Plastics in the classroom - Norway - Presentasjon av plast

1 Presentasjon av 

Plast omgir oss overalt, og gjør hverdagen vår renere og lettere, 

tryggere og mer spennende og morsom. 

Bruk av plast bare øker og øker. Plast 

erstatter materialer som metall, tre, papir, 

keramikk og glass. Men det finnes også 

mange bruksområder hvor plast er eneste 

alternativ. 

Bilen er et godt eksempel på øket bruk 

av plast. I løpet av de siste 20 år har 

bruken av plast i biler økt med 114%. 

Uten plast ville dagens bil ha vært minst 

200 kg tyngre. Vektbesparelsen som oppnås 

ved bruk av plast har gjort at andre 

komponenter som karosseri og drivaksler, 

kan gjøres mindre robuste. Det er beregnet 

at en gjennomsnittsbil med kjørelengde på 

150000 km bruker 750 liter mindre bensin 

som følge av denne vektreduksjonen. Dette 

betyr at oljeforbruket blir redusert med ca. 

12 millioner tonn og CO2 utslippet med 30 

millioner tonn pr. år bare i Vest-Europa. 

Men hva er plast? Hvorfor er disse 

materialene så anvendelige og så utbredt? 

Hvorfor oppfører de seg som de gjør? 

Hvordan er deres kjemiske sammensetning? 

OPPGAVE TO 

OPPGAVE EN 

1 Noter deg tre ting som for få år siden ville blitt lagd av 

ett av de fem materialene nevnt ovenfor, og som nå 

vanligvis lages av plast. 

2 

For hver ting du har listet opp, se om det er noen 

klare fordeler ved plast framfor det andre materialet. 

Oppgi hva du tror er grunnen til at plast nå blir brukt. 

Mange materialer vi bruker daglig, er lagd 

av polymerer. Polymerer er lange 

molekyler, satt sammen av mindre og 

kortere molekyler som kalles monomerer. 

Polymerer kan være naturlige eller 

syntetiske. Naturlige polymerer finner vi i 

dyr og planter. Levende vev er i høy grad 

basert på polymerer, f.eks. protein i dyr og 

1 Dette bildet viser en typisk 2 Vi kan regne med at en 1000- 

moderne bil. Hvilke deler er kilos bil som inneholder 100 kilo 

framstilt av plastmaterialer? plast, bruker 4% mindre 

Hvilke fordeler tror du plast har drivstoff enn en bil lagd av mer 

framfor metall? Tenk på 

tradisjonelle materialer. Om en 

sikkerhet 

bil bruker 2000 liter drivstoff i 

året til en pris av kr. 10,- pr. 

økonomi 

liter, hvor mye penger sparer 

form 

eieren på at plast reduserer 

farve 

pris 

bilens vekt? 

polymer 

karbohydrater i planter, i likhet med mye 

av maten vi spiser, som fiber, korn og 

kjøtt. Planter og dyr produserer også ikkelevende 

materialer basert på polymerer. 

Dette er vanligvis fibre som bearbeides 

videre til tråder og tekstiler. 

Syntetiske polymerer framstilles 

hovedsaklig av råvarer fra oljeindustrien. 

Figuren viser hvordan en 

monomer og en polymer er 

bygd opp. 

monomer

OPPGAVE TRE 

1 Se på disse tegningene av 

produkter lagd av syntetiske 

polymerer. Finn ut hvilke som 

er av kompakt plast, og hvilke 

som er lagd av fibre. 

Når råoljen går gjennom et oljeraffineri 

får vi basiskjemikalier, kjent som 

monomerer. Av monomerene dannes det 

så polymerer ved en kjemisk reaksjon. 

Noen polymerer blir brukt til å lage 

kompakt plast, andre blir til tekstilfibre. 

Noen kan brukes til begge deler, avhengig 

av hvordan de blir bearbeidet. 

Om plasten er et kompakt materiale 

eller en tråd spunnet av fibre, kommer an 

på hvordan den er produsert. Vi vil 

heretter bruke ordet plast for å beskrive 

alle slike materialer. 

Historien 

om plast 

Når vi nå går inn i det 21. århundre, er 

det klart at plast mer enn noen gang er 

en del av vår hverdag. Fra emballasjen på 

varer vi kjøper, transportmidler vi benytter 

oss av og bygninger vi bor og arbeider i 

via sportsutstyr vi bruker til trening og 

konkurranser, til avansert medisinsk 

teknologi beregnet på å holde oss friske 

og i form - plast lar seg ikke erstatte. 

Plastprodukter ble aller først lagd i 

1862 av planter. Cellulosefibre i form av 

bomull ble behandlet med salpetersyre for 

å framstille cellulosenitrat (“Celluloid”), 

som ble brukt til å lage ting som 

pyntegjenstander, knivskaft, esker, 

mansjetter og snipper. 

I 1909 fant man en ny råvarekilde - 

kulltjære. Denne ble til “bakelitt”-plast 

som ble brukt som elektrisk isolasjon og 

til kasser til kameraer og den tidens 

radioer. 

Tidlig i dette århundre, begynte 

kjemikerne å forstå reaksjonene de 

observerte, noe som satte fart i letingen 

etter nye typer av materialer. I 1930- 

årene startet framstilling av plast basert 

på kjemikalier fra oljeindustrien, og 

polystyren, akrylplaster og polyvinylklorid 

ble satt i produksjon, selv om 

omsetningsveksten var heller laber. 

Nylon ble oppdaget i 1928, og kom i 

produksjon sent i 1930-årene. Nylon ble 

framstilt som lange filamenter som kunne 

spinnes og veves eller strikkes. 

Produksjon og bearbeiding av andre 

plastmaterialer - som polyeten med lav 

tetthet (LDPE), polyuretan, polyvinylklorid 

(PVC), PTFE, polyestere, silikoner og 

epoxyresiner - vokste utover 40-tallet. 

Polykarbonater kom til i 50-årene. 

Polyeten med høy tetthet (HDPE) ble 

introdusert på 60-tallet. 

1970-årene fikk oppleve «tredje 

generasjon», høyteknologisk, fullendt plast 

som bygde på tidligere tiårs utvikling. 

Blant disse materialene var nye 

OPPGAVE FIRE 

1 Beskriv formen på denne kurven. 

2 Hvorfor tror du kurven plutselig skifter retning 

i løpet av 50-årene? 

3 Hva skjedde tidlig på 70-tallet som gjorde at 

kurven fikk en knekk? 

4 Forleng kurven fram til år 2010. Hva tror du at 

produksjonen vil bli? 

5 Hva hendte i 1992 og 1993 som gjorde at 

forventningene ble redusert? 

Veksten i produksjonen av plast i verden 

totalt (miilioner tonn) 

http://www.apme.org 

polyamider og polyacetaler. Utviklingen 

gikk videre inn i 80- og 90-årene, hvor nye 

polymere ble utviklet for å møte spesielle 

utfordringer. Nye fremskritt i 

katalyseteknologi ga enda bedre mulighet 

til å kontrollere molekylstrukturen i 

monomerene og komme med bedre fysiske 

egenskaper. For eksempel fører en ny 

generasjon av metalliske katalysatorer til 

at polyetenfolie kan fremstilles sterkere og 

mer transparent. 

I dag produseres over 700 typer plast, 

som deles opp i 18 hoved-«familier». Lett 

tilgjengelig, foranderlig og økonomisk å 

produsere som den er, brukes plast til 

fremstilling av høyteknologiske såvel som 

dagligdagse produkter. Vanlige 

spørreundersøkelser viser at det er i 

forbindelse med utvikling av nye, 

høyteknologiske produkter at plast får 

mest positivt omdømme. 

1870 1880 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10

2 

Fyring, 

elektrisitet og 

energi 

42% 

Plast lages av råolje, en kompleks blanding av tusenvis av komponenter. 

Drivstoff 

45% 

Mesteparten av råoljen, ca. 90%, brukes 

til å lage brennstoff, som bensin, diesel og 

fyringsolje. Omtrent 4% av råoljen brukes 

til plastråstoff. 

Råolje består som nevnt av tusenvis 

av stoffer. Disse har forskjellig vekt og 

OPPGAVE EN 

Andre kjemikalier 4% 

Plast 4% 

Annet 5% 

kokepunkt, og derfor er det mulig å 

skille stoffene ved en prosess som kalles 

fraksjonert destillasjon. Her blir råoljen 

oppdelt i fraksjoner, ikke enkeltstoffer. 

Hver fraksjon inneholder en blanding 

stoffer med kokepunkt som er 

noenlunde likt. 

Disse fraksjonene er fortsatt 

komplekse stoffblandinger, med begrenset 

nytteverdi. De må foredles til nye stoffer 

Råolje består hovedsakelig av hydrokarbonmolekyler. Dette er 

stoffer hvor molekylet består av bare hydrogen- og karbonatomer. 

Illustrasjonene viser noen få av stoffene i råolje. (a) forestiller 

eten. 

1 Skriv strukturformelen for hvert av stoffene. Eksempel: 

strukturformelen for eten (a): 

CH2=CH2 

2 Skriv molekylformelen for hvert av stoffene. Eksempel: 

molekylformelen for eten (a): 

C2H4 

Et molekyls masse kan beregnes dersom vi kjenner 

molekylformelen og massen til de enkelte atomene. 

Karbonatomet har masse lik 12 enheter. Hydrogenatomet har 

masse lik 1 enhet. Eksempel: Etan, med molekylformelen C2H6, 

har masse =(2 x 12) + (6 x 1) = 30 enheter. 

3 Beregn massen for molekylene a - g. 

4 List opp stoffene a - g etter økende kokepunkt. Vi 

forutsetter at kokepunktet øker med økende molekylmasse. 

a 

c 

f 

d 

b 

med endrede fysiske og kjemiske 

egenskaper. 

Videreforedling gjøres gjennom to 

forskjellige prosesser: 

Krakking bryter molekyler ned til mindre 

molekyler med andre egenskaper som vi 

har mere nytte av. Krakking benyttes for 

eksempel når bensin fremstilles fra råolje. 

I dag er det mest vanlig med katalytisk 

krakking, men varmebehandling 

forekommer også. 

forestiller et karbonatom 

forestiller et hydrogenatom 

forestiller bindinger mellom atomer 

e 

Krakking 

(molekylspalting) 

Eksempler på 

molekyler med 

ulike former for 

binding mellom 

atomene. 

g

Råolje 

Fraksjonert 

destillasjon 

Varmekilde 

Omforming 

Ved omforming forandres molekylet slik at 

det produseres nye stoffer med andre og 

mer nyttige egenskaper og høyere verdi. 

Ved å variere krakkings- og 

omformingsbetingelsene (temperatur, 

trykk, katalysatortyper) oppnås ulike 

sluttprodukter. Slik er det mulig å styre 

prosessene til å produsere akkurat de 

stoffene man trenger. 

Det er for eksempel vanlig å krakke 

nafta-fraksjonen ved å blande den med 

damp, og øke temperaturen til 800°C. 

Deretter avkjøles fraksjonen raskt til 

400°C, noe som resulterer i at molekylene 

brytes ned til mindre molekyler. 

Naftablandingen med C 6 til C 10 stoffer 

omdannes til en blanding av C 2, C 3 og C 4 

stoffer som også inneholder noen karbonkarbon 

dobbelbindinger, C = C. 

Alle disse såkalte basiskjemikalier er 

små molekyler som inneholder fra 2 til 7 

karbonatomer. Det er disse som er 

“monomerene” som “polymerene” lages av. 

Stoffene som ble omtalt under Oppgave I 

er eksempler på basiskjemikalier. 

De små monomer-molekylene 

reagerer sammen til en polymer, omtrent 

som binders kan settes sammen til kjeder. 

For å få denne reaksjonen i gang, setter 

man til små mengder katalysatorer i 

polymerisasjons-reaktoren. 

I de senere år er fremstilling av 

polymere blitt mer produktrettet, 

etterhvert som forskere har utviklet nye 

blandinger for å møte utfordringene 

spesielle løsninger krever. Vi kan nevne en 

ny type katalysatorer kjent som 

metallocener, som gjør det mulig å 

kontrollere at monomerer føyer seg 

sammen i bestemte former. Dette kan 

f.eks. gjøre plaster mye sterkere, eller 

transparente. 

Figuren viser fraksjonert destillasjon. Det er 

hovedsakelig nafta- og gassolje- fraksjonene som 

videreforedles til råstoff for plast. 

Bensin 

Nafta 

Parafin 

Gassolije 

OPPGAVE TO 

1 En av de enkleste plastene er polyeten som lages av eten. 

Eten har Del av oppbyggingen 

følgende oppbygging: av polyeten: 

H 

H 

C 

Raffinerigass 

40°C 

110°C 

180°C 

260°C 

340°C 

Destillasjonsrest 

C 

Hva er de strukturelle forskjellene mellom disse 

to molekylene? 

2 Monomerene reagerer med hverandre ved at 

enden på et molekyl bindes til enden på et annet. 

På denne måten dannes nye molekylkjeder. Dette 

kan sammenlignes med binders som 

“klipses” sammen til kjeder. Lag din egen 

tegning som illustrerer hvordan denne 

kjededannelsen foregår. 

Polymerer har egenskaper som er svært forskjellige fra monomerer: 

Monomerer 

reaktive stoffer 

molekyl med lite antall 

karbonatomere 

vanligvis gass eller væske 

relativt rimelige å 

fremstille 

nytteverdi kun som råstoff 

H H H H H 


H 

H 

C 

H 

C 

H 

C C C C 

H 

H 

Polymerer 

ikke-reaktive stoffer 

molekyl med stort antall 

karbonatomer 

alltid fast stoff 

nesten alltid høyere salgsverdi 

høy nytteverdi i diverse 

sluttprodukter 

H 

H 

H 

H 

C 

H

3 

 

 

 

 

 

 

 

Eten C2H4 

Fremstilling av plast og 

Fra kun 3 basiskjemikalier, som alle kommer fra nafta-fraksjonen, 

produseres åtte av de vanligste plastene. 

Polymeriseres til polyeten (PE), som igjen deles inn i undergrupper: HDPE; polyeten med høy tetthet - LDPE; polyeten med 

lav tetthet - LLDPE; lineær polyeten med lav tetthet 

Reagerer med klor og danner kloretylen (vinylklorid) som polymeriseres til polyvinylklorid (PVC) 

Reagerer med benzen og danner styren som polymeriseres til polystyren (PS) 

Reagerer med oksygen og danner etylenoksid reagerer videre til etylenglykol og polymeriseres 

(med dimetyltereftalat) til polyetentereftalat (PET) 

Propen C3H6 

Polymeriseres til polypropen (PP) 

Reagerer med oksygen og danner propenoksid reagerer videre til polyglykoler og polymeriseres 

(med isocyanater) til polyuretaner (PUR) 

Eten og propen kan sampolymeriseres til en gummitype som kan gjøre polypropen enda mer slagfast. 

Butadien C4H6 

 

Polymeriseres til polybutadien (BR), som er en syntetisk gummi 

OPPGAVE EN 

Tabellen til høyre viser totalt salg 

(tallene angir salg i 1000 tonn) av 

de vanligste plastene, fra 

vesteuropeiske produsenter, i 

perioden 1992-1998. 

1 Hvordan har salget endret seg 

for de enkelte plasttypene? 

2 Oppsummer i én setning 

hvordan salget av plast har endret 

seg i løpet av disse årene. 

3 Angi mulige årsaker til de 

endringene du har beskrevet. 

’92 ’94 ’96 ’98 ’92 ’94 ’96 ’98 ’92 ’94 ’96 ’98 ’92 ’94 ’96 ’98 ’92 ’94 ’96 ’98 ’92 ’94 ’96 ’98 ’92 ’94 ’96 ’98 

4698 

4544 

4920 

4727 

LDPE 

899 

1281 

1429 

1692 

LLDPE 

4829 

5401 

5251 

5370 

PVC 

4432 

4982 

5782 

PP 

6834 

3107 

3718 

3861 

4195 

HDPE 

433 

630 

604 

965 

PET 

1779 

1749 

2146 

2194 

PS

Selv om det er mange ulike typer plast, kan de deles i to adskilte kategorier: 

De som blir myke eller flytende ved oppvarming og 

stivner igjen ved avkjøling. 

De kalles termoplastiske polymere fordi de beholder sine 

elastiske egenskaper. 

Disse polymere molekylene består av lange kjeder med 

svake bindinger. 

Bindingene er så svake at de kan brytes når plasten 

varmes opp. 

Kjedene kan da beveges og danne forskjellige fasonger. 

De svake bindingene gjenoppstår når materialet kjøles, og 

det vil beholde sin nye fasong. 

OPPGAVE TO 

Termoplast Herdeplast 

De som ikke blir myke når de først har fått sin fasong. 

Disse kalles herdeplaster fordi bindingene mellom kjedene 

er så sterke at de ikke kan brytes ved at plasten varmes 

opp. 

Disse plastmolekylene er lange kjeder med mange sterke 

kjemiske bindinger mellom kjedene. 

Dette betyr at herdeplaster alltid beholder opprinnelig 

fasong. 

Når termoplast varmes blir den myk og kan formes. Molekylene er frie og kan gli om hverandre. Herdeplast mykner 

ikke ved oppvarming fordi molekylene er bundet til hverandre (kryssbindinger). 

1 Forestill deg at du er en del av et plastmolekyl (termoplast). Dette molekylet skal, sammen med millioner andre, 

formes til en bøtte. Du har sterke kjemiske bindinger mot de andre delene av molekylet, og svake bindinger over til noen 

få nabomolekyler. Det er disse svake bindingene mellom molekylene som gjør materialet fast og hardt. 

En del av produksjonsprosessen er å varme opp plasten slik at den blir myk og formbar. Deretter presses den inn i en 

form for at den skal få riktig fasong. Så avkjøles plasten før den til slutt tas ut av formen som en ferdig bøtte. 

Beskriv hva som hender med din del av plastmolekylet mens denne prosessen foregår. Du kan bruke ord, diagram eller 

tegninger. De fleste plaster som fremstilles av basiskjemikalier fra nafta er termoplaster. 

Eksempler: 

Polyeten (HDPE, LDPE og LLDPE), Polypropen (PP), Polystyren(PS), Polyetentereftalat (PET) og 

Polyvinylklorid (PVC). 

Vanlige eksempler på herdeplaster er polymere basert på formaldehyd (Bakelitt er det eldste 

eksemplet). Umettet polyester(UP) og Polyuretan (PUR) er mest kjent i dag. 

Andre eksempler er Melamin/formaldehyd (MF), Urea/formaldehyd (UF) og Fenol/formaldehyd (PF). 

Epoksylim er også en herdeplast.

Plastmolekylet kan dannes ved to forskjellige typer kjemiske reaksjoner: 

Plasten er oftest laget av én type 

monomer (A). 

Monomeren inneholder alltid en 

karbon-karbon dobbelbinding. 

C C 

Plastmolekylet bygges opp ved 

påhekting av ett og ett monomer etter at 

en initiator har spaltet dobbelbindingen. 

A 

Addisjonsreaksjoner 

A A 

A A A A 

De fleste termoplaster dannes slik, f.eks. 

polyeten, polypropen, polystyren. 

OPPGAVE TRE 

1 Skriv molekylformelen for de to nylonmonomere 2 Tegn tilsvarende molekyl av 

ovenfor, på følgende måte: 

denne dimeren. 

CxHyNz og CxHyOz 

Første trinn i polymeriseringen er at de to monomerene 

reagerer med hverandre og danner en dimer. Samtidig 

dannes et vannmolekyl (H 2O) av hydrogen fra en NH 2 

gruppe og av OH fra en COOH gruppe. 

Eksempler på plaster og hva de brukes til: 

Plast Anvendelser 

A 

Kondensasjonsreaksjoner 

Plasten er oftest laget av to typer 

monomer (A og B). 

Under kondensasjonsreaksjonen 

bindes de to monomerene til hverandre, 

samtidig som det frigjøres et lite molekyl 

(oftest vann). 

A 

B 

A A B B 

Alle herdeplastene dannes på denne 

måten. 

Noen termoplaster dannes på denne 

måten (f. eks. polyamid (PA) og 

polyetentereftalat (PET)). 

3 Skriv molekylformelen 

for dimeren 

CxHyOzNw 

Nylon er handelsnavn for polyamider. 

Nylon blir fremstilt ved 

kondensasjonsreaksjoner. Her ser du to 

monomere som kan anvendes i 

produksjon av nylon: 

Polyeten (HDPE) Søppeldunker Flasker Rør og tuber 

Polyeten (LDPE og LLDPE) Sekker og poser Folie Emballasje, bobleplast 

Polypropen (PP) Margarinbeger og Hagemøbler Telefoner, tauverk, 

matvareemballasje Kofferter tekstiler, støtfangere 

Polystyren (PS) Kopper og beger Computere Video/audio kassetter 

PVC Blodposer Kredittkort Regntøy, rør, 

vindusrammer 

PET Brusflasker Ovnssikre Tekstiler 

brett 

Polyuretan Møbelpolstring Skosåler Rulleskøytehjul 

Akrylplast Hendler for Glass til Lykteglass 

tappekraner vernebriller 

B 

Polykarbonat CD’er Frontlykter Brannmanns-hjelmer 

A 

H H H H H H H H 

N 

O 

H 

C 

C 

C 

C C C C 

N 

H H H H H H H H 

O 

H H H H 

C 

H 

C C C C 

H 

H 

H 

O 

O 

H

OPPGAVE FIRE 

1 

2 

3 

4 

Nevn to egenskaper som PET har og som andre plaster ikke har. 

Hvilke spesielle egenskaper mener du polypropen har, siden det ofte brukes i emballasje for f. eks. kjeks og snacks? 

Se på anvendelsen av de to typene polyeten. Hvilke forskjeller i egenskaper gjør at de anvendes til forskjellige formål? 

Følgende gjenstander er alle laget av polyeten (PE): 

leker ➔ rør ➔ folie ➔ belegg på melkekartonger ➔ bensintanker i biler ➔ isolasjon på elektriske kabler 

Hva er av LDPE og hva er av HDPE? Hvorfor? 

5 Polyvinylklorid (PVC) benyttes bl.a. til vindusrammer. Hvorfor tror du PVC foretrekkes i stedet for tradisjonelle 

materialer? 

6 Du skal teste kvaliteten på plastemballasje for kjeks. Bestem hvilke egenskaper du vil teste og finn ut hvordan du enklest 

kan utføre sammenligningen. 

De ulike plasttypene har ulike egenskaper. 

Noen motstår høye trykk og ekstreme 

temperaturer, noen holder luft og 

fuktighet ute. 

Også innen samme type plast kan 

egenskapene til en viss grad varieres og 

tilpasses forskjellige formål. Til dette 

benyttes ofte tilsetningsstoffer (se 

avsnitt 4). 

Plast råstoffer blir til plastprodukter 

ved å bearbeides på sju forskjellige måter: 

1 Sprøytestøping 

Plastmaterialet 

varmes først, 

deretter blir den 

flytende plasten 

presset inn i en 

kjølig, lukket form. 

Typiske produkter; 

Beholdere, lokk, fottøy, drivhjul. 

2 Pressing 

Plasten plasseres i en form hvor den 

varmes opp samtidig som man 

benytter trykk for at plasten 

skal få fasong etter formen. 

Typiske produkter; elektriske 

kontakter og støpsler. 

3 Formblåsing 

Plastmasse med 

fasong som en 

slange plasseres 

i en form. 

Formen lukkes 

og plasten 

varmes opp. 

Komprimert luft 

blåses inn i slangen 

som presses ut mot formens sider. 

Typiske produkter; flasker, kanner. 

4 Rotasjonsstøping 

Plast i form av pulver eller pasta 

varmes opp inne i en form. Formen 

roterer om flere akser inntil veggene i 

formen er dekket av et jevnt lag med 

plast. 

Typiske produkter; Store hule gjenstander 

som søppeldunker, oljetanker, tønner. 

Plastbåter (Pionerbåter) og karosseriet til 

el-bilen THINK fremstilles også på denne 

måten. 

5 

Filmblåsing 

Oppvarmet, flytende plast fra en 

ekstruder med ringdyse kommer ut 

som en tynnvegget kontinuerlig slange. 

Slangen tvinges vertikalt oppover 

samtidig som den ekspanderer på grunn 

av innvendig trykk. Plasten avkjøles og 

rulles til slutt opp på valser. 

Typiske produkter; Poser, folie, film. 

6 Ekstrudering, 

ekstruderbelegging 

Ekstrudering er en kontinuerlig prosess 

etter samme prinsipp som en kjøttkvern. 

Plast råvare blandes og smeltes i en 

sylinder og transporteres (“skrus”) fram til 

en dyse med ønsket profil. På denne 

måten kan man også plastbelegge 

materialer som tekstiler eller kartong. Da 

blir materialene presset mellom ruller som 

gir et jevnt belegg. 

Typiske ekstruderte produkter er rør, fiber 

og diverse profiler. Belagte produkter er 

regntøy, melkekartonger og forskjellig 

matvareemballasje. 

7 Kalandrering 


Oppvarmet, flytende plast kommer ut av 

en ekstruder med flatdyse og 

presses mellom to valser til 

ønsket tykkelse. 

Typiske produkter; 

Gulvbelegg, fliser, folie.

4 

Plast gir 

I dagens samfunn sørger plast for miljøriktige og kostnadseffektive 

løsninger på mange utfordringer. 

I industrien - særlig i høyteknologibedrifter 

med produkter i tilknytning til romfart, 

medisin, data og kommunikasjon - er det 

plastmaterialer man tyr til for å komme 

videre med utvikling og design. 

I slike sammenhenger er det ingen 

materialer som går utenpå plast. 

Utviklingen ville stoppe uten. 

Hvorfor bruker vi plast i så godt som alle 

sammenhenger? Kanskje fordi 

plastmaterialene er 

➔ sikre og hygieniske 

➔ solide og levedyktige 

➔ lette, rimelige og brukervennlige 

➔ isolatorer mot elektrisitet og 

varme 

➔ fleksible og lette å tilpasse 

➔ egnet til ombruk 

➔ gjør forandringer enklere 

OPPGAVE EN 

Skire og hygieniske 

1 De fleste plastmaterialer isolerer mot elektrisitet. Nevn eksempler hvor 

denne egenskapen kommer til nytte. 

2 Plast som brukes til å pakke matvarer i, er som regel gjennomsiktig. 

Hvilken nytte har forbrukeren av det? 

3 I sykehus brukes mye plast. Se på bildet ovenfor. Kunne disse tingene ha 

vært lagd i andre materialer? Diskuter fordeler og ulemper. 

4 Mange klesplagg er lagd av stoffer som veves eller strikkes av plastfibre 

(filamenter). Nevn noen av de vanligste plastmaterialer som brukes i 

tekstiler. 

5 Plast er vanntett og brukes mye til regntøy, fremstilt av folie eller som 

belegg på tekstiler. Eier du slike plagg? 

6 De fleste plastmaterialer er vanntette og har god bestandighet overfor 

kjemikalier. Noter noen bruksområder hvor dette kommer til nytte.

OPPGAVE TO 

1 Vi skiller gjerne mellom ønsket 

levetid i de forskjellige 

bruksområder - kort 0-10 år, 

mellomlang 10-30 år eller lang over 

30 år. Nevn ett eller flere 

bruksområder hvor plasten skal ha 

➔ 

kort levetid 

➔ mellomlang levetid 

➔ 

lang levetid 

2 Ett av de viktigste 

bruksområder for plastmaterialer 

er rør - inne i bygninger såvel som 

under bakken. Hvor gamle tror du 

de eldste plastrørene som er i bruk 

i dag, er? 

3 Moderne veibygging ville ha 

vært umulig uten plast. 

Hva er fiberduk og hva brukes 

den til? 

Solide og levedyktige 

Hvilken effekt har blokker av 

ekspandert (skummet) plast 

(=polystyren) i veilegemet? 

4 Gulvbelegg blir for det meste 

produsert av mykgjort PVC. Særlig 

i sykehus er dette materialet 

foretrukket. Hvilke fordeler har 

slikt belegg framfor belegg av tre, 

linoleum etc.? 

5 Bobleplast er blitt vanlig som 

beskyttelse for ømfintlige 

produkter som f.eks. stentøy. Hvor 

effektiv er den? Hvor godt kan den 

beskytte et egg? Undersøk hvor 

mye bedre eller dårligere 

beskyttelse skallet på et hardkokt 

egg får, avhengig av hvor mye 

bobleplast som blir brukt som 

emballasje. Start med å tenke ut 

hvilke måter du kan gjennomføre 

undersøkelsen på.

OPPGAVE TRE 

1 Vei en tomflaske av plast og en 

av glass. Regn ut vekten av 

plastflasken i % av vekten av 

glassflasken. Vet du at ett 

passasjerfly kan spare drivstoff for 

60.000 kroner i året ved å bruke 

flasker av plast istedenfor av glass? 

2 

Få tak i en bærepose av plast og 

en av papir, som rommer omtrent 

det samme. Vei dem og 

sammenlign. Hvilken pose ville du 

velge? Hvorfor? List opp fordeler 

og ulemper ved begge posene, f.eks. 

til å bære frukt og grønnsaker i. 

3 Hvis alle bæreposer hadde vært 

av papir, hvilke følger ville det få 

for energiforbruket? For verdens 

skoger? 

4 Leskedrikker får du kjøpt i 

bokser eller flasker av papp, plast, 

metall eller glass. Lag en grafisk 

sammenligning som viser hvor stor 

del av vekten emballasjen utgjør. 

5 Hvilke følger får 

vektforskjellen for energiforbruket 

når drikken skal transporteres? 

List opp andre fordeler og ulemper 

ved de fire typer emballasje for 

leskedrikker. 

6 Lag en endelig oppsummering 

av fordeler og ulemper ved å bruke 

plast som emballasje. Tenk på 

forbruk av energi og råvarer og på 

miljøpåvirkninger i form av 

forsøpling, forurensning og avfall. 

Får valget av emballasje noen 

innvirkning på dagliglivet vårt? 

Lette, brukervennlige 

rimelige og

Isolatorer mot 

varme og 

elektrisitet 

OPPGAVE FIRE 

1 Plast brukes mye i kopper, krus 

og beger i salgsautomater såvel som 

i husholdninger. Du vet at ulike 

typer plast leder varme forskjellig. 

Finn en metode for å måle hvor mye 

varme som tapes i kopper av 

forskjellige materialer. Bruk én 

kopp av ekspandert polystyren 

(“isopor”), én av tynn plast og én av papp. I tillegg til koppene, behøver du et 

termometer og en klokke med sekundviser. 

Er det bare materialet i koppen som spiller noen rolle for nedkjølingstiden? 

Se til at sammenligningen blir rettferdig. 

2 Vi har konstatert at plast vanligvis leder elektrisitet dårlig. Se deg om 

hjemme og list opp hvor plast er brukt i forbindelse med elektrisitet. Tenk 

bakover i tiden og finn ut om noen av dette utstyret tidligere er blitt lagd av 

andre materialer. Kan du finne ut hvilke materialer plast har erstattet? 

Fleksible og 

lette å tilpasse 

En rekke tilsetningsstoffer kan brukes for 

å justere plastenes egenskaper i forhold til 

aktuelt bruksområde: Plast kan 

skreddersyes - vi kan skape nesten hva vi 

vil av råmaterialene. 

Eksempler på tilsetningsstoffer: 

➔ Pigmenter (fargestoffer) for å gi 

plasten farge. 

➔ Slagfaste komponenter som sikrer 

at plasten ikke går i stykker når 

den blir slått eller kastet. 

➔ Antistatiske midler for å redusere 

mengden av støv som fester seg til 

plast p.g.a statisk elektrisitet. 

➔ UV-stabilisatorer for å hindre 

ultrafiolett lys i å angripe plasten. 

➔ Flammehemmere for å redusere 

brennbarheten. 

➔ Mineralske fyllstoffer for å øke 

stivheten og gi bedre isolerende 

egenskaper - f.eks. talkum, kritt 

eller leire. 

➔ Blåsemidler - kjemikalier som ved 

høye temperaturer (over 200oC) 

spaltes og blir til gass. Gjør plasten 

porøs (skumplast -”isopor”). 

➔ Antioksidanter brukes ofte for å 

forlenge plastenes levetid ved å 

hindre reaksjon med oksygen og 

ødelegge polymerkjeden.

Egnet til 

ombruk 

I dag er alle opptatt av å vise ansvar for å 

bevare jorda vår for framtida og handle i 

samsvar med en bærekraftig utvikling. Det 

innebærer å unnlate å gjøre ting som kan 

begrense kommende generasjoners 

utvikling økonomisk, sosialt eller 

miljømessig. 

Vissheten om at vi bruker våre 

verdifulle ressurser på en klok måte, er 

viktig for oss alle. Gjenbruk er én av 

måtene vi kan oppnå dette på. Men først 

må vi være sikre på at vi bruker så få 

naturlige ressurser som mulig i produksjon 

og forbruk. 

Plast gjør maksimum ut av verdifulle 

ressurser ved å bruke minimale mengder 

råvarer og energi under fremstilling og 

videre foredling. 

Plast bruker marginale mengder - 

4 prosent - av verdens råolje. Dagens 

plastmaterialer er lettere, men allikevel 

sterkere og mer tilpasningsdyktige enn 

noen gang, takket være stadige 

teknologiske nyvinninger. Dette innebærer 

at vi - produkt for produkt - bruker 

forholdsmessig færre av verdens olje- og 

energiressurser samtidig som vi øver 

mindre negativ påvirkning på miljøet. 

Plastens allsidighet. Dette måltidet 

med frossenmat lagres i og beskyttes av 

plast. Innpakningen fjernes og maten 

varmes raskt opp i en mikrobølgeovn i 

den plasttallerkenen den har vært lagret i. 

Så kan den spises rett fra tallerkenen. 

OPPGAVE FEM 

1 Se på de forskjellige 

“engangs”-plastartiklene i 

huset. 

➔ Hvor mange av dem blir 

brukt om igjen - og til 

hva? 

➔ Hvor mange blir kastet - 

og hvordan? 

➔ Hvilke blir brukt om igjen 

- og hvilke blir kastet? 

➔ Hvorfor er det slik? 

Fremmer 

innovasjon 

Historien viser at plast har hjulpet 

designere til å utvikle nye eller forbedre 

eksisterende produkter, slik at 

livskvaliteten blir bedre og belastningen 

på miljøet minker. 

I alle livets forhold høster vi fordeler 

av denne utviklingen. Det økende 

mangfoldet av sportsartikler av plast har 

f.eks. gitt utøverne stadig flere 

utfordringer i form av rekorder som skal 

slås. I medisinen er plast ikke bare et 

alternativ til tradisjonelle materialer for 

klær og andre produkter som bedrer 

hygiene og sikkerhet, de har ført til en 

skjellsettende utvikling i mikrokirurgi. 

Plastemballasje har gitt enslige 

muligheter til å kjøpe én porsjon ferdig 

mat, klar for mikrobølgeovnen. 

Lagringstiden for emballert ferskmat er 

forlenget ved hjelp av oksygenavvisende 

folie. Refillpakninger for vaskemidler har 

ført til reduksjon av plassbehov pr. 

produkt i hyllene i supermarkedet. 

Plastene har bidratt til øket komfort, 

sikkerhet og utnyttelse av energi i 

transportsammenheng - fra biler og sykler 


til fly og tog. Som lettvektsalternativer til 

konvensjonelle materialer, tar de vare på 

naturressursene i produksjonen, bidrar til 

å redusere bruken av drivstoff samtidig 

som de begrenser påvirkningen på miljøet. 

Plast har også spilt en ledende rolle i 

utviklingen av el-bil-teknologien og 

oppfinnelser som kollisjonsputer i biler og 

det aerodynamiske nesepartiet på raske 

tog som Gardermobanen. 

Kommunikasjoner har fått en ny 

betydning ved hjelp av plast. Med 

mobiltelefoner, computere, Internett og 

digital teknologi kan vi lett få tak i den 

informasjonen vi ønsker og kontakte folk 

mens vi er på farten. Bruken av Internett 

ventes å få en fortsatt økning med 300% 

pr. år. Selv om optiske polymerfibre har 

vært tilgjengelige i mer enn 30 år, har 

bruken av dem økt eksplosivt, i takt med 

behovet for kostnadseffektive globale 

kommunikasjonslinjer. 

Om det er noe som øker, er det 

mengden av nyvinniger. Designere 

innen alle industrigrener 

eksperimenterer med 

plastenes muligheter. På 

felter hvor man ikke 

finner den rette type 

polymer til å oppfylle 

designerens behov, 

sørger forskere for å 

utvikle nye typer. 

Batterier av plast, 

selvlysende 

polymerer og roll-up 

dataskjermer høres i dag ut som 

fantasier, men de kan være tilgjengelige i 

nær fremtid.

5 Bærekraftig 

Ta vare på jorden for generasjonene som kommer etter oss. 

Alle blir mer og mer klar over at vi må 

vise mer ansvar for å ta vare på vår 

verden, av hensyn til generasjonene som 

skal komme. Industrien så vel som 

offentlige myndigheter bedyrer sin plikt 

til å agere på en måte som ikke begrenser 

mulighetene for våre barnebarn til å gjøre 

valg - miljømessig, sosialt eller økonomisk. 

Det er dette som kalles bærekraftig 

utvikling. I denne utviklingen spiller all 

industri en nøkkelrolle. Plasten og 

plastindustrien oppfyller sine forpliktelser 

på følgende måter: 

➔ Beskytte miljøet: Stadig søke etter 

måter å spare ressurser på; 

ressurser som olje og annet fossilt 

brennstoff, vann, ja til og med 

matvarer. Plastindustrien arbeider 

etter prinsippet «bruke mindre - yte 

mer». 

➔ Økonomisk utvikling: 

Plastindustrien gjør samfunnet 

rikere ved å sikre arbeidsplasser og 

skape trygghet - over en million 

mennesker har sitt virke i 

europeisk plastindustri. 

➔ Sosiale fremskritt: Plast spiller en 

avgjørende rolle for innovativ 

teknologi, for produkter som øker 

vår levestandard, bedrer vårt 

helsevesen og sikrer grunnleggende 

utdannelse for en stadig økende 

befolkning på jorda. 

Ved hjelp av dette avsnittet vil du finne ut 

hvordan plast kan bidra til å beskytte 

miljøet slik at vi alle kan nå ambisjonene 

om en mer bærekraftig livsstil. For å svare 

på noen av oppgavene, må du nok se på 

avsnitt 4 og 6 også. 

Yte mer - bruke mindre 

Miljøvernorganisasjoner som Greenpeace 

stiller ofte spørsmålet: «hvorfor bruker vi 

OPPGAVE EN 

1 Gi tre eksempler på hvordan folk flest i dag forsøker å gjøre sine liv 

bærekraftige, på en annen måte enn man gjorde tilbake på 60- og 70tallet. 

Tenk f.eks. på energiforbruk og utnyttelse av ressurser. Hvilke 

fordeler fører disse tiltakene med seg? 

egentlig disse materialene, og er de 

nødvendige?» Dette er et godt 

utgangspunkt. 

Alle bruksgjenstander er fremstilt av 

råvarer. De fleste plastmaterialer 

produseres på basis av råolje - en 

begrenset og verdifull ressurs. Men det er 

ikke mye av den totale oljeproduksjonen 

som brukes til dette formålet - i alt går 

bare 4% til plast råvarer. Produksjon og 

bruk av plast har vokst jevnt, men 

mengden av olje som går med til 

plastproduksjonen har ikke økt i samme 

grad. Grunnen er at en kontinuerlig 

teknologisk utvikling gjør at 

plastprodukter stadig blir lettere, men 

allikevel både sterkere og enklere å 

tilpasse ulike formål. 

Annet 5% 

Plast 4% 

Andre kjemikalier 4% 

Dette åpner for utrolig mange 

bruksområder for plast. Det betyr samtidig 

at bruken av verdens olje- og 

energiressurser blir redusert om man tar 

produkt for produkt, foruten at det fører 

til at miljøet blir mindre belastet. 

Redusere 

miljøbelastninger 

Alt vi bruker - enten det er lagd av tre 

eller glass, plast, papir eller metall - 

utgjør en viss belastning på miljøet. 

Belastningen starter med utvinning av 

råvaren, og fortsetter med fremstilling 

og bruk av produktet fram til det til 

slutt havner på avfallsdeponiet. 

Drivstoff til 

transport 

45% 

Fyring, 

elektrisitet og 

energi 

42%

Vi setter inn 

energi 

råvarer 

Miljøbelastninger dreier seg om bidrag 

til global oppvarming, utslipp av 

brukte ressurser, og avfall. Uten at man 

tar alle disse faktorene i betraktning 

gjennom målrettede studier, er det ikke 

mulig å ta de nødvendige og riktige 

beslutninger for miljøet. Slike studier 

innebærer at man ser på hver enkelt 

del av «livssyklusen» for et produkt, 

som vist her. 

Mens industrien som administrerer 

avfallsbehandling arbeider hardt for å 

oppfylle målene for gjenvinning som 

EU har satt (se avsnitt 6), må ikke vi 

miste det endelige målet av syne - 

effektiv bruk av ressurser for å 

tilfredsstille kommende generasjoners 

behov. I noen tilfeller vil utviklingen av 

nye plastprodukter og ny teknologi 

som reduserer behovet for råstoff - og 

tilgrising av produktene i bruksfasen - 

gjøre det vanskeligere og dermed 

mindre lønnsomt økonomisk og 

utvinning av 

råstoffer 

produksjon, 

bearbeiding og 

utforming 

distribusjon og 

transport 

bruk/gjenbruk/ 

vedlikehold 

resirkulering 

avfallsbehandling 

Vi får ut 

utslipp til 

vann 

utslipp til 

luft 

avfall i fast 

form 

produkter 

energi og 

varme 

miljømessig å samle inn og sortere 

plasten når den er brukt. 

Som eksempel kan vi nevne at 

OPPGAVE TO 

lettvektsfolie behøver mindre råvare enn 

tradisjonell emballasje og er lettere å 

transportere, slik at mindre drivstoff 

brukes og færre forurensninger slipper 

ut. Imidlertid vil plastfolie som har vært 

utsatt for mye forurensning og som er 

vanskelig å skille ut fra annet 

husholdningsavfall, gjøre mekanisk 

gjenvinning vanskelig. Gjennom 

livssyklusanalyser er det mulig å vurdere 

den totale miljøpåvirkning et produkt 

har, fra produksjon til deponering på 

fyllinga; «fra vugge til grav». 

Besparelser gjemmom 

hele livssyklusen 

Redusere mengden av råstoff som 

settes inn fra starten av. 

Utviklingen av nye polymere og ny 

teknologi har ført til betydelig reduksjon 

i mengden av råvare som er nødvendig 

for å emballere et bestemt produkt. Ett 

eksempel er et supermarked som - ved å 

trykke produktinformasjon direkte på 

plastemballasjen rundt brødet - har 

redusert behovet for ekstra merkelapper 

og innpakning med 23% pr. pakke. 

Å bruke mindre drivstoff skaper færre 

utslipp i brukstiden. 

Redusert mengde av materiale i et 

produkt, har direkte innvirkning på 

vekten av leveransene. 

Ved å redusere mengden av 

emballasje for en gjenstand - stor eller 

liten - vil man transportere mer produkt 

1 Tenk på en gjenstand av plast som finnes hjemme eller i klasserommet. 

Ved å bruke flytdiagrammet som ramme, skal du vurdere hvilken påvirkning 

denne gjenstanden har på miljøet gjennom hele livssyklusen. 

Bruk disse tankene til å tegne ditt eget flytdiagram. Begynn med en røff 

skisse og sammenlign med notatene andre i din gruppe har gjort. Vurder så 

om det er noe du ønsker å legge til i din skisse, før du lager det endelige 

diagrammet. Det kan være en fordel å bruke hjelpemidler av noe slag. 

Vær sikker på at følgende nøkkelord er tatt hensyn til: 

➔ råvarer ➔ energi ➔ fremstilling ➔ distribusjon ➔ forbruk ➔ 

ombruk ➔ vraking ➔ energigjenvinning gjennom forbrenning ➔ 

resirkulering ➔ kjemisk behandling ➔ fyllplasser

OPPGAVE TRE 

1 Nevn eksempel på en 

gjenstand som i dag lages av 

mindre råstoff enn tidligere. 

Fungerer gjenstanden i dag 

bedre, dårligere eller likedan 

som før? 

Tror du det betyr spart energi 

at man bruker mindre råstoff 

til å lage den? 

Hva går besparelsene ut på? 

og mindre emballasje hver gang man 

laster opp en trailer eller et tog. Det 

reduserer utslipp, drivstoff-forbruk og 

kostnader. Vaskepulver pakkes nå i 

plastposer, noe som betyr 90% mindre 

emballasje enn da det ble levert i 

kartonger. 

Forbedringer i design og teknologi 

når det gjelder biler, har medført en 

dramatisk reduksjon av drivstoffforbruket. 

Fra 1974 til 1988 falt 

forbruket med gjennomsnittlig 14% for 

18 bilmodeller i Europa. Plast bidro til 

minst halvparten av besparelsene med 

redusert vekt og bedre aerodynamikk 

takket være avanserte støpemetoder. 

Minimal påvirkning og maksimal 

gjenvinning ved slutten av 

livssyklusen. 

Ofte ser vi på avfall når vi tenker på å 

spare ressurser. Men vi må stille ett 

viktig spørsmål før vi avgjør om avfallet 

skal gjenvinnes eller kastes. Kanskje vi 

kan hindre at det blir avfall i det hele 

tatt, enten ved å redusere 

materialmengden som går med til å lage 

produktet, eller ved å forlenge dets 

levetid ved ombruk. En stor 

supermarkedkjede oppmuntret kundene 

til å ta med kjedens plastposer tilbake 

og bruke dem igjen neste gang de skulle 

handle. De lokket med et lite beløp i 

pant for hver plastpose som ble brukt på 

nytt. Resultatet ble at de reduserte 

bruken av nye poser med 60 millioner 

på et år, og sparte 1000 tonn plast! 

Bærekraftig 

utvikling 

og hva vi kan bidra med 

til daglig 

Gjøre en innsats for å transportere 

oss selv. 

Forskjellige transportmåter får 

forskjellige konsekvenser for miljøet. 

Hvis for eksempel alle reiste til jobb eller 

skole med buss i stedet for i hver sin bil, 

ville vi bruke mindre drivstoff og 

forårsake færre utslipp. Dette vil ikke 

alltid være den mest praktiske 

løsningen, men folk bør oppfordres til å 

velge den. 

Plast betyr mye for 

energiøkonomisering innen transport, 

fordi materialet er lett og reduserer 

vekten på kjøretøyet. Slik økonomisering 

oppnås ganske enkelt ved å velge plast 

framfor tyngre materialer, og ved 

teknologiske framskritt. 

Med plast har man gjort det mulig å 

fremstille verdens største gjenstand i ett 

stykke - en jernbanevogn. Den er 

produsert i Sveits og har fire vesentlige 

fordeler: vognen er raskere å produsere; 

den er 25% lettere enn vanlige vogner; 

den krever mindre råstoff og det brukes 

mindre energi i produksjonen. Lavere 

vekt betyr at det skal mindre energi til 

for å dra vognen, det gir mindre slitasje 

på maskineri, hjul og skinner - og 

plastmaterialet ruster jo ikke! 

Ser vi inn i framtida, er det ikke 

nødvendig å være profet for å forutsi at 

ultra-lettvekt kjøretøyer vil bli lagd av 

plast; det samme vil deler av motoren, 

av overføringer og drivaksler. Dette kan 

resultere i en 500-kilos bil med optimal 

utnyttelse av drivstoff, en bil som veier 

mindre enn passasjerene og bagasjen 

den frakter, uten at det går ut over 

sikkerheten. 

OPPGAVE FIRE 

1 Undersøk på hvilke 

måter dine medelever 

kommer seg til skolen. 

List opp hvilke deler av de 

forskjellige kjøretøyene som 

er lagd av plast, f.eks. 

bilseter og sykkelskjermer. 

Finn ut hva disse delene 

ellers kunne vært lagd av, 

f.eks. lær eller metall. 

Beskriv så fordeler og 

ulemper ved å bruke plast, 

med hensyn til funksjon, 

miljøpåvirkning og pris.

Å skape bærekraftige bygg. 

Det finnes mange eksempler på at 

plastmaterialer erstatter tradisjonelle 

materialer i bygg på grunn av sin 

fordelaktige styrke, levetid, vekt, 

isolasjon, pris, miljøpåvirkning, 

korrosjonsmotstand og estetiske appell. 

Vi kan nevne vindusrammer, rør og 

isolasjonsmaterialer. Plast bidrar til å 

gjøre bygninger bærekraftige på 

mange måter: 

➔ Energieffektivitet: en 

nøkkelegenskap i moderne bygg, 

hvor plast kan by på store fordeler. 

I de nordlige land i Europa går 

nesten en firedel av alt 

energiforbruk til oppvarming av 

boliger. Plastmaterialenes 

isolerende evne gjør det mulig å 

redusere dette vesentlig. Forskning 

viser at for hver femtiende kilo 

skumplast som brukes til å isolere 

et hus, sparer man 3.700 liter 

fyringsolje over 25 år, eller 150 liter 

i året. 

Man anslår at siden energikrisen på 

syttitallet, har bruken av 

skumplast i bygninger betydd 

besparelser tilsvarende nesten 20 

milliarder liter olje! 

➔ Belastning på miljøet. I Syd-Europa 

blir stadig flere hjem utstyrt med 

solceller slik at oppvarming kan 

foregå med solenergi. I et 

solcellepanel består en rekke vitale 

komponenter av plast. 

Like vel som til å varme opp 

bygninger, kan plast brukes til å 

kjøle dem ned. To intelligente 

polymere er nå under utvikling for 

å skaffe skygge og motvirke 

overoppheting av bygg. Materialene 

er transparente ved 

romtemperatur, men blir 

melkehvite når sola varmer dem 

opp. Da reflekterer de lyset og 

forhindrer overoppheting av 

bygninger. Disse materialene vil bli 

et alternativ til persienner og 

redusere behovet for 

luftkondisjonering. 

OPPGAVE FEM 

1 Hva tror du menes med en intelligent 

polymer (se ovenfor)? Beskriv en imaginær 

intelligent polymer og hva den kan 

tenkes å bli brukt til. 

Hvilke funksjonelle og miljømessige 

fordeler kan systemhus by på, i 

forhold til konvensjonelle 

bygningsmetoder? Tenk på hvordan en 

vanlig byggeplass ser ut, med murstein, 

trematerialer, vindusrammer, glass etc. 

➔ Midlertidige nødboliger. I dag bor 

flere mennesker i store byer enn de 

som eksisterte på jorda for 100 år 

siden, og siden folketallet øker 

raskere enn noen gang i historien, 

blir det stadig vanskeligere å skaffe 

seg tak over hodet. Utviklingen i 

plastproduksjon og design, fører til 

utvikling av billige systemhus som 

raskt og enkelt kan settes opp i 

hvilket som helst klima og som til 

og med tilfredsstiller kravene i 

jordskjelvsoner. 

Romforskning har mye med denne 

utviklingen å gjøre. Som eksempel 

kan nevnes at ett av konseptene 

som vurderes til boligkvarter på 

den internasjonale romstasjonen er 

en lettvekts, oppblåsbar boligmodul. 

Designet som en rom-suite er 

modulen en flerlags, punkteringsfri 

konstruksjon beregnet på å huse 

fire til seks astronauter. 

http://www.apme.org

6 

Behandling av 

Avfallsreduksjon og gjenbruk til tross, det vil alltid finnes avfall å ta seg av, 

uansett hva vi bruker av materialer. 

Etterhvert som etterspørselen etter plast 

øker, blir utfordringen å sikre maksimal 

gjenvinning for å unngå tap av verdifulle 

ressurser, når et plastprodukt eller en 

plastemballasje har gjort sin nytte og 

deres liv tar slutt. Den beste måten å gjøre 

dette på, er å bruke alle tilgjengelige 

gjenvinningsteknikker, slik at balansen 

mellom miljøgevinster og kostnader blir 

best mulig. 

Det finnes tre mulige måter å ta seg 

av plastavfall på: 

Resirkulering 

Prosessen med mekanisk resirkulering 

benyttes der den er miljømessig og 

økonomisk forsvarlig. Dette er ofte tilfelle 

når store mengder av samme type 

plastavfall lett kan samles inn, som 

emballasje- og landbruksfolie, 

batterikasser, mineralvannflasker og andre 

beholdere. 

Høy energiverdi 

kan erstatte annet 

brennstoff. 

Plast som er sortert ut fra 

annet avfall er – takket 

være sitt høye innhold av 

energi – et fullgodt 

alternativ til fossilt brensel 

i energiintensive prosesser 

som f.eks. fremstilling av 

sement. 

Kommunalt, fast 

avfall. 

Forbrenning av plast 

sammen med annet, 

fast husholdningsavfall 

i godkjente anlegg, kan 

generere varme og/eller 

elektrisitet på en trygg 

måte, uten å forurense. 

Energigjenvinning. 

Plastprodukter er fremstilt 

av olje, noe som gir dem en 

høy varmeverdi - på høyde med 

kull eller enda høyere. 

Denne energien kan utnyttes 

ved forbrenning. 

De fem stadier i resirkulering av plast er: 

1 innlevering fra bruker. 

2 innsamling av lokal myndighet 

eller selskap. 

3 sortering etter type plast. 

4 rensing, fjerning av etiketter, skitt 

og restinnhold 

5 bearbeiding til granulat eller flak, 

som siden kan formes til nye 

produkter 

Innen EU har man satt seg mål for 

resirkulering av materialer innen noen 

sektorer, og muligheten for å øke 

resirkulering av plast er under utredning. 

Innen emballasje mener forskere at det er 

Metoder 

for 

gjenvinning. 

Deponi/søppelfylling mulig løsning for restavfall – siste utvei. 

potensiale til å øke mengden mekanisk 

resirkulert plast til gjennomsnittlig 15% i 

2006, sammenlignet med 11% i 1995. Det 

finnes også muligheter for økning i 

områder som landbruk, biler og 

distribusjon. Men på andre områder 

møter man barrierer hvor avfallet er 

vanskelig å samle inn (f.eks. bygg og 

anlegg), eller hvor forskjellige 

komponenter må separeres (f.eks. 

computere og elektronisk utstyr). 

Forskjellige termoplaster lar seg ikke 

blande når de varmes opp, og styrken på 

det gjenvunne materialet blir redusert ved 

blanding. Blandede termoplaster kan 

brukes til produkter som f.eks. 

vindusrammer, men som hovedregel er det 

tilrådelig å gjenvinne råmaterialene hver 

for seg. De vanligste plastmaterialene har 

fått et kodenummer som finnes igjen på 

mye av dagens emballasje. Kodene 

benyttes for å identifisere plast som blir 

sortert for hånd. 

Materialgjennvinning. 

Bruk av plastavfall til 

fremstilling av artikler som de 

gjenvunne, eller av nye 

produkter. 

Mekanisk 


Ny produksjon basert 

på plastavfall, som 

bearbeides på vanlig 

måte til plastartikler. 

Kjemisk 


Bearbeiding av 

plastavfall gjennom 

kjemiske prosesser, 

tilbake til råmaterialer 

for plastproduksjon eller 

annen kjemisk industri: 

‘feedstock recycling’.

OPPGAVE EN 

Det er viktig å sortere de ulike plasttypene tidlig i gjenvinningsprosessen. 

1 

Hvorfor er det viktig å skille termoplaster og herdeplaster? 

2 Hvorfor er avfall sortert etter plasttype mer verdt enn usortert avfall? 

3 Hvorfor skiller man ofte mørk plast fra klar plast, selv om de er av samme 

materiale? 

4 Se på plastemballasjen hjemme på kjøkkenet eller på badet. Let etter 

kodenummeret inni eller på undersiden av produktet. Lag en oversikt over 

hvilke plastmaterialer som brukes til hvilke formål. 

5 Fant du eksempler hvor forskjellig type plast er brukt i samme produkt, 

f.eks. i lokket og selve beholderen? Hva tror du er grunnen til dette? 

I mange europeiske land, som Tyskland og 

Frankrike, bruker man et system med 

merkelapper som kalles “grønne punkt” 

for å indikere at produsenten betaler 

avgift til nasjonale gjenvinningsordninger. 

For ytterligere å fremskynde 

resirkulering av brukte produkter, 

oppmuntrer man produsentene til å ta 

hensyn til resirkulering allerede når et 

produkt blir designet. Som et eksempel 

kan man gjøre det enklere å fjerne 

etiketter ved å bruke lim som kan løses 

opp i vann. 

Gjenvunnet plast får ofte helt andre 

buksområder. Visste du for eksempel at de 

såkalte fleece-tekstilene er lagd av 

resirkulerte mineralvannsflasker? 

PET 

(polyetentereftalat) 

PVC 

(polyvinylklorid) 

HDPE 

(polyeten med høy tetthet) 

Andre metoder å sortere 

plastmaterialer på: 

Analyser av elementer i 

plasten. PVC er f.eks. lett å skille 

ut på grunn av kloratomet i molekylet. 

Det finnes i dag automatiske 

sorteringssystemer som identifiserer og 

sorterer forskjellige typer plastflasker. 

Sortering etter tetthet. Plasten 

“høvles” i flak og legges i 

væskebad hvor noen flyter og noen 

synker. Man kan også bruke 

sentrifugeringsmetoden. 

LDPE 

(polyeten med lav tetthet) 

PP (polypropen) PS (polystyren) annen plast 

Elektrostatisk sortering. Denne 

metoden brukes for å skille 

plasttyper som har ulik evne til å lades 

elektrostatisk, f.eks. PET og PVC. 

Selektiv bruk av løsningsmidler. 

Organiske løsningsmidler brukes 

for å løse opp en eller flere polymertyper 

som deretter blir sortert, isolert og 

artsbestemt. 

OPPGAVE TO 

PP har en tetthet på ca. 

0,91 g/cm3 . Tettheten for PS 

er ca. 1,05. Hva for tetthet 

må en væske ha for at PP 

skal flyte og PS skal synke? 

PET har en tetthet på ca. 

1,35 g/cm3 1 

2 

. Hva for tetthet 

må en væske ha for å skille 

PET fra PS? 

3 Når nye produkter av 

plast utvikles, vil sortering 

stå sentralt fra første stund. 

Hvis du skulle gi råd til en 

produsent om merking, hva 

ville du si? Tenk på tetthet, 

farge, blekktype og 

etiketter. 

4 Gjenvinning er 

meningsfylt, men bare 

dersom det fins etterspørsel 

etter det gjenvunne 

materialet som svarer til 

tilbudet. Om det tilbys mye 

større mengder av et 

materiale enn hva markedet 

har bruk for, hva vil da 

skje med 

➔ prisen for det gjenvunne 

materialet? 

➔ gjenvunnet materiale 

som finnes på lager? 

➔ kostnadene for 

gjenvinningsprosessen? 

➔ lønnsomheten av 

prosessen? 

5 Hvis tilbudet av et 

gjenvunne materiale er mye 

større enn etterspørselen, må 

man redusere innsamling av 

avfall. Hvilken betydning kan 

dette få for menigmanns syn 

på nytten av gjenvinning?

Kjemisk gjenvinning 

(“Feedstock recycling”) 

Potensialet for nye gjenvinningsteknologier 

som “feedstock recycling”, 

undersøkes av plastindustrien. Denne 

metoden, som hovedsaklig brukes for 

blandet plastavfall, praktiseres for tiden 

bare i Tyskland, men man overveier å 

investere i slike anlegg også i andre land. 

Det er fortsatt mye å lære om 

levedyktigheten for denne teknologien, 

om det er den som skal øke mulighetene 

for gjenvinning av plast i fremtiden. 

Innsamling og sortering 

Behandling av plastavfallet, dvs. 

oppmaling. 

Kjemisk gjenvinning = Feedstock 

recycling tilbake til basisråstoffet. 

Kretsløpsgjenvinning - tilbake til 

forrige produkt, 

eller som feedstock til nye 

petrokjemiske produkter 

Det finnes fire hovedmetoder for kjemisk 

gjenvinning (“feedstock recycling”): 

Pyrolyse 

Plastavfall varmes opp i vakuum og 

danner en blanding av gassformede 

og flytende hydrokarboner som 

ligner olje. 

Hydrogenbehandling 

Plastavfall varmes opp med 

hydrogen. Dermed krakkes 

polymerene til flytende hydrokarbon. 

Forgassing 

Plastavfall varmes opp i luft og 

danner en blanding av 

karbonmonoksid- og hydrogengass, 

som benyttes til fremstilling av nye 

råmaterialer som f.eks. metanol. 

Kjemolyse 

Avfall fra noen plasttyper kan 

behandles med kjemikalier og brytes 

ned til råmaterialer som kan 

benyttes til å produsere samme 

type plast. 

OPPGAVE TRE 

1 Summer opp disse prosessene i et flytdiagram. Vær nøye med å skille 

mellom de ulike stadiene og mellom nytten av de fire sluttproduktene. 

2 Hvilke andre faktorer må vi ta i betraktning før vi kan slå fast at 

prosesser som disse virkelig er til nytte? Vurder kostnadene forbundet 

med dem. 

Energi fra avfall 

Gjenbruk og gjenvinning er ikke de 

eneste alternativene til å behandle 

plastavfall. Slikt avfall har høye 

kaloriverdier, like høye som kull og olje. 

Disse verdiene kan man - sikkert og 

uten å forurense -frigjøre ved 

forbrenning, for å bruke dem til 

oppvarming og/eller energi. 

Det finnes tre hovedtyper av anlegg 

som utvinner energi fra plastavfall: 

forbrenning sammen med 

husholdningsavfall i kommunale 

forbrenningsanlegg, eller forbrenning 

som olje, vanligvis i kombinasjon med 

tradisjonelle fyringsoljer i en 

produksjonsprosess eller et 

varmekraftverk. Forhåndssortert blandet 

avfall av plastemballasje har vist seg 

effektivt som erstatning for kull i 

energiintensive prosesser som 

sementproduksjon, f.eks. i Kjøpsvik i 

Nordland. 

Ved brenning av blandet avfall som 

inneholder 8% plast, produserer plasten 

hele 30% av energien som blir utløst. 

I forbindelse med forbrenning 

nevnes ofte - særlig av miljøvernere - 

muligheten for dioksinutslipp. Dioksin er 

kcal 

15000 

Denne figuren viser hvor mye energi 

1 kg av hhv brunkull, dieselolje og 

plast gir. 

12500 

10000 

7500 

5000 

2500 

en bred benevnelse som dekker en 

familie av kjemikalier bestående av 75 

dioksintyper og 135 beslektede stoffer 

kalt furan. Et svært lite antall av disse er 

giftige, men graden av giftighet varierer 

sterkt. 

Dioksiner oppstår hvor karbon, 

oksygen, hydrogen, klor og varme er til 

stede, og er et uønsket biprodukt i 

forskjellige forbrennings- og 

produksjonsprosesser. De forekommer 

også naturlig i forbindelse ned 

skogbranner, vulkanutbrudd og 

kompostdynger. 

Dioksinutslipp fra avfallsforbrenning 

har vært nøye overvåket og mye 

forskning er gjort for å redusere slike 

utslipp for å tilfredsstille de strengeste 

sikkerhetskrav. Europeisk lovgivning 

forutsetter at kommunalt avfall og avfall 

fra sykehus innen 2005 vil utgjøre bare 

11 gram pr. år (=0,3% av de totale 

utslipp av dioksiner). 

Allerede nå blir over 2,6 millioner 

tonn plastavfall brent hvert år i Europa. 

Det erstatter fossilt brensel til 

produksjon av varme og/eller elektrisitet. 

Forbrenningen finner sted i nøye 

kontrollerte forbrenningsanlegg eller i 

sementfabrikker, hvor utslipp blir 

grundig overvåket og begrenset. 

Før resirkulering er det meget viktig 

å vurdere etterspørselen etter resirkulert 

materiale. Det har ingen hensikt å samle 

inn materiale for resirkulering hvis det 

ikke kan omsettes på en miljømessig og 

økonomisk forsvarlig måte. Det er også 

behov for å vurdere andre måter å 

behandle avfall på. 

Hva bør vi gjøre? 

➔ Gjenvinne plast som materiale? 

➔ Gjenvinne plast som kjemikalier 

til råstoff? 

➔ Gjenvinne energien plasten 

inneholder gjennom forbrenning?

OPPGAVE FIRE 

1 Les gjennom opplysningene nedenfor og summer dem opp på et ark: 2,6 tonn 

husholdningsavfall tilsvarer ett tonn kull i energiverdi.10% mer avfall vil spare 

over 2 millioner tonn kull. 

I Sverige gjenvinnes allerede energi fra 33% av plasten i husholdningsavfall, noe 

som dekker en viktig del av det samlede behovet for fjernvarme. I Danmark blir 

56% og i Sveits 55% av energien fra plasten i husholdningsavfall gjenvunnet på 

denne måten. 

2 En kritikk som ofte blir reist mot avfallsforbrenning, er at den er 

hovedårsaken til sur nedbør. Dette er fordi små mengder klor (fra mat, papir 

og noe emballasje) kan frigjøres som HCl-gass. Virkeligheten er at 

avfallsforbrenning bare har skylden for 0,5% av surheten i atmosfæren. 

Identifiser andre kilder til sur nedbør, og skriv en kort rapport om hva du 

finner ut. 

3 Denne tabellen viser hva som skjer med plastavfallet i Europa: 

Mengder (1000 tonn) 1994 1995 1996 1997 

Plastavfall totalt 17505 16871 17454 

Resirkulert mekanisk 1057 1222 1440 

Resirkulert kjemisk 51 99 251 334 

Energi gjenvunnet fra 2348 2698 2496 2575 

Totalt gjenvunnet 4019 4067 4349 

Prosent gjenvunnet plastavfall 20% 25% 24% 

Gjør tabellen komplett ved å regne ut de tallene som mangler. 

Svaret er antagelig å gjøre alle tingene, 

men å bestemme seg for den beste 

kombinasjonen. Hvilket valg man treffer 

beror på spesielle forhold, f.eks.: Fra 

hvilken sektor stammer avfallet? Hvordan 

blir det samlet? Hvilke typer sortering og 

idenitifiseringsteknologi er tilgjengelig? 

Finnes det etterspørsel etter resirkulerte 

råvarer, som feedstock eller alternativer 

til olje? 

Studier kan gjøres som vektlegger 

påvirkningen på miljøet som gjenvinning 

eller deponering fører med seg. Slike 

studier kan egentlig foretas gjennom hele 

produktets livssyklus, slik at analysene 

kan bidra til at det beste materialet blir 

valgt allerede på planleggingsstadiet. 

Nedbryting 

Det produseres plaster som brytes ned av 

lys eller bakterier, men de brukes 

foreløpig lite. Slike typer plast er 

imidlertid ikke noen endelig løsning på 

spørsmålet om avfallsbehandling, fordi en 

full nedbryting kan ta mange år, samtidig 

som det kan medføre tap av verdifulle 

ressurser som ellers kunne ha vært brukt 

til nye produkter. 

Men slike materialer har 

bruksområder innenfor legevitenskapen 

(f.eks. nedbrytbar tråd for kirurgien og 

andre bio-produkter) og landbruk (f.eks. 

folie for å øke avlingene). 

Deponering 

Hvor sentrale forbrenningsanlegg ikke 

finnes, blir avfall fortsatt deponert på 

fyllinger. Det er å sløse med ressurser. 

Plastindustrien har forpliktet seg til å 

finne flest mulige kombinasjoner for 

gjenvinning, for å fjerne mest mulig 

avfall fra deponier 

Tidligere ble avfall ofte lagt i nedlagte 

steinbrudd eller grustak. De kunne fylle 

igjen og fjerne skjemmende hull i 

landskapet og bidra til å gjenvinne land. 

Søppelfyllinger inneholder organisk 

materiale - ofte over 50%. De fungerer 

derfor som enorme komposthauger hvor 

materialer som matvarer, papir og 

naturfibre langsomt brytes ned av 

bakterier. Dagens søppelfyllinger kan 

inneholde millionvis av tonn, og mottar 

ofte flere tusen tonn avfall hver dag. 

Søppelfyllinger skaper to biprodukter 

- væske og gass. 


Væsken kan best sammenlignes med 

konsentrert kloakk, og må holdes 

innenfor fyllingsområdet så den ikke 

forurenser vannkilder. I dag blir 

nyanlagte deponier sperret med 

plastmembraner og væsken ledet til 

renseanlegg gjennom plastrør. Gassen er 

en blanding av karbondioksid og metan, 

og kan være svært eksplosiv om den ikke 

blir kontrollert nøye. 

Både væsken og gassen bidrar til 

global oppvarming. Ved mange anlegg 

blir gassen nå tatt vare på og brukt til å 

produsere energi. 

I dag innser man at deponi ikke er 

noe levedyktig alternativ for langtids 

avfallsbehandling. For å motivere 

produsenter til å ta frem produkter som 

utnytter ressursene maksimalt under hele 

livssyklusen og for å gjøre alternativet 

med gjenvinning mer attraktivt, vil det 

stadig bli dyrere å levere avfall til deponi. 

Dette avsnittet har tatt for seg de 

tre viktigste måtene å ta hånd om 

plastavfall på: 

➔ gjenvinning 

➔ forbrenning med gjenvinning av 

energi 

➔ deponering 

Alle disse metodene blir benyttet i 

varierende grad i Europa i dag. Hvilken 

metode som er mest aktuell, kan endre 

seg hurtig. Stigende oljepriser på 

verdensmarkedet kan f.eks. øke verdien 

av gjenvunnet materiale, og dermed 

stimulere til gjenvinning. 

OPPGAVE FEM 

1 Lag en tabell over fordeler 

og ulemper ved 

➔ gjenvinning av avfall 

➔ gjenvinning av energi 

gjennom brenning av 

avfall. 

Tenk på transportkostnader, 

utslipp til luft og vann, 

utnyttelse av land og på andre 

bivirkninger. Lov om 

opprettelse og drift av 

avfallsdeponier gir stadig 

bedre kontroll med 

avfallshåndtering.

7 

Hva gjør vi med vårt? 

Enkeltpersoner, kommuner og næringsliv er alle med på å skape store 

mengder avfall som må tas hånd om. 

En europeer kaster gjennomsnittlig 

hvert år: 

110 

glassflasker 

130 

aviser og 

blader 

70kg 

grønnsaks- og 

annet matavfall 

290 bokser 

av metall 

66 plastflasker 

Pante-og returordninger gjør at disse 

tallene ikke er helt i tråd med norske 

forhold. For eksempel bruker vi i Norge 

gjenbruksflasker i plast. Tallene ovenfor 

gir oss jo likevel noe å tenke på. 

Avsnitt 4 i Plattform viser at plast 

er mye brukt i emballasje. Her egner 

plastmaterialene seg godt fordi de er 

tynne, lette, tette og rene samtidig 

som de koster lite. I avsnitt 6 tar vi for 

oss forskjellige måter å håndtere 

plastavfall på. 

Det gjøres stadig mer for å ta hånd 

om emballasjeavfallet for å utnytte 

materialene og energien på nytt, og 

samtidig redusere belastningen på 

miljøet. Når man har samlet inn 

plastavfall, må man bedømme hva som 

kan brukes om igjen, og hva som kan 

gjenvinnes som råvare eller som energi. 

Det som ikke kan gjenvinnes, vil som 

siste løsning måtte leveres til et trygt 

avfalls-deponi. Men husk at hvis 

vi bare kaster plasten fra oss og 

ikke gir den sjansen til å bli tatt 

hånd om i et system for innsamling 

eller gjenvinning, vil den ende som 

søppel. Søppel kan best beskrives som 

“avfall på avveie”. 

Søppel er gjerne forskjellige typer 

emballasje som er kastet uten tanke på 

omgivelsene. Når vi kaster ting på 

denne måten, er vi med på å forsøple 

naturen, vi skaper store belastninger i 

samfunnet både miljømessig og 

økonomisk samtidig som vi sløser 

med ressursene. 

I en ideell verden ville det ikke 

eksistere søppel, fordi folk ville ta vare 

på miljøet rundt seg. 

Et viktig skritt i riktig retning er å 

få alle til å innse at det er vi som 

kaster avfall fra oss som har skylda for 

forsøpling, ikke fabrikkene som lager 

produktene. 

Å finne søppel 

SØP PELET 

Det er en sørgelig sannhet at du vil 

finne søppel uansett hvor du befinner 

deg - i byen, på landet, ved kysten eller 

på sjøen. Det er ikke til å tro at det 

både på Mount Everest og i Himalaya - 

ja, til og med i verdensrommet - 

eksisterer et søppelproblem! 

En europeisk undersøkelse viser at 

de fem vanligste typene søppel er 

sigarettstumper, fyrstikker, papir, 

godtepapir og plast. 

For å registrere om menneskenes 

holdning til forsøpling blir bedre eller 

dårligere, blir mengden av avfall 

registrert verden over. Én måte å måle 

forsøpling på er å bruke en 

søppelindeks. Vi kan f.eks. bruke en 

fem-trinns skala hvor vi registrerer 

søppel som er funnet innenfor en 

avstand på 50 meter fra vei eller sti, 

strand eller park.

OPPGAVE EN 

For klassen: Oppsøk minst ti forskjellige veier, stier, parker eller badeplasser 

i nærheten av skolen eller der du bor. Samle sammen og sorter alt søppel dere 

finner innenfor en avstand av et oppmerket område, som f.eks. flasker, poser, 

sigarettstumper osv. 

▲ 

▲ 

▲ 

▲ 

Hvilke gjenstander finnes det mest av? 

Hvilke gjenstander kan være farlige for mennesker og dyr? Forklar hvorfor. 

Hvilke gjenstander kan være vanskelige og kostbare å fjerne? 

Hvilke gjenstander kunne ha vært gjenvunnet eller gjenbrukt på en 

praktisk måte? 

▲ Bruk fem-trinns-skalaen nedenfor og finn ut hvilken grad (A-D) dere vil gi 

områdene dere har undersøkt. 

Bruker dere denne skalaen, kan dere vurdere byer og tettsteder som en helhet. 

Undersøkte dere ti områder og alle ble gradert til A (eller 5), ville byen score 

50 av 50 eller 100% “renhet”. Hvis hvert område derimot bare oppnådde 1 på 

skalaen, ville resultatet bli 10 av 50, eller 20%. 

Bruk resultatene fra de ti områdene 

til å lage en oversikt over 

gjennomsnittlig forsøpling av 

nabolaget ditt. 

Grad A Beregning 5/5 

Helt fritt for avfall 

Grad A- Beregning 4/5 

Ser ut til å være fritt for avfall, 

men ned nærmere ettersyn finnes 

5 eller færre gjenstander 

Grad B Beregning 3/5 

Små avfallsgjenstander, som 

papir, flaskekapsler etc. 

Grad C Beregning 2/5 

Synlige mengder avfall: 

sigarettstumper, papir, bokser 

og søppelposer med innhold 

Selv om du kanskje er mest opptatt 

av søppel i ditt eget nærmilje, møter 

du også forsøpling alle andre steder du 

kommer. Særlig irriterende er det å 

finne søppel på badestranden, i skogen 

eller i andre friområder. Da tenker vi 

kanskje lite på at vi selv i andre 

sammenhenger er med på å forsøple 

den samme naturen. 

(Kilde: Tidy Britain Group, UK) 

Grad D Beregning 1/5 

Klart synlige avfallsmengder 

av store enheter, f.eks. av 

elektrisk utstyr 

Coastwatch Europe samordner 

overvåkningen av avfall og 

forurensninger langs kysten. Ved et 

besøk på ca. 10.000 steder langs kysten 

nylig fant man at mer enn 60 

gjenstander av brukt emballasje var 

dumpet på hvert sted; emballasje som 

bokser, kartonger, poser og flasker. 

I tillegg til at man fant søppel som 

sigarettstumper, fyrstikker og aviser ble 

det påvist forurensning fra olje, tjære 

og kloakk. 

Forsøpling - årsak 

og virkning 

Du husker sikkert eksempler på 

hvordan du selv har bidratt til 

forsøpling. Det er måten vi oppfører 

oss på - vårt atferdsmønster i 

forskjellige miljøer - som bestemmer 

om vi bidrar til å skape avfall som 

noen må plukke opp etter oss i neste 

omgang. 

For eksempel kan søppel på en 

strand komme fra mange forskjellige 

steder. Feriefolk som har picnic på 

stranda har gjerne med seg mye som 

skal kastes etter bruk - 

aviser, matemballasje, 

flasker og sigaretter - 

foruten engangsgriller! 

Dersom de tar 

avfallet med seg 

hjem eller 

legger det i 

søppelkassa 

etter 

bruk, skaper det jo ikke 

problemer. Men manage lar 

søpla ligge igjen på stranda, 

enten fordi man ikke 

gidder å ta det med hjem, eller fordi 

det kanskje ikke er nok søppelkasser i 

området. 

Men turistene skal ikke ha skylda 

for all søppel som blir liggende. Til og 

med på ubebodde øyer finner vi 

søppel på strendene, skylt i land av

ølgene. Dette kan komme fra andre 

strender eller være matemballasje og 

flasker som er kastet fra båter. 

Noe søppel vil brytes ned over tid, 

men mye blir liggende hvis det ikke 

samles inn og fjernes. Søppel er stygt 

å se på og kan dessuten være 

Skadelig for mennesker 

For eksempel kan noen lett 

tråkke på rustne bokser eller 

glass som ligger skjult. 

Helsefarlig 

Insekter og 

forskjellige bakterier 

trives svært godt 

rundt gammelt 

matavfall, og kan lett 

spre sykdom. 

Skadelig eller 

drepende for 

dyreliv 

For en sjøskilpadde kan 

for eksempel en uskyldig 

plastpose likne mistenkelig 

på en deilig glassmanet. Hvis 

en slik pose blir satt til livs, kan 

den føre til døden. 

OPPGAVE TO 

Ødelagte fiskegarn som blir kuttet og 

kastet av fiskere, kan medføre døden 

for sel, delfiner og andre sjødyr. 

Dyrt å rydde opp 

Se på Stor Rusken som er en årlig 

opprydningsaksjon i Oslo. Denne 

aksjonen gir byens borgere muligheter 

for gratis levering av avfall til 

Grønmo søppeldeponi. 

Dette koster 250.000 

kroner hvert år. Og tar 

vi for oss hva det 

koster å rengjøre 

Oslos gater etter en 

helg, så beløper dette 

seg til 30.000 kroner 

d.v.s. over 1.5 millioner 

kroner i løpet av et år! 

Vurder forskjellige typer avfall som blir funnet i ulike miljøer på landet, 

i byen og langs kysten og begrunn svarene. 

▲ 

▲ 

▲ 

▲ 

Hvem er ansvarlig for forsøpling i de respektive miljøer? 

Tror du omfanget av søppel har økt de senere år? 

Ta de forskjellige miljøene etter tur. Hva kan du gjøre for å redusere 

forsøplingen? 

Finn ut hva slags avfall som er biologisk nedbrytbart. 

Tror du nedbrytbart avfall er redningen for miljøet vårt, eller kan det 

tvert imot resultere i at folk blir enda mindre bevisste på forsøpling? 

▲ 

Vurder konsekvensene av forskjellig søppel i ulike 

miljøer. 

Søppel er hele 

samfunnets ansvar 

Søppel er alles ansvar. I alle land i 

Europa fins lover og regler som gir 

myndighetene rett til å gripe inn mot 

enkeltpersoner eller bedrifter som 

bryter lover og forordninger om 

behandling av avfall og søppel. Lokale 

myndigheter prøver å motivere folk til 

å sette sitt nærmiljø så høyt at de tar 

på seg ansvaret for å holde det pent, 

bl.a. ved å organisere lokalt mottak av 

avfall. Det er jo langt rimeligere enn å 

samle det inn som søppel i veigrøfter 

eller langs strender i etterhånd. 

OPPGAVE TRE 

Finn ut hvilke tiltak som finnes 

i Norge for avfallshåndtering 

hvem som er involvert og 

hvordan de virker. 

I Europa har det vært gjennomført 

mange kampanjer for å få folk til å ta 

avfallsproblematikken på alvor.

Hva kan du gjøre 

for å hjelpe? 

Har du selv god samvittighet? Når 

kastet du sist godtepapir, tyggegummi 

eller tomflasker andre steder enn i 

søppelkassen? Kanskje du - når du nå 

har lært litt mer om hvilke følger din 

adferd kan få - vil stoppe og tenke 

deg om før du bidrar til å skape et 

OPPGAVE FIRE 

Diskuter i klassen problemet med forsøpling av lokalmiljøet. 

Tenk på hvordan problemet oppstår og hvilke konsekvenser 

det medfører. Finn eksempler på forsøpling og lag en plan 

for hvordan problemet kan løses. Kanskje kan dere 

organisere en kampanje for å informere folk - 

voksne såvel som medelever - om hvordan avfall 

skal behandles? Eller dere kan be lokale 

myndigheter om å sette opp flere søppelkasser på 

steder hvor det trengs. 

Den planen dere lager må ihvertfall inneholde 

følgende punkter: 

▲ 

▲ 

▲ 

Hvem bør være med? 

Hvilke organisasjoner 

og myndigheter kan 

hjelpe til eller gi råd? 

Hvilke organisasjoner 

bør dere ta kontakt 

med? 

søppelproblem i ditt nærmiljø? 

Det er naturligvis viktig med 

organsiert innsamling av avfall i 

offentlig regi, men det er bare en 

del av løsningen. Til syvende og sist 

Hvordan skal dere 

starte 

planløsningen? 

Hvordan måler dere 

virkningen? 

Hvordan vil dere 

måle suksess eller 

fiasko? 


▲ 

▲ 

▲ 

har vi alle et ansvar for å endre våre 

egne holdninger. 

Det er det som skal til dersom 

forsøpling en vakker dag ikke lenger 

skal være noe problem.

8 

Et problem 

vann 

for livet 

Vi bor på en blå planet, hvor 2/3 av overflaten er dekket med vann. 

Det meste av vannet på jordkloden er for salt til å brukes til annet 

enn å seile i. 

som må løses 

Bare 3,5 % av jordens overflatevann er 

ferskt, og det meste er frossent på 

polene. Kun 0,01 % - tilsvarende en 

dråpe i hver full bøtte - er egnet til 

drikkevann og finnes i bekker, elver, 

sjøer og i grunnvannet. 

Det globale behov for drikkevann er 

tredoblet i årene 1950-1990 – og det 

stiger stadig. Hvis utviklingen fortsetter, 

kan behovet for drikkevann overstige 

den tilgjengelige mengde innen 30 år. 

Det vil ganske enkelt ikke regne nok til 

å dekke vårt behov. 

Men vi har allerede nå bruk for mer 

vann. FN har erklært drikkevann for å 

være en menneskerett. Det betyr at alle 

skal ha adgang til tilstrekkelig, 

prismessig overkommelig og tilgjengelig 

rent drikkevann. Ulykkeligvis lever en 

milliard mennesker idag uten adgang til 

tilstrekkelig drikkevann, og flere enn to 

milliarder mennesker mangler helt 

brukbare kloakk-forhold. 

Hver dag dør 10.000 barn av kolera 

og andre vannbårne sykdommer. 80% 

av alle sykdommer og 1/3 av alle 

dødsfall i utviklingslandene skyldes 

forurenset vann: bilharziosis, tyfus, 

salmonella, E-colibakterier, 

leverbetennelse og parasittormer er alle 

potentielle drepere. De finnes i elvene 

og kanalene hvor verdens fattige 

befolkninger er nødt til å hente 

drikkevannet sitt. 

Rent vann skal oppfylle mange 

behov. Bøndene har bruk for vann til 

sine avlinger. Familier skal ha vann til 

matlaging og vask. I deler av Afrika må 

kvinner og barn gå 3 timer om dagen 

til en vannkilde for å stå i kø for å 

fylle sine vannbøtter. 

Vann er også et problem i Europa. I 

et gjennomsnittsår er det mer enn 3000 

kubikkmeter vann til rådighet for hver 

europeer. Bare omlag 20 % av dette 

vann brukes i virkeligheten, men det er 

likevel stadig vannmangel noen steder. 

For eksempel i de sydeuropeiske land er 

periodevis tørke et alvorlig problem, 

både miljømessig, sosialt og økonomisk. 

I andre land medfører foreldede 

vannforsyningssystemer med utette og 

ødelagte rør at store mengder vann 

lekker ut og går til spille. 

Problemet med vannmangel ser ut 

til å bli forværret på grunn av 

klimaendringene. De fleste 

vitenskapsfolk er enige om at de globale 

AKTIVITETER 1 

1 Hvor meget vann tror du at 

du bruker i gjennomsnitt pr. 

dag? Tenk over hva du bruker 

vannet til, og skriv forslag til 

hvordan du kan bruke vannet 

ditt mer effektivt. 

2 Nevn 3 europeiske land som 

du mener mangler vann om 

sommeren. 

3 Kan du nevne et europeisk 

land som bruker av-saltet 

havvann til nesten halvparten 

av sitt drikkevann? 

temperaturer vil stige mot slutten av 

dette århundre med mellom 1,4 grader 

C og 5,8 grader C. Det vil sannsynligvis 

medføre flere oversvømmelser og 

stormer, men også mer tørke og flere 

hetebølger. Dette vil igjen få betydning 

for avlingene i jordbruket, for 

vannforsyningene og for helsetilstanden 

hos folk. 

Vi må lære å bruke vannet vårt med 

omtanke og på en mer effektiv måte. 

Verdenssamfunnet blir i stigende grad 

oppmerksom på behovet for å være mer 

ansvarsbevisst og utvide hjelpen til dem 

som trenger det, og på samme tid 

bevare jordkloden for fremtidige 

generasjoner. Det er det som vi nå kaller 

behovet for en bærekraftig utvikling. 

Dette er et uttrykk som brukes for å 

beskrive at vi må handle på en måte 

som ikke begrenser de økonomiske, 

sosiale og miljømessige muligheter for 

oss selv, hverken nå eller i fremtiden.

Bestrebelsene på å fremme 

bærekraftig utvikling ble kraftigt 

understøttet under Verdenstoppmøtet 

om bærekraftig utvikling i 

Johannesburg i Sørafrika i 2002, hvor 

verdens ledere møttes for å diskutere 

miljøvern og hvordan man kan angripe 

årsakene til verdens fattigdom. Manglen 

på, og sløsingen av vann blev fremhevet 

som to av de alvorligste truslene mot en 

bærekraftig utvikling. Som et resultat av 

møtet ble alle lederne bl.a. enige om en 

målsetningen om innen 2015 å halvere 

det antall mennesker som vil være uten 

adgang til friskt vann eller ikke ha 

brukbar kloakk. 

Vann kan "leveres" til forbrukerne 

på forskellige måter, og uansett 

løsningen er målet at gjøre tilstrekkelige 

mengder rent vann tilgjengelig for dem 

som ikke har det. 

Plast spiller en meget stor rolle når 

man skal bevare og distribuere vann 

økonomisk og driftssikkert til en 

voksende verdensbefolkning. I mange 

områder i verden der man har 

vannmangel, hjelper beskyttelses- og 

kunstige vanningssystemer til å bevare 

og distribuere vannet – enten til 

husholdninger og industri – eller til 

landbruket. Plast er det materiale som 

oftest foretrekkes i mange av disse 

sammenhengene, fordi plastmaterialene 

er økonomisk å anvende og plastrør er 

lett å transportere og montere og gir i 

tillegg stor fleksibilitet og holdbarhet. 

"Alle mennesker har, uansett deres 

utviklingsnivå og sosiale og økonomiske 

forhold, rett til å få adgang til drikkevann 

i mengder og av en kvalitet som 

tilfredsstiller deres grunnleggende behov". 

Kilde: FNs konferanse i Mar del Plata, 1977 

Bruk av overflatevann 

(dvs: fra elver, reservoarer 

og kanaler m.v.) i Europa: 

18% – offentlig 

vannforsyning 

30% – landbruk (primært 

kunstig vanning) 

14% – industri, unntatt 

kjølevann 

38% – kraft (vannkraft, 

kjølevann) og ikke-definert 

bruk 

Vann for 

livet: 

Beskyttelse og distribusjon 

av rent vann 

I store deler av verden medfører 

forurenset vann, dårlig avfallshåndtering 

og dårlig forvaltning av vannressursene 

alvorlige helseproblemer. Vannrelaterte 

sykdommer som f.eks. malaria, kolera og 

tyfus skader eller dreper millioner 

mennesker hvert år. Hvis verden var 

fullkommen, ville løsningen være å 

unngå å forurense vannet. Men rensing 

av avløpsvann er dyrt og selv vannet i de 

europeiske elvene kan ikke drikkes – 

ikke ennå! 

Det finnes andre måter å få tak i 

rent vann på. I fjerne fjellområder som 

f.eks. Nepal er det ofte rikelig med 

vann, men dårlig hygiene og mangel på 

brukbart kloakkavløp kan forurense 

landsbyenes vanntilførsel eller elven. En 

løsning er å lede rent vann frem til 

landsbyen i rør fra fjellene ved hjelp av 

tyngdekraften. Plastrør er ideelle til 

dette formål. De er lette, fleksible, enkle 

å håndtere og likevel sterke, når de 

først er i bruk. 

AKTIVITETER 2 

WaterAid har vært i stand til å 

hjelpe 5,5 millioner mennesker 

i utviklingslandene til å få 

adgang til rent vann, blandt 

annet takket være plastrør. 

I lavtliggende områder er 

problemet ofte vanskeligere. Flere 

mennesker kjemper om det samme 

vannet som ofte er urent og ikke til å 

drikke. En mulighet er å bore en brønn 

ned til jordlag der det finnes 

grunnvann. Ved hjelp av håndpumper 

og plastrør kan en landsby ofte skaffe 

seg rent vann, men boring etter vann 

kan være dyrt, og hvis man tar opp for 

meget vann, kan selve det 

vannførende laget bli forurenset. 

Plast hjelper også med å rense og 

fjerne bakterier og parasitter som gir 

sykdommer. Et enkelt nylonfilter har 

nesten utryddet guineaormsykdommen 

som forkrøpler ofrene og 

gjør dem ute av stand til å arbeide 

eller passe skole, barn og avlinger. 

Ormen går inn i 

fordøyelsessystemet og deretter i hele 

kroppen helt ut til huden. Når en 

infisert person går ut i vannet, avgir 

ormen millioner af larver. Folk, som 

deretter drikker vannet, blir infisert - 

og slik går sykdommen i ring. 

Løsningen er å filtrere parasittene fra 

vannet. Tidligere er dette gjort med et 

filter av fint bomullstoff. Men et 

spesielt "nylon monofilament"-stoff 

er lettere å rense og meget billigere. 

Med slik filtrering har man mange 

steder klart å redusere infeksjonene 

med 95 %. 

1 Hvor vil det være best å finne vann for å distribuere gjennom rør? 

Lengre oppe i elven? Fra et dypvannsbasseng? Fra en kilde ovenfor landsbyen? 

Forklar hvorfor. 

2 Forurenset vann kan inneholde bakterier, virus og parasitter. Gi et eksempel 

på hver type og forklar hvordan noen blir syke av mikroorganismene i vannet. 

3 Guinea-ormen er en parasitt. Forklar hva en parasitt er. Hvilke av de 

følgende er parasitter og hvilke er ikke? 

Fluer, lopper, rotter, flass, bendelorm eller salmonella. 

4 Vil filtrering av vannet beskytte mot bakterier og virus? Forklar hvorfor.

Water for 

living 

Vann for livet: Å unngå tap 

av vann ved sparing og 

kunstig vanning 

Vanntap 

I de fleste land er det fremdeles for 

mange lekkasjer i vannledningene. 

Tidligere, da man brukte de 

tradisjonelle materialene i 

rørsystemene, oppsto det sprekker og 

lekkasjer i systemene. I noen europeiske 

land har man i gamle rør vanntap 

på opptil 30 %, og 

kostnadene for tap 

av rent vann i 

Vest-Europa 

er beregnet 

til mer enn 65 

milliard norske kroner. 

Selv om du sjelden kan se 

dem, spiller plastrør under våre veier 

og gater og i våre hjem en viktig rolle 

for å forsyne oss med rent drikkevann 

og vann til andre behov. I dagens 

Europa brukes plastrør med høy styrke 

til å levere gass og vann i de aller fleste 

moderne bygg. 

Plastrør har lang levetid og er 

fleksible og lette å tilpasse. Dette betyr 

at de er mindre sårbare overfor skader 

og lette å produsere og montere. 

Plastrør lages slik at de er meget 

sterke.Det betyr at de kan brukes under 

de mest krevende forhold, og dermed 

kan anvendes til distribusjon av vann i 

både i byene og på landet. 

Plastmaterialene er lette og gir 

løsninger som koster mindre for 

samfunnet enn alternativene. Plastrør 

har kvaliteter som gjør dem ideelle til 

bruk i mange sammenhenger – også i 

utviklingslandene. 

Kunstig vanning 

Landbruk krever vann og det er ikke 

alltid at det regner når bøndene har 

bruk for det. Derfor er kunstig vanning 

viktig, særlig i de land som har lite eller 

uregelmessig nedbør. 

Vanningssystemer fører vann ut på 

jordene fra en elv, et vann eller en 

brønn. Den første kunstige vanning 

fant så vidt vi vet sted fra elven Nilen 

for tusener av år siden ved hjelp av en 

enkel bøtte- og vektstang-mekanisme, 

som ble kaldt en shadouf. 

I dag er landbruket den største 

forbruker av vann i verden. Mellom 70- 

80 % av verdens vannforbruk går med 

til å vanne bøndenes jorder. De 

tradisjonelle vanningsmetodene gir 

imidlertid store tap av vann. Det er 

anslått at bare ca. 40 % av vannet 

kommer plantene til gode. 

En mulig løsning er dråpe-vanning. 

Det virker på den måten at vannet 

langsomt ledes gennom plastrør direkte 

ut på jorden. Tradisjonelle sprinklere 

slynger store mengder vann ut i luften 

og på plantene, og da går en stor 

vannmengde tapt ved fordampning. 

I motsetning til dette leder dråpevanning 

vannet langsomt ut på jorden 

og til plantenes røtter. Det er beregnet 

at denne metoden reduserer 

vannforbruket med 70 % sammenliknet 

med de tradisjonelle vanningsmetodene. 

Dråpe-vanning brukes i California, 

Israel, Spania og Sørafrika, alle sammen 

områder hvor vannet er en dyr og 

knapp ressurs. I utviklingslandene kan 

en billigere løsning med bruk av bøtter 

og vannrør på overflaten gi liknende 

resultat. 

Plastfolie kan også brukes til å 

redusere vanntapet fra jordoverflaten. 

I Kina bruker bøndene plast til å holde 

på vannet i rekkene hvor risen plantes. 

AKTIVITETER 3 

1 Plast er fleksibelt og 

formbart. Forklar hvorfor denne 

egenskap er en fordel i bruk som 

vannrør. Gi et eksempel på et 

materiale med dårlig elastisitet. 

2 Gi et eksempel på en 

europeisk avling som krever 

kunstig vanning. 

3 "Evapotranspirasjon" er et 

fremmedord for vanntapet fra 

jorden og fra plantene. Hvordan 

mister planter og trær vann, og på 

hvilket tidspunkt av året er tap 

på grunn av evapotranspirasjon 

sannsynligvis størst? 

4 Noen bønder bruker 

plastfolie for å dekke til jorden 

rundt plantene. Hvorfor tror du 

de gjør det? 

5 Prøv å forklare hvorfor så få 

bygninger er konstruert med 

tanke på å spare på vannet. Hva 

vil det kreve å forandre på dette?

Plastfolien holder i 5 år og den hindrer 

store vanntap f. eks. i et øde område 

mellom Mongolia og Badain Jaran 

ørkenen. De plastinndelte rekkene 

holder også næringsstoffene i jorden og 

gir dermed risdyrkerne en ekstra fordel. 

I jordbruket har man i årevis brukt 

plastfolie til å bygge midlertidige 

drivhus. Nå er teknologien gått et skritt 

videre og kan tilby et skreddersydd, 

kontrollert miljø hvor hvert område er 

helt riktig tilpasset med lys, vann og 

næring, og hvor uønskede fluer, lus og 

andre insekter blir holdt effektivt ute. 

Teknologi og plast tilbyr altså 

effektive løsninger for å redusere 

vanntapet i landbruket. 

Oppfinnsom 

me løsninger 

Det utvikles hele tiden nye løsninger for 

sikre tilførselen av rent vann, og plasten 

har også her en viktig rolle. 

Som et eksempel kan vi nevne 

utviklingen av et destillasjonsapparat 

basert på solenergi som er konstruert for 

å produsere rent vann ved hjelp av de 

enkle prinsipper om fordampning og 

kondensering. Anlegget plasseres over en 

vannkilde, om nødvendig flytende på 

den, og en veke suger vannet opp i en 

AKTIVITETER 3 

1 Prøv å lage ditt eget 

solenergibaserte 

destillasjonsapparat. Grav et 

hull ca. 50 cm dypt og 1 meter 

bredt. Sett en plastskål i 

midten og dekk det hele med en 

tykk plastfolie. Legg et lite lodd 

midt på folien. La det hele ligge 

en varm dag og en kald natt. Se 

deretter, hvor meget vann som 

er oppsamlet i skålen dagen 

etter. 

2 Tenk på hva det moderne 

hjem bruker av vann. Hvordan 

kan planleggerne redusere 

familiens vannforbruk? Lag en 

liste over vannbesparende tiltak 

– tenk på mulighetene for å 

redusere sløsing, for gjenbruk 

og for oppsamling av regnvann. 

Et av svarene på problemet med dårlig vannforsyning og hygiene har 

i de senere år vært en økning i forbruket av vann på flasker. 

Emballasjen er naturligvis derfor en utfordring: Hvordan kombinerer 

man sikkerhet, hygiene, enkelhet i bruk og lett transport? Vann og 

andre drikkevarer blir stadig oftere emballert i plastflasker og 

kanner fordi plast er: 

➔ lett, men likevel sterkt og plastflasker er 

derfor lettere å transportere 

porøs kjerne. Solen varmer opp innsiden 

av et plasttelt som står over og vannet 

fordamper mens forurensningene i 

vannet etterlates i kjernen. 

Ved kontakt mot plastveggene 

kondenseres fugtigheten i luften, og rent 

vann renner ned og blir samlet opp i en 

kanal. Produsentene påstår at 

oppfinnelsen kan gi mer enn 1 liter vann 

pr. dag. Men fagfolk forestiller seg store 

samlinger av slike anlegg som vil være i 

stand til å forsyne en familie eller 

kanskje en hel landsby med rent vann. 

Avansert plastbasert teknologi som 

brukes i romforskningen kan også gi 

nøklen til å forbedre forsyningen av 

vann. Plast brukt i livsviktige funksjoner 

for astronauter i verdensrommet bidrar 

til forsyne astronautene med renest 

mulig luft og vann, og plastløsningene 

hjelper til å gi bedre sanitære forhold 

enn man har kunnet tidligere. 

Bare ca. 1000 liter vann tas med på 

en romferd fordi vann er tungt og sluker 

en masse drivstoff når man tar det med 

ut i rommet. Romreiser krever derfor 

mulighet for gjenbruk og resirkulering 

www.apme.org 

➔ støtsikkert, og knuses ikke og plastflasker 

er sikrere end glass 

➔ i stand til å motstå store trykk uten å 

sprekke 

➔ rent, og gir ikke bismak på de produkter 

som er i flasken 

➔ godt egnet til gjenbruk og gjenvinning 

av det vann man har med seg. Som 

følge av dette er høyt avanserte, 

personlige vannrensesystemer utviklet til 

bruk for astronauter, og de er først og 

fremst basert på et plastfiltersystem. 

Med dette oppnås 85-95 % innsamling 

av spillvann og urin. Vannet omdannes 

etter innsamling til damp, og etter en 

rekke trinn bestående av kjemisk og 

mekanisk behandling og oppvarming, 

returneres væsken 8 til 9 timer senere, 

rent nok til å drikke. 

Denne teknologien utvikles nå av 

organisasjoner som håper på å kunne 

lage vannrensesystemer i stor skala til de 

land som har behov for dette. 

Det finnes løsninger på våre 

vannproblemer - utfordringen er å gjøre 

løsningene tilgjengelige for alle dem 

som har bruk for dem. Plast har hjulpet 

til med å gi millioner av mennesker 

adgang til rent vann - og plast vil også i 

fremtiden spille en vesentlig rolle på 

dette området. 

“Innovative materialer som 

plast bidrar ofte til løsninger 

på problemer og utfordringer 

som man støter på i 

romfarten. Nå hjelper de 

samme teknologier til å finne 

løsninger på de utfordringer 

vi møter på jorden”, sier 

Pierre Brisson, leder av 

European Space Agency’s 

Teknologi-overførselsprogram

Veiledning for lærere 

Avsnitt 1 

1.1 1.1 1.2 

Nå: plast Før: Fordeler ved plast 

blyanter tre billigere å lage, trenger ikke 

spisses, blir ikke kortere ved bruk 

linjaler tre billige, lette å lese av, lette å 

holde rene, kan lages 

transparente 

støtfangere forkrommet ruster ikke, absorberer støt 

stål uten å endre fasong 

linser til glass lette å “skreddersy” mindre 

billykter farlige skår etter brudd 

brusflasker glass lettere/rimelig transport 

knuses ikke 

strikkede plagg ull rimeligere å lage, lettere å vaske 

av akryl 

klær av rayon silke lav pris, enkelt vedlikehold 

og polyester 

skaft til steintøy/ tilgang på materialer 

spisebestikk horn vask i oppvaskmaskin 

2.1 

Egenskap 

Sikkerhet 

Drift 

Design 

Farge 

Kostnader 

Fordel ved plast 

Absorberer støt og beskytter folk i bilen 

Mindre skarpe kanter ved brudd 

Lav egenvekt reduserer bilens vekt og dermed 

forbruket av drivstoff 

Kan gis utforming som reduserer luftmotstand og 

sparer drivstoff 

Gjennomfarging gir mindre synlige merker etter 

skader enn om delen lakkeres 

Lett å bearbeide - redusert produksjonskost. 

Råvarene er også ofte rimeligere enn metall. 

2.2 

Kostnad for bil med liten andel plast: 

2000 l x kr.10,- = kr. 20.000,- 

Besparelse 4% = 4 x 20.000/100 = kr. 800,-. 

4.1 

De første plastmaterialene ble utviklet i 1860-årene, men forbruket 

økte lite fram til midten av 1940-tallet. Da ble det produsert ca. 2 

millioner tonn i året. 

Sist på 1960-tallet var mengden fordoblet; deretter fortsatte 

forbruket å øke med ca. 3 millioner tonn i året frem til tidlig på 

1970-tallet. Da sank produksjonen fra 42 til 38 millioner tonn. 

Siden midten av syttiårene, har veksten fort-satt i samme takt som 

på 60-tallet. 

4.2 

Økonomisk vekst i etterkrigstiden stimulerte etterspørselen etter 

nye plasttyper på 1950-tallet. 

4.3 

Oljeprisen ble fordoblet og råstoffprisene føk i været. Dermed ble 

konkurranseevnen redusert og etterspørselen avtok. 

4.4 

Øk grafen etter en vekst av 3,5% pr. år.. 

4.5 

En verdensomspennende konjunkturnedgang reduserte etterspørselen 

etter forbruksvarer. 

Avsnitt 2 

1.1 1.2 1.3 

A CH2 = CH2 C2H4 28 

B CH4 CH4 16 

C CH2 = CH - CH2 - CH3 C4H8 56 

D CH3 - CH = CH - CH3 C4H8 56 

E CH2 = C - CH3 

| 

CH3 

C4H8 56 

F CH2 = CH - CH = CH2 C4H6 54 

G CH3 

| 

CH3 - CH - CH - CH3 

| 

CH3 

C6H14 86

1.4 

Kokepunkt (fra laveste til høyeste) skal sannsynligvis rangeres slik: 

b - a - f - c - d - e - g. 

Molekylets vekt er én faktor som har betydning for kokepunktet. 

Molekylets form er også viktig. 

2.1 

Eten er et lite molekyl som inneholder karbon-karbon 

dobbeltbinding. Det er et flatt «planært» molekyl som er svært 

reaktivt på grunn av dobbeltbindingen. 

Polyeten er et langt molekyl med bare karbon-karbon 

enkeltbindinger. Det er ikke plant og er svært lite reaktivt siden det 

ikke har dobbeltbindinger. 

2.2 

CH2 = CH2 CH2 = CH2 CH2 = CH2 ➔ 

CH2 - CH2 - CH2 - CH2 - CH2 -CH2 - 

3.1 

Avsnitt 3 

C6H10O4 C6H16N2 

3.2 

NH2-CH2-CH2-CH2-CH2-CH2 

-CH2- NH - CO - CH2 - CH2 - CH2 - CH2 - COOH 

4.5 

3.3 

C12H24O3N2 

4.1 

PET tåler ekstreme temperaturer og kan derfor brukes i stekeovnen 

såvel som i fryseren uten å ta skade av det. 

4.2 

PP hindrer at luft og fuktighet trenger gjennom. 

4.3 

LDPE (=polyeten med lav tetthet) er mer bøyelig enn 

HDPE (=polyeten med høy tetthet). LDPE brukes derfor i artikler 

som skal bøyes, klemmes eller vris. 

4.4 

Bruksområder for 

LDPE HDPE 

• folie for pakking • leker 

• beskyttelsesbelegg • bensintanker 

i pappkartonger • rør 

• elektriske kabler 

HDPE brukes i artikler som må ha en viss stivhet, 

mens LDPE brukes til mykere og mer bøyelige ting. 

4.6 

En måte å undersøke dette på, er å bruke 

selvheftende folie og annen emballasje som 

poser av plast eller papir o.l. for å se hva som får 

kjeksen til å holde seg sprø. Kjeksen må veies på 

forhånd, og siden med jevne mellomrom for å 

kontrollere om vekten øker. Upakket kjeks brukes som 

referanse. 

PVC Tre Aluminium 

Værbestandig - råtner ikke Forvitrer og råtner Kan forvitre 

Vedlikeholdsfri maling unødvendig Må males hele levetiden* Males gjerne p.g.a. farve og 

gjennomfarvet for å beskyttes 

Kan gjenvinnes Gjenvinnes normalt ikke unntatt Kan gjenvinnes 

som brensel 

Flammehemmende Brennbart Ikke brennbart 

Flises ikke, får sjelden hakk, Flises, får skår hakk og sprekker Får ikke lett skår eller hakk 

skår og sprekker 

* Maling er i seg selv en miljøfaktor - den påvirker miljøet både ved produksjon og bruk 

Vindusrammer av PVC kan tilpasses nøyaktig, er værbestandige, sterke, fargebestandige og holdbare. PVC’ens flammehemmende 

egenskaper reduserer faren for brann.

Avsnitt 4 

1.1 

Plast brukes i deksler og håndtak til elektriske artikler som 

strykejern, brødristere, hårtørrere, radioer og stereoanlegg. Også elinstallasjonsartikler 

som brytere, stikkontakter, støpsler og plugger 

er av plast. 

1.2 

Man kan kontrollere kvaliteten på varene uten å pakke dem opp og 

berøre dem. 

1.3 

Plast fungerer som sperre for mikroorganismer og holder medisinsk 

utstyr sterilt. 

Plast er mykt og egner seg godt til f.eks. slanger og poser. Plast er 

rimelig og brukes til utstyr som skal kastes etter bruk, f.eks. 

sprøyter og hansker. Utstyr som må settes sammen av flere 

komponenter av andre materialer, kan ofte leveres i ett stykke i 

plast, noe som bl.a. letter renholdet og øker hygienen. 

1.4 

Acryl, polyester, nylon og mange fler. 

1.6 

«Syrefaste avløpsrør» fra kjemisk industri. 

Som emballasje sørger kjemikaliebestandig plast for at varer 

kommer frem i den stand de forlot fabrikken, uskadet og upåvirket 

av vær og vind. 

2.2 

I 1995 ble det tatt ut prøver av PVC-rør som ble montert i Tyskland 

i perioden 1935 til -38 - altså for 60-65 år siden. De fungerer som 

vannrør i endel boligblokker, og har hele tiden stått under 

vanntrykk på 5-6 bar. Prøvingen ble gjort slik som tysk standard 

forutsetter for nye PVC-rør, og konklusjonen er at rørene vil vare i 

minst 50 år til. 

2.3 

Fiberduk blir brukt til å skille forskjellige jordarter. 

Ekspandert polystyren EPS virker isolerende, og begrenser 

påvirkning av tele på veilegemet. 

2.4 

PVC er meget slitesterkt og avgir ingen gasser. 

3.1 

Ettersom flasker av plast har langt lavere vekt enn glass, blir flyet 

lettere og drivstoff spares. 

3.2 

Plastposer 

• er sterkere enn papirposer, men håndtakene 

kan svikte ved for store belastninger. 

• rommer mer fordi de er fleksible og former 

seg bedre etter innholdet enn de stivere 

papirposene. 

• er bedre egnet til å bruke om igjen enn 

papirposer. 

• blir ikke svekket av fuktighet slik 

som papirposer. 

• veier mindre og opptar mindre plass når de 

er tomme. 

3.4 

Lavere vekt gir mindre forbruk av drivstoff. 

4.1 

Du kan lage en grafisk fremstilling over temperatur og tid. 

Her kan du lese av hvor raskt vannet i de forskjellige begrene taper 

varme, ut fra hvor mye kurven heller. Husk å bruke samme mengde 

væske ved hvert forsøk, og start og avslutt tidtakingen ved samme 

temperatur. For å redusere varmetapet bør man legge på et lokk av 

samme materiale som i begrene. 

Avsnitt 5 

1 

Folk er i ferd med å ta opp igjen gamle vaner som: 

• å kompostere organisk kjøkkenavfall (skall fra frukt og 

grønnsaker o.l.) og bruke komposten til å forbedre jorda i 

hagen 

• å bruke hageavfall (kvist, klippet gress o.l) til å dekke til jorda, 

for å beholde fuktigheten i og gi næring til jorda 

• å gå til butikken istedenfor å ta bilen, bruke offentlig 

kommunikasjon når det er mulig og praktisk; kjøre sykkel når 

det er trygt og fornuftig 

• å samle regnvann og annet «brukt» vann til hagevanning 

• å bruke om igjen plastposer når de går og handler 

Det er også kommet til noen nye vaner: 

• å bruke lyspærer med lang levetid og lavt energiforbruk 

• å kjøre flere i samme bil til jobb 

• å slå av lys og varme når det ikke er bruk for det 

• å isolere bygninger maksimalt for å begrense varmetap 

• å resirkulere materialer når det er fornuftig (ikke kjøre milevis 

for å resirkulere en flaske eller to) 

Hver for seg gjør nok ikke disse tiltakene så mye av seg, men når 

tilstrekkelig mange mennesker gjør dem, kan det føre til 

betraktelige forbedringer. 

3 

Flasker er lettere enn for noen år siden. Bedre design betyr at 

mindre materiale brukes uten at det går ut over styrke og 

sikkerhet. At det brukes mindre materiale, betyr også store 

besparelser i energikostnadene ved transport. 

4 

Det brukes mer og mer plast i kjøretøyer fordi plasten gir fordeler 

når det gjelder design, sikkerhet, aerodynamikk, pris og 

miljøpåvirkning. Bruk av plast i biler er for eksempel blitt firedoblet 

i løpet av de siste 20 år. 

Plast gjør bilene lettere, noe som reduserer drivstofforbruket og 

fører til mindre utslipp. Deler av plast krever også mindre maling 

og annen beskyttelse, noe som sparer tid og materialer under 

produksjonen. 

Fra 1974 til 1988 sank forbruket av drivstoff til biler med 14%. 

Man regner med at plast bidro til minst halvparten av denne 

besparelsen på grunn av redusert vekt og aerodynamisk design. 

Støtfangere, solskjermer og skvettlapper er nå i hovedsak basert på 

plast. Sikkerhetsutstyr som airbags, setebelter og 

sidekollisjonsputer er blitt mulige å lage på grunn av plastens 

fleksibilitet. I dag lages frontruter ofte av uknuselige 

plastmaterialer.

Ikke bare til biler, men til mange andre transportmidler brukes 

plast i stor grad. Det innvendige «skallet» i et fly er for eksempel 

lagd av et fleksibelt plastmateriale slik at det kan utvide seg ved 

supersoniske hastigheter. Skrog til båter og «nesene» på 

høyhastighetstog støpes i ett stykke av plast slik at de får en mest 

mulig aerodynamisk fasong. 

5 

Du kan bruke betegnelsen «responsiv» heller enn «intelligent». Disse 

polymerene reagerer på betingelsene som omgir dem, som 

temperatur og hvor mye sol de utsettes for. Klare plastmaterialer 

mister for eksempel gjennomskinneligheten og reduserer mengden 

med lys (og varme) som slipper gjennom. Fotokromiske linser i 

glass, gjør allerede noe av det samme ved å bli mørkere. 

Avsnitt 6 

1.1 

Termoplaster kan varmes og formes på nytt, noe som ikke går med 

herdeplaster. Blanding av disse plastgruppene vil føre til et uløselig 

virvar. Derfor er sortering så viktig. 

1.2 

Plast som er sortert, gir gode muligheter for bearbeiding. Den kan 

bearbeides til opprinnelig polymer eller brytes ned til 

basiskomponenter. Etter gjenbruk kan den fortsatt brennes for å 

gjenvinne energi. 

1.3 

Muligheten er flere med lys plast. Det er lett å lage plast med mørk 

farge av lys plast, men ikke omvendt. 

1.5 

Et godt eksempel på dette er iskrembokser, hvor selve boksen er av 

HDPE (kode 2) og lokket av LDPE (kode 4). Det gjør at lokket er 

mykere enn boksen og lar seg bøye når du skal ta det av. 

2.1 

Tettheten må være mellom 0,91 og 1,05 g/cm3. 

2.2 

Tettheten må være mellom 1,05 og 1,34 g/cm3. 

2.3 

Bland ikke plastmaterialer med nesten lik tetthet. Bruk vannløselig 

blekk. Plast med lyse farger er lettest å finne ny anvendelse for. Å 

trykke informasjon direkte på plasten, er sikrere enn å lime på 

etiketter. 

2.4 

• prisen vil synke og gjøre prosessen mindre lønnsom. 

• lagret mengde vil øke og kostnadene stige. 

• kostnadene for prosessen vil øke. 

• lønnsomheten vil minke og sette hele virksomheten i fare. 

2.5 

Folk vil spørre om gjenvinning har noen hensikt, og raskt tape 

illusjonene. 

3.2 

Vi må kjenne kostnadene for bearbeiding etter hver av disse 

metodene, samt prisen på andre råmaterialer som kan brukes (f.eks. 

hydrogen). 

4.2 

Forskning viser at 98% av surheten i atmosfæren, skyldes 

svoveldioksid fra varmekraftverk og nitrogenoksid fra 

motorkjøretøyer. De resterende 2% er hydrogenklorid, hvorav en 

halv prosent kan føres tilbake til kommunal avfallsforbrenning. 

Brenning av PVC bidrar med mindre enn 0,25% av all surhet i 

atmosfæren. 

4.3 

Den komplette tabellen: 

Mengder 

(1000 tonn) 1994 1995 1996 1997 

Plastavfall totalt 17505 16056 16871 17454 

Resirkulert mekanisk 1057 1222 1320 1440 

Resirkulert kjemisk 51 99 251 334 

Energi gjenvunnet fra 2348 2698 2496 2575 

Totalt gjenvunnet 3456 4019 4067 4349 

Prosent gjenvunnet 20% 25% 24% 25% 

plastavfall 

5 

Gjenvinning av avfall 

• Ved gjenvinning kan vi sortere ut verdifulle ressurser fra 

avfallet, f.eks. glass, plast og metaller som aluminium, 

kobber og tinn. Gjenvinning kan føre til lavere priser, 

siden gjenvunnet råstoff er rimeligere enn nytt. 

Kildesortering er noe alle kan utføre. 

De økonomiske aspektene gir seg ikke selv. Hvis du f.eks. tar 

bilen for å kjøre til innsamlingsstedet, kan du risikere å 

bruke mer energi og forurense mer ved bilturen enn du 

sparer ved gjenvinningen. 

Etterspørselen etter gjenvunne materialer kan variere med 

endringer i prisen på nye råmaterialer. 

Energi gjenvunnet ved forbrenning av avfall 

• Dette er nyttig dersom den frigitte energien blir fanget 

opp og brukt til fjernvarme, eller til å produsere 

elektrisitet 

For å være effektivt, må dette skje i nærheten av 

befokningssentra. “Ren forbrenningsteknologi” må til hvis 

forbrenningen skal skje nær byer, men det svarer seg. 

Forbrenning av avfall reduserer mengdene som må gå til 

deponi (“på fyllinga”). Å utvinne energi fra avfall, fører til 

mindre forbruk av olje og kull.

Avsnitt 7 

1 og 2 

Læreren kan dele inn klassen i fem forskjellige arbeidsgrupper som 

hver tar for seg to av de tildelte områdene (skolen, veiene rundt 

skolen, en lokal park eller annet aktivitetsområde). Tiltaket krever 

noe planlegging, og hensyn må naturligvis bli tatt til elevenes 

sikkerhet og helse. Nødvendig oppfølging og veiledning er også 

viktig. 

For hvert valgte område trenger elevene: 

A Å skrive ned de forskjellige typer søppel de finner. En vanlig 

notatblokk er alt som trengs. De mest vanlige typer søppel er: 

• øl/mineralvannbokser 

• sigarettstumper 

• papir 

• tyggegummi 

• plastemballasje 

• gjenstander av glass og glasskår 

B Å evaluere områdene i overensstemmelse med fem-trinnsskalaen 

som er forklart i oppgaven. For å sikre en noenlunde 

enhetlig evaluering, er det en fordel om læreren blir med elevene til 

ett område. Her kan alle være med på en kollektiv bedømmelse av 

hvordan området skal beskrives (etter skalaen) slik at samme 

kriterier legges til grunn når gruppene hver for seg skal bedømme 

sine områder. 

C Elevene bør kvantifisere søppelmengden ved å måle ut ett 

spesielt område (for eksempel 10 x 1 meter) og telle hvor mange 

gjenstander de finner. På denne måten kan en sammenlignbar 

oversikt utarbeides. 

Tilbake i klasserommet sammenligner elevene notatene sine slik at 

spørsmålene i oppgave 1 kan besvares. Svarene er naturligvis 

avhengige av på hvilke steder gjenstandene er samlet inn, men det 

man vanligvis finner er sigarettstumper og fyrstikker, papir, 

godtepapir og plastposer. 

Hvert område skal vurderes etter søppelindeksen. 

Gjenstander som kan være farlige for mennesker eller dyr er 

knust glass og glassflasker, brukte sprøyter eller annet medisinsk 

utstyr (fare for HIV, hepatitt osv.) 

Noen ganger opplever man at store gjenstander som kjøleskap 

og frysere blir dumpet. Slike kan utgjøre en fare fordi barn kan 

risikere å bli sperret inne under lek. 

Noe av det som er vanskeligst å fjerne er tyggegummi. Det tar 

tid fordi hver bit må skrapes løs og spyles vekk med høytrykksspyler. 

Gjenstander av glass, papir og plast som samles inn, kan ofte 

gjenvinnes på en eller annen måte. 

Karakterene (A, B, C osv.) for hvert område blir så konvertert til 

tall (5, 4, 3 osv.). Disse tallene brukes til å bestemme miljøkvaliteten 

i nabolaget. Hvis 10 områder er undersøkt og ført inn i oversikten 

med score A (eller 5), vil nabolaget score 50/50 eller 100%. Med 

score 1(D) på hvert område, scorer nabolaget kun 10/50 eller 20%. 

3 

Denne kan gjennomføres som gruppeaktivitet. Hver gruppe kan få 

tildelt ett bestemt område og bli bedt om å tenke ut hvilke typer 

søppel de kan forvente å finne, hvordan det havnet der (hvem kan 

ha kastet det og hvorfor), og om det er nedbrytbart eller egnet for 


Dermed kan man få i gang en diskusjon om tilgjengeligheten til 

forskjellige områder, og om hvor mye den har forandret seg i løpet 

av 50 år. Det at flere disponerer bil og samtidig har mer fritid, kan 

være eksempler på årsaker. 

Debatten bør gå på mulighetene for å få kontroll over søppel 

ved å øke antall søppelkasser og frekvensen på tømming, ved å 

opprette “søppelpatruljer”, og ved å innskjerpe lokalt regelverk. 

Å redusere mengdene av avfall, henger naturligvis sammen med 

hvilken type avfall det handler om. Enkle tiltak som å sette opp 

flere søppelkasser der det trengs og ansette noen til å rydde og 

tømme, er en nærliggende løsning. Men vi skal ikke glemme at 

enkeltpersoner, forretningsdrivende og serveringsbedrifter hver for 

seg har plikt til å ta seg av sitt avfall, liksom dyreeiere har plikt til å 

ta hånd om kjæledeggenes ekskrementer på en hygienisk måte. 

Ellers kan forsøpling føre til at fiskesnører og -garn på bredden 

av sjø og elv, kan virke som snarer for dyr og fugler - i vannet kan 

de fange inn delfiner og andre sjødyr og -fugler, og føre til at de 

drukner. 

En klar plastpose kan ligne en glassmanet for en sjøskilpadde. 

Men hvis skilpadden forsøker å spise den, kan posen blokkere 

svelget og dyret bli kvalt. 

I områder hvor folk i fritidsbåter bidrar til å skape mengder 

søppel som ligger og flyter, aner vi følgende illevarslende tendens: 

Mennesket ender opp med å ødelegge naturen de er kommet for å 

se og oppleve. 

4 

Nedenfor finner dere noen organisasjoner i Norge som kan 

kontaktes: 

Plastindustriforbundet 

Essendropsgate 3 

PB 5487 Majorstua 

03050s1o 

E-mail: lk@pil.no 

Norsk Emballasjeforening 

Tlf: 22 12 17 60 

E-mail: yngve@emballasjeforeningen.no 

NORSAS AS 

PB. 264 Skøyen 

02120s1o 

Tlf.: 22 5107 00 

Fax: 22 5107 01 

E-mail: firmapost@norsas.no 

Plastretur as 

Karenlyst Allé 9 A 

PB. 441 Skøyen 

02120s1o 

Tlf.: 22 12 17 80 

Fax: 22 12 17 81 

E-mail: harald@plastretur.no

Plastics in the classroom - Norway - Presentasjon av plast

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?