Stetoskopet nr. 2 2010 - Sykehuset Østfold

temA sykehusnatt
Natt i Sykehuset Østfold
– time for time
Tekst og foto: anne-Grete Melkerud
Kl 2300:
Akuttmottaket
– Har du vondt?
Pasienten nikker. Per Eugen Lie (51) har
et nyrestensanfall. Sykepleier Marit Kolltveit
henter smertestillende.
– Dette vil nok gjøre nytte for seg, sier
sykepleieren.
Pasienten har vært her før, mange
ganger. Han er avslappet. Han vet at medisinene
han får intravenøst, vil lindre.
En vegg skiller pasientene fra hverandre.
På den andre siden ligger en pasient med
brystsmerter. Marit har funnet ut at det er
ledig transportabel telemetri som måler
hjerteaktiviteten i A4. Myke sandaler tar
trappen opp en etasje.
Telemetri nummer 15 festes på pasienten.
Nå kan hvert hjerteslag overvåkes.
Signalene blir synlige på en pc­skjerm som
følges kontinuerlig av scopvakta som sitter i
medisinsk overvåkning i B4.
Per Eugen Lie har kommet inn med et nyrestensanfall. Sykepleier Marit Kolltveit gir smertestillende.
Marit Kolltveit er en av 8 sykepleiere på
vakt i akuttmottaket. Hun har lang fartstid
i SØ. De siste tre årene har hun vært i akuttmottaket
i Fredrikstad, etter at hun var i
det første kullet som tok akuttutdanning på
Høgskolen i Østfold. Tema for hovedoppgaven
hennes, var triage; hastegradsvurdering.
På dag og kveldstid er det egne sykepleiere
som triagerer i akuttmottaket. Det er det
ikke om natten, men de samme kriteriene
blir brukt. Respirasjon, blodtrykk, puls,
oksygenmetning, temperatur og våkenhetsgrad.
Pasientene plasseres i en av fargekategoriene
grønt, gult eller rødt. Fargene viser
hvor raskt en lege må undersøke pasienten.
I akuttmottaket oppdateres pc­skjermene
etter hvert som nye pasienter registreres.
Skjer det ulykker eller andre akutte
ting om natten, vet østfoldingene at de
skal ringe 113. Telefonen kommer til AMK
(akutt medisinsk kommunikasjonssentral)
som også ligger i 3. etasje. I akuttmottaket
kommer alle meldinger om pasienter som
skal til Fredrikstad, opp på pc­skjermen.
Ambulansene er stadig ute. Nå må akuttmottaket
forberede seg på å få inn en
pasient som har fått i seg sprit som egentlig
ikke skal drikkes.
Per Eugen Lie, pasienten med nyresten,
skal legges inn. Marit Kolltveit har ringt til
sengeposten A7.
– Skal jeg opp til vennene mine? Ja, her
har vi det godt. Går fra den ene profesjonelle
kundebehandleren til den andre, sier
pasienten og smiler litt blekt.
Men før han skal hentes av portør, skal
han til CT. Med vante bevegelser skyver
Marit sengen ut av rommet. Den er tung. Et
par skarpe svinger må forseres før pasienten
kommer inn til rommet som huser
CT­maskinen. Her tar radiologer over.
To av sykepleierne som har nattevakt i
akuttmottaket, deler natten mellom seg.
Mens Marit Kolltveit ser etter pasientene
i akuttmottaket, sitter Gro Anita Fornaro i
AMK-sentralen og tar imot nødtelefoner.
Omtrent kl 0300 bytter de plass.
Kl 0000:
Operasjon
– Hei, nå må du våkne.
Grønnkledde hjelpere med myke stemmer
står inne i operasjonsstue nr 5. En ung
pasient som kom inn med blindtarmbetennelse,
ligger på benken. Narkosesøvnen vil
ikke helt gi slipp ennå. Inngrepet var vellykket,
kirurgene har forlatt stua. Anestesisykepleierne
og operasjonssykepleierne er igjen.
Pasienten løftes forsiktig over i en mykere
seng. Nå venter en rolig oppvåkning.
Det er kun ett operasjonsteam på vakt
om natten. Alle har tildelte oppgaver. Operasjonssykepleier
Sissel Bangor har ansvaret
for telefonen i natt. Helt siden 1987 har hun
skiftet til grønn skjorte og bukse når hun
skal på jobb. I løpet av 12 uker har hun åtte
nattevakter. En grønn hette dekker håret.
Tavla på veggen er full av planer. Morgendagen
er allerede fullbooket, selv om det er
Telefonen ringer stadig. I avdelinger ligger
pasienter og venter. Programmet kan ikke
være for fullt. Sissel Bangor må alltid tenke
at det kan komme inn en pasient som må
tas med det samme.
søndag. Telefonen ringer iltert. Avdelinger
ringer for å høre om deres pasienter kan
komme snart. Sissel sjekker med leger når
de kan være på plass.
– Er du snart klar, ja?
To pasienter ventes. To raske gynekologiske
inngrep står på planen. Gynekologen
gir beskjed om at hun må innom en pasient
på føden, men er snart på vei.
– Jeg stikker opp til A4 imens, sier
anestesi sykepleier Kari Gjertsen.
Det kommer ofte forespørsler fra avdelinger
som ønsker hjelp til å sette venefloner
for å kunne gi intravenøst. Men det er bare
to anestesisykepleiere her, og det må alltid
være minst en som står parat hvis det skulle
komme inn noe helt akutt.
Teamet kan ta en liten pause som fylles
med journalføring og planlegging. Natten er
foreløpig ganske rolig. Men her er medarbeiderne
alltid på vakt. Ingen vet når alarmen
går. Og da må de kunne hive seg rundt kjapt.
Kirurgene Arild Sæther og Eskil Fluge har fjernet en
blindtarm som var betent.
Kl 0100:
Laboratoriet
Bioingeniør Nina Andreassen er ute på et av
nattens mange oppdrag fra sentrallaboratoriet
som ligger i nærheten av vestibylen. Nå
er hun i barneavdelingen. Hun lar døra stå på
gløtt. Såre barneklynk høres inne fra firemannsrommet.
Etter et par minutter kommer
hun ut med et lite reagensrør i hånden. Trillevognen
som står utenfor døren minner om et
mini laboratorium. Rekker med lilla, grønne
og blå reagensrør skjelver forsiktig i stativene
når vognen trilles gjennom korridoren tilbake
til laboratoriet. Oppdraget i barneavdelingen
var å måle opptaket av antibiotika hos
den vesle pasienten. Andre prøver ble tatt
samtidig, så fireåringen slipper å bli stukket
flere ganger.
Tunge maskiner durer inne i laboratoriet.
Blodprøvene skal analyseres med det samme.
Nina ser seg om i rommet. De er bare to på
vakt om natten. Kollegaen var her da hun
Kun ett team er på vakt om natten. Varsomt vekkes pasienten som er operert. Kari Gjertsen, Sissel Bangor, Turid Bratli og Birthe Havnes har det foreløpig rolig.
8 StetoSkopet april 2010 StetoSkopet april 2010 9