Plastics in the classroom - Norway - Presentasjon av plast
Plastics in the classroom - Norway - Presentasjon av plast
Plastics in the classroom - Norway - Presentasjon av plast
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Ikke bare til biler, men til mange andre transportmidler brukes<br />
<strong>plast</strong> i stor grad. Det <strong>in</strong>nvendige «skallet» i et fly er for eksempel<br />
lagd <strong>av</strong> et fleksibelt <strong>plast</strong>materiale slik at det kan utvide seg ved<br />
supersoniske hastigheter. Skrog til båter og «nesene» på<br />
høyhastighetstog støpes i ett stykke <strong>av</strong> <strong>plast</strong> slik at de får en mest<br />
mulig aerodynamisk fasong.<br />
5<br />
Du kan bruke betegnelsen «responsiv» heller enn «<strong>in</strong>telligent». Disse<br />
polymerene reagerer på bet<strong>in</strong>gelsene som omgir dem, som<br />
temperatur og hvor mye sol de utsettes for. Klare <strong>plast</strong>materialer<br />
mister for eksempel gjennomsk<strong>in</strong>neligheten og reduserer mengden<br />
med lys (og varme) som slipper gjennom. Fotokromiske l<strong>in</strong>ser i<br />
glass, gjør allerede noe <strong>av</strong> det samme ved å bli mørkere.<br />
Avsnitt 6<br />
1.1<br />
Termo<strong>plast</strong>er kan varmes og formes på nytt, noe som ikke går med<br />
herde<strong>plast</strong>er. Bland<strong>in</strong>g <strong>av</strong> disse <strong>plast</strong>gruppene vil føre til et uløselig<br />
virvar. Derfor er sorter<strong>in</strong>g så viktig.<br />
1.2<br />
Plast som er sortert, gir gode muligheter for bearbeid<strong>in</strong>g. Den kan<br />
bearbeides til oppr<strong>in</strong>nelig polymer eller brytes ned til<br />
basiskomponenter. Etter gjenbruk kan den fortsatt brennes for å<br />
gjenv<strong>in</strong>ne energi.<br />
1.3<br />
Muligheten er flere med lys <strong>plast</strong>. Det er lett å lage <strong>plast</strong> med mørk<br />
farge <strong>av</strong> lys <strong>plast</strong>, men ikke omvendt.<br />
1.5<br />
Et godt eksempel på dette er iskrembokser, hvor selve boksen er <strong>av</strong><br />
HDPE (kode 2) og lokket <strong>av</strong> LDPE (kode 4). Det gjør at lokket er<br />
mykere enn boksen og lar seg bøye når du skal ta det <strong>av</strong>.<br />
2.1<br />
Tet<strong>the</strong>ten må være mellom 0,91 og 1,05 g/cm3.<br />
2.2<br />
Tet<strong>the</strong>ten må være mellom 1,05 og 1,34 g/cm3.<br />
2.3<br />
Bland ikke <strong>plast</strong>materialer med nesten lik tet<strong>the</strong>t. Bruk vannløselig<br />
blekk. Plast med lyse farger er lettest å f<strong>in</strong>ne ny anvendelse for. Å<br />
trykke <strong>in</strong>formasjon direkte på <strong>plast</strong>en, er sikrere enn å lime på<br />
etiketter.<br />
2.4<br />
• prisen vil synke og gjøre prosessen m<strong>in</strong>dre lønnsom.<br />
• lagret mengde vil øke og kostnadene stige.<br />
• kostnadene for prosessen vil øke.<br />
• lønnsomheten vil m<strong>in</strong>ke og sette hele virksomheten i fare.<br />
2.5<br />
Folk vil spørre om gjenv<strong>in</strong>n<strong>in</strong>g har noen hensikt, og raskt tape<br />
illusjonene.<br />
3.2<br />
Vi må kjenne kostnadene for bearbeid<strong>in</strong>g etter hver <strong>av</strong> disse<br />
metodene, samt prisen på andre råmaterialer som kan brukes (f.eks.<br />
hydrogen).<br />
4.2<br />
Forskn<strong>in</strong>g viser at 98% <strong>av</strong> surheten i atmosfæren, skyldes<br />
svoveldioksid fra varmekraftverk og nitrogenoksid fra<br />
motorkjøretøyer. De resterende 2% er hydrogenklorid, hvor<strong>av</strong> en<br />
halv prosent kan føres tilbake til kommunal <strong>av</strong>fallsforbrenn<strong>in</strong>g.<br />
Brenn<strong>in</strong>g <strong>av</strong> PVC bidrar med m<strong>in</strong>dre enn 0,25% <strong>av</strong> all surhet i<br />
atmosfæren.<br />
4.3<br />
Den komplette tabellen:<br />
Mengder<br />
(1000 tonn) 1994 1995 1996 1997<br />
Plast<strong>av</strong>fall totalt 17505 16056 16871 17454<br />
Resirkulert mekanisk 1057 1222 1320 1440<br />
Resirkulert kjemisk 51 99 251 334<br />
Energi gjenvunnet fra 2348 2698 2496 2575<br />
Totalt gjenvunnet 3456 4019 4067 4349<br />
Prosent gjenvunnet 20% 25% 24% 25%<br />
<strong>plast</strong><strong>av</strong>fall<br />
5<br />
Gjenv<strong>in</strong>n<strong>in</strong>g <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall<br />
• Ved gjenv<strong>in</strong>n<strong>in</strong>g kan vi sortere ut verdifulle ressurser fra<br />
<strong>av</strong>fallet, f.eks. glass, <strong>plast</strong> og metaller som alum<strong>in</strong>ium,<br />
kobber og t<strong>in</strong>n. Gjenv<strong>in</strong>n<strong>in</strong>g kan føre til l<strong>av</strong>ere priser,<br />
siden gjenvunnet råstoff er rimeligere enn nytt.<br />
Kildesorter<strong>in</strong>g er noe alle kan utføre.<br />
De økonomiske aspektene gir seg ikke selv. Hvis du f.eks. tar<br />
bilen for å kjøre til <strong>in</strong>nsaml<strong>in</strong>gsstedet, kan du risikere å<br />
bruke mer energi og forurense mer ved bilturen enn du<br />
sparer ved gjenv<strong>in</strong>n<strong>in</strong>gen.<br />
Etterspørselen etter gjenvunne materialer kan variere med<br />
endr<strong>in</strong>ger i prisen på nye råmaterialer.<br />
Energi gjenvunnet ved forbrenn<strong>in</strong>g <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall<br />
• Dette er nyttig dersom den frigitte energien blir fanget<br />
opp og brukt til fjernvarme, eller til å produsere<br />
elektrisitet<br />
For å være effektivt, må dette skje i nærheten <strong>av</strong><br />
befokn<strong>in</strong>gssentra. “Ren forbrenn<strong>in</strong>gsteknologi” må til hvis<br />
forbrenn<strong>in</strong>gen skal skje nær byer, men det svarer seg.<br />
Forbrenn<strong>in</strong>g <strong>av</strong> <strong>av</strong>fall reduserer mengdene som må gå til<br />
deponi (“på fyll<strong>in</strong>ga”). Å utv<strong>in</strong>ne energi fra <strong>av</strong>fall, fører til<br />
m<strong>in</strong>dre forbruk <strong>av</strong> olje og kull.