TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER - Den norske Atlanterhavskomite

sosialismen i hele Europa. Den tsjekkoslovakiske ledelse ble nå beskyldt
for ikke bare å tolerere, men direkte oppmuntre til kontrarevolusjonær
virksomhet. Mer alvorlig kunne det ikke uttrykkes.
Nå var det skapt en ideologisk begrunnelse for en militær intervensjon,
som Moskva og de andre hovedsteder begynte å forberede. Men blant
mine venner i Praha var det en utbredt oppfatning at dette bare var
nervekrig. De trodde rett og slett ikke at russerne kunne finne på noe så
ekstremt som å gå til invasjon.
Militære øvelser og oppmarsj
I juni hadde sovjetiske styrker deltatt i en Warszawapakt-øvelse i
Tsjekkoslovakia og noen var blitt stående der. Dette var oppsiktsvekkende
når man tenkte på at kuppet i 1948 skjedde uten militær hjelp fra Moskva
og at det aldri hadde vært nødvendig å stasjonere sovjetiske soldater i
Tsjekkoslovakia.
Samtidig ble det gjennomført store sovjetiske militærmanøvre i det
vestlige Sovjetunionen, Polen og Øst-Tykland. Det var tydelig at det
pågikk en militær oppmarsj langs Tsjekkoslovakias grenser, men fortsatt
betraktet mine venner i Praha dette bare som nervekrig, ikke som konkrete
forberedelser til invasjon. Det økende presset fra Sovjetunionen og
Warszawapakten førte imidlertid til noe som Moskva neppe hadde regnet
med. Tsjekkerne og slovakene sluttet opp om Aleksander Dubcek. Jo mer
han og de liberale ble angrepet, desto mer populære ble de. Jo hardere
presset utenfra var, desto større ble oppslutningen hjemme.
Det var en helt annen stemning enn erfarne korrespondenter i Hotel
Yaltas bar kunne fortelle meg om fra 1938 og 1948. Folk viste hvor de
stod. Det var en nasjonal samling og enhet som disse presseveteraner ikke
hadde sett tidligere. I Literarny Listy ble det offentliggjort en borgerappell
til de tsjekkoslovakiske partiledere foran det møtet som sovjetlederne
krevde med dem. Appellen hadde den talende overskriften: ”Sosialisme!
Allianse! Suverenitet! Frihet!” I dette lå det at de ikke ville kaste sosialismen
på dyngen, ei heller bryte med Warszawapakten og Comecon. Men de stod
fast på suverenitet og frihet. Disse fire honnørord skulle vise seg å være
uforenlige. I hvert fall trodde ikke sovjetlederne at de lot seg forene.
29
Tsjekkoslovakia - 40 år etter