TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER - Den norske Atlanterhavskomite

Recommendations

Info

4 Det sikkerhetspolitiske bibliotek nr. 4-2008 Begrepet Sentral-Europa Da Warszawa-pakten ble oppløst var det mange som mente at begrepet Sentral-Europa eller Mellom-Europa hadde mistet sin betydning. Det var blitt instrumentalisert som et ledd i kampen mot sovjetkommunismen, men siden kommunismen var beseiret, trengte man det ikke lenger. Den ungarske forfatteren György Konrad brukte begrepet i en rekke essays lenge før Jernteppet forsvant, og vi i vest kunne drømme om at det ville skje så plutselig og så fredelig. For Konrad var Sentral-Europa (han brukte det tyske uttrykket Mittel-Europa) et retorisk redskap i kampen mot Europas blokkdeling, som var påtvunget sentraleuropeerne av de tre store i Teheran og Jalta. I realiteten var blokkdelingen en følge av Den røde armés fremrykking. Med enkelte justeringer kom Jernteppet til å gå der de amerikanske og sovjetiske styrker møtte hverandre i 1945. Amerikanerne trakk seg imidlertid noe tilbake enkelte steder for å imøtekomme det Roosevelt og Stalin var blitt enige om. For Konrad var det viktig å få frem at sentraleuropeerne hadde en langvarig europeisk tilhørighet som gjorde dem forskjellige fra folkene lenger øst. I dag, da de baltiske stater er medlemmer av både EU og NATO og det diskuteres om også Ukraina og Georgia i tillegg til flere Vest-Balkanstater skal bli medlemmer, kan Konrads definisjon virke akterutseilt av utviklingen. Men vi skal huske på at for György Konrad var Sentral-Europa eller Mellom-Europa først og fremst et kulturelt, ikke et geopolitisk begrep. Arven fra Habsburg Den tsjekkiske forfatteren Milan Kundera var også sterkt opptatt av denne problemstillingen. Han definerte Sentral-Europa noe annerledes enn Konrad. For ham var dette en videreføring av Habsburg-monarkiet. Det var et multietnisk Europa. Han kalte det et ”europeisk intellektuelt samvelde”. Kundera ville helst holde ortodokse og tyrkisktalende grupper utenfor, selv om noen av disse minoriteter var en del av Habsburg-samveldet. For Kundera var Russland i hvert fall ikke Europa, og det var høyst tvilsomt om det ortodokse Ukraina skulle regnes med. Dette er holdninger som fortsatt kommer frem i debatten om NATOs og EUs utvidelse østover. Hvor går egentlig Europas østgrense? Det er etter mitt skjønn ingen tvil om at den daværende slovakiske utenriksminister, Eduard Kukan, i forbindelse med EU-utvidelsen i 2004
uttrykte holdningen til de fleste tsjekkere og slovaker da han sa: ”Vi tilhører den europeiske familie!” Det var underforstått at det som lå lenger øst ikke var inkludert i ”den europeiske familie”. Ukrainere, hviterussere og russere hørte ikke hjemme i dette fellesskap. At innbyggerne i de fire Visegrad-stater (Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn) talte helt forskjellige språk og bare kunne kommunisere med hverandre på et fremmedspråk - tidligere på russisk, i dag engelsk eller tysk - nevnte ikke Kukan. Men jeg vil tro at han delte Kunderas syn på Sentral-Europa som en modell som var konstruert ut fra prinsippet om ”maksimum av diversitet på et minimum av territorium”. Det var jo det motsatte av sovjetblokken. Ingen forutså Sovjet-blokkens oppløsning Slik både Konrad og Kundera så det ville de sentraleuropeiske land ha blitt liggende i en økonomisk og politiske bakevje dersom Warszawapakten og Sovjetunionen ikke hadde gått i oppløsning. Det er en oppfatning jeg deler. Økonomisk og sosialt hadde den sovjetdominerte planøkonomi kjørt seg fast, men det kunne antakelig ha skuret og gått i mange år til, så lenge Moskva var villig til å bruke sin militærmakt for å holde imperiet sammen. Før eller senere ville Warszawapakten ha gått i oppløsning, men det skjedde tidligere og fredeligere enn praktisk talt alle sovjetologer og Øst- Europa-eksperter forutså. Det er som Storm P. sier, vanskelig å spå, især om fremtiden. Politisk spåkunst frem til høsten 1989 var ikke mye å bli imponert av. Jeg avsluttet ved nyttårsskiftet 1989-90 min periode som Washingtonkorrespondent og hadde mange bakgrunnsavtaler med rådgiverne i det nasjonale sikkerhetsråd. Men verken Russlandseksperten Condoleezza Rice eller andre øst-spesialister som jeg fikk anledning til å samtale med ”off the record”, forutså at sovjetblokkens sammenbrudd ville komme så plutselig. Det var de ærlige nok til å innrømme. Jeg var faktisk i det nasjonale sikkerhetsråd dagen etter at vi på amerikanske fjernsynsskjermer hadde sett de fantastiske scener da Berlinmuren falt. Bush-administrasjonens Tysklandseksperter innrømmet at dette hadde de ikke ventet der og da, men tilføyde at noen tysk samling ble det ikke på mange år. I Warszawa hadde forbundskansler Helmut Kohl et møte med fredsprisvinneren Lech Walesa og sa til ham: ”Jeg er for 5 Tsjekkoslovakia - 40 år etter
Page 1 and 2: THE NORWEGIAN ATLANTIC COMMITTEE TS
Page 3: TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER Av J
Page 7 and 8: Strategisk beliggenhet Jeg skal la
Page 9 and 10: utenriksminister Vladimir Clementis
Page 11 and 12: For Vaclav Klaus er politikk det mu
Page 13 and 14: under presten Jozef Tisos brutale l
Page 15 and 16: fullstendig kontrollert av minister
Page 17 and 18: slovaker. Håpet er det siste som d
Page 19 and 20: Mnacko, hvis bøker var blitt overs
Page 21 and 22: eformdebatten ikke bare dreide seg
Page 23 and 24: Aleksander Dubcek kommer Da sentral
Page 25 and 26: større frihet, og jeg fikk all den
Page 27 and 28: Romania, møttes i Dresden, var det
Page 29 and 30: sosialismen i hele Europa. Den tsje
Page 31 and 32: et sted som ikke engang tsjekkere o
Page 33 and 34: var vulgær. Han kunne påstå det
Page 35 and 36: uten at menneskeliv gikk tapt. Kont
Page 37 and 38: Johansen, Jahn Otto: Tsjekkoslovaki
Page 39 and 40: 6-06 Jahn Otto Johansen Ungarn 1956

TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER - Den norske Atlanterhavskomite

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?