Internasjonal Sosialisme - Internasjonale Sosialister

intsos.no

Internasjonal Sosialisme - Internasjonale Sosialister

Personlig forbruk og husbygging sto for 90-

100 prosent av veksten i USAs BNP i de første

fem åra av den nåværende konjungtursyklusen. I

løpet av det samme intervallet, var husbyggingssektoren

alene, i følge Moody’s economy.com,

ansvarlig for økningen i veksten på BNP med

nesten 50 prosent over hva det ellers ville ha vært

– 2,3 prosent heller enn 1,6 prosent.

Økningen i gjeldsstøttet forbruksetterspørsel,

så vel som super-billig kreditt mer generelt, fikk

ikke bare ny fart på USAs økonomi, men særlig

ved å sette i verk en ny bølge i import og økning

i det nåværende (betalingsbalanse og handel) underskuddet

til rekordnivå, har vært en hovedkraft

bak det som har sett ut til å være en imponerende

global økonomisk ekspansjon.

Men hvis forbrukere gjorde sin del, kan ikke

det samme sies om privat forretningsvirksomhet

til tross for rekordhøy økonomisk stimulus.

Federal Reserve har blåst opp boligbobla for

å gi selskaper tid til å kvitte seg med sin overskytende

kapital og begynne å investere. Men ved

å fokusere på gjenoppretting av sine profitrater,

slapp selskapene løs en brutal offensiv mot arbeidere.

Selskapene økte produktivitetsveksten, ikke så

mye ved å øke investeringene i avanserte fabrikker

og utstyr, som ved å kutte radikalt i jobber og

tvinge ansatte som ble igjen til å holde igjen på

lønnskrav. Ved å holde lønningene nede mens de

presset mer merverdi ut av hver person, tilegnet

de seg i form av profitt, en historisk enestående

del av økningen som fant sted i det ikke-finansielle

BNP.

Ikke-finansielle selskaper har i løpet av denne

ekspansjonen hevet profittratene sine betydelig,

men likevel ikke tilbake til de allerede reduserte

nivåene på 90-tallet. I lys av den grad av oppoverbakke

profittraten ble oppnådd i, ganske enkelt

ved å øke utbyttingsraten – ved å tvinge arbeidere

til å arbeide mer og betale dem mindre per time

– har det vært grunn til å tvile på hvor lenge det

kunne fortsette.

Men framfor alt, ved å forbedre profitabiliteten

ved å holde nede jobbskaping, investeringer

og lønninger, har USA holdt nede veksten i oppsamlet

etterspørsel og derved underminert sine

egne insentiver til å ekspandere.

Samtidig, i stedet for å øke investeringene,

produktivitet og sysselsetting for å øke profittene,

har selskaper søkt å utnytte de hyperlave

kostnadene ved å låne for å forbedre sin egen og

aksjeeiernes stilling ved finansiell manipulasjon

- nedbetale gjeld, betale ut dividende og kjøpe

sine egne aksjer for å drive opp deres verdi, sær-

26

lig i form av en enorm bølge med fusjoner og

oppkjøp.

I løpet av de siste fire eller fem åra, har både

dividende og gjenkjøp av aksjer som en del av

inntjening eksplodert til deres høyeste nivå i etterkrigsepoken.

Bobler som sprekker

Siden 2000 har vi vært vitne til den langsomste

veksten i den virkelige økonomien siden 2. verdenskrig

og den største utvidelsen i den finansielle-

eller papirøkonomien i amerikansk historie.

du trenger ikke være marxist for å forstå at dette

ikke kan fortsette.

Selvfølgelig, akkurat som børsbobla på 90tallet

sprakk, sprakk også etterhvert boligbobla.

Som en konsekvens, filmen om bolig-drevet ekspansjon

som vi så på under den sykliske oppturen

går nå i revers.

Akkurat som den positive rikdomseffekten

av boligbobla drev økonomien framover, driver

den negative effekten av boligkrasjet den bakover.

Verdiene av boligene sank og husholdningene må

forbruke mindre.

den underliggende faren er at når man ikke

lenger er i stand til å «spare» gjennom sine økende

boligverdier, vil USAs husholdninger plutselig begynne

å faktisk spare og på den måten øke raten

for personlig sparing, som nå er på det laveste nivået

i historien og dermed trekke ned forbruket.

Selskapene, som forsto, hvordan slutten på boligbobla

ville berøre forbrukernes kjøpekraft, kuttet

ned på ansettelser med det resultat at sysselsettingsveksten

falt betydelig fra tidlig i 2007.

I god tid før finanskrisa slo til forrige sommer,

var ekspansjonen svært lav.

det som i stor grad kompliserer nedgangen

og gjør den veldig farlig er selvfølgelig subprime

katastrofen som utviklet seg som en direkte utvidelse

av boligbobla. Mekanismene som binder

sammen hensynsløse husleieutlån, masseutelukkelse

fra boliger, kollaps i markedet for sikkerhet,

støttet opp ved subprime husleielån, og krisa til

de store bankene som direkte hadde kontroll over

disse store kvantiteter av disse sikkerhetene, krever

en separat diskusjon.

Som en konklusjon kan en rett og slett si at

fordi bankenes tap er så réelle, allerede enorme,

og at de sannsynligvis vokser enda mer ettersom

nedgangen blir verre, at økonomien står foran

utsikten – enestående i etterkrigshistorien – til

mangel på kreditt i samme øyeblikk som den går

inn i resesjon – og at regjeringer møter et problem

av hittil ukjent vanskelighetsgrad i å forhindre

dette resultatet.

internasjonal sosialisme 1-2008

More magazines by this user
Similar magazines