TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER - Den norske Atlanterhavskomite
TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER - Den norske Atlanterhavskomite
TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER - Den norske Atlanterhavskomite
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
18<br />
Det sikkerhetspolitiske bibliotek nr. 4-2008<br />
på veien under høyden 21. august 1968. De var blitt landsatt på flyplassen<br />
like utenfor hovedstaden. <strong>Den</strong> hadde russerne og deres tsjekkiske<br />
forbundsfeller sørget for å få kontrollen over.<br />
Tomrommet etter den stalinistiske kjempeskulpturen – det at Stalin og<br />
hans typer var borte, men at sokkelen stod igjen - ble for meg symbolsk<br />
for den brytningstid Tsjekkoslovakia var inne i fra midten av 1960-tallet.<br />
Slanskyprosessen<br />
Det nye spiret altså ikke først i Praha, men i Bratislava. Det var slovakiske<br />
forfattere og intellektuelle som gikk foran. Men tøværet hadde mange<br />
tsjekkoslovakiske forutsetninger. En av dem var rehabiliteringen av<br />
Slansky-prosessens ofre. I Bratislava var det særlig Clementis de tenkte på.<br />
Han var slovak, og mange mente han hadde to i seg til å bli en ny Gomulka,<br />
en østeuropeisk leder som fant en egen, nasjonal vei til sosialismen uten<br />
å bryte med Moskva. I Praha ville de derimot ikke høre på kravene fra<br />
Bratislava om rehabilitering, verken av Clementis eller noen andre.<br />
Novotny-regimet var så identifisert med Slansky-prosessen at de fryktet at<br />
et oppgjør med fortiden ville ramme også dem. Novotny strammet faktisk<br />
til etter den 20. partikongress, mens polakkene og ungarerne presset på.<br />
I Ungarn førte det til folkeoppstanden og den sovjetiske intervensjonen. I<br />
Polen ble Gomulka under tvil godtatt av sovjetledelsen.<br />
Det var først etter den 22. sovjetiske partikongress i 1961 at de slovakiske<br />
partiintellektuelle presset på igjen, og nå fikk de vind i seilene. Og det var<br />
altså fra Bratislava og ikke fra Praha forandringens vind blåste. Da jeg<br />
traff redaktørene i Slovenske Phlady (Slovakiske meninger) i Bratislava<br />
sommeren 1964, sa de til meg: ”Vi må få de ansvarlige til å forstå at<br />
persondyrkelsen ikke avskaffes bare ved å rive ned Stalinstatuer!”<br />
Presset fra Bratislava ble til slutt så sterkt at den tsjekkoslovakiske<br />
partiledelse måtte gå med på å ta Slansky-prosessen opp til ny behandling.<br />
Clementis og flere andre fikk full oppreisning, men ikke Slansky. Han ble bare<br />
juridisk rehabilitert, ikke politisk. Det godtok de slovakiske intellektuelle,<br />
for de så på Slansky som terrorsystemets far og en uhelbredelig stalinist.<br />
Møte med Ladislav Mnacko<br />
Utover 1960-tallet besøkte jeg Bratislava oftere enn Praha og møtte en<br />
rekke forfattere og intellektuelle som presset på. En av dem var Ladislav