Plastics in the classroom - Norway - Presentasjon av plast

More documents

Recommendations

Info

Kjemisk gjenvinning (“Feedstock recycling”) Potensialet for nye gjenvinningsteknologier som “feedstock recycling”, undersøkes av plastindustrien. Denne metoden, som hovedsaklig brukes for blandet plastavfall, praktiseres for tiden bare i Tyskland, men man overveier å investere i slike anlegg også i andre land. Det er fortsatt mye å lære om levedyktigheten for denne teknologien, om det er den som skal øke mulighetene for gjenvinning av plast i fremtiden. Innsamling og sortering Behandling av plastavfallet, dvs. oppmaling. Kjemisk gjenvinning = Feedstock recycling tilbake til basisråstoffet. Kretsløpsgjenvinning - tilbake til forrige produkt, eller som feedstock til nye petrokjemiske produkter Det finnes fire hovedmetoder for kjemisk gjenvinning (“feedstock recycling”): Pyrolyse Plastavfall varmes opp i vakuum og danner en blanding av gassformede og flytende hydrokarboner som ligner olje. Hydrogenbehandling Plastavfall varmes opp med hydrogen. Dermed krakkes polymerene til flytende hydrokarbon. Forgassing Plastavfall varmes opp i luft og danner en blanding av karbonmonoksid- og hydrogengass, som benyttes til fremstilling av nye råmaterialer som f.eks. metanol. Kjemolyse Avfall fra noen plasttyper kan behandles med kjemikalier og brytes ned til råmaterialer som kan benyttes til å produsere samme type plast. OPPGAVE TRE 1 Summer opp disse prosessene i et flytdiagram. Vær nøye med å skille mellom de ulike stadiene og mellom nytten av de fire sluttproduktene. 2 Hvilke andre faktorer må vi ta i betraktning før vi kan slå fast at prosesser som disse virkelig er til nytte? Vurder kostnadene forbundet med dem. Energi fra avfall Gjenbruk og gjenvinning er ikke de eneste alternativene til å behandle plastavfall. Slikt avfall har høye kaloriverdier, like høye som kull og olje. Disse verdiene kan man - sikkert og uten å forurense -frigjøre ved forbrenning, for å bruke dem til oppvarming og/eller energi. Det finnes tre hovedtyper av anlegg som utvinner energi fra plastavfall: forbrenning sammen med husholdningsavfall i kommunale forbrenningsanlegg, eller forbrenning som olje, vanligvis i kombinasjon med tradisjonelle fyringsoljer i en produksjonsprosess eller et varmekraftverk. Forhåndssortert blandet avfall av plastemballasje har vist seg effektivt som erstatning for kull i energiintensive prosesser som sementproduksjon, f.eks. i Kjøpsvik i Nordland. Ved brenning av blandet avfall som inneholder 8% plast, produserer plasten hele 30% av energien som blir utløst. I forbindelse med forbrenning nevnes ofte - særlig av miljøvernere - muligheten for dioksinutslipp. Dioksin er kcal 15000 Denne figuren viser hvor mye energi 1 kg av hhv brunkull, dieselolje og plast gir. 12500 10000 7500 5000 2500 en bred benevnelse som dekker en familie av kjemikalier bestående av 75 dioksintyper og 135 beslektede stoffer kalt furan. Et svært lite antall av disse er giftige, men graden av giftighet varierer sterkt. Dioksiner oppstår hvor karbon, oksygen, hydrogen, klor og varme er til stede, og er et uønsket biprodukt i forskjellige forbrennings- og produksjonsprosesser. De forekommer også naturlig i forbindelse ned skogbranner, vulkanutbrudd og kompostdynger. Dioksinutslipp fra avfallsforbrenning har vært nøye overvåket og mye forskning er gjort for å redusere slike utslipp for å tilfredsstille de strengeste sikkerhetskrav. Europeisk lovgivning forutsetter at kommunalt avfall og avfall fra sykehus innen 2005 vil utgjøre bare 11 gram pr. år (=0,3% av de totale utslipp av dioksiner). Allerede nå blir over 2,6 millioner tonn plastavfall brent hvert år i Europa. Det erstatter fossilt brensel til produksjon av varme og/eller elektrisitet. Forbrenningen finner sted i nøye kontrollerte forbrenningsanlegg eller i sementfabrikker, hvor utslipp blir grundig overvåket og begrenset. Før resirkulering er det meget viktig å vurdere etterspørselen etter resirkulert materiale. Det har ingen hensikt å samle inn materiale for resirkulering hvis det ikke kan omsettes på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte. Det er også behov for å vurdere andre måter å behandle avfall på. Hva bør vi gjøre? ➔ Gjenvinne plast som materiale? ➔ Gjenvinne plast som kjemikalier til råstoff? ➔ Gjenvinne energien plasten inneholder gjennom forbrenning?
OPPGAVE FIRE 1 Les gjennom opplysningene nedenfor og summer dem opp på et ark: 2,6 tonn husholdningsavfall tilsvarer ett tonn kull i energiverdi.10% mer avfall vil spare over 2 millioner tonn kull. I Sverige gjenvinnes allerede energi fra 33% av plasten i husholdningsavfall, noe som dekker en viktig del av det samlede behovet for fjernvarme. I Danmark blir 56% og i Sveits 55% av energien fra plasten i husholdningsavfall gjenvunnet på denne måten. 2 En kritikk som ofte blir reist mot avfallsforbrenning, er at den er hovedårsaken til sur nedbør. Dette er fordi små mengder klor (fra mat, papir og noe emballasje) kan frigjøres som HCl-gass. Virkeligheten er at avfallsforbrenning bare har skylden for 0,5% av surheten i atmosfæren. Identifiser andre kilder til sur nedbør, og skriv en kort rapport om hva du finner ut. 3 Denne tabellen viser hva som skjer med plastavfallet i Europa: Mengder (1000 tonn) 1994 1995 1996 1997 Plastavfall totalt 17505 16871 17454 Resirkulert mekanisk 1057 1222 1440 Resirkulert kjemisk 51 99 251 334 Energi gjenvunnet fra 2348 2698 2496 2575 Totalt gjenvunnet 4019 4067 4349 Prosent gjenvunnet plastavfall 20% 25% 24% Gjør tabellen komplett ved å regne ut de tallene som mangler. Svaret er antagelig å gjøre alle tingene, men å bestemme seg for den beste kombinasjonen. Hvilket valg man treffer beror på spesielle forhold, f.eks.: Fra hvilken sektor stammer avfallet? Hvordan blir det samlet? Hvilke typer sortering og idenitifiseringsteknologi er tilgjengelig? Finnes det etterspørsel etter resirkulerte råvarer, som feedstock eller alternativer til olje? Studier kan gjøres som vektlegger påvirkningen på miljøet som gjenvinning eller deponering fører med seg. Slike studier kan egentlig foretas gjennom hele produktets livssyklus, slik at analysene kan bidra til at det beste materialet blir valgt allerede på planleggingsstadiet. Nedbryting Det produseres plaster som brytes ned av lys eller bakterier, men de brukes foreløpig lite. Slike typer plast er imidlertid ikke noen endelig løsning på spørsmålet om avfallsbehandling, fordi en full nedbryting kan ta mange år, samtidig som det kan medføre tap av verdifulle ressurser som ellers kunne ha vært brukt til nye produkter. Men slike materialer har bruksområder innenfor legevitenskapen (f.eks. nedbrytbar tråd for kirurgien og andre bio-produkter) og landbruk (f.eks. folie for å øke avlingene). Deponering Hvor sentrale forbrenningsanlegg ikke finnes, blir avfall fortsatt deponert på fyllinger. Det er å sløse med ressurser. Plastindustrien har forpliktet seg til å finne flest mulige kombinasjoner for gjenvinning, for å fjerne mest mulig avfall fra deponier Tidligere ble avfall ofte lagt i nedlagte steinbrudd eller grustak. De kunne fylle igjen og fjerne skjemmende hull i landskapet og bidra til å gjenvinne land. Søppelfyllinger inneholder organisk materiale - ofte over 50%. De fungerer derfor som enorme komposthauger hvor materialer som matvarer, papir og naturfibre langsomt brytes ned av bakterier. Dagens søppelfyllinger kan inneholde millionvis av tonn, og mottar ofte flere tusen tonn avfall hver dag. Søppelfyllinger skaper to biprodukter - væske og gass. http://www.apme.org Væsken kan best sammenlignes med konsentrert kloakk, og må holdes innenfor fyllingsområdet så den ikke forurenser vannkilder. I dag blir nyanlagte deponier sperret med plastmembraner og væsken ledet til renseanlegg gjennom plastrør. Gassen er en blanding av karbondioksid og metan, og kan være svært eksplosiv om den ikke blir kontrollert nøye. Både væsken og gassen bidrar til global oppvarming. Ved mange anlegg blir gassen nå tatt vare på og brukt til å produsere energi. I dag innser man at deponi ikke er noe levedyktig alternativ for langtids avfallsbehandling. For å motivere produsenter til å ta frem produkter som utnytter ressursene maksimalt under hele livssyklusen og for å gjøre alternativet med gjenvinning mer attraktivt, vil det stadig bli dyrere å levere avfall til deponi. Dette avsnittet har tatt for seg de tre viktigste måtene å ta hånd om plastavfall på: ➔ gjenvinning ➔ forbrenning med gjenvinning av energi ➔ deponering Alle disse metodene blir benyttet i varierende grad i Europa i dag. Hvilken metode som er mest aktuell, kan endre seg hurtig. Stigende oljepriser på verdensmarkedet kan f.eks. øke verdien av gjenvunnet materiale, og dermed stimulere til gjenvinning. OPPGAVE FEM 1 Lag en tabell over fordeler og ulemper ved ➔ gjenvinning av avfall ➔ gjenvinning av energi gjennom brenning av avfall. Tenk på transportkostnader, utslipp til luft og vann, utnyttelse av land og på andre bivirkninger. Lov om opprettelse og drift av avfallsdeponier gir stadig bedre kontroll med avfallshåndtering.
Page 1 and 2: 1 Presentasjon av Plast omgir oss o
Page 3 and 4: 2 Fyring, elektrisitet og energi 42
Page 5 and 6: 3 Eten C2H4 Fremstilling av
Page 7 and 8: Plastmolekylet kan dannes ved to fo
Page 9 and 10: 4 Plast gir I dagens samfunn sørge
Page 11 and 12: OPPGAVE TRE 1 Vei en tomflaske av p
Page 13 and 14: Egnet til ombruk I dag er alle oppt
Page 15 and 16: Vi setter inn energi råvarer Milj
Page 17 and 18: Å skape bærekraftige bygg. Det fi
Page 19: OPPGAVE EN Det er viktig å sortere
Page 23 and 24: OPPGAVE EN For klassen: Oppsøk min
Page 25 and 26: Hva kan du gjøre for å hjelpe? Ha
Page 27 and 28: Bestrebelsene på å fremme bærekr
Page 29 and 30: Plastfolien holder i 5 år og den h
Page 31 and 32: 1.4 Kokepunkt (fra laveste til høy
Page 33 and 34: Ikke bare til biler, men til mange

Plastics in the classroom - Norway - Presentasjon av plast

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?