Plastics in the classroom - Norway - Presentasjon av plast

Avsnitt 4
1.1
Plast brukes i deksler og håndtak til elektriske artikler som
strykejern, brødristere, hårtørrere, radioer og stereoanlegg. Også elinstallasjonsartikler
som brytere, stikkontakter, støpsler og plugger
er av plast.
1.2
Man kan kontrollere kvaliteten på varene uten å pakke dem opp og
berøre dem.
1.3
Plast fungerer som sperre for mikroorganismer og holder medisinsk
utstyr sterilt.
Plast er mykt og egner seg godt til f.eks. slanger og poser. Plast er
rimelig og brukes til utstyr som skal kastes etter bruk, f.eks.
sprøyter og hansker. Utstyr som må settes sammen av flere
komponenter av andre materialer, kan ofte leveres i ett stykke i
plast, noe som bl.a. letter renholdet og øker hygienen.
1.4
Acryl, polyester, nylon og mange fler.
1.6
«Syrefaste avløpsrør» fra kjemisk industri.
Som emballasje sørger kjemikaliebestandig plast for at varer
kommer frem i den stand de forlot fabrikken, uskadet og upåvirket
av vær og vind.
2.2
I 1995 ble det tatt ut prøver av PVC-rør som ble montert i Tyskland
i perioden 1935 til -38 - altså for 60-65 år siden. De fungerer som
vannrør i endel boligblokker, og har hele tiden stått under
vanntrykk på 5-6 bar. Prøvingen ble gjort slik som tysk standard
forutsetter for nye PVC-rør, og konklusjonen er at rørene vil vare i
minst 50 år til.
2.3
Fiberduk blir brukt til å skille forskjellige jordarter.
Ekspandert polystyren EPS virker isolerende, og begrenser
påvirkning av tele på veilegemet.
2.4
PVC er meget slitesterkt og avgir ingen gasser.
3.1
Ettersom flasker av plast har langt lavere vekt enn glass, blir flyet
lettere og drivstoff spares.
3.2
Plastposer
• er sterkere enn papirposer, men håndtakene
kan svikte ved for store belastninger.
• rommer mer fordi de er fleksible og former
seg bedre etter innholdet enn de stivere
papirposene.
• er bedre egnet til å bruke om igjen enn
papirposer.
• blir ikke svekket av fuktighet slik
som papirposer.
• veier mindre og opptar mindre plass når de
er tomme.
3.4
Lavere vekt gir mindre forbruk av drivstoff.
4.1
Du kan lage en grafisk fremstilling over temperatur og tid.
Her kan du lese av hvor raskt vannet i de forskjellige begrene taper
varme, ut fra hvor mye kurven heller. Husk å bruke samme mengde
væske ved hvert forsøk, og start og avslutt tidtakingen ved samme
temperatur. For å redusere varmetapet bør man legge på et lokk av
samme materiale som i begrene.
Avsnitt 5
1
Folk er i ferd med å ta opp igjen gamle vaner som:
• å kompostere organisk kjøkkenavfall (skall fra frukt og
grønnsaker o.l.) og bruke komposten til å forbedre jorda i
hagen
• å bruke hageavfall (kvist, klippet gress o.l) til å dekke til jorda,
for å beholde fuktigheten i og gi næring til jorda
• å gå til butikken istedenfor å ta bilen, bruke offentlig
kommunikasjon når det er mulig og praktisk; kjøre sykkel når
det er trygt og fornuftig
• å samle regnvann og annet «brukt» vann til hagevanning
• å bruke om igjen plastposer når de går og handler
Det er også kommet til noen nye vaner:
• å bruke lyspærer med lang levetid og lavt energiforbruk
• å kjøre flere i samme bil til jobb
• å slå av lys og varme når det ikke er bruk for det
• å isolere bygninger maksimalt for å begrense varmetap
• å resirkulere materialer når det er fornuftig (ikke kjøre milevis
for å resirkulere en flaske eller to)
Hver for seg gjør nok ikke disse tiltakene så mye av seg, men når
tilstrekkelig mange mennesker gjør dem, kan det føre til
betraktelige forbedringer.
3
Flasker er lettere enn for noen år siden. Bedre design betyr at
mindre materiale brukes uten at det går ut over styrke og
sikkerhet. At det brukes mindre materiale, betyr også store
besparelser i energikostnadene ved transport.
4
Det brukes mer og mer plast i kjøretøyer fordi plasten gir fordeler
når det gjelder design, sikkerhet, aerodynamikk, pris og
miljøpåvirkning. Bruk av plast i biler er for eksempel blitt firedoblet
i løpet av de siste 20 år.
Plast gjør bilene lettere, noe som reduserer drivstofforbruket og
fører til mindre utslipp. Deler av plast krever også mindre maling
og annen beskyttelse, noe som sparer tid og materialer under
produksjonen.
Fra 1974 til 1988 sank forbruket av drivstoff til biler med 14%.
Man regner med at plast bidro til minst halvparten av denne
besparelsen på grunn av redusert vekt og aerodynamisk design.
Støtfangere, solskjermer og skvettlapper er nå i hovedsak basert på
plast. Sikkerhetsutstyr som airbags, setebelter og
sidekollisjonsputer er blitt mulige å lage på grunn av plastens
fleksibilitet. I dag lages frontruter ofte av uknuselige
plastmaterialer.