Internasjonal Sosialisme - Internasjonale Sosialister

28
KULTUR
en svært grundig,
engasjerende og
viktig bok
Som finnmarking har jeg mange
ganger hørt navnet Ellisif Wessel,
uten helt å vite noe annet enn at
hun vist nok var en meget spesiell
og sterk dame som på en eller annen
måte var knyttet til fagforeningen
Nordens klippe i Kirkenes.
Jeg kan huske navnet bli nevnt
av min far, en gang på 70 tallet,
da jeg stolt ringte hjem og fortalte
at nå hadde jeg blitt kvinneaktivist
og nå skulle være med
på «aksjon porno» i Bergen.
Navnet Ellisif Wessel gav meg
altså en fornemmelse av at dette
var noe viktig, noe jeg burde vist
noe om, noe min far forsøkte å
fortelle meg. Siden har jeg forstått
at jeg i min uvitenhet er i
godt selskap. For Ellisif Wessel
har aldri fått den plass hun fortjener
i Historien.
Det er altså med stor nyfikenhet
jeg starter å lese Cecilie Engers
bok, «Himmelstormeren».
Og la meg bare si det med en
gang, Enger har maktet den vanskelige
sjangeren, biografiroman,
mesterlig. Hun fanger meg og
tar meg med inn i et kvinneliv,
og et liv med politisk oppvåkning
som viser meg med sin klare
nøkterne fortellerstil, bilder som
fester seg og gjør inntrykk. Boka
er engasjerende, spennende og
tankevekkende.
Overklassekvinnen Elisiff Müller
fra Dovre, gifter seg med sin
fetter Andreas Wessel og drar
sammen med han fra Kristiania
til Kirkenes i Øst Finnmark, hvor
han er nytilsatt lege.
Enger beskriver de elendige forholdene
i Kirkenes og omegn på
en mesterlig måte, uten å bruke
for mange store ord, klarer hun å
gi meg et sterkt bilde av de forhold
som møter dem. Når Enger
beskriver kulde og mørke, ja så
kjenner jeg et gufs fra ishavet.
Ellisif leter etter sin rolle som
legefrue og finner sakte men sikkert
fram til sitt eget liv, hun er
med Andreas på hans sykebesøk
til sultende skoltesamer og fiskebønder,
hun fotograferer først,
men blir etter hvert mer bevist
i sin visshet om at det behøves
kamp for å endre forholdene.
Andreas Wessel engasjerer seg i
politikken og blir ordfører på en
uavhengig liste, han engasjerer
seg i, og dokumenterer, de forholdene
folk lever under og han
fører en kamp mot fattigdom,
sult og dårlig helse.
Ellisif innser og tar etter hvert
langt mer radikale virkemidler i
bruk, enn det hennes mann gjør.
russiske revolusjonære
Ellisif henter inspirasjon fra russiske
revolusjonære og når man
finner malm i Syd Varanger og
stedet blir preget av industri og
tilflyttende arbeidsfolk, ja så organiserer
hun arbeiderlag, streiker,
demonstrasjoner og hun setter
virkelig sinnene i kok og det
bryter ut opprør når hun broderer
en 1. mai fane med følgende
påskrift: «Ned med tronen, alteret,
pengeveldet».
Ellisiv ble drivkraften som gav
håp og mot til å kreve respekt
og anstendige forhold, for de
mange arbeiderne som kom til
Kirkenes for å jobbe på A/S Syd
Varanger
Forunderlig er det dog at vi kjenner
så lite til henne i dag, hun
hadde i tillegg til sin enorme
innsats for de lokale arbeiderne,
samene, fiskerne også kontakt
med og korresponderte med,
ikke bare datidens viktige mennesker,
men mennesker som i
ettertid står markant fram i historien.
Her nevner Cecilie Enger
både Trotskij, Falkberget og Lenin
(Som nevner Ellisif i sin dagbok.)
Man kan undre seg over at en
slik kvinne ikke nevnes med et
ord i ulike historie bøker på skolen,
for eksempel.
Kanskje blir det en forandring
på dette nå, for Cecilie Enger har
skrevet en viktig bok som bør
sette spor.
Enger er tro mot historiske fakta,
hun synes å ha gjort et stort arbeid
med å finne fram til brev,
artikler og sågar intervjuer med
mennesker som kjente Ellisif
Wessel, samtidig forteller Enger
en historie om Ellisif Wessels
mange følelsesmessige vansker,
og her kunne en mindre etterrettelig
forteller ha gått seg bort
i antagelser og fiksjon, men det
gjør ikke Cecilie Enger.
På en nøktern måte makter hun
å gi et bilde av en kvinne som
også slites av følelsesmessige
personlige konflikter, hun mister
flere barn, hun sliter med forholdet
til familien, da særlig hennes
mor som fortsatte å ha et
avvisende og lunkent forhold til
sin datter hele livet, etter at hun
giftet seg med Andreas mot sin
mors vilje. Enger gir et troverdig
bilde av Elllisif som menneske,
som gryende revolusjonær og
glødende aktivist.
Samtidig synes jeg Cecilie Enger
på en balansert måte beskriver
internasjonal sosialisme 1-2008
menneskene som omgav Ellisif.
De menneskene hun møtte, både
lokalt, og på sine reiser sørover.
Som familien Penta, som er en
del av hennes liv gjennom hele
fortellingen. Sønnen i huset,
Johan Penta, som kommer til å
spille en viktig rolle i Ellisif Wessels
liv.
Hennes møter med funksjonær
Behrens på A/S Syd Varanger,
som hun frimodig taler midt i
mot. Hun taler arbeidernes sak
og håner hans forsøk på å redusere
henne til en litt uvitende og
forledet doktorfrue.
Himmelstormeren som biografiroman
er et stykke viktig norsk
arbeiderhistorie og ikke minst
kvinnehistorie, som samtidig gir
leseren et realistisk gløtt inn i
livet til enkeltmenneskene som
deltok i historiske hendelser.
Skulle jeg ønske meg noe, måtte
det være at Cecilie Enger hadde
tatt med noen av fotografiene
som Ellisif Wessel tok gjennom
sitt lange liv og virke i Finnmark.
«Nei, himmelen stormes må i
dag» skrev Ellisif Wessel i begynnelsen
av 1900, og det gjorde
hun da også, hun stormet fram i
sin tro på at en bedre verden er
mulig, og hennes stemme kan
høres tydelig og klar, gjennom
Cecilie Engers bok. Et viktig stykke
arbeid, som jeg håper vil endre
på det faktum at så mange
ikke vet hvem Ellisif Wessel var.
Eva Mostika
Cecilie Enger:
Himmelstormeren, biografiroman
om Ellisif Wessel.
Gyldendal 2007