TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER - Den norske Atlanterhavskomite

28
Det sikkerhetspolitiske bibliotek nr. 4-2008
Protestskrivet ”2000 ord”
Fra slutten av juni 1968 ble det tydelig at sovjetledelsen hadde slått inn
på en enda hardere politikk overfor Praha. I Moskva hadde de merket
seg protestskrivet ”2000 ord” som var blitt offentliggjort i Literarni Listy
og var undertegnet av kjente kulturpersonligheter, vitenskapsmenn og
idrettsstjerner og som vanlige mennesker nå stilte seg i kø for å underskrive.
Protestskrivet uttrykte bekymring for demokratiseringens fremtid og
pekte på at det forsatt satt mange stalinister i viktige posisjoner. Det ble
appellert til befolkningen om å være spesielt på vakt overfor slike personer
og grupper. Dubcek distanserte seg fra protestskrivet, men tok ikke avstand
fra forfatterne og underskriverne. I partiet og i nasjonalforsamlingen var
det imidlertid mange som skrek opp om ”kontrarevolusjon”.
Forfatteren og initiativtageren var Ludvig Vaculik, og det var for de
konservative bevis godt nok for at det var et kontrarevolusjonært produkt.
Jeg møtte Vaculik flere ganger mens dette pågikk og spurte om dette
ikke var en unødig utfordring og et taktisk feilgrep. Også mange liberale
mente det. Vaculik avviste dette og sa at det nå mer enn noen gang var
nødvendig å mobilisere hele befolkningen mot stalinistene og Moskva.
Hvis ikke kunne de si farvel til ”sosialisme med et menneskelig ansikt”
Konspirasjonsteorier
Samtidig som de sovjetiske og østeuropeiske aviser gikk til frontalangrep
på de tsjekkoslovakiske liberale, trykket de helt vanvittige artikler om
imperialistisk sammensvergelse og anti-sosialistiske kupplaner. Det
ble påstått at amerikanerne allerede hadde begynt å plassere våpen i
Tsjekkoslovakia. Som bevis ble det manipulert med amerikanske krigsfilmer
med stridsvogner fra den annen verdenskrig.
Parallelt med de åpne angrep på den tsjekkoslovakiske partiledelse
pågikk det sommeren 1968 en intens brevveksling. Alle de andre
kommunistpartiene, med unntak av det rumenske, sendte truende brev til
Praha. Tonen i det ungarske brevet var noe mildere selv om også Budapest
uttrykte sin bekymring.
14.-15. juli ble Warszawapaktens parti- og regjeringsledere sammenkalt
i all hast i Warszawa. Møtet avfødte et brev som nærmest i ultimatums
form ba de tsjekkoslovakiske ledere om å besinne seg. Brevet gjorde det
klart at de betraktet utviklingen i Tsjekkoslovakia som en trussel mot