hjerteaktiviteten hos 22
pasienter som ligger i ulike sengeposter i sykehuset i Fredrikstad. Sykepleier Gunn
Glenne Johansen er stadig inne hos pasientene.
Barneavdelingen, B4, G4, akuttmottaket, B0. Vekter Glenn Hagen har flere faste
sjekkpunkter han er innom i løpet av en nattevakt.
Turnuslege Sam Polesie er innom sengeposten. Hans oppgave her i natt er å
bekrefte at pasienten er død.
Det er fullt på sengeposten A5. Sykepleier Karin Strand sjekker blodtrykket på
en pasient som må ligge i korridoren i natt.
10 StetoSkopet april 2010 StetoSkopet april 2010 11