TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER - Den norske Atlanterhavskomite

Recommendations

Info

22 Det sikkerhetspolitiske bibliotek nr. 4-2008 fullstendig overlegent, til tross for dets mangler og svakheter. Demokratiet favoriserer de som blir styrt, ikke de styrende. I et demokrati består borgerne, mens regjeringer og politikere kan skiftes ut. I det totalitære system hersker det frykt og apati. Terroren sørger for det. Noen henrettelser skulle til for at de fleste borgere resignerte og ikke ville ta noen sjanser. Dette var ifølge Vaculik arven fra stalinismen i Tsjekkoslovakia. Det var langt mer alvorlig enn Soldat Svejk-mentaliteten. Vaculik pekte på kommunismen som et dynasti som manipulerte forfatningen og formelle demokratiske regler slik at det fornyet seg selv. Dermed oppstod en negativ utvelgelsesprosess som stengte skapende og uavhengige personligheter ute. Det ble et system med lavest mulig fellesnevner. Novotny ville ikke gi seg Den voksende motstand i Tsjekkia gjorde imidlertid Novotny enda mer bestemt på å beholde makten. Men mot slutten av 1967 ble det stadig mer klart at selv om Novotny satte inn sikkerhetspolitiet mot selv ganske uskyldige demonstrasjoner, så hadde han og hans menn ikke nerver til å bruke den makt de tross alt hadde, til å slå ned all motstand. Sikkerhetspolitiet opptrådte brutalt og ikke minst dumt, men det var ikke nok til å knuse den voksende opposisjon. Ludvig Vaculik hadde allerede på den tsjekkoslovakiske forfatterkongressen sommeren 1967 forutsagt at Novotny ikke ville gi fra seg makten frivillig. Det lå ifølge Vaculik i den totalitære makts karakter at lederne ikke gir fra seg makten uten videre. I tillegg til sikkerhetspolitiet hadde Novotny folkemilitsen og militære enheter som kunne settes inn mot demonstrantene. Men han trengte ryggdekning fra Moskva, og det ba han om da generalsekretær Bresnjev deltok på sentralkomiteens møte i Praha i desember 1967. Ifølge det referat som Ota Sik ga meg, og som senere ble bekreftet av frigitte dokumenter, sa Bresnjev at dette fikk de ordne opp i selv. Jeg ser her en parallell til Gorbatsjovs nei til Hoeneckers ønske i 1989 om å la den sovjetiske Vest-armé i DDR bakke opp regimets eget maktapparat dersom det kom til et avgjørende oppgjør med demonstrantene. Verken Bresnjev i 1967 eller Gorbatsjov i 1989 kan ha innsett konsekvensene av sine beslutninger.
Aleksander Dubcek kommer Da sentralkomiteen møttes på ny i januar 1968 ble Antonin Novotny tvunget til å trekke seg tilbake som kommunistpartiets førstesekretær. Han ble erstattet av Aleksander Dubcek som var et fullstendig ubeskrevet blad for omverden, og hadde heller ikke noen klar profil i tsjekkernes og slovakenes øyne. Aleksander Dubcek kunne virke som en ”middelhavsfarer”, sa en tsjekkisk venn av meg; det var ikke noe ekstraordinært ved ham. Aleksander Dubcek var sønn av en slovakisk snekker som emigrerte til Amerika under den første verdenskrig, men vendte tilbake da det åpnet seg nye muligheter under Den første republikk. Men det gikk ikke så bra som han hadde håpet på, og i 1926 dro han til Sovjetunionen for å bygge opp det nye kommunistiske samfunn. Den unge Aleksander vokste opp på et lite sted nær grensen til Kina og gikk deretter på middelskole og gymnas i Frunze. Da han var 17 år gammel, ble Dubcek-familien utvist fra Sovjetunionen i forbindelse med de stalinistiske utrenskninger som rammet utenlandske kommunister hardt. Dubcekene var heldige. De kom seg trygt tilbake til Slovakia. Under krigen gikk den unge Aleksander og hans bror Julius inn i den slovakiske motstandsbevegelse som var mer pågående enn den tsjekkiske. I den slovakiske nasjonaloppstanden i 1944 mistet broren livet, mens Aleksander ble såret. Den slovakiske nasjonale oppstand fikk ikke den plass i den offisielle historiefremstilling som slovakene mente var rettferdig. Oppstanden hadde gjort dem stolte i forhold til de mer forsiktige tsjekkere. Måten oppstanden ble omtalt etterpå skapte bitterhet mot regimet. Etter krigen deltok Aleksander Dubcek i den kommunistiske ungdomsbevegelse og ble medlem av partiet. Han ble partifunksjonær og rykket etter hvert oppover i gradene, men uten å skille seg særlig ut. Han var for ung til å kunne ha noe medansvar for overgrepene i 1950- årene og ble heller ikke spesielt forbundet med Novotnys styre. En lav profil Etter et par år som sekretær i sentralkomiteen i Praha vendte Aleksander Dubcek i 1962 tilbake til Bratislava og ble medlem av partipresidiet. Ikke lenge etter ble han utnevnt til Slovakias partisjef. Men Aleksander Dubcek holdt fortsatt en relativt lav profil og var ikke blant de navn som vestlige Øst-Europa-eksperter spekulerte om. 23 Tsjekkoslovakia - 40 år etter
Page 1 and 2: THE NORWEGIAN ATLANTIC COMMITTEE TS
Page 3 and 4: TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER Av J
Page 5 and 6: uttrykte holdningen til de fleste t
Page 7 and 8: Strategisk beliggenhet Jeg skal la
Page 9 and 10: utenriksminister Vladimir Clementis
Page 11 and 12: For Vaclav Klaus er politikk det mu
Page 13 and 14: under presten Jozef Tisos brutale l
Page 15 and 16: fullstendig kontrollert av minister
Page 17 and 18: slovaker. Håpet er det siste som d
Page 19 and 20: Mnacko, hvis bøker var blitt overs
Page 21: eformdebatten ikke bare dreide seg
Page 25 and 26: større frihet, og jeg fikk all den
Page 27 and 28: Romania, møttes i Dresden, var det
Page 29 and 30: sosialismen i hele Europa. Den tsje
Page 31 and 32: et sted som ikke engang tsjekkere o
Page 33 and 34: var vulgær. Han kunne påstå det
Page 35 and 36: uten at menneskeliv gikk tapt. Kont
Page 37 and 38: Johansen, Jahn Otto: Tsjekkoslovaki
Page 39 and 40: 6-06 Jahn Otto Johansen Ungarn 1956

TSJEKKOSLOVAKIA - 40 ÅR ETTER - Den norske Atlanterhavskomite

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?