Stetoskopet nr. 2 2010 - Sykehuset Østfold

Ny metode 

Gastrokirurg Ghous G. Gondal 

opererer gjennom en liten 

port i navlen 

side 4 

Relasjonsbyggeren 

Odd Petter Nilsen bygger 

relasjoner til fylkets 

228 fastleger 

side 14 

Internmagasin for medarbeidere i Sykehuset Østfold · Nummer 2 april 2010 · www.sykehuset-ostfold.no 

Miljøbevisst 

Portør Kristine Olsen Bø 

oppfordrer alle til å bli 

mer miljøbevisste 

side 16 

stetoskopet 

TeMa: 

Natt i Sykehuset Østfold 

side 7

leder Porten til fremtiden 

er tittelen på en av fagsakene i dette Stetoskopet. Kikkhullskirurgien 

har endret hvordan vi kan operere. Kamera tar bilder inne i magen. 

Kirurgen i Moss snitter ikke opp pasientens mage. Han lager bare 

ett hull, en port, for kamera og operasjonsinstrumenter. For tjue år 

siden kappet vi nesten pasienten i to for å gjøre den samme operasjonen. 

Porten til fremtiden er også arbeidet med nytt østfoldsykehus. 

Utviklingen av nytt sykehus på Kalnes og opprustningen i Moss er en 

innhold småstoff 

FAG 

Ny operasjonsmetode 

Flere og flere opereres gjennom 

et lite snitt i maven side 4 

TEMA 

Sykehusnatt 

Hver eneste natt, året rundt, er nattevaktene 

på plass i Sykehuset Østfold side 7 

REPORTASJE i miljøet 


Sykehus Østfold har en egen relasjonsbygger. 

Vi har fulgt han i møtet med et legekontor side 14 

SØ INTERNT 

Bli miljøbevisst 

Avfallet tar mange veier, men 

kildesorterer vi godt nok? side 16 

NYTT SYKEHUS 

Et travelt år 

Over 50 personer jobber på spreng for å få 

rammene for nytt sykehusbygg på plass side 20 

HELSE I HVER BIT 

Asparges 

Nyt våren med retter av deilige norske asparges. 

Men vær rask, sesongen varer kun til St.Hans side 24 

BLINKSKUDDET 

Fotografens ”Mot vår” 

Etter en kald vinter er vi endelig 

på vei mot vår – se vinnerbildet side 26 

sterk drivkraft for sykehuset allerede nå, fem år før det står ferdig. 

200 medarbeidere i grupper bidrar til at byggeprosjektet utvikler det 

sykehuset Østfold trenger fra 2015. Det skal bli et godt sykehus, med 

det nye på Kalnes og det nye konseptet for Moss. Godt for pasientene, 

og godt for oss som skal arbeide der. 

Nytt sykehus påvirker SØ allerede i dag. Det ser vi tydelig i den 

store interessen for å starte organisasjonsutviklingsprosjekter. Slik 

kikkhullskirurgien har endret seg, er selve sykehusdriften i utvikling. 

Felles regionale kurs i smittevern og hygiene 

Alle foretakene i Helse Sør-Øst 

samarbeider nå om kurs i smittevern 

og hygiene. Fra Sykehuset Østfold 

er hygienesykepleier Ellen Bjerkenes 

og rådgiver ved HR-opplæring Bård 

Hammerstad representert. 

Kurs i håndhygiene er ferdig og 

lagt klart i Læringsportalen. 

A2 gjennomførte i ukene før påske en 

pilotundersøkelse. Tilbakemeldingene 

fra dem som har gjennomført kurset 

er positive. Neste kurs ut i dette 

prosjektet er basale smittevernrutiner, 

Kraftig reduksjon av ventetid for MR 

I radiologisk avdeling i Sykehuset 

Østfold (SØ) har de klart å få ned 

ventetiden på MR-undersøkelser 

til seks uker. Avdelingssjef Eivind 

Reitan gleder seg over den sterke 

reduksjonen. I perioder har ventetiden 

vært meget lang, men nå er målet 

nådd. – Målet om seks uker gjelder for 

de pasientene hvor det haster minst. 

Mange må undersøkes umiddelbart, 

sier Reitan. 

og blir etterfulgt av kurs i ulike 

isolasjonsregimer. 

Kursene er ment å være en 

naturlig del av opplæringen av nye 

medarbeidere i postene, og bør 

gjennomføres av alle ansatte. 

Etterspørselen etter MR-undersøkelser 

har økt kraftig. De har økt 

med 44 prosent når 3. tertial i 2009 

sammenlignes med samme periode i 

2008. Til sammenligning har veksten i 

det totale antall røntgenundersøkelser 

i samme periode vært fem prosent. 

Veksten er størst på de mest legekrevende 

undersøkelsene, dvs CT, 

ultralyd og MR. 

GLEDE. Adm. direktør Just Ebbesen og avdelingssjef Eivind Reitan gleder seg over 

redusert ventetid for MR-undersøkelser. Her er ses de fra åpningen av MR i Moss. 

Nytt sykehus skaper i seg selv motivasjon og engasjement utover 

faglig og teknologisk utvikling. Spennende og utfordrende. 

Fremtiden vil bringe flere kronisk syke pasienter, ofte med 

mange sykdommer samtidig, ofte eldre. Dette vil bli den største 

utfordringen, en utfordring vi må løse med større grad av samarbeid. 

Samhandlingsreformen og nytt sykehus til sammen, gir ny energi 

til å finne løsninger. Det synes allerede i de prosjektene SØ og 

kommunene er i gang med. 

Helseekspressen imponerte fastlegene 

På Sykehuset Østfolds årlige 

møte med fastlegene ble den nye 

Helseekspressen demonstrert. 

Den ble tatt i bruk ved nyttår. Det 

er en velutstyr buss med egen 

ambulansedel. I fjor benyttet 

Pasientreiser i Sykehuset Østfold 

en ordinær helsebuss, og hele 

Ikke bruk ”angivelig” 

En journal skal kunne leses av 

pasienten, så legen må være varsom i 

valg av ord for ikke å støte. 

– En pasient som fikk kopi av sin 

sykehusjournal, ble oppbrakt og følte 

seg krenket over at ordet «angivelig» 

var brukt om noe hun hadde fortalt 

under opptaket av anamnesen. 

5197 pasienter brukte den til 

behandling i Oslo. Fastlegene 

ble imponert over Pasientreisers 

tilbud og bekvemmelighetene i 

Helseekspressen. Nina Arntzen 

og Bent A.Larsen tok villig 

båreheisen for å komme ut av 

bussen. 

Hun oppfatter ordbruken som 

mistenkeliggjøring og at legen 

egentlig ikke trodde på det hun 

fortalte, skriver leder i Rådet 

for legeetikk, Trond Markestad 

i Tidskriftet for Den norske 

legeforening. 

Det er enklere å se behovet for å endringer når 

vi samtidig ser at vi skal arbeide annerledes i 2015. 

Om byggeprosjektets blir vellykket, vil vise seg 

etter at maskiner og arbeidere har pakket sammen 

og reist til neste prosjekt. Om vi lykkes som 

sykehus, vil vise seg når vi tar i mot pasientene i 

nytt hus i 2015. Da er vi porten til fremtiden. 

anne Grethe erlandsen,ansvarlig redaktør og direktør kommunikasjon og samhandling i Sykehuset Østfold 

Har du mistet noe? 

GJENGLEMT. Det er ikke lite av klokker og andre igjenglemte 

gjenstander som Kari-Anne Svendsen viser frem. 

Har du en klokke på vidvanke? Kanskje 

fotoapparatet ditt også er borte? Ta 

en rask tur innom internt servicesenter 

i vestibylen i Sykehuset Østfold 

Fredrikstad.Der er et assortert utvalg 

hittegods på utstilling. 

Det er ikke lite som SØ-ansatte 

legger igjen. Når arbeidstøyet havner 

hos vaskeriet, blir alt gjennomgått. 

Gjenstander som vaskeriet finner, blir 

sendt tilbake til sykehuset og levert til 

internt servicesenter. Servicesenteret 

er overrasket over antallet gjenstander 

som glemmes. 

Ny prosedyre 

– Vi har samlet på mye og mangt over 

tid, forteller Patrizia R. Dominici. 

For å få anledning til å kaste en del 

av hittegodset, er det utarbeidet en 

prosedyre som administrerende direktør 

nå har godkjent. 

Verdigjenstander 

oppbevares 

I prosedyren heter det helt konkret: 

Gjenstand uten verdi oppbevares en 

måned: 

• På avdelingen der den ble funnet. 

• I sentralbordet dersom det er funnet i 

fellesområdene. 

• Verdigjenstander med antatt verdi 

over 1000.-, eller gjenstand uten 

verdi som opplagt hører til en ansatt, 

leveres og oppbevares ved internt 

servicesenter. 

Representant for IS avgjør om 

gjenstanden er å anse som en 

verdigjenstand. Verdigjenstand 

registreres og oppbevares trygt på ÌS 

inntil en måned. Deretter overleveres 

verdigjenstanden til lokalt politikammer 

som hittegods. 

– Jeg oppfordrer alle til å ta kontakt 

med oss med en gang noe er mistet. 

Med den nye prosedyren på plass, 

håper vi å være til hjelp når eiendeler 

kommer på avveie, sier Patrizia R. 

Dominici. 

2 StetoSkopet april 2010 StetoSkopet april 2010 3

fAG kikkhullskirurgi 

Porten til 

fremtiden 

et lite snitt på 1,5-2 cm inne i navlen. en enkel lyseblå gummiport trykkes på plass i 

åpningen. Gjennom denne ene lille inngangsporten skal kirurgene håndtere både 

kamera og operasjonsinstrumenter slik at pasienten blir kvitt galleblæren. 

Tekst og foto: anne-Grete Melkerud 

– Dette er et steg mot fremtidens robotkirurgi 

med operasjoner gjennom kroppens 

naturlige åpninger: munn, nese, endetarm 

og vagina. Dette er operasjoner som kommer 

til å bli utført om få år, sier gastrokirurg 

Ghous G. Gondal entusiastisk før han 

går inn på operasjonsstua i Moss. 

Han gjør seg klar til inngrepet; laparoskopisk 

cholecystectomi, singel port. Det 

vil si; pasientens galleblære skal fjernes 

ved å bruke kikkhullskirurgi. Det er gjort i 

Sykehuset Østfold i flere år, men i motsetning 

til andre inngrep hvor kirurgene lager 

flere snitt og har flere porter de jobber 

gjennom, skjer dette inngrepet gjennom 

bare en eneste åpning. 

Munnbindet er på plass, armer og 

hender er skrubbet rene, før myke plasthansker 

tas på. 

Ny metode 

Sykehuset Østfold er tidlig ute med denne 

formen for kikkhullskirurgi. Metoden ble for 

første gang brukt i fjor høst. Fra januar i år har 

kirurgene brukt metoden fast, og omtrent 70 

pasienter har fått galleblæren fjernet på denne 

måten. Alle inngrepene blir analysert og vil 

være en del av en randomisert forskningsstudie 

i Sykehuset Østfold. 

NY METODE. Gastrokirurg Ghous Ghulam Gondal 

har utført flere titalls laparoskopiske inngrep 

gjennom én inngangsport de siste månedene. 

Viktig leiring 

Pasienten sover tungt, hun ligger på ryggen 

med armene ut til siden. Et riktig leie skal 

sikre at pasienten ligger så trygt og behagelig 

som mulig under inngrepet, og at 

pasienten ikke får trykk eller nerve skader. 

Et riktig leie skal også sikre best mulig 

tilgang til operasjonsfeltet. 

Leiringen er mye mer komplisert og 

tidkrevende når inngrepet gjøres laparoskopisk 

enn ved åpen kirurgi. Ved et åpent 

inngrep ligger pasienten ofte stabilt på 

ryggen, men når kikkhullskirurgi brukes, 

forandrer man pasientens stilling flere 

ganger under inngrepet for å få et så tydelig 

bilde som mulig, og for å komme til med 

instrumentene. 

Fleksible skop 

Pasientens hud er desinfisert med klorhexidinsprit. 

Kirurgen lager et lite snitt i 

navlebunnen. Åpningen utvides litt, og den 

lyseblå porten presses på plass i åpningen. 

Porten har flere åpninger hvor de ulike 

instrumentene etter hvert skal plasseres. 

Operasjonssykepleier Erik Bang har klargjort 

det avanserte utstyret. 

En slange med CO 2 gass kobles til inngangsporten. 

Gassen fyller bukhulen, og 

gjør det enklere for kirurgene å få tydelige 

bilder. Kameraet føres inn gjennom et annet 

hull i den blå porten, deretter gjennom 

bukveggen. Klare bilder dukker opp 

på skjermen som er kirurgenes viktigste 

arbeidsverktøy. To par øyne stirrer stivt 

på skjermen mens arbeidet med å fjerne 

Laparoskopi eller kikkhullskirurgi er fellesbetegnelsen for en type kirurgi 

som foregår via tynne instrumenter som føres gjennom bukveggen. 

ET LITE SNITT. Den lyseblå porten som presses på plass i et lite snitt i navlebunnen, blir en inngangsport for kirurgene. 

galleblæren starter. Kirurgene Gondal og 

Arild Sæther arbeider tett. Med fleksible 

skop manøvrerer de hendene samstemt. 

Arild Sæther stikker to tynne nåler inn 

gjennom bukveggen litt høyere opp på 

magen. Disse festes i galleblæren slik at 

den kan heises litt opp. Nå kommer Ghous 

Ghulam Gondal til under blæren, som 

ligger tett inntil leveren. 

Galleblæren frigjøres, gallegangen 

klipses med metallklips. En liten pose 

festes på et av instrumentene som føres 

inn i abdomen. Med imponerende presisjon 

legges galleblæren opp i posen. Så trekkes 

instrumentet ut. 

Kirurgi med robot 

Utviklingen av kikkhullskirurgi har gått raskt 

de siste årene, og det er stor faglig enighet om 

at det er mange fordeler ved denne teknikken. 

Faren for infeksjoner minker betraktelig. 

Blødningsfaren er mye mindre. Ved hjelp av 

kameraet kan kirurgene se og stanse selv de 

minste blødningene. Pasientene får mindre 

operasjonssår og mindre vondt. Liggetiden 

etter et laparoskopisk inngrep, er også kortere. 

I følge Gondal er det ikke så enkelt å se en 

tydelig gevinst når man går fra laparoskopiske 

inngrep hvor de bruker flere porter, til 

laparoskopiske inngrep gjennom én 

inngangsport. 

TYDELIG BILDE. Gjennom en port i pasientens navle er kameraet på plass og gir et skarp bilde av inngrepet. 

Ghous Ghulam Gondal, Arild Sæther og Erik Bang er alle dypt konsertrerte. 


fAG kikkhullskirurgi 

– Den største gevinsten er nok at vi blir 

forberedt på fremtidens kikkhullsteknologi; 

nemlig med robotkirurgi. Vi håper og tror at 

vi kan tilby robotkirurgi allerede om et par 

år, sier Gondal. 

Foreløpig er kirurgi med robot helt i 

startfasen i Norge. Maskinen som brukes 

kalles Da Vinci. Ved hjelp av robot er det 

for første gang mulig å vise tredimensjonale 

bilder fra innsiden av kroppen. Dette 

USYNLIG. Etter inngrepet er det ingen synlige sår på pasientens mage. 

skal gi kirurgen et mer presist overblikk. 

Robotens armer er også svært avanserte, 

og styres ikke av kirurgens hender direkte, 

men via en datamaskin. Det gir ytterligere 

kontroll over bevegelsene inne i pasienten 

To store stener 

Operasjonen er fullført. Noen få sting inne 

i navlen er knapt synlige. På et lite metallbord 

ligger en åpnet galleblære. Ved siden 

av den ligger to store grønne gallestener. De 

gjøres helt rene og legges på et gjennomsiktig 

medisinglass. Hvis pasienten har lyst, 

kan hun få dem med seg hjem. 

Hvis du er en av dem som reiser mye og variert, lønner det seg å prøve Østfoldkortet til kr 650,-. 

Kortet gjelder i 30 dager på alle lokale bussruter i hele Østfold. God og lur tur! 650,- 

Før 800,- 

www.ostfold-kollektiv.no | 

Tlf 177 

Først i Norden 

Laparoskopiske galleoperasjoner er foreløpig 

det eneste inngrepet hvor kirurgene 

i Sykehuset Østfold bruker en singel port 

rutinemessig. Men Sykehuset Østfold har 

også gjort andre laparoskopiske inngrep 

gjennom en singel port. Som første sykehus 

i Norden har kirurgene fjernet milt, de har 

fjernet nedre del av tarm og de har også 

brukt metoden under fundoplikasjon der 

man lager en slynge av nedre del av spiserøret. 

I Fredrikstad har metoden også vært 

brukt for å fjerne betente blindtarmer. 

Kveld går mot natt. Østfold faller til ro. Men i sykehusbygningen i 

Fredrikstad er nattevaktene på plass. 

les mer» 

6 StetoSkopet april 2010 StetoSkopet april 2010 7 

temA 

SykehuSnatt

temA sykehusnatt 

Natt i Sykehuset Østfold 

– time for time 


Kl 2300: 

Akuttmottaket 

– Har du vondt? 

Pasienten nikker. Per Eugen Lie (51) har 

et nyrestensanfall. Sykepleier Marit Kolltveit 

henter smertestillende. 

– Dette vil nok gjøre nytte for seg, sier 

sykepleieren. 

Pasienten har vært her før, mange 

ganger. Han er avslappet. Han vet at medisinene 

han får intravenøst, vil lindre. 

En vegg skiller pasientene fra hverandre. 

På den andre siden ligger en pasient med 

brystsmerter. Marit har funnet ut at det er 

ledig transportabel telemetri som måler 

hjerteaktiviteten i A4. Myke sandaler tar 

trappen opp en etasje. 

Telemetri nummer 15 festes på pasienten. 

Nå kan hvert hjerteslag overvåkes. 

Signalene blir synlige på en pcskjerm som 

følges kontinuerlig av scopvakta som sitter i 

medisinsk overvåkning i B4. 

Per Eugen Lie har kommet inn med et nyrestensanfall. Sykepleier Marit Kolltveit gir smertestillende. 

Marit Kolltveit er en av 8 sykepleiere på 

vakt i akuttmottaket. Hun har lang fartstid 

i SØ. De siste tre årene har hun vært i akuttmottaket 

i Fredrikstad, etter at hun var i 

det første kullet som tok akuttutdanning på 

Høgskolen i Østfold. Tema for hovedoppgaven 

hennes, var triage; hastegradsvurdering. 

På dag og kveldstid er det egne sykepleiere 

som triagerer i akuttmottaket. Det er det 

ikke om natten, men de samme kriteriene 

blir brukt. Respirasjon, blodtrykk, puls, 

oksygenmetning, temperatur og våkenhetsgrad. 

Pasientene plasseres i en av fargekategoriene 

grønt, gult eller rødt. Fargene viser 

hvor raskt en lege må undersøke pasienten. 

I akuttmottaket oppdateres pcskjermene 

etter hvert som nye pasienter registreres. 

Skjer det ulykker eller andre akutte 

ting om natten, vet østfoldingene at de 

skal ringe 113. Telefonen kommer til AMK 

(akutt medisinsk kommunikasjonssentral) 

som også ligger i 3. etasje. I akuttmottaket 

kommer alle meldinger om pasienter som 

skal til Fredrikstad, opp på pcskjermen. 

Ambulansene er stadig ute. Nå må akuttmottaket 

forberede seg på å få inn en 

pasient som har fått i seg sprit som egentlig 

ikke skal drikkes. 

Per Eugen Lie, pasienten med nyresten, 

skal legges inn. Marit Kolltveit har ringt til 

sengeposten A7. 

– Skal jeg opp til vennene mine? Ja, her 

har vi det godt. Går fra den ene profesjonelle 

kundebehandleren til den andre, sier 

pasienten og smiler litt blekt. 

Men før han skal hentes av portør, skal 

han til CT. Med vante bevegelser skyver 

Marit sengen ut av rommet. Den er tung. Et 

par skarpe svinger må forseres før pasienten 

kommer inn til rommet som huser 

CTmaskinen. Her tar radiologer over. 

To av sykepleierne som har nattevakt i 

akuttmottaket, deler natten mellom seg. 

Mens Marit Kolltveit ser etter pasientene 

i akuttmottaket, sitter Gro Anita Fornaro i 

AMK-sentralen og tar imot nødtelefoner. 

Omtrent kl 0300 bytter de plass. 

Kl 0000: 

Operasjon 

– Hei, nå må du våkne. 

Grønnkledde hjelpere med myke stemmer 

står inne i operasjonsstue nr 5. En ung 

pasient som kom inn med blindtarmbetennelse, 

ligger på benken. Narkosesøvnen vil 

ikke helt gi slipp ennå. Inngrepet var vellykket, 

kirurgene har forlatt stua. Anestesisykepleierne 

og operasjonssykepleierne er igjen. 

Pasienten løftes forsiktig over i en mykere 

seng. Nå venter en rolig oppvåkning. 

Det er kun ett operasjonsteam på vakt 

om natten. Alle har tildelte oppgaver. Operasjonssykepleier 

Sissel Bangor har ansvaret 

for telefonen i natt. Helt siden 1987 har hun 

skiftet til grønn skjorte og bukse når hun 

skal på jobb. I løpet av 12 uker har hun åtte 

nattevakter. En grønn hette dekker håret. 

Tavla på veggen er full av planer. Morgendagen 

er allerede fullbooket, selv om det er 

Telefonen ringer stadig. I avdelinger ligger 

pasienter og venter. Programmet kan ikke 

være for fullt. Sissel Bangor må alltid tenke 

at det kan komme inn en pasient som må 

tas med det samme. 

søndag. Telefonen ringer iltert. Avdelinger 

ringer for å høre om deres pasienter kan 

komme snart. Sissel sjekker med leger når 

de kan være på plass. 

– Er du snart klar, ja? 

To pasienter ventes. To raske gynekologiske 

inngrep står på planen. Gynekologen 

gir beskjed om at hun må innom en pasient 

på føden, men er snart på vei. 

– Jeg stikker opp til A4 imens, sier 

anestesi sykepleier Kari Gjertsen. 

Det kommer ofte forespørsler fra avdelinger 

som ønsker hjelp til å sette venefloner 

for å kunne gi intravenøst. Men det er bare 

to anestesisykepleiere her, og det må alltid 

være minst en som står parat hvis det skulle 

komme inn noe helt akutt. 

Teamet kan ta en liten pause som fylles 

med journalføring og planlegging. Natten er 

foreløpig ganske rolig. Men her er medarbeiderne 

alltid på vakt. Ingen vet når alarmen 

går. Og da må de kunne hive seg rundt kjapt. 

Kirurgene Arild Sæther og Eskil Fluge har fjernet en 

blindtarm som var betent. 

Kl 0100: 

Laboratoriet 

Bioingeniør Nina Andreassen er ute på et av 

nattens mange oppdrag fra sentrallaboratoriet 

som ligger i nærheten av vestibylen. Nå 

er hun i barneavdelingen. Hun lar døra stå på 

gløtt. Såre barneklynk høres inne fra firemannsrommet. 

Etter et par minutter kommer 

hun ut med et lite reagensrør i hånden. Trillevognen 

som står utenfor døren minner om et 

mini laboratorium. Rekker med lilla, grønne 

og blå reagensrør skjelver forsiktig i stativene 

når vognen trilles gjennom korridoren tilbake 

til laboratoriet. Oppdraget i barneavdelingen 

var å måle opptaket av antibiotika hos 

den vesle pasienten. Andre prøver ble tatt 

samtidig, så fireåringen slipper å bli stukket 

flere ganger. 

Tunge maskiner durer inne i laboratoriet. 

Blodprøvene skal analyseres med det samme. 

Nina ser seg om i rommet. De er bare to på 

vakt om natten. Kollegaen var her da hun 

Kun ett team er på vakt om natten. Varsomt vekkes pasienten som er operert. Kari Gjertsen, Sissel Bangor, Turid Bratli og Birthe Havnes har det foreløpig rolig. 



Det blir mange besøk rundt i sykehuset for bioingeniørene som har nattevakt. 

Nå har Nina Andreassen tatt prøver av en sovende 4-åring i barneavdelingen, 

og slår av en prat med sykepleiestudent Monica Stueflotten. 

gikk til barneavdelingen. Nå er rommet 

tomt. 

Telefonen ringer. 

– Å, er det der du er? Trenger du hjelp? 

Traumealarmen har gått. En person er 

alvorlig skadet. Bioingeniør Line Terland 

sto og kledde seg om for å ta prøver i et 

luftsmitterom i A2, da alarmen gikk. Når 

traumealarmen går, skjer ting raskt. I 

løpet av noen veldig få minutter er et helt 

traume team på plass i traumerommet i 

opera sjonsavdelingen. Blodprøver må tas 

med det samme, blodbanken må få beskjed 

om blodtype, i tilfelle pasienten trenger 

blod. For en halv time siden så det ut til å 

bli en rolig natt i operasjonsavdelingen. Nå 

har natten blitt akutt travel. 

Line kommer tilbake til laboratoriet med 

prøvene. Så raskt som mulig skal svarene 

gis videre. 

Kl 0200: 

B4 – medisinsk overvåkning 

Elektroniske hjerteslag pulserer. En skjerm 

viser puls og hjerterytme hos seks pasienter 

som ligger i B4 i natt. Og en skjerm viser 

hjerterytmen til 16 andre pasienter som 

ligger i ulike avdelinger i Fredrikstad. Sykepleier 

Anita Bekkevold har scopvakt. Hun 

sitter og følger med på skjermene. En av 

registreringene skiller seg ut. Apparatet som 

registrerer hjerteaktiviteten, har lite strøm. 

Telefonen er et nyttig kommunikasjonsverktøy. 

Anita ringer til A2. 

– Hei, det er scopvakta. Pasienten trenger 

nytt batteri, sier hun. 

Få strakser senere er registreringen stabil. 

Nykokt kaffe dufter liflig. Doble sjokoladekjeks 

ligger pent dandert på et lite fat. 

Men det er ikke ofte de fem sykepleierne 

Blodprøver sentrifugeres og analyseres så raskt som mulig. Bioingeniør Line 

Terland venter på svar hun kan gi videre. 

har mulighet til å sette seg ned sammen. 

Blodgass måles ofte, medisiner gis. 

Pasientene som blir lagt inn i B4 trenger 

mer overvåking enn de kan få på medisinske 

sengeposter. Ofte har de pusteproblemer. 

Men i stedet for å bli koblet til respirator, 

får disse pasientene maskebehandling. 

Det hender at nattevaktene blir sittende 

ved en pasients seng hele natten. De kan 

ikke risikere at pasienten ikke klarer å få 

av seg masken, hvis de for eksempel blir 

kvalme. Men så langt det er mulig, avlaster 

de hverandre. 

Stemmene er dempet. For en time 

siden døde en pasient her. Pårørende har 

vært her, nå stelles den døde. Forvakta er 

tilkalt. Rutinen er at en lege skal bekrefte 

at pasienten er død. Turnuslege Sam Polesie 

får oppgaven i natt. Han tar den tiden han 

trenger, men er veldig klar over at han har 

pasienter som venter i akuttmottaket. 

Snart skal portøren komme. Sengen vil 

trilles gjennom korridoren, dekket med et 

lilla morsteppe. 

På skjermene hos scopvakta er det en 

registrering mindre. 

Kl 0300: 

Vektertjenesten 

– Sykehuset Østfold. 

Stig Grønvold svarer på en av de mange 

telefonene fra pasienter, pårørende og fagfolk 

som ringer nummeret til sentralbordet. 

Om natten er det vekternes oppgave å ta 

disse telefonene. 

Selv om vekterne ikke har noen annen myndighet 

enn andre i sykehuset, er det ofte avdelinger som 

ringer og ønsker at de skal komme, hvis det er urolig. 

Vekter Stig Grønvold passer telefonen. 

Scopvakt og sykepleier Anita Bekkevold holder øye med hjerteaktiviteten hos 22 

pasienter som ligger i ulike sengeposter i sykehuset i Fredrikstad. Sykepleier Gunn 

Glenne Johansen er stadig inne hos pasientene. 

Barneavdelingen, B4, G4, akuttmottaket, B0. Vekter Glenn Hagen har flere faste 

sjekkpunkter han er innom i løpet av en nattevakt. 

Turnuslege Sam Polesie er innom sengeposten. Hans oppgave her i natt er å 

bekrefte at pasienten er død. 

Det er fullt på sengeposten A5. Sykepleier Karin Strand sjekker blodtrykket på 

en pasient som må ligge i korridoren i natt. 



– Ja, det stemmer. Jeg setter deg til G4. 

Det er de som har nummeret til legen. 

Vekteren kaster et blikk på skjermene 

som står foran ham. Kameraer overvåker 

sykehusinngangene både i Fredrikstad, Veum, 

Åsebråten, Halden og Moss. Bildene kommer 

hit. Er det noen som ringer på og skal inn for 

eksempel i Moss, kan Stig fjernåpne dørene 

herfra. 

Hit kommer også varslene hvis en 

brann alarm går, eller en heis stopper i 

Fredrikstad. 

Her i bygningen er de to vektere på vakt 

om natten. Den ene må alltid sitte parat ved 

telefon og skjermer, mens den andre har 

faste sjekkrunder som skal tas. To runder 

utendørs og tre innendørs. 

Et tungt nøkkelknippe rasler når Glenn 

Hagen vandrer i korridoren i nevrologisk 

poliklinikk. Er vinduer og dører lukket og 

låst? Det har vel ikke kommet noen uvedkommende 

inn? Glenn kjenner på dørene. 

Alt ser ut til å være i skjønneste orden. På 

utvalgte punkter i sykehusbygningen sitter en 

klistrelapp med en strekkode på veggen. En 

avansert liten lykt sender ut en rød lysstråle 

som registrerer at Glenn har vært her. 

Kl 0400: 

Føden B2 – normalenheten 

– Du er jo bare helt perfekt! sier barnepleier 

Liv Astrid Halvorsen. Vesle Jenny titter opp 

på henne med et våkent og undrende blikk. 

Det er bare to timer siden hun kom til verden. 

Det er tid for en rask totimerskontroll. 

Respirasjon, puls, O2opptak. Alt registreres. 

Inne på rommet venter mor og far, Carina 

og Ronny Helstad fra Fredrikstad, lettet og 

fornøyde med belønningen de har fått etter 

nattens arbeidsøkt. 

Fødetilbudet i SØ er delt i tre. B2 er 

normalenheten. Her kan alle friske kvinner 

som har gått et fullgått svangerskap, føde. 

Hit kommer også kvinner som har vært i 

Barnepleier Liv Astrid Halvorsen sjekker at alt er som det skal med Jenny 

som har blitt to timer gammel. 

gjennom planlagte keisersnitt. De andre 

enhetene er spesialenheten B3 og fødestuen 

B7. 

I natt har to nye østfoldinger kommet til 

verden i B2; en liten jente og en liten gutt. 

Nå er det fredelig, ingen flere fødsler er i 

gang i natt. Alle data om de to nyfødte er 

registrert, både på pc og i en gammeldags 

loggbok. 

– Nei, nå må vi ha oss litt mat, sier 

jordmor Ulrika Stenman. Matpakker finnes 

frem, rykende varm kaffe helles i kopper. 

Det er en fin natt i annen etasje i Bblokka. 

Kl 0500: 

A5 – ortopedisk avdeling 

– Da begynner jeg med medisinene. 

Julie Sandli forsvinner inn på medisinrommet. 

Klokka nærmer seg 0530. Det er mange 

pasienter på ”hofteposten”. I natt er det 

23 personer på 22 plasser. Pasientene er 

som oftest eldre mennesker. De fleste har 

lårhalsbrudd. 

Klokkene ringer i ett. Stadig nye romnummer 

lyser i rødt på skiltene som henger 

i taket i korridoren. Én ønsker smertestillende, 

én vil gjerne ha hjelp med bekkenet. 

De tre sykepleierne på vakt, vet hva de 

skal gjøre. Arbeidsoppgavene er fordelt, korridoren 

er delt i tre. Julie, Lisbeth Eriksen og 

Karin Strand er et fast team. Alle tre jobber 

kun om natten. 

Inne på medisinrommet gjøres poser 

med intravenøs væske klar. Mange skal ha 

antibiotika, noen skal klargjøres for operasjon. 

For å rekke over alle pasientene som 

skal sees til før vakten er over, må de tre 

sykepleierne begynne tidlig. 

– Går det bra med deg? Har du fått sove? 

Pasienten nikker, øynene glipper. Ikke 

helt klar for å møte dagen ennå. 

Blodtrykket måles, tallene skrives ned. 

Så venter neste pasient. 

Utenfor vinduene prøver dagslyset å 

komme til. Nå er det snart leggetid for de 

tre sykepleierne. Nå skal de snart gi stafettpinnen 

videre til andre. 

Kl 0600: 

Kjøkken 

Rundstykke, kneipp, knekkebrød, yoghurt, 

egg, kaffe med eller uten kaffefløte, juice, 

melk…. 

Valgene er mange. Hver pasient har krysset 

av på et eget frokostskjema. Assistent 

Estelita Nystedt sorterer kortene. Tidligere 

hadde de en maskin som leste kortene, men 

etter at den gikk i stykker, sorteres kortene 

manuelt. Estelita har allerede holdt på i en 

halv time. Nå er det lunsjkortene som står for 

tur. Rett 1 legges i en haug, rett 2 i en annen. 

Noen skal kun ha flytende kost, andre skal 

ikke ha svinekjøtt. 

Lyden av skjemaer som sorteres og suset 

fra en kaffetrakter er foreløpig det eneste 

som høres. Store blanke metallbenker i det 

store lokalet, står foreløpig tomme. 

– God morgen! 

Kokken Susanna Kvinge dukker opp med 

håret tildekket, fulgt av resten av teamet. I 

løpet av noen minutter har fem par drevne 

hender forvandlet det rolige lokalet til et 

effektivt kjøkken. Duften av frokost fyller 

rommet. Nystekte rundstykker, bacon som 

freser i panna. En litt uvant duft av aspargessuppe 

blander seg inn. Susanna gjør sitt for at 

pasienter på flytende kost ikke skal behøve å 

spise samme suppe til hvert måltid. 

300 frokostbrett gjøres klare til servering. 

Senest klokken 0730 skal alle brettene 

stå klare i traller. I løpet av én time skal alle 

pasientene i sykehuset i Fredrikstad ha fått 

frokosten de ønsker seg. 

Målet er å gi pasientene en smakfull start 

på en ny dag. 

Jordmor Pia Hultman har tatt imot et lite vidunder i natt. Carina og 

Ronny Helstad har fått datteren Jenny. 

Klokken nærmer seg 0500. Det er ingen flere kvinner med veer i avdelingen i natt. 

Jordmor Pia Hultman og barnepleier Liv Astrid Halvorsen er klare for en spisepause 

Mat må du ha – også om natten! 

Omsetningen av karbohydrater og fett er 

redusert på natten (spesielt etter kl. 0200) 

og fordøyelsen fungerer dårligere/langsommere 

og du får lettere sure oppstøt, magesmerter, 

luftplager eller forstoppelse. Derfor 

er det viktig å spise riktig, i følge Lisa Ha, 

klinisk ernæringsfysiolog i Sykehuset 

Østfold 

Lisa Ha kommer med gode kostholdsråd til 

hvordan du kan stabilisere blodsukkeret, 

redusere fordøyelsesplager, øke konsentrasjonsevnen 

og at du kan kjenne deg mer 

opplagt. 

• Spis et par mindre måltider under nattevakten. 

Når du er i arbeid og er i bevegelse 

vil kroppen behøve drivstoff. Velg mat 

som er lettere for kroppen å fordøye som 

middels grovt brød eller knekkebrød med 

ost, egg, fisk, kylling/kalkun eller magert 

kjøttpålegg. Spe gjerne på med frukt, 

melk, yoghurt eller en varm suppe. 

• Vær forsiktig med fet mat som pølser, 

pizza og lignende under nattevakten 

siden dette fordøyes langsommere og kan 

gi dyspepsi (magekatarr). 

• Vær forsiktig med sjokolade, godterier, 

hveteboller, søte kjeks, og sukkerholdig 

brus og saft da dette er mat som etter en 

oppkvikkende effekt, gjør deg uopplagt 

etterpå. 

• Drikk mye vann eller mineralvann på begynnelsen 

av vakten, og mindre mot slutten 

av vakten og før sengetid for å unngå 

hyppige dobesøk når du skal sove på 

dagen. Eventuelle koffeinholdige drikker 

kan drikkes tidlig i vakten og reduseres 

mot slutten av vakten for ikke å påvirke 

søvnkvaliteten. 

Julie Sandli og Lisbeth Eriksen gjør medisinene klare. 

• For øvrig spis regelmessig med 34 timers 

mellomrom på tider av døgnet du er 

våken. 

Tips: Ta med en lufttett boks/pose med 

oppskåret frukt og grønnsaker samt ulike 

typer bær som du kan småspise i stedet for å 

tømme kjekspakken! 

300 frokostbrett gjøres klare på et blunk. Elisabeth Skinstad, Estelita Nystedt og Susanna Kvinge sjekker 

kortene og gjør det de kan for å oppfylle pasientenes ønsker. 


eportAsje i miljøet 


tittelen relasjonsbygger er odd petter Nilsen alene om å ha i sykehusnorge 

og den sier mye om hva hovedoppgaven hans er. Nemlig å bygge relasjoner! 

Tekst og foto: Berit Louise Palm 

I Østfold finnes det 106 fastlegekontorer. Odd 

Petter Nilsen har besøkt 103 av dem. En viktig 

del av jobben hans er å reise rundt til fastlegene 

i fylket for høre hva de har på hjertet 

når det gjelder samarbeidet med sykehuset. 

– Fastlegene er våre viktigste eksterne 

samarbeids partnere. Har vi et godt samarbeid 

med dem er det til det beste for pasienten, 

sier sykehusets relasjonsbygger. 

Klare tilbakemeldinger 

Fastlegene jobber enten alene eller sammen 

i mindre legefelleskap, og det er ingen overordnet 

organisasjon som ivaretar fastlegenes 

interesser i samarbeidet med sykehuset. 

Derfor må sykehuset forholde seg til hvert 

enkelt legekontor. 

– Det er her jeg kommer inn i bildet, sier 

Nilsen. På mine besøk rundt på legekontorene 

spør jeg hva slags erfaringer de har 

med sykehuset og om det er noe de synes bør 

endres på. På besøk på Halmstad legekontor i 

Rygge er tilbakemeldingene klare. 

– Vi synes samarbeidet med sykehuset 

fungerer bra, sier fastlege Reidar Sannes. På 

noen enheter i sykehuset synes legene i Rygge 

at ventetiden er i lengste laget. 

– Men da henviser vi pasientene til private 

spesialister isteden, sier Sannes. Epikrisetiden 

er fastlegene også fornøyd med, og de 

ser fram til at alt av informasjon mellom 

dem og sykehuset skal foregå digitalt. De er 

allerede på god vei. På legekontoret i Rygge 

går allerede henvisninger digitalt til flere 

avtalespesialister i fylket. 

– Halmstad legekontor er tidlig ute med 

elektroniske henvisninger, og dette er i tråd 

med det nasjonale meldingsløftet, sier Nilsen. 

Han er også delprosjektleder i det lokale 

meldingsløftprogrammet som blant annet 

ser på hvordan man kan få til en effektiv, 

sikker og standardisert meldingsutveksling 

av henvisninger, epikriser, laboratorie og 

røntgenrekvisisjoner/svar mellom sykehusene 

og fastlegekontorene. 

Omverdenanalyse 

I 2004 ønsket ledelsen i å finne gode 

forbedrings tiltak innenfor områder som er 

viktig for fastleger og kommunehelsetjeneste. 

Man igangsatte derfor en kvalitativ 

omverdenundersøkelse blant 15 fastleger 

og 7 personer som var knyttet til den kommunale 

helsetjenesten i Østfold. Odd Petter 

Nilsen var med og ledet prosjektet. 

– Fastlegene og kommunehelsetjenesten 

ble spurt hva de syntes om oss og hva vi 

burde ta tak i for å bli et bedre sykehus. 

Tilbakemeldingene vi fikk var at behovet 

for informasjon var stort og man ønsket å 

øke forståelsen for hverandres virkelighet, 

begrensninger og roller, sier Nilsen. 

Som resultat av omverdenanalysen ble det 

bestemt at sykehuset skulle ha en egen 

relasjons bygger som jobbet aktivt ut mot 

fastlegene. 

– Og det ble meg, sier Odd Petter, som 

siden han fikk jobben har bygget gode relasjoner 

i samarbeidet med 228 fastleger, fordelt 

på de 106 fastlegekontorene i Østfold. 

– Kontakt direkte med hver enkelt fastlege 

er viktig, men mye nyttig informasjon går ut 

til fastlegene via For Fastleger, et 4 siders nyhetsbrev 

som kommer ut elleve ganger i året. 

Her får fast legene informasjon om endring i 

rutiner, nyheter om behandlingstilbud eller 

viktig informasjon fra sentrallaboratoriet. 

– Nyhetsbrevet distribuerer vi gjennom 

laboratoriesystemet, det går nemlig daglig 

biler ut til alle fastlegene i Østfold med post 

og svar på laboratorieprøver, sier Nilsen. 

Hospitering 

For en rekke år siden arrangerte overlegene 

ved sykehuset i Fredrikstad hver vår et møte 

for fastlegene. Etter en lang pause i møterekken 

var tilbakemeldingen i omverdenanalysen 

klar. Fastlegene ønsket vårmøtet tilbake. 

– Det første vårmøtet jeg var med på å 

arrangere var i 2005, og vårmøtet har nå 

blitt det årlige høydepunkt i samhandlingen 

mellom fastlegene og Sykehuset Østfold, sier 

Nilsen. De siste årene har mellom 70 og 80 

fastleger møtt opp på to dager spekket med 

faglige innlegg fra sykehusets egne fagfolk. 

– Vårmøtet er en fin anledning for 

fastlegene til å bli kjent med fagmiljøene 

og vi legger opp til at de får tid til samtale 

og diskusjon i de dagene vårmøtet foregår. 

Men fastlegene har mulighet til å bli enda 

bedre kjent med fagmiljøene i sykehuset ved 

å hospitere på flere av sykehusets avdelinger. 

Hospiteringen varer en uke eller en dag og gir 

poeng til videreutdanning og resertifisering 

til spesialist i almennmedisin. Endagshospitering 

tilbys ved poliklinikkene, dagkirurgen 

eller annen dagbehandling. Nilsen ønsker 

også at assistentleger i sykehuset hospiterer 

hos fastleger og på sykehjem. 

– Det tror jeg er lurt. På den måten kan 

sykehuslegene kjenne på hverdagen til sine 

kolleger utenfor sykehuset, og på den måten 

få en større forståelse for andres hverdag. Og 

ikke minst se hvordan de tiltak og oppfølginger 

sykehuslegene ber om, påvirker arbeidssituasjonen 

på fastlegekontoret, sier sykehusets 

egen relasjonsbygger. 

Praksiskonsulentordning 

For å hjelpe sykehuset med samhandlingen 

mellom sykehuset og fastlegene har sykehuset 

ansatt syv praksiskonsulenter. Dette 

er fastleger som arbeider i sykehuset 7,5 – 10 

timer hver måned, innenfor divisjonene 

kirurgi, medisin og psykisk helsevern. De har 

det gode pasientforløp som arbeidsmål, og 

skal identifisere forbedringsområder og bidra 

til forbedring innenfor blant annet henvisnings 

og innleggelsespraksis, utvikling av 

behandlingslinjer samt informasjonsflyten 

mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

– Praksiskonsulentene hjelper sykehuset å 

ha fokus på de tingene som er viktig for fastlegene, 

de kommer inn i sykehuset med sin 

fastlegekunnskap og opplevelse av sykehuset 

sett fra utsiden, sier Nilsen. 

Viktige innspill 

På vei ut av legekontoret i Halmstad drar 

fastlege og praksiskonsulent Jon Aga relasjonsbyggeren 

til side. Aga vil at han skal 

prate med en pasient som har problemer 

med pasientreisesystemet. Nilsen tar seg tid. 

Store eller små problemer, alt er like viktig. 

Relasjonsbyggeren tar innspillene tilbake til 

sykehuset, til de som kan gjøre noe med dem. 

– Innspillene er viktig for at vi i SØ skal 

forstå fastlegenes og pasientens behov, sier 

Nilsen. 

DIGITAL HVERDAG. Fastlege Jon Aga viser hvordan de henviser elektronisk. 

DIALOG. Helsesekretær Hanne Herrebrøden forteller om erfaringer med pasientreisesystemet. 

GODT SAMARBEID. Fastlege Reidar Sannes synes samarbeidet med sykehuset fungerer bra. 

UT PÅ TUR. Relasjonsbyggeren klar for et nytt fastlegebesøk. 


sø internt miljøbevissthet 

Grønt vett bedrer miljøet 

– Vi kan alle sammen bli mer miljøbevisste. Derfor starter Sykehuset Østfold en 

kampanje som skal bedre både det ytre og det indre miljøet, sier prosjektlederen, 

eiendomssjef Alf Nyrud. 

Tekst og foto: Trond degnes 

Divisjon for internservice (DISE) har en 

miljøkampanje på beddingen. Innenfor 

flere områder er sykehuset inne i en negativ 

utvikling når det gjelder miljøet. Derfor vil 

DISE lansere en kampanje som motiverer 

den enkelte medarbeider til å være med på 

et felles løft for miljøet. 

Sykehuset Østfold (SØ) har tidligere 

innført miljøledelse som en integrert del 

av sykehusets styringssystem. I tråd med 

den handlingsplanen som ble vedtatt er det 

tenkt følgende satsningsområder: 

• Innkjøp 

• Avfall 

• Transport 

• Energiforbruk 

– Innenfor alle disse områdene har vi forbedringspotensial. 

SØ er en stor organisasjon, 

men som et eksempel er det tanke vekkende å 

registrere at det hver dag brukes over 27000 

hvite enkeltark, sier Alf Nyrud. 

SAVNER PAPIRKASSE. – Vi blir gjerne med på en miljøkampanje. Blant annet ønsker vi oss kurven hvor vi kan samle vanlig papir, 

sier helsesekretær Lise Verene Sandvig og sekretær Hilse Johansen med kassen for makuleringspapir og bøtta for restavtall. 

Liten innsats gir stor gevinst 

Her er noen eksempler som roper på 

grønn satsning i Sykehuset Østfold. 

Det er ikke alltid de store endringene 

som må til for å oppnå miljøgevinster. 

Bruk papiret om igjen 

Ved internt servicesenter i Sykehuset 

Østfold Fredrikstad er det rutine å gjenbruke 

hvite ark. 

– Her hos oss er vi helt bevisste på å 

gjenbruke hvite ark. De hvite arkene som 

kjøres ut på skriver med korte beskjeder, 

kan i etterkant brukes til notater vi gjør ved 

telefonsamtaler. Her er en slik bunke med 

papir for gjenbruk, sier Marit Andersen. 

Tenk igjennom papirforbruket 

– Det kan være aktuelt å stille spørsmålet om 

alt papirforbruket i SØ er nødvendig. Vi lever 

i en elektronisk hverdag, men det er ikke 

lett å oppdage innimellom alt papiret, sier 

sekretær Inger Kari Berger. 

Faktum er at SØ totalt brukte 27.486 hvite 

ark pr dag i 2009. Tallet i 2008 var 26.644 ark! 

Ta vare på matavfall 

Kjøkkenvirksomheten i SØ er omfattende. 

Ledelsen er klar på at det er viktig å ta vare 

på skyldene og levere dem til egnet sted. Her 

viser kokk Lasse Johansen frem dunkene 

hvor de oppbevarer matavfallet fra kjøkkenet 

i Fredrikstad. I fjor ble det levert totalt 105 

tonn skyller i SØ. 

Ikke plast i risikoavfall 

Store gule sekker gir klar beskjed om at de kun 

skal romme risikoavfall. 

– Det er viktig at det ikke kastes plast, 

papp og annet avtall i disse sekkene, sier 

portør Kristine Bøe Larsen 

Risikoavtall går til forbrenning. I 2009 

le ver te SØ 188 tonn risikoavfall til destruksjon. 


sø internt miljøbevissthet 

Her kastes kun papp 

Det er viktig å være bevisst på hvor det 

forskjellige avfall skal kastes. Her går det kun 

papp, sier kokk Ann Jeanett Kristiansen. 

fem fem i korridoren i korridoren 

– Jeg kildesorterer. Vi har egen 

kasse for plast, papiravfall, 

papir for makulering og 

risikoavfall. 

Lena Gjølberg, 

bioingeniør 

– Jeg skriver ut minst mulig 

papir, leser dokumenter på PC 

og kommuniserer elektronisk. 

Anne Sønsterud Jansen, 

divisjonsrådgiver 

Alle må energiøkonomisere 

Rådgiver Knut Jonassen i eiendomsavdelingen 

kan konsta tere at energifor bruket 

i Sykehuset Østfold (SØ) bare øker og øker. Fra 

2007 til 2009 har forbruket økt fra 42 mill 

kwh til 51 mill kwh. 

– Det er viktig at alle ansatte i SØ blir 

med på å slukke blant annet lyset når et rom 

forlates. Bare i de to første månedene i 2010 

brukte energi som tilsvarer årsfor bruket i 

hele 500 eneboliger, sier Jonassen. 

Ikke kast konvolutter i 

sikkerhetsmakuleringen 

Mengden av papir som må sikkerhetsmakuleres 

i SØ er forventet å øke i 2010. Divisjon 

for internservice opplyser at 33 tonn papir 

ble sendt til sikkerhetsmakulering i fjor. I år 

kan tallet komme opp i ca 45 tonn. Da er det 

ekstra viktig å være nøye med at kun papir 

med taushetsbelagt informasjon puttes i 

containeren. 

Hva gjør du for å være miljøbevisst på jobben? 

– Jeg er alltid nøye med å 

samle alt papir, som ikke skal 

makuleres, i en egen sekk. 

Edel Feldt, 

driftsleder 

– Jeg er nøye med å påse at 

ordinært papir uten sensitiv 

informasjon ikke går til 

makulering. 

Nina Strømsvik Andersen, 

sekretær 

– For meg er det alltid viktig 

å kildesortere. Jeg er nøye 

med å få avfallet i de riktige 

kassene. 

Aud Høvik, 

fagbioingeniør 

Da Erlend lå i mors liv ble det oppdaget 

Da Erlend lå i mors en sjelden liv ble sykdom det oppdaget der de røde blodcellene ble brutt ned. 

en sjelden sykdom der de røde Han blodcellene kunne ikke ble overlevd brutt ned. uten blodoverføring. 

Han kunne ikke overlevd 4 blodoverføringer uten blodoverføring. før og 4 etter fødselen var nødvendig. 

4 blodoverføringer før I dag og er 4 etter Erlend fødselen 2 år, frisk var og nødvendig. rask og med normale leveutsikter. 

I dag er Erlend 2 år, frisk og rask og med normale leveutsikter. 

Vi har mye 

Vi har 

å takke 

mye 

blodgiverene 

å takke blodgiverene 

for, 

for, 

men vi trenger 

men vi 

flere! 

trenger flere! 

Du som Du er som blodgiver er blodgiver 

- verv en - verv venn! en venn! 

www.GiBlod.no 

www.GiBlod.no 


Nå skal detaljene 

på plass 

Fortsatt usikker på om det blir nytt sykehus? Nå er over 50 arkitekter, 

ingeniører og utbygningsorganisasjonen i full sving med å få på plass 

detaljene før spaden skal settes i jorda på kalnes. 


– Dette har blitt en 

skikkelig møteplass, 

sier Dag Bøhler. Helse 

SørØst sin prosjektdirektør 

for nytt 

østfoldsykehus titter 

rundt seg i nye lokaler 

i Sarpsborg. Den tidligere 

Tunetekniker’n har blitt til en aktiv base 

for fagfolk som kun har én arbeidsoppgave; 

å finne de beste løsningene for nytt østfoldsykehus. 

Nå har over 50 rådgivende ingeniører, 

landskapsarkitekter, arkitekter, interiørarkitekter 

og utbygningsorganisasjonen fått 

den robuste ingeniørhøgskolen fra 1964, som 

arbeidssted. Her er arbeidet med forprosjektet 

WORKSHOP 1. Fra venstre John Selbekk, Klaus Mikkelsen, Anne Guri Grimsby 

og John Arne Bjerknes. 

i full gang. Det holdes workshops om energi, 

miljø og utearealer. Store rom legger til rette 

for kreativt samarbeid og drodling på tvers av 

profesjonene. Og fortsatt ventes omtrent 20 

personer til inn i bygget. 

– Jeg har en god følelse. Vi har kommet 

godt i gang og jeg er helt sikker på at vi kommer 

i mål. Men det kommer til å bli intense 

måneder, sier Bøhler. 

Tett dialog 

Et unisont hurra! kunne endelig runge i 

Østfold i fjor sommer. Styret i Helse SørØst 

RHF ga i styremøtet 17. juni 2009 klarsignal 

for at nytt østfoldsykehus kunne fortsette inn 

i forprosjektet. Det innebærer at sykehusbygget 

skal planlegges mer i detalj, og de endelige 

areal og kostnadsrammene skal på plass. 

I vedtaket i Helse SørØst fikk Sykehuset 

Østfold ansvaret for å utvikle organisasjonen 

mot nytt østfoldsykehus. Allerede 1. januar 

2010 gikk åtte medarbeidere i Sykehuset 

Østfold løs på oppgavene i organisasjonsutviklingsprosjektet 

SØ 2015. Helse SørØst 

opprettet en egen prosjektorganisasjonen 

som har overtatt ansvaret for utarbeidelse av 

forprosjektet og eventuelt gjennomføring av 

byggingen. 

– Vi er helt avhengig av tett dialog med 

Sykehuset Østfold for å sikre funksjonaliteten 

i bygget. Det er i det hele tatt veldig 

mange mennesker som skal koordinere 

tanker og ønsker, men vi jobber heldigvis 

mot et felles mål, sier Dag Bøhler. 

WORKSHOP 2. Fra venstre Tormod Antonsen, Kai-Martin Lunde, 

Rolf Marstein, Rune Skarstein og Anders Flote. 

SAMARBEID. Dag Bøhler, Endre Engvik, Elisabeth Gudmundsen og Per Furan studerer skisser. 

Mange involverte 

For å få best mulig kunnskap om behovene 

pasienter og medarbeidere vil ha i det nye 

sykehuset, er det opprettet 17 medarbeidergrupper 

med sykehusansatte. Løsningene de 

kommer fram til, vil være med på å forme 

romfunksjonsprogrammet, det vil si at det 

blir laget en detaljert plan for hva rommene 

vil inneholde. 

I Sykehuset Østfold har brukergrupper, 

satt sammen på tvers av fagfelt og avdelinger, 

arbeidet for å finne de beste løsningene 

for framtidsrettet pasientbehandling og 

gode arbeidsmåter, både på Kalnes og i 

Disse er i sving 

Arkitekt og interiørarkitekttjenester 

blir utført av Arkitektgruppen for nytt 

østfoldsykehus, som består av firmaene 

Eliassen og LambertzNilssen AS, 

Arkitema og AART arkitekter. 

Cowi AS vant konkurransen om 

prosjekteringstjenester for nytt østfoldsykehus. 

Kontrakten omfatter rådgivende 

ingeniør tjenester, landskapsarkitekttjenester 

og prosjekteringsgruppeledelse 

for prosjekt nytt østfoldsykehus. 

Moss. Dette arbeidet har vært med på å 

forme både konseptrapporten og hovedfunksjonsprogrammet 

for hele det nye østfoldsykehuset, 

og delfunksjonsprogrammet 

for bygget på Kalnes. Nå skal prosjektorganisasjonen 

også utarbeide et eget delfunksjonsprogram 

for bygget i Moss. Målet er 

å være så sikre som mulig på at vi får den 

beste utnyttelsen av de to sykehusbyggene 

som vil utgjøre fremtidens østfoldsykehus. 

En viktig milepæl 

Arbeidet med forprosjektet for det nye sykehuset 

startet opp i januar i år. 

– Vi må ha rammene klare allerede 

i midten av oktober slik at styret kan 

behandle saken før årsskiftet, forklarer 

Bøhler. 

Endelig beslutning om gjennomføring 

av prosjektet nytt østfoldsykehus gjøres i 

Helse SørØst etter at forprosjektet er gjennomført. 

– Godkjenning av forprosjektet blir en 

svært viktig milepæl for nytt østfoldsykehus, 

sier prosjektdirektøren. 

Målet er at byggestart kan skje i 2011 og 

at det nye østfoldsykehuset skal stå klart i 

2015. 

PROSJEKTORGANISASJONEN. Fra venstre Nina Kristiansen, Kai-Martin Lunde, Elisabeth Gudmundsen, 

Tormod Antonsen, Per Furan, Dag Bøhler, Berit Andersen og Tore Blomberg. 


fAG bruker sansene 

Rusbehandlingen som 

masserer sjel og sinn 

– Når våre brukere skal avgiftes, finner de roen mye raskere i sanserommet. 

tankene samles lettere, stressnivået senkes og sinnstilstanden forvandles, sier 

Magne Ingvaldsen, seksjonsleder i seksjon avgiftning og kartlegging. 

Tekst og foto: Trond degnes 

Vi er på Østfoldklinikken hvor divisjon for 

psykisk helsevern har sin rusbehandling. 

Magne Ingvaldsen er seksjonslederen for 

avgiftning og kartlegging. Han tar oss med 

inn i sanserommet – stedet hvor rusavhengige 

får møte en ny behandling. Der tas 

lys, farger og terapeutisk musikk med inn i 

behandlingen. Denne alternative behandlingen 

har så langt vist seg å ha god effekt 

på brukerne. 

Tenker utradisjonelt 

– Vi som arbeider i rusfeltet er stolte av å 

tenke utradisjonelt. Dessuten har brukerperspektivet 

endret seg. Det er godt å ha 

den friheten at alternative behandlingsformer 

kan benyttes. Bruk av musikk er 

ikke selve behandlingen, men et supplement 

som viser seg å ha god effekt, understreker 

Ingvaldsen. 

Etter å ha inntatt en behagelig stressless, 

dempes lyset. Hvite slør omkranser 

rommet. En stjernehimmel dekker en av 

veggene. Rett mot meg er veggen fargesparkende 

og innbydende. 

– Musikken er en individuell opplevelse. 

Derfor må vi sammen med pasienten finne 

ENDRING. – Vi er stolte av den viljen som rusfeltet viser til å bruke alternative behandlingsmåter, 

sier seksjonsleder Magne Ingvaldsen. 

ut av hva som faller i smak. Rytmer som 

fører til avspenning for en person, kan 

virke opprivende for en annen. Musikken 

må velges ut av sinnsstemning, sier 

Ingvaldsen og minner om at bruk av 

musikk i behandlingsøyemed er godt faglig 

forankret i litteraturen. 

Avspenningsmusikk påvirker hjernen vår 

Ved hjelp av avspenningsmusikk, kan hjernens 

bølgemønster påvirkes slik at pasienter oppnår 

ro og avspenthet. 

Det finnes fire typer hjernebølger: 

BETA – er knyttet til blant annet våkenhet, uro, 

aktivering, anspenthet og oppmerksomhet rettet 

mot den ytre verden. 

ALFA – er knyttet til avslapping, meditasjonstilstander, 

dagdrømmer og indre fantasier. Alfabølger 

utløses lettere med lukkede øyne. 

THETA – er knyttet til dypere meditasjons- og 

søvnlignende tilstander. Kreativiteten anses å 

springe ut av dette bølgenivået. 

DELTA – er knyttet til dyp drømmeløs søvn og 

bevisstløshet. 

POSITIV ERFARING. Sykepleier Morten Buckland er meget fornøyd med den positive innvirkningen sanserommet har på brukerne. 

Startet med akupunktur 

Det var i fjor arbeidet med alternative 

behand lingformer ble tatt i bruk. Øre akupunktur 

(NADA) var allerede benyttet en 

stund og med opptrappingsmidler kunne 

musikk rommet/sanserommet bli en realitet. 

– Hvilke erfaringer har dere så langt? 

– Det er ingen tvil om at sanseopplevelser 

har en positiv innvirkning ved for 

eksempel avgiftning. Brukerne finner roen 

raskere. De klarer å samle tankene. De 

får ro til å tenke annerledes. I abstinensperioden 

kan lys og fargeopplevelsene gi 

enkelte ubehag, sier Ingvaldsen. 

Han understreker at rommet ikke har 

instrumenter. Det brukes kun terapeutisk 

musikk fra CD. Derfor må behandleren 

være nøye på å velge musikk ut fra den 

sinnsstemningen som brukeren er i. 

Musikk og medisin 

Ingvaldsen minner om at musikk og medisin 

rent historisk er blitt koblet sammen. 

Musikken har vært og er helende i alle samfunn 

og kulturer. Han gir noen eksempler 

på musikkens kraft og muligheter: 

• Indre massasje/avspenning 

• Redusere nivået av stresshormoner 

• Roe ned tankekjør 

• Redusere smerter 

• Bedre søvnen 

• Stimulere til bevegelse 

• Formidle og vekker følelser 

• Stimulerer immunsystemet, læring og 

hørsel 

Fysisk aktivitet 

I rusbehandlingen på Østfoldklinikken 

legges det også vekt på ren fysisk trening. 

Mulighetene ligger vel til rette i et velutstyrt 

treningsrom med tilstøtende gymnastikksal. 

– Ellers bruker vi naturen rundt oss. 

Der er det bygd opp turløyper, sier Magne 

Ingvaldsen. 

Prioritert av ledelsen 

Avdelingssjef Bernt Werner Pettersen har 

gitt sin støtte til den alternative behandlingen 

som utføres i seksjonen for avgiftning 

og kartlegging. Da det var nødvendig med 

en ombygging på Østfoldklinikken, ga han 

klarsignal til å bruke lokaler til blant annet 

musikkrom. 

– Da avsatte vi plass til to rom for 

alternativ behandling. I det ene utføres det 

øreakupunktur (NADA). Det andre innredet 

vi til sanserom/musikkrom. Seksjonsledelsen 

har ivret for den alternative behandlingen, 

og jeg har full forståelse for at brukerne kan 

ha glede av den. Et slikt sanserom som er 

bygd opp på klinikken, kan utvilsomt ha en 

positiv effekt på brukere som må igjennom 

tøffe faser ved avgiftningen, sier Pettersen. 

Divisjonsdirektør Irene Dahl Andersen 

synes det er viktig at det vises åpenhet i 

forhold til nye tilnærmingsmåter i hvordan 

rusmisbrukere skal behandles. 


helse i hver bit 

Asparges 

– et sikkert vårtegn 

Visste du at denne fineste og sarteste av forsommerens grønnsaker 

faktisk er en lilje? I hvert fall tilhører den liljefamilien. Sesongen for norske 

asparges er kort. Den varer bare frem til St. Hans. Fråts i denne fantastiske 

grønnsaken så lenge du kan. Det er nemlig ett helt år til neste gang du 

igjen kan sette norskdyrket asparges på bordet. 

Tekst og foto: Berit Louise Palm 

Riktignok får vi kjøpt asparges hele året, importert 

fra forskjellige deler av verden, men 

det er noe spesielt med norske aspargesen. 

Det går ikke mange dager fra aspargesen er 

høstet til den ligger i grønnsakdisken i en 

butikk nær deg. Dette er virkelig ”kortreist” 

mat. Det merker du både på smak og 

konsi stens. Stilkene har frisk grønn farge, 

med litt mørkere hoder og de er møre og 

delikate med mild, lekker smak. 

Grønn, hvit og lilla 

Asparges er en gammel kulturplante kjent 

helt fra romertiden. I dag dyrkes den både i 

USA, Norge og mange andre land i Europa. 

Hos oss er den grønne mest vanlig, men 

den finnes også i hvit og lilla. Hvit asparges 

dyrkes beskyttet, tildekket med jord i hele 

vekstperioden og høstes når spissen så vidt 

stikker opp i overflaten. Den fiolette får lov 

til å stikke hodet et par centimeter over 

jorden slik at toppen får farge, mens den 

grønne vokser fritt over jorden og dermed 

får sin fine vårgrønne farge. 

Asparges skal være rette i formen og 

faste i konsistensen. Stilken skal være 

spenstig, frisk og sprø mens toppene skal 

være tette og hele. Snittflaten nederst skal 

ikke virke for tørr. Er den det, er det tegn på 

at det er mange dager, kanskje mer enn en 

uke, siden aspargesen ble høstet. Da har den 

en tendens til å bli treen, i hvert fall den 

nederste delen, slik at noe må skjæres eller 

brekkes av stilken. 

Hvit asparges kan ha et lys lilla skjær. 

Størrelsen på aspargesen gjenspeiler ikke 

kvaliteten på varen. 

Asparges er meget kalorifattig. Den 

inneholder noe kalsium, jern og fosfor samt 

A og Cvitaminer. Grønn asparges har dessuten 

større næringsverdi enn hvit. Asparges 

virker vanndrivende. 

Tilberedning 

Det er ikke nødvendig å skrelle frisk, norsk 

grønn asparges før den tilberedes. Hvit 

asparges skrelles gjerne fra toppen mot 

bunnen, men er den frisk og fin er det ikke 

nødvendig. Det finnes spesielle aspargesskrellere, 

men en god potetskreller gjør også 

nytten. For at stilken ikke skal brekke er det 

et godt råd å legge den flatt i hånden når 

den skrelles. For at aspargesen skal bli jevnt 

kokt, kan det være greit å bunte stilkene 

sammen før koking. Toppen krever kortere 

koketid enn stilken. Derfor bør aspargesen 

settes i et høyt kokekar slik at toppen kommer 

over kokevannet. Kokevannet skal være 

lett saltet, og tilsetter du bittelitt sukker i 

tillegg så vil dette fremheve smaken. Når 

vannet bobler legges aspargesen i. Skru ned 

varmen så vannet ikke fosskoker, men bare 

bobler mildt og forsiktig. Asparges må ikke 

koke for lenge. Det er litt avhengig av tykkelsen, 

men koketiden kan variere fra 1 4 

minutter. Den hvite krever lenger koketid 

enn den grønne 

Høstes for hånd 

Vi nordmenn er glad i asparges. Årlig setter 

vi til livs over 1 000 tonn asparges, og ivrige 

norske aspargesbønder produserer nærmere 

50 tonn av "grønnsakenes konge", som 

asparges ofte og med rette blir kalt. 

Prisen på asparges varierer i løpet av året 

i forhold til sesong og mengder i markedet. 

Asparges er ganske kostbar fordi skuddene 

vokser med ulik hastighet og må høstes for 

hånd. Den høye prisen skyldes også at det tar 

tre år fra åkeren er sådd til plantene er store 

nok for salg. 

Kilde: frukt.no 

Når du skal fjerne den nederste delen på 

stilken, så knekk ikke skjær. Asparges 

har et naturlig bristningspunkt og vil da 

knekke lett på dette punktet. 

Asparges holder seg lenger i kjøleskapet 

om den er kuttet nederst på stilken og 

lagt i en litt fuktig plastpose. 

Sopp og aspargessuppe 

med timianolje 

4 porsjoner 

200 g sopp (kantarell, 

sjampinjong eller aromasopp) 

6 grønne asparges 

margarin til steking 

1 ts salt 

1/2 ts pepper 

1/2 terning grønnsakbuljong 

1 liter vann 

1 dl matfløte 

1 kvast timian 

1/2 dl olivenolje 

Finhakk sopp og asparges. Fres i 

margarin til alt er gyllent. Ha i salt og 

pepper, buljong og vann. La koke i ca 

20 min. Ha i matfløte og la småkoke 

i fem minutter. Bruk stavmikser og 

mos grønnsakene til suppen er jevnet. 

Finhakk timian og bland med olje. 

Anrett suppen i skåler og drypp over 

timianolje. 

Server gjerne suppen med grissini eller 

et godt brød. 

Terte med asparges og spekeskinke 

4 porsjoner 

1216 asparges 

68 skiver spekeskinke 

2 butterdeigplater 

4 skiver Jarlsberg 

4 ss revet parmesan 

1 egg til pensling 

Oppskriftene er hentet fra frukt.no og coop.no 

Kok aspargesen i lettsaltet vann i 20 sek. Avkjøl i 

isvann. Surr 1/2 skive spekeskinke rundt hver asparges. 

Kjevle ut butterdeigen og del den i to. 

Legg en skive Jarlsberg på hver butterdeigplate og 

legg 3 – 4 aspargeser på. Dryss over parmesan og 

pensle butterdeigen med egg. 

Stek tertene i ovn ved 225 °C i ca 12 min. 

Asparges omelettkake 

4 porsjoner 

En omelett i kakeform som gjør seg utmerket 

på for eksempel koldtbord og bufféer. 

250 g hvit frisk asparges 

70 g revet hvitost 

1 ss smør 

4 stk egg 

2 dl melk 

½ ts revet muskatnøtt 

litt salt og pepper 

Kutt aspargesen i terninger. Pisk eggene, bland i 

melken, salt, pepper, muskatnøtt og revet ost. 

Ha aspargesterningene i blandingen. 

Smør en kakeform (10 cm i diameter) eller en 

liten form. Stek omeletten i vannbad i ovnen på 

180 grader i ca. 45 min. 

Avkjøl formen på en rist og hvelv omeletten på et 

serveringsfat. 


linkskuddet mot vår 

sø i Vignett mediene 

oransje 

Ja visst, nå kommer våren! 

Dette livgivende motivet er fanget inn av vinneren i fotokonkurransen denne gangen. Med en kraft som bare våren kan gi, sprenger denne lille planten seg vei ut i solen. 

Frisk og grønn mot en vinterslitt grå vegg. 

Øystein Mathisen heter vinneren. Gratulerer! 10 flaxlodd får du i posten. 

Også denne gangen var det mange som ville delta med sine bilder. Totalt kom det inn ca 20 bilder. 

NESTE TEMA: KONTAKT 

Med temaet for neste konkurranse beveger vi oss inn i den mer abstrakte verden. Men KONTAKT burde gi mange assosiasjoner i det vi står på spranget inn i sommeren. 

Du sender inn maksimalt to bilder til adressen: trond.erik.degenes@so-hf.no 

De må være oss i hende innen fredag 28. mai. 

Stetoskopet nr 2·2010 

Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Erlandsen 

Redaktør: Trond Degnes 

Design & grafisk produksjon: Geelmuyden.Kiese 

Trykk: Wittusen og Jensen 

Papir: Arctic Volume 

Opplag: 4700 

Forsidefoto: Anne-Grete Melkerud 

Tips oss! 

Trond Degnes, 

trond.erik.degenes@so-hf.no 

Berit Louise Palm, 

berit.louise.palm@so-hf.no 

Anne-Grete Melkerud, 

anne-grete.melkerud@so-hf.no 

Tok selvmordskritikk på alvor 

Sykehuset Østfold har fått mye kritikk etter flere pasient-selvmord i psykiatrien. Nå mener Statens 

Helsetilsyn at sykehuset kan ”friskmeldes”. 

Sarpsborg Arbeiderblad, 25. februar 

Måtte amputere leggen 

Sykehuset Østfold får kritikk etter at et lite sår på stortåa snudde livet til sarpingen Ramzan Dossa 

(45) på hodet. Det hele endte med at benet måtte amputeres. 

Sarpsborg Arbeiderblad, 17. mars 

SØF kan bli skrotet 

I 2015, den dagen det nye sykehuset på Kalnes tas i bruk, kan anleggsmaskinene stå klare for å rive 

Serviceblokken på SØF. 

Fredriksstad Blad, 23. mars 

122 eldre unngikk sykehusinnleggelse 

Antall sykehusinnleggelser blant beboerne ved Sarpsborg sykehjem ble mer enn halvert i fjor. 

Det skyldes ikke at de eldre er blitt friskere enn før, men at sykepleiere og sykehusleger gir utvidet 

medisinsk behandling til pasientene. 

Sarpsborg Arbeiderblad 7. april 

Hodepine til hodebry 

Er du plaget av hodepine? Da bør du få med deg de ferskeste tipsene fra Østfoldlegenes vårmøte. 

Moss Avis, 24. mars 

SyKEHuSEtS LEDELSE: 

administrerende direktør Just Ebbesen 

DiviSJONSLEDELSE: 

psykisk helsevern Irene Dahl Andersen 

kirurgi Asbjørn Elgen, 

medisinsk service Tore Krogstad, 

intern service og eiendom Hildegunn Nygård, 

medisin Per Grunde Weydahl 

StAB: 

direktør kommunikasjon og samhandling 

Anne Grethe Erlandsen, 

fagdirektør Jan Henrik Lund, 

HR-direktør Wenche Lyngholm, 

prosjektdirektør Tore Dag Olsen, 

økonomidirektør Marianne Wiik, 

administrasjonssjef Vigdis Velgaard 

AKtivitEtStALL 2009: 

Antall innleggelser 44 879 

– Somatikk 41 150 

– Psykisk helsevern 3 729 

Polikliniske konsultasjoner 261 395 

– Somatikk 171 600 

– Psykisk helsevern 89 795 

Dagpasienter somatikk 25 495 

Antall fødsler 3 240 

NØKKELtALL PER 31.12.2009: 

747 senger, fordelt på somatikk 437 

og psykisk helse 310. 

4 746 medarbeidere i Sykehuset Østfold. 

Østfolds befolkning er 270 784 personer. 

SyKEHuSEt ØStFOLDS HOvEDOPPGAvER 

Pasientbehandling, utdanning av 

helsepersonell, forskning, samt opplæring 

av pasienter og pårørende (Lov om 

spesialisthelsetjenester). 

viSJON 

Sykehuset Østfold skal gi gode og likeverdige 

tjenester til alle som trenger det, når de 

trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk 

bakgrunn, kjønn og økonomi. 

vERDiER 

KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT 

Sykehuset Østfold 

– ett sykehus 

www.sykehuset-ostfold.no

Stetoskopet nr. 2 2010 - Sykehuset Østfold

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?