Plastics in the classroom - Norway - Presentasjon av plast

More documents

Recommendations

Info

7 Hva gjør vi med vårt? Enkeltpersoner, kommuner og næringsliv er alle med på å skape store mengder avfall som må tas hånd om. En europeer kaster gjennomsnittlig hvert år: 110 glassflasker 130 aviser og blader 70kg grønnsaks- og annet matavfall 290 bokser av metall 66 plastflasker Pante-og returordninger gjør at disse tallene ikke er helt i tråd med norske forhold. For eksempel bruker vi i Norge gjenbruksflasker i plast. Tallene ovenfor gir oss jo likevel noe å tenke på. Avsnitt 4 i Plattform viser at plast er mye brukt i emballasje. Her egner plastmaterialene seg godt fordi de er tynne, lette, tette og rene samtidig som de koster lite. I avsnitt 6 tar vi for oss forskjellige måter å håndtere plastavfall på. Det gjøres stadig mer for å ta hånd om emballasjeavfallet for å utnytte materialene og energien på nytt, og samtidig redusere belastningen på miljøet. Når man har samlet inn plastavfall, må man bedømme hva som kan brukes om igjen, og hva som kan gjenvinnes som råvare eller som energi. Det som ikke kan gjenvinnes, vil som siste løsning måtte leveres til et trygt avfalls-deponi. Men husk at hvis vi bare kaster plasten fra oss og ikke gir den sjansen til å bli tatt hånd om i et system for innsamling eller gjenvinning, vil den ende som søppel. Søppel kan best beskrives som “avfall på avveie”. Søppel er gjerne forskjellige typer emballasje som er kastet uten tanke på omgivelsene. Når vi kaster ting på denne måten, er vi med på å forsøple naturen, vi skaper store belastninger i samfunnet både miljømessig og økonomisk samtidig som vi sløser med ressursene. I en ideell verden ville det ikke eksistere søppel, fordi folk ville ta vare på miljøet rundt seg. Et viktig skritt i riktig retning er å få alle til å innse at det er vi som kaster avfall fra oss som har skylda for forsøpling, ikke fabrikkene som lager produktene. Å finne søppel SØP PELET Det er en sørgelig sannhet at du vil finne søppel uansett hvor du befinner deg - i byen, på landet, ved kysten eller på sjøen. Det er ikke til å tro at det både på Mount Everest og i Himalaya - ja, til og med i verdensrommet - eksisterer et søppelproblem! En europeisk undersøkelse viser at de fem vanligste typene søppel er sigarettstumper, fyrstikker, papir, godtepapir og plast. For å registrere om menneskenes holdning til forsøpling blir bedre eller dårligere, blir mengden av avfall registrert verden over. Én måte å måle forsøpling på er å bruke en søppelindeks. Vi kan f.eks. bruke en fem-trinns skala hvor vi registrerer søppel som er funnet innenfor en avstand på 50 meter fra vei eller sti, strand eller park.
OPPGAVE EN For klassen: Oppsøk minst ti forskjellige veier, stier, parker eller badeplasser i nærheten av skolen eller der du bor. Samle sammen og sorter alt søppel dere finner innenfor en avstand av et oppmerket område, som f.eks. flasker, poser, sigarettstumper osv. ▲ ▲ ▲ ▲ Hvilke gjenstander finnes det mest av? Hvilke gjenstander kan være farlige for mennesker og dyr? Forklar hvorfor. Hvilke gjenstander kan være vanskelige og kostbare å fjerne? Hvilke gjenstander kunne ha vært gjenvunnet eller gjenbrukt på en praktisk måte? ▲ Bruk fem-trinns-skalaen nedenfor og finn ut hvilken grad (A-D) dere vil gi områdene dere har undersøkt. Bruker dere denne skalaen, kan dere vurdere byer og tettsteder som en helhet. Undersøkte dere ti områder og alle ble gradert til A (eller 5), ville byen score 50 av 50 eller 100% “renhet”. Hvis hvert område derimot bare oppnådde 1 på skalaen, ville resultatet bli 10 av 50, eller 20%. Bruk resultatene fra de ti områdene til å lage en oversikt over gjennomsnittlig forsøpling av nabolaget ditt. Grad A Beregning 5/5 Helt fritt for avfall Grad A- Beregning 4/5 Ser ut til å være fritt for avfall, men ned nærmere ettersyn finnes 5 eller færre gjenstander Grad B Beregning 3/5 Små avfallsgjenstander, som papir, flaskekapsler etc. Grad C Beregning 2/5 Synlige mengder avfall: sigarettstumper, papir, bokser og søppelposer med innhold Selv om du kanskje er mest opptatt av søppel i ditt eget nærmilje, møter du også forsøpling alle andre steder du kommer. Særlig irriterende er det å finne søppel på badestranden, i skogen eller i andre friområder. Da tenker vi kanskje lite på at vi selv i andre sammenhenger er med på å forsøple den samme naturen. (Kilde: Tidy Britain Group, UK) Grad D Beregning 1/5 Klart synlige avfallsmengder av store enheter, f.eks. av elektrisk utstyr Coastwatch Europe samordner overvåkningen av avfall og forurensninger langs kysten. Ved et besøk på ca. 10.000 steder langs kysten nylig fant man at mer enn 60 gjenstander av brukt emballasje var dumpet på hvert sted; emballasje som bokser, kartonger, poser og flasker. I tillegg til at man fant søppel som sigarettstumper, fyrstikker og aviser ble det påvist forurensning fra olje, tjære og kloakk. Forsøpling - årsak og virkning Du husker sikkert eksempler på hvordan du selv har bidratt til forsøpling. Det er måten vi oppfører oss på - vårt atferdsmønster i forskjellige miljøer - som bestemmer om vi bidrar til å skape avfall som noen må plukke opp etter oss i neste omgang. For eksempel kan søppel på en strand komme fra mange forskjellige steder. Feriefolk som har picnic på stranda har gjerne med seg mye som skal kastes etter bruk - aviser, matemballasje, flasker og sigaretter - foruten engangsgriller! Dersom de tar avfallet med seg hjem eller legger det i søppelkassa etter bruk, skaper det jo ikke problemer. Men manage lar søpla ligge igjen på stranda, enten fordi man ikke gidder å ta det med hjem, eller fordi det kanskje ikke er nok søppelkasser i området. Men turistene skal ikke ha skylda for all søppel som blir liggende. Til og med på ubebodde øyer finner vi søppel på strendene, skylt i land av
Page 1 and 2: 1 Presentasjon av Plast omgir oss o
Page 3 and 4: 2 Fyring, elektrisitet og energi 42
Page 5 and 6: 3 Eten C2H4 Fremstilling av
Page 7 and 8: Plastmolekylet kan dannes ved to fo
Page 9 and 10: 4 Plast gir I dagens samfunn sørge
Page 11 and 12: OPPGAVE TRE 1 Vei en tomflaske av p
Page 13 and 14: Egnet til ombruk I dag er alle oppt
Page 15 and 16: Vi setter inn energi råvarer Milj
Page 17 and 18: Å skape bærekraftige bygg. Det fi
Page 19 and 20: OPPGAVE EN Det er viktig å sortere
Page 21: OPPGAVE FIRE 1 Les gjennom opplysni
Page 25 and 26: Hva kan du gjøre for å hjelpe? Ha
Page 27 and 28: Bestrebelsene på å fremme bærekr
Page 29 and 30: Plastfolien holder i 5 år og den h
Page 31 and 32: 1.4 Kokepunkt (fra laveste til høy
Page 33 and 34: Ikke bare til biler, men til mange

Plastics in the classroom - Norway - Presentasjon av plast

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?